Forside:Klæbu kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Revisjon per 23. nov. 2011 kl. 22:55 av Olve Utne (Samtale | bidrag) (Ny side: {{Kommunemal |Flertall(er/ar) = er }})

(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til: navigasjon, søk

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Møre og Romsdal • Trøndelag
(Sunnmøre) • Romsdal • Nordmøre • Fosen • Orkdalen • Strinda • Gauldalen • Stjørdalen • Innherad • Namdalen
KlæbuTrondheimMalvik

Om Klæbu kommune
1662 Klabu komm.png
Klæbu kommune ligger i Trøndelag fylke og har navn etter Klæbu prestegjeld. Kommunen grenser til Trondheim i nord, Selbu og Malvik i øst samt Melhus i vest.

Befolkninga er med få unntak konsentrert på leirterrassene langs Nidelva. Godt over halvparten av kommunens befolkning er bosatt i tettstedet Klæbu, som også er administrasjonssenter. Klæbu har siden 1960 hatt kraftig befolkningsvekst. I tidsrommet 1994–2004 hadde kommunen en folketilvekst på over 19 %; ingen kommuner i Sør-Trøndelag vokste mer.

Jordbruket er fortsatt viktig, spesielt melkeproduksjon. Det er også en del skogbruk og industri. En betydelig andel, opp mot to tredjedeler, av den yrkesaktive befolkninga jobber utenfor kommunen. Flesteparten av pendlerne jobber i Trondheim.

Kommunens navn er kjent fra middelalderen i formen Kleppabú. Klepp betyr «fjellknatt», og viser sannsynligvis til leir- og jordbygdene langs elva, mens andre ledd betyr «bygd».   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Olga Eggan, senere Grendstad, sammen med søsknene sine. (1927)
Olga Grendstad (født 1907 i Klæbu, død 1969) var første kvinnelige representant i kommunestyret i Klæbu for Arbeiderpartiet, fra 1952. Hun satt alene som kvinne i nesten tre fulle valgperioder, frem til hennes siste år da hun søkte fritak på grunn av sykdom.Olga sin kampsak var helsestell for de eldre i bygda. Hun bidro til at aldershjemmet ble bygget i sin tid. Olga var også delaktig i at helsekontroll for småbarn ble satt igang.   Les mer …

Jacob Hersleb Darre. Målarstykke av Gabriel Kielland i Klæbu kyrkje.

Jacob Hersleb Darre (fødd i Overhalla 20. november 1757, død i Klæbu 15. desember 1841) var prest og eidsvollsmann. I meir enn ein mannsalder var han sokneprest i Klæbu prestegjeld. På Eidsvoll tilhøyrde han Sjølvstendepartiet.

Foreldra var prost Jørgen Darre (1711-1791) og Anna Heltberg (død 1763). Jacob Darre gifta seg 24. mars 1795 med Louise Caroline Steenbuch (15. juli 1773–16. mai 1860). Ho var også dotter til ein prest, Hans Steenbuch (1722–1800) og Anne Margrethe Lorentzen (1733–1809).   Les mer …

Ingebrigt Målsjøås' gravminne
Foto: Astrid Grendstad

Ingebrigt Nilsen Målsjøås ([født 25. juli [1876]] i Klæbu, død 10. november 1904 samme sted) var født og oppvokst på husmannsplassen Målsjøåsen i Klæbu. Ingebrigt arbeidet på Kjøli Gruver i Ålen, Sør-Trøndelag da han døde. Han skulle kjøre siste lasset hjem om kvelden, og sovnet inn sittende på lasset. Han døde av lungebetennelse. Ingebrigt var en særs godt likt arbeidskamerat. Hans gravminne har minneteksten «reist av arbeidskamerater».

Ingebrigt kunne dra en spøk og en god historie. Han laget mye artige scener på arbeidsplassen, men kunne også være overmodig mang en gang. Det hendte han hengte seg etter hendene i kjerraten, og ble med nesten rundt, og slapp taket i siste sekund.   Les mer …

Eskild Lysklæth (født i Tiller, nåværende Trondheim kommune i 1819, død i Klæbu i 1887) var lærer, gårdbruker og lokalpolitiker. Han var elev på Klæbu seminar. Senere ble han lærer i Klæbu i mange år, og han var gårdbruker. Han var ordfører i bygda i flere perioder. Lysklæth gav det første orgelet i Klæbu kirke som testamentarisk gave.   Les mer …

Wilhelm Andreas Wexelsen
Wilhelm Andreas Wexelsen (fødd 8. april 1828 i Ringsaker, død 1904 i Kristiania) var teolog, grundtvigianar og sokneprest i Eid og Oppdal. Han var farbror til den kjende statsråden og biskopen Vilhelm Andreas Wexelsen (1849-1909). Foreldra var Wexel Hansen Wexelsen (1784-1867), som var forvaltar ved Hadelands Glasværk, og Marie Lovise f. Wexels (1793-1873). Ho var syster til den kjende grundtvigianske presten Wilhelm Andreas Wexels, som Wilhelm Andreas Wexelsen var mykje hjå i studietida.   Les mer …

Klæbu kirke ca. 1860–70.
Foto: ukjent
Klæbu kirke står i Klæbu i Sør-Trøndelag, og er en åttekantet tømmerkirke fra 1790. Ved kirken er det også kirkegård. Når den første kirken i Klæbu ble bygget vet en ikke med sikkerhet. Et diplom fra 1430 nevner «Bœar kirkja» i «Clæppa», og også senere omtales kirken og prestegården som By. Det som en også kjenner fra skriftlige kilder er fra en tegning datert 1690-1700 med en kirke. Denne kirken er på samme sted som dagens kirke er på. Ligger på gamle By gård, som nå er Klæbu prestegård. Dagens kirkebygg stod ferdig i 1790. Kirkebyggeren var Lars L. Forseth. Han tegnet en åttekantet kirke i tømmer. Dette er sannsynligvis ikke tilfeldig da morgenstjernen har åtte kanter/tagger. Dagens kirke ble bygget utenpå den gamle kirken, slik at den kunne være i bruk mens det ble bygget en kirke.   Les mer …
 
Se også


 
Eksterne ressurser
Klæbu historielag http://klabuhistorielag.no/
 
Kategorier for Klæbu kommune
ingen underkategorier
 
Andre artikler