 Seljord Meieri på 1940-talet. Foto: Sætherskar, 1949, s. 882. Seljord Meieri vart skipa som eit andelslag 19. september 1937. Frå byrjinga var ordførar O. L. Bjørge formann i meieriet.Allereie i 1890 vart det skipa eit smørmeieri i Seljord kommune, men dette var berre i drift i nokre få år. Seinare ordna Seljord Handelslag til eit smørlag som vart ei kjærkomen hjelp i mange år. Fyrst i 1937 vart det skipa eit ordentleg meieri i Seljord.
Meierilaget overtok Borgen frå Seljord Sparebank sitt konkursbo i 1937. Staten hjalp til med både bidrag og lån. Disponent Benterud var konsulent ved innreiing og montering av kjelleretasjen til meieri. Ein sette også inn utstyr til å lage geitmysost. Meieriet vart meldt inn i mjølkesentralen og fekk ta i mot mjølk og fløte frå 1. februar 1939. Les mer …
 Jakob Naadland. Foto: Ukjent (født på Roaldsøy, Hetland den 30. mars 1870, død 1957) var lærer. Han tok artium i Stavanger som 20-åring og året etter «andreeksamen». Han tok «tilleggsprøva» til lærereksamen ved Seljord lærerskole i 1894 etter å ha arbeidet et par år som lærer i Høyland. Deretter begynte han som medlærer hos Viggo Ullmann ved folkehøgskolen og lærerskolen i Seljord. Våren 1901 reiste han fra Seljord og startet folkehøgskole i Ryfylke. Da Ullmann ble utnevnt til amtmann i Bratsberg i 1902, ble han oppfordret til å komme tilbake og overta som styrer av Telemarks høgskole. Han brukte livet sitt ved denne skolen. Det var trange økonomiske kår, og etter en opprivende strid flyttet Naadland med skolen til nabokommunen, Kviteseid. Les mer …
 Kartskisse som viser kvar gamlevegen i Åsebrekkene gjekk i forhold til tidlegare E-76 (noverande Rv.134). Åsebrekkene (Åsebrekkun) er ein vegstrekning mellom Flatdalsbrua, forbi Svingen (Nutheim gjestgiveri) og vidare oppover mot avkjøringa til Svartdal og Skarsvegen - den gamle vegen til Åmotsdal. Desse bratte kleivane var ferdselsvegen mellom Flatdal og Hjartdal i gamal tid, og det var denne vegen presten Landstad skreiv om i første del av det lange diktet Aneksreisen.
Gamlevegen hadde vore i bruk i uminnelege tider. Ein finn enno restar av den. Vel hundre meter frå brua, i retning nordvest kan ein, fylgje ein gangstig på høgre side som kliv oppover bratte bakken, og ender ved bilvegen ovanfor Åsegardane. På toppen , der ein kan sjå innover Svartdal, er Vadder.
Omkring 1860 og åra frametter var det stor aktivitet i vegbygging mange stader i landet. Vegdirektørembetet blei oppretta, og vi fekk etter kvart eit fagleg senter og ein etat.
I 1861 tok arbeidet med utbetring av vegen til og i 1862 var den nye vegen opp Åsebrekkun ferdig. I Flatdal blei vegen lagt i lia i vestleg retning mot Nutheim og svinger der 180 grader austover mot gamlevegen til Åse. Les mer …
 Smelteverkshuset ved Blika Gruver Blika gruver i Svartdal i Seljord kommune kom i drift ca 1880.
Gullforekomsten ved Blika ble oppdaget i slutten av 1870-årene. I 1882 undersøkte en forholdene med tanke på gruvedrift på gull og wismuth på gårdene Bleka, Barstad, Svartdal, Haugsvold og Svervelid. Det skal være malm i området som inneholder kopperkis, svovelkis, sinkblende, vismutglans, blyglans og rent gull. En mente det var 13-15 gullførende ganger ved Blika gruver samt en 30-40 cm bred kvartsgang.
Det franske gruveselskapet Compagnie Francaise des Mines de Bamble drev gruvedrift fra 1882-1901. Det ble bygd smeltehytte og vei opp til gruven i 1897. På det meste hadde gruvene ein arbeidsstyrke på 80 mann. I den siste perioden var det ca 25 mann ved verket. Det franske gruveselskapet tapte vel en halv million kroner i den tiden de drev gruvedrift på Blika. Les mer …
 Flatdal sett fra Nutheim. Foto: Siri Iversen er en liten bygd som ligger midt i Seljord kommune. Bygda er ca. 100 km² stor og har ca. 400 innbyggere. Flatdal består for det meste av en stor flate med dyrket mark og tre fjell, Skorve i vest, Mælefjell i øst og Bindingsnuten i nord, som ligger på hver sin side av bygda, og med et lite vann, Flatsjø, i sør.
Bygda er formet som en U-dal og er blitt til gjennom flere tusen år med 10-18 isbreer. Flatdal ble lenge omtalt som Norges eneste landsby. En ser imidlertid store likhetstrekk med vestlandske gardstun, klyngetun, der mange bruk, og husene til de ulike brukene er plassert tett sammen, mer eller mindre uregelmessig i forhold til hverandre. I Flatdalslandsbyen finner en 10 gardstun og 40 hus samlet rundt Tunvollen - vegkrysset sentralt i bygda. Arne Berg forklarer konsentrasjonen av bebyggelsen slik: "Flata har vore så utsett for flaum at her har ikkje vore råd å byggja. Dei har bygt i nord-vestlegaste enden, der det er liksom eit nes som stikk fram med noko grov morenemasse og gjer det litt høgare i lendet." Jorda til gardsbrukene ligger som teiger utover mot Flatsjø. Les mer … | 
