Liste over setegarder i Norge: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
 
(27 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
Nedenfor er ei '''[[liste over setegarder i Norge]]'''. En [[Leksikon:Setegård|setegard]] var i dansketida en adelig gard som blant annet hadde [[Leksikon:Hals- og håndsrett|hals- og handrett]] og skatte- og [[tiende]]frihet. Ordningen ble avskaffet etter [[adelslova]] av [[1821]], og det fantes da 25 adelige setegarder. I [[1639]] hadde det funnes rundt hundre, hvorav vel halvparten i Oslofjordområdet.
Nedenfor er ei '''[[liste over setegarder i Norge]]'''. En [[Leksikon:Setegård|setegard]] var i dansketida en adelig gard som blant annet hadde [[Leksikon:Hals- og håndsrett|hals- og handrett]] og skatte- og [[tiende]]frihet. I [[1639]] fantes det rundt hundre adelige setegarder, hvorav vel halvparten i Oslofjordområdet. Spesielt mange var det i [[Østfold]], som hadde over tjue adelige setegarder, andre regioner med en viss konsentrasjon av dem var [[Hedemarken]] og [[Eiker]]. Det er flere eksempler på at en og samme adelsmann eide mange setegarder, for eksempel eide [[Jens Bjelke]] rundt tretten av dem, deriblant [[Austrått]], [[Hovinsholm]] og [[Elingård]].


Sjøl om ordningen ble avskaffet i 1821, fikk likevel de eierne som hadde skatte- og tiendefrihet beholde disse til sin død. Ytterligere adelige privilegier fikk endog gå i arv til ektefødte barn. Hals- og handretten ble derimot fullstendig avskaffet i 1821.
[[Adelslova]] ble vedtatt i [[1821]], og man begynte da med å avvikle adelige titler og privilegier i Norge, deriblant også setegardsprivilegiene. De eierne som allerede hadde skatte- og tiendefrihet fikk beholde disse til sin død. Ytterligere adelige privilegier fikk endog gå i arv til ektefødte barn. Hals- og handretten ble derimot fullstendig avskaffet i 1821. Sjøl om setegardsprivilegier i utgangspunktet var forbeholdt adelige, var faktisk flertallet av de 25 setegardene i 1821 bebodd av borgerlige, bare åtte av dem hadde adelige beboere.


== Liste over setegarder i Norge ==
== Liste over setegarder i Norge ==
Lista omfatter garder som hadde setegardsprivilegier i en kortere eller lengre periode. Den er i utgangspunktet ikke tidsavgrenset, men har hovedvekt på perioden fra 1600-tallet og framover.
{|class="sortable wikitable"
{|class="sortable wikitable"
!Gard
!Gard
Linje 12: Linje 14:
|-
|-
|Ask (ved Bergen)
|Ask (ved Bergen)
|[[Askøy kommune]]
|[[Askøy kommune|Askøy]]
|[[Hordaland]]
|[[Vestland]] ([[Hordaland]])
|Før innføringen av eneveldet i [[1660]].<ref name="Coldevin"/>
|Før innføringen av eneveldet i [[1660]].<ref name="Coldevin"/>
|
|
Linje 19: Linje 21:
|Akselvoll (Nordhordland)
|Akselvoll (Nordhordland)
|
|
|[[Hordaland]]
|[[Vestland]] ([[Hordaland]])
|Før innføringen av eneveldet i [[1660]].<ref name="Coldevin"/>
|Før innføringen av eneveldet i [[1660]].<ref name="Coldevin"/>
|
|
|-
|-
|[[Austrått]]
|[[Austrått]]
|[[Ørland kommune]]
|[[Ørland kommune|Ørland]]
|[[Sør-Trøndelag]]
|[[Trøndelag]]
|Først fram til [[1699]], da [[Christoffer Bjelke]] overlot garden til kreditorene sine, men også senere. Garden hadde fortsatt privilegiene i 1821,<ref name="Coldevin"/> og privilegiene bortfalt etter eier Ove Bjelke Holtermanns død i 1857.<ref>Kongelig resolusjon av 14. november 1857.</ref>
|Først fram til [[1699]], da [[Christoffer Bjelke]] overlot garden til kreditorene sine, men også senere. Garden hadde fortsatt privilegiene i 1821,<ref name="Coldevin"/> og privilegiene bortfalt etter eier Ove Bjelke Holtermanns død i 1857.<ref>Kongelig resolusjon av 14. november 1857.</ref>
|[[Fil:Austrattborgen.jpg|120px]]
|[[Fil:Austrattborgen.jpg|120px]]
|-
|-
|[[Berby]]
|[[Berby]]
|[[Halden kommune]]
|[[Halden kommune|Halden]]
|[[Østfold]]
|[[Østfold]]
|Fikk setegardsprivilegier i [[1639]], mens [[lensherre]] [[Gerlof Nettelhorst]] var eier,<ref>[http://ostfold.kulturnett.no/2012/03/berby-herregaard/ «Berby Herregård»] på Kulturnett Østfold.</ref> og hadde fortsatt privilegiene i 1821.<ref name="Coldevin">Coldevin, ''Norske storgårder'', side 24-26.</ref>
|Fikk setegardsprivilegier i [[1639]], mens [[lensherre]] [[Gerlof Nettelhorst]] var eier,<ref>[http://ostfold.kulturnett.no/2012/03/berby-herregaard/ «Berby Herregård»] på Kulturnett Østfold.</ref> og hadde fortsatt privilegiene i 1821.<ref name="Coldevin">Coldevin, ''Norske storgårder'', side 24-26.</ref>
Linje 36: Linje 38:
|-
|-
|[[Bertnes]]
|[[Bertnes]]
|[[Bodø kommune]]
|[[Bodø kommune|Bodø]]
|[[Nordland]]
|[[Nordland]]
|Før innføringen av eneveldet i [[1660]].<ref name="Coldevin"/>
|Før innføringen av eneveldet i [[1660]].<ref name="Coldevin"/>
Linje 43: Linje 45:
|Biltsgård (Hunde)
|Biltsgård (Hunde)
|
|
|[[Hordaland]]
|[[Vestland]] ([[Hordaland]])
|Før innføringen av eneveldet i [[1660]].<ref name="Coldevin"/>
|Før innføringen av eneveldet i [[1660]].<ref name="Coldevin"/>
|
|
Linje 49: Linje 51:
|Birkesvoll
|Birkesvoll
|
|
|[[Telemark]]
|[[Vestfold]]
|Før innføringen av eneveldet i [[1660]].<ref name="Coldevin"/>
|Før innføringen av eneveldet i [[1660]].<ref name="Coldevin"/>
|
|
Linje 55: Linje 57:
|Bjelland (Sunnhordland)
|Bjelland (Sunnhordland)
|
|
|[[Hordaland]]
|[[Vestland]] ([[Hordaland]])
|Før innføringen av eneveldet i [[1660]].<ref name="Coldevin"/>
|Før innføringen av eneveldet i [[1660]].<ref name="Coldevin"/>
|
|
Linje 61: Linje 63:
|Bleken
|Bleken
|
|
|[[Oppland]]
|[[Innlandet]]
|Før innføringen av eneveldet i [[1660]].<ref name="Coldevin"/>
|Før innføringen av eneveldet i [[1660]].<ref name="Coldevin"/>
|
|
|-
|-
|Borregård
|Borregård
|[[Sarpsborg]]
|[[Sarpsborg kommune|Sarpsborg]]
|[[Østfold]]
|[[Østfold]]
|Før innføringen av eneveldet i [[1660]], hadde fortsatt privilegiene i 1821.<ref name="Coldevin"/>
|Før innføringen av eneveldet i [[1660]], hadde fortsatt privilegiene i 1821.<ref name="Coldevin"/>
Linje 72: Linje 74:
|-
|-
|[[Brandstorp]]
|[[Brandstorp]]
|[[Sarpsborg kommune]]
|[[Sarpsborg kommune|Sarpsborg]]
|[[Østfold]]
|[[Østfold]]
|Før innføringen av eneveldet i [[1660]].<ref name="Coldevin"/>
|Før innføringen av eneveldet i [[1660]].<ref name="Coldevin"/>
Linje 78: Linje 80:
|-
|-
|Brunla
|Brunla
|[[Larvik kommune]]
|[[Larvik kommune|Larvik]]
|[[Vestfold]]
|[[Vestfold]]
|Før innføringen av eneveldet i [[1660]].<ref name="Coldevin"/>
|Før innføringen av eneveldet i [[1660]].<ref name="Coldevin"/>
Linje 90: Linje 92:
|-
|-
|[[Disen (Hamar)|Disen]]
|[[Disen (Hamar)|Disen]]
|[[Hamar kommune]]
|[[Hamar kommune|Hamar]]
|[[Hedmark]]
|[[Innlandet]]
|Før innføringen av eneveldet i [[1660]].<ref name="Coldevin&Pedersen">Coldevin, ''Norske storgårder'', side 24-25; Pedersen, «Den adelige frie sedegård Storhamar», side 33.</ref>
|Før innføringen av eneveldet i [[1660]].<ref name="Coldevin&Pedersen">Coldevin, ''Norske storgårder'', side 24-25; Pedersen, «Den adelige frie sedegård Storhamar», side 33.</ref>
|
|
|-
|-
|Dønnes
|Dønnes
|[[Dønna kommune]]
|[[Dønna kommune|Dønna]]
|[[Nordland]]
|[[Nordland]]
|Før innføringen av eneveldet i [[1660]].<ref name="Coldevin"/>
|Før innføringen av eneveldet i [[1660]].<ref name="Coldevin"/>
Linje 102: Linje 104:
|-
|-
|[[Søndre Eid]]
|[[Søndre Eid]]
|[[Kongsberg kommune]]
|[[Kongsberg kommune|Kongsberg]]
|[[Buskerud]]
|[[Buskerud]]
|Før innføringen av eneveldet i [[1660]].<ref name="Coldevin"/>
|Før innføringen av eneveldet i [[1660]].<ref name="Coldevin"/>
Linje 109: Linje 111:
|Eide (Sunnhordland)
|Eide (Sunnhordland)
|
|
|[[Hordaland]]
|[[Vestland]] ([[Hordaland]])
|Før innføringen av eneveldet i [[1660]].<ref name="Coldevin"/>
|Før innføringen av eneveldet i [[1660]].<ref name="Coldevin"/>
|
|
|-
|-
|[[Elingård]]
|[[Elingård]]
|[[Fredrikstad kommune]]
|[[Fredrikstad kommune|Fredrikstad]]
|[[Østfold]]
|[[Østfold]]
|Før innføringen av eneveldet i [[1660]], hadde fortsatt privilegiene i 1821.<ref name="Coldevin"/>
|Før innføringen av eneveldet i [[1660]], hadde fortsatt privilegiene i 1821.<ref name="Coldevin"/>
Linje 120: Linje 122:
|-
|-
|[[Evje (Rygge)|Evje]]
|[[Evje (Rygge)|Evje]]
|[[Rygge kommune]]
|[[Moss kommune|Moss]]
|[[Østfold]]
|[[Østfold]]
|Før innføringen av eneveldet i [[1660]], hadde fortsatt privilegiene i 1821.<ref name="Coldevin"/>
|Før innføringen av eneveldet i [[1660]], hadde fortsatt privilegiene i 1821.<ref name="Coldevin"/>
|
|[[Fil:Evje Herregaard, Rygge - no-nb digifoto 20150805 00071 bldsa PK30851.jpg|120px]]
|-
|-
|Falkensten
|[[Falkensten Bruk|Falkensten]]
|[[Horten kommune]]
|[[Horten kommune|Horten]]
|[[Vestfold]]
|[[Vestfold]]
|Før innføringen av eneveldet i [[1660]].<ref name="Coldevin"/>
|Før innføringen av eneveldet i [[1660]].<ref name="Coldevin"/>
|
|[[Fil:Norske Storgaarder - no-nb digibok 2007032610002-85 1.jpg|120px]]
|-
|-
|Finne
|Finne
|[[Voss kommune]]
|[[Voss kommune|Voss]]
|[[Hordaland]]
|[[Vestland]] ([[Hordaland]])
|Før innføringen av eneveldet i [[1660]].<ref name="Coldevin"/>
|Før innføringen av eneveldet i [[1660]].<ref name="Coldevin"/>
|
|
|-
|-
|[[Nedre Fiskum (Øvre Eiker)|Nedre Fiskum]]
|[[Nedre Fiskum (Øvre Eiker)|Nedre Fiskum]]
|[[Øvre Eiker kommune]]
|[[Øvre Eiker kommune|Øvre Eiker]]
|[[Buskerud]]
|[[Buskerud]]
|Hørte til [[lensherre]] [[Lorens von Hadelen]], beslaglagt av krona i 1626.<ref>Historieboka.no - Einar Sørensen: [http://www.historieboka.no/Modules/historiebok_tidsepoke_emne_artikkel.aspx?ObjectType=Article&Article.ID=1962&Category.ID=1152 Fiskum adelige setegård på Eiker]</ref>
|Hørte til [[lensherre]] [[Lorens von Hadelen]], beslaglagt av krona i 1626.<ref>Historieboka.no - Einar Sørensen: [http://www.historieboka.no/Modules/historiebok_tidsepoke_emne_artikkel.aspx?ObjectType=Article&Article.ID=1962&Category.ID=1152 Fiskum adelige setegård på Eiker]</ref>
Linje 144: Linje 146:
|-
|-
|[[Folberg]]
|[[Folberg]]
|[[Nes kommune (Akershus)]]
|[[Nes kommune|Nes]]
|[[Akershus]]
|[[Akershus]]
|Før innføringen av eneveldet i [[1660]].<ref name="Coldevin"/>
|Før innføringen av eneveldet i [[1660]].<ref name="Coldevin"/>
Linje 150: Linje 152:
|-
|-
|[[Fossesholm (Øvre Eiker, 39)|Fossesholm]]
|[[Fossesholm (Øvre Eiker, 39)|Fossesholm]]
|[[Øvre Eiker kommune]]
|[[Øvre Eiker kommune|Øvre Eiker]]
|[[Buskerud]]
|[[Buskerud]]
|Fra 1541 til 1634, og i kortere perioder på 1600-tallet, mistet alle rettigheter i 1706.<ref>[http://no.wikipedia.org/wiki/Fossesholm «Fossesholm» på bokmåls-Wikipedia], lest 27. september 2012.</ref>
|Fra 1541 til 1634, og i kortere perioder på 1600-tallet, mistet alle rettigheter i 1706.<ref>[http://no.wikipedia.org/wiki/Fossesholm «Fossesholm» på bokmåls-Wikipedia], lest 27. september 2012.</ref>
Linje 156: Linje 158:
|-
|-
|Fosser (Herrefosser)
|Fosser (Herrefosser)
|[[Rakkestad kommune]]
|[[Rakkestad kommune|Rakkestad]]
|[[Østfold]]
|[[Østfold]]
|Før innføringen av eneveldet i [[1660]].<ref name="Coldevin"/>
|Før innføringen av eneveldet i [[1660]].<ref name="Coldevin"/>
Linje 162: Linje 164:
|-
|-
|[[Fossnes (Arnadal)|Fossnes]]
|[[Fossnes (Arnadal)|Fossnes]]
|[[Stokke kommune]]
|[[Sandefjord kommune|Sandefjord]]
|[[Vestfold]]
|[[Vestfold]]
|Før innføringen av eneveldet i [[1660]].<ref name="Coldevin"/>
|Før innføringen av eneveldet i [[1660]].<ref name="Coldevin"/>
Linje 168: Linje 170:
|-
|-
|Fritzøe
|Fritzøe
|[[Larvik kommune]]
|[[Larvik kommune|Larvik]]
|[[Vestfold]]
|[[Vestfold]]
|Før innføringen av eneveldet i [[1660]].<ref name="Coldevin"/>
|Før innføringen av eneveldet i [[1660]].<ref name="Coldevin"/>
|
|[[Fil:Fritzøehus - no-nb digifoto 20160310 00037 bldsa fFA00105.jpg|120px]]
|-
|-
|[[Giskegodset|Giske]]
|[[Giskegodset|Giske]]
Linje 180: Linje 182:
|-
|-
|[[Gjemsø kloster|Gjemsø]]
|[[Gjemsø kloster|Gjemsø]]
|[[Skien kommune]]
|[[Skien kommune|Skien]]
|[[Telemark]]
|[[Vestfold]]
|Fikk privilegier etter innføringen av eneveldet i [[1660]], og beholdt disse til [[1821]].<ref name="Coldevin"/>
|Fikk privilegier etter innføringen av eneveldet i [[1660]], og beholdt disse til [[1821]].<ref name="Coldevin"/>
|[[Fil:Gjemsø Linaae.JPG|120px]]
|[[Fil:Gjemsø Linaae.JPG|120px]]
Linje 187: Linje 189:
|Gjeresvik
|Gjeresvik
|
|
|[[Hordaland]]
|[[Vestland]] ([[Hordaland]])
|Før innføringen av eneveldet i [[1660]].<ref name="Coldevin"/>
|Før innføringen av eneveldet i [[1660]].<ref name="Coldevin"/>
|
|
|-
|-
|Gloppe (Halsen)
|Gloppe (Halsen)
|[[Larvik kommune]]
|[[Larvik kommune|Larvik]]
|[[Vestfold]]
|[[Vestfold]]
|Før innføringen av eneveldet i [[1660]].<ref name="Coldevin"/>
|Før innføringen av eneveldet i [[1660]].<ref name="Coldevin"/>
Linje 198: Linje 200:
|-
|-
|[[Grefsheim]]
|[[Grefsheim]]
|[[Ringsaker kommune]]
|[[Ringsaker kommune|Ringsaker]]
|[[Hedmark]]
|[[Innlandet]]
|Kjent fra 1300-tallet. Ble lagt under Storhamar tidlig på 1600-tallet, og mistet rettighetene i den forbindelse.
|Kjent fra 1300-tallet. Ble lagt under Storhamar tidlig på 1600-tallet, og mistet rettighetene i den forbindelse.
|[[Fil:Grefsheim.jpg|120px]]
|[[Fil:Grefsheim.jpg|120px]]
|-
|-
|[[Hafslund hovedgård|Hafslund]]
|[[Hafslund hovedgård|Hafslund]]
|[[Sarpsborg kommune]]
|[[Sarpsborg kommune|Sarpsborg]]
|[[Østfold]]
|[[Østfold]]
|Før innføringen av eneveldet i [[1660]], hadde fortsatt privilegiene i 1821.<ref name="Coldevin"/>
|Før innføringen av eneveldet i [[1660]], hadde fortsatt privilegiene i 1821.<ref name="Coldevin"/>
Linje 210: Linje 212:
|-
|-
|[[Halsnøy kloster]]
|[[Halsnøy kloster]]
|[[Kvinnherad kommune]]
|[[Kvinnherad kommune|Kvinnherad]]
|[[Hordaland]]
|[[Vestland]] ([[Hordaland]])
|Sannsynlig, etter innføringen av eneveldet i [[1660]].<ref name="Coldevin"/>
|Sannsynlig, etter innføringen av eneveldet i [[1660]].<ref name="Coldevin"/>
|[[Fil:Halsnøy kloster hovudbygning.jpg|120px]]
|[[Fil:Halsnøy kloster hovudbygning.jpg|120px]]
|-
|-
|Hananger
|Hananger
|[[Farsund kommune]]
|[[Farsund kommune|Farsund]]
|[[Vest-Agder]]
|[[Agder]]
|Før innføringen av eneveldet i [[1660]].<ref name="Coldevin"/>
|Før innføringen av eneveldet i [[1660]].<ref name="Coldevin"/>
|
|
|-
|-
|[[Hatteberg(Kvinnherad)|Hatteberg]]
|[[Hatteberg (Kvinnherad)|Hatteberg]]
|[[Kvinnherad kommune]]
|[[Kvinnherad kommune|Kvinnherad]]
|[[Hordaland]]
|[[Vestland]] ([[Hordaland]])
|Før innføringen av eneveldet.<ref name="Coldevin"/> Inngikk i [[baroniet Rosendal]] på 1600-tallet.<ref name="Rosendal">[http://snl.no/Rosendal/gods «Rosendal – gods» i ''Store norske leksikon''].</ref> Baroniet beholdt privilegier til 1821.<ref name="Coldevin"/>
|Før innføringen av eneveldet.<ref name="Coldevin"/> Inngikk i [[baroniet Rosendal]] på 1600-tallet.<ref name="Rosendal">[http://snl.no/Rosendal/gods «Rosendal – gods» i ''Store norske leksikon''].</ref> Baroniet beholdt privilegier til 1821.<ref name="Coldevin"/>
|
|
Linje 229: Linje 231:
|Helle
|Helle
|
|
|[[Nord-Trøndelag]]
|[[Trøndelag]]
|Før innføringen av eneveldet i [[1660]].<ref name="Coldevin"/>
|Før innføringen av eneveldet i [[1660]].<ref name="Coldevin"/>
|
|
|-
|-
|Herrebrøden
|Herrebrøden
|[[Halden kommune]]
|[[Halden kommune|Halden]]
|[[Østfold]]
|[[Østfold]]
|Før innføringen av eneveldet i [[1660]].<ref name="Coldevin"/>
|Før innføringen av eneveldet i [[1660]].<ref name="Coldevin"/>
Linje 241: Linje 243:
|[[Herløy]]
|[[Herløy]]
|
|
|[[Sogn og Fjordane]]?
|[[Vestland]] ([[Sogn og Fjordane]])?
|Etter innføringen av eneveldet i [[1660]].<ref name="Coldevin"/>
|Etter innføringen av eneveldet i [[1660]].<ref name="Coldevin"/>
|
|
|-
|-
|Holla (Holden)
|Holla (Holden)
|[[Hemne kommune]]
|[[Heim kommune|Heim]]
|[[Sør-Trøndelag]]
|[[Trøndelag]]
|Før innføringen av eneveldet i [[1660]].<ref name="Coldevin"/>
|Før innføringen av eneveldet i [[1660]].<ref name="Coldevin"/>
|
|
|-
|-
|Holleby
|Holleby
|[[Sarpsborg kommune]]
|[[Sarpsborg kommune|Sarpsborg]]
|[[Østfold]]
|[[Østfold]]
|Før innføringen av eneveldet i [[1660]], hadde fortsatt privilegiene i 1821.<ref name="Coldevin"/>
|Før innføringen av eneveldet i [[1660]], hadde fortsatt privilegiene i 1821.<ref name="Coldevin"/>
Linje 258: Linje 260:
|-
|-
|[[Horne (Romedal)|Horne]] i Romedal
|[[Horne (Romedal)|Horne]] i Romedal
|[[Stange kommune]]
|[[Stange kommune|Stange]]
|[[Hedmark]]
|[[Innlandet]]
|Før innføringen av eneveldet i [[1660]],<ref name="Coldevin&Pedersen"/> [[Axel Aagessønn]] av slekta [[Rosengjedde]] tok bolig der.
|Før innføringen av eneveldet i [[1660]],<ref name="Coldevin&Pedersen"/> [[Axel Aagessønn]] av slekta [[Rosengjedde]] tok bolig der.
|
|
|-
|-
|[[Hovinsholm]] på Nes
|[[Hovinsholm]] på Nes
|[[Ringsaker kommune]]
|[[Ringsaker kommune|Ringsaker]]
|[[Hedmark]]
|[[Innlandet]]
|Fra [[1639]] til [[1721]], da garden ble solgt til bonden Jens Halvorsen Hoel.<ref>Kolstad, ''Nes bygdebok'', andre bind del 1, side 31 og 47. Garden er også nevnt i Coldevin, ''Norske storgårder'', side 24-25, og i Pedersen, «Den adelige frie sedegård Storhamar», side 33.</ref>
|Fra [[1639]] til [[1721]], da garden ble solgt til bonden Jens Halvorsen Hoel.<ref>Kolstad, ''Nes bygdebok'', andre bind del 1, side 31 og 47. Garden er også nevnt i Coldevin, ''Norske storgårder'', side 24-25, og i Pedersen, «Den adelige frie sedegård Storhamar», side 33.</ref>
|[[Fil:Hovinsholm 2.jpg|120px]]
|[[Fil:Hovinsholm 2.jpg|120px]]
|-
|-
|Hovland (Sunnhordland)
|Hovland (Sunnhordland)
|[[Tysnes kommune]]
|[[Tysnes kommune|Tysnes]]
|[[Hordaland]]
|[[Vestland]] ([[Hordaland]])
|Før innføringen av eneveldet i [[1660]].<ref name="Coldevin"/>
|Før innføringen av eneveldet i [[1660]].<ref name="Coldevin"/>
|
|
Linje 283: Linje 285:
|Håland (Sunnhordland)
|Håland (Sunnhordland)
|
|
|[[Hordaland]]
|[[Vestland]] ([[Hordaland]])
|Før innføringen av eneveldet i [[1660]].<ref name="Coldevin"/>
|Før innføringen av eneveldet i [[1660]].<ref name="Coldevin"/>
|
|
|-
|-
|Inndyr
|Inndyr
|[[Gildeskål kommune]]
|[[Gildeskål kommune|Gildeskål]]
|[[Nordland]]
|[[Nordland]]
|Før innføringen av eneveldet i [[1660]].<ref name="Coldevin"/>
|Før innføringen av eneveldet i [[1660]].<ref name="Coldevin"/>
|
|
|-
|-
|Jarlsberg
|[[Jarlsberg hovedgård|Jarlsberg]]
|[[Tønsberg kommune]]
|[[Tønsberg kommune|Tønsberg]]
|[[Vestfold]]
|[[Vestfold]]
|Fikk privilegier etter innføringen av eneveldet i [[1660]], og beholdt disse til [[1821]].<ref name="Coldevin"/>
|Fikk privilegier etter innføringen av eneveldet i [[1660]], og beholdt disse til [[1821]].<ref name="Coldevin"/><ref>[https://snl.no/Jarlsberg Jarlsberg] i ''[[Store norske leksikon]]''</ref>
|[[Fil:Jarlsberg hovedgård Tønsberg.JPG|120px]]
|[[Fil:Jarlsberg hovedgård Tønsberg.JPG|120px]]
|-
|-
|Jordanger
|Jordanger
|[[Luster kommune]]
|[[Luster kommune|Luster]]
|[[Sogn og Fjordane]]
|[[Vestland]] ([[Sogn og Fjordane]])
|Usikker, men i så fall før innføringen av eneveldet i [[1660]].<ref name="Coldevin"/>
|Usikker, men i så fall før innføringen av eneveldet i [[1660]].<ref name="Coldevin"/>
|
|
|-
|-
|Kambo
|Kambo
|[[Moss kommune]]
|[[Moss kommune|Moss]]
|[[Østfold]]
|[[Østfold]]
|Før innføringen av eneveldet i [[1660]].<ref name="Coldevin"/>
|Før innføringen av eneveldet i [[1660]].<ref name="Coldevin"/>
Linje 312: Linje 314:
|-
|-
|Kanestraum
|Kanestraum
|[[Tingvoll kommune]]
|[[Tingvoll kommune|Tingvoll]]
|[[Møre og Romsdal]]
|[[Møre og Romsdal]]
|Før innføringen av eneveldet i [[1660]].<ref name="Coldevin"/>
|Før innføringen av eneveldet i [[1660]].<ref name="Coldevin"/>
Linje 318: Linje 320:
|-
|-
|[[Kaupanger]]
|[[Kaupanger]]
|[[Sogndal kommune]]
|[[Sogndal kommune|Sogndal]]
|[[Sogn og Fjordane]]
|[[Vestland]] ([[Sogn og Fjordane]])
|Før innføringen av eneveldet i [[1660]], hadde fortsatt privilegiene i 1821.<ref name="Coldevin"/>
|Før innføringen av eneveldet i [[1660]], hadde fortsatt privilegiene i 1821.<ref name="Coldevin"/>
|
|
|-
|-
|Kjølberg
|Kjølberg
|[[Fredrikstad kommune]]
|[[Fredrikstad kommune|Fredrikstad]]
|[[Østfold]]
|[[Østfold]]
|Før innføringen av eneveldet i [[1660]], hadde fortsatt privilegiene i 1821.<ref name="Coldevin"/>
|Før innføringen av eneveldet i [[1660]], hadde fortsatt privilegiene i 1821.<ref name="Coldevin"/>
|
|[[Fil:Kjølberg gård, Østfold - Riksantikvaren-T019 01 0027.jpg|120px]]
|-
|-
|Ytre Kroken
|Ytre Kroken
|[[Luster kommune]]
|[[Luster kommune|Luster]]
|[[Sogn og Fjordane]]
|[[Vestland]] ([[Sogn og Fjordane]])
|Før innføringen av eneveldet i [[1660]].<ref name="Coldevin"/>
|Før innføringen av eneveldet i [[1660]].<ref name="Coldevin"/>
|
|
|-
|-
|Kvåle
|Kvåle
|[[Sogndal kommune]]
|[[Sogndal kommune|Sogndal]]
|[[Sogn og Fjordane]]
|[[Vestland]] ([[Sogn og Fjordane]])
|Usikker, men i så fall før innføringen av eneveldet i [[1660]].<ref name="Coldevin"/>
|Usikker, men i så fall før innføringen av eneveldet i [[1660]].<ref name="Coldevin"/>
|
|
|-
|-
|[[Kårhus]]
|[[Kårhus]]
|[[Vindafjord kommune]]
|[[Vindafjord kommune|Vindafjord]]
|[[Rogaland]]
|[[Rogaland]]
|Før innføringen av eneveldet i [[1660]].<ref name="Coldevin"/>
|Før innføringen av eneveldet i [[1660]].<ref name="Coldevin"/>
Linje 348: Linje 350:
|-
|-
|[[Lade]]
|[[Lade]]
|[[Trondheim kommune]]
|[[Trondheim kommune|Trondheim]]
|[[Sør-Trøndelag]]
|[[Trøndelag]]
|Etter [[1574]], da den ble overtatt av [[Hans Ovesen Rød]].<ref>[http://snl.no/Lade/storg%C3%A5rd%20i%20Trondheim «Lade – storgård i Trondheim» i ''Store norske leksikon''].</ref>
|Etter [[1574]], da den ble overtatt av [[Hans Ovesen Rød]].<ref>[http://snl.no/Lade/storg%C3%A5rd%20i%20Trondheim «Lade – storgård i Trondheim» i ''Store norske leksikon''].</ref>
|
|
|-
|-
|[[Landvik]]
|[[Landvik]]
|[[Grimstad kommune]]
|[[Grimstad kommune|Grimstad]]
|[[Aust-Agder]]
|[[Agder]]
|Før innføringen av eneveldet i [[1660]].<ref name="Coldevin"/>
|Før innføringen av eneveldet i [[1660]].<ref name="Coldevin"/>
|
|
|-
|-
|[[Laurvig]]
|[[Laurvig]]
|[[Larvik kommune]]
|[[Larvik kommune|Larvik]]
|[[Vestfold]]
|[[Vestfold]]
|Etter innføringen av eneveldet i [[1660]].<ref name="Coldevin"/>
|Etter innføringen av eneveldet i [[1660]].<ref name="Coldevin"/>
|
|[[Fil:Larvik Herregaarden.jpg|120px]]
|-
|-
|[[Losna (Solund)|Losna]]<ref>[http://snl.no/Losna/tidl.%20adelig%20seteg%C3%A5rd «Losna – tidl. adelig setegård» i ''Store norske leksikon''].</ref>
|[[Losna (Solund)|Losna]]<ref>[http://snl.no/Losna/tidl.%20adelig%20seteg%C3%A5rd «Losna – tidl. adelig setegård» i ''Store norske leksikon''].</ref>
|[[Solund kommune]]
|[[Solund kommune|Solund]]
|[[Sogn og Fjordane]]
|[[Vestland]] ([[Sogn og Fjordane]])
|
|
|
|
Linje 373: Linje 375:
|Lunde
|Lunde
|
|
|[[Vest-Agder]]
|[[Agder]]
|Før innføringen av eneveldet i [[1660]].<ref name="Coldevin"/>
|Før innføringen av eneveldet i [[1660]].<ref name="Coldevin"/>
|
|
|-
|-
|Lundestad
|Lundestad
|[[Halden kommune]]
|[[Halden kommune|Halden]]
|[[Østfold]]
|[[Østfold]]
|Før innføringen av eneveldet i [[1660]].<ref name="Coldevin"/>
|Før innføringen av eneveldet i [[1660]].<ref name="Coldevin"/>
Linje 384: Linje 386:
|-
|-
|[[Lungegården]]
|[[Lungegården]]
|[[Bergen kommune]]
|[[Bergen kommune|Bergen]]
|[[Hordaland]]
|[[Vestland]] ([[Hordaland]])
|Før innføringen av eneveldet i [[1660]].<ref name="Coldevin"/>
|Før innføringen av eneveldet i [[1660]].<ref name="Coldevin"/>
|
|
|-
|-
|[[Lyse kloster]]
|[[Lyse kloster]]
|[[Os kommune (Hordaland)]]
|[[Bergen kommune|Bergen]]
|[[Hordaland]]
|[[Vestland]] ([[Hordaland]])
|Sannsynlig, etter innføringen av eneveldet i [[1660]].<ref name="Coldevin"/>
|Sannsynlig, etter innføringen av eneveldet i [[1660]].<ref name="Coldevin"/>
|
|
|-
|-
|Malkenes
|Malkenes
|[[Tysnes kommune]]
|[[Tysnes kommune|Tysnes]]
|[[Hordaland]]
|[[Vestland]] ([[Hordaland]])
|Før innføringen av eneveldet i [[1660]].<ref name="Coldevin"/>
|Før innføringen av eneveldet i [[1660]].<ref name="Coldevin"/>
|
|
|-
|-
|[[Manvik (Brunlanes)|Manvik]]
|[[Manvik (Brunlanes)|Manvik]]
|[[Larvik kommune]]
|[[Larvik kommune|Larvik]]
|[[Vestfold]]
|[[Vestfold]]
|Hadde mistet rettighetene før innføringen av eneveldet i [[1660]].<ref name="Coldevin"/>
|Hadde mistet rettighetene før innføringen av eneveldet i [[1660]].<ref name="Coldevin"/>
Linje 408: Linje 410:
|-
|-
|[[Mel (Kvinnherad)|Mel]]
|[[Mel (Kvinnherad)|Mel]]
|[[Kvinnherad kommune]]
|[[Kvinnherad kommune|Kvinnherad]]
|[[Hordaland]]
|[[Vestland]] ([[Hordaland]])
|Før innføringen av eneveldet.<ref name="Coldevin"/> Inngikk i [[baroniet Rosendal]] på 1600-tallet.<ref name="Rosendal"/>
|Før innføringen av eneveldet.<ref name="Coldevin"/> Inngikk i [[baroniet Rosendal]] på 1600-tallet.<ref name="Rosendal"/>
|
|
Linje 420: Linje 422:
|-
|-
|[[Melsom]]
|[[Melsom]]
|[[Stokke kommune]]
|[[Sandefjord kommune|Sandefjord]]
|[[Vestfold]]
|[[Vestfold]]
|Etter innføringen av eneveldet i [[1660]].<ref name="Coldevin"/>
|Etter innføringen av eneveldet i [[1660]].<ref name="Coldevin"/>
Linje 426: Linje 428:
|-
|-
|Møhus/Mjøs (Nordhordland)
|Møhus/Mjøs (Nordhordland)
|[[Radøy kommune]]
|[[Alver kommune|Alver]]
|[[Hordaland]]
|[[Vestland]] ([[Hordaland]])
|Før innføringen av eneveldet i [[1660]].<ref name="Coldevin"/>
|Før innføringen av eneveldet i [[1660]].<ref name="Coldevin"/>
|
|
|-
|-
|[[Mindnes adelige setegård|Mindnes]]
|[[Mindnes adelige setegård|Mindnes]]
|[[Alstahaug kommune]]
|[[Alstahaug kommune|Alstahaug]]
|[[Nordland]]
|[[Nordland]]
|Før innføringen av eneveldet i [[1660]].<ref name="Coldevin"/>
|Før innføringen av eneveldet i [[1660]].<ref name="Coldevin"/>
Linje 444: Linje 446:
|-
|-
|[[Nesøya (Asker)|Nesøya]]
|[[Nesøya (Asker)|Nesøya]]
|[[Asker kommune]]
|[[Asker kommune|Asker]]
|[[Akershus]]
|[[Akershus]]
|Setegardsstatus iallfall fram til [[1678]].<ref>[http://snl.no/Nes%C3%B8ya/seteg%C3%A5rd «Nesøya – setegård» i ''Store norske leksikon''].</ref>
|Setegardsstatus iallfall fram til [[1678]].<ref>[http://snl.no/Nes%C3%B8ya/seteg%C3%A5rd «Nesøya – setegård» i ''Store norske leksikon''].</ref>
Linje 450: Linje 452:
|-
|-
|[[Nordvi (Ottestad)|Nordvi]] i Ottestad
|[[Nordvi (Ottestad)|Nordvi]] i Ottestad
|[[Stange kommune]]
|[[Stange kommune|Stange]]
|[[Hedmark]]
|[[Innlandet]]
|Før innføringen av eneveldet i [[1660]].<ref name="Coldevin&Pedersen"/>
|Før innføringen av eneveldet i [[1660]].<ref name="Coldevin&Pedersen"/>
|
|
|-
|-
|[[Nygård (Fredrikstad)|Nygård]]
|[[Nygård (Fredrikstad)|Nygård]]
|[[Fredrikstad kommune]]
|[[Fredrikstad kommune|Fredrikstad]]
|[[Østfold]]
|[[Østfold]]
|Fram til [[1789]] da oberstløytnant [[Søren Lange]] solgte den til [[Jacob Nørbech]].<ref>[http://snl.no/Nyg%C3%A5rd/seteg%C3%A5rd «Nygård – setegård» i ''Store norske leksikon''].</ref>
|Fram til [[1789]] da oberstløytnant [[Søren Lange]] solgte den til [[Jacob Nørbech]].<ref>[http://snl.no/Nyg%C3%A5rd/seteg%C3%A5rd «Nygård – setegård» i ''Store norske leksikon''].</ref>
Linje 462: Linje 464:
|-
|-
|[[Nørholm]]
|[[Nørholm]]
|[[Grimstad kommune]]
|[[Grimstad kommune|Grimstad]]
|[[Aust-Agder]]
|[[Agder]]
|Før innføringen av eneveldet i [[1660]].<ref name="Coldevin"/>
|Før innføringen av eneveldet i [[1660]].<ref name="Coldevin"/>
|[[Fil:Nørholm.jpg|120px]]
|[[Fil:Nørholm.jpg|120px]]
|-
|-
|[[Os (Halden)|Os]]
|[[Os (Halden)|Os]]
|[[Halden kommune]]
|[[Halden kommune|Halden]]
|[[Østfold]]
|[[Østfold]]
|Overdratt til kongen i [[1686]], utgjør i dag den sentrale delen av Halden.<ref>[http://snl.no/Os/seteg%C3%A5rd «Os – setegård» i ''Store norske leksikon''].</ref>
|Overdratt til kongen i [[1686]], utgjør i dag den sentrale delen av Halden.<ref>[http://snl.no/Os/seteg%C3%A5rd «Os – setegård» i ''Store norske leksikon''].</ref>
Linje 474: Linje 476:
|-
|-
|[[Onarheim]]
|[[Onarheim]]
|[[Tysnes kommune]]
|[[Tysnes kommune|Tysnes]]
|[[Hordaland]]
|[[Vestland]] ([[Hordaland]])
|
|
|
|
|-
|-
|Orningsgård (Nedre Åland)
|Orningsgård (Nedre Åland)
|[[Stord kommune]]
|[[Stord kommune|Stord]]
|[[Hordaland]]
|[[Vestland]] ([[Hordaland]])
|Før innføringen av eneveldet i [[1660]].<ref name="Coldevin"/>
|Før innføringen av eneveldet i [[1660]].<ref name="Coldevin"/>
|
|
|-
|-
|[[Reins kloster]]
|[[Reins kloster]]
|[[Rissa kommune]]
|[[Indre Fosen kommune|Indre Fosen]]
|[[Sør-Trøndelag]]
|[[Trøndelag]]
|Sannsynlig, etter innføringen av eneveldet i [[1660]].<ref name="Coldevin"/>
|Sannsynlig, etter innføringen av eneveldet i [[1660]].<ref name="Coldevin"/>
|
|
|-
|-
|[[Sakslund (Stange)|Sakslund]]
|[[Sakslund (Stange)|Sakslund]]
|[[Stange kommune]]
|[[Stange kommune|Stange]]
|[[Hedmark]]
|[[Innlandet]]
|Før innføringen av eneveldet i [[1660]].<ref name="Coldevin&Pedersen"/>
|Før innføringen av eneveldet i [[1660]].<ref name="Coldevin&Pedersen"/>
|[[Fil:Sakslund Stange.jpg|120px]]
|[[Fil:Sakslund Stange.jpg|120px]]
|-
|-
|[[Samsal]]
|[[Samsal]]
|[[Ringsaker kommune]]
|[[Ringsaker kommune|Ringsaker]]
|[[Hedmark]]
|[[Innlandet]]
|Før innføringen av eneveldet i [[1660]], hadde fortsatt privilegiene i 1821.<ref name="Coldevin&Pedersen"/>
|Før innføringen av eneveldet i [[1660]], hadde fortsatt privilegiene i 1821.<ref name="Coldevin&Pedersen"/>
|[[Fil:Samsal Ringsaker.jpg|120px]]
|[[Fil:Samsal Ringsaker.jpg|120px]]
|-
|-
|Sande
|Sande
|[[Sarpsborg kommune]]
|[[Sarpsborg kommune|Sarpsborg]]
|[[Østfold]]
|[[Østfold]]
|Før innføringen av eneveldet i [[1660]], hadde fortsatt privilegiene i 1821.<ref name="Coldevin"/>
|Før innføringen av eneveldet i [[1660]], hadde fortsatt privilegiene i 1821.<ref name="Coldevin"/>
Linje 511: Linje 513:
|Sandviken (Sunnhordland)
|Sandviken (Sunnhordland)
|
|
|[[Hordaland]]
|[[Vestland]] ([[Hordaland]])
|Før innføringen av eneveldet i [[1660]].<ref name="Coldevin"/>
|Før innføringen av eneveldet i [[1660]].<ref name="Coldevin"/>
|
|
Linje 517: Linje 519:
|Sandviken (Nordhordland)
|Sandviken (Nordhordland)
|
|
|[[Hordaland]]
|[[Vestland]] ([[Hordaland]])
|Før innføringen av eneveldet i [[1660]].<ref name="Coldevin"/>
|Før innføringen av eneveldet i [[1660]].<ref name="Coldevin"/>
|
|
|-
|-
|[[Seim (Kvinnherad)|Seim]]
|[[Seim (Kvinnherad)|Seim]]
|[[Kvinnherad kommune]]
|[[Kvinnherad kommune|Kvinnherad]]
|[[Hordaland]]
|[[Vestland]] ([[Hordaland]])
|Før innføringen av eneveldet.<ref name="Coldevin"/> Inngikk i [[baroniet Rosendal]] på 1600-tallet.<ref name="Rosendal"/>
|Før innføringen av eneveldet.<ref name="Coldevin"/> Inngikk i [[baroniet Rosendal]] på 1600-tallet.<ref name="Rosendal"/>
|
|
|-
|-
|[[Sem (Øvre Eiker)|Sem]] (Semb)
|[[Sem (Øvre Eiker)|Sem]] (Semb)
|[[Øvre Eiker kommune]]
|[[Øvre Eiker kommune|Øvre Eiker]]
|[[Buskerud]]
|[[Buskerud]]
|På 1600-tallet.<ref>[http://snl.no/Sem/seteg%C3%A5rd_i_%C3%98vre_Eiker «Sem – setegård i Øvre Eiker» i ''Store norske leksikon''].</ref>
|På 1600-tallet.<ref>[http://snl.no/Sem/seteg%C3%A5rd_i_%C3%98vre_Eiker «Sem – setegård i Øvre Eiker» i ''Store norske leksikon''].</ref>
Linje 535: Linje 537:
|Sem (Seim?)(Nordhordland)
|Sem (Seim?)(Nordhordland)
|
|
|[[Hordaland]]
|[[Vestland]] ([[Hordaland]])
|Før innføringen av eneveldet i [[1660]].<ref name="Coldevin"/>
|Før innføringen av eneveldet i [[1660]].<ref name="Coldevin"/>
|
|
|-
|-
|[[Skapal]]
|[[Skapal]]
|[[Ringsaker kommune]]
|[[Ringsaker kommune|Ringsaker]]
|[[Hedmark]]
|[[Innlandet]]
|Før innføringen av eneveldet i [[1660]].<ref name="Coldevin&Pedersen"/>
|Før innføringen av eneveldet i [[1660]].<ref name="Coldevin&Pedersen"/>
|
|
|-
|-
|[[Skjelbred (Øvre Eiker)|Skjelbred]]
|[[Skjelbred (Øvre Eiker)|Skjelbred]]
|[[Øvre Eiker kommune]]
|[[Øvre Eiker kommune|Øvre Eiker]]
|[[Buskerud]]
|[[Buskerud]]
|Før innføringen av eneveldet i [[1660]].<ref name="Coldevin"/>
|Før innføringen av eneveldet i [[1660]].<ref name="Coldevin"/>
Linje 552: Linje 554:
|-
|-
|[[Herre-Skjelbred]]
|[[Herre-Skjelbred]]
|[[Andebu kommune]]
|[[Sandefjord kommune|Sandefjord]]
|[[Vestfold]]
|[[Vestfold]]
|Før innføringen av eneveldet i [[1660]].<ref name="Coldevin"/>
|Før innføringen av eneveldet i [[1660]].<ref name="Coldevin"/>
Linje 558: Linje 560:
|-
|-
|[[Skjersnes]]
|[[Skjersnes]]
|[[Stokke kommune]]
|[[Sandefjord kommune|Sandefjord]]
|[[Vestfold]]
|[[Vestfold]]
|Før innføringen av eneveldet i [[1660]].<ref name="Coldevin"/>
|Før innføringen av eneveldet i [[1660]].<ref name="Coldevin"/>
Linje 564: Linje 566:
|-
|-
|[[Skredshol]]
|[[Skredshol]]
|[[Ringsaker kommune]]
|[[Ringsaker kommune|Ringsaker]]
|[[Hedmark]]
|[[Innlandet]]
|Fra senmiddelalderen av, og fram til [[1720]], muligens med unntak av en periode på 1600-tallet før 1648.<ref>Ormøy, ''Mellomalderen'', side 64; Tranberg, ''Korn og klasseskille'', side 146. Garden er også nevnt i Coldevin, ''Norske storgårder'', side 24-25, og i Pedersen, «Den adelige frie sedegård Storhamar», side 33.</ref>
|Fra senmiddelalderen av, og fram til [[1720]], muligens med unntak av en periode på 1600-tallet før 1648.<ref>Ormøy, ''Mellomalderen'', side 64; Tranberg, ''Korn og klasseskille'', side 146. Garden er også nevnt i Coldevin, ''Norske storgårder'', side 24-25, og i Pedersen, «Den adelige frie sedegård Storhamar», side 33.</ref>
|[[Fil:Skredshollaaven.jpg|120px]]
|[[Fil:Skredshollaaven.jpg|120px]]
|-
|-
|[[Stedje (Sogndal)|Stedje]]
|[[Stedje (Sogndal)|Stedje]]
|[[Sogndal kommune]]
|[[Sogndal kommune|Sogndal]]
|[[Sogn og Fjordane]]
|[[Vestland]] ([[Sogn og Fjordane]])
|Fra [[1636]],<ref>[http://snl.no/Stedje/seteg%C3%A5rd «Stedje – setegård» i ''Store norske leksikon''].</ref> hadde fortsatt privilegiene i [[1821]].<ref name="Coldevin"/>
|Fra [[1636]],<ref>[http://snl.no/Stedje/seteg%C3%A5rd «Stedje – setegård» i ''Store norske leksikon''].</ref> hadde fortsatt privilegiene i [[1821]].<ref name="Coldevin"/>
|
|
|-
|-
|[[Stend]] (Fana)
|[[Stend]] (Fana)
|[[Bergen kommune]]
|[[Bergen kommune|Bergen]]
|[[Hordaland]]
|[[Vestland]] ([[Hordaland]])
|Etter innføringen av eneveldet i [[1660]].<ref name="Coldevin"/>
|Etter innføringen av eneveldet i [[1660]].<ref name="Coldevin"/>
|
|
|-
|-
|[[Storfosen]] (Storfosna)
|[[Storfosen]] (Storfosna)
|[[Ørland kommune]]
|[[Ørland kommune|Ørland]]
|[[Sør-Trøndelag]]
|[[Trøndelag]]
|Før innføringen av eneveldet i [[1660]], hadde fortsatt privilegiene i 1821.<ref name="Coldevin"/>
|Før innføringen av eneveldet i [[1660]], hadde fortsatt privilegiene i 1821.<ref name="Coldevin"/>
|[[Fil:Storfosen.png|120px]]
|[[Fil:Storfosen.png|120px]]
|-
|-
|[[Storhamar]]
|[[Storhamar]]
|[[Hamar kommune]]
|[[Hamar kommune|Hamar]]
|[[Hedmark]]
|[[Innlandet]]
|Under [[Hannibal Sehested]] [[1649]]-[[1651]], muligens også en periode på 1700-tallet. Hadde fremdeles privilegiene i 1821.<ref>Pedersen, «Den adelige frie sedegård Storhamar», side 31-33.</ref>
|Under [[Hannibal Sehested]] [[1649]]-[[1651]], muligens også en periode på 1700-tallet. Hadde fremdeles privilegiene i 1821.<ref>Pedersen, «Den adelige frie sedegård Storhamar», side 31-33.</ref>
|[[Fil:Storhamarlåven og bispeborgen.jpg|120px]]
|[[Fil:Storhamarlåven og bispeborgen.jpg|120px]]
|-
|-
|[[Strøm]]
|[[Øvre Strøm (Drammen gnr. 17)|Strøm]]
|
|
|[[Vestfold]]
|[[Vestfold]]
Linje 600: Linje 602:
|-
|-
|Stumberg
|Stumberg
|[[Halden kommune]]
|[[Halden kommune|Halden]]
|[[Østfold]]
|[[Østfold]]
|Før innføringen av eneveldet i [[1660]].<ref name="Coldevin"/>
|Før innføringen av eneveldet i [[1660]].<ref name="Coldevin"/>
|
|
|-
|-
|[[Sørum (Sørum)|Sørum]]
|[[Sørum (gard i Sørum)|Sørum]]
|[[Sørum kommune]]
|[[Lillestrøm kommune|Lillestrøm]]
|[[Akershus]]
|[[Akershus]]
|Til 1500-tallet. Krongods på 1600-tallet.<ref>[http://snl.no/S%C3%B8rum/seteg%C3%A5rd «Sørum – setegård» i ''Store norske leksikon''].</ref>
|Til 1599, makeskiftet med Kronen. Krongods på 1600-tallet.<ref>[http://snl.no/S%C3%B8rum/seteg%C3%A5rd «Sørum – setegård» i ''Store norske leksikon''].</ref>
|
|
|-
|-
|[[Svanøy]]
|[[Svanøy]]
|[[Flora kommune]]
|[[Kinn kommune|Kinn]]
|[[Sogn og Fjordane]]
|[[Vestland]] ([[Sogn og Fjordane]])
|Etter innføringen av eneveldet i [[1660]].<ref name="Coldevin"/>
|Etter innføringen av eneveldet i [[1660]].<ref name="Coldevin"/>
|
|
|-
|-
|Sørum (Sørheim)
|Sørum (Sørheim)
|[[Luster kommune]]?
|[[Luster kommune|Luster]]?
|[[Sogn og Fjordane]]
|[[Vestland]] ([[Sogn og Fjordane]])
|Før innføringen av eneveldet i [[1660]].<ref name="Coldevin"/>
|Før innføringen av eneveldet i [[1660]].<ref name="Coldevin"/>
|
|
|-
|-
|[[Tisle]]
|[[Tisle]]
|[[Kongsberg kommune]]
|[[Kongsberg kommune|Kongsberg]]
|[[Buskerud]]
|[[Buskerud]]
|Før innføringen av eneveldet i [[1660]].<ref name="Coldevin"/>
|Før innføringen av eneveldet i [[1660]].<ref name="Coldevin"/>
|
|
|-
|-
|[[Tjerne (Ringsaker)|Tjerne]]
|[[Tjerne (Ringsaker gnr. 174/1)|Tjerne]]
|[[Ringsaker kommune]]
|[[Ringsaker kommune|Ringsaker]]
|[[Hedmark]]
|[[Innlandet]]
|Før innføringen av eneveldet i [[1660]].<ref name="Coldevin&Pedersen"/>
|Før innføringen av eneveldet i [[1660]].<ref name="Coldevin&Pedersen"/>
|
|
|-
|-
|Tomb (Tom)
|[[Tomb (Råde)|Tomb]] (Tom)
|[[Råde kommune]]
|[[Råde kommune|Råde]]
|[[Østfold]]
|[[Østfold]]
|Før innføringen av eneveldet i [[1660]], hadde fortsatt privilegiene i 1821.<ref name="Coldevin"/>
|Før innføringen av eneveldet i [[1660]], hadde fortsatt privilegiene i 1821.<ref name="Coldevin"/>
|
|[[Fil:Tomb.jpg|120px]]
|-
|-
|[[Torsnes (Jondal)|Torsnes]]
|[[Torsnes (Jondal)|Torsnes]]
|[[Jondal kommune]]
|[[Jondal kommune|Jondal]]
|[[Hordaland]]
|[[Vestland]] ([[Hordaland]])
|Før innføringen av eneveldet i [[1660]].<ref name="Coldevin"/>
|Før innføringen av eneveldet i [[1660]].<ref name="Coldevin"/>
|
|
|-
|-
|[[Tose]] (Thorsøe)
|[[Tose]] (Thorsøe)
|[[Fredrikstad kommune]]
|[[Fredrikstad kommune|Fredrikstad]]
|[[Østfold]]
|[[Østfold]]
|Fra slutten av 1500-tallet.
|Fra slutten av 1500-tallet.
|[[Fil:Thorsøe.jpg|120px]]
|[[Fil:Thorsøe.jpg|120px]]
|-
|[[Tronstad (Hurum)|Tronstad]]
|[[Asker kommune|Asker]]
|[[Akershus]]
|
|-
|-
|Tønnøl (Tøndel)
|Tønnøl (Tøndel)
|[[Bjugn kommune]]
|[[Ørland kommune|Ørland]]
|[[Sør-Trøndelag]]
|[[Trøndelag]]
|Før innføringen av eneveldet i [[1660]].<ref name="Coldevin"/>
|Før innføringen av eneveldet i [[1660]].<ref name="Coldevin"/>
|
|
|-
|-
|[[Tøyen hovedgård|Tøyen]]
|[[Tøyen hovedgård|Tøyen]]
|[[Oslo kommune]]
|[[Oslo]]
|[[Oslo]]
|[[Oslo]]
|Setegard sannsynligvis fra [[1670]], da [[Jørgen Bjelke]] eide den. Mistet privilegiene da skipper [[Jørgen Floed]] kjøpte den i [[1793]].<ref>[http://www.nhm.uio.no/om/bygninger/hovedgarden/ «Tøyen hovedgård» på Naturhistorisk museums hjemmesider].</ref>
|Setegard sannsynligvis fra [[1670]], da [[Jørgen Bjelke]] eide den. Mistet privilegiene da skipper [[Jørgen Floed]] kjøpte den i [[1793]].<ref>[http://www.nhm.uio.no/om/bygninger/hovedgarden/ «Tøyen hovedgård» på Naturhistorisk museums hjemmesider].</ref>
|[[Fil:Tøyen hovedgaard Oslo.JPG|120px]]
|[[Fil:Tøyen hovedgaard Oslo.JPG|120px]]
|-
|-
|Ulefoss
|[[Ulefos hovedgård|Ulefos]]
|[[Nome kommune]]
|[[Nome kommune|Nome]]
|[[Telemark]]
|[[Telemark]]
|Før innføringen av eneveldet i [[1660]].<ref name="Coldevin"/>
|Før innføringen av eneveldet i [[1660]].<ref name="Coldevin"/>
|
|[[Fil:No-nb digibok 2013103024002 0440 1.jpg|120px]]
|-
|-
|[[Ulven (Ringsaker)|Ulven]]
|[[Ulven (Ringsaker)|Ulven]]
|[[Ringsaker kommune]]
|[[Ringsaker kommune|Ringsaker]]
|[[Hedmark]]
|[[Innlandet]]
|Før innføringen av eneveldet i [[1660]].<ref name="Coldevin&Pedersen"/>
|Før innføringen av eneveldet i [[1660]].<ref name="Coldevin&Pedersen"/>
|
|
|-
|-
|[[Ulleland (Øvre Eiker)|Ulleland]] (Ulveland)
|[[Ulleland (Øvre Eiker)|Ulleland]] (Ulveland)
|[[Øvre Eiker kommune]]
|[[Øvre Eiker kommune|Øvre Eiker]]
|[[Buskerud]]
|[[Buskerud]]
|Før innføringen av eneveldet i [[1660]].<ref name="Coldevin"/>
|Før innføringen av eneveldet i [[1660]].<ref name="Coldevin"/>
Linje 685: Linje 692:
|Vatne (Sunnhordland)
|Vatne (Sunnhordland)
|
|
|[[Hordaland]]
|[[Vestland]] ([[Hordaland]])
|Før innføringen av eneveldet i [[1660]].<ref name="Coldevin"/>
|Før innføringen av eneveldet i [[1660]].<ref name="Coldevin"/>
|
|
|-
|-
|Veen (Veden)
|Veen (Veden)
|[[Halden kommune]]
|[[Halden kommune|Halden]]
|[[Østfold]]
|[[Østfold]]
|Før innføringen av eneveldet i [[1660]], hadde fortsatt privilegiene i 1821.<ref name="Coldevin"/>
|Før innføringen av eneveldet i [[1660]], hadde fortsatt privilegiene i 1821.<ref name="Coldevin"/>
Linje 702: Linje 709:
|-
|-
|[[Værne kloster]]
|[[Værne kloster]]
|[[Rygge kommune]]
|[[Moss kommune|Moss]]
|[[Østfold]]
|[[Østfold]]
|Før innføringen av eneveldet i [[1660]], hadde fortsatt privilegiene i 1821.<ref name="Coldevin"/>
|Før innføringen av eneveldet i [[1660]], hadde fortsatt privilegiene i 1821.<ref name="Coldevin"/>
Linje 708: Linje 715:
|-
|-
|[[Yttersø gård|Yttersø]]
|[[Yttersø gård|Yttersø]]
|[[Larvik kommune]]
|[[Larvik kommune|Larvik]]
|[[Vestfold]]
|[[Vestfold]]
|Før innføringen av eneveldet i [[1660]].<ref name="Coldevin"/>
|Før innføringen av eneveldet i [[1660]].<ref name="Coldevin"/>
Linje 714: Linje 721:
|-
|-
|[[Åker (Vang på Hedmarken)|Åker]]
|[[Åker (Vang på Hedmarken)|Åker]]
|[[Hamar kommune]]
|[[Hamar kommune|Hamar]]
|[[Hedmark]]
|[[Innlandet]]
|Før innføringen av eneveldet i [[1660]], hadde fortsatt privilegiene i 1821.<ref name="Coldevin&Pedersen"/>
|Før innføringen av eneveldet i [[1660]], hadde fortsatt privilegiene i 1821.<ref name="Coldevin&Pedersen"/>
|[[Fil:Åker gard Ridabu.JPG|120px]]
|[[Fil:Åker gard Ridabu.JPG|120px]]
Linje 725: Linje 732:


== Litteratur ==
== Litteratur ==
* Axel Coldevin. ''Norske storgårder'', bind 1. H. Aschehoug & Co, Oslo, 1950.
* Axel Coldevin. ''Norske storgårder''. To bind, utg. H. Aschehoug & Co, Oslo, 1950.
**Bind 1: {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011022205227}}.
**Bind 2: {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011022205226}}.
* Gunhild Kolstad. ''Nes bygdebok'', andre bind del 1. Hagen Offset a.s, Brumunddal, 1990.
* Gunhild Kolstad. ''Nes bygdebok'', andre bind del 1. Hagen Offset a.s, Brumunddal, 1990.
* Ragnhild Ormøy. ''Mellomalderen'', bind 2 av ''Ringsakboka : bygdebok for Brøttum, Ringsaker, Veldre''. 1992.
* Ragnhild Ormøy. ''Mellomalderen'', bind 2 av ''Ringsakboka : bygdebok for Brøttum, Ringsaker, Veldre''. 1992.
Linje 732: Linje 741:


[[Kategori:Eiendomsforhold|{{PAGENAME}}]]
[[Kategori:Eiendomsforhold|{{PAGENAME}}]]
[[Kategori:Setegarder|{{PAGENAME}}]]
[[Kategori:Setegarder| ]]
[[Kategori:Adel|{{PAGENAME}}]]
[[Kategori:Adel|{{PAGENAME}}]]
{{bm}}
{{Ikke F-merking}}

Nåværende revisjon fra 7. feb. 2024 kl. 11:57

Nedenfor er ei liste over setegarder i Norge. En setegard var i dansketida en adelig gard som blant annet hadde hals- og handrett og skatte- og tiendefrihet. I 1639 fantes det rundt hundre adelige setegarder, hvorav vel halvparten i Oslofjordområdet. Spesielt mange var det i Østfold, som hadde over tjue adelige setegarder, andre regioner med en viss konsentrasjon av dem var Hedemarken og Eiker. Det er flere eksempler på at en og samme adelsmann eide mange setegarder, for eksempel eide Jens Bjelke rundt tretten av dem, deriblant Austrått, Hovinsholm og Elingård.

Adelslova ble vedtatt i 1821, og man begynte da med å avvikle adelige titler og privilegier i Norge, deriblant også setegardsprivilegiene. De eierne som allerede hadde skatte- og tiendefrihet fikk beholde disse til sin død. Ytterligere adelige privilegier fikk endog gå i arv til ektefødte barn. Hals- og handretten ble derimot fullstendig avskaffet i 1821. Sjøl om setegardsprivilegier i utgangspunktet var forbeholdt adelige, var faktisk flertallet av de 25 setegardene i 1821 bebodd av borgerlige, bare åtte av dem hadde adelige beboere.

Liste over setegarder i Norge

Lista omfatter garder som hadde setegardsprivilegier i en kortere eller lengre periode. Den er i utgangspunktet ikke tidsavgrenset, men har hovedvekt på perioden fra 1600-tallet og framover.

Gard Kommune Fylke Setegardsprivilegier Bilde
Ask (ved Bergen) Askøy Vestland (Hordaland) Før innføringen av eneveldet i 1660.[1]
Akselvoll (Nordhordland) Vestland (Hordaland) Før innføringen av eneveldet i 1660.[1]
Austrått Ørland Trøndelag Først fram til 1699, da Christoffer Bjelke overlot garden til kreditorene sine, men også senere. Garden hadde fortsatt privilegiene i 1821,[1] og privilegiene bortfalt etter eier Ove Bjelke Holtermanns død i 1857.[2] Austrattborgen.jpg
Berby Halden Østfold Fikk setegardsprivilegier i 1639, mens lensherre Gerlof Nettelhorst var eier,[3] og hadde fortsatt privilegiene i 1821.[1] Berby Herregård. - no-nb digifoto 20160108 00303 bldsa PK13707.jpg
Bertnes Bodø Nordland Før innføringen av eneveldet i 1660.[1]
Biltsgård (Hunde) Vestland (Hordaland) Før innføringen av eneveldet i 1660.[1]
Birkesvoll Vestfold Før innføringen av eneveldet i 1660.[1]
Bjelland (Sunnhordland) Vestland (Hordaland) Før innføringen av eneveldet i 1660.[1]
Bleken Innlandet Før innføringen av eneveldet i 1660.[1]
Borregård Sarpsborg Østfold Før innføringen av eneveldet i 1660, hadde fortsatt privilegiene i 1821.[1]
Brandstorp Sarpsborg Østfold Før innføringen av eneveldet i 1660.[1]
Brunla Larvik Vestfold Før innføringen av eneveldet i 1660.[1]
Søndre Bø Østfold Før innføringen av eneveldet i 1660.[1]
Disen Hamar Innlandet Før innføringen av eneveldet i 1660.[4]
Dønnes Dønna Nordland Før innføringen av eneveldet i 1660.[1]
Søndre Eid Kongsberg Buskerud Før innføringen av eneveldet i 1660.[1]
Eide (Sunnhordland) Vestland (Hordaland) Før innføringen av eneveldet i 1660.[1]
Elingård Fredrikstad Østfold Før innføringen av eneveldet i 1660, hadde fortsatt privilegiene i 1821.[1] Elingaardstor.jpg
Evje Moss Østfold Før innføringen av eneveldet i 1660, hadde fortsatt privilegiene i 1821.[1] Evje Herregaard, Rygge - no-nb digifoto 20150805 00071 bldsa PK30851.jpg
Falkensten Horten Vestfold Før innføringen av eneveldet i 1660.[1] Norske Storgaarder - no-nb digibok 2007032610002-85 1.jpg
Finne Voss Vestland (Hordaland) Før innføringen av eneveldet i 1660.[1]
Nedre Fiskum Øvre Eiker Buskerud Hørte til lensherre Lorens von Hadelen, beslaglagt av krona i 1626.[5]
Folberg Nes Akershus Før innføringen av eneveldet i 1660.[1]
Fossesholm Øvre Eiker Buskerud Fra 1541 til 1634, og i kortere perioder på 1600-tallet, mistet alle rettigheter i 1706.[6] Fossesholm.jpg
Fosser (Herrefosser) Rakkestad Østfold Før innføringen av eneveldet i 1660.[1]
Fossnes Sandefjord Vestfold Før innføringen av eneveldet i 1660.[1]
Fritzøe Larvik Vestfold Før innføringen av eneveldet i 1660.[1] Fritzøehus - no-nb digifoto 20160310 00037 bldsa fFA00105.jpg
Giske (Sunnmøre) Møre og Romsdal Før innføringen av eneveldet i 1660.[1]
Gjemsø Skien Vestfold Fikk privilegier etter innføringen av eneveldet i 1660, og beholdt disse til 1821.[1] Gjemsø Linaae.JPG
Gjeresvik Vestland (Hordaland) Før innføringen av eneveldet i 1660.[1]
Gloppe (Halsen) Larvik Vestfold Før innføringen av eneveldet i 1660.[1]
Grefsheim Ringsaker Innlandet Kjent fra 1300-tallet. Ble lagt under Storhamar tidlig på 1600-tallet, og mistet rettighetene i den forbindelse. Grefsheim.jpg
Hafslund Sarpsborg Østfold Før innføringen av eneveldet i 1660, hadde fortsatt privilegiene i 1821.[1] Hafslund hovedbygning.jpg
Halsnøy kloster Kvinnherad Vestland (Hordaland) Sannsynlig, etter innføringen av eneveldet i 1660.[1] Halsnøy kloster hovudbygning.jpg
Hananger Farsund Agder Før innføringen av eneveldet i 1660.[1]
Hatteberg Kvinnherad Vestland (Hordaland) Før innføringen av eneveldet.[1] Inngikk i baroniet Rosendal på 1600-tallet.[7] Baroniet beholdt privilegier til 1821.[1]
Helle Trøndelag Før innføringen av eneveldet i 1660.[1]
Herrebrøden Halden Østfold Før innføringen av eneveldet i 1660.[1]
Herløy Vestland (Sogn og Fjordane)? Etter innføringen av eneveldet i 1660.[1]
Holla (Holden) Heim Trøndelag Før innføringen av eneveldet i 1660.[1]
Holleby Sarpsborg Østfold Før innføringen av eneveldet i 1660, hadde fortsatt privilegiene i 1821.[1]
Horne i Romedal Stange Innlandet Før innføringen av eneveldet i 1660,[4] Axel Aagessønn av slekta Rosengjedde tok bolig der.
Hovinsholm på Nes Ringsaker Innlandet Fra 1639 til 1721, da garden ble solgt til bonden Jens Halvorsen Hoel.[8] Hovinsholm 2.jpg
Hovland (Sunnhordland) Tysnes Vestland (Hordaland) Før innføringen av eneveldet i 1660.[1]
Hustad (Romsdal) Møre og Romsdal Før innføringen av eneveldet i 1660.[1]
Håland (Sunnhordland) Vestland (Hordaland) Før innføringen av eneveldet i 1660.[1]
Inndyr Gildeskål Nordland Før innføringen av eneveldet i 1660.[1]
Jarlsberg Tønsberg Vestfold Fikk privilegier etter innføringen av eneveldet i 1660, og beholdt disse til 1821.[1][9] Jarlsberg hovedgård Tønsberg.JPG
Jordanger Luster Vestland (Sogn og Fjordane) Usikker, men i så fall før innføringen av eneveldet i 1660.[1]
Kambo Moss Østfold Før innføringen av eneveldet i 1660.[1]
Kanestraum Tingvoll Møre og Romsdal Før innføringen av eneveldet i 1660.[1]
Kaupanger Sogndal Vestland (Sogn og Fjordane) Før innføringen av eneveldet i 1660, hadde fortsatt privilegiene i 1821.[1]
Kjølberg Fredrikstad Østfold Før innføringen av eneveldet i 1660, hadde fortsatt privilegiene i 1821.[1] Kjølberg gård, Østfold - Riksantikvaren-T019 01 0027.jpg
Ytre Kroken Luster Vestland (Sogn og Fjordane) Før innføringen av eneveldet i 1660.[1]
Kvåle Sogndal Vestland (Sogn og Fjordane) Usikker, men i så fall før innføringen av eneveldet i 1660.[1]
Kårhus Vindafjord Rogaland Før innføringen av eneveldet i 1660.[1]
Lade Trondheim Trøndelag Etter 1574, da den ble overtatt av Hans Ovesen Rød.[10]
Landvik Grimstad Agder Før innføringen av eneveldet i 1660.[1]
Laurvig Larvik Vestfold Etter innføringen av eneveldet i 1660.[1] Larvik Herregaarden.jpg
Losna[11] Solund Vestland (Sogn og Fjordane)
Lunde Agder Før innføringen av eneveldet i 1660.[1]
Lundestad Halden Østfold Før innføringen av eneveldet i 1660.[1]
Lungegården Bergen Vestland (Hordaland) Før innføringen av eneveldet i 1660.[1]
Lyse kloster Bergen Vestland (Hordaland) Sannsynlig, etter innføringen av eneveldet i 1660.[1]
Malkenes Tysnes Vestland (Hordaland) Før innføringen av eneveldet i 1660.[1]
Manvik Larvik Vestfold Hadde mistet rettighetene før innføringen av eneveldet i 1660.[1] ManvikNedre-1.jpg
Mel Kvinnherad Vestland (Hordaland) Før innføringen av eneveldet.[1] Inngikk i baroniet Rosendal på 1600-tallet.[7]
Mellø (Mela) Vestfold Før innføringen av eneveldet i 1660.[1]
Melsom Sandefjord Vestfold Etter innføringen av eneveldet i 1660.[1] Melsom hovedbygg.jpg
Møhus/Mjøs (Nordhordland) Alver Vestland (Hordaland) Før innføringen av eneveldet i 1660.[1]
Mindnes Alstahaug Nordland Før innføringen av eneveldet i 1660.[1]
Nes Østfold Før innføringen av eneveldet i 1660, hadde fortsatt privilegiene i 1821.[1]
Nesøya Asker Akershus Setegardsstatus iallfall fram til 1678.[12]
Nordvi i Ottestad Stange Innlandet Før innføringen av eneveldet i 1660.[4]
Nygård Fredrikstad Østfold Fram til 1789 da oberstløytnant Søren Lange solgte den til Jacob Nørbech.[13]
Nørholm Grimstad Agder Før innføringen av eneveldet i 1660.[1] Nørholm.jpg
Os Halden Østfold Overdratt til kongen i 1686, utgjør i dag den sentrale delen av Halden.[14]
Onarheim Tysnes Vestland (Hordaland)
Orningsgård (Nedre Åland) Stord Vestland (Hordaland) Før innføringen av eneveldet i 1660.[1]
Reins kloster Indre Fosen Trøndelag Sannsynlig, etter innføringen av eneveldet i 1660.[1]
Sakslund Stange Innlandet Før innføringen av eneveldet i 1660.[4] Sakslund Stange.jpg
Samsal Ringsaker Innlandet Før innføringen av eneveldet i 1660, hadde fortsatt privilegiene i 1821.[4] Samsal Ringsaker.jpg
Sande Sarpsborg Østfold Før innføringen av eneveldet i 1660, hadde fortsatt privilegiene i 1821.[1]
Sandviken (Sunnhordland) Vestland (Hordaland) Før innføringen av eneveldet i 1660.[1]
Sandviken (Nordhordland) Vestland (Hordaland) Før innføringen av eneveldet i 1660.[1]
Seim Kvinnherad Vestland (Hordaland) Før innføringen av eneveldet.[1] Inngikk i baroniet Rosendal på 1600-tallet.[7]
Sem (Semb) Øvre Eiker Buskerud På 1600-tallet.[15]
Sem (Seim?)(Nordhordland) Vestland (Hordaland) Før innføringen av eneveldet i 1660.[1]
Skapal Ringsaker Innlandet Før innføringen av eneveldet i 1660.[4]
Skjelbred Øvre Eiker Buskerud Før innføringen av eneveldet i 1660.[1]
Herre-Skjelbred Sandefjord Vestfold Før innføringen av eneveldet i 1660.[1]
Skjersnes Sandefjord Vestfold Før innføringen av eneveldet i 1660.[1]
Skredshol Ringsaker Innlandet Fra senmiddelalderen av, og fram til 1720, muligens med unntak av en periode på 1600-tallet før 1648.[16] Skredshollaaven.jpg
Stedje Sogndal Vestland (Sogn og Fjordane) Fra 1636,[17] hadde fortsatt privilegiene i 1821.[1]
Stend (Fana) Bergen Vestland (Hordaland) Etter innføringen av eneveldet i 1660.[1]
Storfosen (Storfosna) Ørland Trøndelag Før innføringen av eneveldet i 1660, hadde fortsatt privilegiene i 1821.[1] Storfosen.png
Storhamar Hamar Innlandet Under Hannibal Sehested 1649-1651, muligens også en periode på 1700-tallet. Hadde fremdeles privilegiene i 1821.[18] Storhamarlåven og bispeborgen.jpg
Strøm Vestfold Før innføringen av eneveldet i 1660.[1]
Stumberg Halden Østfold Før innføringen av eneveldet i 1660.[1]
Sørum Lillestrøm Akershus Til 1599, makeskiftet med Kronen. Krongods på 1600-tallet.[19]
Svanøy Kinn Vestland (Sogn og Fjordane) Etter innføringen av eneveldet i 1660.[1]
Sørum (Sørheim) Luster? Vestland (Sogn og Fjordane) Før innføringen av eneveldet i 1660.[1]
Tisle Kongsberg Buskerud Før innføringen av eneveldet i 1660.[1]
Tjerne Ringsaker Innlandet Før innføringen av eneveldet i 1660.[4]
Tomb (Tom) Råde Østfold Før innføringen av eneveldet i 1660, hadde fortsatt privilegiene i 1821.[1] Tomb.jpg
Torsnes Jondal Vestland (Hordaland) Før innføringen av eneveldet i 1660.[1]
Tose (Thorsøe) Fredrikstad Østfold Fra slutten av 1500-tallet. Thorsøe.jpg
Tronstad Asker Akershus
Tønnøl (Tøndel) Ørland Trøndelag Før innføringen av eneveldet i 1660.[1]
Tøyen Oslo Oslo Setegard sannsynligvis fra 1670, da Jørgen Bjelke eide den. Mistet privilegiene da skipper Jørgen Floed kjøpte den i 1793.[20] Tøyen hovedgaard Oslo.JPG
Ulefos Nome Telemark Før innføringen av eneveldet i 1660.[1] No-nb digibok 2013103024002 0440 1.jpg
Ulven Ringsaker Innlandet Før innføringen av eneveldet i 1660.[4]
Ulleland (Ulveland) Øvre Eiker Buskerud Før innføringen av eneveldet i 1660.[1] Ulleland gård i Hokksund (oeb-183649).jpg
Vatne (Sunnhordland) Vestland (Hordaland) Før innføringen av eneveldet i 1660.[1]
Veen (Veden) Halden Østfold Før innføringen av eneveldet i 1660, hadde fortsatt privilegiene i 1821.[1]
Vestnes (Romsdal) Møre og Romsdal Før innføringen av eneveldet i 1660.[1]
Værne kloster Moss Østfold Før innføringen av eneveldet i 1660, hadde fortsatt privilegiene i 1821.[1] 30446 - Værne Kloster Gaard, Dilling st. - no-nb digifoto 20150729 00105 bldsa PK30571.jpg
Yttersø Larvik Vestfold Før innføringen av eneveldet i 1660.[1] Yttersø, Vestfold - Riksantikvaren-T093 01 0090.jpg
Åker Hamar Innlandet Før innføringen av eneveldet i 1660, hadde fortsatt privilegiene i 1821.[4] Åker gard Ridabu.JPG

Referanser

  1. ↑ 1,00 1,01 1,02 1,03 1,04 1,05 1,06 1,07 1,08 1,09 1,10 1,11 1,12 1,13 1,14 1,15 1,16 1,17 1,18 1,19 1,20 1,21 1,22 1,23 1,24 1,25 1,26 1,27 1,28 1,29 1,30 1,31 1,32 1,33 1,34 1,35 1,36 1,37 1,38 1,39 1,40 1,41 1,42 1,43 1,44 1,45 1,46 1,47 1,48 1,49 1,50 1,51 1,52 1,53 1,54 1,55 1,56 1,57 1,58 1,59 1,60 1,61 1,62 1,63 1,64 1,65 1,66 1,67 1,68 1,69 1,70 1,71 1,72 1,73 1,74 1,75 1,76 1,77 1,78 1,79 1,80 1,81 1,82 1,83 1,84 1,85 1,86 1,87 1,88 1,89 1,90 1,91 1,92 1,93 Coldevin, Norske storgårder, side 24-26.
  2. ↑ Kongelig resolusjon av 14. november 1857.
  3. ↑ «Berby Herregård» på Kulturnett Østfold.
  4. ↑ 4,0 4,1 4,2 4,3 4,4 4,5 4,6 4,7 4,8 Coldevin, Norske storgårder, side 24-25; Pedersen, «Den adelige frie sedegård Storhamar», side 33.
  5. ↑ Historieboka.no - Einar Sørensen: Fiskum adelige setegård på Eiker
  6. ↑ «Fossesholm» på bokmåls-Wikipedia, lest 27. september 2012.
  7. ↑ 7,0 7,1 7,2 «Rosendal – gods» i Store norske leksikon.
  8. ↑ Kolstad, Nes bygdebok, andre bind del 1, side 31 og 47. Garden er også nevnt i Coldevin, Norske storgårder, side 24-25, og i Pedersen, «Den adelige frie sedegård Storhamar», side 33.
  9. ↑ Jarlsberg i Store norske leksikon
  10. ↑ «Lade – storgård i Trondheim» i Store norske leksikon.
  11. ↑ «Losna – tidl. adelig setegård» i Store norske leksikon.
  12. ↑ «Nesøya – setegård» i Store norske leksikon.
  13. ↑ «Nygård – setegård» i Store norske leksikon.
  14. ↑ «Os – setegård» i Store norske leksikon.
  15. ↑ «Sem – setegård i Øvre Eiker» i Store norske leksikon.
  16. ↑ Ormøy, Mellomalderen, side 64; Tranberg, Korn og klasseskille, side 146. Garden er også nevnt i Coldevin, Norske storgårder, side 24-25, og i Pedersen, «Den adelige frie sedegård Storhamar», side 33.
  17. ↑ «Stedje – setegård» i Store norske leksikon.
  18. ↑ Pedersen, «Den adelige frie sedegård Storhamar», side 31-33.
  19. ↑ «Sørum – setegård» i Store norske leksikon.
  20. ↑ «Tøyen hovedgård» på Naturhistorisk museums hjemmesider.

Litteratur

  • Axel Coldevin. Norske storgårder. To bind, utg. H. Aschehoug & Co, Oslo, 1950.
  • Gunhild Kolstad. Nes bygdebok, andre bind del 1. Hagen Offset a.s, Brumunddal, 1990.
  • Ragnhild Ormøy. Mellomalderen, bind 2 av Ringsakboka : bygdebok for Brøttum, Ringsaker, Veldre. 1992.
  • Ragnar Pedersen. «Den frie adelige sedegård Storhamar» i Fra kaupang og bygd 1990.
  • Anna Tranberg. Korn og klasseskille, bind 3 av Ringsakboka : bygdebok for Brøttum, Ringsaker, Veldre. 1993.
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Liste_over_setegarder_i_Norge&oldid=2059741»