Forside:Steinkjer kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Forside:Steinkjer»)
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Møre og Romsdal • Trøndelag
TIDLIGERE FYLKE: Nord-Trøndelag • Sør-Trøndelag
DISTRIKT: Stjørdalen • Innherred • Namdalen
KOMMUNE: Steinkjer • Frosta • Leksvik • Levanger • Verdal • Inderøy • Namdalseid • Lierne • Snåsa
TIDLIGERE KOMMUNE: BeitstadEggeKvamOgndalSparbuStod • Verran

Om Steinkjer kommune
1702 Steinkjer komm.png
Steinkjer kommune ligger i Trøndelag fylke. Navnet Steinkjer er en sammenkopling av ordene stein og kjer, der kjer er et stort kar fylt med stein, som var et fangstredskap for laks. Et godt eksempel finnes i Kjærrafossen i Numedalslågen der det også foregikk kjærrafiske. 'Kjer' (av norrønt 'kar'), kjerr, var et faststående fiskeredskap i elv, beregnet på fangst av laks og ørret. Redskapet ble bygd av grovt trevirke eller jernspiler og hadde oftest en ledegard av stein eller tømmer. Fisken ble ledet inn i den ruselignende fangstinnretningen gjennom en kjegleformet inngang (kalv) og ble stående innesperret i fangstrommet til den blir hentet opp med håv. Kjer var mest brukt på Vestlandet og i Trøndelag.
Steinkjer bystyre 1905-1907.

Byen ligger innerst i Beitstadfjorden, som er siste ledd av Trondheimsfjorden. Steinkjers «grunnvoll» ble den fine sanden som ble vasket ut av Steinkjermorenen. Byvåpenet, den blå sekstaggede stjerna, er symbolet på innfartsvegene til byen. Ferdselen fra bygdene, der bøndene søkte avsetning for varene sine, skapte Steinkjer. «Steenkiær» ble møteplass, og porten mot verden med utskipningshavn, markedsplass og etter hvert – en by. Fra 1964 ble byen, som ble grunnlagt i 1857, en storkommune som omfattet de samme kommunene som i sin tid grunnla den. I 2020 ble også Verran innlemmet i Steinkjer kommune.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Klassekampen, organ for Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund fra 1909.
Sparbu Socialdemokratiske Ungdomslag var sparbyggenes eget arbeiderungdomslag i tiden 19151924. Vi ser laget gå tidvis i takt med og stundom på tvers av hva forbundets ledelse i Kristiania/Oslo hadde som uttalt politikk. Slik sett er det ikke så ulikt et hvilket som helst politisk ungdomslag i Norge. Likevel er det en distinkt skilnad, en differanse vi ikke særlig ofte støter på: Forholdet til Komintern; Den kommunistiske internasjonale. Dette skal vi la bli noe av essensen i denne historien, men først må vi få med oss noen grunnleggende omstendigheter. Vi skal gå fra Sparbu i det som i dag er en del av Steinkjer kommune, via Kristiania og Moskva, Henning, Verdal, Steinkjer, Trondheim og Halle i Tyskland.   Les mer …

Forretningsgården i Kongens gate på Nordsia.Foto: Steinkjerleksikonet
Johan Petter Tønne, Biens første bestyrer ble en svært aktiv og høyt respektert leder innen Det Norske Totalavholdsselskap i Trøndelag
Andreas S. Oksvold, bestyrer nr 2 - også en av DNTs menn på Steinkjer
Aksjebrev utstedt i 1891 Foto:Steinkjerleksikonet v/Morten Stene

Bien var en butikk i Steinkjer. 15. oktober 1889 kom «Aktie Handelsforeningen Bien» i gang i Even Hals' gård; Kongens gate 82 på Nordsia. Hals hadde fram til da drevet egen forretning i de samme lokalene.

Lagets første bestyrer ble Johan Petter Tønne fra Sparbu. Han var uteksaminert fra Klæbu seminar det året, og ble lagets bestyrer i halvannet år. I 1891 ble fullmektig Andreas Sakariassen Oksvold, som til da hadde tjent hos Carl Vodahl, ansatt som forretningens bestyrer. I 1895 ble Kristian Fridtjof Hegstad, som hadde vært lagets betjent den nye bestyreren. Han forble i stillingen til 1901, da han startet egen virksomhet. Det er interessant å merke seg at både Oksvold og Hegstad seinere etablerte seg som gode handelsborgere og som også ble ordførere i byen. Men like interessant er det at både Tønne og Oksvold var frontfigurer i Det Norske Totalavholdsselskap i Steinkjer og på Innherred.   Les mer …

Gunnar E. Kristiansen, historiker, skriver lokalhistorie fra både Sør-Troms og Nord-Trøndelag.
Foto: Jarle Larsen.
Gunnar E. Kristiansen (født 28. januar 1946 i Steinkjer), gift og bosatt i Harstad er en historiker med geografisk interesseområde Nord-Trøndelag og Sør-Troms. Fra april 2008 til mars 2009 var han styreleder i Troms historielag. Han er aktiv medskribent på Norsk Lokalhistorisk Institutt sitt nettsted Lokalhistoriewiki og bidrar også med kronikker og lokalhistoriske artikler i lokalaviser i Nord-Trøndelag og Troms. Hans hovedinteresse er arbeiderbevegelsens historie fra ca. 1870 til ca. 1955, forbrukerkooperasjonen, Avholdsrørsla og Kor. Han er master i historie fra Universitetet i Tromsø 2006 med masteroppgaven «Sigurd Simensen, kommunist og pressemann».   Les mer …

Seks veteraner fikk Klostermedaljen 2. mars 1952. (Klikk på bildet for å få fram navna til alle på bildet.)
Malm Avholdslag i daværende Beitstad kommune i Trøndelag ble stiftet i 1886. Dette skjedde ved at Beitstadens Totalafholdsforening, som seinere ble til Beitstad Avholdslag, ble delt, slik at den opprinnelige foreningen ble til henholdsvis Solberg Totalafholdsforening og Malmo Totalafholdsforening. Malmo-laget fikk en pangstart med 78 innskrevne medlemmer som om litt økte til i overkant av 100 mer og mindre aktive – barn inkludert, og før århundreskiftet var de blitt mer enn 200 i alt. Laget debatterte, skolerte seg og konkurrerte. Konkurransen om medlemsmassen gjorde at laget fikk størst konsentrasjon på Vadaneset etter hvert som losjene fra IOGT fikk større grobunn. Sangkor, barne- og ungdomslag, utflukter til Fjellet og mer eksotiske steder var ikke nok til å rekruttere utenfor kretsen rundt Vaggen, Våde og Vadaneset. Men i 1986 kunne folket på Vadaneset markere foreningens 100 år med sammenhengende drift for «Alles Vel».   Les mer …

Valøy Samvirkelag ca 1945. På trappa sitter Åge O. Valøen og John Bjørgen. Bildet utlånt av Forr Historielag
Foto: Ukjent.
Valøy Samvirkelag, var som en filial under Sunnan Samvirkelag, og ble etablert 5 mai 1933. Det ble mange harde tak og stor gjennomtrekk av personalet på Valøya, før man endelig satte strek nokså nøyaktig 14 år seinere, i mai 1947.Jernbanen var kommet seg forbi Valøy stasjon, som ble oppført i tida 1920-1923, etter tegninger av arkitekt Eivind Gleditsch, men den ble ikke tatt i bruk før i 1928 – året før Sunnan-Grong-banen var framme på Grong. Under anleggsperioden – fra 1919 og utover, ble kokkelagene på strekningen Sunnan stasjon til Valøy stasjon forsynt med dagligvarer fra Sunnan Samvirkelag. De innfødte ble derfor også godt kjent med det ideologiske grunnlaget og varespekteret til forbrukerkooperativene. Da stasjonen ble åpna i 1928 flyttet også poståpneriet, som var etablert på Valøy i 1922 inn i stasjonsbygningen.   Les mer …

Coop Marked Binde er det som er igjen av Stod Samvirkelags tre avdelinger. Fusjonen med Coop Steinkjer «berget» laget.
Foto: fra 60-årsjubileumsberetningen - 2006
Stod Samvirkelag ble stiftet i februar 1946, og allerede fra 1. mai samme år var laget innmeldt i Norges Kooperative Landsforening. Man startet i det små på Maritsletta i Nordgård, men utvidet etter hvert både lokalitetene og økte med en avdeling på Binde før man i 1981 også fikk med seg Sunnan Samvirkelag som avdeling 3. På det tidspunktet var imidlertid utviklingen kommet så langt med lavprisskjeder og store varehus på Steinkjer at disse ble en alvorlig trussel for butikkstrukturen i Stod. I 1987 ble butikken på Maritsletta nedlagt og i 1990 stod avdelingen på Sunnan for tur. Fusjonen med Samvirkelaget på Steinkjer ble av ledelsen i NKL Midt-Norge sett på som helt nødvendig. Medlemmene strittet i mot – de så at medlemsdemokratiet ville bli svekket. Men per 1. januar 2006 var Coop Stod en avdeling underlagt Coop Steinkjer.   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Steinkjer kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler