Forside:Steinkjer kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Forside:Steinkjer»)
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Møre og Romsdal • Trøndelag
TIDLIGERE FYLKE: Nord-Trøndelag • Sør-Trøndelag
DISTRIKT: Stjørdalen • Innherred • Namdalen
KOMMUNE: Steinkjer • Frosta • Leksvik • Levanger • Verdal • Inderøy • Namdalseid • Lierne • Snåsa
TIDLIGERE KOMMUNE: BeitstadEggeKvamOgndalSparbuStod • Verran

Om Steinkjer kommune
1702 Steinkjer komm.png
Steinkjer kommune (sørsamisk Stïentjen tjïelte) ligger i Trøndelag fylke. Navnet Steinkjer er en sammenkopling av ordene stein og kjer, der kjer er et stort kar fylt med stein, som var et fangstredskap for laks. Et godt eksempel finnes i Kjærrafossen i Numedalslågen der det også foregikk kjærrafiske. 'Kjer' (av norrønt 'kar'), kjerr, var et faststående fiskeredskap i elv, beregnet på fangst av laks og ørret. Redskapet ble bygd av grovt trevirke eller jernspiler og hadde oftest en ledegard av stein eller tømmer. Fisken ble ledet inn i den ruselignende fangstinnretningen gjennom en kjegleformet inngang (kalv) og ble stående innesperret i fangstrommet til den blir hentet opp med håv. Kjer var mest brukt på Vestlandet og i Trøndelag.
Steinkjer bystyre 1905-1907.

Byen ligger innerst i Beitstadfjorden, som er siste ledd av Trondheimsfjorden. Steinkjers «grunnvoll» ble den fine sanden som ble vasket ut av Steinkjermorenen. Byvåpenet, den blå sekstaggede stjerna, er symbolet på innfartsvegene til byen. Ferdselen fra bygdene, der bøndene søkte avsetning for varene sine, skapte Steinkjer. «Steenkiær» ble møteplass, og porten mot verden med utskipningshavn, markedsplass og etter hvert – en by. Fra 1964 ble byen, som ble grunnlagt i 1857, en storkommune som omfattet de samme kommunene som i sin tid grunnla den. I 2020 ble også Verran innlemmet i Steinkjer kommune.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Seks veteraner fikk Klostermedaljen 2. mars 1952. (Klikk på bildet for å få fram navna til alle på bildet.)
Malm Avholdslag i daværende Beitstad kommune i Trøndelag ble stiftet i 1886. Dette skjedde ved at Beitstadens Totalafholdsforening, som seinere ble til Beitstad Avholdslag, ble delt, slik at den opprinnelige foreningen ble til henholdsvis Solberg Totalafholdsforening og Malmo Totalafholdsforening. Malmo-laget fikk en pangstart med 78 innskrevne medlemmer som om litt økte til i overkant av 100 mer og mindre aktive – barn inkludert, og før århundreskiftet var de blitt mer enn 200 i alt. Laget debatterte, skolerte seg og konkurrerte. Konkurransen om medlemsmassen gjorde at laget fikk størst konsentrasjon på Vadaneset etter hvert som losjene fra IOGT fikk større grobunn. Sangkor, barne- og ungdomslag, utflukter til Fjellet og mer eksotiske steder var ikke nok til å rekruttere utenfor kretsen rundt Vaggen, Våde og Vadaneset. Men i 1986 kunne folket på Vadaneset markere foreningens 100 år med sammenhengende drift for «Alles Vel».   Les mer …

Christoffer Olaus Mikalsen Hjelde, første formann i Beitstad avholdslag
Foto: Beitstad Historielag.
Beitstad Avholdslag ble stiftet i 1883 under navnet Beitstadens Totalafholdsforening, som så ble endret til Solberg sogns Totalafholdsforening fra 1886. Det var den landskjente emissæren Ole Kallem som fra sommeren 1878 var blitt D.N.T. sin hovedagent, og høsten 1883 ble han engasjert som emissær av Trondhjems fylke av D. N. T. i den edle hensikt å få stiftet lokallag rundt omkring i hele «fylkets» nedslagsfelt, som den gang omfattet både Nord- og Sør-Trøndelag samt Nordmøre. Ikke uventet ble det Christoffer Hjelde som ble lagets første formann, men vi kjenner ikke til hvem han fikk med seg i «bestyrelsen». Lagets protokoller er blitt borte, kun ei lagsavis og et nedskrevet foredrag er oppbevart etter den svært idealistiske foreninga. Vi har derfor ingen opptegnelser som kan fortelle oss hvor lenge avholdslaget var aktivt – enn si når det ble lagt ned.   Les mer …

Mjølners avishode i mars 1898.
Mjølner var ei moderat venstreavis retta mot bønder og arbeidere som ble gitt ut i Steinkjer fra 1897 til 1900. Den ble grunnlagt av Jon Engum, og kom første gang ut den 19. november 1897. Den 15. august 1900 brant avisens lokaler på Sørsia ned under bybrannen i Steinkjer. Jon Engum bygde det opp igjen, og fortsatte å gi ut Indtrøndelagen, som hadde kommet med sitt første nummer 23. mars samme år og var en direkte fortsettelse av Mjølner. Denne avisa ble senere slått sammen med Nord-Trøndelag, og kommer i dag ut som Trønder-Avisa.

Avisa ble raskt den største i distriktet, og hadde nesten 1200 abonnenter ved årsskiftet 1898/1899.

Arbeiderforfatteren og essayisten Kristofer Uppdal debuterte som skribent i Mjølner. Han var bidragsyter allerede fra første utgave.   Les mer …

Et stykke opp i Søndre gate holdt Ogndal Handelslag hus.
Ogndal Handelslag A/S var et forbrukersamvirkeforetak i tidligere Ogndal kommune. Forretningen var imidlertid situert i Søndre gate i Steinkjer – som ikke var veldig langt unna kommunegrensa mellom Steinkjer og Ogndal. Vi vet ikke når laget ble stiftet, et foreløpig estimat antyder at det ble etablert i 1910, men at det gikk konkurs i 1933 kan vi dokumentere.

De stedlige provianteringsrådene ble dannet etter pålegg fra Provianteringsdepartementet som ble opprettet i 1916, under forsyningskrisen i forbindelse med første verdenskrig. Ogndal provianteringsråd skal ha blitt opprettet på Midjo, men etter noen tid ble både kornmagasinet og de øvrige småvarene flyttet, og overført til Ogndal Handelslag, som da var ledet av Einar Balgaard. Lagets forretningslokale fikk tilhold i Ogndal kommunes hus i Søndre gate i Steinkjer.

  Les mer …

Minnesteinen over Eidsvollsmennene Sivert Bratberg og Daniel Skevik står på Solberg gamle kirkegård i Beitstad
Foto: Morten Stene 2008

Sivert Pålsson Bratberg (født 1780, død 27. juni 1816) var lærer, gardbruker og eidsvollsmann fra Solberg sogn i Beitstad i Nord-Trøndelag. Han var bygdas første fastskolelærer. På Eidsvoll kan han mest sannsynlig regnes til Selvstendighetspartiet. Men klarest markerte han seg som talsmann for bondestandens interesser i forhold spesielt til proprietærene, en problemstilling som var særlig aktuell i Bratbergs hjemtrakter.Foreldra var Pål Olsen Bratberg (1732-1791) og hans tredje kone Ingeborg Olsdatter Klett (1747-1815). Faren hadde drevet garden Øver-Bratberg fra 1762, og var fremdeles gardbruker der da han døde. Han hadde hatt fire barn i to tidligere ekteskap, men ble to ganger enkemann og mistet alle barna som små eller unge. I ekteskapet med Ingeborg var det født fire barn, men bare Sivert og hans eldste bror Ole (født 1771) vokste opp. Da faren døde, ble garden delt mellom enka og de to sønnene, og Ole fikk overta hele garden i 1798.

  Les mer …

Den unge A.L. Welde
Aleksander Leopold Olsen Welde (1850-1940) ble født på Øvre Velle i Beitstaden herred i Nordre Trondhjems amt den 13. januar 1850 som sønn av seinere stortingsmann Ole Sivert Mortensen Welde og Serina Anfindsdatter fra Bartnes øvre. Da Ole Sivert i 1881 valgte å gå av som lensmann, var det en selvfølge at A. L. Welde, som han gjerne skrev seg, så å si arvet vervet etter faren. Welde skapte seg stor tillit blant bygdefolket, og tjente også som formann i forstanderskapet i herredets sparebank. I ungdommen ble Aleksander en flittig premiesanker på skytterstevner, både i og utenfor bygda. Han var mangeårig formann i Beitstaden skytterlag og ble et respektert medlem av styret i Indtrøndelagen og Namdals Folkevæpningssamlag etter at Ola Five fikk det i gang og det ble formelt stiftet i januar 1881. Allerede 1874, 24 år gammel kjøpte han en part av Ner-Ulstad.   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Steinkjer kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler