Forside:Østfold fylke

(Omdirigert fra «Forside:Østfold»)

ØSTLANDET  • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Østfold • Akershus • Oslo • Hedmark • Oppland • Buskerud • Vestfold • Telemark
Halden • Moss • Sarpsborg • Fredrikstad • Hvaler • Aremark • Marker • Rømskog • Trøgstad • Spydeberg • Askim • Eidsberg • Skiptvet • Rakkestad • Råde • Rygge • Våler • Hobøl

Om Østfold fylke
01 Ostfold vapen.png
Østfold er fylket lengst sør-øst i Norge. Det grenser til Sverige i øst, Akershus i nord og Vestfold på den andre siden av Oslofjorden i vest.   Les mer ...
 
Smakebiter fra artikler
Cissy Mathiesen
Cissy Mathiesen (født i Fredrikstad 1. april 1872, død s.st. 8. april 1955) representerte partiet Høyre eller «Moderat-konservativ Gruppe» i Fredrikstad bystyre i perioden 1902-1907. Sammen med Natalia Bing, også fra Høyre, og Ingertha Johnsen og Josefine Johansen fra Avholdsgruppen, var hun en av de første kvinnene som ble valgt inn i Fredrikstad bystyre. Cissy var medlem av fattigstyret i en årrekke. I 1909 ble hun vara for overligningsmennene, og fra 1910 ble hun overligningsmann i Fredrikstad. Hun var også styremedlem for Fredrikstad Guttehjem.   Les mer …

Bildet som ble trykt i Aftenposten i anledning 50-årsdagen hennes.
Foto: Ukjent/Aftenposten

Naema Obelin (født 20. juni 1904, død 2. august 1976) var et tidlig medlem av speiderbevegelsen, og mangeårig ansatt i Narvesen. Hun ble født i Kragerø som datter av hotellbestyrerinne Ida Obelin. Mora var finsk, og det er sannsynligvis der Naemas uvanlige fornavn kom fra.

Naema Obelins barndom ble tilbrakt i Fredrikstad og Kristiania. Naemas mor drev Missionshotellet i Fredrikstad. Huset var i to etasjer og hadde også kafe. Om vi skal dømme etter besetninga i folketellinga fra 1910, må det ha vært et yrende liv, og et spennende sted å vokse opp. Foruten Naema og Ida, var det ni ansatte ved hotellet. Vi må gå ut fra at endel av disse jobba ved restaurantens kafe, som også ble benytta av de som ikke selv bodde der. I folketellinga 1910 var det 13 gjester ved hotellet. Blant disse var noen tydelig fastboende, mens andre var på gjennomreise. En svensk underholdningstrupp som hadde måttet fordele seg mellom missjonshotellet og hotellet i nabobygningen, tyder på at begge hotella var fullbooka denne dagen.   Les mer …

St. Birgitta kirke i Ridehusgaten 26 med prestegården bak.
Foto: Anton Olsen/Nasjonalbiblioteket
(1920–1930)
St. Birgitta menighet er en katolsk menighet i Oslo katolske bispedømme som omfatter østfoldkommunene Fredrikstad, Sarpsborg og Hvaler. Menigheten som ble grunnlagt i 1878 har sitt sete på Cicignon i Fredrikstad og er viet til Birgitta av Vadstena. St. Birgittas første hyrde var pastor Karl Franciskus Carlén. Han ble utnevnt til sogneprest i 1878, og fikk i oppdrag å bygge opp menigheten. Allerede året etter forlot han Fredrikstad, og P.E. Kjelsberg, en av de første norskfødte katolske prester etter reformasjonen, tok over. Han forble hos sin menighet fra 1879 til han døde i 1887. Siden 2015 har pastor Premanath Jagath Gunapala O.M.I. fra Sri Lanka vært menighetens sogneprest.   Les mer …

Varteig Meieri sommeren 1933, med familien Westgaard, Dora Lunde og Johan Kultorp.
Varteig Historielag er et historielag i Sarpsborg kommune i Østfold. Laget, som dekker gamle Varteig kommune, ble stiftet 8. februar 1982 med Ole K. Brenne, Solveig Rød og Kjell Lunde i et interimsstyre. I 1985 ga laget for første gang ut en kalender med bilder fra Varteig i gamle dager, i tillegg til at årsskriftet Inga kom med sitt første nummer. Årsskriftet er oppkalt etter Inga fra Varteig, og i 2013 ble det belønnet med Østfold Historielags bokpris for slektshistorie. Samme år mottok historielaget Sarpsborg kommunes kulturpris for sitt allsidige virke.

Varteig Meieri, som nå brukes blant annet som museum, ble gitt til laget av søsknene Øivind Westgaard, Aashild Bergby og Klara Westgaard i 1989. 12. februar 1990 ble de utnevnt til historielagets første æresmedlemmer.

I 2009 opprettet historielaget sin egen side på internett. På hjemmesiden finnes lokalhistoriske artikler, bildearkivet, forhåndsomtaler og referat fra møter, turer og andre aktiviteter i lagets regi, samt noen eldre utgaver av årsskriftet Inga. Siden 2011 er laget aktivt på Facebook blant annet med publisering av (gamle) fotografier og artikler, og per februar 2016 har de mer enn 1000 følgere. Laget er tilsluttet Landslaget for lokalhistorie og Østfold historielag.   Les mer …

Klund kirke sett fra sydøst.
Foto: Siri Johannessen (2010).
Klund kirke ligger i Marker kommune i Østfold, omtrent 5 km nord for Ørje ved RV21 på østsiden av Rødenessjøen. Den er en del av Marker fellesråd, Østre Borgesyssel prosti i Borg bispedømme. Kirken ble innviet 24. juli 1888, etter at stedet hadde vært uten kirke i 300 år. Bygningen er en langkirke i tre, oppført i bindingsverk på en mur av gråstein med tre spissbuede vinduer på hver langside. Den har to sakristier som ble tilføyd i 1930. Kirkegården som ligger ved, men ikke rundt kirken, ble tatt i bruk i 1894. Etter andre verdenskrig ble det på kirkegården reist en bauta til minne om Alf Høgås som falt i Askim i 1940. Ved kirken ligger et bårehus med toaletter og et sosialrom.   Les mer …

Christian Frederik Michelet rundt 1860.
Christian Frederik Michelet (født 7. desember 1792 i Fyresdal, død 13. mai 1874Asak ved Halden) var generalmajor og kommandant på Fredriksten festning. Han hadde en lengre militær karriere, deltok i krigen i 1814, og holdt nesten på å delta på Danmarks side under begge de slesvigske krigene. Han var over lengre tid bosatt på Blaker skanse, og var første ordfører i Aurskog herred i åra 1837-1839. Christian Fredrik Michelet ble født på Moland prestegard i Fyresdal, og var sønn av sokneprest Johan Wilhelm Michelet og Sophie Amalie Tuchsen. Onkelen var generalmajor Jørgen Michelet (1742-1818). Broren Simon Themstrup Michelet (1793-1879) ble stiftamtskriver i Trondhjems stift.   Les mer …

Portalen til Tøihuset sett fra Kirkegaten.
Tøihuset, Tøihusgaten 41 i Gamlebyen i Fredrikstad, er oppført som lagerbygning for militært materiell. Det ble oppført i årene 1773-1775. Tøihuset er på rundt 4000m² og var i sin tid landets største bygning. Det ble opprinnelig oppført i bordkledd bindingsverk, men ble senere forblendet med tegl, har valmet tak og noen arker. Bygningen ligger rundt en stor indre gårdsplass og en portal leder fra Kirkegaten og inn. Porten er i marmor og prydet med Christian VIIs monogram (CR) og årstallet 1775. Tøihuset dekker store deler av to kvartaler og ble oppført på tomtene etter blant annet den gamle kommandantgården, byens skole og det gamle rådhuset. Alle disse bygningene ble ødelagt i bybrannen i 1764, og Militæretaten sikret seg tomtene da det ansås være nødvendig med et nytt lagerbygg tilknyttet festningen.   Les mer …

I gården til kommandanten (Ukjent fotograf)
Kommandantgården i Fredrikstad ble bygget i 1768 som privatbolig for kjøpmann Aanen Paus eller tollskriver Ernst Melchior Leschly. Den ligger i Gamlebyen, er bygd i tegl på en gråstensgrunnmur og har valmtak. Den består av to hovedfløyer, mot Toldbodgaten og Tøihusgaten, samt uthusbygninger i bakgården. Opprinnelig hadde bygningen et inngangsparti via en trapp fra Toldbodgaten og taket hadde tre arker (mot to idag). I 1796 ble gården kjøpt av Militæretaten som bolig for kommandanten ved Fredrikstad festning. Den tjente som det frem til 2002 da Forsvaret la ned sin virksomhet i Fredrikstad og den siste kommandanten flyttet ut.   Les mer …
 
Se også
 
Kategorier for Østfold fylke
 
Andre artikler