Lokalhistoriewiki:Hovedside

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra Portal:Hovedside)
Hopp til navigering Hopp til søk
Hans Nielsen Hauge (1771-1824). Xylografitrykk fra Illustrert Familieblad 1888.

Månedens dugnad

Den 3. april er det 250 år siden bondesønnen, forkynneren, forfatteren, industrigründeren og entreprenøren Hans Nielsen Hauge ble født, «Mannen som skapte det moderne Norge», som det het i en djerv overskrift i avisa Vårt Land tidligere i år. Til grunn for dette betydningsfulle livet lå en vekkelse, og på Lokalhistoriewiki feirer vi Hauge ved å rette søkelyset mot vekkelser, vekkelsesbølger og vekkelsesbevegelser som lokalhistoriske fenomener. Hauges liv har interessert norske historikere. Og Hauge inspirerte og motiverte en hel generasjon av forkynnere, bondeaktivister, industrialister og stortingsrepresentanter, som til sammen utgjorde den haugianske bevegelsen. Vi har artikler om en del haugianere på wikien, men mangler en rekke andre, ikke minst artikler om de mange kvinnelige forkynnerne Hauge mobiliserte.

Vi trenger også flere stedsforankrede artikler om vekkelsene og bevegelsene som senere kom, etter at konventikkelplakaten ble avskaffet i 1842 og dissenterloven vedtatt i 1845, den johnsonske, den lammerske og den læstadianske vekkelsen. Fra slutten av 1800-tallet og fram til andre verdenskrig fulgte det også minst tre andre store vekkelsesbølger, blant annet knyttet til predikanter som Lars Oftedal, Carl Olof Rosenius, Thomas Ball Barratt og Frank Mangs, «Mannen som vekket Oslo». Mange vekkelser – de aller fleste – gikk inn i eller gjennom Den norske kirke, mens andre – som pinsebevegelsen og den frikirkelige bevegelsen, sto utenfor. Og noen ganger oppsto det også vekkelser som ikke bare sto utenfor kirken, men også helt på siden av det kristne fellesskapet overhodet, som for eksempel Maran Ata og Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. Vi håper at denne april-dugnaden kan skape et lite vårvær av skrivelyst og vekke mange brukere til produktivt åndsarbeid. Les mer...

Bli med på wikidugnad!

Visste du at alle artikler i Lokalhistoriewiki er under kontinuerlig utvikling? Er det noe du ønsker å skrive om eller omskrive? Registrer deg som bruker og bli med på laget! Har du mindre korrigeringer eller supplerende opplysninger? Ta kontakt med oss på Norsk lokalhistorisk institutt!

Om du trenger hjelp med å komme igang, kan du ta en kikk på:

  • Wikiwebinarene våre, der du blant annet finner et generelt wikikurs og et kurs om bilder.
  • Hjelpesidene våre om hvordan du kan formatere artikler og bilder, og om hvordan finne og bruke kilder.
  • Rettleiing- og metodesidene våre om hvordan du kan skrive om ulike temaer og om ulike lokalhistoriske sjangre.

Hele wikien er en dugnad, og vi vil gjerne ha flest mulig med på den digitale løvrakingen også. Kanskje er du god på å oppspore hvem, hva, hvor og når for bilder som mangler denne informasjonen. Om du liker å gjøre røde lenker blå, kan du ta en kikk på wikiens ønskelister for bilder og artikler. Du kan også utvide artikkelspirer, legge inn bilder i artikler, rette korrektur og mye annet.


Smakebiter fra artiklene

Harmonien i 1938, fire år før bygningen brant.

Harmonien i Trondheim, også kalt Mølmanns palé, Møllmanngården og Schmettows palé, lå i Munkegata 22. Bygningen var et større trepalé som ble oppført av av lagmann, stiftamtmann Hans Ulrich Mølmann og hans hustru Gudlov Mølmann (født Hveding) (1722–1799) i perioden 1769–ca. 1773 som bolig for familien. Bygningen var da den ble oppført byens klart største bolighus.

Bygningen fikk kallenavnet «Harmonien» etter at klubben med samme navn kjøpte bygningen i 1825 og disponerte denne fram til den brant i 1942. Brannårsaken lot seg ikke påvise, men det sannsynlige var at kulden (–26°C), stormen om natten og sterk fyring i vedovnene over lang tid som medførte at hele bygningen tok fyr. Mangel på koks og elektrisitet gjorde at disse fyringalternativene var uaktuelle, som man ellers var gått over til før krigen, og vedfyringen krevde mange offer.   Les mer …

Kyr på Stølsvidda i Vestre Slidre
Foto: Svein Erik Ski

Den historiske vandreruta Stølsruta i Valdres går fra Tisleia på Stølsvidda i Nord-Aurdal kommune, gjennom Vestre Slidre til Hugastølen og Sørre Hemsing ved Vangsmjøse i Vang kommune. Ruta knytter stølene sammen. Her har folk og dyr ferdes i uminnelige tider. Her finnes spor etter kontinuerlig bruk fra steinalderens veidekultur fram til i dag.

Stølsruta ligger i Valdres Natur- og Kulturpark og er en av flere Historiske vandreruter lansert av Riksantikvaren og Turistforeningen i samarbeid.

Dette er beitedyras rike. Her har folk og beitedyr levd sammen sommer etter sommer i uminnelige tider og skapt det kulturlandskapet du ser i dag. Planter og dyr har gjennom flere tusen år tilpasset seg denne høstingskulturen, og mange sårbare og utrydningstruede arter finnes nettopp her. Dyra går fritt her oppe, og velger å komme hjem til melking. Samspillet mellom dyr og menneske er en gjensidig pakt.   Les mer …

Eidsvoll folkehøgskole var Arnstein Arnebergs første sjølstendige byggeoppgave.
Foto: 1908-18 (Akershusbasen)
Eidsvoll folkehøgskole var i virksomhet fra 1908 til 1918. Den ble etablert på Vilberg i Eidsvoll kommune, vel halvannen kilometer fra Eidsvoll stasjon. Skolen ble i samtid og ettertid, og i de forskjelligste miljøer, vurdert som et meget vellykket tiltak. Det ble både et lokalt sosialt samlingspunkt og et kultursentrum for store deler av det sentrale Østlandet. Lærerstaben telte en rekke (seinere) landskjente personer. Skolebygningen, som var nybygd for formålet, var tegnet av Arnstein Arneberg. Bygningen huset fra 1922 Eidsvoll landsgymnas.Skolen kom i gang som følge av at Stortinget i 1907 bevilget støttebidrag til en ønsket «Østlandets videregående folkehøgskole», og mange kommuner viste sterk interesse for å bli vertskommune for denne nydannelsen. Den fremste pådriver for å få skolen etablert på Eidsvoll, var Jon Sørensen, som var bestyrer for Akershus amtsskole. Den ambulerende amtsskolen hadde hatt tilhold i Eidsvoll i de nest foregående to åra (1906-1908). Det lyktes å få myndighetene til å støtte Sørensens planer på Eidsvoll. Han ble da eier av og bestyrer for den nye folkehøgskolen. Hans kone, danskfødte Agnes Winding Sørensen, var husmor for internatet og underviste i husstell og annet.   Les mer …

Om lokalhistoriewiki.no

Lokalhistoriewiki drives av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) ved Nasjonalbiblioteket. Wikien har over 2 millioner besøk i året og akkurat nå 60 350 artikler og 185 754 bilder. Om du vil bidra med å skrive, redigere eller laste opp bilder, er det bare å registrere seg som bruker! Hvis du trenger starthjelp, kan du ta en titt på hjelpesidene våre. Og om du ikke finner ut av ting, ta gjerne direkte kontakt med oss på NLI. Les mer...

NB-logo-no-farge liten.png


Ukas artikkel

30 av gruppens gjenværende medlemmer for Frostating lagmannsrett med domsavsigelse 20. september 1946 (klikk på bildet for navn på den enkelte).
Foto: Per Renbjør/Levanger fotomuseum

Sonderabteilung Lola («Underavdeling Lola») var en spesialavdeling i Sicherheitsdienst i Trondheim, i nært samarbeid med Gestapo, med infiltrasjon og opprulling av motstandsbevegelsen som viktigste oppgave og informere Gestapo om politiske motstandere. Gruppa ble ledet av Henry Rinnan, og er derfor også kjent som Rinnanbanden, som også var et betegnelse Rinnan selv brukte. Mellom 50 og 60 angivere var knyttet til gruppa. Flere medlemmer av avdelingen ble dømt til døden under rettsoppgjøret. Navnet Lola skal Rinnan ha brukt som sitt dekknavn allerede fra 1940, men i mars 1942 ble det navnet da Sonderabteilung Lola formelt ble opprettet innen Sicherheitsdienst, og etter hvert ble Rinnan tildelt den laveste offisersgrad i SS som SS-Untersturmführer (fenrik).Les mer...

Ukas bilde

Elieson.jpeg
John Collett Posthumus Elieson (født 21. februar 1810, død 1876) tilhørte den radikale opposisjonen i Drammen med tilknytning til Marcus Thrane og Sylvester Sivertson. Han ble valgt til stortingsmann 1845, 1848, 1854 og 1857-58 og 1859-60, også odelstingspresident 1857-1860. Nær venn av Henrik Wergeland, hvis livssyn han delte. Da Elieson i 1858 ble innstilt av regjeringen som ny amtmann i Buskerud, ble utnevnelsen stoppet av kronprinsregenten (senere kong Carl XV) som ikke ville ha en person som Elieson som hadde drevet så mye opposisjon.
Foto: Christoffer Gade Rude


Ukas bildespørsmål

Hver uke velger vi ut et bilde på Lokalhistoriewiki som vi trenger mer opplysninger om. Som bruker på wikien kan du selv gå inn og tilføye opplysninger på bildesiden – der du også kan finne de opplysningene vi har allerede – eller du kan skrive på bildets diskusjonsside. Her er vi ikke bare ute etter fasitsvar – alle hint er velkomne så vi kan sirkle oss inn mot svaret.

Dette bildet tatt av Axel Lindahl er fra Ullsnes i Lyngen og utgitt som «1164. Tromsø Amt, Ved Ulfsnæs i Ulfsfjorden» viser en nordsamisk kvinne. Vet du hvem dette er, så del det gjerne på diskusjonssida.
Foto: Axel Lindahl, 1880-åra