Fabrikklokala til Tele Silkeveveri på Notodden. Fabrikken var oppført etter teikning av Frithjof Stoud Platou. Foto: Grieg, Sigurd (red.), Norsk tekstil. 2, Oslo : Johan Grundt Tanum, 1950. Lenke til digital utgåve på bokhylla.no.
Tele Silkeveveri blei starta som eit aksjeselskap under namnet AS Tele Silkeveveri i 1936. Fabrikken låg i Bjørn Farmanns gate 3 på Notodden i Telemark og dreiv produksjon av vevde stoff til klesproduksjon.Initiativet til opprettinga av eit silkeveveri på Notodden blei tatt av direktør Olav Nilssen i 1936. Dette var same året som Kunstsilkefabrikken KUFA starta opp, og dei to verksemdene samarbeidde godt. På Notodden hadde Norsk Hydro nyleg flytta mykje av produksjonen sin til Herøya, og dei to tekstilfabrikkane var difor kjærkomne for byens arbeidarar.
Selskapet blei konstituert 9. oktober 1936, og i det fyrste styret sat ingeniør Karl Martens, direktør ved Tinfos H. B. Holta og Olav Nilssen. Ved oppstarten hadde selskapet ein aksjekapital på kr. 330 000,-. I 1958 bestod styret av Sam. Amundsen (formann), ingeniør Johan Bugge (sekretær), O. J. Skahjem og kjøpmann E. Etholm. John Gohli fungerte som dagleg leiar frå 1955.
Bygginga av fabrikken blei starta i 1936 og ferdigstilt våren 1937. Det var arkitekt Frithjof Stoud Platou som sørga for teikningane. [1] I mai blei dei fyrste vevstolane satt i drift. Maskinparken bestod frå byrjinga av 18 vevstolar. Mellom 1939 og 1942 blei det kjøpt inn 14 nye stolar, og i 1945 bestilte ein ytterlegare 20 samstundes med at fabrikkbygningen blei utvida og modernisert. Maskineriet blei seinare ombygd slik at vevstolane kunne køyrast meir automatisk. Ein skaffa seg også fire vevstolar utstyrt med jacquardmaskiner. Les mer …
Doro Heyerdahl på skitur i Skjåk på 1930-talet. (Utsnitt). Foto: Ukjent. Doro (Dorothea) Heyerdahl (fødd på Voss 8. desember 1894, død i Oslo 25. april 1988) var folkeskule-, framhaldsskule- og folkehøgskulelærar. Den lengste samanhengande delen av si yrkesgjerning hadde ho ved Lom og Skjåk framhaldsskule, frå 1925 til ca. 1950, med mindre avbrot. Som det står i ei femtiårsomtale av henne, hadde ho i løpet av denne tida «hatt en stor del av ungdommen i Lom og Skjåk som sine elever». Og ho var ein svært avhalden lærar. Med bakgrunn frå universitet, lærarskule, folkehøgskule og ungdomslagsarbeid, og ved sitt elskelege og interesserte vesen, verka «ho Doro» utan tvil som ein sterk inspirasjon for mange av desse ungdomane.
Les mer …
Faksimile fra Aftenposten 7. oktober 1938: Utsnitt av omtale av utnevnelsen av Ivar Arctander til sorenskriver i Voss.
Ivar Arctander (født 14. januar 1885 i Kristiania, død 29. desember 1953) var jurist og samfunnsøkonom. Han virket som overrettssakfører på Rjukan i en årrekke før han ble statsadvokat i Bergen, senere var han sorenskriver på Voss, deretter i Sandsvær og Numedal. Arctander var medlem av Tinn herredstyre 1923-25, og formann i Tinn ligningsnemnd 1921-23. I 1928 utga han et verk om Grunnlovens vern mot statsmonopoler. Les mer …
Konservator Naty Svingjom Bjørshol sammen med Olav Grimdalen. (1991)
Naty Aasne Svingjom Bjørshol (født 22. september 1918, død 29. april 2010) var magister i etnologi. Hun ble født på Rjukan som det sjette og yngste barnet til Aslak Olavsson Svingjom (1877-1948) og Signe Jørensdotter Aaren (1876-1966) fra Åmotsdal. Foreldrene drev forretning på Rjukan.
Naty Aasne utdannet seg ved universitetet med klassisk arkeologi, kunsthistorie og etnologi i fagkretsen. I studietiden arbeidet hun med registreringsarbeid både ved Nasjonalgalleriets håndtegning- og kobberstikksamling, og ved Kunstindustrimuseet.
Magistergradsavhandlingen hennes var om Norske gårdsstaller, og hennes prøveforelsening var om finnekulturen i Sør-Norge.Hun giftet seg i 1961 med designeren Arnulf Bjørshol (1921-1980) og bodde og arbeidet i Oslo blant annet i kirke- og undervisningsdepartementet som personlig sekretær for statsråd Birger Bergersen i hele hans funksjonstid og i Norsk kulturråd. Hun var Kirkedepartementets representant i kulturrådet. Her fungerte hun som sekretær bl.a. for Folkekunstutvalget Utvalg for samisk kultur og Norske Kunst-og kulturhistoriske museer: Om stillingsstukturen ved norske halvoffentlige museer. Les mer …
|