Bruker:Axel Scheel/Krag på Jylland (utdypende artikkel)

Krag på Jylland er først nevnt på slutten av 1200-tallet, men den første personen vi kjenner navnet på er ridderen Niels Svendsen Krag til Voldbjerg (nevnt 1363–1401). Slekten døde ut på mannssiden i 1763.

I denne artikkelen finnes utfyllende personhistorisk og genealogisk informasjon om slekten. For en enkel framstilling av slektsleddene: se avsnittet om Krag på Jylland i artikkelen Krag. (Rød skrift brukes av og til for å fremheve spesielt viktig informasjon, visse overskrifter og lignende. Denne røde skrift kan ikke kursiveres, hvis da ikke ordet allerede utgjør en lenke. Slike ord kan også kursiveres!)) Danmarks Adels Aarbog har i årenes løp publisert flere «Rettelser» til stamtavlen «Krag» av 1899, som vel er blitt moden for en revidert versjon? Se evt. disse rettelser via denne stadig effektive lenke/ref. (besøkt den 26. mars 2024)!

Kjente medlemmer av slekten

Allerede 1295 døde en «Matheus Crae» og 1338 og 1347 nevnes «Aage Kraghæ» i Middelsom herred. Den ganske sikre stamtavle begynner så med:

• Svend I Krag («af Jylland»); gift med NN.
  • Niels Svendsen Krag til Voldbjerg og Søndervang (+ etter 1408), var 1401 ridder; gift med Ellen Andersdatter Frost (Lange 3 roser).
    • Ellen Nielsdatter Krag til Voldbjerg; gift med Peder Skram til Voldbjerg, Urup, Stovgaard og Hammergaard (+ før 1473), som ble gift 2. gang med Anne Nielsdatter Banner (+ etter 1494), hvis mor var Johanne Andersdatter Panter til Asdal, som var en datter av Anders NIELSEN PANTER (ikke «Sappi») til Asdal og Ide Lydersdatter Holk (Holck)!
    • Kirsten Nielsdatter Krag til Hegnet og Vellumgaard; gift med Anders Albretsen Skeel (Skiell) til Møgtved (før 1401-før 59) i dennes 2. ekteskap (~ 1. gang med Lucie Stigsdatter Munk (Bjelke) og 3. gang i 1438 med Kirsten Lauridsdatter Hvas av Ormstrup!
      • Albret Skeel til Hegnet, Frøslevgaard og Brunbjerg (+ etter 1499); gift 1. gang i 1454 med Abel Lauridsdatter Dan (mor: Anne Nielsdatter Kalf!); gift 2. gang med Else Jensdatter Frost (Bild) til Frøslevgaard (+ før 1482) (~ 1. gang med Niels Kat [+ før 1454]).
        • Anders Skeel til Hegnet, Raastrup og Jungetgaard; ~ 1. gang med Karen Hermansdatter Flemming; ~ 2. gang før 1537 med Bege Eriksdatter (Rosenkrantz) til Engelsholm (~ 1. gang med Erik Nielsen Lange [3 roser] til Engelsholm [+ 1519 i Sverige]), datter av Erik TIMMESEN (ROSENKRANTZ) til Engelsholm (etter 1437-før 1523) (se Rosenkrantz (utdypende artikkel)) og (~ før 1480) Ma(r)grethe Bosdatter Høg (før 1461-etter 1523)!! Denne Bege ERIKSDATTERS helsøster, Karen Eriksdatter Rosenkrantz, ble gift med riksråd Ove Vincentsen Lunge (Dyre), hvis datter, Christence Ovesdatter Lunge (Dyre) (1506 Tirsbæk gods-før 83), ble gift 2. gang med Niels Enevoldsen Juel til Aabjerg, hvis datter, Sophie Nielsdatter Juel (1544-83), ble gift i 1572 med nedennevnte Mogens Krag (1544-1622), hvis sønnesønns sønn var Arent Krag, hvis helsøster, DOROTHEA Juel født KRAG, ~ 2. gang med Christian Gyldenløve: se nedenfor!!
    • Thomes (Nielsen) Krag (+ etter 1401); gift med Karen Krumpen. Hvis SØNN - ifølge Finn Holbek - var Erik (Thomesen) Krag, som var «g. m. Dorte Vestenie eller m. Bodil Kid» (Her burde det kanskje ha vært et innrykk i fremstillingen, men hér uttrykkes istedenfor undring over denne vanskelig forståelige genealogi ved nærværende TEKST (uten innrykk dette éne ledd) - ikke minst også fordi SØNNEN med BODIL KID HEVDES Å HA VÆRT (følgende HOLBEK-nettsted besøkt den 27. mars 2024):
      • Nils Krag til Søndervang, som i Holbeks videre versjon hevdes å ha vært «gift med Bodil Kid [!] eller m. Helle Knob», hvoretter dog Helle Knob skal ha vært 1. hustru samt mor til:
        • Av I: Erik Nielsen Krag (ca. 1480-); gift med Karen Kalf Tygesdatter av Tvenstrup
          • Niels Krag til Agerkrog (var + 1557) (hvis mor altså var Karen Kalf, en datter av Tyge KALF av Bjørnkjær og Tvenstrup til Jernit [og Helle Knob], som var en sønn av Laurids Dan til Faddersbøl og Anne Nielsdatter Kalf)! Gift med Else Mogensdatter Stampe av Klarupgård til Kjelllingberg - ved Haderslev - i Skodborg herred (farmor: IKKE Inger Tønnesdatter Viffert ifølge Finn Holbek, men Ingerd Lauritzdatter [Rekhals/Glob] kalt «fru Ingerd af Kellingbjerg» i Hind Herred)! Og 2. gang ble Else MOGENSDATTER STAMPE gift med Poul Stigsen Hvide til Tinderup (Onsild herred)!
            • Erik Krag til Kjellingberg og Lydom (+ 1606). Gift 1. gang med Anne Nilsdatter Juel, datter av Niels ENEVOLDSEN JUEL til Aabjerg (+ før 1573) og Christence Ovesdatter Lunge (Dyre) til Voldbjerg (1506 Tirsbæk gods-før 1584) (~ 2. gang før 1515 med Anne Henriksdatter Friis av Haraldskær til Odden og Stollinggaard [+ 1542], enke etter Bjørn Andersen Bjørn til Stenalt [+ 1507]) og 1. hustru Karen Eriksdatter (Rosenkrantz), hvis søster: se ovenfor, Bege Eriksdatter (Rosenkrantz) til Engelsholm (som sin søster født etter 1480), ble gift 1. gang med Erik Nielsen Lange (3 roser) til Engelsholm (+ 1519) og 2. gang med Anders Skeel til Hegnet, Raastrup og Jungetgaard (+ 1558), enkemann etter Karen Hermansdatter Flemming (+ før 1537), som fikk 6 barn med SKEEL: se Rosenkrantz (utdypende artikkel); gift 2. gang med Margrethe Mikkelsdatter (Hvas av Gjerholm) til Rolsøgård (var + 1594); gift 3. gang med Kirsten Kruse Lauridsdatter (+ 1619) (gift i 1582 med Christen Vind til Vellinggård, som han 1575 byttet bort med Lydom [Lydum] [+ 1589], 1575-85 lensmann på Kbh. slott: se dansk Wikipedia «Vind (adelsslægt)»).
              • Av I: Nils Eriksen Krag (1575–1638), lagmann i Fredrikstad. Gift med Abel Blich (Blik) Andersdatter.
                • Anne Nilsdatter Krag. Gift 1. gang med lagmann Torben Torbensen Skaktavl til Nordvigård; gift 2. gang med Peder Mogensen (Handingmann) (1651-76) (se «Hardingman») (mor: Maren Torbjørnsdatter Skaktavl, som ble gift 2. gang med Diderich Nilssøn Muus), hvis søster, Anne Marie Handingmann (1650-[1729?]), ble gift i 1693 med Henrik Blich Andersen Opdal (ca. 1646-1716), sogneprest i Hole (gift 1. gang med Sara Larsdatter Qvislin), som var en bror av Karen Andersdatter Opdal (ca. 1635 Oppdal-1680 Kbh.), som ble etterfulgt i ekteskapet med Jens Andersen Bernhoft av Maren Olufsdatter Darre (se s. 29f i E. B.: «Stamtavle over Slægten Bernhoft» (1885)), som ble gift 2. gang med Henning Johannessen Irgens (1637 Itzehoe-1699 Trondheim), som ~ 1. gang med Anna Catharina Hansdatter Wesling (1639 «Wesling» [? sic!]-1696 Røros [dette avsindige fødested «Wesling, Germany» følger av den tilknyttede GENi-nettside ved en «oppfinnsom» - og anonym - nettsideskribent «Private User / 7. oktober 2023» og er nok mest å forstå som en slags tragikomisk påstand, som bør inntas med en stor klype salt, ikke minst fordi faren var født i København]), datter av Hans Mortensen Wesling («ca. 1620 Copenhagen»-12. feb. 1671 Cha.), kgl. renteskriver og bokholder ved tollvesenet i Danmark, lagmann i Trondheim fra 1659 til sin død, og 1. hustru Gjertrud Nicolausdatter Rehnes (Rentz) (1620 Trondheim-ca. 65 sst.), datter av Nicolaus RENTZ (se «Nicolaj Rendtz, Farver» på s. 46 og 52 i «Hist. Med. om Kbh.» samt under Smith:1931-33 i litteraturlisten her nedenfor) og Gertrudis NN: jfr. nedenfor under «Anna Agathe Zitlow Kaas (1714 Toten-)», som ble gift med Wilh. Fr. Orning, hvis søster Else Marg. Orning ~ feltskjærer Joachim Chr. Rendtz! Og se Irgens (utdypende artikkel), selve stamtavlen!
                • Ove Krag til Kjellingberg (1612-), underskrev Suverenitetsakten for Norge 7. aug. 1661, offiser, hvis utenomekteskapelige datter med Magnild (Cypriansdatter?), Anne Ovesdatter, ble gift med Gudbrand Botner (Høland).
              • Av II: Jørgen Krag til Rolsøgård og Endrupholm (1589-1643 på Mors), fikk sammen med sin halvbror Christen Varho i pant av svogeren Erik Bille, kjøpte 1630 halvparten av Sønderris av hr. Mogens Kaas og var 1639-44 lensmann på Dueholm. Han var 1643 løytnant under Christoffer Hvas, hvis mor var Christence Mogendatter Krag: se nedenfor! Den 11. juni 1609 ble han gift med Anne Vind Christensdatter til Endrupholm (+ 1667), hvis mor var Margrethe v. Rantzau: se nedenfor.
              • Av III: Christen Krag til Bramminge og Lydum (11. des. 1595 Kjellingberg-1645 Odense), oppdratt hos sin svoger Laurids Lunov, page og edelknabe hos prinsen, «oppvakter» hos dronningen, tjente et år til 1614 hos greven av Oldenburg og var så en kort tid i Nederlandene. Gift i 1618 i Kolding med Ellen Vind Christensdatter til Strellev Kjærgaard og Lydum (+ 1651), hvis søster Anne Vind til Endrupholm (+ 1667) ble gift i 1609 med Jørgen Krag til Rolsøgård (1589-1643): se ovenfor! Søstrene VINDS foreldre var Christen Vind til Endrupholm, som 1579-80 bestyrte Vardøhus len for lensmannen Claus SKEEL (DYRE), hvis nærmeste frende han var (vel fordi SKEELS mor var Berete [Birgitte] Christensdatter Vind, en datter av Christen HENRIKSEN VIND og den svenske grevinne [? se også følgende nettside om bl.a. Peder RAALE] Barbara Pedersdotter Raale), og Margrete Rantzau. (Heller ikke HOLBEK nevner noe om en greveverdighet m.h.t. denne slekt Raale til Store Vellinggaard [Vellinggaard, Smidstup S. Holmans H.].) Christen VIND ble senere skipssjef, i 1582, og var en bror av Jacob Vind til Grundet (1544-1607), 1565 lensmann i Trondheim, 1568-84 kgl. sekretær, som i ekteskap med Else Høeg (Banner) Jørgensdatter til Klarupgård (+ 1649) ble far til nedennevnte Iver Vind, som nemlig ble gift med Helvig Skinkel! Margrethe v. Rantzau, etter hvem det ble holdt skifte i 1609, var en datter av Jørgen v. RANTZAU til Avnbølgård (1562 Rastorf-1622 sst.) og Anna Høcken (+ 1618 Rendsburg), datter av Volf HØCKEN (+ 1590) og Anna v. Qualen, hvis søster, Marg. v. Qualen, ble gift 1. gang i 1594 på Sønderborg slott med Burchard v. Daldorf (1555 Wotersen-1615 Gottorp slott), 1594 marskall hos hertug Hans d.y. på Sønderborg: se litteraturlisten her nedenfor under Volkart:1970-82, det 1. NB!!
                • Erik Krag (1620–1672), til Lydum og Bramminge mm. og øverste sekretær ved Danske Kanselli, som medlem av et konsortium medeier av Utstein kloster. Konsortiet besto av fem adelsmenn (Erik Krag, Holger Vind, Niels Trolle, riksråd Otte Krag her nedenfor og Axel Urup og en embetsmann (nemlig Frederik Giese til Giesegård; se dessuten FAMILIE «Giese/Schönbach» - og følgelig også Irgens (utdypende artikkel))! - Under Københavns beleiring medlem av direksjonen for Kvæsthuset, 1699 geheimeråd. Gift i 1653 med Vibeke Rosenkrantz Pallesdatter til Dansted, som stadig levde den 24. april 1688.
                  • Frederik Krag (1655–1728) til Steensballegård og Værholm, baron, visestattholder i Norge. Gift 1. gang i 1683 med Hedevig Eleonore baronesse Juel (1662-1685 barselseng) (mor: Vibeke Skeel: se nedenfor); gift 2. gang i 1690 med Charlotte Amalie Griffenfeld(t) til Steensballegård (1672-1703), datter av rikskansler Peder Griffenfeld; gift 3. gang i 1705 (uten barn) med Edel Krag Nielsdatter (1686-1751): se nedenfor.
                    • Av II: Ida Helle Margrethe baronesse Krag til Steensballegård (1697–1738) gift i 1721 med baron Jens Juel-Vind til Juellinge (1694-1726) og stammor til adelsslekten Krag-Juel-Vind-Frijs! (Hennes mormor var Vibeke Skeel: se nedenfor.) Gift 2. gang i 1727 med jaktjunker, senere justisråd og obervisitør Frands Rantzau Mund (1697-1745).
                  • Palle Krag til Katholm (1657–1723), 1687-90 sjef for et vervet Reg. i Norge, 1690-1703 sjef for Prins Frederiks Reg., utmerket seg 1700 ved Friedrichstadts inntagelse og s.å. brigader. Gen.ltn., geheimeråd, stiftamtmann i Viborg og amtmann over Hald amt. Gift i 1689 på Høegholm med Helle Trolle Nielsdatter til Meilgård og Østergård etc., enke etter (~ 1672) Iver Juul baron Høg (Juul Høeg friherre av Høegholm) (1652-1683), en sønn av den 5 ganger gifte Erik HØEG BANNER (1604-73) og Dorte Iversdatter Juul til Meilgaard, Hedegaard og Østergaard (1608 Villestrup, Astrup, Hindsted, Aalborg-1664 Bjørnsholm), hvis mor var Ingeborg Parsberg: se Rosenkrantz (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «Helvig Sivertsdatter Brockenhuus til Glomstrup (1647 Ullerup-1728)» (relativt tidlig i tavlen i forbindelse med SANDBERG-genealogi).
                  • Edel Margrethe Krag til Kjærgård (1663-1739) Hun gjenfinnes i denne interessante «etterslektstavle» under # 1245 (som egentlig gjelder ektemannen Fr. v. Gersdorff) på s. 171 i «Descendants of Martha v.Kauffungen». Gift den 30. des. 1685 med gen.ltn. Frederik v. Gersdorff til «Brangstrup» = Bramstrup (1651-1724) (~ 1° Ide Sophie baronesse Juel [1663-85], hvis far, diplomaten i Stockholm Jens baron JUEL, ble gift 3. gang med den unge Dorothea Krag, som etter baronens død ble gift med den jevnaldrende Christian Gyldenløve: se nedenfor), hvis helsøster, Anna Maria v. Gersdorff (mor: admiralsdatteren Dorthe Ovesdatter Giedde!), ble gift 2. gang med Hannibal friherre v. Degenfeld (1648-12. okt. 1691) , feltmarskalk i venetiansk tjeneste etc., hvis storesøster, Maria Louise baronesse v. Degenfeld (28. nov. 1624-18. mars 1677), fra 31. des. 1667 titulert «Raugräfin», ble gift morganatisk (i et barnerikt, men lite lovmessig eller lovlydig ekteskap) den 6. jan. 1658 med den da, dessverre, allerede med en prinsesse av Hessel-Kassel gifte Carl (Karl I) Ludwig «Churfürst zu Pfalz» (1617-80), som ved juristers «hjelp» fikk ordnet med en slags «skilsmisse» fra prinsessen av HESSEN-KASSEL før dette «nye» ekteskap; han var «Vinterkongens» nesteldste sønn: se litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Galster:1936, det 13. NB!! •••#NB: Hannibal v. DEGENFELDS eldre bror, Christoph v. Degenfeld (1641-85), ble i ekteskap med Juliana Susanna v. Neideck far til Christoph Ferdinand v. Degenfeld (1677-1733), som ble gift 1. gang den 18. juli 1703 med Sophie Charlotte v. Barner (1684-1713), som var en datter av Christoph v. BARNER til Freyhof (som i sin ungdom hadde vært Vibeke KRUSES sønn, Ulrik Christian Gyldenløves «Edelknabe» - og senere det samme i Kbh. hos dennes halvbror, kong Frederik III av Danmark: se litteraturlisten her nedenfor under Barner:1910) og Elisabeth Euphrosyne v. Klencke (1648 Hilgenstein-), som var en datter av Herbert Balthasar v. KLENCKE til Lübbecke og Renckhausen i fyrstebispedømmet Minden (hvis mor var Elisabeth v. Schele av Schelenburg, en datter av Caspar v. SCHELE til Schelenburg [1525-78] og Adelheid v. Ripperda) (~ 2° den 12. juni 1675 med Ida Marianne v. Neuhoff) og 1. hustru Anna v. Kerpen av huset Illingen: se litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under både Hattstein:1740 og v.derHorst:1894! Se forøvrig mere v. DEGENFELD-genealogi i Rosenkrantz (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «Corfitz (Holgersen) Rosenkrantz til Demmestrup og Flenstofte (1628-24. juli 1653 Madrid)», det 2. NB; han hadde først vært forlovet med Margrethe Henriksdatter Ramel (1639-99), som hun - en god stund etter dødsfallet i Madrid - ble gift ca. 11. aug. 1660 med Erik Sehested til Lykkesholm (1633 Kalø slott-83 Lykkesholm), hvis eldste datter, Anne Dorte Sehested (1667 Odense-1707 sst.), ble gift i 1694 med Jørgen v. Winterfeldt (1658-10. april 1714) TIL HOLMELUND I GISLEV SOGN (som må ha kommet i etatsråd, senere hoffmester Alexander Frederik von Møstings eie FØR den 3. april 1723, da gården Holmelund kalt «Lunden» i Gislev sogn med tilligende seks «gadehuse» ble solgt av ham til offiseren Hans Heinrich v. Scheel) og Lykkesholm, hvis foreldre Finn Holbek utrolig nok ikke kjenner (evt. ikke ønsker å redegjøre nærmere for)! Skjønt hans VELKJENTE foreldre var Barthold Didrik v. WINTERFELDT til Tüzen (1633 på Tüzen-24. des. 1692), 1649 page på Gottorp, og Sophie Margrethe v. Warnstedt: se s. 152f i L. Bobés stamtavle «Fremmede Adelsslægter i Danmark • VIII. v. Winterfeldt» publisert på sidene 151-162 i det - selvfølgelig! - lett tilgjengelige (også før våre Internett-tider) Personalhistorisk Tidsskrift (1898)! Og hans yngre, éneste (?) søster var Barbara Dorothea v. Winterfeldt (1670 Tüsen-1739 Hamburg), hoffrøken i Weissenfels, som ble gift den 20. des. 1705 med Ludwig Carl hertug av Slesvig-Holsten-Franzhagen (1684-1708): se nærmere om disse ekteskap i Rosenkrantz (utdypende artikkel) under «Anna Dorthea Sehested (1667 Odense-1707)»!
                    • Ide Sophie v. Gersdorff (1686-1726) ~ i 1701 med Hans Brockenhuus v. Løwenhielm (20. aug. 1679 Hovinsholm-22. sep. 1734 Vejrupgaard): se Brockenhuus; og se litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Bülau:1858!
                    • Vibeke Dorothea v. Gersdorff (17. okt. 1687-24. feb. 1720); gift 1. gang i 1702 med Jürgen (Jørgen) Gyldenkrone (1682-1714) til Urup, sønn av Vilhelm GYLDENKRONE (Marselis) og Regitze Sophie Holgersdatter Vind; gift 2. gang den 10. juni 1715 i Aalborg med Gottfried v. Pentz (14. mai 1672 Raden, «Mecklenburg» [? se nedenfor snart]-19. feb. 1726 Aalborg), marskalk hos kronprins Christian, stiftamtmann i Aalborg (~ 2. gang med Maren Henriksdatter Grotum [7. nov. 1660 Aalborg-2. aug. 1736 sst.], enke etter kjøpmann Christen Laursen Hobro [1625-1711]), som var en sønn av Adam v. PENTZ (ca. 1611-7. april 1679 Raden, Röderaue, Dresden) (mor: Katherine v. Plessen av huset «Züllow») og Anna Dorothea v. Vieregge (1632 Barrentin-1715)! («Die Gemeinde Röderaue besteht aus den Ortsteilen Frauenhain, Koselitz, Pulsen und Raden.»)
                      • Av I: Edle Margrethe baronesse Gyldenkrone til TISELHOLT (1707 Urup gods-29. des. 1803 Tiselholt); gift med Peder (Peter) v. Pultz til Rygaard (1695-1764), rittmester, sønn av Hans Friedrich v. PULTZ og Marie Pedersdatter v. Hovenbech!
                        • Frederik Jørgen v. Pultz (1734-1811) (også ~ Ane Marie Larsdatter, hvis datter, Ane Margrethe Pultz [20. juni 1773 Tiselholt, Vejstrup sogn, Svendborg amt-1849 Ribe] [~ 1. gang NN Faber?] ~ Christian Gottlieb Bendixen Pedersen [1773 Gyldensten gods, Haderslev-1852 Ribe]) ~ Ida Dorothea v. Pentz (1749-1822), datter av Frederik Ludvig Christian v. PENTZ til Fjællebro gods og Anna Margaretha Holste(i)n av Holsteenhuus og altså en søster av Vibeke Maria v. Pentz (1743-1895), som ble gift med Nicolai v. Brüggemann (1717 Skedsmo, Akershus-1788), kgl. dansk oberst (se under ham i Hausmann (utdypende artikkel), selve stamtavlen: Han var enkemann etter Else Magdalena de Junge (1736 Kbh.-62 Rendsburg), hvis søster, Mariane Catharine de Junge (1729-60), ble gift med Peter Schønnemann v. Gyldenskiold (1726 Kbh.-1803 Næstved), som ble gift 2. gang med Christiane Louise Dauw (1734-1800), hvis farmor var Sophie Hedevig Pi(e)per (1654-71): se derfor også Løwencron (Piper) under «III): FAMILIEN PIPER I SØNDERBORG»!
            • Erik Nielsen Krag til Kjellingberg og Lydom (~ 2° før 1589 med Margrethe Mikkelsdatter Hvas af Gierholm [+ før 1594]; ~ 3° før 1595 med Kirsten Lauridsdatter Kruse, enke etter [~ 1582] Christen Vind!) gift 1. gang med Anne Nielsdatter Juel (+ før 1589), hvis søster Sophie Nielsdatter Juel ~ i 1572 med Mogens Krag (~ 1583 med Ingeborg Eriksdatter Kaas [Sparre]): se nedenfor. Søstrene JUELS mor, Christence Ovesdatter Lunge (Dyre), nedstammet fra kong Valdemar den Store av Danmark gjennom grevene av Nørre-Halland og visse medlemmer av Putbus/Podebusk-slekten: se litteraturlisten her nedenfor under Christensen:1920 og Eliassen:1910, det 2. NB!
              • Christence Eriksdatter Krag (+ 1613); gift med Niels Basse af Vendsyssel til Tveden (+ 1650).
                • Sophie Nielsdatter Basse (1603-34) gift med Jørgen Orning til Eget og Skaarupgaard (+ 1644) (mor: Kirsten Jørgensdatter Høeg [Banner]!), som 2. gang ble gift i 1639 med Lisbet Steensdatter Rodsteen til Sortkjærgaard (+ etter 1657).
                  • Av I: Kirsten Jørgensdatter Orning til Skaarupgaard; gift etter 8. mars 1660 med Niels Harbou til Slustrup og Søgaard, sønn av Enevold HARBOU til Østergaard og Anne Nielsdatter Krag: se nedenfor!
                  • Av I: Agathe Jørgensdatter Orning (+ 1684) gift med Wulf Unger til Hæstrup (ca. 1640-95) (~ 1° med Vibeke Eilersdatter Banner), hvis søster, Eva Hans-Wolffsdatter Unger til Herpinggaard og Hælvten (ca. 1626 Villerup hovedgård-før 27. juli 1694 Hørby), ble gift 1. gang ca. 1655 med Henrik Krabbe af Damsgaard til Damsgård og 2. gang med Gjord Galt til Viumgaard og Hørbylund: se nedenfor!
                  • Av II: Sophie Jørgensdatter Orning til Skaarupgaard ~ Mogens Eriksen Krabbe til Vejbygaard (falt 1676 ved Halmstad, Sverige), 1658 kornett i Anders SANDBERGS eskadron, 1676 kapteinløytnant, senere en kort stund rittmester, sønn av Erik KRABBE af Østergaard til Strandbjerggaard (1593-1659 Tønsberg) (se Krabbe (slekter), hvor trelister for både slekten KRABBE «av Damsgaard» og for KRABBE «av Østergaard») og Maren Mogensdatter Kruse (1606 Balle, Sønder Onsild, Randers-) og far til A) Margrethe Elisabeth Krabbe (1666-1758), som ble gift med Johann Adolph v. Restorff (+ før den 10. feb. 1793 i Brabrant i Nederland), rittmester i engelsk tjeneste og eier av Testrupgaard ifølge Finn Holbek, skjønt denne ikke kjenner til, at v. RESTORFFS foreldre var Jürgen Ernst v. RESTORFF og Barbara Agnese v. HOLSTEIN (ca. 1629 Netzeband, Mecklenburg-Vorpommern-) (se RESTORFF «Ahnentafeln» under XIIIe), datter av Ulrik Adolph v. HOLSTEIN (1588 Fürstenberg, Brandenburg-29. des. 1640) og (~ ca. 1630) Barbara v. Schwerin (23. april 1604 Spantekow, Meckl.-Vorp.-23. juli 1640), datter av Joakim v. SCHWERIN og Catharina v. Neu(en)kirchen: se Scheel (utdypende artikkel) under Hvass:1864! (Jørgen Ernst v. RESTORFFS søster, Margarethe von Restorff [ca. 1629-etter 1661], ble gift med Adam v. Barner til Weselin [+ o. 1636]!! Se Barner:1910, s. 226. Deres éneste sønn, Gottschalk Lüder v. Barner, ble gift med Dorothea Sophia v. Lüderitz, datter av Daniel v. LÜDERITZ og Sophie v. Schwerin!!) Og til B) Kirstine Marie Krabbe til Lindersvold (etter 1670-etter 1736), som ble gift i 1707 med Ulrik Christian Kruse (1666-1727 Fredrikstad), som bl.a. 1692 kom i tjeneste ved de danske hjelpetropper hos keiseren i Tyskland. Han kjempet i Ungarn og Polen til 1698 - osv., før han i juni 1722 ble utnevnt til kommandant i Fredrikstad. Han var en sønn av Mogens KRUSE til Spøttrup og Albæk og Helvig Iversdatter Krabbe av Østergaard, og den datter han fikk med sin tremenning Kirstine Marie (født) Krabbe, Birgitte Charlotte Kruse (1711-81), ble gift i 1732 med Otto greve Thott til Gavnø (1793-85), dansk lensgreve den 24. des. 1767, dansk statsminister, som arvet Gavnø etter sin onkel - og som var sin slekts siste mann i Danmark! Og ovennevnte Sophie Jørgensdatter ORNINGS ektemann, Mogens ERIKSEN KRABBE, var en bror av Otte (Otto) Krabbe av Østergaard til Holmegaard (1641-1719), som sammen med sine tre hustruer (~ 1671 Dor. v. Gersdorff; ~ 1681 Catharina Susanna v. Hahn, overjegermester Vincentz Joachim v. HAHNS datter av 1. ekteskap med Sidsel Kaas]; ~ 1681 Birgitte Ottesdatter Skeel) omtales her helt nederst i nærværende stamtavle under «Sophie Staverskov», det 1. NB! Ja, se også her nedenfor snart under «Niels Krag til TRINDERUP» (~ 1° Johanne Eriksdatter Kaas [Sparre]; ~ 2° i 1643 med Maren Iversdatter Mund) samt her enda lenger nedenfor: i litteraturlisten under Ferslew:1927, det 3. NB!
            • Henrik Krag til TRINDERUP (Onsild herred) (var + 29. jan. 1614), forlent med Island 1567-før1574 og 1591-95! (Jfr. GABEL-genealogi!) Gift med Kirsten Munk (med vinranke) Nielsdatter (ca. 1550-før 20. sept. 1620).
              • Maren Henriksdatter Krag (1600-ca. 1665); gift med Bagge Pallesen Griis (+ ca. 1634 Trinderup) (mor: Anne Nielsdatter Bruun av Kongstedlund).
                • Palle Baggesen Griis (ca. 1590 Hjortdal-1678 Slettegaard, Svenstrup, Hjortdal, Vester Han, Thisted); gift med Bodil Pedersdatter (Maaneskiold) (1625 på gården Tierne i Baahus, Norge-1697 V. Svenstrup, Hjortdal), datter av Laurids PEDERSEN (MAANESKIOLD) til Ristenäs (Månesköld till Restenäs) (1580 Olsnäs, Stenkyrka, Tjörn-ca. 1652 Restenäs) og Else Nielsdatter Munk (med vinranke) (ca. 1595 Bohuslän, Sverige-etter ca. 1656) (mor: Kirsten Lauridsdatter Vognsen, hvis mor, forøvrig - og ifølge følgende nettside - IKKE - av visse kronologiske årsaker - kan ha vært Anna Pedersdatter Maaneskiold [hvilket altså ikke berører den hér etterfølgende Maaneskiold-genealogi, men som allikevel nevnes på dette sted for å understreke de mange feil i DAAs Maaneskiold-tavle]: se ) og altså en søster av Peder Lauridsen (Maaneskiold) (ca. 1610 Restenäs-77 sst.), kaptein i Bahus reg. (falt 1677), som var gift med Karen Madsdatter Bagge (ca. 1610 Holma-89 Restenäs), hvis mor var Birgitte Knudsdatter Leve (ca. 1585-1642) og hvis SØNNESØNN var Peder Madsen Maaneskiold (1700 Bragernes-1742), major, som ble gift i 1731 med Karen Hersleb (1690-1756): se # 34 på TUXEN «Hersleb» (~ 1° med Johan Tobias Lemmenhiert [+ 1730] - også kalt «Lemmerhirt»), som var en søster av dr. & mag. Peder Hersleb (1689 Stod-1757 Kbh.), biskop over Akershus stift 1730 og i København over Sjælland stift fra 1737 til sin død, som den 25. okt. 1719 ble gift med Bolette Hiort (1690 Stenstrup på Fyn-1767 Kbh.), datter av Hans GREGERSEN HIORT og Ellen Poulsdatter Boesen - og altså en søster av prestedatteren Vibekke Christiane Hansdatter Hiort av Steenstrup-Lunde (ca. 1698 Stenstrup-), som ble gift med Niels Pedersen Brinch til Tidselholt (ca. 1688-1755 Tidselholt); - og hvis DATTER, Margrethe Pedersdatter Maaneskiold (ca. 1642 Bohuslän-), ble gift med Hans Henrik v. Reichwein (1659 Åker gård, Vang-ca. 1712), levde 1708, en sønn av general Georg Reichwein (1593-1667) (~ 1. gang med NN og 2. gang med Karen Lucht, enke etter borgermester i Christiania Niels Toller) og 3. hustru Inger Olufsdatter Rytter (ca. 1620 Nannestad-1696 Aker/Diesen)! Se både i litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under den svært viktige oppføringen Ramsing:1962, selve hovedteksten, og Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen, nemlig LEMMING/BRINCH-TIDSELHOLT-genealogi omtalt under «Catharine Magdalene Scheel (ca. 1657-168X)» (~ 1680 Knud Hansen Krag [1640 Mesinge-1707]); se dessuten litteraturlisten til nærværende artikkel her nedenfor under Freytag:1978, det 1. NB! •••#NB: Ovennevnte Laurids Pedersen Maaneskiold (1589-ca. 1652) (mor: Bodil Lauridsdotter Green av Sundsby) var en bror av Knud Pedersen Måneskiöld (~ 2° Kerstin Larsdotter Dufva), som i 1. ekteskap med Lucie Eriksdotter («Hvittenstiern») ble far til Sigrid Knudsdatter Månesköld (Måneskiöld, Maaneskiold) (ca. 1600 Olsnäs, Stenkyrka, Tjörn, Bohuslän-), som ble gift med Peder Herlogsson (Herlofsson), hvis sønn var Norges rikes kansler Oluf Kalips: se også Thrane samt norsk Wikipedia «Thrane»!
              • Niels Krag til TRINDERUP (~ 2° i 1643 med Maren Iversdatter Mund [+ 20.april 1679]) gift 1. gang med Johanne Eriksdatter Kaas (Sparre), hvis datter, Anne Nielsdatter Krag, ble gift med Enevold Harbou til Østergaard (+ før 19. feb. 1655), hvis bror, Christen Harbou til Østergaard og Holris (+ før 18. august 1675), ble gift 1. gang ca. 1637 med Margrethe Isaksdatter Måneskiold (+ 1661), datter av Isak Pedersen MÅNESKIOLD og Karen Hansdatter Urne til TIDSELHOLT (~ 2° Niels Harbou til Holris, Nygaard og Egelykke [etter 1597-før 12. mai 1679] [~ 1° Birgitte Axelsdatter Galt og ~ 3° den 2. mars 1653 med Elisabeth Ottosdatter v. Thermo, hvis mor var Berete Jacobsdatter Vind): se Rosenkrantz (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «Hr. Niels Jensen (Rosenkrantz) til Hevringholm og Tange (Gudme H.), 1391/1424», det 1. og 2. NB; og 2. gang ble denne Christen HARBOU gift med Margrethe Vincentsdatter Steensen (1625-78), enke etter (~ 1647) Tyge Kruse og datter av landsdommer STEENSEN på Langeland og Anne Ditlevsdatter Holck, som var en søster av feltmarskalken Henrik riksgreve Holck: se Rosenkrantz (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «Frantz Pogwisch til Ravnholt (o. 1612-53)»! Men for virkelig å kunne forstå foregående genalogis fulle betydning for den SCHEELSKE GENEALOGI: se litteraturlisten her nedenfor under Ferslew:1927 (om slekten Ferslew, hvis stammor nedstammet fra en utenomekteskapelig sønn av Bjørn Kaas (Sparre) - hvis brordatter var nettopp ovennevnte Johanne Eriksdatter Kaas (Sparre), Niels KRAG til Trinderups 1. hustru), både hovedtekst og NB’er, som rommer omtale av både SCHEEL- og SPEND-genealogi på en megetsigende måte!!
              • Birte Henriksdatter Krag (etter 1594-før 1643) gift med Oluf (Ole) Krabbe til Damsgård (var + 4. des. 1633) (gift 1. gang med Ide Lange).
                • Henrik Krabbe til Damsgård (1628-etter 55) gift etter 1620 med Eva Unger Hans-Wolffsdatter (ca. 1626-94), enke etter Gjord Galt til Viumgård, Hørbylund og Rekkergård (1622-84), som i 1661 underskrev Suverenitetsakten (~ 1° Barbara Lange; ~ 2° 1652 Maren Mormand) og hvis søstre Anne og Regitze Galt «skikkede sig ilde»: se både Giord Andersen (1651–1720) og Rosenkrantz (utdypende artikkel).
                  • Ole (Oluf) Krabbe 1697 til Bjerre, Skaarupgaard, Hastrup og Nandrup (1656-1728), var 1774 voluntør ved 2. Jyske Nat. Rytterreg., var 1675 korporal, men ble s.å. innstillet av Anders Sandberg til kornett, nevnes 1681 som hoffjunker. Gift i 1686 med Margrethe Svichtenberg (Schwichtenberg) (ca. 1660 Visborggård gods-95) (hvis søster Kirsten Schwichtenberg ~ Thomas Svane, hvis datterdatter, Øllegaard Marie Jermiin [ca. 1713-84], ble gift 1. gang i 1733 med Ernst Friedrich v. Züthpen [1682 Mecklenburg-Vorpommern-1756 Volstrup hovedgård] og 2. gang med Povl v. Klingenberg til Tandrup [1714 Ørum, Hassing, Thisted-1771 Volstrup hovedgård]: se litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Galster:1936, det 4. NB); og så gift 2. gang i 1697 med Ide Sophie Giedde (1675 Bodø kongsgård-1756), datter av Knud Gjedde (mor: Dorte Knudsdatter Urne!) og Lene Katrine Kaas (Mur-K.). •••#NB: Ovennevnte Thomas SVANE (1635 Viborg-1715) (hvis svigerfar altså var Henrik Jørgensen Schwichtenberg) var også far til Johannes Svane (ca. 1676-1715 Visborggaard), som ble gift med Anna Laursdatter Kierulf (1691 Viffertsholm-1759 Estvadgaard kloster), som ble gift 2. gang i 1718 med Søren (Severin) Hansen Benzon til Juellund, Visborggaard, Havnø og Mariager kloster (1691 Kbh.-1726 Havnø), 1716 kanselliråd og adlet med søsken i 1717, hvis datter, Ide Elisabeth (Elsebeth) Benzon (1719 Visborggaard-86 Randrup), ble gift den 27. juli 1753 i Skibsted med major Hans Georg v. Deden til Kongstedlund og Randrup (1716-78), enkemann etter (~ 1749 i Skibsted) Anne Kirstine Brønsdorph (1709 Randrup-1750 sst.), datter av Severin von Pedersen Brønsdorff (1667-1748) (mor: Kirsten Andersdatter Dueborg [1643-78]!) og (~ 1702) Charlotte Amalie Wigant (Wigand) Michelbecker (1681-1751)!! Se litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Bobé:1925 (hvor presise henvisninger også til bl.a. Løwencron (Piper) under overskriften FAMILIEN PIPER I SØNDERBORG og duellartikkelen Joachim Ernst Scheel)!!
            • Mogens Krag (1544–1622) til Agerkrog, Glomstrup og Sønderris. Gift 1. gang i 1572 med Sofie Juel Nielsdatter (1544-1583) (mor: Christence Ovesdatter Dyre [Lunge], en datter av Ove VINCENTSEN LUNGE og Karen Eriksdatter Rosenkrantz); gift 2. gang med Ingeborg Kaas (Sparre-K.) Eriksdatter (+ 1622). (Se også Hugo Huitfeldt-Kaas: «Familien Kaas» i Personalhistorisk Tidsskrift, 5. Bind, 1884, s. 1 ff og s. 257ff: «II. Mur-Kaas»). NB: Noe ukonvensjonelt oppføres i det følgende en datter av Mogens KRAG i dennes 2. ekteskap først, da nemlig RESTEN av tavlen vil være forbeholdt storebroren av 1. ekteskap, Niels Krag, og dennes etterkommere! Altså:
              • Av II: Sofie Mogensdatter Krag (1596 Glomstrup, Hvidbjerg, Thisted-1648 Ulstrup, Hundborg); gift med Iver Hermansen Kaas (Mur-Kaas) til Ulstrup (1586 Gelskov gods-1662 Ulstrup)! (Evt. kan artikkelen «Familien Kaas» sees på følgende nedlastning av bare bind V (1884), det 4. hefte, som er på færre sider (uten «Sparre Kaas») og begynner straks med nettopp «Familien Kaas» - altså «II. Mur-Kaas.»; og på s. 260 [= nettside 7 «av 132»] finnes Mogens Kaas ~ Agat[h]e Skinkel:)
                • Mogens Kaas (1627-94); gift med Agathe Skinkel (1641-april 1689 på Toftum, Heltborg), datter av Laurids SKINKEL til Gjerskov og Søholm (ca. 1605-70) (~ 1. gang i 1632 med Helle Lauridsdatter Grubbe av Røgle [+ 1637], hvis mor var Agnete Eriksdatter Thott til Hjulebjerg [+ før 1642], som senere fikk mange barn med sin 2. ektemann Gabriel Kruse til Tulsted [+ før 1647]) og 2. hustru Sophie Vernersdatter Parsberg (18/3 1611-etter 75) (se HOLBEK) og altså en HELSØSTER av Helvig Sophie Lauridsdatter Skinkel (med Lillien) (ca. 1650 Gjerskov-1683 Tidselholt, Vejstrup, Gudme herred, Svendborg), som ble gift med Axel Walkendorff til Tidselholt, hvis 1. ekteskap i 1650 i Køge (bare én dag etter Hans Scheel & Else Hartmanns bryllup samme, fjerne sted fra Odense og omegn på Fyn) med Anne Tønnesdatter Friis av Hesselager (1630-65): se nedenfor!! Se forøvrig Rosenkrantz (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «Ide Rosenkrantz (1639-1666 Antvorskov), 1656 dronningens hoffjomfru», som ble gift i 1656 på Kbh.s slott med amtmann Hugo Lützow til Bachendorf etc. (1617 Dømitz-1693 Antvorskov) (se litteraturlisten her nedenfor under Barner:1903) (~ 2. gang i 1672 på Lundsgård med Karen Ovesdatter Juul [1642-1689]), da nemlig ovennevnte Laurids SKINKEL i sitt 1. ekteskap med Helle Lauridsdatter Grubbe fikk en datter, Anne Helvig Lauridsdatter Skinkel (etter 1632-5. juni 1665), som ble gift i 1663 med Hartvig Kaas (med muren) til Ulstrup og Faddersbøl (1635 Ulstrup-1704) (en yngre bror av Mogens Kaas: se her nedenfor snart), som ble gift 2. gang i 1668 med ingen andre, enn Sofie Rothkirch (1644 Korsør-1719), datter av herr Wentzel ROTKIRCH til Krogsgård og Sneumgård, HOFFMARSKALK hos Christian IV 1628-31 og lensmann flere steder, og Kirsten Frederiksdatter Reedtz!
                  • Lauritz Mogensen Kaas til Hæstrup (1670 Heltborg, Thisted-1732); gift med Anna Dorothea von Hadeln (ca. 1674 Toten-før 19. des. 1779 Vågå), datter av oberst Knud v. HADELN (1625 Fiskum, Øvre Eiker, Buskerud-1677 Alfstad, Toten) (mor: Else Knudsdatter Urne: se flere steder, fx. litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Larsen:1965 - ikke hovedteksten, men nærmere bestemt etter det 18. NB under «TILLEGG LARSEN B, 2. bd.», hvor bl.a. v. HADELN/v. AHNEN/v. ZUHM(EN)/SCHEELE-genealogi!!) og Anna Zeitlose (Zitlow) v. Schenk zu Schweinsberg (1630 Schweinsberg-96 Toten)!!
                    • Anna Agathe Zitlow Kaas (1714 Toten-); gift med Wilhelm Friderich Frederiksen Orning (1703 Hobøl i Østfold-84 Asker) (se SNL «Orning»), hvis søster, Else Margrethe Orning (1706 Stord-), ble gift med feltskjærer Joachim Christian Rendtz! (Jfr. Hans Mortensen Weslings 1. hustru, Gjertrud Rehnes (Rentz), datter av Nicolaus RENTZ (RENS), farger og borgerkaptein, som hadde ført borgerne fra Vester Kvarter under Stormen på København i 1659, og som for denne sin innsats under beleiringen var blitt hedret av kongen, Frederik III, med en æreskjede og medalje av gull.) Og hvis faster galeiinspektørdatteren Blanceflor Catharine Berntsdatter Orning (1651 Vatne-1748 Torsnes) (mor: Sidsel Børgesdatter Juel [Bergen-1707 Vatne]), ble gift med Daniel Andersen Vogt (Vogeth, Fogeth, Foget) (1647 Ålborg-1712 Cha.), hvis datter, Blanceflor Catharina Danielsdatter ORNING (1693 Håbrekke, Strandebarm-1747 Torsnes, Jondal, Hordaland), ble gift med Lars Johansen Galtung (1696 Rogaland-1771 Torsnes), kapteinløytnant i kavalleriet! Dessuten hadde admiralsønnen, galeiinspektør Bernt Eriksen Orning til Vatne og Orningsgård (1614 Skottland-77 Marstrand) og ovennevnte Sidsel (Zizelle) Børgesdatter Juel (født i Bergen ca. 1630; død 1707 Vatne) en datter, Else Elisabeth Orning (ca. 1655 [neppe 1657, som angitt i SNL «Grønvold»]-ca. 1715), som ble gift med daværende fenrik Morten Haagensen Grønvold (1668-ca. 1715), senere sekondløytnant, fra hvem diplomaten Lauritz Grønvold (1891-1971) nedstammet. Han var en brorsønn av Hans Aimar Mow Grønvold, den nye NORSKE kong Haakon VII’s kabinettsekretær, og ble gift (~ 1932 i Berlin) med Valborg (Lilli) Nancy Scheel (1911-86), datter av ekspedisjonssjef i UD 1905, senere sendemann i Berlin Arne SCHEEL og Lala Smith (Smith av Arendal). Se mere om ekteparet GRØNVOLD i Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen. Se dessuten GENi-nettsiden «Rebecca Margarethe Matheson» (ca. 1675-). Hun var en datter av Jacob Fredrik MATHESON (1639 Sverige-17. juli 1724 Vinger, Hedmark), en desertør fra den svenske styrken i Marstrand, som ble kommandant på Kongsvinger festning, major, så oberst (mor: NN Gram, en datter av sogneprest i Ringebu Lauritz MADSEN GRAM og Birgitte Jensdatter fra Sør-Fron) og Margrethe Sophie STENNER (1600 «Steinner i Tyskland»-1719 Vinger, Kongsvinger, Hedmark) ifølge «Private User 28. april 2022»! Om den anonyme skribent hadde opplyst HVOR i Tyskland «Steinner» er, ville dette ha kunnet vært til stor hjelp for søk på nettet etter dette «sted» (neppe en by), og dette fødested «Steinner» har samme anonyme skribent kunnskap om - skjønt tydeligvis uten kjennskap til kirkeboksinnførsel eller lignende, da vedkommende kun kjenner fødselsåret 1600? Og på tross av, at hun tydeligvis skrev seg eller fortrinnsvis ble kalt «Stenner»? Men dét navnet vekker en viss mistanke om, at hun KAN ha tilhørt samme slekt, som den 1. hustru til Jacob Geve(c)ke, nemlig Jeanne (Johanne) Marie Stenier (Stenies) (Sattlerin), som døde tidligst 1663, og som 1. gang hadde vært gift med lic. Wallraven: Se henvisning snart. - Og denne Jac. Fr. MATHESON hadde først vært gift med Margaretha Sofie Hagedorn (1640 Hamburg-før 1681 Vinger), hvis sønn, Johan Matheson, også ble født i Hamburg, ca. 1668, men død ca. 1764 i Norge. Så ble Jac. Fr. MATHESON altså gift med M. S. Stenner, som ble mor til 10 barn, hvorav Rebecca Margarethe Jacobsdatter Matheson ble gift med Fredrich (Fredrik) Christian Orning (1660 Stord, Hordaland-1737), en sønn av admiral Bernt Eriksson (Eriksen) Orning (1614 Skottland-juni 1677 Marstrand) (mor: Karen Andersdatter Mowatt), admiral, skipskaptein og galeiinspektør, og Sidsel (Cecilia, Zidzelle) Børgesdatter Juel (1633 Bergen-1707 Vatne, Stord), hvis mor var Blanceflor Knudsdatter Bildt til Lungegaard (ca. 1603 Abild, Tønder-75/77 Bergen)! Se litteraturlisten her nedenfor under Volkart:1970-82, både hovedtekst og de 4 første NB’er - skjønt først og fremst det 1. og 2. NB med den sannsynligvis riktige v. DALDORF-genealogi - om Jacob GEVE(C)KES familieforhold og annet (han hadde 2. gang blitt gift i 1665 - etter tillatelse av 13. juni - med Elisabeth Catharine Daldorf og kjøpte samme år Søllestedgård (-> 1667-90 Jean Andreas Timpf [!!] og -> 1690-91 Henning Ulrik v. Lützow)! Og denne nye eier av Søllestedgårds brorsønn, Friderich Wilhelm v. Lützow, var gift med Beathe Elisabeth v. Engel, hvis datter, Anna Sophie Elisabeth Dorothea v. Lützow (1746-90) , var hoffdame hos dronningen, Anna Sophie Reventlow, før hun ble gift den 6. jan. 1745 med Hans Jacob SCHEEL til Frogners storebror, offiseren Giord (Georg) Heinrich v. Scheel (1706-57)! Hennes farfar, Bernhard Valentin v. Lützow (1643-1760) (~ Catharine Elisabeth von Staffhorst [1660-]), var en sønn av Henning Berndsen v. LÜTZOW og Clara Magdalena v. der Asseburg, hvis mor var Elisabeth v. Münchhusen, som var en ætling av edelherrene v. Grove gjennom slektene v. Westphalen og v. Horhusen: se litteraturlisten til duellartikkelen om Scheel-brødrenes FARBROR Joachim Ernst Scheel under Bagge:1961! - En tid eide Jacob GEVE(C)KE også Øllingesøgård, som senere - 1704-14 - kom i Erik Larsen Storgaards eie da denne som Edel Urne Munds fogd også giftet seg med denne 3 ganger gifte adelsdame til Øllingesøgaard: se Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «Henning Scheel (1654-1717) 1690 til Tiselholt», som han kjøpte av Jørgen Henning Walkendorff til Klingstrup!! Se også nærværende litteraturliste under Lemmel:2003/2021/24, dvs. Hans-Dietrich Lemmel: «Die Timpfe - eine norddeutsche Münzmeistersippe», og - ikke minst! - under Laurberg:1927/60!
                      • Christian Daniel Wilhelmsen Orning (1741 Sund, Hordaland-81); gift med Ovidia Malena (Magdalene/Helene) Tonning (1753 Borgund, Møre og Romsdal-1793). Mange barn.
                        • Hanne Sophie (Hanna Sofienil) Orning (1791 Eid, Sogn og Fjordane-1837 Bergen); gift med Hieronymus Christian (1801 Rakkestad i Østfold-), hvis eldre bror, Tomas Joachim Christian [1800 Rakkestad-ca. 1885), sorenskriver i Bamble, ble gift med Elisabeth Antonie Scheel [1805-87], datter av Hans Jacob SCHEEL (1779 Dikemark-1851), major, og (~ 1804 i Kbh.) Anna Rebecca Elisabet Sandberg (1788-1855): se Scheel (utdypende artikkel)! Brødrene CHRISTIAN var sønner av Hans Christian (1772 Friedrichstadt, Schleswig-Holstein-2. nov. 1809 Buskerud), «Bataillons chirurgus og gaardbeboer» (se mere presise opplysninger på NERMO.ORG) (og Marte Maria Bassøe [10. jan. 1782 Bergen-1846 sst.], som ble gift 2. gang med Abraham Enevoldsen Leine [1749 Hole, Buskerud-88]), som var en sønn av Joachim CHRISTIAN (+ ca. 1809) og Catharina Muhl (født i Putsee, Schleswig-Holstein-ca. 1810 Fredrikstad)!! Antagelig er «Putsee» = Püttsee på Fehmarn/Femern i S.-H.! Jfr. WIKITREE «Muhl/Scheel i Püttsee»! Se bl.a. litteraturlisten her nedenfor under Volkart:1970-82!, altså Karlheinz Volkart: «Honoratiorenfamilien aus Ost-Holstein», I-XXXII, selve hovedteksten!
                      • Rebekka Dorothea Orning (ca. 1745-1816 Jarlsberg, Tønsberg-); gift med Paul (Povel) Jørgen von Beichmann (1741 Rakkestad-1824 Løvås, Sande, Vestfold), major (se «Vore fælles Ahner», ane # 50c og # 2138), som også var gift med Rebekka Dorothea ORNINGS søster:
                      • Anne Margrethe Wilhelmsen Orning (1748 Toten-Cha. uvisst når), hvis ektemann, dragonmajor Paul Jørgen v. BEICHMANN (1741-1824), var en sønn av Ulrich Friedrich v. Beichmann (1701 Kbh.-74 Tønsberg), hvis Brüggemann-våpen vel må vise til hans kjødelige far av denne slekt? (Se i hvert fall DAGUERREOBASE med portrett av Valdemar Nikolay von Brüggemann-Beichmann (22/1 1783-11/12 1861), 31/10 1848 generalmajor, sønn av Ch. Fr. BEICHMANN og Helle Sofie «Lündh», datter av ? [skal visst være Lund, men sannsynligvis er så farens navn blitt tildekket av en skjold; - de ellers så klare, håndskrevne personalia er vanskelige å tyde på akkurat dette sted i dokumentet på grunn av denne flekk].) - Og selv hadde han ikke bare 3 hustruer, men også 3 kjente «partnere»), og hustruen Barthe Sophie Fremming (1721 Toten-56 Fåberg) (se C. M. Munthe: «Vore fælles Ahner» (1941/1988), ane # 45), datter av Hans Olai FREMMING (1690 Eidsvoll-1746 Vinger, Kongsvinger) og Catharine Hedvig Eilertsdatter v. Hadeln (1689 [Toten?] Buskerud-77 sst., begravet i Balke kirke på Toten), datter av Eilert Jørgen Christoff v. HADELN (1660 Toten-1714) (mor: Anna Zitlow v. Schenck zu Schweinsberg: se ovenfor!) og komtesse Margrethe Johansdatter v. Brockenhuus (1642 Roskilde-1745 Buskerud) (mor grevinne Anna Johansdatter v. Rantzau!), som ble gift 2. gang med Hans Christian von Meding (+ 14. juli 1677 Rönneberg), hvis sønn, Jørgen Bjelke v. Meding (1684-1732), ble gift med Sophie Reichwein (1688-1750), datter av oberst, senere generalmajor Georg REICHWEIN (~ 1. gang med Lisbeth Ottesdatter, enke etter fogd på Hadeland Niels Bendsen) og Catharina (Cathrine) Lars- eller Lauritsdatter Sverdrup! Og denne offiseren REICHWEINS foreldre var den 3 ganger gifte Georg Reichwein (1593–1667) (se her ovenfor: han ble ~ 3. gang med Inger Olufsdatter Rytter [ca. 1630 Nannestad-96], datter av Ole CHRISTOPHERSEN RYTTER og Maren Mogensdatter Rosensverd; og se ham dessuten omtalt i norsk Wikipedia «Thrane», hvor det også finnes lenke til egen Wikipedia-artikkel om ham, denne eldre Georg REICHWEIN) og 1. hustru NN, som også var mor til offiseren Hans Reichwein, som ble gift i 1656 med Anne Paulsdatter Thrane, enke etter rådmann i Cha. Helle Bertelsen i Cha. og gift 3. gang med Thomas Holst, borger i Cha. Og endelig kan nevnes hér, at etter denne ukjente første hustruens død, ble REICHWEIN gift 2. gang med Karen Davidsdatter Lucht, enke etter borgermester i Cha. Niels Toller den eldre (1592 Haderslev-1642 Cha.)!! Se forøvrig litteraturlisten til genealogi «Aubert» i «Maktens Genealogi» under Agøy:2001, dvs. Nils Ivar Aagøy: «For konge og fedreland? Offiserer, politikk, unionsstrid og nasjonalisme 1890-1905», s. 238: «For fullstendighetens skyld skal det her nevnes at også frimureriet var et bånd som knyttet de to landenes offiserskorps sammen… […] [Note 556: ‘St.forh. 1892, 7f, s. 1577. Et riktig så høyt tall synes ikke å bekreftes av de trykte matriklene over „Frimurer-Ordenens Xde Provins“, men disse foreligger først fra 1908 og utover.’] Det er ikke tilfeldig at nettopp frimurerlosjen i Kristiania holdt ball for de svenske offiserene under den nyssnevnte Idrettsuken. [Fete typer ved A. Scheel:] Kong Oscar var selv den øverste lederen av både de norske og svenske frimurerne, også etter [!!] at Norge fikk sin egen landslosje i 1891. Formannen i foreningen ‘Broderfolkenes Vel’ (se s. 177), oberst T.H. Knoff, stod høyt i ordenen. Oberst Lars Dahll og generalene O.R. Kierulf, H.S. Hagerup, F.P.L. Næser (kongens hoffsjef fra 1884 til 1898), J.G. Ræder, O. Wergeland, P.S. Beichmann og C.G. With, som alle stod kongen nær, var samtidig framtredende frimurere.» Denne P. S. BEICMANN = Peter Sophus Marius Elias Beichmann (1820 Hadeland-1904), en sønn av Frederich Georg Beichmann (1781-1843), oberstløytnant (og Christine Fredrikke Ytter [1788-1840]), sønn av Ch. Fredrik Beichmann (1745-1821), ob.ltn. (og [~ 1779] Helene Sophie Lund), hvis bror var ovennevnte Paul Jørgen von Beichmann (1641-1824), hvis mor var Barthe Sophie Fremming, og som var gift med to søstre Orning!
                • Hartvig Kaas til Ulstrup og Faddersbøl (1635 Ulstrup-1704); gift 1. gang i 1663 med Anne Helvig Lauridsdatter Skinkel (etter 1632-5. juni 1665) og 2. gang i 1668 med Sofie Rotkirch (1644 Korsør-1719) - som allerede nevnt her ovenfor under omtalen av Hartvig KAAS’ eldre bror Mogens Kaas (1627-94)!!
              • Av I: Niels Krag til Agerkrog , Trudsholm, Kaas, Voldbjerg og Hessel (1574-1650), riksråd. Gift i 1610 med Jytte Høeg (Banner) Styggesdatter (1589-1659) (mor: Anne Gregersdatter Ulfstand til Kjærgårdsholm, hvis farmor var Anne Podebusk Predbjørnsdatter). Se Rosenkrantz (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «Christen (eller Christoffer) Johansen Lindenov (+ 1585 Drenderup)», som ble gift 1. gang med Margrethe Clausdatter Bille (1525 Lyngsgård [Luggude], Skåne-) (mor: Lisbeth Jensdatter Ulfstand [ca. 1505-40], en datter av Hr. Jens HOLGERSEN ULFSTAND og Margrethe Arvidsdatter Trolle), hvis søster, Sidsel Clausdatter Bille, ble gift etter 1547 med Just Høeg (Banner) til Vang og Leergrav (mor: Johanne Jørgensdatter Krumpen, hvis mor var Anne STYGGESDATTER ROSENKRANTZ) (~ 1. gang i 1544 med Mette Mogensdatter Gøye), hvis sønn av dette 2. ekteskap, Stygge Høeg (Banner) til Vang og Kærgaardsholm i ekteskap med Anne Gregersdatter Ulfstand ble far til nettopp Jytte Styggesdatter Høeg (Banner), Niels KRAGS hustru! - Og 2. gang ble Christoffer (Christen) LINDENOV gift med Ide Rantzow (v. Rantzau), datter av NN! (Med etterfølgende v. AICHELBERG-genealogi!) Men LINDENOV ble også gift en 3. gang, nemlig med Anne Johansdatter Bjørn, med hvem han fikk en sønn og etterslekt: se litteraturlisten her nedenfor under Eliassen:1910!
                • Otte Krag til Voldbjerg, Egeskov mm. (1611–1666), riksråd, medeier i ovennevnte Utstein kloster. Fører for adelens motstand mot éneveldet. Gift i 1645 i Odense med Anne Rosenkrantz (1618 Halmstad slott-1688 Kbh.), datter av Holger ROSENKRANTZ «den rige» og Lene Mogensdatter Gyldenstierne.
                  • Sofie Amalie Krag til Voldbjerg og Vibygård (1648-1710) gift 1. gang i 1667 med Christoffer Ulfeld til Svenstrup (1645 Østergård-70 Kbh.); gift 2. gang med Otto greve Rantzau til Boller etc. (1632-1719), hvis sønn, Christian Rantzau (1683 Kbh.-1771 Brahesborg), ble riksstattholder i Norge!
                    • Sophie Hedevig comtesse Rantzau (1690-1775) ~ 1° 1714 Ove Ottesen Skeel til Birkelse (ca. 1677-1723) (mor: Sophie Rosenkrantz), enkemann etter Charlotte Frederikke Trautenberg (1677-1711), som Finn Holbek på sin nettside «Skeel-Schaffalitzky, Santasilia» feilaktig og villedende kaller «Frautenberg» på de enkelte sider «Ove Ottesen Skeel» óg (!) «Charlotte Frederikke Frautenberg», endog med henvisning til Danmarks Adels Aarbogs artikkel «Skeel» av 1943, s 115 (hvor imidlertid det rette navn Trautenberg er brukt)! TrautenBERG er den danske variant av -burg (skjønt i Tyskland foreligger også, det skal innrømmes, forvirrende varianter av navnet/navnene), og her er KANSKJE (vil bli undersøkt nærmere, skjønt det er vel mest sannsynlig, da nemlig Dansk biografisk leksikon bruker navnet TRAUTENBERG, at det dreier seg om slekten fra Oberpfalz!) snakk om en nær slektning av Anna Sophie von der Trautenburg genannt Beyer, som ble gift med Johan Frantz von Aichelberg (1629-1692) - som i tråd med det foregående også kalles AICHELBURG: se Rosenkrantz (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «Sophie v. Ahlefeldt (ca. 1616 Gosefeld-76)», hoffdame hos fyrstinne Eleonore Sophie av Anhalt-Bernburg, som i 1635 ble gift med Karl (Carl) v. der Trautenburg gen. Beyer (var + 1640), og hvor det finnes omtale av to forskjellige slekter: «Slekten v. Trautenburg gen. Beyers våpen: ‘Sie führten als Wappen im blauen Felde einen aus einem Busche nach Rechts springenden weißen Hund und auf dem Helme 5 weiße Straußfedern.’ Altså ikke å forveksle med den fra Oberpfalz stammende slekt Trautenberg, som førte et annet våpen [se ref. i Rosenkrantz-artikkelen til Wik.-art. med fargegjengivelse av våpenet - eller se nærværende artikkels litteraturliste her nedenfor under Skeel:1871!]); ~ 2° 1736 Christian Frederik 1751 greve von Levetzau (1682-1756) (~ 1705 Christence Lindenov Rantzau til Ørslev kloster [1686-1734], datter av Johann RANTZAU til Bramminge, hvis halvbror Franz Rantzau ble drept i duell i juli 1702 i Mantua av Joachim Ernst Scheel). Begge ekteskap var uten barn. (Johann RANTZAUS helbror Christian Rantzau ble i 1727 riksgreve Rantzau til Rastorf og i ekteskap med Charlotte Amalie Rantzau [mor: Marsilla Gabel, datter av statholder Christopher GABEL og Ermgard BADENHAUPT] far til dronning Sophie Magdalenes hoffmester Christian Emil riksgreve Rantzau til Rastorf [1716-77], som etterfulgte Georg Nielsen som såkalt «mester av stolen» i frimurerlogen Zorobabel i Kbh. i 1749: se nærmere om dette under Løwencron (Piper).)
                  • Niels Krag til Voldbjerg etc. (1653-1713), 1696 geh.råd, 1710 1. deputert for Finansene. Gift i 1682 med Sofie Juel Nielsdatter til Totterupholm (nå Rosendal, Faxe herred) (1664-1722).
                    • Edele Krag (1686-1751) gift i 1705 med Frederik baron Krag til Steensballegård etc. (1655 Flensborg-1728): se ovenfor.
                    • Friderica Louise Krag (1696-1766) gift i 1719 med geh.råd og amtm. Frederik Christian Rosenkrantz til Farskov samt Skovsbo (1672-1736).
                      • Nicoline Rosenkrantz (1721 Skovsbo-1771 Kbh.) gift i 1749 med lensgreve Friedrich Christian av Danneskiold-Samsøe (1722 Kbh.-1778 sst.), oberstltn., generalpostdir. og overdirektør for Gisselfeld Kloster, 1758 geh.råd (gift 2. gang i 1771 på Gisselfeld med 1. hustrus søsterdatter Friderica Louise von Kleist [1747 Rendsburg-1814 Gisselfeld], datter av geh.råd Christian Adam v. KLEIST og Sophie Rosenkrantz: se Rosenkrantz (utdypende artikkel))!!
                        • Av II: Lensgreve Christian Conrad Sophus Danneskiold-Samsøe (1774 Kbh.-1823 Gisselfeld), tiltrådte 1792 som mindreårig grevskapet og samme år overdir. for Gisselfeld Kloster, 1808 amtmann over Præstø Amt, reddet 1808 Gåsetårnet i Vordingborg fra nedrivning og 1809-10 fung. dir. for Herlufsholm Skole og Gods, 20. feb. 1811 opptatt i frimurerlogen Zorobabel og Frederik til det kronede Haab og s.å. medlem av det Kgl. Kjøbenhavnske Skydeselskab og Danske Broderskab. Han ble gift den 30 nov. 1795 i Kbh. med Johanne Henriette Valentine Kaas (1776 Kbh.-1843 sst.), datter av Fr. Chr. KAAS (mor: Mette Sørensdatter Matthiesen!) og Edele Sophie Kaas (Sparre-Kaas)! To av svigerbarna var oberstløytnant Christian Carl Friedrich August prins til Slesvig-Holsten-Sønderborg-Augustenborg og Lady Elizabeth Brudenell-Bruce! Se for sistnevnte dame litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Galster:1936, selve hovedteksten, og det 3. og 4. NB!! Se også her nedenfor i nærværende stamtavle under «Ernst Frederik v. Zütphen (1765 Viborg-1835 Kbh.)»! Og se dessuten nærværende litteraturliste under Laurberg:1927/69, hovedteksten (nesten på slutten)!
                • Anna Cathrine Krag (1616-1687) forlovet med Børge Rosenkrantz til Vesløsgård (+ før bryllupet 26. okt. 1657) (se Rosenkrantz (utdypende artikkel)), som 2. april 1657 fikk tillatelse til å ekte Anne Cathrine Krag, skjønt de var beslektet i 3. ledd. 1641-54 var han hoffjunker, måtte 1652 gjøre oppbud og fikk 1654 bestalling som skipshøvedsmann og var høsten 1657 viseadmiral, sønn av oberstltn. Palle ROSENKRANTZ og 2. hustru Ingeborg Nielsdatter Krabbe av Krabbe (slekter) (af Østergaard) til Vesløsgård (mor: Vibeke Gregersdatter Ulfstand). Gift 4. juni 1662 i Odense med rittmester Rudolph Abraham (1672 også dansk) friherre av Putbus (1629 Kørup-1716 sst.) til Kørup, sønn av Henrik PODEBUSK til Kørup og Karsholm (1598 Krapperup gods, Luggude, Skåne-1658 Odense) og (~ 1624) Sidonie Marie Abrahamsdatter v. EINSIEDEL (ca. 1600/1605 Leipzig-1673 Odense). Bemerk Henriks to søstre 1) Lisbeth Clausdatter Podebusk, som i ekteskap med Henrik Predbjørnsen GYLDENSTIERNE ble svigerfar til Peder Brockenhuus på Nordskov, som hjalp familien v. Hahn under 30-årskrigen, og 2) Anna Clausdatter Podebusk (1601 Odense-26), som ble gift i 1617 med Tønne Friis av Hesselager (1584-1642), som i 2. ekteskap i 1629 med Lene Barnekow (1603 Landskrona Slott-58) ble far til Anne Tønnesdatter Friis (1630-65), som den 3. juli 1650 ble gift i Køge Købstad med Axel WALKENDORFF til TISELHOLT (1616-75) bare 2 dager etter at Hans Scheel (ca. 1631-92) ble gift samme sted den 1. juli med Else Hartmann (+ 1683). I likhet med Hans Scheel bodde både Anne Friis og Axel Walkendorff på Fyn (Hesselager ligger ikke langt unna Walkendorffenes Glorup). Hvorfor begge de kommende ektepar dro helt til Køge - praktisk talt samtidig - for å gifte seg, er ennå ukjent, hvis da ikke festlighetene bør sees i lys av et visst mulig kongebesøk i Køge nettopp i 1650? (Se nærmere om denne mulighet i litteraturlisten under Hermansen:1932; se dessuten detaljert om dette ekteskap - med videre henvisning til kronologi & beregning av gammel og ny tid - i litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Fussing:1945!) I 1690 ble Tiselholt skjøtet til Henning Scheel, sønn av Hans og Else, av Axel Walkendorffs barns formynder, Jørgen Henning Walkendorff til Klingstrup. Forøvrig er det ikke overensstemmelse mellom Danmarks Adels Aarbog/Finn Holbeks opplysninger på nettet om ekteskap i Køge Købstad den 3. jul. 1650 og Køge kirkeboks angivelse (gjengitt i Scheel:2011, s. 1.2): «Tredie Søndag Trinitatis» [= 30. juni etter juliansk kalender!]: Axell Valchendorph, Jomfru Anna Frijs.» Denne vielsesdato skulle innebære, at Else og Hans Scheel ble gift én dag etter (og ikke 2 dager før), at Axel Walkendorff og Anne Friis ble gift. Som Christian Fredrik Scheel skriver (egentlig i et fruktbart samarbeid med Axel Scheel, som først ble klar over disse tidsforhold) på nevnte sted: «I kirkeboken for Køge [!], en liten by litt syd for København, er det under Vielser notert for 1. juli 1650: ‘Hans Scheelle og Else Harthmand’.» (Enten én av dem eller begge hadde sannsynligvis vært gift tidligere!) - Den tidligere (fra 1640) slottsprest i Kbh., Christian Madsen Tausan (ca. 1610 Kbh.-80), hadde i 1643 blitt sogneprest til Køge-Ølsemagle, før han i 1661 ble biskop i Stavanger (til sin død). Han ble nemlig selv gift «ca. 1650» - i Køge? (!) - med Anna Clausdatter JÆGER (ca. 1615-ca. 1650! [var det kanskje til hennes BEGRAVELSE i Køge man hadde reist, for så å kombinere den lange reise med to bryllupsfestligheter - samt et kongebesøk?), hvis bror, Ch. Clausen Jæger (1606-95), sogneprest til Helleland i Norge 1655, prost i Dalene, som enkemann etter en datter av Hans Jacobsen Hindsholm hadde blitt gift for 2. gang før 1679 med Jeanne DE CREQUI DIT LA ROCHE (1650 Haag-1734 Heskestad, Rogaland), hvis stemor var Mette Volquartsdatter RIISBRICH og hvis helsøstre Alida de Crequi dit la Roche (1651-) ~ Herman Garmann (1648-1719), stiftskriver på Mjelde (hvis bror Willum Garmann ~ Ingeborg Pedersdatter LEM: se Lem (slekt)), og Catharina de C. dit la R. (1654 Amsterdam-1703 Bergen) ~ Peder Pedersen LEM (ca. 1660-1703) (mor: Abel Ludvigsdatter Munthe), og det er en viss sannsynlighet for, ikke minst på bakgrunn av slekten v. GABELS våpen, at søskenparet JÆGERS fetter var den Johan Jæger (Jäger), slottsfogd på Kbh. slott (1665 slottsfogd Blaataarn), som i 1676 giftet seg for annen gang med SIN KUSINE Margreta Gabel (også: Margrethe «Garpen»!) (ca. 1620-83, 63 år gammel), enke etter kaptein Johan v. Weyhe og søster av Christoffer Gabel, som i ekteskap med Ermegaard Badenhaupt ble svigerfar til storkansler Conrad greve Reventlow og far til Valdemar Gabel (1650-1725), geh.råd, som skyldte skatt og solgte bl.a. til ovennevnte Henning Scheel bondegods i Gudme herred i 1687. Christoffer og Margreta Gabels foreldre var Wulbern (Waldemar) Gabell (Gabeln) (mor: Anna v. Horn, som kan være identisk med Anna v. Horn: datter av Johann v. HORN [o. 1530-81 Hamburg] [gift ~ 1° 1560 Cathrine Schele av den hamburgske patrisierslekt Schele, hvis mor var Gesche Oldehorst] og 1. hustru [~ 1567] Cathrine Holthusen [+ etter 1600], datter av Joachim HOLTHUSEN, rådsherre i Hamburg i 1542 og amtmann i Ritzebüttel i 1564), og denne Waldemar eller Wulber Gabel, var landmåler, 1620 byskriver i Glückstadt og 1626 kgl. proviantskriver i Glückstadt festningsby. Han ble skutt i 1628 utenfor festningen i Glückstadt, og hans kone var Margrethe JÆGER (Jäger) (neppe Anna Horn [som snarere var hans mor!]: se litteraturlisten her nedenfor under Bruun:1885!), som kan ha vært en faster av slottsfogden og en søster av fru TAUSANS far, sogneprest i Taarnby på Amager, mag. Claus Hansen Jæger (1565-1639), som ca. 1605 hadde blitt gift med (barnas mor) Marina (Marie) Jensdatter (ca. 1580-), datter av Jens Torbensen (ca. 1550-), kgl. PROVIANTSKRIVER i Kbh. - Se Scheel (utdypende artikkel). - Uansett må - på grunn av manglende beviser - denne mulige genealogi bare betraktes som en midlertidig arbeidshypotese; og også andre av navnet «Jäger/Jæger/Jeger» kunne med fordel ha blitt gransket nærmere i denne sammenheng. Fx. var generalsuperintendenten i Pommern Barthold v. Kra(c)kewitz (1582 Presenke på halvøya Wittow, Rügen-1642 Drigge på Rügen)) (~ 2° Regina Schwartz, enke etter Christoph Bünzow og datter av Christian SCHWAR(T)Z [1581-1648] [mor: Emerentia Schmiterlow], borgermester i Greifswald og landråd i hertugdømmet Pommern, og Regina Völschow [1582-1630], hvis mor var Sebilla eller Sibylla Mevius [søster av Regina Runge født Völschow!] og som 1. gang hadde vært gift med Jochen Brunnemann, borgermester i Greifswald), som ble gift 1. gang i 1607 med Margaret(h)e Jäger (1588 Rostock-1630 Drigge), datter av kjøpmann i Rostock Joachim JÄGER! Se mere om flere av disse personer i litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Gether:1986-87, det 1. NB! Barthold v. KRAKEWITZ var en sønn av Victor v. Krackewitz og Katharina von der Osten! Dessuten var det ENDA NÆRMERE EKTESKAPSRELASJONER mellom slektene v. PUTBUS/v. PROMNITZ/JUUL enn hér beskrevet: se nemlig om disse ekteskap i Rosenkrantz (utdypende artikkel), selve stamtavlen (hvor også mange lenker/referanser), under «Knud Thott naturalisert Tott til Näs (1639-1702)» (~ 1. gang i 1665 i Odense med Sophie [Sofia] Steensdatter Brahe til Knudstrup [1648-71]; ~ 3. gang i 1701 med friherreinne Ursula Marie Putbus til Hagested [1668-1734 Stralsund], som ble gift 2. gang i 1718 med Anselm riksgreve v. Promnitz til Lübben [1673-1726], som ifølge tysk Wikipedia og NF var født i 1678), som ble gift 2. gang i 1682 med Birgitte Skeel til Gl. Køgegaard (1638 Holbækgaard hovedgård-Kbh. 1699) - osv.! Ja, Anselm Reichsgraf v. Promnitz (Pförten 31. mars 1678-sst. 18. juli 1726), 1685 imm. i Frankfurt/O, 1685 herre til Pförten, 1717/26 overamtsregjeringspresident i Niederlausitz, preussisk kammerherre og råd, ble gift 1. gang i 1703 med Alexandrine Rosine Freiin v. Bibran u. Modlau (1708 +) og 2. gang i 1708 med Ursula Marie Freiin zu Putbus (1688-1734), altså enke etter Knud Thott og datter av lensbaron Moritz (Maurids) v. PUTBUS til baroniet Einsiedelborg (1633 Kørup-98 Odense) og Margrethe Maltesdatter Juul til Gjessinggaard (etter 1635-etter 88), datter av Malte JUUL og Anne Ramel! (Altså var riksgreve Anselm v. PROMNITZ’ 2. hustru en helsøster av nedennevnte Malte I 1727 greve til Putbus, som i ekteskap med Anselms eldre helsøster Magdalene Juliane grevinne v. Promnitz ble far til nedennevnte Moritz Ulrich riksgreve v. Putbus friherre til Einsiedelsborg og Kørup, som i 1724 ble gift med Wilhelmine grevinne v. Lynar: se litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Larsen:1942, det 2. NB!! Jfr. dessuten Ulrich Friedrich friherre av Løvendal [1694 Bothkamp-1754 Paris], som ble gift den 3. nov. 1720 på Elsterwerda med Wilhelmine Ferdinanda Elisabeth v. Creutzen, 8. juli 1721 belent med riddergodset Frauenhain, datter av sachsisk-weimarsk landskapsdirektør og kammerråd Wolfgang von CREUTZEN og død den 27. nov. 1727 i barselseng etterlatende datteren Wilhelmine Ferdinanda Freiin v. Løvendal [1727 Dresden-66], som - faren nektet for at han var hennes kjødelige far! - i sin barndom oppholdt seg hos sine slektninger, baron August Hildebrandt von Einsiedel og dennes hustru Louise på deres gods Lumpzig i fyrstedømmet Altenburg, hvor hun ble gift med den evangeliske prest, mag. Andreas Heinrich Schildbach; og: ovennevnte Ulrich Friedrich LØVENDALS éne søster, Hedwig Freiin v. Løvendal, ble gift i 1718 med riksfriherre Carl Leopold Friedrich von Schmettau, hvis sønnesønn, Carl Jacob Waldemar v. Schmettau, ble frimurer, rikt gift i Trondheim med Stinchen Møllmann og kom til - i praksis - å være en slags norsk utenriksminister i 1814 etc.; og søsteren, Sophie Margrethe friherreinne av Løvendal [1697 Bothkamp-1768 Preetz kloster hos sin søster Ulrica Antoinette], ble gift den 3. okt. 1719 i Sophiakirken i Dresden med Johan Benjamin friherre von Bibra til Modlau [1692-1741], sachsisk-polsk kammerherre.) Og denne Anselm riksgreve v. PROMNIZ - som var en sønn av grev Ulrich Hipparchos v. Promnitz (1636-95) og 1. hustru (~ 1663) Magdalena Sidonia Freiin v. Putbus (1645-84) - døde den 18. juli 1637, ikke den «18. juni», og han hadde - som nettopp nevnt i en parentes - en eldre helsøster, Magdalene Juliane riksgrevinne v. Promnitz (Pförten 16. des. 1666-14. des. 1728), som ble gift den 4. aug. 1697 med Malte I 1727 Graf zu Putbus in Einsiedelsborg, 1702 Hr. zu Putbus (hvor + den 7. feb. 1750), hvis FARBROR, Rudolph Abraham Putbus ~ 1662 Anna Kath. Krag, søster av Mogens Krag til Kaas!
                • Elisabeth Nielsdatter Krag (1621-etter 1690), som den 20. sept. 1621 ble gift med Hans Juul (1612 Meilgaard slott, Glesborg, Djurs Nørre, Randers-1697 Staarupgaard), hvis sønn var den Frands Juul (i DBL dessverre - inntil 2022 - bare kalt «Frands»: se de 5 kommentarer til følgende LEKSIKONARTIKKEL) (ca. 1647-1732 Neuenburg, Oldenburg, begr. 20. des. 1732 Zetel, Friesland), som av kong Ludwig XIV den 1. mars 1690 ble, som oberst, utnevnt til chef for regimentet «Youl Danois», hvis danske soldater var bestemt brukt for kong William III (altså kong Vilhelm III av England - jfr. også litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Galster:1936, det 13. NB) i felttoget i Irland, men som ved uhell strandet i Frankrike. Regimentet avgikk 1692 til Katalonia og endret samme år navn til «Royal Danois», da det ble skjenket til Christian Gyldenløve, hvis nestkommanderende Juul så ble. Han ble siden fransk marechal de camp (og se mere om ham i litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Thaulow:1925 [han døde sannsynligvis i 1631/32 i Neuenburg, Oldenburg, hos sin datter og svigersønn v. Krackewitz, som var jegermester og landvogt i Oldenburg: se dessuten Frantz Juel, som artikkelen om Frands JUUL misvisende er blitt kalt), og han var gift med Johanne Sofie Kaas (Sparre), datter av Jens KAAS (SPARRE) (etter 1627 Krabbesholm gods-før 10. april 1662) og Karen Frederiksdatter Reedtz til Krabbesholm (1616-1709). Sistnevnte hadde som ung 1. gang vært forlovet med Christian Rosenkrantz til Landting, Gimminge og Egholm (1614-8. aug. 1648 i Bützbach, Ober-Pfalz, Bayern, hvor han falt under en fektning før bryllupet): se Rosenkrantz (utdypende artikkel)!
                • Mogens Krag til KAAS (1625–1676), yngste barn av Niels KRAG og Jytte Høeg, oberst, som utmerket seg under beleiringen av København, som sjef for studenter-, kjøpmannssvenne- og håndverkssvennekorpset; «...hans Navn vil stedse være knyttet til den mindeværdige Kreds af tapre og uforsagde Mænd, der førte an under Kjøbenhavns Belejring, og hvem Landet i første række skylder sin Existens...Krag deltog i [Vibeke Kruses sønn ULRICH CHRISTIAN] Gyldenløves berømte Udfald 23. Avg. og ledede selv 5. Sept. et stort Udfald imellem Vester- og Nørreport» - osv.: Se S.A. Sørensens artikkel i Dansk biografisk leksikon 9. bind, 1899, s. 433 om Krags heltemot og om Gyldenløves djerve utfall i 6. bind, 1899, s. 346, ved samme Sørensen, men hele artikkelen om Gyldenløve løper fra s. 340 til s. 347 (og bemerk s. 341: «Som 5aarig Dreng fik han foræret 2 meklenborgske Herregaarde, Zibühl [det gods hertug Ulrik ga sin morganatiske hustru, Katharina v. Hahn, som enkesete: se litteraturlisten til Hausmann (utdypende artikkel) under Klein:1923] og Gallentin [se om begge disse godsene Zibühl og Gallentin på s. 218-220 i arkivar, dr. Fr. Schildt: «Das Bisthum Scwerin in der evangelischen Zeit»; s. 219: «Nach des Bischofs Tode wurde für Zibühl eine königlich dänische Administration eingesetzt. Vor Wallenstein wichen natürlich die Dänen aus diesen Besitzungen; aber schon 1630 ließ König Christian IV. durch seinen Commissar Daniel Troje Restitution der Güter Zibühl und Gallentin nachsuchen, die er auch auf Anordnung Wallenstein's dem Lübeker Frieden gemäß, d. d. Gitschin, 13. Februar 1631, erhielt. Der bisherige Inhaber Zibühls, Oberhofmeister Graf v. Lichtenstein, sollte entschädigt werden. Beide Güter kamen nun in den Besitz Daniel Troje's, welcher sie bis 1635 behielt, wo sie König Christian von Dänemark an Ulrich Christian Güldenlow verschenkte. Nun war aber Zibühl auch von der Krone Schweden dem Obersten Helmuth Wrangel geschenkt worden, und Wrangel hatte noch bis 1641 Forderungen aus rückständigen Pächten an Zibühl. Güldenlow erhielt 1652, nachdem er dem Herzog Adolph Friedrich das Gut Gallentin käuflich überlassen hatte, einen Allodialbrief über Zibühl.»], ...et Par Aar efter blev han Husejer i Odense, ...Perlen blandt Kongens Gaver var dog det efter U.C. selv opkaldte, ved Kjærtinge Fjord skjønt beliggende Herresæde Ulriksholm, tidligere Skinnerup» osv.). - Mogens KRAG ble ~ 1° i 1660 med Dort(h)e Jørgensdatter Rosenkrantz (+ 1667 på Kaas) (se s. 99 i følgende ANEREKKE «SCHOU»; - hvis søster Sophie Jørgensdatter Rosenkrantz ~ 1663 Otte Skeel til Birkelse, hvis sønn Ove Skeel ~ 1° 1689 Charlotte F. Trautenberg; ~ 2° 1714 Sophie Hedevig Rantzau (hvis mor var Sophie Amalie Krag omtalt her ovenfor); og han ble ~ 2° i 1668 på Løitved med Helvig Arentsdatter von der Kuhla (ca. 1645-1676) (se litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Galster:1936, det 8. NN - og se samme sted, det 5. NB, da nemlig Ul. Ch. GYLDENLØVES «Edelknabe» 1652, da Gyldenløve var kgl. spansk generalvaktmester, var Christoph v. Barner [1633 Bülow-1711], den senere Edelknabe hos kong Frederik III og til slutt keiserlige generalfelttøymester samt - fra 18. juli 1703 - svigerfar til Christoph Ferdinand v. Degenfeld[t], en sønn av ovennevnte Christoph v. DEGENFELD), som var en datter av kong Christian IVs stallmester og lensmann på Kronborg, Arent von der KUHLA til Løitved (mor: Hedevig [Heilwich] v. Issendorff, som IKKE var en datter av Christoph von Issendorff i dennes annet ekteskap med Maria [Marie] von Düring, slik det visse steder feilaktig hevdes på nettet. Nei, Heilwich v. Issendorff var en datter av Christoph v. ISSENDORFF i dennes første ekteskap i 1556 med Anna VON DER WISCH til HOLTENKLINKEN [+ før 1568], datter av Clement von der Wisch til HANERAU [o. 1490-1544] og dennes 1. hustru Catharina v. der Lieth - og IKKE den 2. - Maria v. Düring - som STADIG påstått som en mulighet av en sta Finn Holbek, som skriver om Hedevig v. Issendorff: «måske anden mor» samt «Sidst ændret 18 maj 2018», skjønt han i mail av «28 mai 2018 kl. 00:00» skrev til Axel Scheel: «Tak for tilsendte. Jeg har bestilt „Norddeutsche Familienkunde Band 11, 1978“ med Erwin Freytags artikel samt Stader Jahrbuch 1960 om Slægten Issendorf.» Men se atter litteraturlisten her nedenfor under Freytag:1978, denne gang under «Avsluttende replikk» om disse ting)! Catharina v. d. LIETH (var 1561 +): se litteraturlisten her nedenfor under Freytag:1978 samt kommentar dér, hvor en lenke/ref. finnes til nettopp A. Thisets artikkel i Dansk biografisk leksikon om Arent v. der Kuhla, om hvem THISET bl.a. skriver: «Kongen havde 1643–47 betroet ham Tilsynet med Ulrik Chr. Gyldenløves Gaarde Ulriksholm, Trellerup og Østergaard.» (Arent v. der KUHLAS brordatter, Anna Maria v. der Kuhla [1632-1670], ble gift før 1660 med Johann Georg v. Merckelbach [omkring 1609-80], som i 1651 av markgreve Friedrich V av Baden-Durlach ble overdratt herskapet Badenweiler som overamtmann: se litteraturlisten her nedenfor under Helm:1968.) Og selv giftet stallmester Arent v. der Kuhla seg med Anna (Anne) Vind (1622 på Grundet-89 Torpegård), datter av riksråd Iver VIND (1590 Roskilde-1658 Odense), som forhandlet 1635, 1640 og 1641 på kong Christian IVs vegne med Kirstine eller Kirsten Munk (hvis barn: se under Christian IV) og hennes mor Ellen Marsvin, og som 1638 (26. okt.) fikk instruks og kreditiv som gesandt til svensk resident i Hamburg Johan Adler Salvius (1590-1652) og som 1644 ledsaget kongen ombord på Trefoldigheden, hvilket skip han s.å. var kaptein på i slaget ved Listerdyb og 1. juli ved Kolberger Heide og 10. august, da kongen møtte den hollandske hjelpeflåte i Øresund. 11. des. 1644 ble han riksråd og hans hustru var fra 1621 (de ble gift i Odense) Helvig Nielsdatter SKINKEL (1602-67), datter av skipssjef Niels Hansen SKINKEL til Gjerskov samt Søholm og Mette Steensdatter Bille, som bl.a. var en Vasa-ætling (gjennom sin farmor, Birgitte Markvardsdatter Rønnow, hvis farmor var Birgitte Kristiernsdotter Vasa [ca. 1420 Egense, Danmark-ca. 1473 Skokloster, Sverige]). - Så ble Clement v. der WISCH gift 2. gang med Anna v. Rantzau (+ 1595), en datter av Cai RANTZAU til Kletkamp og (1547) HANERAU ([1488]-1560), som var en eldre bror av feltherren Johann Rantzau (1492 Steinburg-1565 Breitenburg) 1526 til BREITENBURG, som han bygget, 1538/52 statholder i hertugdømmene! I ekteskap av 1523 med Anna Walstorp ble feltherren far til den nye statholder i hertugdømmene, Heinrich Rantzau til Breitenburg, som i ekteskap med Christine von Halle (se litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Galster:1936, det 5. NB avslutningsvis!!) ble svigerfar til to søstre Rosenkrantz: se Rosenkrantz (utdypende artikkel)!
                  • Av I: Niels Krag til Kaas (1661 Køge-1715), gikk 1707 i russisk tjeneste. Gift i 1715 med Mette Marie von (de) Rockling (+ 1705), datter av oberst Johan Adam de ROCHLENGE (1651-) og Edel Dorothea Bjørn, en datter av tolleren Mathias BJØRN (+ 1676) og Dorothea Nielsdatter Meng og altså en søster av Mette Marie Bjørn, som ble gift med Fr. Flüg, og av Annichen Bjørn, som ble gift med oberstløytnant Friedrich v. Genschau (ca. 1650 [dåp]-7. mai 1716 Halden)! Jevnfør v. RAPPE/«GENTSCHOW»-genealogi i Burenius (utdypende artikkel)! Her kan det foreligge en aldri utredet sammenheng!! (Jfr. også artikkelen om Frederik Otto von Rappe (1679-1758), men versjonen av 9. des. 2019, som rommer interessante opplysninger om bl.a. frimureriets etablering i Norge den 24. juni 1749 og en hovedperson i denne forbindelse - en sønnesønn av Ulrik Frederik Gyldenløve [1638-1704]! Ja, bemerk også denne - kan man si - regelmessighet: den frimureriske ledelses hyppige tilknytning til utenomekteskapelige eller «uekte» fyrstebarn - som om de rene blodsbånd alene var det altavgjørende, fx. m.h.t. åndelig modenhet (jfr. disse ved sin fødsel «utvalgte» og tilsynelatende BRÅMODNE frimureres lettvinte gange eller adkomst til de høyeste gradene i systemet - et hurtig avansement - men helt UTEN alt det påkrevde «arbeid», som frimurere ynder å kalle deres «åndeliggjørende ritualer», ja, paradoksalt nok synes det genealogiske forhold til noe kongelig blod i årene å ha vært - og å være - av en større betydning, enn respekten for de kristne bud! Slik blir man nødt til å resonnere: om man, for å bruke et moderne eller snarere nå om dagen altfor ofte benyttet uttrykk, skal ta på alvor frimurernes EGET SNAKK om betydningen av deres åndelige «arbeid og utvikling»). - Ovennevnte oberst Joh. Adam de ROCHLENGE var en sønn av Jacob de Rocklenge og Cathrine v. der Brincken og altså en bror av Werner Jacob de Rochlenge, som ble gift med Anna Elisabeth Sudermann (se Rosenkrantz (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «Av I: Jørgen Jensen Rosenkrantz til Qvitzowsholm (1678-1754)», som nemlig ble gift med Marie Elisabeth de Roklenge [de Rochlenge] [1675-1715], hvis mor var nettopp Anna Elisabeth von Sudermann!) og av Martin (Morten) Jørgen (Jürgen) de Rochlenge (1630-91), som ble gift 1. gang med Jytte Eilersdatter Banner (se litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Larsen:1965, det 18. NB) og 2. gang med Margrethe Elisabeth («Lisken») NN!! Montro = Vordingborg-presten Christen Nielsen SPENDS enke - se sogneprest # 9 under «Vordingborg» på Wiberg-net?!? Hun ble dog begravet i Vordingborg den 19. feb. 1692! Men dette kan jo skyldes, at hun ville være jordlagt sammen med sin 1. (?) mann, med hvem hun hadde fått barn? - Og Finn Holbek viser til Danmarks Adels Aarbog og en formodning dér, ja, en påstand om, at hun var en datter av - Ulrik Frederik Gyldenløve!! For Danmarks Adels Aarbog har det vel fortont seg som lite problematisk - eller uten de store «komplikasjoner» - at aktuelle «Lisken» i sitt ekteskap med de Roklenge ikke fikk barn? Men hva ligger egentlig til grunn for denne gyldenløve’ske hypotese, endog fra Adelsårbokens side? Se litteraturlisten her nedenfor under Munthe-af-Morgenstierne:1923! Derfra kan siteres et kort utdrag hér: «Denne Oberst Morten Jørgen de Rocklenge, der var gift 1ste Gang med Jytte Eilersdatter Banner, angives paa Thisets Stamtavle over Slægten i Adelsaarbogen for 1911 at være bleven gift 2° m. ‘en Enke Margrethe Elisabeth N. N.’ Foruden de mange andre Fejl og Mangler, denne Stamtavle vrimler af, er ogsaa den, at Margrethe Elisabeth i hvert Fald ikke [!] var Enke. 19/9•1682 udsteder nemlig Obersten et Morgengavebrev paa 2000 Rdlr. til ‘Jomfru Margrethe Lisken’ (et i Norge almindelig brugt Kælenavn for Elisabeth)» - osv. Satt på spissen eller sterkt forenklet kunne dilemmaet kanskje uttrykkes slik: Hvis Thiset allikevel hadde RETT I, at de ROCKLENGES 2. hustru var en enke, kunne muligheten for at hun var Christen SPENDS enke være noe å trekke frem i søkelyset; - men har v. Munthe af Morgenstierne VIRKELIG HATT RETT I (og altså heller ikke selv blitt vill-ledet av falske dokumenter eller lignende!), er det jo også mest sannsynlig at aktuelle «Lisken» var U. F. GYLDENLØVES datter!
                    • Edel Dorte Krag (1698-1781). Gift i 1723 med major Frederik Trolle til Ørumgård (1704-1765 Vejle), hvis søsterdatter Charlotte Amalie Ermandinger av Hjortespring ble gift i 1736 i Kbh. med den norske offiser Hans Michaelsen Darre (+ o. 1751) i dennes 2. ekteskap.
                  • Jytte Krag (1663-1693) gift med major Andreas Borneck (1651 Anhalt-Zerbst-1717), 1679 i dansk tjeneste, 1702 major ved Prehns rytterregiment. Han var 1. gang gift med Johanne Christine Fischer (+ 1686), datter av Mathias Thomsen FISCHER (ca. 1638-91) - hvis far, Thomas Clemensen Fischer, var født i Königsberg i 1583 og døde som lege i Skanderborg etter 1644, hvor han også etterlot seg sønnene Christian Fischer, 1650 kgl. munnskjenk og tjener (og «forhenværende» vinskjenk, men med fortsatt oppsyn med Frederik IIIs vinkjeller på Glücksburg) og Clemens Fischer (+ 1677) - og Maria Götschen (1640-99) og 3. gang ble han gift i 1695 med Anne Margrete Felthaus (døpt i Aalborg Budolfi kirke den 6. april 1673), datter av Didrik FELTHUUS (døpt 18. okt. 1641) og Abel Eriksdatter. I 1675 ble Didrik Felthuus eier av Bremersvold etter farbroren Frederik Thuresen (1613-1675), stadsoberst i Kbh., eier av Bremersvold på Lolland 1673 og gift med Else Isaksdatter Choridtz (Koritz), datter av Isak Chordes (+ 1625), kannestøper, og søster av Henrik Isaksen (ca. 1595-1660), acciseskriver og rådmann i Kbh.; - broren Christen Thuresen var i ekteskap med en rådmannsdatter av Aalborg, Sidsel Hansdatter Felthuus, far til ovennevnte Didrik, og broren Herman Thuresen (ca. 1610 Aalborg-10. aug. 1652 Kbh.), var gift i Kbh. med (neppe «Elisabeth», men med:) Eva Petersdatter «ofte skrevet på dansk «Pedersdatter») Motzfeldt (5. feb. 1613 Kbh.-jan. 1706 Roskilde), som nemlig ble gift 2. gang med Herman Gertsen Schrøder (28. jan. 1615 Roskilde-29. aug. 1665) (mor: Kirstine Albertsdatter Alterwelt), borgermester i Roskilde, og hvis søster Maria Motzfeldt ~ Peter Schumacher, altså Peder Griffenfeld: se den genealogiske oversikt «Reimers» B 10 - og se også WIBERG-net «Holbæk og Merløse» under sogneprest # 6 Mag. Søren Nielsen May, ja, se endelig også norsk Wikipedia om S. N. May! - Frederik Thuresen ble kjent for sin innsats under Københavns beleiring 1658-60 og under Stendermøtet var han en av borgerstandens ledere i arbeid for forslaget om arvekongedømmet: se Enevelde. Men at Herman Thuresen skulle ha vært gift med Eva Motzfeldt, synes tvilsomt - ihvertfall om man legger de personalhistoriske opplysninger til grunn, som presenteres på nettsiden «Zinow»!! For riktignok var Herman THURESEN gift en 1. gang - men med NN; og så en 2. gang i 1640 med prestedatteren Margrethe Dinesdatter Jersin (1587 Jersie, Tune, Kbh.-64 Snaregade i Kbh.), som 1. gang hadde vært gift med Christen Pedersen Helverschov (1570-ca. 1638), slottsforvalter ved de kongelige slotts gemakker i København! Kan THURESENS 1. hustru allikevel ha vært Elisabeth Motzfeldt? I Motzfeldt-slektens «egen», i Kristiania i 1883 utgitte «Stamtavle over Familien Motzfeldt» nevnes ikke «Elisabeth» engang (men dér står oppført, forøvrig, presten Hans Bull Motzfeldt [1773-1827], som ble gift i 1805 med Hedvig Susanne Amalie Rosbach [1782-1847], som nedstammet fra Marcus Scheel og hustru født v. Holten: se stamtavlen avslutningsvis i norsk WIKIPEDIA «Scheel»), og Eva Motzfeldt står oppført som kun gift med borgermester i Roskilde Herman Schrøder. Så også hos HOLBEK (Vil bli undersøkt nærmere! Og når man betenker Danmarks Adels Aarbog/Finn Holbeks «aversjon» mot en redelig, utilslørt og fullstendig fremstilling av Thestrup/Scheel-genealogi, er det egentlig SVÆRT INTERESSANT med Elisabeth Motzfeldts mulige ekteskap med Thuresen, slik nemlig dette ekteskap er blitt fremstilt i litteraturlisten til Løwencron (Piper) under Olden-Jørgensen:1999, dvs. Sebastian Olden-Jørgensen: «Kun navnet er tilbage • En biografi om Peter Griffenfeld» [Gads Forlag, Kbh. 1999]!! Se kildehenv. og drøftelse dér!) Men se uansett også Irgens (utdypende artikkel) under «Johannes Irgens (1607 Itzehoe-1659) (opprinnelig JÜRGENS) (1607 Itzehoe-1659)», denne mann, som studerte medisin og ble dr. philos et med. i Padua under sin mentor, den berømte anatom Johannes Wesling (1598 Minden-1649 Padua), og senere - i 1651 - ble ansatt av sin bror som direktør ved Røros kopperverk istedenfor Lossius. Han var gift med Elisabeth Sophie Henningsdatter Arnisæus (1618 Haderslev-94 Røros gård), datter av Ch. IVs livlege, tidligere prof. i Helmstedt, Henning ARNISÆUS (se også DBL) og 1. hustru Elisabeth Joachimsdatter Götz(e) v. Olenhusen (1592-1631). Og en eldre helsøster av fru Irgens, Utilia Henningsdatter Arnisæus (1614 Helmstedt-47 Kbh.) ble mor til Henning Mejer 1674 adlet Meyercrone (1645 Kbh.-1708), som ble gift med Christiane Schrøder (1649-1738), datter av ovennevnte Herman Gertsen Schrøder (1615 Roskilde-65), borgermester i Roskilde, og Eva Petersdatter Motzfeldt (1613-1706)! - Men se avslutningsvis den genealogiske oversikt «Reimers» B 10 https://usercontent.one/wp/galleriluscus.axelscheel.net/wp-content/uploads/2017/11/D0EC7B19-F4FD-4F2B-9862-FF49DBC59736.jpeg </ref> om igjen! Den dér oppførte Magdalene Motzfeldt (Matzfeldt) (1616-91), Griffenfelds moster, var ENKE da hun giftet seg i 1639 med Ole WORM; hun var nemlig blitt gift en 1. gang ifølge bevilling av 21. februar 1661 med Christian (Henrik?) Fabricius (2. juni 1601-Kbh. 19. juni 1666), dr. med. i Caen 28.8. 1631, praktiserende lege i Hamburg, dr. juris i Orleans 13.8. 1637, utenlandsreiser 1637-49, ved Kbh. univ. som «dr. med. og Practicus Hafniensis», enkemann etter (~ 17. okt. 1641) Elise Stephania Rhode (begr. 10. juli 1650), datter av kjøpmann i Kbh. Stephan RHODE (1587-1630) og Maria Olofsdatter/Andersdatter (Olufsen) (1596-1650) fra Flensborg samt sønn av Peter SCHMIDT (FABRICIUS) (Tønder 26. april 1566-Braderup 4. juli 1655), kapellan i Løgumkloster 1595, sogneprest i Broager (se WIBERG-net «Broager») 1596-1636, «da han ble afsat. Provst over Als og Sundeved (de sogne hvor hertug Hans den yngre besatte embederne» (se Schmidt:1986 i litteraturlisten til «Løwencron (Piper)» og/eller se straks overlege SCHMIDTS «Johanne Margrethe KAYSEN og hendes slægt» (under overskriften «Ebbe Smedes efterslægt»), Bd. C., s. 343, og Anna Hansdatter Fischer (+ ca. 1632 halshugget for hekseri), datter av kjøpmann H. F. i Flb. og enke etter (~ 6. okt. 1594) forgjengeren i Broager Johannes (Hans) Berndes (Brandes, Bernhardi), med hvem hun ble mor til Anna Johansdatter Berndes av Broager, som ble gift med Peder Conradi (Conradsen, Knudsen), slottsprest på Sønderborg 1576, ca. 1585 prest til Lysabild, hvis SØNN, Gregers Pedersen Elysin (1607-68), ble gift 1. gang i 1636 med Anna Pedersdatter Prieg (+ 26. juni 1645), enke etter Hans Schelle, rådmann og borgermester i Assens: se Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «Anna Margrethe Scheel (1651-)» (~ Tønnes Hansen [ca. 1638 Assens-), konsumsjonsforvalter for Odensegård amt, sønn av Hans ANDERSEN [+ 1660], byfogd i Assens fra 1651 til sin død), eldste (felles) barn av Hans SCHEEL og Else Hartmann; og se særlig sst., men i litterarurlisten, under Tschudi:1977, det 1. NB; og se dessuten nærværende litteraturliste her nedenfor under Ferslew:1926, det 2. NB!
                    • Johanne Bornich (1692 Farregård-1753) gift med Clements Lauritzen Fischer til Øster Kejlstrup i Gødvad sogn (1687-1781) (han ble gift 3. gang med Christine «Thygesen (Noble)» [ca. 1730-97 Aarhus domsogn] og 2. gang med Karen Hansdatter Haasum [1615-63], hvis moster Marg. Casparsdatter Suhr ~ Lauritz Henriksen Pontoppidan, prest i Hylke (se WIBERG-net «Hylke»), hvis mor var Anna Lauridsdatter Krabbe; og hvis morbror Bernt Caspersen Suhr [1673 Saksild-1710 Viby-Tiset], prest i Viby-Tiset (se WIBERG-net «Viby-Tiset»), ble gift med Karen Lydersdatter Lassen [ca. 1683 Randers-ca. 1712], som ble gift 2. gang med presten til Randlev og Bjergager kirker Jens Pedersen Mørch [1682 Aarhus-1738] og hvis mor var Marg. Palæmonsdatter Wendel]!), reg.kv.m., sønn av Laurits Christophersen Baggesen (Bagge) (1631 Aarhus-93 Vester Kejlstrup) (~ 1. gang med Ane Sørensdatter Grøn [ca. 1640 Skanderborg-1678] og 2. hustru Anna FISCHER, datter av ovennevnte Clemens FISCHER (+ 1677) og Maren Lauridsdatter! Og Johanne BORNICHS sønn var:
                      • Laurits (Lars) Christopher Fischer (1717-22. april 1764) (også ~ Helene Marie NN) gift med Christine Benedicte Neve (Næve) (15. nov. 1730-21. nov. 1788 Ballum) (~ 2° Peder Thomsen, sogneprest på Rømø: se WIBERG-net «Romø»), som var en datter av Christian Gerhardsen Neve (1693 Kbh.-1771) og Sophie Albertsdatter Rhold (1692 Nysted købstad, Musse herred, Maribo amt, Lolland-), datter av Albert PEDERSEN RHOLD (ca. 1660-95), 1682 prest til Nysted og Herritslev, og Karen Olufsdatter Lerche (1666 Nysted-1744 sst.) (mor: Birgitte Margrethe Jørgensdatter Hichmann), hvis farmor var Sidsel Antoniusdatter Bathe født i Haderslev: se Løwencron (Piper)! - Og Ch. NEVES foreldre var Gerhard Neve (+ 1700), sekretær i Tyske Kancelli, og Christiane Rasmusdatter (+ 1711), enke etter kanselliembedsmannen Henrik Lund (+ 1685) og datter av den mangeårige kancelliforvalter Rasmus RASMUSSEN (+ 1707) og Karen Sørensdatter - og altså en søster av Severin Rasmussen (ca. 1655-1727), som ble gift med Sophie Amalie Tuxen (1658 Hørsholm-), enke etter Heinrich Meincke, kgl. fiskemester og amtsforvalter over Frederiksborg og Kronborg amter (!); og av Hans Rasmussen, kancelliforvalter etter sin far, som ble gift med nylig avdøde enkefru Dewitz’ unge kammerpike Magdalene Scheel (søster av offiseren H. H. SCHEEL): se selve stamtavlen i Scheel (utdypende artikkel) og se dessuten - kanskje først og fremst - i litteraturlisten til samme artikkel under Gøbel:2000, både hovedteksten og det 1. NB, og under Olesen:1975!
                      • Anna Fischer (1731-1816); gift i 1764 med Friedrich Gregorius v. Zütphen (1729 Kbh.-74 Cha. i Norge).
                        • Ernst Frederik v. Zütphen (1765 Viborg-1835 Kbh.); gift i 1808 med Louise Augusta baronesse Pechlin v. Löwenbach (1787 Nordborg, Als-1869 Kbh.), hvis datter Anna Amalie Louise Øllegaard v. Zytphen (1898 Horsen-1903), hoffdame hos dronning Caroline Amalie, ble gift i 1850 med Christian Conrad Sophus lensgreve Danneskiold-Samsøe (1800 Gisselfeld kloster-86 Kbh.), enkemann etter (ovennevnte!) Lady Elisabeth (Elizabeth) Brudenell-Bruce (1807-47); og hvis sønn, Georg Frederik Otto lensbaron Zytphen-Adeler (1810 Kbh.-78 sst.), 1838 baron Z.-A. og opphløyet i friherrestanden i 1843, i ekteskap med (~ 1836) Berthe Henriette Frederikke (Fritze) Løvenskiold (1814 Dragsholm [Adelersborg], Fårevejle, Ods, Holbæk-1875 Dragsholm) (mor: Sophie Hedevig baronesse Adeler til Adelersborg [1795-1859]) ble stamfar til baronene Zytphen-Adeler: se litteraturlisten til duellartikkelen Joachim Ernst Scheel under Bagge:1961, hovedteksten, og Rosenkrantz (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «Christiane Caroline comtesse Reventlow (1739-62)», som ble gift med den 3 ganger gifte Christian Frederik lensgreve Holstein-Ledreborg!
                  • Christence Marie Krag (1665 Kaas-1703) gift med oberst Wentzel Georg Frederik von Rheder (+ 1727) (gift 1. gang i 1681 i Odense med Anne Sophie Ottesdatter Qvitzow, hvis mor, Ingeborg Lange [en rose], var en datter av Iver LANGE til Bramminge og Inger Jensdatter HVAS, en datter av Jens Mikkelsen Hvas [av Gjerholm] til Kaas [!] etc. og Ingeborg Tygesdatter Kruse og altså en søster av Christopher Jensen Hvas, som ble gift med Anne Fastisdatter STAVERSKOV [GLAMBEK]: se nedenfor).
                    • Christiane Dorothea v. Rheder til Boddum Bisgård (ca. 1702-1782) gift i 1721 med Heinrich de Lasson til Boddum Bisgård (1701-32), hvis mor var Hedevig Margrethe Bornemann (1679-1749), datter av Henrik BORNEMANN (2. jan. 1646 Kbh.-) og (~ 19. okt. 1675) Anna Henriksdatter Würger ifølge Finn Holbeks sparsomme opplysninger, skjønt både Bobé og Johan Jørgensen har skrevet om Henrik WÜRGER (eller - som denne selv skrev sitt navn - «Werger») og dennes fåtallige familie. Han var 1569 kgl. dansk faktor i Lübeck og døde i 1661 som enkemann etter Margrethe Wibking [Wiebking] (+ 1648), med hvem han hadde fått sønnen Joachim Würger, «‘Negoziant’ in der Boldhusgade, 1703 Mitglied der Rathauskommission † 1708, bgr. 13. 6. ~ c. 1683 Johanne von Gendern † 1724 (~ 1° Ditmar Burmeister s. Gen. Burmeister).»! Johanne v. Gendern: se sitatet fra Ramsings verk om eiendomsoverdragelser i København gjengitt under «Referanser» i norsk Wikipedia «Jens Toller Rosenheim»! Og videre var - her brukes stamtavlen til Bobé fra «St. Petri», men se også litteraturlisten her nedenfor under Jørgensen:1948 - døtrene «2. A n n a * 16. 8. 1643 † 8. 5. 1698 ~ Pastor an St. Petri Hieronymus Bueck [hvis mor var Cathrine Wiesen!]; 2° Bischof, Dr. theol. Henrik Bornemann (s. Geistlichkeit). / 3. M a r g r e t h e * 28. 10. 1644 † 10. 5. 1732 ~ 1° Buchhändler Daniel Paulli * 1640 † 1684; 2° Johann Just Erytrophel † 1705. [Han var også bokhandler!] / 4. M a r g r e t h e • E l i s a b e t h * 1661 † 9. 7. 1733 Aalborg ~ 14. 9. 1686 Rektor, Mag. Sören Wraae in Aalborg * 1664 † 12. 12. 1712 Aalborg.»
                      • Wentzel (Vansel) Fr. Larsen (de Lasson) (1726-55) ~ Frederika Maria v. Heinen (1735 Ulriksholm slott-1800), datter av Ulrich Frederik v. HEINEN til Ulriksholm (1695-1761) og Catharine v. Brüggemann (1709-90), datter av Godske Hans v. BRÜGMANN og 1. hustru Margrethe Wilhelmine Hausmann. Ulrich Fr. v. Heinen var en sønn av Albrecht Christopher v. HEINEN (1651 på godset Schwiesel i Mecklenburg-1712 Trondheim) (og Margrethe v. Brüggemann [!], datter av Nicolaus Brügmann til Ulriksholm (se ny og grundig dansk Wikipedia «Nicolaus Brügmann»!) og Gisella Hausmann: se Hausmann (utdypende artikkel)), sønn av Hans Albrecht (v.) Hein(en) (o. 1615 [neppe 1600]-51) og Metha Elisabeth Cramon, datter av Jürgen v. CRAMON og Ilsabe v. Weltzien. (Selv Finn Holbek har akseptert denne genealogi i sine tavler nå - fra og med den 20. feb. 2022, ja, bedre sent enn aldri!) Hans Albrecht v. Heinens foreldre var Johan Albert HEIN fra Rostock og Katharina Horstmann: se Burenius (utdypende artikkel)!
                  • Av II: Arent Krag (1670 Kaas-1718 Moss), «1686 Kadet ved Marinereg., 1689 Fænrik, gik 1691 til Frankrig, hvor han tjente ved Royal danois som Sekondløjtnant, Premierløjtnant og Kaptajn i ni Aar [!], 1699 Major» (se Finn Holbeks omtale av A. Krag basert på DAA]; se dessuten # 426 i denne i Norge så kjente klassiker «Vore fælles Ahner») ved Trondhjemske reg., 1710 oberst og s.å. sjef for 1. Smålenske reg., 1716 kommandant i Fredrikstad. Gift den 10. januar 1702 i Gjerpen med Kirstine Elisabeth Tønsberg (de Tonsberg) (1680-1709), datter av Stig ANDERSEN TONSBERG (1646 Tønsberg-1690), handelsmann i Skien (sønn av Anders Madsen (1609–1670), borgermester i Tønsberg, assessor i overhoffretten, og Karen Olufsdatter Stranger) og Anne Clausdatter (1659 Skien-1713 Borgestad) (gift 2. gang i 1692 med generalmajor og skipsreder Johan Arnold [1638-1709] fra Lindenau (Leipzig) i kurfyrstedømmet Sachsen i dennes 4. ekteskap), datter av lagmann Claus Andersen (d. 1681). Som følgende nettside viser, er den «eldste datteren» Dorte Hedevig Krag født den 5. des. «udi Trunthiem» kun en senere konstruksjon: se «gamlegjerpen.no/Bygdebok/Menstad»! Og se om de to problematiske fødsler - én på Akershus (!) og én angivelig i Trondheim - i Scheels spissartikkel «Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?» innledningsvis under de to NB’er 11 B og 11 C og dessuten under NB 11 E og 11 H! Om Dorte (Dor[o]thea) Hedevig Krag: at dette barn skulle være FØDT og DØPT i TRONDHEIM kan visse servile embetsmenn nok ha «bekreftet» - men at denne HØYST USANNSYNLIGE - eller egentlig: åpenbart fiktive «dåpshandling» i Trondheim også AKSEPTERES som reell av visse historikere og genealoger, må vel helst skyldes en tilsvarende servilitet? Eller et direkte ønske om å vill-lede! (Så mange historikere har vel egentlig ikke bragt videre denne håpløst konstruerte «dåp» i Trondheim - men heller ikke har diverse historikere brukt denne ÅPENBARE FORFALSKNING AV EN KIRKEBOK som et godt eksempel på å omtale hva som virkelig må ha skjedd!! Hvorfor ikke?) Se litteraturlisten her nedenfor under Scheel:1958! Og VIKTIG: I Danmarks Adels Aarbog står det dog ikke et ord om at Dorthea (Dorothea, Dorte) Hedevig Krag skulle ha blitt født i TRONDHEIM (jfr. FINN HOLBEK på dette punkt), antagelig fordi denne lett gjennomskuelige DEKKOPERASJON egentlig bare ville ha bevist eller vitnet om - på en både komisk-servil og patetisk-desperat måte - det motsatte, at dette barn IKKE var datteren til Arendt Krag, men til SØSTEREN Dorothea Krag - med Gyldenløve! Det er tydeligvis i ham, regissøren av dekkoperasjonen, kongesønnen, at man finner den egentlige barnefar!! Se forøvrig også litteraturlisten her nedenfor under Eliassen:1910, hvor følgende «ANEVIFTE Arent Krags aner» er blitt gjengitt - og hvor det bl.a. står skrevet noe misvisende om hovedpersonen «Dorothea Hedevig Krag (evt. dtr. av D. H. [sic; denne «H.» kan strykes!] Krag d.e. og Ch. Gyldenløve)». Skal altså være: «(evt. dtr. av D. Krag d.e. og Ch. Gyldenløve)»!
                    • Dorte (Dorothea) Hedevig Krag (5. des. 1701-1728) (se hennes epitafium i Kølberg kirke med Krag- og Brüggemann-våpen på nettside 55 «av 74» slike i DANMARKS KIRKER, hvor det står skrevet: «DOROTHEA HEDEVIG HØYÆDLE OG VELBAARBE H OBRIST ARENT KRAGS DATTER FØDT TIL VERDEN DEN 5 DECEMBR A 1701» osv.). - ELLER: født «udi Trunthiem» 5/11 (altså november!) 1701 (og i disse kalde, mørkeste vintermåneder skulle altså «moren» ha reist den lange vei fra Borgestad til Trondheim - for å føde!) ifølge Arent KRAGS egne - påtvungne? - familieopptegnelser, som UANSETT er gale/vill-ledende, og som nå endelig er blitt utgitt i vår egen tid til offentlig beskuelse av andre, enn stillfarne arkivarer og prester og visse «lure» - tause! - historikere, nemlig av byfogd i Oslo Jørgen Scheel i 1958: se nærmere om disse familieopptegnelser i litteraturlisten her nedenfor under Scheel:1958. - Her ovenfor under «Av II: Arent Krag (1670 Kaas-1718 Moss)» er nevnt det bemerkelsesverdige forhold, at Danmarks Adels Aarbog IKKE har benyttet seg av den i Nidarosdomens kirkebok skriftlige innførsel om en påstått dåp for en datter av ARENDT Krag og Kirstine Elisabeth Tønsberg fra Borgestad i TRONDHEIM, og selv ikke under senere rettelser og tilføyelser er dette lett sensasjonelle, men egentlig svært så KONSPIRATORISKE vitnesbyrd blitt brukt - av forståelige grunner! - av DAA!! (Men Trond Høy trekker frem disse SVINDELPAPIRER på sin GENi-nettside av «April 27. 2022», ja, tar disse som god fisk og skaper derved råtten lukt: en YTTERLIGE forvirring omkring og mørklegging av denne samme slektskrets, da han nemlig OGSÅ har godtatt - og dessverre formidlet videre på så ødeleggende vis et slags «arveoppgjør» om en haug gamle klær samt et HØYST FANTASTISK «vitnesbyrd» om en «kjøpmann» i Vordingborg Ulrik Mese, som ufattelig nok også er blitt akseptert som troverdig på WIBERG-net, om enn begge disse «dokumenter» er blitt fremført glatt - ja, helt uten å DRØFTE de to mest troverdige forskere på området, Giessing og Nielsen, som man tvert imot og behendig har OVERSETT glatt, ja, fullstendig - eller satt i glemmeboken, for ikke å si i skammekroken!! - Men dette EKTESKAP står fast - qua presteskrift i kirkeboken: Dorte Hedevig KRAG, hvis dåp - i Nidarosdomen - Christian Gyldenløve fant det nødvendig å få bevitnet av en viss gruppe høyt ansette mennesker (se litteraturlisten her nedenfor under Scheel:1958 for detaljene i denne EVENTYRLIGE - eller egentlig: desperate og med TVANG arrangerte hendelse), ble gift i 1722 med oberst Godske Hans v. Brüggemann til Østergård og Ulriksholm (1677-1736) (gift 1. gang i 1703 med Margrethe Wilhelmine v. Hausmann [1686-1717], datter av Caspar Hermann von Hausmann og Karen Toller og svigermor til Danmark-Norges i 20 år «mektigste mann», lensgreve Adam Gottlob von Moltke til Bregentved.
                    • Cathrine Anette (Katrine Antonette) Krag, døpt 12. mars 1706 i Gjerpen, levde 1729, men visstnok død før sin bror.
                    • Christian Krag, døpt 12. mars 1706 i Gjerpen (+ 1762), oppkalt etter Christian Gyldenløve, 1740 premierltn. ved Marine-Reg., 1742 kapt. ved 2. Akershusiske nation. inf.-reg., avskjed 1760 som major. Bodde ugift på sin gård Vormnes i Nes sogn. Hans formue ble delt i to ved testamente av 14. mai 1761, slik at den avdøde søsterdatteren, Margrethe Wilhelmine v. Brüggemanns ugifte datter, Louise v. Bülow, skulle få 2538 riksdaler, og generalmajor Hans Jacob Scheel, som var gift med hans søsterdatter Catharine Christine v. Brüggemann, det samme (og dessuten familieportretter og signeter). Men søsteren, fru Schleppegrell, som i en alder av over 50 år i 1757 hadde giftet seg med den unge, daværende kaptein v. Schleppegrell, «skulle ingen arv få, men så lenge hun levet oppebære 30 rdlr. av hver av de to arveporsjoner», skriver Jørgen Scheel i den i litteraturlisten oppførte artikkel «Omkring de Krag-Brügmanske familieopptegnelser», s. 49. Se også Scheel (utdypende artikkel).
                    • Anne Sophie Krag (1706-1780) gift i 1757 i barnløst ekteskap med den unge Otto Heinrich von Schleppegrell (1728-1808), generalmajor (gift i 1782 med Cathrine Abigael Zimmer [1759-1836], mor til den senere så berømte general Friederich Adolph eller Frederik Adolf Schleppegrell [1782 Brunla ved Larvik-1850 Flensburg]: se atter Scheel (utdypende artikkel), denne gang under «Anne Sophie v. Scheel (1747 Rendsburg-1818)», en yngre søster av den Heinrich Otto v. SCHEEL, som genealogen Ernst Heinrich Kneschke i sitt adelsleksikon hevdet tilhørte samme stamme som de pommerske v. Scheele fra Rügen), hvis farbror, Jobst Hermann Wilhelm v. Schleppegrell, ble gift i 1688 med Hedwig Augusta (vel: Hedevig Augustine!) v. Aichelberg, datter av Heinrich Hannibal v. Aichelberg (+ 1678) (og Augusta Eleonora v. Kramm), hertugelig plönsk hoffjegermester 1662 og 1671-73 amtmann til Ahrensboeck, som var en bror av av Joh. Frantz v. AICHELBERG (1629-92) (mor: Helene Maria v. Klencke, datter av Ernst v. KLENCKE til Renkhausen og Elisabeth v. Schele av Schelenburg), hertug Augusts amtmann over Nordborg og Søbygård, og Anna Sophie v. der Trautenberg gen. Beyer (1637-94) (mor: Sophie v. Ahlefeldt) og altså en kusine av Dorothea Christina v. Aichelberg (1674-1762), som i 1702 ble gift med hertug Christian Karl av Schleswig-Holstein-Sonderborg-Plön (1674-1706), brandenburg-prøyssisk offiser kalt v. Karlstein: se nærmere om ham og hans hustru samt tittelbruk osv. - hun ble i 1722 anerkjent som dansk prinsesse - under AICHELBERG-genealogi basert på Bobés utlegning av amtmann v. AICHELBERGS epitafium i Notmark kirke i Rosenkrantz (utdypende artikkel), både selve stamtavlen og i litteraturlisten under v.derHorst:1894, selve hovedteksten og det 3. NB! Ifølge Bobé var Hedevig Augustine (~ Schleppegrell) og Dorothea Christine (~ hertugen av S.-H.-S.-PLÖN kalt v. Karlstein) dog SØSTRE, altså begge døtre av Johan Frantz v. AICHELBERG og Anna Sophie v. der Trautenburg gen. Beyer! - •••#NB: Men uansett hvordan det forholder seg med dette - om her er snakk om to kusiner eller to søstre, så var ihvertfall Dorothea Christina v. Aichelberg, den senere prinsesse, en datter av Johan Frantz v. AICHELBERG; og begge to var barnebarn (sønnedøtre) av Helene Maria v. Klencke!
                  • Mogens Krag (1673-1724), 1697 kaptein ved Fodgarden og deltok i 7 år i felttogene i Nederlandene, såret 1713 ved Tønning og 1716 ved Wismar, 1716 kommandant i Wismar og generalmajor, 1721 hvit ridder og 1724 kommandant i Glückstadt. Gift den 30. des. 1713 med Anna Dorothea von Massow (1690-1747), hvis bror, senere konf.råd (1733) og geheimeråd (1746) Christian Albrecht v. MASSAU (ca. 1690-1752), ble dansk seremonimester i 1726, et par år etter å ha blitt gift i 1724 med dronning Anna Sophie født Reventlows kammerfrøken, Marsilia v. Grabow (1699-), datter av Rudolf Günther v. GRABOW og Helvig Barbara v. Rantzau (+ 1715), som var en datter av Frantz v. RANTZAU til Estvadgård og (~ 1660) Helle Jørgensdatter Urne (gift 1. gang med Morten Poulsen Skinkel til Østergård; gift 3. gang med Hans Mogensen Arenfeldt). Han var enkemann etter Lisbeth Pallesdatter Rosenkrantz og hun var en søster av Sophie Jørgensdatter Urne, som i ekteskap med Ulrik Frederik Gyldenløve ble mor til tvillingbrødrene (?), baron Carl og baron Woldemar Løvendal! Bemerk at Caspar Hermann v. Hausmann her ovenfor var en halvbror av U.F. Gyldenløve. Se dessuten Burenius (utdypende artikkel): Søskenparet v. Massows/Massaus stefar var Johann Ludwig Pincier v. Königstein, hvis søster Margareta Elis. Pincier (1661-1731) ~ 1683 med Magnus Wedderkop (1637 Husum-1721 Hamburg)! Og ovennevnte søsken v. Massau og v. Massows foreldre var Jacob v. Massau (+ 1693), som i 1689 ble gift med Anna Cathrine Bartels (1669 Hamburg-1741 Schleswig [Slesvig]), datter av Nicolaus Adolph BARTELS (1634 Hamburg-1683 sst.), dr. med. i Hbg., som i sin doktorgradsavhandling hadde skrevet om lungetuberkulose, og Anna Wiese (1630 Schleswig-Holstein-1683) og altså gift 2. gang med Johann Ludwig von Pincier Freiherr v. Königstein (1660 Lübeck-1730 sst.) (mor: Christina Langia Hudemann! Se den genealogiske oversikt «Reimers» A 7, hvor FORBINDELSE KNYTTES TIL SLEKTEN PULS - OG ATTER SPEND-GENEALOGI! (Denne PULS/SPEND-genealogi er ennå ikke blitt tilfredsstillende drøftet, hverken i nærværende artikkel eller i noen som helst annen artikkel, skjønt en viss tilnærming i riktig retning er blitt gjort: se nemlig [inntil videre] i litteraturlisten til den innledende genealogi «Burenius» på A. Scheels nettsted/artikkelen «Hidden Genealogy Revealed» under Pape:1971! Denne litteraturangivelse med UTVIDET (UTDYPENDE) KOMMENTAR er fra og med den 2. des. 2023 også å finne her nedenfor i litteraturlisten til nærværende KRAG-artikkel, så se gjerne dér.) Denne Christina HUDEMANN - som hevdes å ha fått både en sønn og en datter i uforståelig ung barnealder - kan NATURLIGVIS IKKE ha fått en sønn Johann Ludwig v. Pincier 1698 Pincier Freiherr von Königstein (1. aug. 1660 Lübeck-5. okt. 1730 sst.) - i 1660 - under ett år gammel (og så - i 1661 - et annet barn, en datter, den senere fru Wedderkop)! Se forøvrig om Christina LANGIA HUDEMANNS far, presten Johannes Hudemann født i Wilster - og dennes far igjen - dikteren Heinrich HUDEMANN i MATRIKEL.UNI-ROSTOCK!) Men hennes «sønn» - ifølge Elgenstierna og andre - ble friherre v. Königstein og gottorpsk statsmann, kgl. dansk amtmann og domprost i Lübecker Domkapitel. Han var også arveherre til Öhe (Oehe; Maasholm) og Dallroth (Dollerød), og bemerk beliggenheten til Oehe - altså Maasholm, som beskrevet i denne Wikipedia-artikkel om stedet under «Geschichte»: «In der dänischen Zeit gehörte der Ort zum Kirchspiel Kappeln (Kappel Landsogn, zuvor Kirchspiel Gelting [!!]) innerhalb der Kappelner Harde (früher Nieharde) innerhalb des Herzogtums Schleswig (Sønderjylland)…» Og Johann Ludwig PINCIER v. KÖNIGSTEINS datter, Fredrika Amalia Freiin v. Pincier (1696-1757 Stockholm), ble gift 1. gang med Johan Adolf von Roepsdorff (1674 Slesvig-1735 Kiel), adlet von Roepsdorff, til Lemkullen i Danmark. Han var med i flere krigshandlinger (felttog) i Italia under prins Eugen, og 1707-10 var han kammertjener hos hertug Carl Fredrik av Holstein, så samme hertugs hoffintendent. Ifølge HOLBEK: «Adlad 1716-01-08 (introd. 1719 under nr 1498). Holsteinsk överkammarherre och konferensråd 1719. Amtmann i Trittau och Reinbek. RRS:tAlexNewO. Domprost i Hamburg.» (Men da Holbek IKKE nevner foreldrene hans i sine «Notater» engang, kan det istedenfor vises til Bobés artikkel i DBL, hvor det fremgår, at disse var Ditlev ROEPSDORFF, «hofviolon» [hoffiolinist] på Gottorp, og Catharine Cardessen. Og han hadde barn: se genealogi «von Ropsdorff nr 1488»!) Og 2. gang ble hun gift i 1713 med Gottfried von Wedderkop TIL MOISLING (1693-1741), amtmann i Tremsbüttel 1713, landråd i Schleswig og Holstein 1716, dansk kammerherre og envoyé extraordinaire til Frankrike 1723-27, KURHANNOVERANSK GEHEIMERÅD OG OVERHOFFMESTER 1727, sønn av ovennevnte Magnus v. WEDDERKOP og Margareta Elisabet Pincier! - Se litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Molbech:1840, selve hovedteksten. Se også litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under de siste sitater fra Rolfs:1926 - eller egentlig: de sitatene, som handler om Friedrich HAUSMANN (m.fl.) og baron v. Königstein i den DANSKE utgave av boken til ROLFS om sognet Højer (Hoyer) av 1998. (Her omtales også Mauritz Boyesen Højer gift med Abel Holberg, en søster av Ludvig Holberg (~ en Lem!) og hans bror Peter Højer, som var fullmektig for Giord Andersen (1651–1720).) •••#NB: BARTELS-genealogi er omtalt flere steder, men ingen steder så grundig som i A. Scheels spissartikkel «Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?» under det lange NB 17 C! Óg i litteraturlisten til Hausmann (utdypende artikkel) under Schmidt:1986, hvor nemlig BARTELS-genealogi sees i lys av WITTEMAKE-genealogi: ikke minst dette faktum, at Elsabe v. BARTELS ~ Diederich II WITTMAK på Mehlbek, hvis MOR var en datter av J O A C H I M • S C H E E L , og hvis sønn, Diederich III WITTMACK (1716-1802), var arveherre til godset Testorf!! (Bemerk de 4 - pr. 31. mai 2024 - KOMMENTARENE til DEN STORE DANSKE-artikkelen «Testorf»!) Se også nærværende litteraturliste her nedenfor under v.derRecke:2024(1961), både hovedtekst og det 1. NB!
                    • Frederikke Marsilia Krag (1724 Glückstadt-56 Husum); gift den 18. jan. 1742 i Rendsburg med Heinrich v. Ahlefeldt (1711 Hamburg-65 Haderslev) (mor: Meta Freiin Kielman v. Kielmansegg [1670-1748], hvis mor var Mette Volfsdatter von der Wisch)! - •••#NB: Mette v. der WISCH’S søster, Anna Wolfsdatter v. der Wisch (ca. 1648-1706), ble gift 1. gang med NN v. Holstein (+ før 1673) og 2. gang i 1673 med Wolf v. Buchwald til Tvis og Gudumlund (ca. 1614-1708) (~ 1. gang med Mette Frederiksdatter Parsberg [1645-64]), hvis sønn, Frederik v. Buchwaldt til Gudumlund (1673 Haderslev-1640), ble gift i 1707 med Anne Rosenlund til Dybvad (1687-1771), hvis sønn, Peder Mathias v. Buchwald til Gudumlund (1717 Gudumlund-1753 sst.), ble gift i 1746 med Idalia Ilsabe Ludwigsdatter v. Bassewitz (1728/29-1806), hvis foreldre Finn Holbek ikke kjenner - eller er interessert i å fortelle noe som helst om til evt. uvitende lesere, men se Scheel (utdypende artikkel) for mere om både hennes herkomst og en ganske grundig v. BASSEWITZ-genealogi - om to grener av denne slekt, som møtes i et visst ekteskap, da nemlig sønnen, Frederik v. Buchwald til Gudumlund (1747-1814), ble gift i 1779 med Margaretha Dorothea v. Rømeling (1751 Kbh.-1802), hvis mor var Edele Dorothea de Scheel (1718 Cha.-82 Kbh.)! Idalia Ilsabe v. BASSEWITZ, som var hoffmesterinne i Schwerin, var nemlig en datter av Ludolph Friedrich v. BASSEWITZ (1693-1735 Lühburg, Mecklenburg) og Magdalene Sybille v. Bassewitz (ca. 1690-), hvis bror, Henning Friedrich 1726 greve v. Bassewitz (1680 Dalwitz, Mecklenburg-1749 Dobbin), schleswig-holstein-gottorpsk minister og kammerpresident, overhoffmester etc., i 1703 ble gift med Anna Maria v. Clausenheim (1683-1757) - osv. som omtalt under Marg. Dor. Römeling (1751-1802) i SCHEEL-stamtavlen! Se også mere om Henning Friedrich v. BASSEWITZ her nedenfor i nærværende stamtavle under «Sophie Staverskov (+ etter 1688)», helt på slutten av det lange 3. NB under « - DBL: Ovennevnte hertug Carl Frederik av GOTTORPS «hovedrådgiver blev nu i en årrække mecklenburgeren H. Fr. v. Bassewitz [altså Henning Friedrich v. Bassewitz] på hvis godser i Mecklenburg han opholdt sig en tid hvorpå de begge begav sig til Christian Augusts [se også tysk Wikipeda «Christian August von Schleswig-Holstein/Gottorf»] hof i Hamburg.» Osv.!
                      • Anne Dorothea v. Ahlefeldt (1743 Eckernförde-1805 Pinneberg); gift i 1765 med geheimestatsminister Jørgen Erik Skeel til Faarevejle (1737 Nordborg slott-95 Hbg.) (mor: Regitze Sophie baronesse Gyldenkrone til stamhuset Birkelse)!
                        • Sophie Eleonore Frederikke Skeel (1778 Pinneberg-1836 Leipzig); gift i 1801 med prins Friedrich Karl Emil av Augustenborg (1767 Augustenborg-1841 Leipzig) (mor: prinsesse Charlotte Amalie Vilhelmine av Schleswig-Holstein-Sonderburg-PLÖN [1744 Plön-70 Augustenburg]: se Rosenkrantz (utdypende artikkel), selve stamtavlen)!!
                  • Dorothea Krag (1675–1754). Gift i 1694 med geheimeråd, den 44 år eldre Jens baron Juel til Juellinge (1631-23. mai 1700 Kbh.) (gift den 4. okt. i 1660 med Vibeke Ottesdatter Skeel [1633-1685], nevnt som mor og mormor her ovenfor, og i 1686 med Regitze Sophie Vind [1660-10. april 1692], enke etter baron Vilhelm Gyldencrone [Gyldenkrone]: se her avslutningsvis); gift 2. gang den 25. mai 1701 med Christian Gyldenløve til Gisselfeld (1674-1703 Odense), med hvem hun ble stammor til greveslekten Danneskiold-Samsøe (gift 1. gang den 27. nov. 1696 på Kbh. Slott, hvor kong Christian 5. selv hadde fremført bruden, med Charlotte Amalie grevinne Danneskiold-Laurvig til Skioldenæsholm, født i 1682 og «+ 7. dec. 1699 i Kbh. i barselsseng» ifølge Danmarks Adels Aarbog 1997-1999, artikkelen «Danneskiold-Samsøe», s. 879, datter av Ulrich Friedrich eller Ulrik Frederik Gyldenløve lensgreve til Laurvig, til grevskapene Laurvig og Tønsberg samt til Kalø etc., og Antoinette Augusta grevinne av Aldenburg); gift 3. gang i 1715 med geheimekonferanseråd Hans Adolf Ahlefeldt til Buckhagen (1679-1761). - Regitze Sophie Vind hadde 1. gang vært gift med Vilhelm baron Gyldenkrone, og hennes foreldre var visekansler Holger Vind til Harrested (en brorsønn av Iver Vind, Arent v. der Kuhlas svigerfar) og Margrethe Giedde, datter av riksadmiral Ove Gjedde og Dorthe Urne, hvis bror, Jørgen Knudsen Urne, i ekteskap med Margrete Ottesdatter Marsvin ble svigerfar til både Frantz Rantzau til Estvadgård og U.F. Gyldenløve - osv.! •••#NB 1: Baron Juel var en bror av Karen Juel (1626 Gudumkloster-56 Kærsholm), som i januar 1651 i Viborg ble gift med Thyge Sandberg til Kjærsholm (1618 på Lundesnæs-59) (mor: Karen Gyldenstierne), som falt den 14. nov. 1659 som oberstløytnant i slaget ved Nyborg. Han var en helbror av Anders Sandberg til Kvelstrup (1620-77 som sin slekts siste mann) og altså en sannsynlig farbror til Giord Andersen (1651–1720): se også Rosenkrantz (utdypende artikkel) (hvor SANDBERG-genealogi finnes ganske tidlig i artikkelen). •••#NB 2: Finn Holbek finner det mest hensiktsmessig for sin egen fremstilling av aktuelle personalia å forenkle Danmarks Adels Aarbogs versjon av kronologi og stedsangivelser på denne måten: Charlotte Amalie grevinne (komtesse) Danneskiold-Laurvig (27. nov. 1682-7. des. 1699 KØBENHAVN), ble ifølge DAA og den «lydige etterplaprer» Finn Holbek mor til TO DØTRE (skjønt sannheten ganske åpenbart må være, at hun KUN fikk ett barn), nemlig den førstefødte datteren Christiane Charlotte komtesse Danneskiold-Samsøe (7. juli 1698 KØBENHAVN-5. okt. 1699 [uvisst hvor - skal man tro Finn Holbek, som antagelig har funnet det for AVSLØRENDE og/eller MEGETSIGENDE å anføre - naturligvis! - København som dødssted for den i barselseng døde kvinne, hvis påståtte «andre» datter, Frederikke Louise Christiane komtesse Danneskiold-Samsøe, ble født «2 okt. 1790 [på] Akershus»)!! Ja, Holbek, som endog refererer til en foreldet stamtavle, foretrekker nå å hevde uten spørsmålstegn, at hun ble født på Akershus, kanskje for endelig å kunne anerkjenne et dokumentert faktum, men kanskje også for å kunne fjerne oppmerksomheten fra dette urovekkende - og tankevekkende! - samt pinlig berørende, tydeligvis dokumenterte fødested (og PROBLEM for DAA’s redaksjons ønsketenkning), som egentlig straks kullkaster den påfølgende «offentlige» erklæring om, at den i København den 7. des. 1699 avdøde komtesse Charlotte Amalie Danneskiold-Laurvig skulle ha vært AKERSHUSBARNETS mor. For hvor i all verden finnes det en dokumentert avreise-kvittering (eller hva som helst i denne forbindelse, et skipspapir, en kvittering for hesteskyss e.l.) fra København til Norge - og nærmere bestemt til Akershus - for denne unge og skrøpelige Charlotte Amalie? Som åpenbart, dessverre, døde «i barselseng» etter sin FØRSTEFØDTE og éneste datter og/eller - ja, i tillegg - av sorg over dennes død den 7. des. 1699 - i KØBENHAVN! Skal hun liksom ha forlatt sitt ett-årige barn for å dra til Akershus for å føde et neste? Under datidens énevelde får man til nød - eller av frykt for sitt eget liv - godta, at visse genealogiske absurditeter ble anerkjent og respektert som sanne. Men tidene forandrer seg! I Skandinavia lever vi nå om dagen i et såkalt «fritt demokrati»; - men hvor lenge skal Danmarks Adels Aarbog, et høyt verdsatt hjelpemiddel for HISTORIKERE og andre forskere og interesserte, STADIG finne det like greit - eller les: redelig - å holde sine mange lesere fullstendig for narr, ja, altså finne det helt i sin skjønneste orden å undervurdere grovt disse leseres egen vurderingsevne og dømmekraft? Av de mest anerkjente nordeuropeiske leksika er det vel nå bare Store norske leksikon som sier sannheten: - nemlig (se SNL «Danneskiold» ved Terje Bratberg under «Danneskiold-Samsøe») at Charlotte Amalie komtesse Danneskiold-Laurvig bare ble mor til Christiane Charlotte komtesse Danneskiold-Samsøe, mens Dorothea KRAG er å regne som mor til alle de øvrige barna til Christian Gyldenløve! - Så stor er vanens makt! Og det VANLIGE er jo å stole på Danmarks Adels Aarbog. Hvilket neppe er å anbefale når visse fyrsters genealogi omtales, nei, da synes det tvertimot å være påkrevet å lese denne årbok med ytterst kritiske øyne!! Og høyst sannsynlig (!) var Dorothea KRAG også moren til Dorte Hedevig Krag (5. des. 1701-aug. 1728), «offisielt» eller vanligvis betraktet som datter av Arendt eller Arent Krag, og som Danmarks Adels Aarbog - i overensstemmelse med bl.a. visse og tildels bevislig feilaktige notater innført i Arendt Krags familiebibel - hevder var født i TRONDHEIM!! som datter av nettopp Dorothea KRAGS helbror Arendt KRAG og dennes hustru (~ 11. jan. 1702 i Gjerpen kirke) Kirstine Elisabeth Tønsberg (de Tonsberg) (1680 Tønsberg-1709), og som ble gift i 1722 med Godske Hans Brügmann til Ulriksholm og Østergaard (1677-1736), en sønn av Nicolaus BRÜGMANN og (~ 1676) Hedvig Christensdatter Spend og enkemann etter (~ 1703) Margrethe Wilhelmine Hausmann (se Hausmann (utdypende artikkel)) og med sin 2. hustru D. H. KRAG far til 1) Margrethe Wilhelmine v. Brügmann, som ble gift med Friedrich Lorenz v. Bülow av Wedendorf til Espe og Bonderup (1708-48), hvis sønn ble gitt fornavnene ULRIK August v. Bülow, og som ble gift i 1737 med Louise v. Haxthausen og i 1744 med Margrethe Kaas (Sparre-Kaas); og til 2) Catharine Christine v. Brügmann (1726-1800), som den 28. jan. 1745 ble gift med Hans Jacob v. Scheel til Frogner: se Scheel (utdypende artikkel)! Og som en konklusjon på dette 2. NB: se litteraturlisten til duellartikkelen Joachim Ernst Scheel under Bagge:1961, dvs. Bagge, Povl, Jep Lauesen Frost, Bernt Hjejle: «Højesteret 1661-1961», Bind 2 (Kbh. 1961), både hovedteksten og det 1. NB!
              • Av I (helsøster av Niels Krag til Kaas): Christence Mogensdatter Krag (født før 1572 og + mellom 1648 og 57), skrives 1612 til Hennegård ~ Fasti Staverskov (Glambek) til Øllufgård (Skads herred) (+ 1607 på Aabjerg, Vends herred, Odense).
                • Oluf Staverskov, kom 1612 i Sorø skole og nevnes 1624 blandt de innbudte til hertug Ulriks begravelse. (Hertug Ulrik født 1578, Christian IVs bror, døde 45 år gammel på sitt gods Rühn ved Bützow den 27. mars 1624 og ble samme år begravet i denne bys kirke den 24. mai, hvorfra hans lik i 1642 ble overført til Roskilde Domkrike.) I 1625 gjorde han makeskifte med Christen Krag, og han falt den 17. aug. 1626 ved Lutter am Barenberge som den siste mann av sin slekt.
                • Anne Staverskov (Glambek) (+ 1678, før 6. mai) ~ før 1632 med Christoffer HVAS (av Gjerholm) TIL KAAS, som han solgte 1630, HENNEGÅRD og SØVIG (1598 Kaas, Lihme, Rødding herred, Viborg amt-1658 Kbh.), 1635-50 lensmann på Ørum, 1650-52 på Pandum, rittmester, såret under krigen 1645, 1648 oberstløytnant og 1657 oberst, deltok i krigen mot svenskene og døde 18. feb. 1658 i Kbh. Skjønt han hadde fire barn, 2 sønner og 2 døtre, oppføres han uten barn i Finn HOLBEKS «Skeel-Schaffalitzky, Santasilia»-tavler! Og dette på tross av, at følgende opplysninger (bortsett fra duell-historien) stort sett er hentet fra den kilde, som Holbek nesten (!) konsekvent benytter seg av, Danmarks Adels Aarbog (og bemerk forøvrig, at Frantz Hvass’ forbilledlige verk om slekten Hvas til Kaas og Hennegård etc. av 1864 - inneholdende grundig og god dokumentasjon og skildring av SØNNENS DUELL!! - ble publisert ca. 34 år FØR DAA’s Hvas-stamtavle av 1898):
                  • Jens Hvas til Hennegård, «som dog blev solgt efter Moderens Død, f. ca. 1632, studerede 1651 i Leyden, var 1655 Sekretær i Kancelliet, deltog 1657 som Kornet i Krigen med Sverig», for å sitere Danmarks Adels Aarbog av 1898, s. 219. Om den duell, hvor han drepte Bernt GAMELIN, og om det brev til fordel for Hvas, som vitnene Joachim Ernst Baltzarn og Hans Scheel sendte til kongen fra Valdemars slott på Tåsinge den «8 9bris 1657», vises det til Scheel (utdypende artikkel) óg - ikke minst - til artikkelen Løwencron (Piper)!
                  • Hedevig Elisabeth Hvas, «solgte 1717 Søvig og Hesselmed til Oluf Krabbe, + 1721 på Hesselmed; g. m. Ridefoged i Vester Herred Anders Nielsen til Søvig og Hesselmed, + c. 1710, begr. i Aale Kirke. De havde en Søn Christoffer Andersen Hvas, + 1741, der ægtede Birgitte Marie Galt [!] af Viumgaard»: Jfr. Giord Andersen (1651–1720)! Se også litteraturlisten til Hvass:1864 samt relativt tidlig i stamtavlen Rosenkrantz (utdypende artikkel)!
                    • Christoffer Andersen Hvas til Viumgaard, Søvig og Frøstrup (+ 1741), «en Ufri Christoffer Andersen Hvas til Søvig og Frøstrup, død 1741 i Armod (~ 2° m. Lisbet Andersdatter, død 1754). Christoffer Andersen Hvas købte 1688 Viumgaard af sin Hustrus Halvbroder Oluf Krabbe.» Slik siterer Finn Holbek (!) DAA’s rettelse/tilføjelse av 1901:554. Men altså løsrevet fra Hvas-stamtavlen! At denne Christoffers foreldre var ridefogden Anders Nielsen og hustru Hedevig Elisabeth HVAS får man således - ved denne frittstående «tilleggsopplysning» - ingen kunnskap om, skjønt det herved blir aldeles klart, at Holbek kjenner den reelle genealogi. Men hvorfor UTELATES så de fire (!) barn til Christoffer Hvas til Kaas hos Finn Holbek? Vel, i hvert fall ble Christoffer Andersen Hvas (+ 1741) i 1694 gift med Birte Marie Galt (+ før 14. nov. 1708), datter av Gjord GALT til Viumgård og Hørbylund (1622-84) og Eva Hans-Wolffsdatter Unger til Villerup (ca. 1626–før 27. juli 1694 Hørby) (som 1. gang hadde vært gift med Henrik Krabbe til Damsgård, med hvem hun var blitt mor til Ole Krabbe!) og også enke etter Henning Pogwisch til Skrumsager (ca. 1645-88); og da Ole KRABBES mor var Birte Henriksdatter Krag av Jylland: se også stamtavlen ovenfor - samt på HOLBEK-nettside), som 1670 var sognerytter i ANDERS SANDBERGS REG. - altså i regimentet til den Anders Sandberg, som kan ha vært far til Gjord eller Giord Andersen (1651–1720)). Ole KRABBES ble gift 1. gang den 4. aug. 1686 i Blenstrup med Margrethe Svichtenberg (+ ca. 1695), datter av rådmann i Viborg, assessor i kommercekollegiet Henrik Jørgensen SVICHTENBERG (SCHWICHTENBERG) til Visborggård (ca. 1617–86) og Mette Olufsdatter (+ 1703)! Og 2. gang ble Ole KRABBE gift den 5. nov. 1697 med Ide Sophie Giedde, født 9. feb. 1675 på Bodø kongsgård i Nordlandene og død den 10. april 1756 på Bjerre, begr. i Thyregod k., datter av amtmann, kancelliråd Knud GIEDDE til Hastrup (+ 1707) (gift 1. gang med Ide Sophie Ovesdatter Bielke [1644–65]) og Lene Cathrine Jørgensdatter Kaas (1653–1720)! - Og Birte Marie Galt hadde en bror, Knud Henrik Galt til Viumgård og Østergaard (N. Horne H.), ugift, som ble ihjelskutt av rittmester Permosers tjener og døde i 1698 som slekten Galts siste mann. Og Henning POGWISCH til Skrumsagers morbror var Henrik Lange (en rose) til Fuglsig (1611-71), som ble gift 2. gang med Hippolita Christophsdatter v. Hahn (1631 HINRICHSHAGEN, Mecklenburg-Vorpommern-1693 Fuglsig)! Og endelig kan nevnes, at Henning POGWISCH’ far, oberst Laurids Pogwisch (~ Kirsten Lange), «tjente 1626 Henrik Holck i Tyskland» (iflg DAA:1931 - stamtavlen «Pogwisch» - s. 43, hvor det nok tenkes på den Henrik 1633 riksgreve Holck, som 1627 kom til Danmark med Georg Reichwein [omtrent på samme tid som offiseren Heinrich Scheel bosatte seg i Schwabstedt]), og videre samme sted: «omtales 1634 med Brødrene Henning og Otto i Tyskland som ‘fattige unge Karle udenlands’, 1643 Kaptain ved Adelens Fane paa Fyen, 1645 Major t. F., 1646 Interimskommandant paa Christianspris, derefter Oberstvagtmester i Axel Urups Reg. [!], 1656 Oberstltn. over Landfolket i Viborg Stift, 1657 Oberst, ledsagede 1658 som Kommissær i Ribe Stift den svenske Hær ud af Riget, førte under Belejringen af Kbhvn. et af Hoffolk, Drabanter og Studenter dannet Korps, havde i Stormnatten Befalingen ved Langangen, fra 1661 (16 Juli) til sin Død Oberst og Chef for jyske Reg. t. F., † 1667»! Han var en sønn av Hans Pogwisch til Damsbo og Kjærstrup, som 1611 tjente under krigen ved Korfits Ruds fane og 1612 førte kommandoen på Fyn og 1615-18 hadde «Assens Provsti», og 1621-27 ble forlent med Hindsgavl, «død forgældet 1630» (~ 2° i 1619 med Lisbeth Rosenkrantz til Hasmark i Lunde herred, datter av Otto ROSENKRANTZ til Boller og Gisele Podebusk: se Rosenkrantz (utdypende artikkel) og gift 2. gang i 1643 med Otto Kaas til Nandrup), og 1. hustru (~ 1606) Karen Brockenhuus til Kjærstrup (+ 1618), datter av Laurids BROCKENHUUS til Egeskov og Karen Skram. Og denne Hans POGWISCH til Damsbo var en sønn av Henning Pogwisch til Farve (+ 1607 i Plöen) og Margrethe Rantzau, datter av Claus RANTZAU gen. SCHEELE til Neverstorf (se litteraturlisten her nedenfor under Freytag:1978!) og Magdalene Rantzau!
                • Sophie Staverskov (+ etter 1668) til Øllufgård og Donneruplund, hvis silketeppe gir heraldisk informasjon! Gift 1. gang med Otte Kruse til BALLE (var + 1634), enkemann etter Magdalene Krabbe; og ~ 2. gang i 1635 med den siste mann av slekten Udsen, nemlig Laurids Ebbesen til Tulstrup (1559-1646) i dennes 3. ekteskap (~ 1. gang 1587 med Ellen Gøye [1540-1626], hvis bror, Absalon Gøye til Kielstrup [1539-1602 Dalum kl., Odense], ble gift med Else Andersdatter Lindenov av FOVSLET [ca. 1538-1613 på Løjtved], hvis svigersønn Breide Rantzau - hvis mor var Christina v. Halle til Drakenburg! - arvet LØJTVED, som han allerede i 1618 solgte til Johann Friis, hvis enke Karen Krabbe i 1654 solgte Løjtved til Arent von der Kuhla; ~ 2. gang i 1627 med Elisabeth Arenfeldt [1608-1632], datter av Hans AXELSEN ARENFELDT [1555-1611] og Anne Jørgensdatter Marsvin [1569–1610], en søster av ELLEN MARSVIN [1572-1649]).

KRAG-STAMTAVLE/STAVERSKOV•••#NB 1: Nedenfor finnes henvisning til Alt-Bramstedt «Dalgaard/Lorenzen-Schmidt/Böje: ein bisschen über Vibeke Kruse», men derfra kan straks siteres hér i forbindelse med Vibeke KRUSES mulige innflytelseskraft på Christian IV’s avgjørelser: (sidene er ikke paginert, men se noe ETTER gjengivelsen av «Vibeke Kruses kvittering for bagagevogne fra Arøsund»«Neben dieser frühen Stelle gibt es in vorrangig gute Gründe, sich einige Briefe in der Beilage der Dänischen Kanzlei anzusehen. Hierbei geht es u.a. um einige Briefe Anfang des Jahres 1645 von dem Pächter eines Gutshofes, welcher Eigentum der Krone in Südseeland Saltö (Sollte) war, namens Laurits Ebbesen und seiner Ehefrau Sofie Staverskov. Es ging um die Bitte, ob sie nach dem bald zu erwartenden Tod ihres Mannes [ny side] lebenslanges Wohnrecht auf dem Gut bekommen könnte oder jedenfalls 10 Jahre Wohnrecht gegen bestimmte Abgaben. Er würde dafür eine größere Summe bezahlen und evtl. eine Partie Korn dazu. Die Ehefrau bedrängte in mehreren Schreiben die Kanzlei und wünschte, dass mit Wiebeke Kruse in dieser Angelegenheit gesprochen wurde, oder, falls erforderlich, sie selbst [!!] mit Wiebeke darüber sprechen könnte. Sie hoffte, es so zu regeln, dass die Verantwortung für die Entscheidung [avgjørelse] auf Iver Vind [hvis datter Anne Iversdatter Vind [1622 Grundet, Vejle-89 Torpegaard, Odense] ble gift den 2. okt. 1642 med Arent v. der Kuhla [1599-1658]!!] und Frau Wiebeke übertragen werden sollte. Die Annahme, dass Wiebeke Kruse in die Angelegenheit mit hineingezogen wurde, scheint zweifelhaft, aber es könnte darauf hinweisen, dass angenommen wurde, dass sie auf die Entscheidung des Königs Einfluss hatte. Wie auch immer die Zusammenhänge waren, sie bekam keinen Einfluss auf die Entscheidung in dieser Angelegenheit. Die Frage entschied der König durch einen Verwalterwechsel. Er ließ seinen Sohn Valdemar Christian den Gutshof übernehmen. Dieser verkaufte ihn bald darauf an seinen Schwager Corfitz Ulfeldt. - Vel! Ifølge nye, interessante opplysninger på nettet i en GENi-artikkel av 1. des. 2016 ved Jahn Edgar Michelsen, sies Otte (Otto) MOGENSEN KRUSE å være født 1550 i Aarhus - og død som handelsborger i Trondheim i 1630! Men mest interessant hér er dette følgende, at UANSETT om disse nye og evt. mere presise (?) personalhistoriske opplysninger stemmer eller ikke, var Ottos SØSTER, Maren MOGENSDATTER KRUSE (1606 Balle, Onsild herred, Randers-1640), i ekteskap med Erik Krabbe (av ØSTERGAARD) til Strandbjerggård (1593-1659 Tønsberg) MOR til Otto KRABBE (1641-1719): se nærværende stamtavle her ovenfor under «Sophie Jørgensdatter Orning til Skaarupgaard»! Og dennes DATTER med den 3. hustru (~ 1686), senere (1720) patronesse for Roskilde adelige jomfrukloster, Birgitte Ottesdatter Skeel (1669-1737), Charlotte Amalie Krabbe (1689 Kbh.-1709), ble gift i 1708 med generaladmiral Ulrik Christian Gyldenløve, greve av SAMSØE (1678-1719 Køge Bugt), hvis bror, Christian Gyldenløve, jo ble gift 2. gang med Dorothea KRAG: se ovenfor - og også nedenfor! Og samme Otto KRABBE (født 1641) hadde, før han ble gift med Birgitte SKEEL, vært gift (fra 1671) med Dor. v. Gersdorff og (fra 1681) med Katharine Susanne v. HAHN (1666-85) - hvis HELSØSTER, Sophie Amalie v. Hahn (1664-1721), i ekteskap med STORKANSLER Conrad greve REVENTLOW ble mor til Anna Sophie komtesse Reventlow (1693-1743) snart DRONNING av Danmark og Norge, som nemlig i 1712 ble gift med kong Frederik IV morganatisk eller til «venstre hånd» og - da dronning Louise døde - i 1721 også til høyre hånd!

KRAG-STAMTAVLE/STAVERSKOV•••#NB 2: Dessuten var Otto KRABBES svigerfar, OVERJEGERMESTER Vincenz Joachim v. Hahn), en BRORSØNN av Katharine v. Hahn, som ble gift morganatisk - eller KANSKJE bare var samboerske - med ovennevnte hertug Ulrik av SLESVIG-HOLSTEN, prins av DANMARK (1578-1624) - og BISKOP AV SCHWERIN, og en BROR av nettopp nevnte Hippolita CHRISTOPHERSDATTER LANGE født v. HAHN (mor: Catharina v. Blücher)!! Og endatil var Otte KRUSE TIL BALLE og Sophie STAVERSKOV foreldre til Mogens KRUSE TIL SPØTTRUP (ca. 1628-77) (~ 2° i 1661 med Helvig IVERSDATTER KRABBE), som 1. gang ble gift i Odense i 1653 med Else Iversdatter Vind av Store Grundet (mor: Helvig Skinkel!), hvis søster Anne Vind ble gift i 1642 med Arent v. der Kuhla, hvis datter, Helvig v. der Kuhla, ble mor til Christian Gyldenløves 2. hustru Dorothea KRAG: se altså ovenfor! Det finnes en GRAVTALE over Arent v. der Kuhla (trykt i Kbh. i 1660) av Johan (Hans) Diderichsen Bartskær (Dirichsøn Barsker), biskop over Viborg stift i 1659, men hoffpredikant da han holdt begravelsestalen den 21. april 1658 i Helsingør (v.d. Kuhla døde altså d.å. på Kronborg den 13. feb.: se litteraturlisten her nedenfor under Freytag:1978!

KRAG-STAMTAVLE/STAVERSKOV•••#NB 3: Ovennevnte Helvig KRABBES STORESØSTER, Dorte Iversdatter Krabbe av Østergaard til Store Rugtved og Krabbesholm, ble forlovet med Günther Graf von Barby-Mühlingen (etter 1525-25. sept. 1572), som av kong Frederik II var blitt forlent med Spøttrup, men som døde før bryllupet, og Dorte KRABBE fikk så beholde hans len til Spøttrup og giftet seg 2. gang (vel: ble forlovet) den 2. okt. 1575 med Bendix v. Ahlefeldt - følgelig til SPØTTRUP, som drakk «sig ihjel» og døde den 26. juni 1576 i Bützow, Rostock. De fikk dog en datter, «Dorothea» v. AHLEFELDT (1576-), som ifølge Bobé het ANNA v. Ahlefeldt! Og endelig ble denne uheldige Dorte KRABBE gift i 1578 med Erik Hansen Lykke (Munk) (+ 1602) (hun solgte Havnø til ham). Bendix v.AHLEFELDTS yngre bror, Jørgen v. Ahlefeldt til THORSTORFF ved Greve(s)mühlen i Mecklenburg (+ 1588), ble gift før 1570 med Dorothea v. Bassewitz (+ 1610 «vist i Flensborg»), datter av Vicko v. BASSEWITZ og Anna v. Hobe og mor til bl.a. Anna v. Ahlefeldt (levde 1613 i Lübeck), som ble gift med Joachim WITTORP fra Neumünster (+ 1612), hvis GRANDTANTE altså IKKE ble gift med rådmann SCHEEL (SCHELE) i Kiel (slik det feilaktig er blitt hevdet - uten etterfølgende rettelse! - i DAA «Wittorp» av 1939): se litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Grundtvig:1872, det 2. NB, og Hennings:1917 (som Finn Holbek dessverre IKKE viser til på sine nettsider, disse, som behandler visse medlemmer av Wittorp-slekten [men på en like mangelfull og/eller lite oppdatert måte som på «Roskildehistorie»-tavlen «Wittorp/Vittrup»], nei, KUN viser han hen til Danmarks Adels Aarbogs håpløst foreldede tavle, som knapt er blitt rettet opp engang) og endelig under Larsen:1965, det 11. NB! Fra denne sistnevnte litteraturhenvisning kan gjengis kort - snart, men etter følgende bemerkning: Skissen av genalogien «Schele i Kiel» i Larsen:1965, det 11. NB, er i hovedtrekk hentet fra det 7. NB på nettsiden «Vibeke Kruse/Hannover/Minden» av A. Scheel. - Bispen av Schleswig Nicolaus (Claus) Wulf (o. 1395/96 Rendburg-27. jan. 1481) hadde en søster, NN Wulf, som var gift med rådmann i Kiel Johann Cordes, hvis datter, Ghese Cordes, ble gift 2. gang med Hans (Johan[nes]) Schele (+ 1460), 1447 rådsherre i Kiel, som etter 1450 ble borgermester sst! (Ifølge diverse nettsider var slekten Wulf(f) IKKE «borgerlig»: se fx. GENi-nettsiden «Nicolaus Wulff»! Men dette sted - med søkelyset særlig rettet på fru AHLEFELDT født v. BASSEWITZ’ barn - er ikke det mest passende til å gå nærmere inn på en tidkrevende diskusjon av dette problem. Men se DBL «Claus Wulf»; og se s. 15 i Aage Dahls i 1931 utgitte «Sønderjyllands Bispehistorie». - I hvert fall:) WULF(F) hadde etterfulgt Henrik v. See som biskop av Slesvig. Men den danske historiker, Kr. Erslev (historikeren Halvdan Kohts «lærermester»), har ikke mye å si om Wulf i denne biografi over hans formann i embedet, annet enn, at både Henrik v. See og Claus Wulf var «tysksindede» (og heller ikke i sine avhandlinger om Sønderjylland vier denne svært så «dansksinnede» eller overdrevent patriotiske historiker Erslev bispen Claus Wulf tilstrekkelig oppmerksomhet, for ikke å snakke om hans nesten fraværende interesse for - eller forståelse av - den samtidige tyske biskop av Lübeck, Johannes Schele, og dennes betydning for det store maktspill, som foregikk under nettopp disse to bispene - i Lübeck og i Schleswig - i forhold til etableringen av det oldenborgske kongehus i Danmark og maktfordelingen i hertugdømmene). Ghese Cordes hadde før hun ble gift med Schele vært gift med Detlef Junghe (Detlevus Iunghe) (+ før 1450), rådmann i Kiel, og hun var en søster av Cord Cordes, 1438 domherre og i 1445 archidiakon i Slesvig! Og så endelig den ovenfor bebudede, korte gjengivelse: «Ghese Cordes var i sitt 1. ekteskap mor til Dr. Nicolaus Junge, kannik og skattemester ved St. Marie kirke i Hamburg etc., katolsk prest i Oldendorph, og [til] Mette Iunghe, som ble gift med Egghard Heytmann, 1455 rådmann og 1466 borgermester i Haderslev [se Haderslevwiki ‘Borgmestre i Haderslev’.» (Se i forbindelse med denne oversikt over magistraten i Haderslev litteraturlisten her nedenfor under Larsen:1960 (EICHEL/JANTZEN/SCHUMACHER/ROSBACH/v. der HARDT/SCHEEL-genealogi) og merk spesielt, at den dér oppførte borgermester # «30. Hans Christiansen 1651-1667» er IDENTISK med Hans Christian Christensen EICHEL [1600 Skrydstrup, Vojens, Sønderjylland-1668 Haderslev], hvis sønn, Johan Eichel [1666 Haderslev-1636 Kbh.], dr. med., ble borgermester i København og gift med Elsebeth Hedvig Stemann [1664 Helsingør-], datter av Justus Valentin STEMANN [1629 Glückstadt-89] [mor: Sophie Hedwig Wudrian] og Anna Below [ca. 1630 Dorpat-77 Helsingør]!). Og i sitt 2. ekteskap med BORGERMESTER Hans SCHELE i KIEL ble hun MOR til Hans SCHELE d.y., rådmann i Kiel, som vel var en «svoger» av Jachim WITTORP, men neppe slik, som Danmarks Adels Aarbog utlegger svogerskapet eller antar i stamtavlen «Wittorp», at Scheel (slik skrives navnet i DAA) var gift med en søster av Jachim WITTORP, men SLIK, at han var gift med Anna VISCH, hvis søster Leneke (Magdalena) Visch var gift med Jachim WITTORP!! Hans SCHELE d.y. var nemlig gift med «fru» Anne Schele, og da man VET at Leneke hadde en søster Anna, som var gift - nemlig «fru» Anne Schele, synes det rimeligst å anta, at nettopp hún var gift med SCHEEL (SCHELE), altså å forklare nevnte svogerskap (endog av DAA!) på denne måten. … og søstrene VISCH var døtre av rådmann i Kiel (!) 1499/95, Laurens VISCH (VYSCK, FISK) - ikke «von der Wisch» eller «Pogwisch»!) (+ før 1500), som også var forstander for St. Erasmus gilde, en sønn av Johann VISCH, knockenhauer (slakter: et høystatusyrke i de tider!), som, uvisst hvordan, var beslektet med Johan Visch (vel = borgermester Johann Visch [+ 1379] se Topographie Holstein under «Projensdorf»), borgermester i Kiel, hvis dattersønn Elias MÜNTER er bevitnet i de første årtier av 1400-tallet. Osv. - se dér (under Larsen:1965, det 11. NB)! Den tyske historiker Helmut G. WALTHER skriver i «Von der Holstenstadt der Schauenburger zur Landesstadt des holsteinischen Adels (1242-bis 1544)» på s. 46 (= nettside «19 av 28»): «Während im 14. Jahrhundert noch die alten Familien der Boyenhusen, Crusendorph, Grip, Harge, Lange, Salsow, Schele, Schröder, Schulte und Visch fast ausschließlich die Ratsherren stellten, geben im Rat des 15. Jahrhunderts nun neue Namen den Ton ab. Es sind zumeist die von Handwerkern, die zu Reichtum gekommen sind. Von den 65 Ratsherren des 15. Jahrhunderts stammen nur noch zehn aus den alten Familien; weitere zehn sind Begründer neuer Ratsdynastien.» (I Kiel har det altså - også! - vært Schele’r fra gammel tid av, men kronologi og flere indisier tyder på, at den eldre og yngre Hans Schele, den siste rådmann i Kiel og sønn av en borgermester i samme by, tilhørte biskop Johann Schele av Lübecks familie - fra Hannover!- Forøvrig var vel ovennevnte borgermester Johann Visch (+ 1379) EN SØNN AV Johannes Visch d.Ä. (+ 1365), også borgermester i Kiel, og hustru Margarete (+ 1347), hvis gravsten omtales i Walthers artikkel «Von der Holstenstadt…» på nettside «28 av 28», altså på den siste siden 483 under «Erläuterungen zu den Abbildungen Seite 20–53»: «42. Grabstein des Ehepaares Johannes und Margarete Visch (oberes Bruchstück), jetzt im Kreuzgang des ehemaligen Franziskanerklosters. Der Kieler Bürgermeister Johannes Visch d.Ä. († 1365) ließ seine Frau und sich bei den Franziskanern beisetzen. Der schwer beschädigte Grabstein für beide nennt in gotischer Schrift den 15. Juni (Veitstag) 1347 als Todestag der Margarete und 1365 als Todesjahr des Johannes. Für einen im Januar 1708 verstorbenen Peters wurde der Grabstein wiederverwendet.» Dessuten nevnes på s. 55: «Doch 1340 verzichtete [Graf] Johann III. auf das Schulpatronat und trat es den Ritter Konrad Wolf ab. Als Wolf seinerseits das Recht an das Bordesholmer Chorherrenstift weiterreichte, rebellierte der Rat nicht weniger heftig als bei der gleichzeitig laufenden Inkorporierung der Pfarrkirche.» Og på s. 52 et interessant avsnitt «Der Adel interessiert sich für das Kloster» «Doch gab es such bei den Franziskanern Ausnahmen. Bei ihnen ließen sich (sicherlich nicht ohne entsprechende Seelgerätsstiftungen) der Bürgermeister Johann Visch sr. († 1365) und seine Frau Margarete († 1347) begraben. Ihr Grabstein ist noch erhalten. Der Bürgermeister Johann Wulff stiftete 1432 eine jährliche Rente von 30 Mark für das Seelenheil seiner ganzen Familie. Von der neuen Attraktivität des Klosters für Adelsfamilien im 15. Jahrhundert war schon die Rede. Die Ahlefeldtsche Stiftung von 1445 betruh 100 Mark; 1486 hinterließ Schack Rantzau sein Kieler Stadthaus den Franziskanern. Schon Adolfs IV. Tochter Mechtild ließ sich als Witwe in Kiel nieder, baute unmittelbar neben dem Kloster ein Steinhaus, das sie testamentarisch den Minderbrüdern überließ.» - Og ikke mindre interessant ble den eldste broren til Anna v. Ahlefeldt (~ Joakim Wittorp), nemlig Henrik v. Ahlefeldt, som altså også var et av de 7 barna til Jørgen v. AHLEFELDT og Dorothea v. BASSEWITZ, og som eide Thorstorff i forening med sine brødre (Thorstorf ligger i Warnow sogn nær Grevesmühlen, ca. 30 km øst for Lübeck), gift 1. gang før 1614 med Magdalene (Magdalena) Gyntersberg til Mel og Radø, som levde i 1632 og var en datter av Axel GYNTERSBERG til Mel og Kirstine Benkestok; og ~ 2. gang før 1648 med Dorothea Pogwisch, datter av Benedict POGWISCH til Maslev og Binebek og Drude Wensin. Han bodde 1611 i Skåne, «var 1614 eier af gården Eike, Hjelmeland sogn, Stavanger amt, forlod o. 1620 Norge, sin hustru ‘til allerstørste skade og armod’, hvervede 1623 i dansk tjeneste et kompagni i Oerberg i Bremen, fik 1625 bestalling på et kompagni til hest, 1628 i Skåne, flyttede efter krigen til Holsten, boede 1647 i Kiel, var 1648 i indlager, klagede 1649 til kongen over sin hustru, der havde forladt ham» (DAA «Ahlefeldt» s. 576). Men interessant genealogi finnes også m.h.t. Jørgen v. AHLEFELDT til Thorstorff og Bendix v. AHLEFELDT til Spøttrups eldste bror, Johan v. Ahlefeldt til WITTMOLD, «som hans fire brødre overlod ham i 1558» (+ 1593, begr. i Plön); gift o. 1570 med Adelheid Rantzau, datter av Joakim RANTZAU og Anna v. der Wisch. I likhet med alle sine brødre var han en sønn av Henrik von AHLEFELDT til Wittmold (1506) («vist † 1541») og Anna Rantzau (+ 1579), begge begr. i Plön kirke. Hún var en datter av Joakim RANTZAU til SCHÖNWEIDE og Anna von Ahlefeldt! Og hán var 1519 amtmann i Steinburg, fra 1522 på Gottorp «(vist til 1528), da han beseglede overenskomsten mellom Lübeck og hertugdømmerne i Slesvig og Holsten», og han «skal også [ifølge DAA:1982-84 «Ahlefeldt», s. 574] en kort tid have været amtmand i Kiel og Plön, nævnes 1530-40 som provst i Preetz, fik 1533 af kongen et frit borglen i Rendsburg, bekendte sig på landdagen i Rendsburg til den katolske lære». Og Johan v. AHLEFELDTS førstefødte sønn med Adelheid Rantzau, Henrik v. Ahlefeldt til (1593) Wittmold (o. 1570-1631, begr. i Plön), ble gift med Mette v. der Wisch (+ 1640 i Kiel), som i 1637 solgte Wittmold, datter av Wolf v. der WISCH til Fresenhagen og Dorothea von der Wisch og mor til bl.a. Melkior v. Ahlefeldt til Grönwold (+ 20. mai 1633 på Grönwold), som ble gift i 1631 med Anna v. Ahlefeldt, datter av Henrik v. AHLEFELDT til GRÖNWOLD, og som i 1637 avhendet gården til Breide RANTZAU til NOER. Én sønn ble født i dette kortvarige ekteskap, Henrik v. AHLEFELDT til DAMP og Ø (1632-78 Utrecht), 1652 generaladjutant hos FELTMARSKALK EBERSTEIN, og o. 1658 gift med Margrethe Hedevig von Ahlefeldt (+ 1703), datter av oberstløytnant Claus von AHLEFELDT til GJELTING, hvis bror Carl v. Ahlefeldt til Koselau ble far til den Claus v. Ahlefeldt til Bramstedt, som ble gift med Elisabeth Sophie Gyldenløve, hvis mor var - se atter Alt-Bramstedt «Dalgaard/Lorenzen-Schmidt/Böje: ein bisschen über Vibeke Kruse» - Vibeke KRUSE: Se mange steder, ikke minst i Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen, den aller første oppføringen «Heinrich Scheel (+ 1634)», under det 3. NB! - Og endatil finnes i DENNE SAMME SLEKTSSAMMENHENG også FAMILIEN SPEND, da nemlig storebror Carl v. AHLEFELDT (1576-før 1634) (~ Beate Rantzau) og CLAUS V. AHLEFELDT (1578 Gelting-før 1633) (~ 1605 Adelheid v. Ahlefeldt) hadde en yngre søster Margrethe Clausdatter v. Ahlefeldt (1589-etter 1638), som ble gift i 1599 med Alexander v. Sested til Güldenstein (+ 1617), som 1616 var prost i Uetersen, hvis datter, Christine Alexandersdatter v. Sested (etter 1602-tidsrommet 1653 til 57), ble gift med Volf (Wolf) v. der Wisch til Un(n)evad (+ 1646 før 29. juni), som 1632 bodde i Kiel, men 1633 i Flensburg da han var ved hertug Joachim Ernsts bryllup, og denne Wolf v. der Wisch til Unevad ble i et utenomekteskapelig forhold (selvfølgelig ikke omtalt med et ord av Finn Holbek, nei, ikke nevnt i et av dennes notater engang) med NN Mule far til Abel Cathrine WOLFSDATTER v. der Wisch (1626-76), Hedwig (Hed[e]vig) Spends pleiemor og i 1665 gift i moden alder med Hans Hansen Osten, krongodsforvalter og en tid vogt på Rosenborg slott, hvorfor pleiedatteren kalte seg Hedwig Hansen: se FORORD NB B relativt tidlig i «Maktens Genealogi»!! I 1696 kjøpte hun Westensee, og én av hennes sønner, Joakim v. AHLEFELDT 1693 til Ø «ved lodtrækningen mellem brødrene, Muggesfelde (1694), Vindingen, Kaleby S. (1697-1705), Wandsbeck med Marienthal og Wendemuth (1705-37) og Westensee (1706-10)» (1670-5. april 1744), kammerjunker hos hertug Carl Frederik av GOTTORP, ble gift den 30 okt. 1695 med Frederikke Marie friherreinne KIELMANN von KIELMANSEGG (1673-31. okt. 1729 på Wandsbeck slott), datter av friherre Frederik Christian KIELMANN v. KIELMANSEGG og Marie Elisabeth v. Ahlefeldt! MEN DENNE ELDRE, «DANSKE GYLDENLØVE-VERSJON», ER GAL ELLER - SAGT PÅ TYSK - «FÄLSCH»! (Se tysk Wiktionary «fälschen».) Se 1) A. Scheels nettside «Hidden Genealogy Revealed» innledningsvis - noe etter portrettet av hertug Ulrik - hvor det finnes en drøftelse av disse forhold: at Christine Sophie Amalie v. Ahlefeldt til Ulriksholm (arvet etter morbroren Ulrik Christian GYLDENLØVE) og Bramstedt (1649-1729) IKKE ble gift med friherre Frederik Christian Kielmann v. Kielmansegg (1673-1729), men i 1684 (evt. [også?] hemmelig i 1683: se Holbeks nettside snart) med Johann Gottfried Freiherr von Kielmansegge (+ Inzersdorf am Wienerberge 22. mai 1724), «um 1675 in Spanischen Diensten, 1683 Kaiserl. Hauptmann, 1684 Kgl. Dänischer Major, später Oberstleutnant, 1691 a. D., angeblich später Kaiserl. Oberstleutnant, lebte zuletzt auf den Grünhof in Inzersdorf am Wienerberg», som ble skilt i 1695 og gift 2. gang i Wien (St. Stephen) den 2. okt. 1696 med Anna Maria Franziska Huß von Floran, «Schwester der Gattin seines Oheims Friedrich (vgl. VIf)» (+ Inzersdorf 9. okt. 1755), datter av Franz HUß von FLORAN, «Postpräfekt zu Passau», og Aemalia von Belven; og se 2) den «tyske versjon» av 1948, nemlig Karl Fix: «Die westfälischen Wurzeln der österreichischen Freiherrn und Grafen von Kielmannsegg», s. 15, i Beiträge zur westfälischen Familienforschung 7, 1948, s. 1-36. På det rene med disse forhold er også HOLBEK, men fordi han ikke bruker anledningen til å klargjøre Johann Gottfrieds familieforhold nærmere, kan det nevnes hér, at han var en sønn av Heinrich Gottfried Freiherr von KIELMANSEGGE (1637 Wien-1684 [Preßburg]), «1671 Hauptmann im k. u. k. Kürassier-Rgt. Freiherr von Schneider, dann spanischee Oberst und Kommandant der Grenzfestung Leopoldstadt bei Tyrnau in Ungarn, die er erfolgreich gegen die Türken verteidigte», og Alexandra Mechtildis von Galen (+ [Lübeck] 1701)! Og hans bror, Heinrich Friedrich Freiherr von Kielmansegg (1635-1708), som 2. gang ble gift o. 1688 med hans egen hustrus søster, Maria Anna Huß von Floran (1670-Wien 24. mars 1743), hadde 1. gang vært gift (~ i Wien 26. jan. 1661) med Maria Theresia Pinell, datter av dr. Johann Baptist PINELL, «Hof- und Gerichts- Advokat, Anwalt des Hochstifts Passau, Nieder-Österreichischer Regiments- und Kaiserl. Hof-Kammerrat zu …», og Susanna Felicitas von Roseneck! Og disse to helbrødre var sønner av Heinrich KIELMANN (1586 Hattingen-Wien 25. jan. 1659), 1628 panteherre til herskapet Judenau ved Tulln, 1628 keiserlig råd med predikatet «von Khielmanss Eckh», «1629-37 Einnehmer von Nieder-Österreich, erwarb 1630 Gut und Schloß Kielmansegg…», 1633 hoffkammerråd (~ 1. gang i Wien i 1621 med Anna Susanna Papier[er] [1600-32], datter av Johann Ulrich PAPIERER [omkr. 1570 Wien-], hoffkammersekretær) og 2. hustru (~ 11. juni 1634) Maria Elisabeth Unverzagt (omkr. 1615 Wien-11. juli 1679 Krems an der Donau), datter av Johann Christoph UNVERZAGT (omkr. 1575-24. feb. 1627) (og Anna Maria Tänzl v. Tra[t]zberg [1580-1629]), hvis far var den «allmektige» Wolfgang Unverzagt (omkr. 1545 [o. 1535?] Wien-1605 Prag), kansler og hoffkammerpresident! Da dette er genealogi som sjelden berøres i den dansk-norske litteratur, kan også nevnes Heinrich Kielmann von Khielmanns Eckhs svoger, Johann Wolfgang Unverzagt (26. mars 1603 Wien-10. juni 1636 sst.), som ble gift med Regina Lampl von Fronsburg (1605-), som 1. gang hadde vært gift med Johann Wendenstein von Prandtenberg (1589-1629), hoffkammerråd! Og AV STOR PERSONALHISTORISK - OG HISTORISK! - INTERESSE ER FØLGENDE GENEALOGI: Denne Heinrich Kielmann (1586 Hattingen-Wien 25. jan. 1659), 1628 keiserlig råd «mit dem Prädikat ‘von Khielmanss Eckh’» og senere friherre, var en bror av Catharine (Katharina) Kielmann, som ble gift med Rötger Langrötger (+ etter 11. jan. 1624), borgermester i Hattingen, hvis datter, Catharine Langrötger (+ 11. sept. 1666), ble gift i 1638 med Cort Heinrich Mercker (1607-71), som i 1667 ble gift med Magdalene Rode (+ 1708), som i 1678 ble gift med kgl. livlege, dr. med. Thomas Bartholin (1616-80), og i hvis hus den sannsynlige bror Hermann Mercker bodde. Denne Hermann MERCKER ble i okt. 1650 utnevnt til provinsialtollforvalter under generaltollforvalter (den senere rentemester) Heinrich Müllers kommando! Og Cort Heinrich (og vel også Hermann) MERCKERS foreldre var ingen andre, enn Hermann Mercker (Märcker) (1583 Hattingen-1630 sst.), evangelisk prest og bykronikør, og Hilla Holscher født Kuhweidt (se ane nr. 1169 på s. 63 «Hilla Kuhweidt»), som 3. gang ble gift den 9. mars 1632 med ovennevnte borgermester Rötger Langrötger! (Fortsettes, men se inntil videre - i tillegg til [men langtifra erstatning for] ovennevnte artikkel av Fix! - «Heidermanns.net»!) - DBL: Ovennevnte hertug Carl Frederik av GOTTORPS «hovedrådgiver blev nu i en årrække mecklenburgeren H. Fr. v. Bassewitz [altså den i stamtavlen under «Frederikke Marsilia Krag (1724 Glückstadt-56 Husum)» omtalte Henning Friedrich v. Bassewitz] på hvis godser i Mecklenburg han opholdt sig en tid hvorpå de begge begav sig til Christian Augusts [se også tysk Wikipeda «Christian August von Schleswig-Holstein/Gottorf»] hof i Hamburg. Her overtog CF. som myndig styrelsen af Holsten som dog stadig var besat af danskerne og dannede et gehejmeråd med Bassewitz som præsident og dennes slægtninge (Joachim Otto v. Bassewitz, Johannes v. Clausenheim o.fl.) som ledende medlemmer. Efter forgæves at have søgt hjælp mod Danmark i Hannover, Berlin og Dresden opnåede Bassewitz ved kejserens mellemkomst at den danske konge dec. 1720 gav C. F. hans andel af Holsten tilbage. Den hertugelige del af Slesvig forblev derimod i kongens besiddelse som sikredes ved Englands og Frankrigs garanti og Sveriges løfte om ikke at understøtte hertugen til dets generhvervelse. Det blev hovedmålene for Bassewitz' politik at genvinde Slesvig for Gottorp og at få hertugens ret til den svenske trone anerkendt, og han søgte i dette øjemed støtte hos den nye stormagt Rusland.» (Bøggild-Andersen, C. O.: Carl Frederik i Dansk Biografisk Leksikon på lex.dk. Hentet 26. september 2023 fra https://biografiskleksikon.lex.dk/Carl_Frederik.) Se Scheel (utdypende artikkel) m.h.t. utdypende (og på visse steder UTELATT) v. BASSEWITZ-genealogi i selve stamtavlen under «Charlotte Amalie Sophie Ulrikke Schow (1784-1868)» og - særlig - «Anton Wilhelm Scheel (1765 Akershus festning-1810)»!!

KRAG-STAMTAVLE/STAVERSKOV•••#NB 4: Dorte KRABBES 1. forlovede, Günther Graf v. Barby-Mühlingen, var en sønn av Wolfgang I Graf v. BARBY-MÜHLINGEN (1502 Barby, Sachsen-Anhalt-1564 sst.) og (~ 23. jan. 1525) Agnes Gräfin v. Mansfeld (1511 Seeburg, Kiel-12. des. 1558 Barby), en datter av Gebhard VII Graf v. MANSFELD (1478-1558) og (~ ca. 1510) Margrethe Gräfin v. Gleichen (ca. 1480-1567), datter av Karl Graf v. GLEICHEN (+ 16. okt. 1495) og Felicitas Gräfin v. Beichlingen (og denne grevinne Felicitas v. BEICHLINGEN (hvis far: se det neste, 5. NB) ble gift 2. gang med Ernst IV Graf von Honstein-Klettenberg [+ 1508], hvis datter, Anna Gräfin v. Honstein [1499-ca. 1. april 1559], ble gift [ant. i 1518] med Albrecht Graf v. Mansfeld [18. juni 1480 Leipzig-1550 Leutenberg]!) og altså en søster av A) Ludwig Graf v. Gleichen (etter 1484-ca. 1. april 1559), som ble gift med grevinne Magdalena Reuss (Reuß) (+ 8. des. 1521), datter av Heinrich IX REUSS ZU GREISS (ca. 1410-før 28. feb. 1476) og (~ 1443) Magdalene Gräfin zu Schwarzenberg; og av B) Wolfgang Graf v. Gleichen (+ 1551) (det yngste av de 3 barn), som ble gift i 1502 med Magdalena Burggräfin zu Dohna (+ ca. 1552), datter av Johann d.Ä. Burggraf zu DOHNA «in Auerbach» og Katharina Schenkin v. Tautenburg (!!) og MOR til Anna Magdalena Gräfin v. Gleichen (+ 12. okt. 1545), som ble gift den 16. juli 1523 med Jobst II Graf v. Hoya (1493-1545), hvis sønn, Erich Graf v. Hoya (1535-75), ble gift den 3. jan. 1568 med Armgard Gräfin v. Rietberg (+ før 17. aug. 1584), men som med Maria v. Inn- und Knyphausen fikk en utenomekteskapelig datter, Armgard v. Hoya (+ etter 1594), som ca. 1562 ble gift med Johannes Hedemann til Hasberg: se HEDEMANN/RÖMELING-genealogi i litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Adelheim:1935, det 5. NB!! Her vises det forøvrig til en sannsynligvis mere OPPDATERT HOYA/HEDEMANN-genealogi, enn dén, som DAA/Finn Holbek presenterer!! Nemlig: «Og her er det vesentlige poeng, at Alina OVINGHS ektemann Patrockles ROEMELINGHS foreldre var Konrad Roemelingh (ca. 1530 Diepholz, Ostfriesland, Niedersachsen, Tyskland-etter 1589 sst.) (mor: Anna Droep!) og Hedwig Hedemann (ca. 1545 Diepholz-etter 1576), en datter av Johannes HEDEMANN (1525-etter 1570) og Armgard von Hoya (før 1528-) (se tysk Wikipedia «Grafschaft Hoya»), datter av Erich III v. HOYA (1502-24. okt. 1547) (mor: Ermengard zur Lippe) og» (utenomekteskapelig - og SÆRLIG INTERESSANT:) Maria zu Jever (15. sept. 1500-20. feb. 1575)), en datter av Edo WIENKEN (WIMEKEN) d. J. zu Jever (+ 1511) (en sønn av Tanne [Tanno] DUREN zu Jever [+ 1468] og Teite tor Oldeborch) og Heilwig von Oldenburg (+ 1502), en datter av Graf Gerhard von Oldenburg-Oldenburg (1430-22. feb. 1500) (mor: Heilwig v. Holstein, kongehuset OLDENBORGS stammor:; men jevnfør dog alternativ - foreldet? - genealogi på bl.a. en GENi-nettside «Maria von der Hoya», som overensstemmer med de sannsynligvis feilaktige «opplysninger», som Finn Holbek gir, endog på en kritisk måte, men helt UTEN å nevne denne vesentlige kjerne av sannhet, som man ALLTID har vært klar over - om avstamning fra en utenomekteskapelig HOYA-datter) og Gräfin Adelheid v. Tecklenburg (ca. 1435-2. mars 1477) (mor: Ermengard v. Hoya)! •••# NB 5: Den i det foregående 4. NB omtalte grevinne Felicitas v. BEICHLINGEN var en datter av Johann II Graf v. Beichlingen i Beichlingen (+ 1485) (og [~ 1459] Margarete Gräfin v. Mansfeld), sønn av Friedrich X (XV) Graf v. BEICHLINGEN (ca. 1390 på borgen Beichlingen i Thüringen-X [altså falt] i slaget ved Außig [en av de største og mest dødbringende av husitterkrigenes storoppgjør] den 12. juni 1426) og (~ før 30. jan. 1418) Agnes Gräfin v. Honstein- Kelbra zu Heldrungen (ca. 1404 Kelbra, Sachsen-etter 1458) (~ 2. gang i 1434 med Adolf Graf v. Gleichen [+ 1525]), som var en datter av Heinrich IX Graf v. HONSTEIN og Margarethe v. Weinsberg, søster av bl.a. Konrad IX v. Weinsberg ([1370]-1440) 1426 zu 1/2 Grafschaft Löwenstein, 1. nov. 1415 HRR Bestätigung als Erbkämmerer, 1393/96 Landvogt d. österr. Vorlande, 1413/26 kurpfalz. Rat, 1439/40 Protektor d. Basler Konzils (jfr. fyrstebiskop Johann Schele av Lübeck, keiserens sekretær, som 3 [tilsynelatende] forskjellige, stadig levende adelsfamilier påberoper seg slektskap med, men som på tysk WIKIPEDIA «Johannes Schele» sies å ha vært av en «borgerlig» familie, hvilken FEILTAGELSE trolig har sin bakgrunn i, at bispens familie var tilknyttet Hannovers magistrat - etc.!), som ble gift 1. gang i 1396 med Anna v. Hohenlohe (+ 1434), enke etter Konrad v. Brauneck i Creglingen, datter av KRAFT III v. HOHENLOHE; og ~ 2. gang i Schweinfurt med Gräfin Anna v. Henneberg (1421-etter 3. mars 1455), datter av Graf Wilhelm I v. HENNEBERG! Datteren av I, Elisabeth v. Weinsberg (+ etter 26. jan. 1498), ble gift før 1422 med Erich V. hertug av Sachsen-Lauenburg (+ i slutten av 1435), som 1. gang hadde blitt gift i 1404 med grevinne Elisabeth av Holstein! Og denne Konrad IX v. HEINSBERG og Margareta v. Weinsberg tilhørte en søskenflokk med flere døtre - og deres FORELDRE var Engelhard VIII v. Weinsberg (1359-1417), 1353/61 domherre i Würsburg etc., 1401/09 keiserlig «Hofrichter, 1407 HRR Erbkämmerer, 1411/17 kurpfälz. Rat», og Gräfin Anna v. Leiningen-Hartenburg (-Hardenburg) (+ 22. feb. 1413), datter av Emich VI Graf v. LEININGEN-HARDENBURG (+ 1452) og (~ 1411) Beatrix v. Zähringen (Baden) (1400-52) (datter av Bernhard I Markgraf v. Baden-Baden og 2. hustru Gräfin Anna v. Oettingen, som ble mor til 10 barn), hvis søster, Agnes av Baden (1408-73) (~ 2° hemmelig med Hans v. Löwen), ble gift den 2. juni 1432 med Gerhard VII Graf v. Holstein-Rendsburg (1404-33)!! Og FORTSATT VIKTIG: denne Engelhard VIII v. WEINSBERG var en sønn av Engelhard VII v. Weinsberg (mor: Agnes v. Hohenlohe-Brauneck [+ 1350], datter av Gottfried I v. HOHENLOHE i Brauneck!), hvis ELDRE HALVBROR, Konrad V v. Weinsberg (+ 1328, begr. i Lichtenstern) (mor: Luitgard [Luckard] v. Neuffen [+ 1399], datter av Heinrich v. NEUFFEN, nobilis), ble gift 1. gang før 5. jan. 1315 med Adelheid v. Hanau og 2. gang i 1326 med Luckardis v. Breuberg (~ 2° i 1328 med Gottfried VI v. Eppstein [+1339]); - og datteren av 1. ekteskap, Else v. Weinsberg (+ etter 29. mai 1351, før 1368), ble gift den 21. mars 1334 med Hartmut V von KRONBERG (+ 25. okt. 1334), ridder 1313, 1332/34 borggreve - altså «Burggraf des Erzstifts Mainz zu Starkenburg, 1322 zugleich zu Weinheim und Fürstenau, seit 1324 Erbschenck des Erzstifts Mainz», enkemann etter (~ før 5. sept. 1314) Margarete v. Starkenburg-Heppenhein (+ 4. juli 1332, evt. + mellom denne dato og 4. juli 1334)!! Se litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under v.derHorst:1894, både hovedteksten og det 7. NB, hvor v. KLENCKE/v. KRONBERG (v. CRONBERG)-genealogi omtales grundig!

Krag i Sjælland

• Krag i Sjælland i Store norske leksikon. Sjællandsslekten Krag er nevnt siden 1364, og døde ut allerede før 1500.

Litteratur KRAG på JYLLAND

• Krag i Jylland i Store norske leksikon.
• Krag - slekter i Store norske leksikon.

• KRAG på Jylland - ALFABETISK ORDNET LITTERATURLISTE:

• °°°Men først: Bemerk også de følgende nyttige lenker, som er samlet hér: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Bruker:Axel_Scheel. For dette er nettopp de lenkene, som det hyppigst vises til i aktuelle artikkel «Krag på Jylland (slekt)». - Det dreier seg om lenkene til følgende artikler: Burenius (utdypende artikkel); Hausmann (utdypende artikkel); Irgens (utdypende artikkel); og altså til nærværende art. Krag på Jylland (slekt) (utdypende artikkel); Løwencron (Piper) (utdypende artikkel); Rosenkrantz (utdypende artikkel); og Scheel (utdypende artikkel); og endelig til en artikkel om duellanten Joachim Ernst Scheel (skjønt denne artikkelen kan nå - p.g.a. LITTERATURLISTENE - erstattes av lokalhistorie.wiki.no.-varianten; og det samme gjelder også genealogiene «Rosenkrantz» og «Scheel»)! - Med fordel kan også tilføyes til denne liste (og se da særlig Krabbe av Østergaard): Krabbe (slekter)! Og også dansk Wikipedia Wilster (adelsslægt)! •••#NB: Dessuten kan det vises til A. Scheels nettside «Hidden Genealogy Revealed»! Og i det hele tatt bør det for de nevnte slektene bemerkes en sterk tilknytning til nettopp mecklenburgske patrisier-, borger- og adelssslekter under den følgende gjennomgang av slektene – i alfabetisk rekkefølge – Burenius, Conradi, Darre, Egeberg, Giord Andersen (og Hans Hansen Rosencreutz), Hausmann, Irgens, Klaveness, Krabbe (av Østergård), Krag (og Arent Krag), Løwencron (Piper), Moltke, Trane (med et tillegg de BESCHE), Vogt og Aall. (Denne tilknytning til mecklenburgske slekter gjelder naturligvis ikke alle de her opplistede slekter [som Darre, Egeberg, Klaveness, Trane eller Aall].) – Og hertil kommer også denne nettsides fortsettelse – nemlig SkjultGenealogiAvdekket, 2. del), – hvor det hele FORORD også (!) kan betraktes som et forord til denne nærværende, første nettsiden! Og som innledes med to reviderte lokalhistoriewiki.no-artikler: «Christian Kruse» (hvori opptatt – i litteraturlisten – en lett revidert versjon av lokalhistoriewiki.no-artikkelen «Duellanten Joachim Ernst Scheel») og «Hans Mortensen Wes(s)ling», før det legges særlig vekt på de følgende slekter – som nemlig omtales i disse genealogiene: Aubert, Butenschøn (Butenschön), Lasson (Lassen), Rosenkrantz, Scheel og SPEND - men denne siste genealogi er foreløpig bare omtalt på spredte steder (fx. under genealogi «Moltke», i litteraturlisten dér), men er dessverre ikke blitt behandlet ennå (!) i en selvstendig artikkel, da det nemlig på dette tidspunkt - da denne genealogien endelig skulle bli ferdiggjort - oppsto den på flere steder omtalte redaksjonfeil på plattformen One.com/blokkering av muligheten for fortsatt redigering p.g.a. sprengt kapasitet (det var ikke blitt opplyst om, at nye muligheter for nedlastinger av BILDER innebar, at en viss mengde BITES sto til rådighet)! Men se først og fremst SPISSARTIKKELEN «Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?»; og se gjerne - som et supplement til denne - Finn Holbek: Christian Gyldenløve og Dorothea KRAGS aner! Se da også følgende HOLBEK-nettside! - BEMERK OGSÅ SPESIELT: «Biographisches Lexicon für Schleswig-Holstein und Lübeck» - forkortet til BioLexDIGITAL:2020 - i denne tyske Wikipedia-artikkel, hvor både LENKE og personregister etc. finnes!! (Fortsettes; )

••••• Den alfabetisk ordnede liste: •••••

• °°°Achelis, Thomas Otto: Diverse artikler i «Aus der Geschichte des Haderslebener Johanneums» (Leipzig 1921), i: Quellen und Forschungen zur Geschichte Schleswig-Holsteins • Herausgegeben von der Gesellschaft für Schleswig-Holsteinische Geschichte • Achter Band. I. «Die Lehrer des Johanneums 1567 — 1920.» S. 4 (= nettside 13 «av 223»): «* 54. • v o n • d e r • H a r d t, Richard, Rector 1622–1704. * Lübeck, stud. 1653 bis 1662, † Had. 1705.» Se grundig v. der HARDT-genealogi her nedenfor i nærværende litteraturliste under Larsen:1960! Men se også - i all korthet - GENi-nettsiden «Richard Hardt». Richard von der Hardt (24. des. 1628-1704), rektor i Haderslev, var altså gift med Ellen Eichel (1633-15. feb. 1663), datter av Hans Christian CHRISTENSEN EICHEL og Anna Frederikke Schrøder og mor til bl.a. Peter von der Hardt (feb. 1668 Haderslev-12. mars 1732 Ødis, Nr. Thyrstrup, Vejle), personlig kapellan, så sogneprest til Ødis i Haderslev amt i 1695 (se WIBERG-net «Ødis»), som ble gift 1. gang med Cathrine Mathiasdatter Harboe (ca. 1677 Hørup, Als, Sønderborg amt-10. jan. 1698 Ødis sogn), datter av Mathias LAURITSEN HARBOE og Maren Johansdatter Schröder; og 2. gang med Dorthe Cathrine Krag (1673 Hørup-15. april 1715), datter av Johannes KNUDSEN KRAG og Eleonora Elisabeth Johansdatter Brandt og mor til bl.a. Richard von der Hardt (25. aug. 1710 Ødis-mars 1771 Udbyneder), fullmektig i Kbh., byfogd og postmester i Stege 1742-54, prokurator for alle over- og underretter i Danmark 1754, birkedommer i Overgårds birk 1755, som var gift med Else Catrine Jantzen (ca. 1719-des. 1764 Udbyneder, Gjerlev, Randers), datter av Christian Frederik JANTZEN og Sophie Amalie Rosbach; og med Dorothea Sophie Mandal. Sophie Amalie ROSBACHS foreldre var Christian ROSBACH (okt. 1672-30. mai 1727 Ødis), herredsfogd i Tyrstrup herred, og kammerjomfru Catharine Magdalene (Thrine Malene) Scheel (1672 Kolding-1752 Ødis): se mere om henne i litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Larsen:1942 («Møntergaarden» i Odense), hovedteksten!! Men også det 1. NB, som innledes slik: «Lensgreve Conrad REVENTLOWS 2. hustru fra 1681, Sophie Amalie Hahn (1664-1722) til Seekamp, hvis kammerpike 1684-96 var Catharine Magdalene (Thrine Malene) Scheel (1699-1725) (ikke å forveksle med KUSINEN Magdalene Scheel [ca. 1665-1733] [datter av Joachim SCHEEL og Margrethe Catharine Fölckersahm], som var kammerpike hos jegermester v. HAHNS søster Birgitte Elisabeth v. Dewitz født v. HAHN vel fra da fru Dewitz ble enke og til hennes død i 1692, og som snart etter tiden i Møntergaarden i Odense ble gift med Hans Rasmussen, ny kancelliforvalter etter sin fars død i 1707: se Scheel-stamtavlen avslutningsvis: hun, Thrine Malene, var en datter av Marcus SCHEEL, som falt ved sin standart [fane] under slaget ved Lund i 1676, og Susanna v. Holten, og hun ble gift i 1696 i storkanslerens hus med Christian Rosbach [1672-1725], samme år utnevnt til herredsfogd i Nørre Tyrstrup), og hvis datter, Anna Sophie grevinne Reventlow (1693-1743), i 1712 ble gift «til venstre hånd» og i 1722 «til høyre hånd» med kong Frederik IV av Danmark og Norge 1699 (1671-1730 Odense slott), og som altså selv ble lovmessig dronning av disse land; og hun var en datter av overjegermester Vincenz Joachim v. Hahn (1632-80), hvis søster Birgitte Elisabeth v. Hahn, som fra 1675 var gift med sin fetter (!) Ulrich v. Dewitz (+ 1680), 1. juni 1675-25. feb. 1676 kommandant på Kronborg, er «ukjent» for Finn Holbek!» PÅ TROSS AV EPITAFIER ETC. fremlagt i LARSENS artikkel «Møntergaarden»: se nevnte hovedtekst! (Ja, se gjerne «Møntergaarden», på s. 6f [og Magdalene Scheel nevnes på s. 11], straks!) Man sitter igjen med det nedslående inntrykk, at Finn Holbek forsker lite eller dårlig på egen hånd når han - stort sett - gjengir genealogi fra Danmarks Adels Aarbog, ELLER, desverre, bedriver ren svindel.

• °°°Barner, Konrad von: «Familiengeschichte von Barner. I. / Beiträge zur Geschichte der Familie von Barner, gesammelt und zusammengestellt von dem am 13. August 1903 zu Wiesbaden verstorbenen Königlich Dänischen Kammerherrn Konrad von Barner a. d. H. Zaschendorf-Eskildstrup. Unter Mitwirkung und auf Kosten des Großherzogl. Mecklenb. Kammerherrn Ulrich von Barner auf T r e b b o w und Bülow, a. d. H. Zaschendorf-Bülow, überarbeitet, ergänzt und herausgegeben von Archivregistrator F. Rusch zu S c h w e r i n. Band I. Familiengeschichte und Stammtafeln.» (Schwerin i. Meckl. 1910): se SLÆGTSBIBLIOTEK. («Urkunden und Regesten (1302-1699)» i Bd. II: se under «Eksterne kilder og henvisninger» i dansk Wikipedia «Barner»!) S. 148: «Nach Beendigung des dreißigjährigen Krieges nahm ihn sein Schwager, der Schwedischen Oberst Johann v. Neer (Nehr), der mit seinem Regiment von Leipzig nach Stockholm zurückkehrte, mit und bah hier die Krönungsfeier der Königin Christina.» Osv.! I litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) er denne Barners tekst drøftet under Galster:1936, det 5. NB, så se dér, hvorfra følgende utdrag er hentet: - Ja, tilbake til den unge Christoph v. BARNER, så står det på s. 148 endatil: «Nach einem nicht sehr langen Aufenthalt in Schweden [hvor han sammen med sin svoger, den svenske oberst Johann v. Neer {Nehr} hadde sett på kroningsfeiringen av dronning Christina] ging Christoph v. Barner nach Dänemark zu seinen Mutterbruder Hugo v. Lützow], der Vize-Stallmeister des Königs war, und machte hier den Anfang zu ‘derjenigen löblichen Profession, wohin er von Jugend getrieben war’. Er wurde Edelknabe bei dem Grafen von Gyldenlöw [NB: kan ikke være andre, enn den i 1648 avdøde Vibeke KRUSES sønn og eier av Ulriksholm - den travle krigsmann Ulrik Christian GYLDENLØVE født i 1630 og død allerede den 11. des. 1658 i Kbh.!! - og se dessuten «alt-bramstedt» om U. C. Gyldenløve; ja, se også denne på opplysninger sparsomme - pr. juni 2023 - danske Wikipedia-artikkel {besøkt den 23. juni 2023} «Ulrik Christian Gyldenløve (søn af Christian 4.)»] und folgte ihm als damaligem Königlich Spanischen Generalwachtmeister 1652 nach den Niederlanden und nahm hier während Gyldenlöws Erkrankung als einfacher Musketier an der Belagerung von Grevelingen und Dünkirchen [se tysk Wikipedia «Belagerung von Dünkirchen» teil. Nach seiner Rückkehr nach Kopenhagen [NB:] wurde er Edelknabe bei dem König Friedrich III. [!!] und hielt sich in den folgenden vier Jahren tüchtig ‘nicht allein bei den adligen Exerzitien als Tanzen und Fechten, sondern auch bei der Feuerwerks- und Fortifikationskunst’ so fleißig, daß er keinen Tag ungenützt ließ, ohne die Kriegswissenschaft gründlich zu studieren. In dem dann zwischen Dänemark und Schweden ausgebrochenen Kriege diente v. Barner als Stückleutnant und geriet, als die Schweden über den zugefrorenen Kleinen Belt nach der Insel Fünen gingen, in deren Gefangenschaft. Des Feldmarschalls Wrangel [se svensk genealogi «Wrangel af Salmis», tabell 3] Anerbieten, in der schwedischen Armee zu dienen, nahm Leutnant v. Barner nicht an, da er die vielen Gnadenbezeugungen des dänischen Königs nicht mit Undank lohnen wollte, und verblieb daher bis zum Roskilder Friedensschluß in schwedischer Gefangenschaft.» Se nærværende litteraturliste her nedenfor under Volkart:1970-82, det 1. NB (av stor interesse er det, at Jacob Gevecke [9. sept. 1617 Burg på Femern-Nakskov 9. des. 1699], borgermestersønn av Burg, offiser, 1645 var kvartermester i hæren i Skåne, senere kaptein i Flandern og annet, fra våren 1657 major i nettopp [Vibeke KRUSES sønn] Ulrik Christian GYLDENLØVES dragonregiment i Skåne osv.); og se dessuten «Stammtafel H. Linie Zaschendorf - Bülow. II.» like i forkant av s. 147: Elisabeth Euphrosyne v. Klencke fikk i sitt ekteskap med J. v. BARNER 5 barn, hvorav 2 døtre vokste opp og ble gift: Maria Anna Euphrosyna v. Barner (20. sept. 1677-24. sept. 1702), som ble gift den 31. okt. 1697 med Johann August v. Pfuel (1679-), generalfeltvaktmester og oberst etc., og Sophia Charlotta v. Barner (12. aug. 1684-), som ble gift den 18. juli 1703 med Christoph Ferdinand friherre v. Degenfeldt (5. sept. 1677-) til Hohen-Eibach, Dürnau, Neuhof osv.! Se NB 4 her ovenfor samt tysk Wikipedia «Degenfeld (Adelsgeschlecht)»! Dessuten hadde Christoph v. BARNER født i 1633 en yngre helbror, Magnus Friedrich (I) v. Barner (ca. 1635-1703), til Bülow (!), Kl. Görnow og Badegow, rittmester, som ble gift ca. 1678 med Margareth Elisabeth v. Lützow (1658 Seedorf, Segeberg-1723 Bülow), datter av Barthold Heinrich v. LÜTZOW (1609-65 Lübeck) av linjen Drei-Lützow-Seedorf (mor: Dorothea v. Hahn av Basedow!) og Dorothea Marie v. Bülow av Wedendorf (1622 Wedendorf, Vorpommern-1693 Velhöken, Mecklenburg-Vorpommern), en datter av Hartwig v. BÜLOW og Margarethe v. Maltzahn! Og denne Magnus Friedrich v. BARNER var også gift med Anna Petronella v. Neuhoff!! Hvis famileforhold Finn Holbek tydeligvis intet kjenner til, heller ikke noe som helst om hennes SØSTER, som jo paradoksalt nok omtales i nettopp dén Barner-bok, som Holbek selv henviser til! (I motsetning til biblioteker, WorldCat og de fleste - alle? - andre, velger HOLBEK å ikke tilregne den avdøde slektshistoriker Konrad BARNER forfatterskapet av boken!) Se inntil videre tysk Wikipedia «Neuhoff (Adelsgeschlecht)»!

BARNER:1910•••#NB 1: På s. 230 omtales «§ 39. / Linie Weselin-Sulten-Schönberg. / (Stammtafel K.) / I Gottschalk Lüder v. Barner, Sohn Adams auf Weselin und der Margarete v. Restorff, leistete von Jugend auf Hof- und Kriegsdienste, besonders in Italien, und war nur in den letzten Jahren ständig in der Heimat. Er war verheiratet mit Dorothea Sophia v. Lüderitz, Tochter des Daniel v. Lüderitz und der Sophie v. Schwerin. Letztere war durch ihren Vater Berend v. Schwerin in den Besitz der einen Hälfte vom Gute Schönberg (im Amte Wredeshagen, in der mecklenburgische Enklave der Mark Brandenburg) gekommen und hatte diese Hälfte dann ihrer Tochter Dorothea Sophie v. Barner hinterlassen, nachdem ihr Schwiegersohn v. Barner ihr schon 1668 Kapital ins Gut vorgeschossen hatte.» Og denne Dor. Sophia v. BARNER født v. LÜDERITZ ble mor til 2 sønner samt datteren Margarete Sophia v. Barner, som ble gift med kaptein Albrecht Friedrich v. Buch! (Fortsettes!) Men jfr. inntil videre litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Galster:1936, det 16. NB, hvorfra følgende korte utdrag kan siteres hér: «Og denne Christian DISTELMEYER, født og død i Berlin, var altså «Kanzler der Mark Brandenburg» 1588-98 (etterfulgte sin far), og i ekteskap med Catharina v. Lüderitz av Walsleben (1556-1627) (mor: Katharina v. Hake) ble han far til to døtre: 1) Elisabeth v. Distelmeyer (1582-1652), som ble gift med geheimeråd Johann Kasimir zu Lynar (Linar) og 2) Dorothea v. Distelmeyer (1588-1613), som ble gift med Albrecht Graf von Eberstein (Everstein) (1567-1617), som ble gift 2. gang i 1617 med Cordula v. Wedel! Og denne Albrecht Graf v. EBERSTEINS yngre søster, Agnes Gräfin v. Eber- eller Everstein (1576-1636), ble i 1592 gift med Ernst VII Graf v. Honstein og i 1598 med Burchard Schenk v. Trautenburg: se tysk Wikipedia «Ernst VII. von Hohnstein» og litteraturlisten til Krag på Jylland (slekt) under Skeel:1871, selve hovedteksten avslutningsvis (rett før det 1. NB begynner), altså helt på slutten av en viss v. GLEICHEN-stamtavle i utdrag!» Altså nettopp i nærværende litteraturliste her nedenfor!! Ovennevnte Katharina von HAKE (Catharina von Hacken aus dem Hause Berge) var forøvrig gift (~ 23. april 1581) med Gerhard von Lüderitz, Herr zu Walsleben & Nackel! Altså var den mark brandenburgske kansler Christian DISTELMEYERS hustru, Catharina v. Lüderitz, en søster av David v. Lüderitz Erbherr a. Nackel, Segeletz und Drez (se Johann Gottfried Dienemann: «Nachrichten vom Johanniterorden…» (Berlin 1767), s. 204 Ahnentafel No. XVI «Herrn David Hans Christoph von Lüderitz»), Churfürstl. Landschafts Verordneter, og Dorothea v. Cöln av huset Grabow, datter av Igen v. CÖLN til Grabow og Lüdershagen etc. og Levecke v. Bülow av huset Wahrendorff og Holzdorff og MOR til David v. Lüderitz, kgl. svensk rittmester, som ble gift med Anna Maria v. Phulen av huset Langerwische, hvis sønn Lütticke Christoph v. Lüderitz ble gift med Elisabeth Margareta v. Quast, datter av Albrecht Johann v. QUAST og Sabina Agnesa v. Jürgas av huset Dessau! (Se også kanskje mere lesbar versjon av Dienemanns bok av 1767 hér. VIKTIG: På s. 198 finnes også en interessant «Ahnentafel XI Herrn Johann Christoph von Lüderitz»; - men bemerk dessverre også i denne nettversjonen en forhåpentligvis utilsiktet UTELATELSE AV NETTOPP OVENNEVNTE SIDE 204 «AHNENTAFEL» XVI! - Se også tysk Wikipedia «Johanniterorden»!)

• °°°Berntsen = Erik Berntsens slektssider. Disse slektssidene er ofte preget av at bare visse medlemmer nevnes, altså: søskenflokker er ikke fulltallige og alle ektefeller ikke nevnt, dessverre.

• °°°Brejl, Erik: «Uddrag av SKIFTER etc./Søgemotor»!

• °°°Bruun, Chr.: «Gunde Rosenkrantz • Et Bidrag til Danmarks Historie under Frederik den Tredie» (Kbh. 1885). Se dansk Wikipedia om forfatteren! S. 110-12: «Christoffer Gabel var ikke, som man tidligere fortalte, en thüringsk eller en bremensk Adelsmand. Han var borgerlig født og født som Undersaat af Christian den Fjerde i dennes Egenskab af Hertug af Holsten. Han er født i Glykstad den 6. Januar 1617. Hans Fader, Waldemar Gabel eller Wulber Gabel, som han almindelig blev kaldet, var først Landmaaler, og som saadan var han virksom ved Anlæget af Glykstad. Han blev den første Stadskriver i denne By og senere fra 24. December 1626 Proviantforvalter. Proviantmester i Fæstningen Glykstad. Han havde [s. 111:] vigtige Intendantur-Forretninger i Kejserkrigen: 1628 blev han skudt udenfor Fæstningen af fjendtlige Soldater. Paa Hofmans Stamtavle over Familien Gabel finder man Wulber Gabels Hustru opført under Navnet Anna von Horn. Det er dog tvivlsomt, om denne Angivelse er rigtig, i et Dokument fra Aaret 1639 nævnes Wulber Gabels Enke med Fornavnet Margrethe. Efternavnet er ikke anført. Der haves ingen sikker Efterretning om, hvorfra Wulber Gabel stammede, men der kan opstilles en Formodning herom, som har Sandsynlighed for sig. Familien skrev ikke sit Navn, som det nu skrives, men: Gabell. Paa samme Maade skrives paa Danckwerths Kort over Slesvig Navnet paa en Landsby, som ligger i Haderslev Amt, Gram Herred, Nystrup Sogn, paa nyere Kort kaldes Byen Gabøl [her note 1: ‘Det er P. G. Thorsen, som først har gjort opmærksom herpaa. Historisk Tidsskrift, III R., 1. Bd., S. 248.’]. Det kan paavises, at andre Personer, som havde hjemme i Nordslesvig i første Halvdel af 17. Aarhundrede, ligeledes bar Navnet Gabell, saaledes i Gammel Haderslev 1633–34 Jens Gabell, 1637 Søren Gabell, og det tør fremsættes som en ikke usandsynlig Formodning, at den bekjendte Slægt af dette Navn oprinnelig har været af en nordslesvigsk Familie. Om Christoffer Gabels Ungdom er der Intet at fortælle, det vides kun, at han har modtaget Universitets-Dannelse, at han var en studeret Mand. Allerede i Aaret 1639, altsaa 22 Aar gammel, traadte han i Tjeneste hos Erkebiskoppen af Bremen, den danske Prinds, Hertug Frederik, idet han blev hans [s. 112:] Kammerskriver. I denne stilling var han ikke slet og ret Skriver, han førte Erkebiskoppens private Regnskaber, og udførte mange Forretninger, som angik hans private Kammer, en Slags Intendant-Forretninger. Med Hertugen fulgte han fra Bremen til Flensborg, da de Svenske havde besat Erkestiftet, og han fulgte til Kjøbenhavn med Hertugen, da denne 1648 blev Konge af Danmark. Han beklædte lige til sidst paa Aaret 1660 Stillingen som Kammerskriver hos Frederik den Tredie.» S. 114: «Men Gabel var en Mand, som Pekuniært seet nok kunde staa paa egne Ben. Han maa tidlig have besiddet Formue, thi han var istand til at forstrække Kongen med Penge, og det baade før og efter 1660. 1648–50 har han til Ulrik Frederik Gyldenløves Udenlandsrejse forstrakt 6,464 Rdlr., 1655 udbetalte Hofmønsterskriver Hans Bøyesen Gabel 5000 Rdlr., som han havde forstrakt til Hofholdningen.» Osv.! «Ved sin Død 1673 havde han tilgode hos Staten 136,689 Rdlr.» - Følgende danske Wikipedia-artikkel viser, at man stadig har problemer med å plassere Margrethe Jäger og Anna v. Horn på en nøyaktig måte i stamtavlen: se (denne nettside er besøkt den 23. juli 2022) dansk Wikipedia «Christoffer Gabel»! Her er Christoffer GABELS mor først angitt å være Margrethe Jäger; så - i selve den følgende artikkeltekst - Anna v. Horn! Se forøvrig om Hildebrand v. Horn under Södersteen:1926 her nedenfor!

• °°°Bruun, Henry: «Danmarks Amtsforvaltere 1660-1848», i: Personalhistorisk Tidsskrift, Årg. 40, 1920, 7. Række, 4. Bind, 1.-4. Hefte, s. 93-147!

• °°°Christensen, Dr. phil William: «Nogle Bemærkninger om Slægtebøger, især om Sophie Belows Slægtebog», i: Personalhistorisk Tidsskrift, 7. Række, 4. Bind (40. Aarg.) (1920), s. 1-50! - S. 11 f: «— Et andet Håndskrift indeholder en lille Slægtebog over den i 1640 afdøde Jørgen Grubbes Efterkommere. Heri omtaler en Hånd, der sikkert er en Skriverhånd, en Jochum Barnewitz’s Død, der var eneste Søn af Frederik Barnewitz og af Jørgen Grubbes Datter Ide, og skriver i den Anledning om den afdødes Moder og om ham selv: ‘Gud trøste» [osv.] … — Endelig kan det som endnu et Eksempel [s. 12:] anføres, at en Hånd, der har gjort et ret betydeligt Antal Tilføjelser i Tale Ulfstands Slægtebog, her et sted udtaler Ønsket om, at ‘Gud lade’ Grevskabet Strey på Rügen [se tysk Wikipedia «Rügen»!!] blive ved [Christian BARNEKOW {1626-66} og Birgitte SKEELS sønn:] Keld Christopher Barnekows Efterkommere, og et andet Sted Ønsket om, at ‘Gud lade den (): [altså dvs.] Otte Krabbes Datter Charlotte Amalie Krabbe ) leffue Gud til æhre. Nu var den nævnte Keld Christopher Barnekow Søn af en • B i r g i t t e • S k e e l (der blev 3 Gange gift og turde være mest kendt som Grev Christopher Parsbergs Hustru og Enke, og Charlotte Amalie Krabbes Moder var en Broderdatter af den samme Birgitte Skeel; og da denne sidste i sit 3. Ægteskab blev gift med Knud Thott, hvis Hånd, som tidligere Nævnt, også findes i Håndskriftet, ledes Tanken selvfølgelig først og fremmest hen på Birgitte Skeel som den, der kan formodes at have fremsat de nysnævnte gode Ønsker. Og at Formodningen er rigtig, fremgår ved en Sammenligning med hennes Hånd, som den forekommer andensteds.» (Fortsettes [ikke sitatet, men en kommentar]!) Se Claus Bechgaard/Mine aner «Ridder Henning I van Putbus til Putbus» (med gode referanser)! (Fortsettes!)

• °°°Dam, Sigvard Mahler: «Unkersønnerne - en fynsk adelsslægt der slog sig på købmandshandel», i: Personalhistorisk Tidsskrift, Årgang 106, 1986:2, s. 117 (= nettside «4 av 129»)-156 med 5 tavler avslutningsvis! En ytterst interessant artikkel. Se også her nedenfor i nærværende litteraturliste under Pape:1971, det 4. NB.

• °°°Danmarks Adels Aarbog 1899, «Krag i Jylland», s. 258-272. •••# NB 1: Alle eller de fleste korreksjoner til DAA er nå endelig samlet og utgitt på nettet ved Finn Holbek, Steen Thomsen og andre: se - eller søk på «Danmarks Adels Aarbog, rettelse/tilføjelse»! Skjønt mest fullstendig og oversiktlig er vel denne nettside ved Steen Thomsen •••# NB2: Notat av 9. des. 2023: Idag ble det oppdaget at dette generøse og høyst nyttige hjelpemiddel på nettet er blitt TATT VEKK IFRA NETTET SOM ET LETT TILGJENGELIG OG GRATIS TILBUD AV STOR VERDI FOR Å KUNNE FÅ ET OVERSIKTLIG INNSYN I DE UTALLIGE RETTELSER OG TILFØYELSER SOM ETTERHVERT HAR BLITT PUBLISERT I DANMARKS ADELS ÅRBØKER! Dette er selvfølgelig beklagelig og bare svært trist. Her har dette flotte hjelpemiddelet gjennom mange år kunnet hjelpe leseren på en meget effektiv måte, men så plutselig: borte vekk! Denne forandring har nok også skjedd i måneden desember 2023, men ihvertfall i løpet av nov./des. 2023! I løpet av dette tidsrom ble nemlig rettelsene til Danmarks Adels Aarbogs stamtavle «Rantzau» av 1930 lagt ut på nettet her nedenfor i nærværende litteraturliste under Freytag:1978, det 1. NB! Da var ennå denne generøse og for historikere svært nyttige og arbeidsbesparende - og for enhver leser lett tilgjengelige og ytterst praktiske - nettside eksisterende i sin gode, gamle tilstand. (Følgende HOLBEK-nettside må sies å være en noe stusselig «erstatning» eller snarere et knippe «utvalgte rettelser og tilføyelser», som lite kunnskap gir om hva Danmark Adels Aarbog til ethvert tidspunkt har funnet det riktig og/eller hensiktsmessig å publisere offentlig om den enkelte slekt.) - Men rettelsene og tilføyelsene finnes jo stadig - i årbøkene. Og de fleste av disse er nå blitt DIGITALSERT i et prisverdig samarbeid mellom DAA og SLÆGTSBIBLIOTEK.DK! Nøyaktig HVOR rettelsene kan finnes, opplyses i GENEALOGI.NO «Danmarks Adels Aarbog • justert versjon»! Her opplyses fx. om den nettopp omtalte slekt «Rantzau»: «*Rantzau: 1930, 7 – Navnereg. 1941; 1931, 161; 1932, 194; 1934, 281; 1935, 148; 1936, 127; 1937, 177; 1938, 139; 1941, 120; 1942, 120; 1944, 112; 1953, 45; 1958-59, 59; 1962, 53; 1967, 21; 1974-75, 25.» Med så mange rettelser, som er blitt publisert for denne VIKTIGE slekt for dansk historie og adelsgenealogi, forstår man, at leseren stadig blir overlatt mye arbeid med gjennomgang av de enkelte årbøker for å kunne finne akkurat dén eller dén rettelse, et arbeid, som man FØR ble spart for ved hjelp av den flotte nettsiden, som nå er blitt fjernet. Dér var ALLE rettelsene klippet ut av årbøkene og presentert under ett på den mest oversiktlige måte, så man kan jo bedrøvet undre seg over HVORFOR dette nyttige hjelpemiddelet plutselig er blitt fjernet? NYTT NOTAT - av 17. des. 2023: IDAG ble det oppdaget: at NETTSIDEN ER KOMMET PÅ PLASS IGJEN!!!! Intet kunne ha vært bedre! Da har det vel bare vært snakk om en midlertidig «reparasjon» av siden eller lignende, kanskje en innarbeidelse av nye utklipp? (Når tekster berørt av denne MIDLERTIDIGE fjernelse av denne viktige nettside er blitt OPPDATERT, vil vel også deler av nærværende tekst bli fjernet, ihvertfall de mest skuffede.) NYTT BEKLAGELIG NOTAT av 19. juni 2024: NEI! I løpet av mai/juni 2024 er nå ALLE Steen Thomsens nettsider dessverre forsvunnet fra nettet! Da er man atter - mere eller mindre - «i hendene på» Finn Holbek osv.: se HOLBEK. Det ser heller ikke ut til at FINN HOLBEK ønsker å tilby sine mange lesere disse nyttige oversikter? (Selv om hán var med på - sammen med Steen Thomsen! - å klippe ut de enkelte rettelser, som ble satt sammen til de OVERSIKTLIGE, nå forsvunne oversikter, ser det ikke ut til, i hvert fall ikke foreløpig, at Finn Holbek har til hensikt å publisere dette arbeid, - skjønt slike oversikter BURDE - UANSETT - HA BLITT PUBLISERT AV DANMARK ADELS AARBOG!)

• °°°Danmarks Adels Aarbog 1898, «Hvas (af Gjerholm)», s. 217-219.

• °°° Decken, Wilhelm von der: «Die Familie von der Decken: in ihren verschiedenen Verhältnissen dargestellt» (Hannover 1865). Se bl.a. den utvalgte tavle (med DECKEN/ENGEL-gen. på s. 59-61) derfra! Og se nærværende litteraturliste her nedenfor under Hennings:1917, det 1. NB!

• °°°Eliassen, P.: «Kolding fra middelalder til nutid • En historisk beskrivelse» (Kolding 1910) (Som et supplement til denne avhandling kan nevnes en artikkel i «Vejle Amts Aarbøger» av 1928, nemlig Axel Johansen: «Kongevejen og Adelvejen mellem Kolding og Haderslev», hvorfra det finnes noen sitater her nedenfor under Larsen:1960!) Se C. Klitgaards bio. over forfatteren i DBL. S. 42 (under oversikt over lensmennene på Koldinghus): «Christoffer Johansen Lindenov, 1542 til omkring 1545. Han ejede Herregaardene Fovslet og Drenderup i Ødis Sogn, og en smuk Ligsten over ham og to af hans 3 Hustruer, Margrete Bilde og Ide Rantzau, findes indsat i Vaabenhusets Mur i Ødis Kirke. Tredie Gang var han gift med Anne Johansdatter Bjørn. Christoffer Johansen, der var en meget rig Mand (én Gang laante han Chr. III 9000 Mark lybsk), ejede et Hus paa det gamle Klosters Grund (se Side 63).» Se selve stamtavlen her ovenfor under «Av I: Niels Krag til Agerkrog , Trudsholm, Kaas, Voldbjerg og Hessel (1574-1650), riksråd», som ble gift i 1610 med Jytte Høeg (Banner) Styggesdatter (1589-1659) (mor: Anne Gregersdatter Ulfstand til Kjærgårdsholm, hvis farmor var Anne Podebusk Predbjørnsdatter). Se Rosenkrantz (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «Christen (eller Christoffer) Johansen Lindenov (+ 1585 Drenderup)», som ble gift 1. gang med Margrethe Clausdatter Bille (1525 Lyngsgård [Luggude], Skåne-) (mor: Lisbeth Jensdatter Ulfstand [ca. 1505-40], en datter av Hr. Jens HOLGERSEN ULFSTAND og Margrethe Arvidsdatter Trolle), hvis søster, Sidsel Clausdatter Bille, ble gift etter 1547 med Just Høeg (Banner) til Vang og Leergrav (mor: Johanne Jørgensdatter Krumpen, hvis mor var Anne STYGGESDATTER ROSENKRANTZ) (~ 1. gang i 1544 med Mette Mogensdatter Gøye), hvis sønn av dette 2. ekteskap, Stygge Høeg (Banner) til Vang og Kærgaardsholm i ekteskap med Anne Gregersdatter Ulfstand ble far til nettopp Jytte Styggesdatter Høeg (Banner), Niels KRAGS hustru! - Og Christoffer (Christen) LINDENOV var altså 3 ganger gift, hvorav hér kan dveles en smule ved den 3., Anne Johansdatter Bjørn, datter av hr. Johan BJØRNSEN d.y. BJØRN til Nielstrup (etter 1474-1534) og (~ 1513) Gertrud Tønnesdatter Parsberg (+ etter 1548) og enke etter Henrik Bjørnsen BJØRN til Stenalt! I sitt første ekteskap med Henrik BJØRN (mor: Anne Henriksdatter Friis af Haraldskær til Odden og Stollinggaard [+ 1542 på Tirsbæk Gods, Engum, Hatting, Vejle]!), fikk Anne JOHANSDATTER BJØRN ingen barn, men i sitt 2. ekteskap fikk hun en sønn, Christoffer Lindenov (+ 28. feb. 1593 i Køge): se nedenfor snart, og hun hadde en søster, Maren Johansdatter Bjørn til Nielstrup og Østrup (1516-61), som ble gift i 1547 med Iver Ovesen Lunge (Dyre) til Tirsbæk og Slumstrup (etter 1515-87), datter av hr. Ove VINCENTSEN LUNGE (DYRE) og Anne Henriksdatter Friis av Haraldskær til Odden og Stollinggaard og gift 2. gang i 1568 med Karen Gertsdatter Bryske til Slumstrup (1542-1624). Og denne Maren BJØRN ble bl.a. mor til Ove Iversen Lunge (Dyre) til Tirsbæk og Østrup (1548-1609), som i 1589 ble gift med Birgitte Pedersdatter Bille (etter 1548-1611), hvis SØSTER, Anne Pedersdatter Bille (etter 1548-), ble gift den 11. mai 1589 med Johan Barnekow til Birkholm, Nielstrup og Ryegaard (1555 Roskilde bispegård-1603 Kbh.), sønn av Hans BARNEKOW (mor: Anna Joachimsdatter v. KRAKEWITZ!!) og Mette Johansdatter Oxe til Nielstrup og Ryegaard! Og denne Johan BARNEKOW født i 1555 var en bror av Christian v. Barnekow til Birkholm (1556 Jomfruens Egede herregård, Fakse, Præstø-1612 Skellinge Hede, Halland), som ble gift med Margrethe Henriksdatter Brahe, hvis sønn, Hans Barnekow til Vidskøfle og Birkholm (1601 Malmøhus-1630 Vittsköfle slott), ble gift 1. gang i 1624 med Lisbet Clausdatter Bille (1608-28) og 2. gang i 1630 med Else v. Bülow av Wedendorf (1611 Frederiksborg-1635 Rugaard) (~ 2. gang i 1633 med Hans Arenfeldt til Rugaard, Aggersborg og Lyngbygaard), som var en datter av Joachim v. BÜLOW til Engelstad og (~ 1605) Else Eilersdatter Grubbe og altså en søster av Christian v. Bülow (1607-43), som ble gift i 1633 med Anne Beck til Vapnö: se GIORD ANDERSEN-/v. BÜLOW-genealogi mange steder, men denne gang i litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Larsen:1965, det 8. og 18. NB - óg - ja, særlig! - sst. under TILLEGG LARSEN B, 2. bd.!! - Men nå fikk - som ovenfor nevnt - Anne JOHANSDATTER BJØRN en sønn i sitt 2. ekteskap med Christopher Johansen Lindenov til Fovslet, Drenderup, Valbygård (Juellinge) og Ørtofte (mor: Berete Eriksdatter [Rosenkrantz]: se Rosenkrantz (utdypende artikkel) - i dette hans 3. ekteskap (!), nemlig Christoffer Lindenov, som døde i Køge i 1593, og dér døde også hans hustru, Sophie Hartvigsdatter Pless, i 1603 (hvis foreldre ikke kjennes)! Og dette ektepar fikk flere barn (fortsettes)! Men på dette sted må ikke overses, at Anne BJØRNS ektemann, Christoffer JOHANSEN LINDENOV, i sitt 1. ekteskap med Ide v. Rantzau (hvis foreldre heller ikke kjennes!) var blitt far til Magdalene Lindenov, som kom til å gifte seg med Moritz v. Ahlefeldt til Bjerningrød (+ 1588 i Kiel), som 2. gang ble gift med Helvig v. Brockdorff (+ etter 1603), datter av Joachim v. BROCKDORFF av linjen Schrevenborn, som ikke kan forbindes med den øvrige slekt Brockdorff ifølge DAA/Finn Holbek, og Magdalene NN! Og deres sønn var altså den Godske v. Ahlefeldt til Gosefeld (+ 1644, begr. den 20. mars i Slesvig domkirke [Sankt Petri Dom]), som ble gift med Elisabeth v. Wenckstern av Lenzerwisch: se Rosenkrantz (utdypende artikkel) avslutningsvis/under v. AICHELBERG-genealogi!!

ELIASSEN:1910•••#NB 1: Ovennevnte Anne JOHANSDATTER BJØRN (~ Christoffer Johansen Lindenov til Drenderup) var altså en søster av Maren Johansdatter Bjørn til Nielstrup og Østrup (1516-61), som i 1547 ble gift med Iver Ovesen Lunge (Dyre) til Tirsbæk og Slumstrup (~ 1568 Karen Gertsdatter Bryske til Slumstrup), en sønn av Iver Ovesen Lunge (Dyre) til Tirsbæk og Kragerup og 2. hustru Anne Henriksdatter Friis av Haraldskær til Odden og Stollinggaard. Men denne riksråd Ove LUNGE (DYRE) hadde i sitt 1. ekteskap med Karen Eriksdatter Rosenkrantz (som nedstammet fra Valdemar I den Store konge af Danmark - i likhet med flere av RIKSRÅDENE og/eller disses hustruer) blitt far til Anne Ovesdatter Lunge (Dyre), som i et utenomekteskapelig forhold til den senere biskop av Roskilde Joachim (Jacob) Rønnow fikk en sønn, Floris Jacobsen Rønnow (+ 15. mai 1600), som ble gift med Kirsten Jensdatter Hvas av Ormstrup til Fodslette, hvis bror, Melchior Hvas av Ormstrup (+ etter 1602), i ekteskap med Abel Knudsdatter Akeleye ble mor til Sophie Melchiorsdatter Hvas (+ 10. okt. 1614), som ble gift i 1601 med Hans Oldeland til Trellerup (1574 Vejlegaard-1641), som ble gift 2. gang med Ingeborg Henriksdatter Gyldenstierne av Iversnæs, hvis mor var Birthe Trolle! I denne interessante personkrets kan det særlig nevnes, at Roskildebispen Joachim (Jacob) RØNNOW var en sønn av hr. Markvard Rønnow til Hvidkilde (+ 1506) (mor: Birgitte Christensdatter Vasa!) og Mette Joachimsdatter Hardenberg til Løgismose og altså en bror av Birgitte Markvardsdatter Rønnow (+ 1527), som ble gift i 1516 med Knud Pedersen Bille (+ før 18. feb. 1543) (~ 1. gang med Dorte Olufsdatter Daa [+ 1512]), hvis sønn Steen Bille ~ Helvig Ulfeldt, hvis datter Mette Bille ~ 2. gang med Niels Skinkel (med liljen): se stamtavlen her ovenfor under «Mogens Krag til Kaas (1625–1676)», yngste barn av Niels KRAG og Jytte Høeg og oberst, som utmerket seg under beleiringen av København. Og som etter et 1. ekteskap med Dorthe Jørgensdatter ROSENKRANTZ ble gift 2. gang med Helvig von der Kuhla, datter av stallmester Arent v. der KUHLA og Anne Vind, en datter av riksråd Iver VIND og Helvig Nielsdatter Skinkel (1602-67), som jo var en datter av nettopp skipssjef Niels HANSEN SKINKEL og Mette Steensdatter Bille!! Dessuten kan nevnes Ove IVERSEN LUNGE (DYRE) til Tirsbæk og Østrups to søstre som ble gift: A) Gertrud Iversdatter Lunge (Dyre) til Tirsbæk, Nielstrup og Østrup (etter 1547-1614 Dallund slott, Søndersø, Skovby, Odense), som ble gift i 1582 med Eiler Gertsen Bryske til Dallund; og B) Sophie Iversdatter Lunge (Dyre) (1551-etter 1609), som ble gift i 1592 med Ditlev v. Qualen til Søbo (1541-1605), hoffjunker hos enkedronning Sophie, som døde i 1568, sønn av Otto I v. QUALEN til Koselau (~ 1. gang med Gertrud Wittorp, datter av Joachim WITTORP og Anna Hansdatter Pogwisch) og 2. hustru Anna Ratlow!! - Se atter stamtavlen her ovenfor, nå under «Mogens Krag (1544–1622) til Agerkrog, Glomstrup og Sønderris», som nemlig ble gift 1. gang i 1572 med Sofie Juel Nielsdatter (1544-1583) (mor: Christence Ovesdatter Dyre [Lunge], en datter av ovennevnte Ove VINCENTSEN LUNGE og Karen Eriksdatter Rosenkrantz); gift 2. gang med Ingeborg Kaas (Sparre-K.) Eriksdatter (+ 1622). Og sønnen av 1. ekteskap, Niels Krag til Agerkrog, Trudsholm, KAAS, Voldbjerg og Hessel (1574-1650), riksråd, ble altså gift i 1610 med Jytte Høeg (Banner) Styggesdatter (1589-1659): se ovenfor!! Og se «Arent Krags aner» fremstilt i ANEVIFTE under NB 12F (straks nedenfor portrettet av Ivar Axelsson [Tott]) i spissartikkelen «Var fru Brüggemann egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?» - eller direkte hér i ANEVIFTE - hvor det bl.a. står skrevet noe misvisende om hovedpersonen «Dorothea Hedevig Krag (evt. dtr. av D. H. [sic; denne «H.» kan strykes!] Krag d.e. og Ch. Gyldenløve)». Skal altså være: «(evt. dtr. av D. Krag d.e. og Ch. Gyldenløve)»!

ELIASSEN:1910•••#NB 2: Hr. Henning I Podebusk var gift med Valdemar-ætlingen og grevedatteren Eufemia Jacobsdatter av Halland, hvis datter, Gisela v. der Sunde van Podebuzke ble gift med sitt nestsøskenbarn, drosten Henning II van Podebusk, hvis sønn, Hans van Podebusk (van Putbuske) til Putbus, Elholm og Skjern (+ etter okt. 1412), ble gift 1. gang med Johanne Barnumsdatter Skarsholm til Skarsholm og 2. gang før 27. mai 1396 med Arine Kristiansdatter Vendelbo til Skjern (mor: Ellen Buggesdatter), hvilken sistnevnte hustru ble mor til Johanne Hansdatter Podebusk (+ etter 1437), som ble gift med Mads Nielsen i Vindum (+ etter 1437), hvis datter, Abel Madsdatter, ble gift med hr. Timme Nielsen (Rosenkrantz) tii Engelsholm, hvis sønn, Erik Timmesen (Rosenkrantz) til Engelsholm, ble gift 1. gang med Helvig Eriksdatter (Banner) og 2. gang med «Magrethe» Bosdatter Høg (mor: Bege Eriksdattee [Rosenkrantz]), som 1. gang hadde vært gift med hr. Christoffer Lykke (Munk) til Stadsgaard. Og med denne sin 2. hustru født Bosdatter Høg fikk så Erik Timmesen TO DØTRE AV SÆRLIG INTERESSE HÉR, nemlig 1) Karen Eriksdatter (Rosenkrantz), som ble gift med hr. Ove Vincentsen Lunge (Dyre), hvis éne datter Anne Ovesdatter Lunge (Dyre) ble gift med Joachim Rønnow (hvis farmor altså var Birgitte Christensdatter Vasa!) og hvis andre datter , Christence Ovesdatter Lunge (Dyre) (som også var gift med Peder Skram [Fasti]) ble gift med Niels Enevoldsen Juel (mor: Inger Hermansdatter Flemming!), hvis datter, Sophie Nielsdatter Juel, ble gift i 1572 med ingen andre, enn Mogens KRAG (~ 2. gang i 1583 med Ingeborg Eriksdatter Kaas [Sparre]), hvis sønn, Niels Krag (1574-1650), ble gift med Jytte Styggesdatter Høeg (Banner), hvis sønn, Mogens Krag til Kaas, ble gift i 1660 med Dorthe Jørgensdatter Rosenkrantz og i 1668 med Helvig v. der Kuhla! Og 2) Bege Eriksdatter (Rosenkrantz) til Engelsholm (~ 2. gang med Anders Skeel til Hegnet, Raastrup og Jungetgaard), som ble gift 1. gang med Erik Nielsen Lange (3 roser) til Engelsholm, hvis datter, Anne Eriksdatter Lange (3 roser), ble gift 1. gang med Melchior Glob (Due) til Vellumgaard og 2. gang ca. 1. april 1551 med Gregers Holgersen Ulfstand til Sønder Vosborg, hvis datter, Anne Gregersdatter Ulfstand, i ekteskap med Stygge Høeg (Banner) ble svigermor i 1610 til nylig nevnte Niels Krag!!

• °°°Ferslew, Anna Levin født «Ferslew-Slægten fra Skagen samt Oversigtstavler over andre Ferslew-Slægter» (Kbh. 1927)! - S. 2 (= nettside 7 «av 394»): «Niels [Iffuersen] Skriver maa have været en anset Mand. 1577 bliver han Gildebroder i «Guds Legems Laug»; i dette Laugs Gældsbog nævnes han d. 28. Juni 1593 som Borgmester i Aalborg. … / Hans anden Hustru var Anne Jensdatter, f. ca. 1586, d. 1649 i Aalborg. Hendes Fader Jens Bjørnsen Kaas til Strandbylund i Elling Sogn tilhørte en gammel jysk Adelsslægt.2) [Note 2: ‘Jens Bjørnsen Kaas † 1581 var en uægte Søn af velbaarne Rigsraad Bjørn Kaas til Starupgaard, Voergaard, Ellinggaard, Kærsgaard og Vangkjær.’] … / Om Niels Ifuersens videre Levnedsløb véd man kun at han i sin høje Alder 1613 1. Maj var «Majgreve», men Skiftet efter ham, dom formentlig paa Grund af de urolige Tider, først fandt Sted 1623 mellem hans efterlevende Hustru og deres 4 Børn, beviser, at han bar en meget velstaaende Mand, der ejede flere Ejendomme i Aalborg.» S. 7 (= nettside 13): «SKAGEN-LINIEN I. / Niels Iffuersen Skriver og Anne Jensdatter Kaas’s Børn. / I. / Gjertrud Nielsdatter f. c. 1606 i Aalborg, d. (?), var efter Datidens Skik opkaldt efter sin Faders første Hustru. Ifølge det tidligere nævnte Skifte opholdt hun sig hos Moderen, indtil hun ‘kom udi Mands Vold’, hvilken var Mag. Peter Jacobsen Holm, f. i Viborg, Præst til Aaby-Bjergsted [se WIBERG-net «Aaby-B.»!!], nu kaldet Birsted Menigheder i Kjær Herred, Aalborg Amt. Den 18. Juni 1626 blev de viede i Budolfi Kirke i Aalborg» (Fortsettes!) V I K T I G: Bjørn KAAS’ bror, Erik Kaas (Sparre) til Støvringgaard og Lindbjerggaard (1522-78), var i ekteskap med (~ ca. 1545) Kirsten Pedersdatter GALT av Tyrrestrup til Hemmestrup (1536 Palsgaard-1616) (mor: Ingeborg GJORSDATTER Drefeld) mor til bl.a. Johanne Eriksdatter Kaas (Sparre) (+ før 18. juni 1641), som ble gift 1. gang med Niels Krag til TRINDERUP (se stamtavlen her ovenfor; - KRAG ble gift 2. gang ca. 1643 med Maren Iversdatter Mund [+ 20. april 1679]); og 2. gang ble Johanne KAAS gift med Godske Friis av Vadskærgaard til Lundergaard og Øls (~ 2. gang med Maren Pedersdatter Kruse), en sønn av Palle FRIIS og Agathe Lauridsdatter Vestenie!

FERSLEW:1927•••#NB 1: Presten til Aaby—Bjergsted Peder JACOBSEN HOLMS søster, bispedatteren Else Jacobsdatter Holm (1591 Aalborg-ca. 1665 Jerslev prestegård), ble gift 3 ganger: ~ 1. gang med Thomas Christensen Mumme (ca. 1580 Jerslev, Hjørring-1625 Jerslev prestegård), 1608 sogneprest til Jerslev, sønn av Christen MUMME og NN; ~ 2. gang med Søren Thomsen Galskyt (1602 Hammer/Horsen, Ålborg-1639 Jerslev prestegård), prest i Jerslev og Brønderslev, sønn av Thomas CHRISTOFFERSEN GALSKYT og Anne Sørensdatter Kjærulf; og ~ 3. gang med Laurids Jensen Bjørn (Ursin) (ca. 1607 Sæby, Dronninglund, Hjørring-1684 Jerslev prestegård), 1644 prest i Jerslev og Vester Brønderslev, sønn av Jens AXELSEN BJØRN (URSIN) (ca. 1580 Paris-1629 Sæby) og Anna Lauridsdatter (1588 Understed-1669 Kbh.), som ble gift 2. gang med Niels Christensen Spend (1594 Understed-1664 Kbh.), 1629 prest i Sæby, 1642 prest i Holmens, hvis sønn, Christen Nielsen Spend (1632 Sæby-6. jan. 1679), 1655 Kapellen i Holmens, 1657 prest i Kalundborg, prost for Baarse herred, sogneprest til Vordingborg og Kastrup, magister, alkymist, som ble gift med «Margaritha Elisabeth Mese» (+ 1672 Vordingborg), om hvem de mest pålitelige opplysninger høyst sannsynlig FORTSATT er å finne hos Giessing: se litteraturlisten til genealogi «Moltke» på A. Scheels nettside «Hidden Genealogy Revealed» under (kommer)!! Se dessuten LEMMING/SCHEEL/MILAN/EISENBERG/URSIN-genealogi i litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Hostrup-Schultz:1906, hovedteksten! Og se - ikke minst! - nærværende litteraturliste her nedenfor under Smith:1931-33, hovedtekst og det 2. NB! Laurids JENSEN BJØRN (URSIN), enkemann etter Else Jacobsdatter Holm, fikk nemlig med sin 2. hustru, Anne Pedersdatter Hemmet (1642-1716), sønnen Georg Jørgen Lauritsen Ursin (Bjørn) (selvfølgelig ikke «Børn») (1670 Jerslev-1727 Kbh.), som ble gift med Anne Sophie Frederiksdatter Eisenberg (1682 Kbh.-1727 Nakskov)!! Og dessuten er det i denne sammenheng interessant, at mag. og prest Peder HOLMS datter, Anna Holm, ble gift med Rudbech Christensen Humble (1616 Humble-73), 16. okt. 1645 prest til Flemløse (se WIBERG-net «Flemløse»), men allerede 1645 til Vreilev-H. samt etterfulgt i Flemløse av Gregers Pedersen Elysin: se FOLKEBLADET-net «Flemløse-Assens-historie i Flemløse kirke»; og se om Hans Pedersen «Preg(ius) (ifølge foregående artikkel: PRIEG!!)» på WIBERG-net «Broby (Nørre-)» under # 4; og se John M. Møller: «Assens Latinskoles Historie» i Årbog for Odense og Assens Amter 1915, særlig s. 338 (= nettside 10 «av 35»): «— Vi skulle nu høre mere om Rektorer i Assens. Mag. Hans Knudsen Vejle, der 1596 var bleven Jac. Madsens Eftermand som Biskop, blev anklaget og afsat (1616), fordi han hyldede kalvinistiske Lærdomme. 18/8 1615 afgaves i Odense Vidnesbyrd af flere Præster og af Hans Pregius, Rektor ved Assens Skole. Preg var for 4 Uger siden kommen hjem fra Wittenberg, hvor han havde studeret; dengang havde Biskoppen [Hans Mikkelsen født i 1578 og død i 1651, som først hadde vært huskapellan hos Ellen MARSVIN!!] ytret, at han ansaa hint Universitets Lærere for mistenkelige, at han ikke kunde begribe, hvorfor vore Landsmænd rejste derhen for at fortsætte deres Studier, da man der nærede saa krasse Forestillinger om Nadveren, og endelig havde han ligefrem erklæret, at Preg ikke maatte vente sig nogen gejstlig Ansættelse i hans Stift, førende han havde glemt, hva han der havde lært. — Hans Pedersen Preg, som var født i Assens ca. 1586 og var en Søn af Peder Hansen Preg (eller Prig), blev Baccalaureus 1616, Præst i N. Broby 1619, Provst 1639; † 1647; ‘oeconomisk og jovial’ (Wiberg).» Og se atter WIBERG-net «Flemløse» - men dessverre i sammenheng med følgende - selvfølgelig mangelfulle og vill-ledende - nettside ved Finn Holbek, som rett og slett «overser» eller bevisst unnlater å nevne presten Gregers Pedersen Elysins 1. hustru, Anna Pedersdatter Prieg (Preg), enke etter Hans Schelle (+ før 27. sept. 1633) , rådmann (1614), vinprøver (1615) og 1625 borgermester i Assens, som altså også var stutehandler sammen med sin bror Lucas Schelle (levde stadig 21. des. 1652), overkjøpmann i Assens og proviantmester under krigen (Odensegård lensrgsk. 1628-29): se HOLBEK (også den 3. hustruen, Kirsten Mads- eller MANDSdatter, utelater han på sin amputerte nettside, som er besøkt så sent som den 28. juni 2024), men kun finner det interessant - eller «tilstrekkelig» - for leseren å få kjennskap til den 2. hustru, Karen Jensdatter Bang (1626-59), skjønt dennes svoger, Arent Starch, var rådmann i ASSENS 1638-56; - og endelig: se Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under Henning SCHEEL til Tiselholts søster (og dermed også Jørgen SCHEELS faster) «Anna Margrethe Scheel (1651-) (1668 ble hennes navn - i Kolding - skrevet Schelle)» Dér omtales ELYSIN/SCHELLE-genealogi!! - Og Anna SAXAGER HOLMS sønn, Christen Rudbeksen Humble (1653-91), ble gift i 1674 med Karen Christensdatter Winther (ca. 1653-1742), hvis svigersønn i 1699 ble en ROSENBERG: se NB 2:

FERSLEW:1927•••#NB 2: Ja, Anne Christensdatter Humble (1689-), ble gift i 1699 med Christen Thøgersen Rosenberg (1668 Skallerup-1703 Aalborg), kjøpmann i Aalborg, sønn av presten Thøger NIELSEN ROSENBERG (ca. 1614 Aalborg-21. feb. 1673 Skallerup prestegård), prest til Skallerup (se WIBERG-net «Skallerup»), og Maren Thomasdatter Mumme (1623 Jerslev-ca. 1655), datter av Th. CHRISTENSEN MUMME og Else Jacobsdatter Holm! Og deres sønn, Thøger Rosenberg (1702-45), ble gift med Bodil Kirstine Einsperg (1715-), hvis datter, Jacobine Rosenberg (1738-1817), ble gift i 1761 med Christian Frederik Frich (1729-1807), apoteker i Roskilde; og som enke ble denne Bodil Kirstine EINSPERG gift 2. gang med Thomas Schatt, kjøpmann i Køge, hvis datter, Marie Elisabeth Schatt (1747-1805), ble gift i 1769 med Christen Bolle Holgersen Rørdam (1743-1802) (mor: Vita Pedersdatter Bering!), 1770 prest på St. Thomas, 1778 sogneprest i Kinservig («Kintzervig» - dvs. Kindsarvik, Bergen i Norge, hvor død den 21. okt. 1802), 1792 prost, fra hvem den yngste gren Scheel nedstammer! Se Løwencron (Piper) under nettopp «V): DEN YNGSTE GREN AV SLEKTEN SCHEEL»! Og ovennevnte Bodil Kirstine EINSPERGS bror, Christopher Elovius Jacobsen Einsperg (1716 Hjortespring-1761 Nørre Vilstrup prestegård, Skibet, Tørrild, Vejle), som var gift med Anne Marie Nielsdatter Hass (1722-98), datter av Nicolaj HASS (1690 Tønder- 12. jan. 1752 Tranebjerg, Samsø), 1720 prest i Tranebjerg, og 1. hustru (~ 1720) Antonette Vilhelmine Lauritsdatter Stadelin (1700-25). Denne prest til Tranebjerg (se WIBERG-net «Tranebjerg») ble 2. gang gift i januar 1752 (WIBERG: «kun gift faa Dage med sin 2den Hustru») med Margrethe Berntsdatter Suhr (ca. 1702-86 Pjedsted), om hvis slektsmessige forbindelse til Else Sophie Christensdatter SPEND og til Clemens Fischer (~ 1° Johanne Bornich, hvis mor var Jytte KRAG: se stamtavlen her ovenfor) og til Helene Marie Margrethe AAGAARD født Laurberg (mor: Anne Margrethe Marsvin): se litteraturlisten til genealogi «Lasson» i «Maktens Genealogi» under «Til Gude:1935», det 8. NB!, helt på slutten av nevte liste, hvor 2 portretter markerer overgangen til genealogi «Rosenkrantz». - I fri gjengivelse hér:

FERSLEW:1927•••#NB 2/TILLEGG/NB 8: Eieren av Brolykke på Langeland, Christen JONSEN HOLMSTEDS søster, Else Jonsdatter (1627-94), var gift tre ganger med tre prester, alle til Mesinge (se WIBERG-net «Mesinge»), nemlig ~ 1° Peder Bentzen Hovi (+ 1651); ~ 2° i 1653 med Laurids Jensen Tausen (1625-63); og ~ 3° i 1663 med Abraham Gottfried Becker (1632-71), hvis helbror Jacob Gottfried Becker (1638-1707) (~ 2° Kirsten Stephansdatter Rham, hvis mor var Karen Thomasdatter Riisbrich!) ble gift 1. gang med Catharina Heerfordt (1640 Nykøbing-Falster-1672 Odense), hvis søster Magdalene Sibylle Heerfordt (1640 Nykøbing-F.- etter 1685) (~ 1° Michael Lyser [Leyser] [1629 Leipzig-1659 Nykøbing F.]; ~ 3° i 1685 med dr. med. Johan Justus Bøhme [1660-1709] [~ 2° Gjørvel Cathrine Portuan]) ble gift 2. gang med Christoffer HARTMANN (ca. 1630 Brandenburg—83 Nykøbing-F.) (kronologisk sett og p.g.a. den «genealogiske nærhet» til – eller sammenheng med – slekten Krag fra Mesinge: montro en bror av Else Hartmann ~ Hans Scheel?), hvis sønn, Polycarpus Hartmann (1668-1717), ble gift med Ida Hedvig Møller (1676 Dråby, Horns, Frederiksborg-1758), datter av Caspar Ernst MÜLLER (1646 Schwerin-1720 Idestrup sogn, Falsters Sønder herred) og Cathrine Thaysen (ca. 1650 Buskmose, Rinkenæs-89). Deres sønn Caspar Ernst Hartmann (1708-86), sogneprest til Ørting og Falling, 1738 til Randlev og Bjerager (se WIBERG-net «Randlev»), ble gift med Maren Jensdatter Mørch (1712 Tvede prestegård, Randers-74 Randlev prestegård, Aarhus), en datter av Jens PEDERSEN MØRCH (1682 Aarhus-1738), prest til Randlev og Bjerager, og Karen Lydersdatter Lassen (ca. 1683 Randers-ca. 1712), hvis mor var Margrethe Palæmomsdatter Wendel (1652 Linaa, Gjern herred, Skanderborg-95), datter av Palæmon PEDERSEN WENDEL og Margaretha Mathiasdatter Zoëga og altså en søster av Beate Palæmonsdatter Zoega (Zoëga) (ca. 1640 Linå-96 Røgen prestegård), som ble døpt med sin mors navn, og som ble gift 1. gang med Søren Lauersen (Lauritsen) Lauerberg (Laurberg) (født i Laurbjerg; + i Røgen 1691), prest til Røgen 1679-91 (se WIBERG-net «Røgen»), hvis sønn var Palæmon Laurberg til Klitgaard (1685-1741) (altså ~ 3° Marg. Marie Vind!), som i 2. ekteskap med Anne Margrethe Marsvin (+ 1734) ble far til Helene Marie Margrethe Laurberg, som ble gift med Jens Jensen AAGAARD (1714 Odense-1762 Sæby), prest til Saaby (se WIBERG-net «Saaby»): se også SPEND-genealogi diverse steder, fx. i litteraturlisten til genealogi «Moltke» på nettsiden «Hidden Genealogy Revealed» under Jespersen:2010! Videre var Karen LYDERSDATTER LASSENS 1. ektemann Bernt Caspersen Suhr (1673 Saksild/Nølev-1710 Viby-Tiset), som var prest til Viby-Tiset og hvis far, Caspar Berntsen Saur (Suhr), var født i Bremen i 1642. Og med Bernt SUHR ble Karen LASSEN mor til Margrethe Berntsdatter Suhr (ca. 1702-86 Pjedsted) (~ 2° Niels Jensen Høstmark), hvis 1. ektemann var Nicolaj Hass (1690 Tønder—1752 Tranebjerg, Samsø), 1720 prest til Tranebjerg, som i 1. ekteskap med Antonette Vilhelmine Lauritsdatter Stadelin (1700-25) ble far til Anne Marie Nielsdatter Hass (1722-98), som ble gift med Christopher Elovin Jacobsen Einsperg (mor: Kirstine Hansdatter Stær), hvis søster, Bodil Kirstine Einsperg, ble gift 2. gang med Thomas Schatt: se genealogiene «Conradi» og «Löwencron (Piper)» (i «Maktens Genealogi»), men se også Løwencron (Piper) under «V): DEN YNGSTE GREN AV SLEKTEN SCHEEL»! Videre var Bernt SUHRS søster, Anne Marie Suhr (1670-1740), gift med Hans Cappel Haasum (1686-1740), prest til Holbæk og Udby (se WIBERG-net «Holbek-U.»), hvis datter Karen Hansdatter Cappel (1715-63) (som vel også bar navnet HAASUM [?] – i likhet med sine brødre!) ble gift med Clemens Lauritsen Fischer (1687-1781) i dennes 2. ekteskap (etter det 1. med Johanne Andreasdatter BORNICH (1692-1753), hvis mor var Jytte KRAG: se stamtavlen her ovenfor – og se samme stamtavle under «Jytte Krag (1663-93)» og under Jytte KRAGS datter Johanne Andreasdatter Bornich (1692-1753)! Endelig kan bemerkes et faktum, som underbygger formodningen i litteraturlisten til genealogi «Moltke» på nettsiden «Hidden Genealogy Revealed» under Jespersen:2010 (hvor også, nemlig, GIESSINGS Spend-genealogi gjennomgås grundig) om AAGAARDS herkomst (som en etterkommer av hertug Ulrik biskop av Schwerin), nemlig at Bernt og Anne Marie SUHRS søster, Margrethe Suhr (1670-1708) (også kalt Müller!?! – se Margrethe Suhr), var gift med Laurids Henriksen Pontoppidan, hvis bror, Ludvig H. Pontoppidan, var gift 1. gang med Barbara Backer og 2. gang med ingen andre, enn Else Sophie Christensdatter SPEND, hvis svoger var Nicolaus Brügmann til Ulriksholm (!) og Østergaard, og hvis sønn var Erik Pontoppidan: se HOLBEK; se også NBL «Erik Pontoppidan» samt spiss- eller hovedartikkelen «Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?».

Og endatil var det slik, at den i NB 1 omtalte Rudbek HUMBLE var en bror av A) biskop i Stavanger Marcus Christensen Humble (~ 2. gang med Anne Christensdatter Thrane [1611 Stavanger-94 el. 96 sst.], enke etter biskop i Stavanger Thomas Cortsen Wegner [neppe født på Malmøhus, men snarere i Lund i 1588-1654 Stavanger], enkemann etter Cec. Jacobsdatter Brender); og av B) Christen Christensen Humble, som i ekteskap med Catrine Justdatter ble far til Maren Christensdatter Humble ble gift med Dines Jensen Rosenstierne, hvis datter, Elisabeth Sophia Rosenstierne, ble gift med Frantz Hansen Krag (1656-1725), sogneprest til Magleby på Langeland (se WIBERG-net «Magleby»!!), prost (hvis bror, Knud Hansen Krag ~ 1. gang med Cath. Magd. Scheel (mor: Else Hartmann): ~ 2. gang med Sille Riisbrich, enke etter Rasmus Olsen Thestrup): se den genealogiske oversikt «Reimers» B 10!! Når Finn Holbek også i dette tilfellet evner å UTELATE en Scheel, er det vel fordi han har funnet frem til en eldre kilde av 1895 med utdaterte opplysninger; - men uansett hva HOLBEK måtte finne på, det være seg på grunnlag av utstudert svindel eller kunnskapsløshet, var Knud Hansen Krag gift 1. gang med Catharina Magdalene Scheel!! Dette har Elith Olesen endelig fastslått for en god stund siden nå, ja, selv i E. Juel Hansens stamtavle «Slægten KRAG fra Mesinge» av 1929 nevnes hun, om enn ekteskapenes rekkefølge dér er blitt misforstått. Heller ikke denne kilde har den tilsynelatende lure genealog Holbek BRUKT (for da kunne han jo ikke ha «lurt seg unna» OLESENS dobbeltartikkel i Personalhistorisk Tidsskrift om de «3 brødre Scheel…» 1. del (1978)) (Se litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Olesen:1978 for referanser/lenker til begge artiklene - altså den hele dobbeltartikkel.) Elith Olesen skriver på s. 47: «5. Catharina Magdalene / er antagelig identisk med den datter, der 1672 fulgte Hans Scheel til Bjørnemose; for at blive optaget i mandtallet må hun være 15 år og skulle i så fald være født på Kluset senest 1657. Hun optræder da også de følgende år som fadder på Svendborg-egnen. Derefter må hun have fulgt forældrene til Mesinge, for 1680 bliver hun gift med Knud Krag, der var søn af selvejerbonden Hans Krag i Mesinge.» Og på s. 48: «Ved denne tid døde Catharina Magdalene; den manglende kirkebog hindrer en nøjaktig tidfæstelse, men dødsfaldet må i alt fald være indtruffet før 1686 22/6, idet Hans Scheel denne dag lod Knud Krag stævne i anledning af, at han ikke havde holdt skifte efter ‘sin forrige sl. Kæreste’. Grunden til Hans Scheels indgriben er sandsynligvis, at Knud Krag havde indgået nyt ægtesksb med Sille Brodersdatter Riisbrigh, enke efter sognepræsten i Mesinge, Rasmus Olufsen Thestrup, død 1685 25/3.» Diverse noter: se selve artikkelen «3 Brødre Scheel og deres nærmeste efterslægt I. Ved pastor Elith Olesen», s. 19ff (notene: s. 48-53)! Interessant er det også, at sognepresten Frantz KRAGS sønn, Dines Christian Krag, ble gift med Christina Zumbildt, som ble stammor for adelsslekten v. Kragenskiold, og som sto i et utenomekteskapelig forhold til Frederik v. Ahlefeldt!

FERSLEW:1927•••#NB 3: Den i hovedteksten omtalte riksråd Bjørn KAAS (SPARRE) (+ 1581): se STAMTAVLE KAAS (SPARRE-KAAS), s. 7; hans brordatter var altså gift med Niels Krag til Trinderup, men kanskje enda mere interessant er dette, at riksråden også hadde en bror, Mogens Kaas til Gudumlund mm. (1576-1656), som også var riksråd, og som fra 1606 var gift med Sidsel Friis av Kragerup (1588-1646), hvis sønn, Erik Kaas til Bremersvold, ble gift 1. gang med Susanne Sparre, hvis datter, Sidsel Kaas (1645 Egede-67), ble gift med jegermester Vincens Joachim v. Hahn (1632-80); og som etter Susanne SPARRES død ble gift 2. gang med Beate Reedtz, hvis datter, Else Kaas (+ 1729), ble gift med Frants Vilhelm v. Folckersam (~ 1. gang med Edel Sophia v. Marschalk)!! - Og den i NB 2 omtalte Stavangerbisp Marcus CHRISTENSEN HUMBLE, som var gift 2. gang med Anna Christensdatter Thrane, hadde 1. gang vært gift med Ingeborg Andersdatter «Besche» (Beske), datter av Anders JENSEN BEESKE (+ 1627), prest til Stubbekjøbing, og mor til Anna Humble (+ 1705, i hvert før ca. 18. jan. 1709) (~ 2. gang med Anders Jørgensen Bogense [+ 1681], sogneprest til Karleby 1673), som ble gift 1. gang med Balthasar Christophersen Maschwedel (1621-73), sogneprest til Karleby og Nørre Ørslev, som var en sønn av Christopher MADSEN LYNDELSE av N. Lyndelse (1581-1625) (se WIBERG-net «Gundslev», hvor genealogien avviker fra Klarskov-og GENi-nettsidene således, at Balthasar Maschwedel [1621-73] IKKE var en sønn av Christopher Masgvedel [1591-], sønn av Balthazar Masqvadel [som Giessing staver navnet], enkedronningen hoffprest fra Lüneburg, men en sønn av Christopher Madsen Lyndelse og Anna BALTHASARSDATTER Maschwedel, altså hoffprestens DATTER), 1621 prest til Gundslev, og Anna Balthasarsdatter Maschwedel (1596-23/3 1630), som altså var en datter av enkedronning Sophies hoffprest på Nykøbing slott (se WIBERG-net «Nykjøb.-Falst.», dr. theol Balthasar MASCHWEDEL (ca. 1561 Lüneburg-17/1 1621). Og denne yngre B. MASCHWEDEL fikk en datter med Anna Humble, Ingeborg Maschwedel (Masgoldel) (1650-1627), som ble gift med Anders «Jensen» Scheel (o. 1641-1725), GULLSMED, i Nykøbing gullsmed 1709, hvis sønn Hans Andersen Scheel ble gift senest 1714 med Else Christence Hincheldy (o. 1693-1767), skilt 1727, hvis mor, Margrethe Pedersdatter Bert 29. juli 1669 Saksköbing-1704 sst.), ble gift 2. gang i 1699 med Hans Bergeshagen Flindt, hvis datter Anne Flindt (1703-63) ble gift i 1720 med stiftsprost Christian Pontoppidan (16. juni 1696 Aarhus-1765), sønn av Ludvig HENRIKSEN PONTOPPIDAN (1648 Vejle-1706 Aarhus og Else Sophie SPEND og altså en eldre bror av Erik Pontoppidan (1698 Aarhus-1764 Kbh.), 1721 lærer hos hertugen av Plön, 1723 slottsprest på Nordborg (se WIBERG-net «Nordborg»), hoffprest i Kbh. 1735, teol. prof. 1738, bisp i Bergen 1745 og prokansler for Kbh.s Univ. 1755, og Johanne Marie de Hofman (1722-1809): se under portrettene av begge disse to sistnevnte personer i A. Scheels spissartikkel «Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?»!! Se utdypende FLINDT-genealogi i Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «Jørgen Scheel (1713-93)», byfogd etc. i Stubbekøbing, Falster, som nemlig ble gift i 1755 med Froe Catharina Staal (1735-1809), datter av kjøpmann i Stubbekøbing Lars Hansen STAAL ( 1705 Nykøbing F.-70 Stubbekøbing) og Anna Flindt (1711 Stubbekøbing-71 sst.); og se dessuten stamtavle FLINDT her nedenfor i nærværende litteraturliste under Larsen:1958!! Og stadig VIKTIG: Catharina Maschwedel (Masqvadel), hoffpresten fra Lüneburgs datter, ble gift med mag. Lauritz Mortensen Wedsted (1614-74), sogneprest til Nakskov 1638 og prost i 1662, i dennes 2. ekteskap, hvis sønn, mag. Lauritz Thura (Widsted) (1657 Nakskov-1731), ble gift med Helene Catharina Witth (With), en datter av Albert FOCHSEN WITH (1640 Horsens-1715), 1684 sogneprest til Trinitatis kirke i Kbh. (se WIBERG-net «Kbh. Trinitatis») og prestedatteren Barbara Henriksdatter MULE av Skamby, hvis sønn, stiftamtmann Johan Albrecht With (1683-1754) ~ 1719 med Cathrine Ernestine v. Hausmann (1692-1760), som står oppført i Hausmann (utdypende artikkel), selve stamtavlen! - BEMERK ENDELIG: at sogneprest Albert FOCHSEN WITHS søster, Maren Fochsdatter Witt (de Wit[t]) (ca. 1620-51), ble gift med Andreas Nielsen Riegels (Regel) (1615 Arninge, Lolland-23. des. 1661 Aaby, Aarhus), grunneier i Nakskov, hvor rektor, og sogneprest i Aaby, som ble gift 2. gang med Margrethe Mogensdatter Skov (+ 13. aug. 1661 Aarhus), datter av Mogens MOGENSEN SKOV i Randers (mor: Maren Madsdatter Hausser) (og 1. hustru Karen Nielsdatter [+ va. 1639 i Randers]), hvis 2. hustru, Mette Akselsdatter Aand (ca. 1623-66 Randers), var en søster av Margrethe Axelsdatter Aand, som ble gift med biskop Mathias Nielsen Foss (12. okt. 1627 Lund-1683 Aalborg), 1664 kgl. konfessionarius, prof. theol., 1665 biskop i Aalborg, skriftefar for Leonora Christine i Blåtårn, som i ekteskap med Bodil Hansdatter Brochmand (1624-79 Aalborg) ble far til Drude Mathiasdatter Foss (1658-84 Aalborg), som ble gift i 1679 med Peder von Benzon til Havnø (1652-1701), som ble gift 2. gang i 1668 med Margrethe Frantzdatter Rantzau (1664 Estvadgård, Estvad, Ringkøbing-99 Havnø hovedgård) (mor: Helle Jørgensdatter Urne til Kovstrup), hvis bror, Frantz v. Rantzau (1662 Estvadgård-juli 1702), utfordret og dessverre ble drept i Mantua av stabsoffiseren J. E. Scheel: se duellartikkelen Joachim Ernst Scheel, selve innledningsteksten under det 1. NB!

• °°°Finne-Grønn, S. H.: «Leganger’ske optegnelser for årene 1621-1665: Erik Iversen Nordal og Iver Eriksen Legangers slektsoptegnelser fra Sogn». (Cammermeyer 1945) Se norsk Wikipedia «Leganger (slekt)» under «Referanser», hvor lenker etc.; se også lokalhistoriewiki.no Leganger (slekt)! Se LEGANGER-genealogi her nedenfor under Laurberg:1927/60, hovedteksten (med FRIMURER-TILLEGG) og det 1. NB!

• °°°Freytag, Erwin: «Beitrag zur Gescichte der Familie von Issendorff (16. und 17. Jahrhundert)», i: Norddeutsche Familienkunde, Band 11, 27. Jahrg., Heft 2, April-Juni 1978, s. 161-173. På s. 164 finnes en «Teilstammtafel v. Issendorff», hvorfra kan nevnes: En sønn av Hermann v. Issendorff (se også tysk Wikipedia «Grafschaft Bentheim» under «Herren und Grafen zu Bentheim (des Stammes Götterswyk)») nevnt 1486-1534, herre til Poggemühlen, 1518 erkebispedømmet Bremens arveskjenk (jfr. slektens embede fra 1307 - bekreftet 1426 og senere - som «Erbschenk des Erzstifts Bremen») og hustru Adelheid von Wersabe, nevnt enke i 1551, var Christoph(er) v. Issendorff (1529-86, begr. i Oese 20.10.1586, 57 år gl.), herre til Poggemühlen, Oese og Holtenklinken, bygget kirken Oese. Gift 1° o. 1554/55 (skal være: 1556: jfr. Schwarz:1997 her nedenfor) med Anna v.d. Wisch (+ før 1568, begr. i Vörde), som bragte godset Holtenklinken og et hus i Stade med inn i ekteskapet, datter av Clement v.d. WISCH og Catharina v.d. Lieth. Gift 2° 20. okt. 1568 med Maria v. Düring (+ 31.12.1587, begr. Oese), datter av Johann v. DÜRING og Wolbrecht v. Zesterfleth. Av I: 7 barn: 1) Hermann v. Issendorff (+ 2.4.1627), herre til Hermannsthal, Oese og Holtenklinken. Gift 1° med Margarete Maria v. Brobergen og ~ 2° med Gertrud v. Behr ( + 16.7.1636); 2) Clement (!) v. Issendorf (+ 19.12.1610, 42 år gl.), herre til HOLTENKLINKEN og Oese, før 1598 tidvis i krigstjeneste i Frankrike. Gift (ekteskapspakt 1597) med Lisa Bremer (+ 30.5.1623), 1610 i skifteprosess med sine BRØDRE. Hadde en illegitim sønn Christoffer; 3) Catrina v. Issendorff ~ før 1576 med Dietrich v. Düring, STEMORENS BROR; 4) Alheit v. Issendorff (+ 1597), konventualinne i Himmmelforten; 5) Ilse v. Issendorff, nevnt 1576. Gift med Christoph Schulte til Viedern og Brokhorst; 6) Heilwich v. Issendorff (+ 1591 - men BEMERK: dette må være feil dødsår, da sønnen Clement [!] v. der Kuhla, som ble abbed i Stade, var født i 1597, og Arent v. der Kuhla den 2. feb. 1599! Kanskje her foreligger en trykkfeil: at Freytag har ment å angi vielsesdato?) ~ Bendix von der Kuhla; 7) Göste v. Issendorff, nevnt 1576. Av II: 5 barn: 8) Johann v. Issendorff (1570-), begr. Oese 16.8.1630, herre til Poggemühlen, landråd. Gift med Catharina v.d. Hude; 9) Christoph v. Issendorff (+ 1636), nevnt 1576, herre til Brake; 10) Otto v. Issendorff, 1576 død, da han ikke mer er nevnt i testamentet; 11) Wolberich (!) v. Issendorff, nevnt 1576 ~ o. 1594 med Lüder v.d. Lieth, herre til Nieder-Ochtenhausen og Elm, 1606 borgmann til Vörde (4 barn født 1595-99); 12) Margarete v. Issendorff (+ 27.5.1581, begr. Oese), nevnt 1576. - Det finnes også en GRAVTALE over Arent v. der Kuhla (trykt i Kbh. i 1660) av Johan (Hans) Diderichsen Bartskær (Dirichsøn Barsker), biskop over Viborg stift i 1659, men hoffpredikant da han holdt begravelsestalen den 21. april 1658 i Helsingør (v.d. Kuhla døde altså d.å. på Kronborg den 13. feb. Se forøvrig biskop BARTSKÆRS morbror, dr. og professor i Padua Johannes Rhode, omtalt under Scheel (utdypende artikkel)). Som den éneste litteraturhenvisning viser Anders Thiset til denne begravelsestale i sin artikkel om Arent v.d. KUHLA i Dansk biografisk Lexikon, IX. bind, s. 590 (lagt ut på nettet ved runeberg.org). Her er gjengitt alle den avdødes 32 anevåpen i to søyler, hvorav den til høyre viser øverst de to våpen til slektene v. Issendorf og von der Wisch! Og som Bartskær allerede den gang sa - og skrev: «Hans Morfader/var Erlig oc Wel:Mand / Christoffer von Issendorff / til Holten Klinchen. [Nytt avsnitt:] Hans Mor Moder/ var Erlig oc Welb: Frue/ Fru Anna von der Wisk til Glasaw.» Ingen av de 32 avbildete våpen er slekten von Dürings. (Én gang synes forøvrig Bartskær å gjøre en slurvefeil under oppramsingen av anene: Når han skriver: «Hans Moder Moder / var Erlig oc Welb: Frue Fru Hedewig von Meding / til Schnellenberg / kommen af det Hertugdom Lyneburg», da mener han vel HANS FARMOR!) - Danmarks Adels Aarbog 1931 har en stamtavle «von der Wisch» (forøvrig full av feil og mangler!), s. 69-116, hvor Clement omtales på s. 84 som gift med Anna Rantzau (+ 1595), datter av Cai RANTZAU til Kletkamp (ved Lütjenburg) og Ida Blome og gift 2. gang med Jesper Buchwald til Borstel, Sierhagen og Jersbeck (+ 1587). Anna RANTZAU hadde 7 barn med Buchwald, men ingen med v. der Wisch, som kanskje derfor feilaktig står oppført som barnløs i årboka? For DAA kjenner visst ikke til, at Anna var hans, Clement v. der Wisch til Haneraus, 2. hustru og Catharina von der Lieth hans FØRSTE, med hvem han hadde en sønn, Wulf v. der Wisch, som falt under Den braunschweigske feide i 1553 høyst 20 år gammel, og altså datteren Anna Clemensdatter v. der Wisch, som ble gift 1554-55 (vel i 1556!) med Christoph von Issendorff. (Wulf von der Wisch’ etterlatte enke, Emerentia født v. Buchwald, giftet seg 2. gang med Joh. Rathlau.) Disse ekteskap fremgår bl.a. av Hans Wilhelm Schwarz: «Amt und Gut Hanerau von den Anfängen bis 1664 • Ein Beitrag zur Geschichte Altholsteins» (1997), s. 108f. Side 109 i oversettelse til norsk ved A. Scheel: «Anna von der Wisch giftet seg i 1556 med Christoph von Issendorff av bremisk stiftsadel og bragte ham, som sin brors arving, den samlede sydelbiske besittelse etter faren, Clement von der Wisch, med inn i ekteskapet. Deretter kunne Christoph von Issendorff kalle seg arveherre til Oese, Poggenmühlen og Holtenklinke. 1568 var Anna von der Wisch allerede død. Hun hadde med Christoph von Issendorff syv barn; hennes andre sønn ble oppkalt etter sin bestefar Clement.» Som det dessuten fremgår av note 892 (s. 334), er Christoph v. Issendorffs testamente kjent: «Laut Testament Christoph v. Issendorffs 1576 hatte er mit seiner ersten Frau Anna v. d. Wisch 2 Söhne (Hermann u. Clement) und 5 Töchter, mit seiner zweiten Frau Marie v. Düring 2 Söhne und 2 Töchter; StA Stade, Rep. 27 J, Nr 1021 Bd I, fol. 633f.» Og naturligvis er det dette testamentet som ligger til grunn for ovenstående oppramsing av barn i de to ekteskapene hentet fra Freytags artikkel, nemlig som forfatteren selv fremhever på s. 163: «Christophs Testament vom 23.10.1576, das er im Rathause zu Stadt errichtet hat.» Det er altså uomtvistelig en feilslutning når man anfører Hedevig von Issendorff som en helsøster av Johan von Issendorff. Og ikke overraskende er det blandt Hedevig von Issendorffs etterkommere flere døtre, som heter Anna von der Kuhla, men ingen (!) med det navn Wolbrecht. - Clement v. der Wisch døde altså ca. 54 år gammel i 1544. Schwarz:1997, s. 104 ( i overs. v. A. Scheel): »For Hanerau endte herredømmet til Clement von der Wisch ennå før dennes død. På Kiel-omslaget i året 1544 solgte Clemens lensgodset Hanerau for 46. 000 lybske mark til sin unge svoger Paul Rantzau, amtmann Kai Rantzau i Rendsburgs nesteldste sønn.» Denne ble i ekteskap med Abel Breide far til to døtre som ble gift: 1) Dorothea Rantzau 1585 til Niebüll (født i Itzehoe) ~ i Itzehoe i 1541 med Bertram v. Ahlefeldt til Lehmkuhlen (1508-16. april 1571 Rydkloster), statholder i hertugdømmene; 2) Magdalena Rantzau (1514 Hohenfelde, hertugdømmet Lauenburg-) ~ 1° Wolf Pogwisch til Doberstorf (1485-1546) (~ 2° Kirsten [Kirstine] Mogensdatter Pogwisch født Munk til Davbjerggård [1509 Fr.borg-71] (mor: Karen Ludvigsdatter Rosenkrantz) og ~ 2° etter 1548 med Claus Rantzau genannt (kalt) Scheele (+ 1571), panteherre til Mögeltondern: se NB 2 her nedenfor samt selve stamtavlen her ovenfor under «Christoffer Andersen Hvas til Viumgaard, Søvig og Frøstrup (+ 1741)»! Endelig kan bemerkes, at Christoph(er) von ISSENDORFFS hustru Anna von der Wisch til Holtenklinkens MOR, Catharina von der Lieth, var en datter av hoffrettsassessor Melchior von der Lieth (~ 1° Anna von Behr) og 2. hustru Ilse von Mandelsloh: Se Thassilo von der Decken: «Die Familie von der Lieth», i: Stader Jahrbuch 1970, s. 104-132; S.J. 1971, s. 135-166; og S.J. 1972, s. 109-142. Catharina v.d. Lieth ~ Clemens v.d. Wisch: se Stader Jahrbuch 1970, s. 128: «Tafel VII»! - Avsluttende replikk om Finn Holbeks FEILOPPLYSNINGER: På Axel Scheels nettside «Hidden Genealogy Revealed» kommes det inn på noen svært villedende av disse, nemlig i den innledende genealogi «Burenius», selve stamtavlen, under «Agnes Guhl (1600-45)» (~ 1629 med Johann Cothmann), NB A, hvor Scheel viser til sin «e-post av 17. mai 2018» (og en «påfølgende utveksling av e-post)» redegjør for hvordan han har «gjort Holbek klar over» visse FEIL i dennes fremstilling av 1) DUELL-historien mellom Frantz Rantzau og Joachim Ernst Scheel i Mantua i juli 1702 og 2) av ISSENDORF-genealogi, hvorfor det her ovenfor i nærværende KRAG-stamtavle under «Mogens Krag til KAAS (1625-1676)» blir henvist til dette sted Freytag:1978! - Duell-historien har Holbek så prestert å gjøre enda mere ubegripelig og vill-ledende! Men kritikken av Issendorff-genealogien har han fulgt opp med den tiltrengte korreksjon av egne nettsider. Den litteratur/«Kilder» det NÅ blir henvist til av Finn Holbek på nettsiden «Clemens v. der Wisch», er nettopp de 2 skrifter, som Scheel gjorde ham klar over, nemlig den 3. oppføringen «[S498] Erwin Freytag, Freytag, Erwin: Beitrag zur Geschichte der Familie von Issendorff (16. Und 17. Jahrhundert). S. 161-173, (Norddeutsche Familienkunde), Heft 2 (1978).» Og den 4. oppføringen «[S500] Thassilo von der Decken, Stader Jahrbuch 1970, Die Familie von der Lieth (I.), (Selbstverlag des Stader Geschichts- und Heimatverein), p. 128 TAFEL VII, Heft 60.» Etter en god stund - han måtte skaffe til veie den aktuelle litteratur og sjekke denne grundig først - fjernet han så tidligere feilopplysning om, at Maria v. Düring (~ Christoph von Issendorff til Poggemühlen (1529 Oese-5. feb. 1586) var mor til Anna Clemensdatter von der Wisch (om enn han STADIG holder denne mulighet åpen ved en slags «sta» eller ikke begrunnet bemerkning om at moren er «usikker»); - og på grunnlag av bl.a. disse to nevnte kildene hevdes det nå RIKTIG på den korrigerte nettside «Sidst ændret 18 maj 2018» at Anna v. der WISCH var en datter av Catharina v. der Lieth «d. før 1561». Men hvorfor sistnevnte 1. hustru kalles «Hustru 2» og Clemen(t)s v. der Wisch’s 2. hustru Anna Caisdatter von Rantzau «d. 2 okt. 1593» kalles «Hustru 1» - er vanskelig å forstå, for å si det mildt!

FREYTAG:1978•••#NB 1: Ovennevnte biskop Didrik Johansen Bartskær og Lene (Marg.) Helmersdatter Rhode (også ~ Rasmus Casparsen Bartholin), hadde bl.a. datteren A) Maren Dideriksdatter Bartskær (ca. 1610-44/46), som ble gift ca. 1627 med Peter Grüner (ca. 1590-1662), hvis sønn, Frederik Grüner (ca. 1590-1650), MYNTMESTER, ble gift med Margrethe Frederiksdatter Boyesen (1633-1718), hvis datter, Lene Marie Grüner (1665-), ble gift med Joachim Schumacher; og datteren B) Margrethe Badskier (Bartskjær) (1613-79) (!) (~ 2° i 1657 med Christopher Hansen [1598 Boderup-1679], enkemann etter Marg. Tagesdatter), som ble gift 1. gang i 1632 med Hans Haagensen (+ 1655), kjøpmann, overformynder, hvis datter, Helene Hagen, ble gift i 1669 med Friedrich Poggenberg (1639 Bremervörde-79), kgl. toller i Kbh., kammertjener, inspektør Salthandelskompagniet (~ 1664 Anna Maria Roland [+ 1668], dronning Sophie Amalies kammerpike)! Han var en sønn av Johannes POGGENBERG, kjøpmann i Bremervörde, og Marg. Petri, og altså en bror av Anna Poggenberg (+ 1710), som ca. 1645 ble gift med Andreas Søbøtker (Söbötker) (1617-89), hvis datter, Magdalene Søbøtker (~ 2° Hans Georg Schröder til Skaftelev gård [+ 1706]), ble gift i 1683 med Jürgen Heinrich Flügge, kgl. stutmester, hvis datter, Anna Magdalene Flygge (ca. 1688-1756), ble gift i 1716 i Kbh. med mag. Johannes Liime (1685-1763), sogneprest til Himmelev 1714 og prest til Roskilde adelige jomfrukloster i 1717. Og denne presten LIIME var en sønn av Hans Madsen Liime (ca. 1646-1704), sogneprest til Middelfart og Kauslunde, og (~ 1674 i Odense) Karen Jørgensdatter Thaulow - og altså en bror av Elisabeth Margrethe Liime (Lihme) (1693-1763), som 1. gang ble gift med Knud Poulsen Rosenvinge (1664-1722), sogneprest til Fjelsted-Harndrup, og 2. gang i 1727 med Elias Brinck (Brinch) (1690 Odense-1767 Søndersø), sogneprest til Søndersø, prost i Skovs herred, sønn av Peder Nielsen (ca 1630-jan. 1708), bøssemaker, og Elisabeth Hansdatter, og altså en yngre bror av Niels Pedersen Brinck (Brinch) til Tiselholt ~ Vibeke Christiane Hansdatter Hiort av Steenstrup-Lunde (ca 1698 Stenstrup-): se Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «Catharine Magdalene Scheel (ca. 1657-168X)» (~ 1680 Knud Hansen Krag [1649 Mesinge-1707])! Interessant nok ble Friedrich POGGENBERGS datter av 2. ekteskap med Helene Hagen, Margrethe Poggenberg (1670 Kbh.-), gift i 1691 med Paulus Hals adlet v. Moth (1668 Kbh.-1700)! Og atter kommer de Scheels på Tiselholt inn i bildet i aktuelle genealogi: For ovennevnte Andreas SØBØTKER (1618-89), som var hoffskredder og kammertjener hos kong Frederik III, inspektør ved Salthandelskompagniet og toller i Slangerup, og Anna Poggenberg, hadde også datteren Sophie Amalie Söbötker (ca. 1659-94/96), som ble den 1. hustruen til «Confitürer» Andreas Kellinghusen (3. jan. 1635-14. jan. 1719) (~ 2° Abigael Riber [1652-1740]), hvis sønn, Peter Kellinghusen (ca. 1684-ca. 1764), sukkerbaker og Gewürshändler (krydderhandler), urtekremmer i Kbh., ble gift med Anne Cathrine Hartmann (1707-81), datter av STALLMESTER Hans Hartmann og Helene Brandt (ca. 1680-); og hvis sønn Daniel Kellinghusen (1688-), som stadig levde i 1722, ble gift med Anna Kirstine Knudsdatter Trochmann (1684-1756), enke efter Henning Scheel til Tiselholt (født i Lumby sogn i januar 1654 og + i Vejstrup sogn; begr. 17. sept. 1717) (~ før 5. aug. 1685 med Dorothea Andersdatter Bolter [ikke «Boller», da hennes far, Anders Rasmussen BOLTER [+ 1663/65], sogneprest i Bjerreby, Tåsinge, altså het Bolter: se endog Wiberg-net om dette under «Bjerreby»! (Her feiler både Scheel:1971 og Olesen:1975: se litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel)!) Anna POGGENBERG var også mor til Margrethe Söbötker (o. 1660-77), som ble gift med vinhandleren Abraham Lehn (1643-1709) i dennes 3. ekteskap. Han hadde 1. gang blitt gift med Karen Hesselberg (1647 Kbh.-73 sst.), hvis éneste barn, datteren Karen Lehn (27. nov. 1673-1736), ble gift i 1691 med Christian Schupp (+ 1729), rådmann i Kbh., dir. (!) ved Det Ostindiske Kompagnie, hvis datter, Catharina Schupp (1693 Kbh.-1713 sst.), ble gift i 1712 med Gottfried Becker (1681 Kbh.-1750 sst.) (~ 1714 Johann Henrica Nørck [1584-1765])! A. LEHNS 3. hustru, som han ble gift med i 1697, var Cathrine Elisabeth Kreyer (+ 1710), datter av kjøpmann og «Stadskaptain» Lorentz KREYER og mor til to sønner: 1) Abraham Lehn til Højbygaard (10. mai 1701 Kbh.-57), som ble oppdratt i svogeren Chr. Schupps hus. Han ble gift den 25. juni 1727 med Sophie Amalie Edinger (1700-68), datter av Wilhelm EDINGER (1659-1733)!), som 1707 kausjonerte for Giord Andersen (1651–1720), som da var under tiltale og ikke fikk utbetalt et større statlig tilgodehavende (se litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Juel-Christensen:1956!) og Else Margrethe Wigand Michelbecker, datter av Gysbert WIGAND MICHELBECKER (se også engelsk Wikipedia «Gysbert Wigand Michelbecker») og Anne Ludwig(s) og søster av Heinrich Wigand Michelbecker til Gundetved (Selchausdal) (1672-1720), som ble gift 1. gang i 1697 ned Cäcilie Holm, 2. gang i 1704 med Charlotte Amalie Lerche (+ 1706) og 3. gang med Elisabeth Sabine Rosbach (1691-1751 Eckernförde) (~ 2° polsk oberst Wiljott), datter av Tobias ROSBACH (1664-1728), postmester i Rendsburg, slesvigsk overkrigskommissær (og Lucie Elisabeth Rebiger!), hvis bror, Christian Rosbach, ble gift i 1695 med Cath. Magd. Scheel, grevinne Reventlows kammerjomfru: se Scheel (utdypende artikkel): selve stamtavlen! Se også litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Bobé:1925! Og 2) Johan Lehn til Hvidkilde (1705 Kbh.-60), adlet sammen med sin eldre bror 27. juni 1731 og gift i 1749 med Edel Margrethe Brockenhuus von Løwenhielm (1708 Veirup-67 Odense), datter av Hans BROCKENHUUS v. LØWENHIELM til Veirup og Ide Sophie Gersdorff og enke etter (~ 1725) Jørgen Ernst von Hobe til Beestland og Nielstrup (1666-1749)! Se denne HOBE-genealogi utdypet i de eldre ledd tilbake til et visst medlem av slekten Ladewiges fra Stralsund i litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Larsen:1965, det 9. NB! Og i lys av dette NB kan med fordel Abraham LEHNS etterkommere med Sophie Amalie Edinger nevnes: Datteren Cathrine Margrethe Lehn til Fuglsang og Prierskov (1731 Kbh.-88) (se dansk Wikipedia «Lehn») ble i 1759 gift med geheimeråd, stiftamtmann, kammerherre Christopher Georg v. Wallmoden (1730 på Wallmoden «i Brunsvig»-1793). Og sønnen Poul Abraham friherre Lehn til Højbygård og Berritsgård, Hvidkilde og Lehnskov, Orebygård og Lungeholm, baroniene Lehn og Guldborglund (1732 Berritsgaard-1804 Hvidkilde), som ble gift den 22. mai 1761 på Nakkebølle (!) med Erica Christine Cicignon (1744 Skovgaarde-1792 på Hvidkilde), som var en datter av oberstløytnant Johan Frederik CICIGNON til Nakkebølle og Erica Christine baronesse Holck! Se Løwencron (Piper)! Men BEMERK at Christoph(er) Georg v. WALLMODEN , kammerjunker 1758, 1768 kammerherre, 1773-83 AMTMANN OVER MØN AMT og 1773-93 AMTMANN OVER NYKØBING AMT, 1790 GEHEIMERÅD, var en sønn av Johann Georg v. Wallmoden (1688 Wallmoden, Braunschweig-1733 Braunschweig) (se tysk Wikipedia «Wallmoden (Adelsgeschlecht)») og Sophia Lucretia von «Gühlen» (ca. 1700-76 Slesvig), datter av Volrath Jürgen «v. GÜHLEN» (skal være ZÜHLEN: se nedenfor snart!) og Catharina Sophie v. Criwitz!! Og denne Sophia Lucretia v. Zühlen (!) ble gift 2. gang med Hans v. Rantzau til Putlos og Segalendorf (1685-1744) Denne nettside med vill-ledende «v. Walmoden»-genealogi er besøkt den 3. des. 2023:, ja, dessverre kalles her fru Rantzau av Finn Holbek FEILAKTIG for Sophie Lucretia «v. Walmoden, enke efter v. Gühlen» - sic! (Feilen stammer ikke fra Bobés biografi i DBL, hvor kun faren nevnes, men slett ikke moren. Men HOLBEK viser - i tillegg til sitt eget «notat» om at fru Rantzau født «Walmoden» var ENKE «efter v. Gühlen»! - jo til DAA av 1930 Og dette er stedet feilen stammer fra! På Rantzau-tavlens s. 120 opplyses det, at Hans v. RANTZAU til Putlos og Segalendorf ble gift 2. gang den 26. feb. 1707 i Lütjenburg med Abel Reventlow (o. 1680-1717) (~ 1° i 1701 med Hans Rantzau til Salzau!) og 2. gang med baron Vilhelm Güldencrone til Taastrup og Aalstrups enke Anne Vind Banner til Taastrup og Aalstrup, datter av Chr. BANNER og Mette v. der Kuhla (hvis søster Helvig v. der KUHLA ~ Mogens Krag til Kaas)! Men så følger FEILOPPLYSNINGEN: Han ble gift «3° m. Sophie Lucretia v. Walmoden» - «f. o. 1700 † 5. April 1776, begr. 12 April i Slesvig, Enke efter v. Gühlen» - og for den tillitsfulle leser av Danmarks Adels Aarbog umulig å identifisere nærmere!! Blandt de svært mange rettelser til stamtavlen «Rantzau» av 1930 (denne nettside er dessverre nylig - i nov./des. 2023 - blitt fjernet eller ihvertfall gjort vanskeligere tilgjengelig: se nærværende litteraturliste under DAA:1899, det 2. NB, her ovenfor!) nevnes ikke Hans v. RANTZAUS hustru. Men disse RETTELSER kommer allikevel til nytte under omtalen av Hans v. Rantzaus yngste bror Ditlev riksgreve Rantzau til Ahrensburg: se NB 3! Se også i litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Bischoff:1996, det 3. og 5. NB, om riksgrevskapets tilblivelse (og om Johann Adolph [Adolf] Kielman von Kielmannsegg [1612 Itzehoe-1676 Kbh.] [mor: Anna Runge!], «…Pächter von Haus und Vorwerk Barmstedt. Er leitete auf Gottorfer Seite die Verhandlungen über den Verkauf Barmstedts an Christian Rantzau zu Breitenburg», 1649 til Barmstedt, 1650 til riksgrevskapet Rantzau)! Og se dessuten Hermann Duerre (vel: Dürre:) «Die Regesten des Geschlechtes von Wallmoden» av 1892, hvor det særlig kan vises til en stamtavle nesten på slutten av boken, nemlig «Bildnr. 439», der # 175 Thedel Arnd v. Wallmoden (1654-31. des. 1696) i ekteskap med Sophie v. Spiegel zum Desenberg (+ 1695) står oppført som far til bl.a. sønnen # 182 Johann Georg v. Wallmoden (4. mai 1688-), som ble gift med Anna Lucretia v. Zühlen (+ 1. jan. 1733 Braunschweig) - og ikke von «Gühlen», som sannsynligvis er en ikke-eksisterende adelsslekt, om enn «blitt til» - forhåpentligvis! - på grunn av en lesefeil (?) av eldre bokstaver, hvor dessverre Z er blitt lest som en G! - I tysk Wikipedia «Liste deutscher Adelsgeschlechter» FINNES IKKE noen adelsslekt «von Gühlen» engang. - Men interessant er det videre, at denne Hans v. RANTZAU (mor: Anna Magdalene Brockdorff [1649-95]) ble gift 2. gang med Anna Vind Banner (1684-1736), enke etter (~ 1701) Vilhelm Frederik baron Gyldenkrone til Tåstrup (1681-1708), sønn av Wilhelm MARSELIS lensbaron GYLDENKRONE til Vilhelmsborg og Regitze Sophie Vind (~ 2. gang i 1686 med diplomaten Jens lensbaron Juel til Juellinge, enkemann etter Vibeke Ottesdatter Skeel og ~ 3. gang med Dorothea Krag!); og 2. gang ble Hans v. RANTZAU gift i 1707 med Abel Reventlow (ca. 1688-1717), datter av Friedrich REVENTLOW til Neudorf og Anna Hedevig v. Qualen!! Denne Friedrich REVENTLOWS eldre bror var altså Conrad lensgreve Reventlow (1644-1708), overjegermester og geheimeråd, storkansler, som ble gift i 1667 med Anna Margrethe Gabel (1651-78) (7 barn; se forøvrig litteraturlisten her nedenfor under Södersteen:1926 [= «Ätten von Horns ursprung»]) og i 1681 med Sophie Amalie v. Hahn (1664-1722) (10 barn, hvorav det yngste var Anna Sophie komtesse Reventlow, dronning av Danmark og Norge!) Se atter en interessant CAROLINEVEJ-nettside «Christine Margarethe Dysseldorf». Hun var en datter av Albrecht DYSSELDORF (+ 1711 Kbh.) og Elisabeth Michelbecker (9. des. 1665 Kbh.-1722) og hun ble 1. gang gift med Christian Voskamp (+ 1732 Kbh.), en sønn av den i 1701 adlede høyesterettsassessor Hans VOSKAMP (begravet den 19. mars 1713 i Kbh.) og (~ 1682) Anna Margrethe Weyberg (+ 1731 Kbh.) (mor: Anna Lorentzen!) og altså en bror av Charlotte Frederikke Amalie von Voscam(p) (1693-1760), som ble gift i 1720 med Christian v. Støcken (1694-1762), geheimeråd, og 2. gang den 23. sept. 1735 i Hof- og Slotskirken i Kbh. med Johann Anton von Paulsen (1687-4. sept. 1736 Kbh.) (~ 1. gang med Christine Schöller [1675-1728 Kbh.]), en sønn av Matthias v. PAULSEN (+ 25. feb. 1710 Hbg.) og Hedwig Margaretha Johannsen (16. jan. 1663 Meldorf, Holsten-29. mai 1708 Glückstadt), som var en datter av Johann JOHANNSEN (1634 Meldorf-1690 sst.) (se STAMMFOLGE «Johannsen aus Dithmarschen» (men blir det vanskeligher med denne lenken: skriv «Johannsen» inn i søkefeltet - eller prøv atter STAMMFOLGE «Johannsen» ) - og da denne artikkel avsluttes med en «Ahnenreihe Nanne»: se dér under # 16 Olde Peters Hans (+ Lunden før 1508), hvis hustru var «Anna Wulfen (Isebrandt)» - og se så: WOEHRDEN-GESCHICHTE «Wulf Isebrandt») og Margrethe Boye (1642 Brunsbüttel-98 Meldorf), datter av Peter BOYE (1606-18. juni 1679 Meldorf) og Beate Catharina Wasmer (ca. 1616-1. des. 1667 Hamburg): se STAMMFOLGE «Wasmer aus Meldorf»; og se litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Bischoff:1996, det 4. NB, og Molbech:1840, det 3. NB (!!), og jfr. den genealogiske forbindelse med den allerede omtalte ROSBACH/MICHELBECKER-genealogi her ovenfor!! Hvilken genealogi utdypes noe i artikkelen «Opptegnelser om Familierne Weinmann og Michelbecker (Wigand)» ved H. Hjorth-Nielsen i Personalhistorisk Tidsskrift, Årg. 50, 1929, 9. Række, 2. Bind, 4. Hefte, s. 205-213! Se dessuten STAMMFOLGE «Boye aus Brunsbüttel»! Ja, se mye av denne genealogi YTTERLIGERE UTDYPET i litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Bobé:1925, det avsluttende PS!!

FREYTAG:1978•••#NB 2: Iflg. DBL var Henning Pogwisch gift med Margrethe Rantzau, antagelig en datter av Markvard RANTZAU og Helene Pogwisch, datter av Hans POGWISCH (og Anna Stake), sønn av nettopp Henning Pogwisch og Margrethe Rantzau! Hvilken absurde antagelse medfører, at bondeplageren Henning Pogwisch skulle ha vært gift med sin egen sønnedatterdatter! Ifølge DAA:1930 «Rantzau», s. 71 og DAA:1931 «Pogwisch», s. 23f, var dog Henning Pogwisch gift med Markvard Rantzaus BROR, nemlig Claus Rantzau gen. Scheele eller Scheele v. Rantzau (1506-før 12. mars ifølge Finn Holbeks noe reviderte opplysninger). Og denne Claus Rantzau kalt Scheele (som Finn Holbek i skjønn forening med DAA mener er et kallenavn gitt denne Claus - for å kunne skjelne ham fra en viss «tykk» Claus Rantzau!), var - som sine brødre - se Danmark Adels Aarbogs/HOLBEKS UTLEGNING! - en sønn av Henneke RANTZAU og Margrethe Heesten, datter av Sigfrid (Sivert) HEESTEN og Drude NN. (Med tanke på biskop Johann Schele av Lübeck og dennes anmodning av 24. aug. 1439 til keiseren om å oppta bl.a. Schakke Rantzau , Johann Staken og Benedikt von Anfeld i Drageordenen [se A. Scheels spissartikkel «Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?», det 8. NB, synes det rimelig - ihvertfall å trekke inn i denne uvisse genealogi som en reell mulighet, at denne Drude NN kan ha vært en Sche[e]le av nettopp bispens nære familie!) Og forståelig nok har Finn Holbek sett - denne gang! - det urimelige i både genealogien i DBL og i DAA - hvorfor det nå fremstilles slik hos ham, at Margrethe HEESTENS ektemann, Henneke v. Rantzau til Neverstorf (før 1470-etter 1543 på Watersneverstorf, Schleswig-Holstein), må ha vært en sønn av Markvard d. Ä. (!) v. RANTZAU til Neverstorf (+ etter 1579) (og NN!), sønn av Henneke v. Rantzau og NN Breide!

FREYTAG:1978•••# NB 3: Rett i kjølvannet av feilopplysningen om fru Rantzau, SOM EGENTLIG VAR FØDT von ZÜHLEN, nevnes på s. 120 i Rantzau-stamtavlen «DITLEV Rigsgreve Rantzau til Ahrensburg. Efterslægt: Rigsgreverne til Ahrensburg. XX. (S. 126).» Men det må ha vært ment: til s. 131, og hér opplyses det, at riksgreven ble gift 1. gang i 1715 med Frederikke Amalie Rantzau til Emkendorf (1703-36), datter av Chr. RANTZAU til AHRENSBURG og Emkendorf og Dorothea Margrethe Rantzau (o. 1682-), datter av Ditlev RANTZAU til Tralau (1655-98 Tralau, begr. 27. okt. i Plön) og Sophie Maria (Marie) v. Bülow av huset Wehningen (ca. 1653 Schleswig-Holstein-4. apr. 1694 Plön), datter av Jacob v. BÜLOW til Gudow og Dorothea Margrethe v. Wittorf (mor: Elisabeth Dorothea v. Behr!), hvis søster Catharina Elisabeth v. Wittorf (1640 Lüdersdorf-89), ble gift med Jacob Christoph v. der Lühe (1641-1702), hvis datter, Margarethe Dorothea v. der Lühe (+ 1694), ble gift med Friedrich v. Barnewitz til Groß Ziethen (17. juli 1669 Gr. Z.-15. mars 1733 sst.), hvis farbror Jacob v. Bülow til Aker (Akr, Ager) eller Åker (Vang gnr. 7): se Gjord ANDERSEN/v. BÜLOW-genealogi flere steder, fx. i Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen, men denne gang særlig i litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Larsen:1942 (= «Møntergaarden» i Odense, hvor overjegermester HAHNS søster, enkefru Dewitz født v. Hahn, bodde til sin død sammen med sin kammerpike Magdalene Scheel, om enn Finn Holbek, som sammen med Thomsen var så flink til å klippe ut de «rettelser», som ble gjengitt på den nå fjernede nettside (omtalt i NB 1 - og altså senere kommet TILBAKE PÅ NETTET), har UTELATT Birgitte v. Hahn (og hennes ektemann, kommandant v. Dewitz, i den genealogiske oversikt, hvor hun selvfølgelig burde ha stått oppført sammen med sin mann: se HOLBEK), det 2. og 4. NB! (I «Møntergaarden» har den store danske kjenner av særlig Odense by og omegns historie skrevet utførlig om Birgitte v. Hahn og hennes ektemann, Ulrich v. Dewitz, som ble kommandant på KRONBORG: se dansk Wikipedia om denne viktige sjøfestning - og tollsted! - «Kronborg». Og i denne artikkel av LISCH finnes en interessant mini-stamtavle, hvor overjegermester HAHN står oppført uten søsken, men bemerk at én av hans fastere var samboer - evt. gift med - hertug Ulrik - og en annen faster var gift med atter en v. Dewitz!) - I Danmarks Adels Aarbogs stamtavle «Rantzau» nevnes to ekteskap - altså i tillegg til det éne, allerede omtalte ekteskapet - men under RETTELSER nevnes så alle de 5 ekteskapene til «Johann Friedrich Greve Castell-Rüdenhausen» under «-(S. 68)». Men Finn Holbek «nøyer» seg FORTSATT med å nevne BARE 2 av disse 5 ekteskapene på sin nettside (besøkt den 9. nov. 2023) HOLBEK. Hvorfor? Ikke nevner han den 2. hustruen (~ 1696 i Öhringen) Charlotte Luise Gräfin zu Hohenlohe-Neuenstein-Oehringen (1671-97); og ikke nevner han den 4. hustruen (~ 1743) Eleonore Christiane Gräfin zu Hohenlohe-Neuenstein-Oehringen (1720-46); og ikke nevner han den 5. hustruen (~ 1747 i Rüdenhausen) Magdalena Dorothea Gräfin zu Hohenlohe-Langenburg-Ingelfingen (1705-62)! 2. og 4. hustru var nære slektninger, da nemlig sistnevnte var en datter av Johann Friedrich 1708 Graf von HOHENLOHE in Neuenstein und Öhringen, 1764 HRR FÜRSTENstand, 1772 RIKSFYRSTE (og [~ 1710 i Darmstadt] Dorothea Sophie landgrevinne av Hessen-Darmstadt [Giessen 1689-Öhringen 1723]), hvis eldre søster var ovennevnte 2. hustru Charlotte Louise Gräfin zu Hohenlohe-Neuenstein-Oehringen. Hennes - og brorens - foreldre var Johann Friedrich I 1641/77 Graf v. Hohenlohe-Neuenstein-Öhringen (1617-1702) og (~ 1665) Luise Amöna hertuginne av Holstein-Norburg (Norburg slott 1642-Öhringen 1685)! Og denne greves søsken skulle være av stor interesse, da nemlig bl.a. Charlotte Susanna Ma. Gräfin v. Hohenlohe (1626-66) ble gift i 1630 med Ludwig Weirich Lewenhaupt greve av Raseborg og Falkenstein og Siegfried 1641 Graf v. Hohenlohe osv., 1677 i Weikersheim (1619-84), «kurpfälz Obt» (her følges NF), ble gift 2. gang i Meisenheim i 1678 med Sophia Amalia Pfalzgräfin (Zweibrücken 1646-Gelnhausen 1695) (datter av Karl I av PFALZ-ZWEIBRÜCKEN-GELNHAUSEN!! ), som i sitt 2. ekteskap i Weikersheim den 30. mai 1685 med Johann Karl Pfalzgraf v. Birkenfeld zu Gelnhausen (+ 1704), ble mor til Magd. Juliana Pfalzgräfin v. Birkenfeld-Gelnhausen, som ble gift med Joachim Fr. hertug av Slesvig-Holsten-Sonderburg-Plön, hvis bror, Christian Karl v. Karlstein, ble gift i 1702 med Dorothea Christina v. Aichelberg: se Rosenkrantz (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under den avsluttende v. AICHELBERG-genealogi!! Forøvrig var Johann Friedrich Graf v. HOHENLOHE-NEUENSTEIN (1617-1702) en sønn av Kraft Graf von Hohenlohe 1610 i Neuenstein (1582-1641), medarving til grevskapet GLEICHEN (og Sophie Pfalzgräfin [1593-1676]!), hvis mor, Magdalena grevinne av Nassau Dillenburg (1547-1633), var en SØSTER av Wilhelm I prins av ORANIEN: se derfor litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under en rekke av de mange NB’er, som dér er tilknyttet oppføringen Galster:1936!! Men tilbake til greven av CASTELL-RÜDENHAUSEN: Se tysk Wikipedia «Johann Friedrich (Castell-Rüdenhausen)», som ble gift 5 ganger! Og endelig var denne greve av CASTELLS 5. hustru, Magdalena Dorothea grevinne til (zu) Hohenlohe-Langenburg-Ingelfingen, en datter av Christian Kraft Graf von HOHENLOHE-LANGENBURG, 1701 i Ingelfingen (1668-1743), «Direktor des fränkischen Reichsgrafenkollegiums», og (~ 1701) Maria Katarina Sophie Gräfin v. Hohenlohe-Waldenburg-Pfedelbach (1680-1761)! (Fortsettes!) - Og 3. gang ble greven av CASTELL gift den 22. feb. 1699 på slottet Drage med Katharina Hedwig Gräfin zu Rantzau (se s. 366-78 i Hans Berner Schilden Holsten og Albert Fabritius: «Lehnsbaron Hans Berner Schilden Holsten’s Slægtebog» I Tredie Bind [Kbh. 1956-1957] i SLÆGTSBIBLIOTEK), med hvem han fikk 5 barn, men bare én datter vokste opp og ble gift, nemlig Friederike Eleonore Gräfin Castell-Rüdenhausen (14. Mai 1701 i Rüdenhausen-21. mars 1760 i Hamburg), som ble gift i 1736 med sin fjerne slektning Karl Friedrich Gottlieb zu Castell-Remlingen, med hvem hun ble mor til Christian Adolf Friedrich Gottlieb Graf zu Castell-Remlingen, «dem sie Breitenburg vererbte»! Katharina Hedwig (DAA: Catharine Hedevig) v. RANTZAUS bror, greve Christian Ditlev Rantzau til grevskapene Rantzau og Løvenholm, herskapet Breitenburg, Drage, Neudorf, Erfrade og Lindved (1670-1721 snikmyrdet), hadde vært «1698 (19. Febr.) Vicestatholder i Hertugdømmerne, Landraad og hvid Ridder, (2 Juni) trolovet med U. F. Gyldenløves Datter, men brød Forbindelsen og nægtede at betale den Sum af 30.000 Sp., han havde forpligted sig til at erlægge i saa Fald, hvorfor Kongen 1700 inddrog Grevskabet Løvenholm» osv. (DAA, s. 67); og hennes bror, grev Wilhelm Adolph Rantzau til Lindved og halvparten av Drage og Neudorf (1688-19. mars 1734 i fengsel på Akershus festning), ble siktet for medskyldighet i storebrorens drap og hensatt på Akershus, hvor han altså døde. Disse søskens foreldre var grev Ditlev RANTZAU (1644-97 Hamburg) og 1. hustru Catharina Hedevig Brockdorff av Rixdorf (1645-89) og grevens far igjen var den Christian riksgreve Rantzau (1614 Haderslev-63 Kbh.) (senere statholder i hertugdømmene), som sammen med Heinrich Müller, den senere rentemester, og Joachim Jürgens (Itzehoe 1612-92), hadde blitt undervist på Breitenburg, hvorav JÜRGENS «maaske» hadde fulgt med RANTZAU til Sorø også, «hvortil undervisningen i 1627 maate forlægges paa Grund af Krigsfaren»: se Irgens (utdypende artikkel)! (Fortsettes!) Men riksgreve Frederik Rantzau til Breitenburg var det 6. barnet i en søskenflokk på 10 barn, hvorav det eldste barnet var riksgreve Christian Rantzau til Ahrensburg (1718-87 Hamburg), kgl. landråd og kammerherre, som ble gift den 17. mai 1748 med Marie Alide von FABRICE til Roggendorf i Mecklenburg (1748-92), datter av, som DAA skriver navnet, «braunschweigsk Legationsraad Georg Chr. v. F.», altså IKKE Georg CHRISTIAN, hvilket man lett kunne forledes til å tro, men Georg CHRISTOPH v. Fabrice!! Se forøvrig også tysk Wikipedia «Fabrice (Adelsgeschlecht)»!! (Fortsettes.) Se SLÆGTSBIBLIOTEK, nærmere bestemt «Lolland-Falsters Historiske Samfund», Årbog 2021, Jesper Munk Andersen: « Christopher Georg von Wallmoden • Konturerne af et liv og levned i skifteprotokollens skær 1730-1793», s. 4ff, hvor to noter på s. 40 også etterlater er inntrykk av nettopp uutforskede KONTURER: Note 15: «Oplysninger om slægten Wallmoden er hentet fra Duerre, 1892.» Og note 16: «Hvad præcis moren hed, lader sig ikke ud fra de nuværende oplysninger afklare. I Duerre, 1892, Tafel 3, er hun anført som Anna Lucretia von Zühlen, mens hun i Bobé, 1930, p. 120 [altså i stamtavlen til Danmarks Adels Aarbog] ved sit andet ægteskab med Hans Rantzau er anført som Sophie Lucretia, fejlagtigt angivet som født von Wallmoden, enke efter von Gühlen. I registranten til de Wallmodenske papir i Rigsarkivet [!] står hun som Anna Lucretia Rantzau. I denne [!] tekst er hun skrevet Anna Lucretia von Gühlen, idet sidstnævnte må [?] være hendes fødenavn, da slægtskabet med Chr. D. von Wakenitz (1708-79) [se tysk Wikipedia «Christian Dietrich von Wakenitz»] og fætteren M.F. von Kettenburg [se tysk Wikipedia «Kettenburg (Adelsgeschlecht)» - og se inntil videre også GENi-nettsiden «Margaretha von Wackenitz»], hvorfra der er breve bevaret, går gennem von Gühlen-slægten, RA, Wallmodenske Papirer»! Hvordan? Det er dette spørsmål forfatteren, Jesper Munk Andersen, burde ha besvart i denne noten! Istedenfor å forholde seg til en av de dårligste stamtavlene noensinne utgitt av Danmarks Adels Aarbog, noe også de MANGE rettelser til denne stamtavle «Rantzau» vitner om. Men dette spørsmål vil bli søkt besvart nedenfor i det 4. NB! - Men se forøvrig den interessante WALLMODEN-BIO! (Fortsettes.) Altså ble Anna Barbara von Fabricius (1634–1693) gift i 1651 med Johann Helwig SINOLD genannt SCHÜTZ (1623–1677), «Kanzler im Fürstentum Calenberg»: se litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Bischoff:1996, det 4. NB!! Han var en sønn av Justus Sinold genannt Schütz og Anna Margarethe Vietor (1601-70); og hans hustru, Anna Barbara v. FABRICIUS (v. FABRICE) var en datter av Philipp Ludwig v. Fabricius (1599 Birstein-4. eller 14. aug. 1666 Darmstadt), «Hessen-Darmstädtischer» råd og visekansler, geheimeråd og «Kanzler bei der Landgrafschaft Hessen-Darmstadt und der Univärsitet Gießen», og Martha Marie von Münthen (1664-79)! Og deres datter, Jeanette Lucie Sinold (+ 1706), ble gift med Andreas Gottlieb Freiherr von Bernstorff (1649 Ratzeburg-1726 Gartow), premierminister i Celle og hannoveransk minister, hvis datter, Charlotte Sophie v. Bernstorff (1682 Wedendorf-1732), ble gift med Joachim Engelke v. Bernstorff (1678 Ruting, Mecklenburg-Vorpommern-1737 Hannover), hvis mor var Dorothea v. Bülow og hvis etterslekt i Danmark skulle være velkjent også for andre, enn den politisk interesserte leser! Og enda et barn i omtalte flokk må spesielt fremheves hér, nemlig det 4. barnet, sønnen riksgreve Dethlef Carl v. Rantzau (1726-1803 Glückstadt), 1741 kadett i Berlin, prem.ltn. i Reg. Prinz Darmstadt, 1746 kptn., 1759 overvaktm. (v. Kunersdorf), 1763 major i Dronn. Livreg., 1764 prem.maj., 1765 ob.ltn., 1769 kammerherre, 1774 oberst og reg.sjef, 1777 gen.maj., 1781 hvit ridder, 1789 gen.ltn. og kommandant i Glückstadt, som den 30. okt. 1748 var blitt gift med Giesele Christiane von Stammer (1730-1802 Glückstadt), datter av Henning v. STAMMER til Wedelitz (såpass vet også DAA/Finn Holbek, om enn hans fulle navn var Henning Gebhard v. STAMMER [Wedlitz 30. nov. 1698-28. feb. 1789], mecklenburgsk overhoffmester, hvis farmor var Anna Elisabeth von Königsmarck av huset Loburg!) og (~ i Verden den 29. juni 1728) Sophie Auguste v. Rieben (+ 7. juli 1758) ifølge et av verdens mest anerkjente og leste - for å si det kort - adelshistorisk-genealogiske oppslagsverk «Gothaisches…» (Teil A), side 785, skjønt RANTZAUS hustru her kalles Gisela Agnes v. Stammer (Wedlitz 21. mai 1730-)!!

Helt på slutten av Rosenkrantz (utdypende artikkel), selve stamtavlen, finnes 3 NB’er tilknyttet fyrstene av SCHÖNAICH-CAROLATHS genealogi, og i NB 3 omtales bl.a. prins Günther Sieghard av Schönaich-Carolath (1886-1963), som ble gift 1. gang med Hedwig Freiin v. Richthofen og 2. gang med ingen andre, enn grevinne Elisabeth zu Castell-Rüdenhausen, datter av grev Hermann Friedrich Julius zu CASTELL—RÜDENHAUSEN (1872 Rüdenhausen-1941 Würzburg) (og Freda Marie Adelheid Gräfin zu Solms-Sonnenwalde), sønn av Wolfgang I Fürst zu Castell-Rüdenhausen (1830 Rüdenhausen-1913 sst.) (og Emma Gräfin zu Isenburg-Büdingen), sønn av Adolf Ludwig Franz Friedrich Carl arvegreve til Castell-Rüdenhausen (hvis mor var Louise Karoline grevinne av Oldenburg og som 2. gang var gift med Friederike Maria v. Thüngen [1818-]) og 1. hustru Clara Henriette Luise Christiane Johanne Petrowna grevinne v. Rantzau-Breitenburg(-Ahrensburg) (1807-38), datter av August Wilhelm Franz Graf v. RANTZAU-BREITENBURG (og Sophie Juliane Johanne v. Bothmer [1771 Segeberg-1846]), som var en sønn av Frederik (Friedrich) v. Rantzau (1728 Ahrensburg-1806 Rastorf) (mor: Frederikke Amalie v. Rantzau til Ahrensburg!) og Friederike Luise Amone Gravine Gräfin v. Castell-Remlingen (1732 Remlingen-1802 Breitenburg), datter av Karl Friedrich Gottlieb Graf v. CASTELL-REMLINGEN og Friderica Eleonora Gräfin v. Castell-Remlingen (1791-60), datter av den ovenfor omtalte, 5 GANGER GIFTE Johann Fr. Graf v. CASTELL-REMLINGEN (1675-1749 Rüdenhausen) og Katharina Hedwig grevinne v. Rantzau (1683-1743)!

FREYTAG:1978•••# NB 4: Riktignok fremgår det i tysk Wikipedia «Christian Dietrich von Wakenitz», at han var gift to ganger, nemlig med to søstre «von Guhl»! Men ikke «v. Gühlen»!! Og dermd ledes oppmerksomheten til en slekt oppført i Burenius (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «Anna Grote (1580-1610)», som nemlig var gift i 1596 med Balthasar Guhl (+ 1612), kledeshandler («Wandschneider») i Rostock, sønn av borgermester Balthasar GULE - men ikke «Güle»! - og Anna Kerkhof. Hvis datter, Agnes Guhl (1600-45), ble gift i 1629 med Johann Cothmann (1588-1661 Güstrow), «Ictus», mecklenburgsk råd og «Kanzler» i Güstrow! Som var enkemann (~1° i 1620) etter Magdalene Krüger [neppe født 1609, men snarere 3. feb. 1600-11. aug. 1622], datter av Ulrich KRÜGER, borgermester i Güstrow, og 1. hustru Magdalene Koch! Og kilden i Wakenitz-biografien er «Theodor Pyl (Hrsg.): «Pommersche Genealogien.» Nach urkundlichen Quellen und den Sammlungen von A. Balthasar, J. A. Dinnies und C. Gesterding. Bd. 2, Greifswald 1868, S. 46: se DIGITALE SAMMLUNGEN! Se også tysk Wikipedia «Theodor Pyl (Historiker)»! Ett er sikkert: POMMERSK genealogi taler helst for, at den aktuelle v. Wakenitz’ hustruer, søstrene v. Guhl, «må» ha tilhørt den samme familie som borgermester Gule (Guhl) i Rostock, som forøvrig kalles B. Gaule i DEUTSCHE BIOGRAPHIE - altså stadig fjernere fra det ettersøkte navn «v. Gühlen»! Og alt i alt synes Dürres genealogi av 1892 å være den sannsynligvis korrekte: at Anna Lucretia var født v. ZÜHLEN. Det er også et annet forhold i denne genealogi dominert av slekter fra Sachsen og Hessen, at Georg Arnd v. Stammer (+ 1659) og Anna Elisabeth v. Königsmarck , hvis sønn Franz Georg v. Stammer i ekteskap med Agnes Elisabeth v. Drandorf ble far til ovennevnte HENNING Gebhard v. Stammer, som ble gift i Verden i 1728 med ovennevnte Sophie Auguste v. Rieben, også hadde en eldste sønn, Henning Philipp v. Stammer (1667-91), herre til Wörmlitz, Wedlitz, Wisatz og Ballenstedt, som ble gift med Philippine Katharine v. Biedersee av huset Ilverstedt, hvis datter, Elisabeth Anna Marie von Stammer av huset Wörmlitz (1684-1732 Grabow), ble gift med Hans Christoph von Wulffen (7. juni 1671 i Pietzpuhl-28. okt. 1720 i Grabow)! Se v. HOLLE-genealogi etterfulgt av interessant og ganske grundig v. STAMMER-genealogi i den nedre del av nettsiden BURO-KLIEKEN!! (Fortsettes.)

FREYTAG:1978•••# NB 5: Se dansk Wikipedia «Conrad Georg Reventlow»! (Fortsettes.) Se GENi-nettsiden «Julius August Freiherr von Bothmer». Se Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «Bendix Ferdinand von Scheel (1749-1827)»! Her nevnes et merkelig tilbud han fikk - beskrevet i Scheel:2011, s. 8:2: «B.F.S. fikk tilbud fra fyrst Heinrich [XI Reuss, Graf und Herr von Plauen, Herr von Greuz, Kranichfeld, Gera, Schleiz und Lobenstein {1722-1800}], herre til Plauen [se også tysk Wikipedia om hans svigersønn {se RANTZAU-genealogi her ovenfor under det 3. NB!} «Friedrich Ludwig Carl (Castell-Rüdenhausen)»], om å følge med ham på reiser. B.F.S. begav seg derfor i 1778 til Leipzig til fyrsten og oppholdt seg hos ham i Tyskland, samt tilbrakte den følgende vinter i Berlin. Det ble intet av den bestemte reise, og B.F.S. forlot fyrsten i 1779 [!] og reiste til Kbh. for å søke om tillatelse til å gå inn i den preussiske arme, hvor hans bror, generalmajor Heinrich Otto S. oppholdt seg. Da han kom til Kbh. endte imidlertid den bayerske arvefølgekrig, og han oppgav sin plan. / Efter farbrorens (Hans Jacob Scheel) død i 1774 viste det seg at arven efter generalløytnant Rappe til B.F.S. og hans søsken var gått tapt. Efter noen år var kongen så nådig å gi søsknene erstatning [!] for tapet med en årlig livrente, og B.F.S. fikk for sin del sivil ansettelse, da han i 1782 overtok embedet som tollforvalter i Segeberg og tok bolig i Itzehoe.» Denne Heinrich XI Ä. Linie REUSS’ mor, Sophia Charlotte Gräfin v. Bothmer (Haag 1697-1748), var en datter av Johann Caspar Graf v. BOTHMER (~ 1° 1684 på Herrenhausen [!] med S. E. von der Asseburg!) og 2. hustru (~ 1696) Gisela Erdmuthe Freiin v. Hoym, enke etter Ernst Dietrich greve v. Taube [1661-94], sønn av Ernst Dietrich 1676 Graf v. TAUBE (1627-81), kansler (mor: Barbara Sibylla von Carlowitz [† 1655] - se også tysk Wikipedia «Carlowitz (Adelsgeschlecht)»), og 2. hustru [~ 1658] Ursula Catharina Freiin v. Lützelburg); og hans besteforeldre var Julius August FRIHERRE v. Bothmer (1620 Lauenbrück-1703) og 2. hustru Margrethe Eleonore v. Petersdorf. Og denne friherre (Freiherr) v. BOTHMER hadde blitt gift 1. gang i 1650 med Gertrud v. Schulte, datter av Caspar v. SCHULTE og Mette v. der Kuhla, hvis farbror, Benedict v. der Kuhla ~ Hedwig v. Issendorf(f): se STAMTAVLEN her ovenfor! Og videre er det også interessant, at ovennevnte grevinne Sophie Charlotte v. BOTHMER ble gift 2. gang i 1723 med Georg Wilhelm 1717 «Graf zu Erbach-Erbach, Herr zu Breuberg, Radeburg und Rödern» (1686-1757), hvis datter, Sophie Christine C. F. Erdmuthe Gräfin zu Erbach-Erbach (1725-95), ble gift i 1742 med Wilhelm Heinrich Fürst von Nassau-Saarbrücken (1718-68), hvis datter, prinsesse Anna Carolina av Nassau-Saarbrücken (1751-1824), ble gift 1. gang i barnløst ekteskap med Friedrich Heinrich Wilhelm 1766 hertug av Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg (1747-79) og 2. gang i 1782 (også uten barn) med Friedrich Karl Ferdinand hertug av Braunschweig-Lüneburg (1729-1809), fyrste til Braunschweig-Wolfenbüttel-Bevern; og 2. gang ble Georg Wilhelm Graf zu ERBACH-ERBACH gift i 1753 med Leopoldine Sophie Wilhelmine Gräfin zu Salm Wild-und Rheingräfin (1731-95), datter av grev Carl Walrad Wilhelm zu SALM i Grumbach og mor til Franz 1757 Graf zu Erbach-Erbach und Limpurg, Herr zu Breuberg (1754-1823), hannoveransk og bayersk gen.ltn. av kavalleriet, som med sin 1. hustru, grevinne Charlotte Luise Polyxena av Leiningen-Dagsburg (1755-85), ble far til bl.a. Luise grevinne Erbach-Erbach (1781-1830), som ble gift i 1797 med Friedrich Christoph Graf v. Degenfeld-Schonburg (1769-1848) - hvis datter, Pauline grevinne v. Degenfeld-Schonburg (av linjen Ramholz) (1803-61), ble gift med Ludwig Joseph Graf zu Sayn-Wittgenstein-Berleburg (1784-1857)!! Og denne Charlotte Luise Polyxena av LEININGENS bror, fyrst Emich Karl av Leiningen (1763-1814), ble 1. gang gift med grevinne Sophie Henriette av Reuß zu Ebersdorf og 2. gang med prinsesse Victoria av Sachsen-Coburg-Saalfeld, som med sin 2. ektemann, William IV (1765-1837), King of the United Kingdom of Great Britain and Ireland and King of Hanover 1830-37, ble mor til Queen Victoria! Hvis halvsøster, prinsesse Feodora av Leiningen (1807-72), ble gift i 1828 med Ernst I prins av Hohenlohe-Langenburg (1794-1860): se litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Galster:1936, diverse NB’er, særlig det 12. NB!! Dér står oppført Fürst Clodwig Carl Viktor v. Hohenlohe-Schillingsfürst, Prinz von Ratibor und Corvey (1829-1901) (~ prinsesse Marie zu Sayn-Wittgenstein-Berleburg [1829 St. Petersburg-97 Berlin) og hans brødre, sønner av Franz 5. Fst. zu HOHENLOHE-SCHILLINGSFÜRST (1787-Corvey 14. jan. 1841) og prinsesse Caroline Friederike Constanze av Hohenlohe-Langenburg (1792 Langenburg-1847 Rauden), som var en SØSTER av Ernst Christian Carl 1825 4. Fürst zu Hohenlohe-Langenburg (1794 Langenburg-1860 Baden-Baden), som ble gift i London på Kensington Palace den 18. feb. 1828 med ovennevnte Feodora Pzn. zu Leiningen (Amorbach 1807-Baden-Baden 72), stammor for fyrstene til HOHENLOHE-LANGENBURG og mor til de to døtre som ble gift, prinsesse Feodora i 1858 med Georg II 1866 hertug av Sachsen-Meiningen (1826 Meiningen-25. juni 1914 Bad Wildungen) kalt «Theaterherzog» (mor: prinsesse Marie Friederike av Hessen-Kassel [1804-88]!) i dennes 2. ekteskap (av 3), og prinsesse Adelheid av Hohenlohe-Langenburg (1835 Langenburg-25. jan. 1900), som ble gift den 11. sept. 1856 på Langenburg med SCHELE av SCHELENBURG-ætlingen (se Rosenkrantz (utdypende artikkel), selve stamtavlen avslutningsvis) hertug Friedrich Christian August av Schleswig-Holstein-Sonderburg-Augustenburg (1829-Wiesbaden 1880), hvis datter, Auguste Victoria prinsesse av S.-H.-S.-Augustenburg (1858-1921), ble gift i 1881 med Wilhelm II tysk keiser og konge av Prøyssen i dennes 1. ekteskap! - Se også litteraturlisten til samme Scheel-artikkel under Bothmer:1974, også med hevisning videre til gjennomgang av selve Bothmer-stamtavlen i «Maktens Genealogi»!

• °°°Garde, H. F.: «Gamle Knudsens andet ægteskab [med Benedicte Sophie Frich] - 4 francesser og deres slægt», i Personalhistorisk Tidsskrift, årg. 103, 1983:1, s. 1ff.

• °°°Gether, Knud: «MIDDELALDER-FAMILIER i Flensborg og Nordfrisland og deres efterkommere i Danmark, Tyskland og Norge. Et bidrag til Sønderjyllands personalhistorie.» (1986-87)!! I dette personalhistoriske mesterverk avsløres mange genealogiske «hemmeligheter», som de frimurere og visse historikere altfor lenge har trodd, at de har vært alene om å kjenne. Om Gether selv har vært klar over dette, er uvisst; - antagelig har selve forskergleden vært ham det avgjørende. BIND 2. «Registre, Tilføjelser og rettelser, Tavler Register - S. 125: «627, linie 12 f.n.: Supplement til (A. 245) (Bolette Hansdatter Hjort): / Bodelle Madsdatter Friis (* i Svendborg 5-10-1641, † 15-3-1726) var datter af rådmand i Svendborg Mads Lucassen Friis og Elen Pedersdatter, og ægtede 1660 rådmand dér, Poul Boesen, efter hvis død 1677 eller -78, hun den 23. oktober 1678 ægtede daværende sogneprest for Stenstrup og Lunde [se WIBERG-net «Steenstrup»] på Fyn, fra 1688 kgl. konfessionarius og øverste hofprædikant, dr. Peder Jespersen (Fig. 118), der døde den 19. marts 1714. Børn i Bodelle Friis’ ægteskab med Poul Boesen: 3, 18 børnebørn og 28 oldebørn; tilsammen 49. / I barns sted havde Peder Jespersen [se Pape:1971, det 2. NB!] antaget et barnebarn af Poul Boesen, muligvis fra dennes tidligere ægteskab, sognepræst i Stenstrup Hans Hiort og Helene Boesen’s 5-årige datter Bolette Hiort (* i Stenstrup 22-4-1690, † 10. 5. 1767), der 25. oktober 1719 ægtede den senere biskop over Sjællands stift, Peder Hersleb, der var født den 25. marts 1689 i Stods, Trondhjem stift, som søn af sognepræst dér, M. C. Hersleb og Sophie Borch.» Jfr. Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «Valdemar Gustav Høg (ca. 1708-1769), dom ble gift 1. gang i 1743 med Magd. Terkelsen; ~ 2. gang i 1769 med Bolette Cath. Brinch (+ 1769), datter av kancelliråd Niels Pedersen BRINCK til TISELHOLT og 2. hustru Wibecke Christiane Hiort, datter av Hans GREGERSEN HIORT og Helene Boesen, hvis bror, Rasmus Poulsen (Povelsøn) Bosen (Boson) i 1699 ble gift med Karen Hansdatter Wiborg (1684-1706), hvis datter, Anna Marg. Rasmusdatter Boson (1702-40), i sitt 1. ekteskap (~ 1722) med Peder Knudsen (1683-1733) ble mor til Karen Knudsen (1723-75), som i 1752 ble gift med ing.kapt. Dines Lemming (1714-82), en bror av ovennevnte brødre Hans og Christian Lemming, som ble gift med to søstre SCHEEL av Tiselholt! Osv. BOESEN/LERCHE-genealogi! (Fortsettes!)

• °°°Hansen, Gregers: «En formue samles og spredes • Skifterne efter hofskrædder, kammertjener Hans Voskamp og hans datter», i: Personalhistorisk Tidsskrift 1990:1, s. 21ff. Her finnes det en svært interessant «Tavle 3 • Charlotte Frederica Voskamps mormoders slægt, slægten Lorentzen» på s. 40-47 (hvor forøvrig «Noter» begynner)! Og allerede i artikkelens 2. avsnitt kommer det frem på s. 21: «Christian V’s første skrædder hed Hermann Weyberg… Han var gift med Anna Lorentzen, en købmandsdatter fra Flensborg. De havde to børn, sønnen Frederik (som dog ansås for at være en illegitim søn af Adam Levin Knuth), der allerede i Christian V’s tid som kronprins stod denne nær og altså har kendt Weyberg, hvis nabo han blev i 1680, jfr. nedenfor, og datteren Anna Margrethe.» Hvis datterdatter ble gift - uten barn - med Christian v. Stöcken (v. Støcken); se også dansk Wikipedia «Stöcken (adelsslægt)» samt LEMMING-genealogi i Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «Cathrine Magdalene Scheel (1715-90)», som nemlig ~ 1745 Christian Lemming (1717-), fergemester på Falster (mor: Regina Hensky, datter av polsk offiser Hans HENSKY [HENSCHEN] og Karen Rasmusdatter Lerche, søster av kgl. postforvalter i Kbh., Jacob Lerche: se Giord Andersen (1651–1720)!), hvis søster Maren Lemming (ca. 1705-89) ~ Johann Christian Friedrich von Stöcken (1701-64), oberstløytnant, kommandant i Fladstrand - osv.!

• °°°Helm, Johannes: «Johann Georg von Merckelsbach Oberamtmann der Herrschaft Badenweiler (1650-1680)», i: Das Markgräflerland • Beiträge zu seiner Geschichte und Kultur, Jahrgang 30, Heft 1 • 1968, S. 21-28. Se tysk Wikipedia «Johann Georg von Merkelbach». Under «Literatur» i denne tyske Wikipedia-biografi over J. G. MERCKELBACK (omkring 1609-1680) finnes lenke til denne artikkelen, hvor - på s. 27 - det finnes en angivelse av markgreve Friedrich V av Baden-Durlachs overamtmann over herskapet Badenweiler, Johann Georg v. MERCKELBACHS hustrus aner. Og der fremgår det, at han ble gift før 1660 med ingen andre, enn Anna Maria v. der Kuhla (april 1632-15./16. april 1670), datter av Christopher v. der KUHLA (ca. 1593 Kuhla, Bremen-1669 sst.) (mor: Hedevig v. Issendorf) (~ 2° Silluke Marschalck [1595-1658], datter av Balthasar MARSCHALCK til Cranenburg [mor: Sophia Burchardsdatter von Cramm] og Adelheid Frese), domherre (subsenior) og sangmester i Bremen, og 1. hustru (~ 18. juni 1627) Anna Bremer (22. mai 1602-27. okt. 1648), datter av Adolph BREMER. Og denne Christopher v. der KUHLAS yngre bror var altså Arent v. der Kuhla til Løitved (2. feb. 1599 Kuhla, Bremen-14. feb. 1658 Kronborg slott, Helsingør), som i ekteskap med Anne Iversdatter Vind (1622 Nørholm, Tostrup, Ribe-1674 Taarupgaard, Taarup sogn, Viborg amt) (mor: Helvig Nielsdatter Skinkel) ble mor til Helvig Arentsdatter v. der Kuhla (ca. 1645 Løjtved, Stenstrup, Sunds, Svendborg-1676), som ble gift med Mogens Krag til Kaas (1625-76) (~ 1° Dorthe Jørgensdatter Rosenkrantz [ca. 1644-67]): se stamtavlen her ovenfor! Ovennevnte markgreve Friderich V av BADEN-DURLACHS søster, Anna Amalie markgrevinne av Baden-Durlach (1595-1651), ble i 1615 gift med grev Wilhelm Ludwig av Nassau-Saarbrücken 1627-40 (1590-1640) (mor: landgrevinne Anna Maria av Hessen-Kassel), hvis svigersønner bl.a. var A) hertug Friedrich av Pfalz-Zweibrücken (1616-61), som var en brorsønn av Fr. V kalt Vinterkongen; og B) August Philipp hertug av Slesvig-Holstein-Sønderborg-Beck. Dessuten ble markgreve Friedrich V av BADEN-DURLACH (1594-1659) i sitt første (av 5) ekteskap av 1616 med Barbara av Württemberg (1593-1627) far til Johanna av Baden-Durlach (1623-61), som ble gift i 1640 med den kjente svenske hærfører, riksmarskalk Johan Banér [1] (1596-1641), som forøvrig ga Johann Reichwald von Kämpfen (1609-62 Kemnitz)) kommandoen over seks kompanier og 400 tyske ryttere. (Hun, Johanna, ble gift 2. gang i 1648 med grev Heinrich v. Thurn [+ 19. aug. 1656].) Og Johann Georg v. Merckelbach var en sønn av Thomas v. MERCKELBACH (ca. 1565-før 18. juni 1621) (mor: Agatha Deppe[r], datter av borgermester Thomas DEPPE[R] i Soest) og (~ 1608) Barbara Erhard, datter av rikskammerrettsadvokaten Jacob ERHARD. Og denne Thomas v. MERCKELSBACHS yngre bror var Goswin Merckelbach (1569 Soest-1641), som 1. gang ble gift med Anna v. Dael og 2. gang med Amalie v. dem Brinck. Han var borgermester i Soest og i 1629 ble han kansler i fyrstedømmet Braunschweig-Lüneburg i Celle. Men da Johann Georg v. MERCKELSBACHS svigerfar, Christopher v. der Kuhla, ble gift 2. gang med Silluke Marschalck, hvis søster Hedwig Marschalck ble gift med Melchior v. der Lieth til Elmlohe 1606-48 (~ 1° Pollita Clüver; ~ 3° Clara v. Frese genannt v. Quiter) er dette én av flere grunner til, at nærværende litteraturhenvisning også finnes oppført i litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel), så se dér for utdypende MARSCHALCK-genealogi - samt v. der MEDEN/BORNEMANN-genealogi mm.!!

• °°°Hennings, Paul med bistand af H. Hjorth-Nielsen: «Ahnetavle for fire Søskende Hennings» (Kbh. 1917)! I Jens Reiersen (1670 Kbh.-1732 sst.), justisråd, bokholder ved Søetaten ~ 11. mars 1706 i Kbh. med Catharina Wienecken (ca. 1688 [Kbh.?]-1737): se Irgens (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under det 2. NB til oppføringen «Anne Marie JÜRGENS baronesse Irgens v. Westervick» (neppe født «1656/57 i Amsterdam», som tidligere antatt, men den 26. juli 1659 i Hamburg - og død i Helsingør i 1729); gift i 1675 med Christian Wineken (4. april 1640-11. des. 1700), prins Frederiks gullsmed 27. okt. 1683, 16. aug. 1690 kgl. myntmester i Kbh., sønn av «Barber og Stadskaptain» Christian WINEKE og Nille Lange, datter av Christian IVs byggmester Bertel LANGE, som hadde overoppsynet med opførelsen av Rosenborg. - Men: Ifølge noe underlige opplysninger - eller snarere overraskende nye opplysninger! - av Sommer/Bobé:1900, s. 54 (se litteraturlisten nedenfor [i Irgens-artikkelen]) var Anna Maria Jürgens født 26. juli 1657 i Hamburg (og begr. 3. jan. 1729 i Helsingør) som datter av Johan Jürgens, «fornem Borger og Indbygger i Kjøbenhavn» (!), og ekteskapet med Wineken skal ha blitt inngått «vistnok 1676». Men denne fornemme borger i KJØBENHAVN kan jo (?) ha vært identisk med den nedennevnte inspektør ved Børnehuset! Osv.! - Og videre var altså Catharina WIENECKEN mor til: -> Peter Reiersen (1713 Kbh.- 73 sst.), justisråd ~ 1739 i Kbh. med Anna Elisabeth Lunde (1719 Roskilde-79 Kbh.) (mor: Marg. Lauritsdatter Weile) -> Cathrina Christiana Reiersen (1756 Kbh.-86 sst.) ~ 1785 i Kbh. med Jean de Coninck (1747 Haag-1807 Kbh.) osv. II Martin Scheel (begr. 20. juni 1729 i Itzehoe), prest i Itzehoe, «Archidiakonus» ~ Anna Christina Rosen (begr. 12. sept. 1727 i Itzehoe) -> Paul Scheel (1706 Itzehoe-91 sst.), regjeringsadvokat i Itzehoe ~ Margarethe Elsabe Ehlers (1721 Itzehoe-49 sst.) -> Margaretha Elsabe Scheel (1741 Itzehoe-1809 sst.) ~ 16. juni 1767 i Bramstedt med Nicolaus Heinrich Wittrock (1730 Heiligenhafen-1812 Itzehoe), regjeringsadvokat i Itzehoe: se nedenfor under Volkart:1970-82! S. 29: «VII • M a r t i n • S c h e e l . Død: Itzehoe: Am 20 Juni 1729 ist gestorben und am 27 Juni desselben Jahres in der Kirche beigesetzt der Wohlehrwürdige und Wohlgelehrte Archidiankonus Martin Scheel. - Det vides ikke naar og hvor han er født, ej heller naar og hvor hans og hans nedennævnte Hustrus Vielse har fundet Sted. Forespørgsler har hidtil været resultatløse (se ‘Personalh. Tidsskr.’ 6. R. 4. B. (1913 S. 89 f. og 7. R. 1. B. (1916) S. 196). - Det er antageligt, at Martin Scheel er en Slægtning af den Peter Scheele (1623–1700), der var Præst først i Rendsborg, senere ved St. Mariakikirken i Hamborg, og som nævnes i Struks Portætkatalog samt i Paulsen: Die Stipendien in den Herzogtümern Schleswig, Holstein und Lauenburg, Slesvig 1863, idet han stiftede det Scheelske Stipendium for 3 stud. theol. Mulig er Martin Scheel ogsaa i Slægt med den Organist i Itzehoe Hinr. Fried. Schehl, der døde 1. Marts 1724 (Bibl. dan.) [Men BEMERK: ARENDS opplyser i sitt konsise mesterverk på s. 18, at Joh. Andreæ {ant. i Preetz ca. 1606-1634}, Diakon i Preetz ca. 1630-34, var MORBROR til nettopp den i 1700 avdøde Peter Scheele! Se NB 1!] / VII. 14. • A n n a • C h r i s t i n a • R o s e n. Død: Itzehoe: Am 12. September 1626 ist gestorben und am 21. September desselben Jahres beigesetzt die Frau Pastorin Scheelen. - Det ovenfor om hendes Ægtefælles Herkomst anførte gælder ogsaa hende. / I Bibl. danica findes anført 2 Sørgedigte i Anledning af Anna Christina Scheel født Rosen’s Død.» Men foran på samme side 29 omtales Peter Anton Burchardi, som «fødtes 1656 i Slesvig (Domkirkens Bøger begynder 1723), hvor Faderen da var Diakon ved Domkirken. Han døde 5. Oktober 1714 i Segeberg som Sognepræst i Heiligenhafen og Provst i Segeberg Amt, og blev begravet der 15. November s. A. Han var gift med Anna Catharina Westedt.» (Jfr Margrethe Westede [+ 1563] ~ 1. gang med Matthias vom Rhyne og 2. gang med Hermann Schele + 1566] [se også den videreførte Hamburg-oversikt {uten kommentarer}; ja, se endatil på dette sted den 2. HAMBURG-oversikt med HÅNDSKREVNE TILFØYELSER], senator osv. i Hamburg: se her nedenfor i nærværende litteraturliste under Larsen:1960, det 2. NB!) Så følger en anetavle med 4 ledd uten hustruer for de 3 første leddene, dvs., at man har fått meget bedre kunnskap om disse Burchardis etter 1917! Antonius Burchardi, borger i Lübeck og Peter Anthon BURCHARDIS oldefar, var nemlig gift med Marg. Schrader, hvis sønn, Anthonius Burchardi døde som førsteprest (hovedprest) i Kiel 16. mars 1628. Han var gift 1. gang med Elisabeth Schening og 2. gang med Peter Anthon BURCHARDIS farmor: ~ 1617 Ursula Andreasdatter Matzen (1590 Kiel-1669/61), som qua datter av kjøpmann i Kiel Andreas MATZEN og Sophie Carnaria var en SCHELE i KIEL-ætling, og som var mor til anetavlens FAR, Georg Heinrich Burchardi (ikke ~ NN, men ifølge Arends:1932, s. 108 ~ NN MØLLER, datter av Petrus MØLLER [Rostock 1587-mars 1672], Cantor i Slesvig 1617 og Diakon ved Slesvig Domk. 1621-54 [resign.]), men også til Mathias Burchardus (1619 Kiel-79) ( ~ 2. gang i 1675 med Anna Kathrina Marchiusdatter [+ 26. okt. 1684], datter av prof., dr. med. Caspar MARCHIUS sen. og Catharina Schmidt), som 1. gang ble gift i 1646 med Anna Langemack (+ 1671) (hvis HELSØSTER Catharina Langemack ~ Hans Folckersahm: se nettside 3 [av 6] i STAMMFOLGE «Langemake»), datter av Joh. LANGEMACK (+ 1615) og mor til Ursula Burchardi (1651-96), som ble gift i 1692 med Gabriel Henningsen Wedderkop (1644-96) (~ 1668 Ida Langemack, datter av Michael LANGEMACK [+ 1686])!! (M.a.o. har man fått en sterk tilvekst av kunnskap om slekten Langemaks genealogi siden «Genealogisches Handbuch Bürgerlichen Familien», 1. Band, Charlottenburg 1889, utkom. Med stamtavle «Langemak» på s. 175-181!)

HENNINGS:1917•••#NB 1: Louis Bobé skriver i sitt store verk om slekten Ahlefeldt, bind 2, s. 48 (se Louis Bobé: «Slægten Ahlefeldts Historie» I-VI (1897-1912)!!): «5. MARGARETHE. / Hun var 1560 Konventualinde i Preetz, da hun til Laurits Skinkel udlaante 500 Rdlr. mod Pant i en Gaard i Skeby Sogn, som hun senere fik Indførsel i og 1668 overdrog til sin Svoger Korff. 1657 skjødede hun og Søstrene Øllegaard og Helvig til Jomfru Mette, deres Søster, den Del i Østrupgaard, de havde arvet efter Fru Barbara Jørgen Rathlaus. 1668 ejede hun en Gaard i Eskelund. Margarethe Ahlefeldt døde 1682 i Preetz. / 6. HELVIG, / født 29. Januar 1616, mistede halvandet Aar gammel sin Moder og opdroges hos fremmede Folk. Hun blev 1660, 9. December, indført som Konventualinde i St. Johannes Kloster i Slesvig, hvor hun døde 15. April Aaret efter. Hendes Lig blev 11. Juni gravsat i Preetz Klosterkirke. Gravtalen over hende holdtes af Peter Scheele [ikke nevnt. i reg.!], Diakonus ved Mariekirken i Rendsborg, senere Præst ved St. Maria Magdalene Kirke i Hamborg; den er tilegnet Helvigs efterlevende Søster Margarethe, hvem Scheele kalder sin ‘højbevaagne Veninde og Moder’. Begge Søstrene have antagelig været hans Velgjørerinder, thi i sit 1693 oprettede Testamente skjænkede Scheele sit anselige Bibliothek til Gejstligheden i Preetz og anviste til dets Forøgelse en Sum af 2000 Rdlr. i Guld til kristeligt og evigt Minde om de kjære, salige Jomfruer Margarethe og Helvig Ahlefeldt, saaledes at han i kommende Tider vel skulde betegnes som det Scheeleske Bibliotheks Fundator, men Søstrene bære Navn af dets Conservatricer.» Men desto mere interessant blir dette sitat i lys av hva Bobé skriver på s. 47f om den eldre søsteren «3. METTE, / født 1611, blev 1657 Ejerinde af Østrupgaard, som den barnløse Fru Barbara havde testamenteret hende og Søstrene Øllegaard, Margrethe og Helvig Ahlefeldt. … Af Jomfru Agnete Skinkel tilkjøbte hun 22 Tdr. Hartkorn i Skeby Sogn. Hun ægtede 1660 Christopher Korff, født 15. oktober 1627 paa sin fædrene Gaard Stellingfleth i Stift Bremen. Han var Søn af Claus Korff og Anna Margarethe von der Decken [men forbløffende nok - og ikke så overraskende allikevel, for å si dette noe paradoksalt - så kjenner ikke Finn Holbek foreldrene til Cristopher KORFF: se HOLBEK!!] og havde i sin Ungdom staaet i svensk Tjeneste som Lieutenant. … Korff afgik ved Døden [s. 48:] 16. Februar 1678 og blev bisat i Østrup Kirke. 28. April samme Aar oprettede hans Enke et Testamente, i hvilket hun til Universalarving indsatte Fru Sidsel Grubbe, Hr. Axel Urups, Hofmesterinde hos de kongelige Prinser. Grunden var dels, at hun var hendes nærmeste Slægtning i Landet, og dels, at hun havde nydt meget godt hos hende i de mange Aar, hun før sit Giftermaal havde tilbragt i hendes Hus. 1682, 16. Marts, skjødede Fru Mette og hendes præsumptive Arvinger Fru Sidsel Grubbe, salig Hr. Axel Urups, Fru Sidsel Grubbe, Enke efter Cornelius Lerche, Jacob Grubbe og Jomfru Ingeborg Grubbe Østrupgaard til oberst Johan Didrik von Wettberg, der endnu samme Aar ægtede Cornelius Lerches Enke. Det følgende Aar tilskjødede Fru Mette Oberst v. Wettberg de 22 Tønder Hartkorn, som hun havde kjøbt af Jomfru Agnete Skinkel. Selv døde hun 4. Maj 1694 og blev gravsat i sin Sognekirke.» De mange henvisninger som kunne ha blitt gitt i tilknytning til denne stort sett i rødt gjengitte genealogi, kan kanskje best oppsummeres i denne éne henvisning: se GIORD ANDERSEN/BÜLOW av WEDENDORF-genealogi!! Men m.h.t. til den for Holbek så «ukjente» Christoffer KORFFS foreldre, kan det for moren, Anna Margarethe von der Deckens del, vises til tysk Wikipedia «Decken (Adelsgeschlecht)», at hun ikke fødte sin sønn i 1627 på «Stellingflint i Bremen», slik HOLBEK i skjønn forening med den nye Ahlefeldt-tavlen til DAA hevder på s. 76: «Christopher von Korff til Østrupgaard, f. 15 okt. 1627 på Stellingflint i Bremen», da han ble født på STELLENFLETH - nettopp som Bobé skrev - og i overensstemmelse med v. der Decken-litteratur (fx. Decken:1865 i litteraturlisten her ovenfor!) og, for den saks skyld, tysk Wikipedia «Decken (Adelsgeschlecht)»! Men heller ikke DAA kjenner til de av Bobé angitte foreldre Claus Korff og Anna Margarethe v. der Decken, hvilket er merkelig, ikke bare fordi man har valgt å finne på et sannsynligvis fiktivt herkomststed - men også fordi DAA ganske glatt ignorer «sin egen genealog» gjennom mange år, den mann, som temmelig sikkert var, ja, ér den største kjenner av slekten Ahlefeldts historie og genealogi noensinne! Nei, hans syn på saken nevnes ikke engang, dét er det besynderlige! Hvis da ikke hensikten har vært: å IKKE komme nærmere inn på dette sted i Bobés grundige - «monumentale» - avhandling, hvor både Joachim Scheele omtales og søstrene AHLEFELDTS genealogi - og på en måte, som samtidig kaster lys på den genealogiske vei, som fører raskt til Giord Andersen via svogeren v. Bülow? Og for å si det rett ut: så kan man jo ikke påstå, at man ikke «visste bedre». En redaksjon i Danmarks Adels Aarbog er selvfølgelig helt klar over hva den ansvarlige forfatter av det som allerede er blitt skrevet om slekten, har skrevet, altså Bobés gjennom mange år brukte tavle! Det er jo dén man forholder seg til under alle rettelsene og tilføyelsene. Henrik Poulsen skriver under overskriften «Indledning» i den nye utgaven av artikkelen «Ahlefeldt» i DAA av 1985 allerede i det 1. og 2. avsnitt: «Navnet Benedict, som bæres af ahlefeldternes stamfader Benedict I. (1319-1341) og ses i de første slægtled, var på denne tid et usædvanlig navn uden for kirkelige kredser. / Historikeren Louis Bobé, der omkring århundreskiftet skrev slægten Ahlefeldts historie, fandt det derfor også sandsynligt, at slægten havde forbindelse tilbage til den Benedictus de Prodole, der forekommer i holstenske diplomer fra 1220-21.» Og i det 4. avsnittet: «Mens navneskikken således giver flere muligheder for at spore slægten tilbage, tillagde Bobé tydeligvis den topografiske forklaring på Ahlefeldts oprindelse mindre vægt. Stærkt kritisk afviste han præsten Johan Letzners (1531-1613) beretning om Ahlefeldts forbindelse til grundlæggelsen af byen og borgen Alfeld ved Leinefloden i Hannover.» Og på s. 514 skriver han i kapittelet «SLÆGTEN AHLEFELDT’s VÅBEN» under overskriften «Symbolerne i det ahlefeldtske våben»: «Med den helt særegne placering, som hunden indtager i disse våben, kan det ikke udelukkes, at den har haft en anden og helt særlig betydning end den traditionelle i dyresymbolikken udtrykt i kardinaldyderne troskab og årvågenhed, som Bobé fremhævede (Slægten Ahlefeldts Historie 1,9.) Ahlefeldt fører ikke, som det ofte er blevet [s. 515:] angivet, en mynde i sit våben. Bobé understreger, at i det rigsgrevelige patent for Frederik Ahlefeldt betegnes hunden udtrykkelig som en rakke, der er en støver.» Og på s. 516f finnes Poulsens siste overskrift «Principperne for blasoneringen», hvor det skrives i klartekst i det avsluttende avsnittet: «De tidligere forlæg for slægtens våben ses i al væsentlighed hos Louis Bobé i Danmarks Adels Aarbog (DAA) årgangene 1924 og 1930 samt i hans monumentale værk «Slægten Ahlefeldts Historie» bd. I-V (1897-1912).» - Det finnes mange RETTELSER/TILFØIELSER til stamtavlene «Ahlefeldt», men ingen som berører aktuelle 6 søstre, alle døtre av Jørgen v. AHLEFELDT (+ o. 1640), som var knyttet til Hoffet på Gottorp bl.a. som marskall ved hertuginne Augustas jordeferd 1639 (mor: Alheid Wunkesen!) og Ingeborg von Ahlefeldt Jørgensdatter av Hütten. Jørgen v. AHLEFELDTS søster, Dorothea v. Ahlefeldt (+ 1617-18), ble (s. 612:) «o. 1600 konventualinne i Itzehoe, 1606 abbedisse, en anklage fra et par medsøstre om, at Dorothea skulle have født en søn i dølgsmål, førte til en årelang sag, som hun i realiteten skulle have tabt.» Ja, Jørgen v. AHLEFELDT hadde enda en søster, Anna v. Ahlefeldt (o. 1575-), «1590 optaget i Itzehoe kloster, levede 1606.» - Den ovennevnte «genealogiske vei» til Giord Andersens SVOGER v. Bülow: se (som allerede nevnt her ovenfor i nærværende litteraturliste under Eliassen:1910) litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Larsen:1965, det 8. og 18. NB óg - ja, særlig! - sst. under TILLEGG LARSEN B,, 2. bd!! Men ha da gjerne in mente, at ovennevnte Axel Urup til Beltebjerg (1601-71) (~ Sidsel Knudsdatter Urne) var en sønn av Axel URNE til Vapnø (1564 Akershus-1601) (mor: Karen Iversdatter Baden!) og Helle Jørgensdatter Marsvin (1566 Helsingborg slott, Skåne-1637), som også ble gift - i 1603 - med admiral Jacob Lavesen Beck til Gladsaxe og i 1625 med Mathias von der Recke; - og i ekteskapet med admiral BECK fikk denne Helle Marsvin 2 sønner samt datteren Anne Beck til Vapnö (1607 Varberg-efter 1664 Engelstad, Ystad, Skåne), som ble gift i Kbh. i 1633 med Christian v. Bülow av Wedendorf til Engelstad og Smistrup (1607 Frederiksborg-1643 Ingelstad), hvis sønn Jacob v. Bülow til Åker ble gift med en Trane, men slett IKKE slik, som Holbek svært kunnskapsløs om norske forhold utlegger dette Bülow/Trane-ekteskapet, men slik dette fremstilles i lokalhistoriewiki.no-artikkelen Thrane og kanskje best - eller mest utførlig - på norsk Wikipedia «Thrane»! Og BEMERK SÆRLIG i forhold til ovenstående ekteskap av 1625 med Mathias v. der Recke den genealogiske sammenheng som vel ALDRI er blitt drøftet nærmere i dansk-norsk litteratur, men som kommer frem i nærværende litteraurliste under Skeel:1871, nærmere bestemt under det korte stamtavle-utdraget v. GLEICHEN under «A4. [I - altså helsøster av ovennevnte A3. Greve Siegmund II. von Gleichen i Gleichen og Tonna:] Grevinne Margarethe von Gleichen († 24. oktober 1518 i Coppenbrügge») osv., som «⚭ (1480) grev Johann (III.) von Hohnstein»: ja, dér finnes aktuelle v. der Recke-sammenheng!!

• °°°Hennings, Johann Friedrich Bernhard Hennings und Paul Christian de Coninck: «Beiträge zur Geschichte der Familie Hennings (1500–1905) und der Familie Witt (1650–1905)», II. Auflage (Lübeck 1905). - Se nærværende litteraturliste under Volkart:1970, hovedteksten, hvor den 1. utgaven av 1899 er blitt brukt under drøftelsen(e)! (Fortsettes.)

• °°°Hermansen, Victor og Povl Engelstoft: «Køge Bys Historie» (1932), s. 167: «Køge har med Hensyn til Renlighed lignet alle andre Byer i hin tid; da Kongen i 1650 [!] ventedes til Byen, maatte man lade Skarnageren (Renovationsmanden) bortkøre 29 Læs Møg fra Handelsmanden Kort Richters Dør.»

• °°°Hvass, Frantz: «Samling af Meddelelser om Personer og Familier af Navnet Hvas» (Kbh. 1864), volum 2, del 2, «Anden Del. Første Afsnit. Jens Hvas (den yngre) til Kaas og hans Descendenter», s. 1-46. - S. 36f: Hedevig Elisabeth Hvas «ægtede 1669 eller i alt Fald 1670 ‘ærlige og velfornemme Ungkarell’ Anders Nielsen, der kort iforveien, den 9 Mai 1669, havde kjøbt Søvig af hendes Moder. Anders Nielsen kaldes i Skjødet ‘kongelig Majestets Rifogedt til Ribberhuus‘ og siges at være ’sidshaftig paa Søvig’, hvori ligger en Antydning af, at han forinden han blev Eier af Gaarden har beboet den, masskee som Forpagter. Han var en Søn af Præsten, Hr. Niels [s. 37:] Baltzersen i Aastrup og Starup, men ikke, som Man let kunde ledes til at troe, Broder til Niels Nielsen paa Endrupgaard. / Søvig var ikke nogen stor Gaard, den havde kun 23 Tdr. Htk., kunde kun stalde 21 Øxne, og der fulgte kun lidt Gods med i Kjøbet...Derimod maa det fremhæves, at han 1684 i Forening med Niels Nielsen fik Sædegaarden Hesselmed i Aal Sogn, rimeligvis med dens tilliggende Gods, udlagt til Eiendom for Tilgodehavende hos Arvingerne efter den sidst afdøde Eier, Christen Lange. Anders Nielsen fik en Halvpart i Gaarden og beholdt denne Halvpart til sin Død. Den gik efter ham over til hans Enke og Søn.» S. 38f: Han var «1688 med Oluf Krabbe Skiftekommissær i Boet efter Henning Powisk [Pogwisch] efter Begjering af dennes Enke, Birgitte Marie Galt. 1707 udførte han en Sag i Retten for en Anden. / Anders Nielsen forpagtede endnu den 16 Marts 1709 af Niels [s. 39:] Nielsens Enke den Halvdel af Hesselmed, der ikke tilhørte ham. Men denne Forpagtning har ikke varet længe; thi han døde kort efter, vistnok 1710, i alt Fald før 1711. Hans Alder har været omtrent 70 Aar... /...Det sees saaledes, at Boet bl.A. skyldte Fuldmægtig ved Ribe Amtstue Rasmus Bundesen noget over 790 Rdl. og Etatsraad Oluf Krabbe til Bjerre 5,000 Rdl. Hedevig Hvas anholdt derfor 1711 om Tilladelse til at pantsætte sit Gods til sine Kreditorer...» - Oluf (Ole) Henriksen Krabbe til Bjerre, Skaarupgård, Hastrup og Nandrup (1656 Damsgård-1728 Bjerre) (mor: Eva v. Unger til Herpinggård) var 1. gang gift med Margrethe Henriksdatter Svichtenberg (ca. 1660-95) og 2. gang med Ide Sophie Gedde (1675-1756), datter av Knut Gjedde og 2. hustru Lene Kathrine Kaas (mur-K.): se her ovenfor i KRAG-stamtavlen. Og den engelske Wikipedia-artikkelen om «Dorothea Christina von Aichelberg») henregner hennes mor, Anna Sophia von Trautenburg genannt Beyer (1637-1694) til slekten TRAUTENBERG!!

• °°°Hvass, F.: «Samling af Meddelelser om Personer af Navnet Hvas. Anden Del. Først Afsnit. Jens Hvas (den yngre) til Kaas og hans Descendenter. • Andet Afsnit. Jens Hvas, kapitelskriver i Aarhus, og hans Descendenter.» (Kbh. 1864). Denne litteraturhenvisningen er hentet fra Scheel (utdypende artikkel), hvor utførlig kommentar m.h.t. Hans SCHEELS vitnemål om en duell av 12. oktober 1657 på «Thorseng» i et brev til kongen av 30. nov. s.å. med signatur/lakksegl på Valdemars slott, se dér, men er tatt med også hér på grunn av visse opplysninger under Scheel:2011 her nedenfor!

• °°°Juel Hansen, E.: «Slægten Krag fra Mesinge», i: Personalhistorisk Tidsskrift, Årg. 50, 1929, 9. Række, 2. Bind, 2-3. Hefte!

• °°°Jørgensen, Johann: «Familien Würger i Lübeck og København», i: Historiske Meddelelser om København • Årbog 1969 (Kbh. 1969), s. 10-28. Se også «Die Familie Würger und Dänemark im 17. Jahrhundert» (Verlag Max Scmidt-Römhild Lübeck • 1968)

• °°°Langholz, Carl: «Ahnetavle for Hans Heinrich Jessen og Helene Clausen f. Jessen» (1952). Se verdifullt sitat herfra (s. 15) i nærværende litteraturliste under Smith:1931-33!

• °°°Larsen, Alfred: «Stamtavle over de første syv slægtled af en borgerlig slægt Flindt» (opprinnelig fra Rostock), i: Personalhistorisk Tidsskrift, Årg. 78, 1958, 13. Række, 6. Bind, 3. H., s. 81-110. Se FLINDT-genealogi her ovenfor under Ferslew:1927, det 3. NB!!

• °°°Larsen, Alfred: «Familien Jantzen fra Drenderupgård», 2. udg. v. Alfred Larsen, 1960. Se DBL «Jantzen». Som det fremgår ovenfor i stamtavlen under den avsluttende oppføring «Sophie Staverskov (+ etter 1668)», det 3. NB, var Elsebeth Hedvig Steman(n) (Helsingør 1664-) gift med Johan Eichel (1666 Haderslev-1736 Kbh.), borgermestersønn av Haderslev, dr. med., borgermester i København, hvis mye eldre søster Ellen Eichel (1633-63) (se forøvrig mere om de EICHELS her nedenfor under det 3. NB!) ble gift med Richardt Hardt (v. der Hardt) (24. des. 1628-1704), hvis sønn Peter (Peder) v. der Hardt (1668 Haderslev-1732 Ødis), sogneprest til Ødis, Haderslev amt (se også om P. Knudsen: «Ødis Præstegaard» på s. 267-272 i «Vejle Amts Aarbøger (1928)»), ble gift 1. gang med Cathrine Mathiasdatter Harboe (ca. 1678-98) og 2. gang ca. 1699 med Dorte Cath. Krag (1672 Hørup-1715) (mor: Eleonore Brandt av Egen!), hvis sønn, Richard v. der Hardt (1710-71) (som birkedommer gift 2. gang i 1766 i Randers med «Jomfru» Dorthe Sophie Mandal), ble gift 1. gang i 1743 med Else Cathrine Jantzen (+ 1764), datter av Ch. Fr. JANTZEN og Sophie Amalie Rosbach (1696 Vejstrup-1722), datter av Christian ROSBACH og kammerjomfru Catharine Magdalene Scheel (se Aage Dahl: «Haderslev Herreds Præstehistorie», s. 167 [eller nettside «173 av 233»]) og altså en søster av Frederikke Christiane Rosbach (1702/04-), som ble gift med Gottfried Schumacher, herredsfogd i Tyrstrup herred: se litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» i «Maktens Genealogi» under Marchtaler:1966, det 3. NB! For ROSBACH—genealogi kan det også vises til Scheel (utdypende artikkel), men av en helt spesiell betydning kan her trekkes frem slekten v. der Hardt! Se da først og fremst litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Hopf:1866! Altså Karl Hopf: «Historisch-Genealogischer Atlas», Volum 2 (Gotha/Verlag von Friedrich Andreas Perthes 1866). Her finnes Scheel- og v. Scheele-genealogi i hovedteksten og 4 tilknyttede NB’er! Se videre tysk Wikipedia «Karl Hopf»: Her finnes lenke til aktuelle bind II under overskriften «Werke (Auswahl)»! Og denne gang er det særlig to tavler som påkaller interesse, nemlig «726 II. GRAFEN VON VOSS UND VOSS-BUCH. Taf. II.» på s. 88 og «741 II, GRAFEN VON KANITZ. Taf. II» på s. 117. I BUCH-tavlen nevnes Adam v. Voss (+ ca. 1645), panteherre til Varchentin, og Anna v. Resdorfs sønn, Johann Georg v. Voss, «nat. 5.X. 1657» (+ 3. sept. 1720), dansk løytnant, til Passentin og Schwand, som ble gift med «Hedwig Elisabeth, Tochter des Gabriel von Scheel-Zülow» (denne Hedwig Elisabeth var altså en SØSTER av Eva Dorothea v. Holstein født v. Scheele!!), hvis sønn, Adam Karl (Carl) v. Voss, «nat. 9./X.1899» (+ 30. jan. 1765), til Schwand, og 1752 - ved kjøp - til Luplow, ble gift den 6. feb. 1722 med Maria Elisabeth von der Hardt, datter av Ascanius Friedrich von der HARDT! Dessuten hadde Adam v. VOSS og Anna Dor. v. RESDORFF også to yngre sønner, Otto Karl v. Voss, som var i dansk tjeneste i 1699, «reluirt 1702 einen Theil von Schwand», og Georg Christoph v. Voss, nevnt 1714, som ble gift med Maria Elisabeth von der Hardt, datter av Joachim von der HARDT! (Fortsettes!) Se artikkel om Hermann von der Hardt (15. nov. 1660 Melle i høystiftet Osnabrück-28. feb. 1746); og se tysk Wikipedia om samme mann: Han var ugift, orientalist og teolog, en sønn av Hermann von der Hardt (1631-1713), myntmester i Osnabrück og Münster, og Anna Peckstein (1632-1700), datter av Stephan PECKSTEIN fra Goslar, brandenburgsk myntmester i Minden, og Margarethe König! Og denne eldre Hermann var en sønn av Richardt (!!) v. der HARDT (1587-1657), gullsmedmester og «Münz u. Silberwardein» i Lübeck, og Petronella Kelbing! Og den yngre Hermann, orientalisten, hadde en nevø, Anton Julius v. der Hardt(1707 Braunschweig-85), evangelisk teolog, høyskolelærer/professor i Helmstedt og bibliotekar, som var gift med Johanna Juliana Henni(n)ges (1712-51). - Og Johan EICHEL (~ Elsebeth Hedwig Stemann) og Ellen EICHEL (~ Richard v. der Hardt) hadde også en søster, Marie Eichel (ca. -1630-87 Haderslev), som ble gift med Valentin Schmidt adlet 22. juli 1648 av keiseren von Eisenberg (1. juni 1599 Eisenberg, Königswalde, Sachsen-22. nov. 1681 Haderslev), sogneprest i Haderslev, jubellærer, godseier i Königswalde, enkemann etter Anna Andreasdatter Dondorff (1604 Wolmerstädt-13. okt. 1658 Haderslev) og sønn av Mathias Schmidt (+ etter 1599) og Anna Lange - men IKKE «Lucasdatter Lange av Kjølbygård», som det stadig hevdes på visse nettsider, skjønt det på én GENi-nettside er blitt argumentert avgjørende for at dette ikke kan være tilfelle: «Kjølbygaard kom først i slægten Langes besiddelse, da Gunde Hansen Lange [jfr. sønnedatteren Anne Kirstine Lange, som ble gift med Henrik v. Hoff til Hessel, og v. HOFF-genealogi i Rosenkrantz (utdypende artikkel), selve stamtavlen!] og Anne Nielsdatter Krabbe blev gift i 1616. Det var Anne der bragte ejendommen med ind i ægteskabet. Deres søn, Lucas, blev først født efter 1616 og kunne derfor umuligt være far til Anna og dermed bedstefar til Valentin, der blev født i 1599»!! På følgende nettside «Andersaner» nevnes bare 2. hustru kort «Efter Annas død giftede hans [sic] sig med borgmesterens datter.» Men til gjengjeld fortelles det utførlig og konsist om Valentin Schmidt snart v. Eisenbergs liv som feltprest i krigstid før han falt til ro i Haderslev! (Fortsettes!) - Nå kan det kanskje innvendes, at det i ovennevnte artikkel «Ødis Præstegaard» ikke fremkommer stort flere opplysninger, enn man allerede har fått på Wiberg-net, men det er først og fremst fordi lenken dér til denne artikkel er død, at denne lenke er blitt gjengitt hér i effektiv tilstand. Men også fordi det i disse «Vejle Amts Aarbøger» av 1928 finnes en annen artikkel, Axel Johansen: «Kongevejen og Adelvejen mellem Kolding og Haderslev», s. 218-232, som gir interessante opplysninger: S. 218: «Naar jeg nu har valgt de gamle Veje mellem Kolding og Haderslev til at begynde med, kan jeg heller ikke lade mig binde af den gamle Landsgrænse, men maa tage Vejene i deres Helhed fra By til By. … / Jeg beder saa Læserne følge med paa en Rejse fra Kolding til Haderslev, idet vi vil tage ad Adelvejen ud og ad Kongevejen hjem.» Se kartet på s. 219! S. 220: «Adelvejen er formentlig anlagt kort efter, at Købstæderne Kolding og Haderslev er opstaaede. Den kaldes ogsaa Studevejen, fordi Studedrifterne fra Nørrejyllands Østkyst til Markederne i Holsten m. v. gik den Vej. / Iflg. Hugo Matthiessen har den oprindelige Hovedvej i Jylland gaaet fra Slesvig By til Viborg gennem Immervad (sydvest for Haderslev), Vojens, Skodborg, Bække og Jellinge. Men da Kolding og Haderslev var anlagt, blev Vejen forandret fra Immervad gennem disse Byer til Jellinge. Med disse første Vejanlæg maa man dog ikke tænke sig fast anlagte Veje eller disse liggende akkurat paa de samme Steder, som vi nu finder de ældste Rester med Volde og Hegn ved begge Sider; hvornaar de har faaet denne Form, ved vi ikke. / Gennem Kolding har Adelvejen sikkert i Aarhundreder gaaet, som Hovedvejen gaar endnu: ad Losbygade, Torvet, Østergade og Sønderbro, men de skarpe Knæk i Helligkorsgade betvivler jeg er oprindelige.» S. 225: «KONGEVEJEN / Tilbageturen tager vi ad Kongevejen. Men lad os først se lidt paa, hvad en Kongevej er. Jeg mener, det er en Vej, som er anlagt paa en Konges Bud og til hans Brug. Maaske er det rigtigt at kalde Hærvejen en Kongevej, saaledes som man ser det paa et Kort i Bogen om Haderslev, udgiver af T. O. Achelis, og som man jævnlig ser ældre Veje kaldet. Snarere tror jeg, der i saadanne Tilfælde foreligger en Forveksling, fordi man ikke har været klar over, at en Kongevej er noget ganske bestemt. I hvert Fald er det det her. Kongevejene er Veje, som er anlagt af Kong Frederik II, og oprindelig alene bestemt til Kongens Rejser. Kongen skulde rejse meget, og det gik for lang Tid paa de daarlige Veje, man den Gang havde. / Foruden et Par ganske smaa Veje har der i Jylland, saa vidt jeg véd, kun gaaet een Kongevej, nemlig fra Haderslev til Jellinge over Kolding og Nygaard i Starup Sogn. Maaske er Strækningen Nygaard—Jellinge først anlagt af Chr. IV. / Kongevejene var spærrede ved Led med Laase, og der var strenge Straffe for dem, som benyttede Vejene [s. 226:] uden lov. hvor længe de bevaredes saadan, véd jeg ikke, men rimeligvis har Chr. IV allerede i 1624 tilladt Postvæsenet at bruge dem, ligesom de i Krigstider vist ogsaa er benyttede som Alfarvej. S. 230: «Da de kan have Interesse i flere Henseender, vil jeg tilføje, at Kort findes for følgende Byer: / a) i nuværende Tyrstrup Herred: Stepping, Bjerndrup, Andrup, Frørup og Skovbølling, b) i nuv. Kolding Herred: Ødis, Brænøre, Stenderup, Varmark, Vonsild, Tved, Rebæk, Bjergegaard, Bjært, Agtrup og Binderup. / For Byerne Kolstrup, Kastrup og Skartved findes Beregninger uden Kort. / I vort historiske Samfunds Arkiv findes Kopier af Kortene over Ødis og Brænøre. Brudstykker af Kortet over Stenderup er aftrykt i Aarbogen for 1913 Side 74 og 76. Her og Side 121 har Eliassen kort omtalt Landmaaler [og kartograf, den tyske Samuel] Griese og hans Kort.»

LARSEN:1960•••#NB 1: Se artikkelen Løwencron (Piper), tidlig i selve stamtavlen, hvorfra her er gjengitt stamtavletekst med 2 NB’er ordrett: «Den 7. april 1744 var PIPER blitt adlet med farbroren Detlev Nicolai Pipers navn – von Løwencron – og våpen. Selv var han sønn av Ulrich Christian PIPER (o. 1654-1720), borgermester i Sønderborg, og (~ 1681) Dorothea Jensen (1659-1720), datter av Jacob JENSEN (døpt i Sønderborg den 8. mars 1629-1693), 1653 kjøkkenskriver på Sønderborg, 1661 amtsskriver og 1677 borgermester i Sønderborg, og (~ 1654) Anna Sophie Boldich, datter av prost og slottsprest (hoffprest) på Sønderborg, Johannes BOLDICH (1597-1674) (~ 2° Jacobine Herger), og første hustru (~ 1631) Felicitas Stakelböke (+ 1640). - Med Jacobine Herger ble slottspresten far til Ernst Christian Boldich (1647 Sdbg.-1706), 1688 sogneprest i Helsingør og gift med enken etter res. kap. ved Mariekirken i Helsingør Poul Richardus, Anne Sophie Justdatter Stemann (1657 Helsingør-89), datter av sogneprest i Helsingør Marie, senere generalsuperintendent i Holsten, Just Valentin Stemann (1629-89), og 1. hustru Anna Below (ca. 1630 Dorpat-1677 Helsingør). •••#NB 1: Anne Sophie Justdatters brorsønn, Johan Friedrich Johansen Stemann, ble gift med Alette Dorthea Christine Ursin (1716-40), hvis farfar, Laurids Jensen Bjørn (Ursin), gjennom sin mor var en halvbror av sognepresten i Vordingborg, Christen Nielsen Spend (1632 Sæby-1679 Vordingborg): se Hans Mortensen Wesling, men se også Hausmann (utdypende artikkel). •••#NB 2: Joh. Fr. STEMANNS sønn, amtsforvalter i Travendal Henrik Hirnklow Stemann, ble gift 1. gang med sin kusine Friederica Dorthea Stemann, søster av den i 1777 adlete statsminister Christian Ludvig Stemann; deres far, Poul Christian STEMANN, var en bror av presten i Magleby-Vester, Johan Fr. Stemann.»

LARSEN:1960•••NB 2: Ovennevnte Anna BELOWS sønn Johann Valentin Stemann (1662 Helsingør-1700), kansellisekretær i Danske Kancelli i Kbh. (!), ble gift med Anna Dorthea Ægidiidatter Hennings (ca. 1670- ca. 96), hvis mor var Anna Danckwerth (21. mai 1635 Hamburg-), datter av Johann DANCKWERTH og Gertrud v. Langen (1619 Hbg.-71) (datter av Daniel v. LANGEN og NN ifølge de hér brukte GENi-nettsider) og altså søster av Gertrud Danckwerth, som ble gift med Joachim STEMANN (1631-99) (se s. 120 i STEMANN-stamtavle i «Giessing»!), Oberalter til St. Catharinen, og av Johann Danckwerth (1643 Hbg.-94 sst.), som ble gift med Anna Kellinghusen (1644-93), en datter av Jürgen KELLINGHUSEN (1610-86) (mor: Anna Schrötteringk!) og 1. hustru Margaretha Langermann (+ 1648). 2. gang hadde så denne Jürgen KELLINGHUSEN blitt gift med Cecilie Beckmann, datter av Joachim BECKMANN og Elisabeth III Wetken og mor til Joachim Kellinghusen (1654-1711)! Så her finnes en nær forbindelse til SCHELE i HAMBURG-genealogi - og til VIBEKE KRUSE-genealogi også!! For denne Joachim KELLINGHUSEN var 3 ganger gift: 1. gang med Catharina Rulant (1659-84) og 2. gang med Cecilie Kopp (1659-87), hvis sønn, dr. jur. Hinrich Kellinghusen (1687-), ble gift med Margaretha Schele (1687-1720), datter av Wolder SCHELE og halvsøster av borgermester i Hamburg Martin Lucas Schele! Og 3. gang ble Joachim KELLINGHUSEN gift med Margaretha Elisabeth Wetken (1655-1. nov. 1691), hvis datter, Magdalena Kellinghusen (1688-1775), ble gift med Albert Rodrigo Anckelmann (1673 Hbg.-1757 sst.) (se tysk Wikipedia «Anckelmann (Familie)»), sønn av den 3 ganger gifte Caspar Anckelmann, født i Leipzig og død den 1. januar 1653 i Hamburg, i begge disse byer kjøpmann og selv en sønn av Caspar ANCKELMANN (1548-1615), rådsherre i Hbg. og kjøpmann, og 2. hustru (~ 1582) Catharina Moller (vom Hirsch) (1564-17. sept. 1596) ifølge Buek:1857, s. 18. (Han hadde vært gift 1. gang med Alheit v. Bergen [+ 1581] og 3. gang ble han gift i 1598 med Margaretha Esich [1578 Hbg.-1640]!) (UNDER ARBEID - om de Anckelmanns og de Esichs/Esigs; eller bedre for leseren her og nå: NOTAT av 6. april 2024: se nye opplysninger om en viss senator Diedrich Waßmer i Hamburg, som IKKE hører til i STAMMFOLGE «Vasmer aus Meldorf», her nedenfor i nærværende litteraturliste under Volkart:1970-82, det 7. NB!) Se «Maktens Genealogi» under FORORD NB B4: Og se Jens Kirchhoff: «Wasmer aus Meldorf», revidert nettutgave av en viss tidligere, noe mangelfull/feilaktig versjon på nettet av 8. feb. 2011, s. 5, under «10 Margaretha [WASMER], * 15.8.1598, + Lübeck 1629…; ~ 1615 Heinrich v. Hatten» (~ 1° 1603/04 Elisabeth Reiche; ~ 3° 1630 Catharina Gude [~ 1° Hinrich Haveknecht Schwabe]) i STAMMFOLGE WASMER! Heinrich v. Hatten og 2. hustru Margaretha Wasmer hadde altså en datter, Margaretha v. Hatten (1617-56), som i 1635 ble gift i Itzehoe med Johann Adolph Kielmann v. Kielmannsegg (1612 Itzehoe-76 Kbh.), ved hvis innflytelse, qua kansler, Johannes Reinboth i 1645 ble utnevnt til hoffprest på Gottorp og generalsuperintendent etc.; men samme ektepar var også foreldrene til Heilwig v. Hatten, som 1. gang ble gift med Harder Vake (+ 1648), sekretær og syndicus i Kiel: se (kommende genealogi) «Schele i Kiel» (nemlig i litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Fester:1933, dvs. Dr. Richard Fester: «Häuser und Geschlechter Althusums. Von Geh. Regierungsrat Universitätsprofessor Dr. • R i c h a r d • F e s t e r, München», i: Zeitschrift der Gesellschaft für Schleswig-Holsteinische Geschichte, Einundsechzigster Band [Karl Wachholtz, Neumünster in Holstein • 1933]); og 2. gang i 1651 med Joachim Wichmann, advokat i Hamburg, sønn av Hermann WICHMANN og Cecilie Held født vom KAMPE (1556-98], datter av Joachim vom Kampe, borgermester i Hamburg samt ~ 2° i 1584 med Henning Held (født i Meldorf; + 1604), «Kämmereibürger» i Hamburg 1593, «Oberalter» 1600 etc.: se STAMMFOLGE HELD! Hvorfor Jens Kirchhoff tilbakeholder opplysningen om at Cecilie «Held» var født vom Kampe i sin stamtavle «Wasmer aus Meldorf» er vanskelig å forstå, særlig fordi de reelle forhold kommer frem i samme genealogs artikkel «Held aus Meldorf»! Uansett skriver jo allerede den tyske jurist og historiker (han var «Gründungsmitglied des Verein für Hamburgische Geschichte und leitete lange dessen Archiv») Friedrich Georg BUEK (1795 Hamburg-1860 sst.) om disse ekteskap (se tysk Wikipedia «Friedrich Georg Buek» - med lenker til alle hans hovedverker etc.!); og for nærværende nettsides undersøkelser, er det av stor interesse, at Cecilie vom Kampe var en datter av Joachim vom KAMPE (1517 Stade-94), 1580 senator i Hamburg, 1588 borgermester til Petri, Hbg., og 1593 eldste borgermester ved Wetkens resignasjon (~ 2° Richel vom Rhyne fra Lüneburg [~ 1° Heinrich Prigge]) og 1. hustru Anna Lüchtenmacker (ca 1520 Hamburg-66), en datter av Johann LÜCHTENMACKER og Anna Salsborg. Altså var Cecilie vom KAMPE en helsøster av Maria Gesa vom Kampe, som ble gift med Johann Wetken (+ 11. okt. 1616) i dennes 2. ekteskap, en sønn av borgermester i Hamburg Hermann WETKEN og Gesa Nigele samt ~ 1. gang med Margaretha Fuchs (datter av Kilian FUCHS, domherre i Hamburg: se den genealogiske oversikt «Vibeke Kruse» (her kommer ny versjon i 2024!), men inntil videre den foreløpige versjon her nedenfor i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» (i «Maktens Genealogi»), hvor denne viktige opplysning ikke er kommet med: at broren til Kilian FUCHS, Caspar [Casper] Fuchs til Bramstedt, var domprost i Hamburg 1540-1560 [!]; se dessuten her om godset Bramstedt; og se endelig hér på den dyktige Bramstedt-forsker Jan-Uwe Schadendorfs nettside alt-bramstedt!!) og ~ 3. gang med Elisabeth von Eitzen. Cecile vom KAMPE var også en helsøster av Catharina vom Kampe (ca. 1554-1615), som ble gift med Hinrich Wichmann (ca. 1546-1613), sønn av Hinrich WICHMANN (ca. 1520-71) og Gertrud Meyer og far til Joachim Wichmann, som i 1597 ble gift med Lucie v. Spreckelsen (som ble mor til bl.a. Gertrud Wichmann ~ 1642 Jobst von Lenger[c]ke: se s. 2 under V.3. i følgende «Stammfolge ‘von Lengerke’ aus Osnabrück» av Jens Kirchhoff og Michael Kohlhaas:) og til Elisabeth Wichmann (ca. 1580-1624) (se litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Decken:1865, det 9. NB!), som ble gift med Peter Schele (Scheele) (ca. 1575-1624), hvis datter Cath. Schele (ca. 1593-1643) i ekteskap med Cord (også - eller snarere alternativt?) Conrad Balthasar Burdorf (ca. 1589 Hbg.-1657) ble mor til bl.a. Cath. Burdorp (ca. 1621-), som ble gift med Benedix KOEP: se den genealogiske oversikt «Vibeke Kruse og Schele i Hamburg» (= den nye KRUSE-oversikt, som kommer); og hvis datter Elisabeth Schele (+ 1670) i ekteskap med Barthold Kempe (~ 1° NN samt sønn av Jacob KEMPE) ble mor til Elisabeth Kempe (1633-81), som i 1651 ble gift med Wichmann LASTROP (LASTRUP) (o. 1620 Osnabrück-1687 Hamburg): se litteraturlisten til artikkelen »Christian Kruse» her nedenfor under Brandt:1954 (!); se dessuten GENi-nettsiden «Wichmann Lastrop»; og se norsk Wikipedia «Johann Berenberg»!! Men nettopp hér, i denne genealogi som så sannsynlig vedrører VIBEKE KRUSE, finnes den Ursula Schele, som var gift med Dirich Kruse: se litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Brandt:1954 (finnes også i litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel); – og denne Ursula SCHELES søster, Elisabeth (Ilsabe) Schele, ble gift i 1601 med rådsherren Nicolaus (Claus) Stemshorn, som trolig er identisk med den Claus Stemshorn (født i Stade; + 1609 i Hamburg), som i 1596 ble Oberalte for Peter Muhle (Mule) (+ 1595): se om ham og hans antagelig nære slektning Joachim Mu(h)le under ovennevnte litteraturhenvisning Brandt:1954, det 4. NB. Se også om Joachim MUHLE i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Decken:1865, det 9. NB avslutningsvis, hvor LANGERMANN-genealogi omtales – nemlig i forbindelse med sentrale personer i VIBEKE KRUSE-oversikten! Kanskje er det denne slekt Mule søstrene MULE nedstammet fra? – Eller for å si mye av det samme om igjen, men i sin større sammenheng: Ovennevnte Richel vom RHYNE fra LÜNEBURG var en datter av Barthold vam RHYNE (og Richel Düsterhop, som han ble gift med i 1531), hvis faster Anna vom Rhyne ~ Albert Westede, som med sin 1. hustru, Anna Bekendorp, ble far til Margrethe Westede (+ 1563), som ble gift 1. gang med Matthias vom Rhyne og 2. gang før 1547 med Hermann Schele (+ 1566), 1543 Oberalte, 1544 Präses, Senator, 1547 rådsherre i Hamburg (~ 2° Elisabeth Oldehorst; ~ 3° i barnløst ekteskap med Anna NN, men hadde 11 kjente barn med sine to første hustruer. Se C.F. SCHEELS maskinskrevne oversikt basert på Buek, nemlig «Schele i Hamburg I».) Med sin 1. hustru Marg. WESTEDE fikk Hermann SCHELE sønnen Benedict Schele (+ før 1576), Englandsfarer, som i ekteskap med Margrethe Staties fikk flere barn, bl.a. disse tre døtre: 1) Elisabeth (Ilsabe) Schele ~ Nicolaus (Claus, Klaus) Stemshorn, rådsherre, som sagt: vel = Claus STEMSHORN (født i Stade; + 1609 i Hamburg), Oberalte 1596 for Mühle, 1601 rådsherre; 2) Gesche Schele ~ 1590 Konrad Kop; 3) Ursula Schele ~ Dirich Kruse: se den genealogiske oversikt «Vibeke Kruse»! Og NETTOPP I NÆRVÆRENDE GENEALOGI KAN ANTAGELIG OGSÅ MAGDALENE REIMERS ~ HEINRICH SCHEEL PLASSERES. For friherreinne v. KIELMANNSECK født v. HATTENS helsøster, Elisabeth v. Hatten (+ 1656), ble gift i 1649 med Friedrich Jügert (1617-86), gottorpsk hoffråd og geheimekammersekretær, som 2. gang ble gift med Magdalena Sibylla Reinboth, datter av ovennevnte Johannes REINBOTH og 1. hustru Anna Stavenow! Og denne Magdalena Sibylle REINBOTHS datter, Maria Elisabeth Jügert (1663 Rendsburg-1723, begr. Schleswig Dom), ble i 1687 gift med Heinrich Ludwig Gude (født i Flensburg; + Halle/Saale 27. nov. 1707), tidvis regjeringssekr. i Kbh., kgl. kansellisekretær i Glückstadt, sønn av Michael GUDE (1626 Rendsburg-Lindewitt, begr. 18. juni 1696 i Rendsburg), 1649 hoffmester for den éneste sønnen – Detlef – til statholder Christian greve Rantzau, inspektør over de grevelige rantzauske godser Lindewitt og Hoxbro 1657 etc., og (~ 1659) Anna Reimers (1640-1711 Lindewitt), datter av Heinrich REIMERS (6. okt. 1600-57 Lindewitt), grevelig rantzausk forvalter over godsene Lindewitt og Hoxebro, og Anna Hannemann (Krempe 1602-74 på slottet Breitenburg, begr. Großenwiehe)! Og mye taler for, at Magdalene SCHEEL født REIMERS var en søster, kanskje en tvillingsøster, av Heinrich Reimers: se dog først og fremst Scheel (utdypende artikkel) innledningsvis. Se også litteraturlisten i MG til artikkelen «Christian Kruse» under Becker-Christiansen:1988 – ikke bare om de Reimers, men også – under NB 1 – om slekten Langemach og Hinrich Telemann ~ Anna Wetken osv.! Tankevekkende er det også, at ovennevnte Magdalena Sibylla REINBOTHS bror (evt. halvbror), Johann Adolf Reinboth (+ 1701), dr. med., amtsfysikus i Tønder, var gift med Dorothea Margrethe v. Hatten, datter av Hinrich v. HATTEN (hvis helsøster Elisabeth v. Hatten ~ Fr. Jügert [~ 2° Magdalena Sibylla Reinboth!]), borgermester i Tønder, og 2. hustru Ingeborg Karstensen, hvis søster, Cathrine Carstensen (Carstensdatter) (ca. 1600-88) (~ 1° Carsten Hagensen [+ ca. 1625], borger i Aabenraa), ble gift med Peter Andersen (ca. 1589-1665), rådmann i Aabenraa, hvis sønn, Carsten Hagensen (!) (Andersen) (ca. 1626 Aabenraa-1701 Vandlinggård), herredsfogd i Sdr. Rangstrup herred 1658, borgermester i Aabenraa 1663-84, amtsforvalter og husfogd i Løgumkloster 1684-87, ble gift 1. gang med Eleonora Jørgensdatter (Jensen) (ca. 1636-90), hvis datter Anna Cathrine Hagensen (1659 Aabenraa-91 Vandlinggård), kammerjomfru hos grevinne Reventlow på Sandbjerg, i et utenomekteskapelig forhold til storkansler Conrad greve Reventlow (1644 Kbh.-1708 Clausholm), amtmann i Haderslev 1670-84 – etc. (se HOLBEK), ble stammor for slekten Revenfeld! Dessuten var ovennevnte Margrethe v. HATTEN født WASMER mor til Bendix v. Hatten ([1628] Rendsburg-85 Lensgaard, Bergen), adlet 1671) (se s. 5f av 8 nettsider ved Jens Kirchhoff i STAMMFOLGE «WASMER»), som ble gift med Marie Hansdatter Lilienschiold (ca. 1654-før 1705)), hvis søster Anne Lillienskiold ble gift med Jens Toller adlet Rosenheim, og som selv ble gift 2. gang med Iver von Ahnen (ca. 1659-1722) (~ 2° Ovidia Gabel; ~ 3° Marg. Marie Vibe, datter av Johan Vibe (1637–1710): se nærværende litteraturliste under Scheel:1958): se KALIPS/TRANE-genealogi her nedenfor (i MG) under NB E9! Marie LILLIENSKIOLDS to barn var 1) Christian Henrik v. Hatten (+ 1702), 1700 kapteinløytnant og sjef for «Sjøhunden», som i 1698 var blitt gift med Margrethe Riisbrich (~ 2° ca. 1712 med major Andreas Storm), datter av kommissarius Volkvard RIISBRICH til Gravdal og Else Lillienskiold. Og 2) Margrethe Marie v. Hatten (1679 Fr.hald-1737 Trondheim), som i 1705 ble gift med generalmajor Caspar Frederik von Mühlenpfort (1659 Lillefossen i Norge-1737 Trondheim), sønn av Dietrich MÜHLENPFORT fra Föhrden, tollforvalter på Nordmøre, og Anna Cathrine Badenhoop (v. Badenhaupt), datter av rentemester i Verden Joh. BADENHOOP og altså en søster av Christoffer Gabels hustru! Se dansk Wikipedia «Christoffer Gabel»! (Se også DBL!) Men tilbake til Lengerke-stamtavlen: En eldre bror av ovennevnte Jobst v. LENGERKE var (fete typer ved A.S.): «1. Johannes [Lengerke], * 12.3.1605, † Kiel 25.1.1681, # [dvs.: begravet] 13.2., Epitaph in der Nikolaikirche in Kiel, Schule in Osnabrück, imm. Rostock 1624/1625, Dr. jur., Vicar am Dom in Hamburg 1629, Landgerichtsadvokat in Kiel (1636), Bürger in Kiel 1637,5 [dvs.: note 5] Bürgerworthalter 12.3.1644, Mitglied im 16-Männer-Kollegium 1645. Während des schwedischen Krieges war er 16 Tage im Schloß in Arrest 1645, nach Freilassung Flucht nach Hamburg. Ratsherr 27.2.1648. Im 2. schwed. Krieg Flucht nach Lübeck 1658. Bürgermeister in Kiel 6.2.1664. Nachlass im Stadtarchiv Kiel. oo 1. HL 9.6.1634 Christina Getrud [skal antagelig være: Gertrud!] Schröder, † Kiel 1.10.1634, # HL 5.10., † Hamburg 5.10.1634. – T.v. Gebhard Schröder, Domherr in Lübeck, u. Margarethe Hovy. oo 2. Kiel 5.10.1636 Lucia Faust, † 25.4.1663. – T.v. Rudolph Faust, Landgerichtsnotar in Kiel. Keine Kinder [vel i dette 2. ekteskap? Se forøvrig litteraturlisten her nedenfor til artikkelen ‘Christian Kruse’ under Hector:1988, altså ‘Herrschaft Breitenburg 1256 — 1598’ ved Kurt Hector og Wolfgang Prange om notarene Rudolph og Johannes Faust!).» Her reiser det seg et svært interessant spørsmål: Om notaren Rudolph (som også var Heinrich Rantzau til Breitenburgs skriver!) – evt. Johannes – FAUST kan ha vært faren til (eller en nær slektning av) den Commissarius Rudolph Faust (1641-86) (som, i parentes bemerket, ikke bare hadde en datter, som het Marie LUCIE Faust [se Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Thaulow:1925, det 1. NB - nærmere bestemt under TILLEGG til dette 1. NB], men som også, i 1672, ble borgermester i Kolding), som den 6. juli 1670 sto fadder for Abel Cathrine SCHEEL (1670-1754) sammen med H. Rantzau og ob.ltn. Ulrich Sandberg!? Se genealogi «Scheel (Scheele)» i «Maktens Genealogi» og/eller selve stamtavlen i Scheel (utdypende artikkel). (Sannsynligheten for, at det kan ha vært en viss slektsmessig sammenheng her, reduseres heller ikke ved, at det var Joachim Giese, som holdt likpredikenen for Johannes Lengerke i Kiel i 1681, slik det fremgår av Lengerke-stamtavlens note 6! Se GENi-nettsiden «Joachim Giese»; se også den genealogiske oversikt «Reimers B9», hvor det beklageligvis ikke er blitt markert skikkelig, at Elisabeth Hane [~ 1658 Joachim Giese] vel må ha vært et barnebarn av Balthasar Hane og Anna Marcusdatter Lüschow, noe som dog fremgår klokkeklart av den henvisning «JFR. KOMMENTAR TIL B3», som tross alt finnes tilknyttet nettopp Elis. HANE på det samme sted.) PS: Det synes stadig å være uavklart om slekten Brüghmann i Trondheim, Nordland og Bergen var av samme opphav som de Brügmanns (v. Brüggemanns); se Emilie Berhofts artikkel «Om Slægten Brüghmann» i Personalhistorisk Tidsskrift (PT), årgang 17 (1897), 3. rekke, 6. bind, s. 52-69! Se også «Stromsnes.info»!

LARSEN:1960•••NB 3: Se litteraturlisten til artikkelen Joachim Ernst Scheel under Scheel:1963, hovedtekstens •••TILLEGG 1: Ovennevnte Helle URNE var også mor til Elisabeth Sophie v. Rantzau til Tandrup (1663-1726) (~ 2° i 1711 med Hans Eyffler [+ 1724] [se RIBEWIKI «Lundenæs og Bøvling Amter» under året «1723»])! Hun, som ble gift 2. gang med Hans EYFFLER (EIFLER), var enke etter (~ 1° i 1670) oberst Casimir Erasmus v. Bassen (+ 1696)! Og hán var en sønn av Carsten v. BASSEN (ca. 1590-) og Boels Rutill(i)a Sinklar (Sincklar), en datter av Michael Davidson SINCLAIR (ca. 1585-1611 Kalmar) (mor: Rutilia Patricksdatter Mowat) og Anne Måneskiöld! Hun var en datter av Jörgen KNUDSEN MÅNESKIÖLD (og Bodil Myre), hvis bror, Peder Knudsen (Knutsson) Måneskiöld til Olsnäs og Åkervik (1529 Arlösa, Enslöv, Halland-før 30. okt. 1607 Olsnäs, Stenkyrka, Tjörn, Bohuslän), hoffjunker, fogd, lagmann, ble gift 1. gang med Bodil Lauritsdatter Green av Sundsby (ca. 1544-ca. 90) og 2. gang med Birgitte Romellsdatter Bruhn (Brun) (1557-1622): se norsk Wikipedia «Oluf Pedersen Maaneskiold»!! Se dessuten Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under Hans Heinrich de Scheel (1668-1738) (duellanten Joachim Ernst SCHEELS storebror), hvor omtale av den senere generalløytnants svigermor, Elisabeth Samuelsdatter Trane av Nes på Romerike (1650-1713), hvis farmor, Eline Svensdatter, var en datter av Svein/Svend Nilsson (ca. 1540-83) og Anne Pedersdatter Kalips (1543-ca. 1641), som var en halvsøster av Oluf Pedersen Kalips, Norges rikes kansler 1565-68, og altså en datter av lagmannen Peder Herlogson KALIPS (HUDFAT) (1494 Torsnes, Østfold-1564 Sarpsborg) og 2. hustru Sigrid Knudsdatter Måneskiöld! Men se også litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Larsen:1965, det 12. og 13. NB! - Nå er jo EYFLLER (EIFLER) og EICHEL to forskjellige slekter, som ikke må forveksles, og det er i forbindelse med de EICHELS, at det er blitt henvist hit til dette nærværende 3. NB (i hovedteksten her ovenfor og i litteraturlisten til duellartikkelen Joachim Ernst Scheel under Scheel:1963, hovedtekstens TILLEGG 1). Men dette kan sies å finne sin forklaring i en viss «felles genealogi» for begge slekter i forhold til slekten Maaneskiold av Norge! - Men se foreløpig om presten Christen Hansen Eichel (1664 Haderslev-97) til Betoft på WIBERG-net «Betoft» samt se litteraturlisten til duell-artikkelen Joachim Ernst Scheel under Hansen:1978 og Langholz:1984; og se s. 126 under oppføringen II.1. i Personalhistorisk Tidsskrift-artikkelen av Langholz om slekten Outzen (og Rostgaard) på SLÆGTSBIBLIOTEK!! - Og se foreløpig om Hans EYFFLER på s. 89 i følgende ANEREKKE «SCHOU». En anerekke, som det allerede er blitt referert til i selve stamtavlen i forbindelse med Mogens KRAGS 1. hustru Dorthe Jørgensdatter Rosenkrantz, som finnes på s. 99! Se dessuten - altså som OGSÅ vist i anerekken - GENi-nettsiden «Peder von Benzon til Havnø» og se litteraturlisten til duellartikkelen Joachim Ernst Scheel under DAA:1930 («Rantzau»), det 4. NB!! Denne Peder NIELSEN BENZON til Ågård, Aggersborg og Korsørgård (29. sept. 1652 Aalborg, Fleskum-1701 Havnø hovedgård) ble 1. gang gift den 8. okt. 1679 med Drude Mathiasdatter Foss (1658-16. sept. 1684 Aalborg), datter av biskop i Aalborg Mathias NIELSEN FOSS (1627 Lund-83 Aalborg Vor Frue sogn) (mor: Catharina Mathiasdatter Jacobæa [1605 Randers-1664 Lund]!) og Bodil Hansdatter Brochmand (1624 Kbh.-70 Aalborg), datter av H. RASMUSSEN BROCHMAND (1594 Køge-1638 Kbh.) og Drude Thomasdatter Fincke (1604 Kbh.-71), datter av professor, lege og matematiker Thomas FINCKE (mor: Anna Thomasdatter TorSmede: se SCHELE i KIEL-genealogi i litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Fester:1933, det aktuelle NB ennå ikke ferdiggjort) og Sostrata Jungesdatter Ivers (1574 Oldenswort, Ejderstedt-1614 Kbh.)! Og 2. gang ble Peder BENZON gift den 9. aug. 1688 på Estvadgård med Margrethe Frantzdatter Rantzau (1644 Estvadgaard, Estvad, Ringkøbing-1. juni 1699 Havnø hovedgård) (mor: Helle Jørgensdatter Urne, som ble gift 2. gang med Morten Poulsen Schinkel og 3. gang med Hans Mogensen Arenfeld, hvis mor var Else v. Bülow!). Og denne BENZONS 2. hustru var en søster av den Frantz v. Rantzau (1662 Estvadgård, Estvad, Ringkøbing-«July 1702»), som ble drept i duell i Mantua av Joachim Ernst Scheel! Og Margrethe FRANTZDATTER RANTZAU fikk mange barn med BENZON, bl.a. Mette Pedersdatter Benzon (1684 Havnø hovedgård, Aalborg amt, Visborg, Hindsted herred-1753 Katholm gods, Glesborg, Djurs Nørre herred), som ble gift med Poul Rosenørn til Tvilumgård, Meilgård & Katholm (1670-1737), hvis mor var Karen Lauridsdatter Suhr (Fortsettes!)

• °°°Larsen, Einar C.: «Nogle familier med rod i 1500-tallets Ribe. Slægten Lime», i: Personalhistorisk Tidsskrift 1990:1, s. 1ff.

• °°°Laurberg, (Provst) Niels Schou: «Slægten Laurberg. Slægten Marsvin. Lidt om slægten Skjalm-Hvide. Oplysninger om Thuesen-slægten. [Etc.]» (1927/1960)! Se de 3 ekteskapene til Palæmon Sørensen Laurberg til Klitgaard!! Og gjennom Jensine Palæmona Aagaard går forbindelsen til familien Treschow i Larvik! Se også norsk Wikipedia «Treschow». Og Palæmon SØRENSEN LAURBERGS hustru Margrethe Marie Vind (1699 Øllingesøgaard-1766 Korsør) var også gift Paludan og Toppel, og med sistnevnte Johann Mathias Toppel ble hun mor til Edel Anne Sophie Toppel (ca. 1725-84), som ble gift med Ulrich Dørcher (1712 Fredrikstad-1749 Korsør), 1740 rådmann i Korsør,1742 borgermester og dr. juris og 1748 postmester i Korsør, sønn av Daniel DØRCHER (12. juli 1680 Cha.-21. des. 1741 Fredrikstad) (sønn av «Uldrius» [sic - vel ikke en feillesning av Uldricus?] DORCHIS og Clara Friedlib) og Karen Halvorsdatter (1687 Bragernes-13. aug. 1739 Fredrikstad), datter av Halvor Justsen og Sybille Trulsdatter Stranger! Som det er nærliggende å anta var en datter av TRULS Olufsen Stranger (1632 Tønsberg-69 Bragernes) og Anna Mortensdatter Sand (1640 Drammen-77 sst.), hvis mor var SYBILLA Hansdatter Erfings (ca. 1618-75)?! Denne Ulrich DØRCHER hadde en yngre bror, David Dørcher (1722 Fredrikstad-ca. 70), som ble gift med Dorthea v. Bessen (1736-74), hvis datter, Kristine Marie (Maria) Dørcker (1738 Halden-95 Cha.), ble gift med Paul Olsen Foss (Thrane) (1751 Enebakk-1830 Fredrikstad) = Paul Thrane (1751–1830)! Og David og Ulrich DØRCHERS søster, Sybille Sophie Danielsdatter Dørcher (før 2. april 1716 Fredrikstad-21. mai 1762 Kbh.), ble gift med kaptein i den danske marine Jean Isaak le Cercler de Lamonier, hvis datter, Judith Caroline le Cercler de Lamonerie (1741 Kalundborg-1805 Kbh.), ble gift med Adolph Friedrich v. Restorff (1735 Eutin-86 Tharanganbad, Tamil Nadu i India), hvis sønn, Friedrich Johann Peter v. Restorff (1768 Kbh.-1814 Salzhaff, Mecklenburg-Vorpommern), ble gift med Sche(e)le-ætlingen Caroline Christiane Freiin v. Stenglin (25. mai 1777 Hamburg-1849 Raków), som nemlig var en datter av Philipp Heinrich II Freiherr v. STENGLIN (1718 Hamburg-93), bankier (hvis mor var Anna Gertrud LASTROP!: se litteraturlisten her ovenfor under Larsen:1960, det 2. NB ) (~ 1. gang med Elisabeth Antoinette Widow [ikke «von» Widow] [1727-68], datter av den 3 ganger gifte rådsherre i Hamburg Konrad WIDOW [se tysk Wikipedia «Conrad Widow»] og 1. hustru Margaretha Schrötteringk [1701–1731]) og 2. hustru Regina Magdalena v. Stralendorff (1749-etter ca. 1729): se litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Scheel-Exner:2023, det 1. NB (men også hovedteksten)!! Og se selve Krag-stamtavlen her ovenfor under «Anna Agathe Zitlow Kaas (1714 Toten-)», som ble gift med Wilhelm Friderich Frederiksen Orning (1703 Hobøl i Østfold-84 Asker) (se SNL «Orning»), hvis søster, Else Margrethe Orning (1706 Stord-), ble gift med feltskjærer Joachim Christian Rendtz!. Videre kan det også hér nevnes, at Erich WINDS hustru, Edel Urne Mund, var 3 ganger gift: se nedenfor snart! Og se Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «Henning Scheel (1654-1717) 1699 til Tiselholt», som han kjøpte av Jørgen Henning Walkendorff til Klingstrup! Med sin 2. hustru (~ 1701) Anna Kirstine Trochmann (1684-1756) (hun bragte med seg Tiselholt inn i sitt 2. ekteskap av 1719 med Daniel Kellinghusen), ble Henning SCHEEL far til bl.a. sitt aller yngste barn, datteren Bente Dorothea (Benedicta Dorthee) Henningsdatter Scheel (1717-), som ble forlovet og gift 20 år gammel med løytnant i Fynske Nationalregiment Erik Vind Storgaard: «[Vejstrup kb:] 1737 d.8.Novembr: trolovet Hr. Lieutnant Erich Wind Storgaard til Jomfrue Bente Dorothea Scheel paa Tisselholt. Velbr Hr. Oberste Grüners Tilladelse derfor af 17de Juij [sic] 1737 blev mig leveret med Hr. Daniel Kellinghuusens og Hr. Hans Lemmings derpaa tegnede Caution at velbemelte Hr. Lieutenant ikke er Jomfrue Scheel som hand blev trolovet til, beslægtet.» Gjengitt i C. F. Scheels «Slekten Scheel i Danmark og Norge mv», kap. 3, hvor også: «- d. 20. Decembr. viet forbemte. Hr. Lieutenant Storgaard og Jomfrue Bente Dorothea Scheel.» Paret fikk minst 5 barn: Erik Henning S. (1738-); Niels Vind S. (1740-); Holger Vind S. (1747-); Henning Christopher Walchendorph S. (1751, døpt i Skaarup kirke 2. mai; og en datter NN Storgaard! Etter 1751 bodde Erik Vind Storgaard i Brudager på Fyn, og disse navn tatt i betraktning synes det å være HØYST SANNSYNLIG, at han var en sønn av nettopp Erik Larsen Storgaard (+ 6. mai 1714), fogd hos sin senere hustru Edel Urne Mund, så landsdommer på Lolland-Falster, og altså Edel Urne Mund (2. des. 1674 Rønnebæksholm, Rønnebæk sogn, Hammer herred, Præstø amt-1730), datter av Niels (!) MUND og Birgitte Marie Vincentsdatter Steensen og enke etter Erich Wind (ca. 1672-25. jan. 1704 Øllingesøgård, Græshave sogn, Maribo amt), sønn av Holger (!) Jørgensen Vind til Harrestedgaard og Margrethe Ovesdatter Giedde; og gift 3. gang med Georg Rudolph Müller (+ 1733, begr. i Græshave kirke på Lolland), kanselliråd og eier av Øllingesøgård 1715-33, sønn av Christian Rudolph HANSEN MÜLLER (mor: Agnete von der Lippe!), 1675 hjelpeprest i Nienbrock, 1684 tysk hoffprest i København (se WIBERG-net «Kbh. Hofp.»), Kingos ettermann som biskop i Odense, og 2. hustru Cecilie Margrete Marcusdatter Clüwer! Finn Holbek har dog sin egen, høyst private - desperate? - versjon av Georg Rudolph MÜLLERS familieforhold, som er blitt drøftet på annet sted: se straks ETTER litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under «REFERANSER», selve hovedteksten! Og se sst. den vanlig aksepterte MÜLLER-genealogi (som også WIBERG-net fremstiller denne) - i litteraturlisten denne gang - under Thaulow:1925, det 3. NB!! - Høygradsfrimureren, filosof og POLITIKER (konservativ statsråd) Niels Treschow (1751-1833), 1816 «Ordførende Mester» osv., er det tydeligvis veldig viktig å understreke for de frimurere: at man IKKE kan bevise, at han tilhørte TRESCHOW-slekten (mener altså de svært så kritiske og nå plutselig vitenskapelig anlagte frimurere, som neppe bruker de samme krav til troverdige beviser i forhold til sin egen påståtte, men egentlig BARE eventyrlige tilknytning til de Tempelriddere, bærere av Salomos visdom, må vite), skjønt HØYST SANNSYNLIG nedstammet han fra en utenomekteskapelig sønn av Herman TRESCHOW til Lesje Værk og Hlade (1665 Stege-16. april 1723 på Hlade), postmester i Trondheim 1689, 1694 reisepass til Frankrike i forretninger, 1708 generaltollforvalter i Trondhjems Distrikt, i hvis hus Griffenfeld (SCHUMACHER) bodde fra sin løslatelse i 1698. Han ble gift i 1689 i Trondheim med Mette Margrethe Krenchel (1665 Trondheim-1727 sst.), enke etter postmester Lorentz Caspersen Wildhagen; - og hans ukjente partner het visst Kirsten Eriksdatter, som etter sitt forhold til generaltollforvalteren ble gift med Jørgen Nielsen Borge, borger i Moss; og hennes kjødelige sønn «født i hor», som det dengang stadig het (og det er vel dette faktum de frimurere ønsker å tildekke, skjønt særdeles mange av de ledende frimurere kan føre deres herkomst og høye stilling i frimureriet tilbake til nettopp såkalte «uekte» barn, ja, var det bare frimurer- eller endatil fyrsteblod med i fødselen, var det slett ikke så farlig med den offentlige moral og «uekte» fødsler - eller endatil blodskammelige ekteskap «tilgitt/tillatt p.g.a. de fyrstelige forbindelser - og slike bagateller: jfr. den kommende genealogi ZYTPHEN-ADELER, som egentlig er påbegynt allerede (men slett ikke avsluttet): nemlig i litteraturlisten til duell-artikkelen Joachim Ernst Scheel under Bagge:1961, hovedteksten), fikk navnet Just Hermansen Treschow og ble kjøpmann i Moss og gift i 1714 med Anna Pedersdatter Willumsen (Moss) (ca. 1694-), datter av Peder WILLUMSEN på Moss og Birgitte Altewelt, enke etter Joh. Hansen Ronum og datter av sogneprest til Ringsted Albert ALTEWELT (+ 1657) (se WIBERG-net «Ringsted») (~ 1. gang med Karen Nielsdatter Hjersing [+ 1640/41]) og 2. hustru Gjertrud Strangesdatter! Og denne Anna PEDERSDATTER MOSS’ ELDRE SØSTER, Gjertrud Marie (Maria) Pedersdatter (ca. 1692-) (bemerk altså søstrenes foreldre - særlig moren Birgitte Albertsdatter Altewelt!!), ble gift i 1714 med Herman Schumacher, sønn av Jochum SCHUMACHER, fogd på Øvre Romerike (hvis farbror, Joachim Schumacher [1604-50], ble gift i 1633 med Maria Motzfeldt [1613-93]: se den ofte brukte genealogiske oversikt «Reimers B 10») og Anna Gertsdatter Schrøder (begr. 1654 i Roskilde Domkirke)!! Og denne Anna SCHRØDER var en datter av borgermester i Roskilde Gert Schrøder og Kirstine Albertsdatter (1577-1642), enke etter Jørgen Altewelt, med hvem hun var blitt mor til bl.a. Dorthe Kiem født Altewelt, som ble gift 2. gang med Niels Aagesen, en av Kbh.s 32 eligerte menn, hvis A) datter Anna Nielsdatter ble stammor til slektene Wiel og Treschow, da hun nemlig ble gift 1. gang o. 1610 med Jens Madsen, fra hvem slekten Wiel nedstammer; ~ 2. gang i 1653 med Giort Rasmussen Træskomager, hvis sønner i Norge var Gerhard og ovennevnte generaltollforvalter Herman Treschow; og ~ 3. gang i 1666 med Peder Andersen Hegelund! Og hvis B) sønn Albert Altewelt var ingen andre, enn den ovennevnte, i 1657 avdøde sogneprest til Ringsted, som ble gift 1. gang med Karen Hjersing og 2. gang med Gjertrud Strangesdatter! Og dessuten var det slik, at den ovennevnte, to ganger gifte Kirstine Albertsdatter (~ Altewelt og Schrøder), var en datter av Albert Hansen (+ 1593), 1586 hoffprest hos kong Frederik II i Kbh., så hos enkedronning Sophie og den unge Christian IV, endelig 1591 biskop i Aarhus, sønn av Hans Albretsen (Albertsen) (1525 Kbh.-69), 1560 biskop over Sjælland, og (~ 1550) Karine, datter av lektor Anders Jensen Ljung, sogneprest i Malmø, og altså en bror av Cath. Hansdatter, som ble gift med Samuel Schreuder, borgermester i Kalundborg, hvis sønn var Hans Schreuder (ca. 1597-1647), sogneprest i Bergen Domkirke, som ble gift 1. gang med Anna Jensdatter Bloch (Block), som i eldre litteratur gikk for være Otto SCHREUDERS mor, men dét - har man visst senere funnet ut - var det Hans SCHREUDERS 2. hustru, Maren Hansdatter, som var! Og hún ble forøvrig selv gift 2. gang i 1662 med Ove Jensen, borgermester i Bergen 1653-75, enkemann etter Karen Mauritzdatter Bostede, som ble mor til Cecilia Ovesdatter, som ble gift med Samuel Schreuder (1639-1796), prest ved Bergen Domkirke og gift 2. gang med Agnete Burnæus (+ 1753), datter av Johan Rudolph BURENÆUS (-1682) og Karen Bagger (1634-76). Og Samuel SCHEUDERS sønn med 2. hustru Cecilia Ovesdatter, Hans Schreuder, tollforvalter i Bergen, ble gift med Beate Christine Burenæus: se BURENÆUS-genealogi i litteraturlisten til duellartikkelen Joachim Ernst Scheel under Strøm:1873!! Og denne Samuel SCHREUDER var en sønn av ovennevnte Hans Schreuder og dennes 2. hustru Maren Hermansdatter og altså en helbror av nylig nevnte Otto Schreuder (1628-96) (eventuelt var han av 1. ekteskap), sogneprest til Nye kirke i Bergen, som 1. gang var gift med Marg. Miltzow, datter av Gerh. HENRICHSEN MIL(T)ZOW (hvis oldeforeldre var Henrich Miltzow, «Domvogt» i Altentreptow, og Anna Hannemanns!); og 2. gang ble Otto SCHREUDER gift med Anna Schielderup, datter av Jens SCHIELDERUP (1604-65), 1637 Ch. IVs hoffpredikant, biskop i Bergen 1649, og Inger Worm (1621-77) (mor: Dorte Finke!) Og denne Otto SCHEUDER ble med sin 2. hustru født Schielderup svigerfar til prosten Hans Arentz: se nedenfor! Og ovennevnte Albert SCHUMACHER, rådmann i Roskilde og Griffenfelds farbror, ble med sin hustru Anna Gertsdatter Schrøder far til Maria Schumacher, som ble gift - antagelig i 1656 - med Joh. Böckmann, som 2. gang ble gift i 1659 med Maren Dorothea Nilsdatter og 3. gang med Dorothea Gottländer; og til Jochum Schomacher, fogd i Øvre Romerike, som ble gift med Lene Marg. Grüner (mormor: Annechen Garmann!), hvis sønn Herman Schumacher ~ i 1714 med ovennevnte Gjertrud Marie Petersdatter Moss (ca. 1692-), hvis datter, Helene Marie Schumacher (1715-88), ble gift i 1738 med Jonas Wessel (1707-85), 1768 prost i Ø. Borgesyssel (mor: Maren Castberg, datter av Christopher CASTBERG og Cath. Alhed Mühlenphort!) Og dessuten hadde Gjertrud Marie MOSS’ ovennevnte søster, Anna PETERSDATTER WILLUMSEN (MOSS), i sitt ekteskap med Just Treschow OGSÅ en sønn Albert Treschow (1729-83) (som altså var en BROR av Peter Treschow, hvis sønn var frimurer-OM Niels T.), som ble gift i 1754 med Birg. Marie Brochmann (se med fordel også denne eldre versjon «BROCHMANN» av 29. okt. 2018 kl. 18:31), hvis datter, Anne Cath. Treschow (1754-1829) (ifølge det nye NBL «Conradine Dunker» filosofens SØSTER!), som i 1719 ble gift med Joh. Math. Hansteen (mor: Conradine Nygaard), hvis A) sønn, professor Chrph. Hansteen, ble gift i 1814 med Andrea Borch, hvis sønn, Harald Hansteen, dir. ved Kongsberg sølvverk, ble gift med Lagertha Mathilde Heiberg, datter av Edvard CHRISTIE HEIBERG og Engel Arentz Scheel: se den yngste gren Scheels genealogi i Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen; og hvis B) datter, Conradine Birgitte Hansteen (1780-1866), forfatter av «Gamle Dage», ble gift 1. gang i 1796 med Ulrik Anton Nicolai Aamodt (mor: Anne Karine Rohde!); og 2. gang i Cha. i 1807 med Joh. Fr. Wilh. Dunker (1775 Kassel-1844), hvis datter, Vilhelmine Dunker, ble gift i 1839 med frimureren J. H. Axel Ullmann, hvis sønn Viggo ble skuespillerinnen Liv Ullmanns oldefar; og hvis sønn, Axel Conradin Ullmann, ble gift i 1874 med Clara Dorothea Scheel (mor: K. Rosenberg Vogt!) - Og denne Just HERMANSEN TRESCHOWS sønnesønn var altså Niels Treschow født i 1751. - Og postmester Herman TRESCHOW hadde i sitt ekteskap 11 barn, hvorav 8 er kjent, og det yngste barnet, sønnen Herman Treschow (1705 Lesje-74 i Søllerød), 1737 sogneprest i Vaage, den 26. feb. til Karise og Alslev (se WIBERG-net «Karise»), 1754 til Søllerød, ble gift, for endelig å presisere disse personalia, i Trondheim den 3. okt. 1737 mer Anna Schjelderup Arentz (ca. 1709 på Rein i Stadsbygden-1757 Søllerød), enke etter (~ 1730 i Stadsbygden) res. kapellan ved Vor Frue kirke i Trondheim, mag. Peter Lund (1664-1735), som var en datter av sogneprest til Stadsbygden Hans ARENTZ og Susanne «Schrøder» (skal altså være: Schreuder!) og altså en søster av fru Scheel, fra hvem den yngste gren av slekten SCHEEL nedstammer!! Jfr. nemlig Inger Let (+ 1616), som i ekteskap (~ 1611) med den senere biskop MADS JENSEN MEDELFAR ble mor til Susanne Madsdatter (1613 Odense-37), som i 1630 ble gift med den kjente vitenskapsmann OLE WILLUMSEN WORM d.e. (1588-1654) (~ 3° i 1639 med Magdalene Motzfeldt [1617 Kbh.-91] [~ 1661 dr. med. Christian Fabricius {1601-66}, hvis søster Agnete Fabricius ~ Nicolaus Poulsen Moth]), som i sitt 1. ekteskap (~ 1615) med Dorte Thomasdatter Fincke (Finke) (1596-1628) (svigerinne av CASPAR BARTHOLIN) ble far til Ingher Worm (1621-77), som i 1638 ble gift med JENS PEDERSEN SCHJELDERUP (1604 Mandal-1665 Bergen) (se norsk Wikipedia «Schjelderup (slekt)»), biskop i Bergen (mor: Anna Holch), hvis datter, Anne Jensdatter Schjelderup, ble gift ca. 1666 med OTTO HANSEN SCHREUDER (1628-96), sogneprest til Nykirken i Bergen (~ 1° Margreta Henriksdatter Miltzow), hvis datter, Susanne Ottesdatter Schreuder (ca. 1675-1742) (~ 2° i 1721 med Michael Stub, sogneprest til Stadsbygden, hvis MORS halvbror Niels Stub ~ 1681 Mette Meng!), ble gift i 1698 med Hans Petersen ARENTZ, hvis sønn, Hans Hansen Arentz (1713-90 Arendal) (~ 2° i 1760 med Abel Cathrine von Krogh [1727-90], datter av Christopher v. KROGH og Maria de Fine) i sitt 1. ekteskap (~ 1750) med Anne Marie Krog (1716 Bergen-58 sst.) (datter av CHRISTEN TRULSSØN KROG og LEM-ætlingen Abel Margrethe Johansdatter Madsen (Heiberg)), ble far til HANS SIGVARD ARENTZ, som ble svigerfar til den i Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen, oppførte Anton Wilhelm Scheel født i 1763 på Akershus festning! - Ovennevnte Anna SCHJELDERUP ARENTZ’ eldste sønn, Herman Treschow (1739 Vaage-97 Kbh.), prof. theol. ved Kbh. Univ. 1773, 1774 sogneprest ved Garnisons K., ble gift i 1774 i Søllerød med Sophia Elisabeth Wleugel (1744 Trondheim-98 Kbh.), datter av oberst Peter Johan WLEUGEL og Agnete Schumacher og altså en søster av Johan Peter Wleugel, som ble gift i 1763 med Maria Sophia Schumacher, datter av Corlius SCHUMACHER og Elisabeth Reiersen, datter av Jens REIERSEN (1670 Kbh.-1732), justisråd, og Cathrine Winecken (1668 Kbh.-1737 sst.), datter av Nicolai WEINECKEN (mor: Nille Lange!) og Hedevig Bylow (Bülow): se Irgens (utdypende artikkel), selve stamtavlen!! Og den yngste sønnen (av 3 barn, nemlig også en ugift datter), Michael Treschow (1741 Vaage-1816 Kbh.), ble den 9. okt. 1812 opptatt i adelsstanden! OGSÅ IFØLGE DANSK BIOGRAFISK LEKSIKONER JUST TRESCHOWS SØNN P E T E R TRESCHOW (1718-73), KJØPMANN I DRAMMEN, OPPFØRT SOM FAR TIL STATSRÅDEN NIELS TRESCHOW! Nemlig i ekteskap med ovennevnte Anne Judithe Nielsdatter Hegdal (eller Boesen). Se også SNL «Niels Treschow»! Den 27. mai 1816 ble statsråd Niels Treschow (1751-1833) innsatt som Ordførende Mester i «St. Johanneslogen St. Olaus til den hvide Leopard»; han etterfulgte da sogneprest og professor Christopher Munthe Leganger (1742-1816), som hadde vært «Ordf. M.» fra 15. des. 1810; og selv satt han i stillingen som ordførende «mester» til sin dødsdag den 22. sept. 1833! Men selvfølgelig, for den konservative politiker og statsråd hadde dette bare vært en privatlivets stilling helt uten politiske implikasjoner, hvis man nå velger å tro på dette broderskaps trettende og/eller utallige forsikringer om disse ting. Og se SLEKTSFORUM. Og nettopp på denne dag den 15. desember 1810 ble Friedrich Ludwig Christopher Gössel, 1809 major og overkvartermester hos prins Frederik av Hessen-Kassel i Norge og 1810 «overkomplett Overadjutant i Generaladjutant-Staben» sammen med sin sjef landgreven, denne kommanderende general i Norge, 1810-13 visestattholder i Norge og medlem av Regjeringskommisjonen i 1810 - OG BEGGE ALLEREDE FRIMURERE - opptatt i St.-Johanneslogen «St. Olai» i Christiania: se litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Rode:1909!! (Nå er det mulig at A. Scheel på nettsiden «Hidden Genealogy Revealed» under genealogi «Moltke», nærmere bestemt under «Christian Magnus Frederik greve Moltke (1741-1813)» (hvor PECHLIN-genealogi), har hoppet over et ledd i den følgende PECHLIN V. LÖWENBACH-genealog (dette vil bli undersøkt nærmere i løpet av den april/mai 2024), men det er også STADIG slik (ved siden av mangelfull v. GOSSEL-genealogi), at HOLBEK UTELATER Peter August (se nedenfor snart!) Vel: A) Fr. Ludw. Chrph. GÖSSEL døde ugift som generalmajor à la suite som sin slekts siste mann; hans faster, Maria Christine v. Gössel av Stubbe (1735-83) (mor: Marg. Elis. v. Laurence, datter av Johann Georg LAURENTZ (LAURENTIUS) i Lübeck og Marg. Elis. Gerdes, datter av Christoph v. GERDES [1590 Güstrow-1661 Lübeck], borgermester i Lübeck [ ~ 1. gang Gertrud Wedemhof] og antagelig 2. hustru [~ 1638] Marg. Junge, datter av Nicolaus JUNGE, gottorpsk kansler [jfr. SCHELE i KIEL-genealogi] og søster - evt. halvsøster - av Kath. Gerdes [+ før 1660], som ble gift med Thomas v. Wetken til Trenthorst, Wulmenau og SCHENKENBURG [+ 1695] [~ 2. gang med Abel Magd. v. Plessen) , ble nemlig gift i 1774 med Peter August riksfriherre Pechlin v. Löwenbach (1746-97), som var en sønn av Detlev Philipp v. Pechlin baron v. Löwenbach (1720-62) og Ottiliana Charlotta v. Mörner af Morlanda [1720-62]: se genealogi «Mörner af Morlanda nr 62», tabell 3 (og merk henvisningen til genealogi «Pechlin», hvor nettopp PETER AUGUST omtales innledningsvis, om enn man har forsøkt å skjule den stakkars baron enda mere, enn Elgenstierna allerede har gjort (ved ikke å gi ham, enkelt og greit, sin rettmessige plass i stamtavlen - med en bemerkning om at han tilhører «stammen»), ved å kalle ham «Pechling», skjønt Elgenstierna selv i sin tavle «Pechlin» har skrevet navnet korrekt Pechlin)!! Ja, Holbek - på sin side - går så langt, at han later som om baronen er gjemt bak barken og «derfor» ikke finnes! Skjønt Peter August riksfriherre PECHLIN v. LÖWENBACH (1746-97) altså ble naturalisert som dansk baron den 31. juli 1776, og han var derfor en ELDRE BROR av Nicolaus Otto riksfriherre Pechlin v. Löwenbach (1753-1897) (~ 2. gang i 1796 med Jacobina Charlotte v. Holstein [1722-1712]), som i sitt 1. ekteskap av 1782 med Christiane Sophie Polyxene Henriette v. Lövenstern (1756-95) ble far til Louise Augusta baronesse Pechlin v. Löwenbach (1787 Nordborg-1869), som ble gift i 1808 med Ernst Frederik v. Zytphen (1765 Viborg-1835 Kbh.), hvis datter, Anna Amalie Louise v. Zytphen (1818-Horsens-1903 Kbh.), hoffdame hos dronning Caroline Amalie, ble gift den 19. mars 1850 i enkedronning Caroline Amalies Palæ på Amalienborg med lensgreve Frederik Christian Danneskiold-Samsøe (1798 Gisselfeldt-1869 sst.), enkemann etter (~ 25. juli 1833 i London) Lady Elizabeth Brudenell-Bruce (1808 London-47 Kbh.), hvis søster, komtesse Louise Sophie Danneskiold-Samsøe (1796 Gisselfeld-1867 Primkenau) (mor: Johanne Henriette Valentine Kaas: se Rosenkrantz (utdypende artikkel), selve stamtavlen), ble gift i 1820 med oberstløytnant Christian Carl Friedrich August prins til Slesvig-Holsten-Sønderborg-Augustenborg til Augustenborg, Graasten og Primkenau i Kr. Spottin i Niederschlesien (1798 Kbh-1869 Primkenau). - Og B) hans eldre bror, Hans Christian Otto v. Gössel (Goessel/Gossel/Goetzel) (1772-1837), 1806 kaptein, reiste med prins Christian Frederik (1786-1848) til Norge i 1813 (prinsen ble jo valgt til Konge av NORGE den 17. mai 1814, men måtte i skyggene av Napoleonskrigene - ja, fordi Sverige ikke aksepterte Norges uavhengighetserklæring, og etter en kortvarig krig kjent som det norske felttoget, som ble avsluttet den 14. august gjennom Mossekonvensjonen - abdisere: Han reiste den 10. oktober tilbake til Danmark etter å ha overlatt makten til et overordentlig Storting. Men i Danmark ble han senere kong Christian VIII - av Danmark) ble i 1822 oberstløytnant. Han var den 8. nov. 1805 blitt gift med Elisabeth Margrethe Scheel (1784-1806), storesøster til den danske utenriksminister Ludwig Nicolaus Scheele (1796-1874)!! Se litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Rode:1909 (= «Genealogie der Familie Rode» av 1909 om bl.a. Hans Henrich Rode og FRIMUREREN, prins Frederik av Hessen-Kassel: se også norsk Wikipedia «Frederik av Hessen»), som den 21. mai 1813 ble gift med Clarelia Dorothea von Lilliencron født v. Brockdorff (1778–1836), datter av geheimeråd Ditlev BROCKDORFF og Henriette Frederikke Blome; og se mere om slektene Danneskiold-Samsøe og Zytphen - og Zytphen-Adeler - i litteraturlisten til duell-artikkelen Joachim Ernst Scheel under Bagge:1961, både hovedtekst og NB’er!

LAURBERG:1927/60, et FRIMURER-TILLEGG kalt «1814»: Frimurerhistoriker Bugge skriver i jubileumsskriftet av 1907, «St. Johannes-Logen St. Olaus til den hvide Leopard» på s. 135: «I August Maaned 1809 kom Prins • F r e d e r i k • af Hessen til Norge som Undergeneral, og 9. Januar 1810 blev han udnævnt til Vice-Statholder og Præsident i Regjerings-Kommissionen. Han var en virkelysten Mand, der snart erhvervede sig stor Popularitet. I Spidsen for Landets bedste Mænd udfærdigede han i December 1809 Indbydelse til Dannelse af Selskabet for Norges Vel, hvis egentlige Stifter dog var Grev • H e r m a n • W e d e l-J a r l s b e r g. Noget positivt Bevis for, at det var Prins • F r e d e r i k, som tog Initiativet til St. Olai Loges Gjenaabning i 1810 haves ikke, men i en senere Skrivelse fra Logen til Landgrev • K a r l • af 20 Novbr. 1817 heder det, at det var Prins • F r e d e r i k s • varme Iver for Ordenen, som havde fremkaldt Arbejdets Genoptagelse i 1810. Angaaende det da Passerede indeholder Protokollen følgende: / ‘Aar 58101215 [sic; kode, må vite!] blev Logen aabnet under Forsæde af d. m. æ. M. af Logen [denne svulstige etteraping av «adelig» språk avkodet: «den meget ædle Mester af Stolen»] Professor • L e g a n g e r, som paa Anmodning af den høiv. og durchl.ste Br. Prins • F r e d e r i k, Landgrev til Hessen, og samtlige Brødre har overtaget denne Værdighed, og i den forventede Approbation af den høiv. og durchlaut.ste Provincial-Stormester Landgreve til Hedsen, som vores høiv. Br. Prins • F r e d e r i k • til Hessen har lovet at forskaffe, blev Logen indviet af den m. æ. M. a. St. ved en Skiøn og hensigtsmæssig Tale.’ / Samtidig indtrådte, foruden Prins • F r e d e r i k, som Medlemmer af Logen, Major • F r e d r i k • L u d v i g • C h r i s t o p h e r • G ø s s e l (Prinsens Adjudant), Justtsraad og Toldinspektør • J o h a n • B o j e • W i e w i l , Dr. Med. • J o h a n • M ø l l e r (}: • J o h a n n e s • M ü l l e r), Byfoged • C h r i s t o p h e r • W e i d e m a n n, Byfoged • B e n t • C h r. • S t e n e r s e n, Kjøbmand • J o h.s • T h r a n e, Kjøbmand • D a v i d • T h r a n e, Major • W i l h e l m [s. 136:] • H a f f n e r • og Løitnant • F r e d r. • L u d v. • C h r i s t o p h e r • B r ü g g e m a n n. // Som Embedsmænd anføres: / Br. • C h r. • L e g a n g e r, Logemester. / Br. • P r i n s • F r e d r i k, 1ste Forst. / Br. • N i e l s • L e u c h, 2den Forst. / Br. • C h r i s t o p h e r • H e y e r d a h l, Ceremonimester. / Br. • C h r i s t. • C h r i s t o p h e r • W e i d e m a n n, Taler. / Br. • P a u l • T h r a n e, Skatmester. / Br. • Gøssel, Sekretær.» S. 137: Noget Møde blev dog ikke afholdt før 18. Marts 1811, men nu var man samlet i tre paa hinanden følgende Dag. Optagne blev: / 19 Marts: Oberst • J o h a n n e s • S e j e r s t e d • og General-Auditør • C h r i s t o p h e r • A n k e r • B e r g h. / 20 Marts: Overlærer (senere Professor) • L u d v i g • S t o u d • P l a t o u.»! Og på samme side det neste avsnitt avslutningsvis: «Prins • F r e d e r i k • forlod Norge i Mai 1813. Hans Efterfølger, • C h r i s t i a n • F r e d e r i k • var ikke Frimurer, medens han opholdt sig i Norge. Han blev først optaget i • O d e n s e • i Mai 1817.» Hertil er knyttet denne note): «Se herom Jubilæumsskrift fra 1891 for Logen Maria t. d. 3. Hj. i Odense under 12 Maj 1817.» - Den senere professor Ludvig Stoud Platou (1778 Slagelse-1833 Ladegaarden, Cha.) ble gift med hospitalprestedatteren Karen Nikolaisdatter Lumholtz (1785 Cha.-1833 sst.), hvis mor var Kristine Cudrio, datter av godseier Peder CASPERSEN CUDRIO (mor: Cathrine Christophersdatter Flood) og Karen Andreasdatter Hofgaard! Og deres datter, Louise Stoud Platou (1812-43), ble gift med Fredrik Emil Ingstad (1807-77), hvis A) sønn, Marcus Pløen Ingstad (18. aug. 1837 Kra.-24. sept. 1928), professor i lovkyndighet ved Univ. i Oslo 1870-1818, ekspert på romerrett, ble gift i 1866 med Dorothea Greve (1839-1927): se Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «Marie Louise Hofgaard (1856 Justad, Lier-)» (mor: Henriette Margrethe SCHEEL [1828 Mandal-98 Cha.]), det 1. og 2. NB, og HOFGAARD/CUDRIO/HOLST/PLATOU-genealogi dér, men se også nærværende litteraturliste her nedenfor under Volkart:1970-82! (Fortsettes; - se inntil videre norsk Wikipedia «Kaare Ingstad»!) Og hvis B), datter Catharina (Cathrine, Caty) Elisabeth Ingstad (25. mars 1842-), ble gift i Haslum i Bærum den 18. sept. 1868 med Frederik Julius Bech Gude (1832-87) (~ 1. gang den 22. mai 1861 med Julie Henriette Helene Arentz (3. juli 1839 Kra.-), datter av Hans Arnold Julius ARENTZ (1809 Skien-42 Larvik) (mor: Juliane Marie von Haxthausen [1777 Kbh.-1847 Risør], datter av Arnold Ludvig v. HAXTHAUSEN (1738 Kbh.-1813 sst.) (mor: Juliane Dorothea von Eldern [1719-90], datter av oberst Woldemar Ernst v. ELDERN og Margrethe Christiane Boye), oberstløytnant, og hoffdame Vibeke (von) Adeler (1742-86 Kalundborg), datter av stiftamtmann, geheimeråd Frederik ADELER og Anna Beate Rosenkrantz av Qvitzowsholm (1707 Hofmansgave-77 Kra.) (mor: Marie Elisabeth de Roklenge [1675-1715 Hofmansgave]): se litteraturlisten - eller snarere: straks ETTER denne - til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under «REFERANSER», det 6. NB; se dessuten s. 35 i CORT ADELER SELSKABET.NO «Etterkommere etter Cort Sivertsen Adeler og Anna Pelt» av 20. des. 2021 samt i litteraturlisten til duellartikkelen Joachim Ernst Scheel under Bagge:1961) og (~ 1836 i Larvik) Mathilde Abigael Hofgaard (1814-74)! Forøvrig var Arnold Ludvig v. HAXTHAUSENS yngre bror, Valdemar Ernst v. Haxthausen (1742 Kbh.-75 Frederikshald), 1761 ansatt i danske Fortifikation, overgikk 1763 til det nyopprettede Ingeniørkorps, 1764 avskjed på grunn av svakelighet og tollforvalter i Marstal, samme år (16. april) kammerråd, 1765 toller i Frederikshald. Han ble gift den 30. juli 1773 i Kbh. med Maren Marie Østrup (ca. 1757-8. des. 1787 i Kbh.), som ble gift 2. gang i 1786 med konsul i Algier, agent Nicolas Suenson (1731-1805): se SUENSON-genealogi i Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «Valborg (Lilli) Nancy Scheel (1911-86)» (~ 1932 i Berlin med diplomaten Lauritz Grønvold [1891-1971]), det 4. NB! Og en enda yngre bror av både Arnold Ludvig og Valdermar Ernst v. HAXTHAUSEN, Frederik Gottschalck v. Haxthausen (1750 Kbh.-7. juli på Lille Frogner ved Cha.), 1780 generaladjutant hos kongen, 1789 generalkrigskommissær for Landetaten i Norge, 1806 interimskommandant på Akershus festning, 1814 norsk regjeringsråd og chef for 1. dep. for Finansvesenet, samme år statsråd, generalløytnant og overhoffmarskalk hos den senere kong Christian Frederik av Norge (som ble gift i 1815 med Schele-ætlingen Caroline Amalie av Augustenborg), nedla sine embeder i august samme år, men fikk først avskjed 1817, av Stortinget i 1814 stillet for Riksretten, men frifunnet, 1823 ceremonimester ved de svenske Ordener i Norge! Han ble gift den 23. sept. 1783 med Cathrine v. Oldenburg (1765 Frederikshald-1843 Cha.), datter av major Frederik v. OLDENBURG (~ 2. gang i 1783 med Ulrica Christiane v. Haxthausen, en yngre søster av de nettopp omtalte 3 brødre!) og 1. hustru (~ 1764) Marie Schøller (1741-70): se litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Oldenburg:1972, s. 91 (= nettside 118 «av 405»; merk at helt på slutten finnes en gjengivelse av Danmarks Adels Aarbogs stamtavle) - s. 105; s. 97: «Adam Christopher giftede sig nu. Den 10. august 1764 stod hans bryllup med den 23-årige Maria de Schøller. Hun var af en meget anset og særdeles velhavende norsk familie, datter af konferensråd, ‘oberberghauptmann’, [understreket:] Christopher Schøller (1707-74) (8. gen. 128/3) til herregården Veden, som ligger smukt, hvor Tistaelven falder ud fra Femsjøen, og hans hustru [understreket:] Catharina de Blixenschiold (1721-81) (8. gen. 128/4).» S. 98: «Adam Christopher var nu major og 47 år gammel. Han fandt da en ny livsledsagerinde i den 31-årige Ulriche v. Haxthausen, hans svigersøns søster. Nytårsaften 1783 fejrede de ‘Ja-Ord’, og den 4. marts 1784 giftede de sig. Året efter nedkom hun med trillinger, en søn og to døtre, som alle døde efter fødslen, ligesom Ulriche selv døde nogle få dage derefter, den 7. marts 1785.» - Denne ovennevnte, 2 ganger gifte Fr. Julius GUDES foreldre var Ove Christian Gude (1795-1860) og (~ 1821 i Halden) Marie Elisabeth Brandt (1794 Cha.-1880 Levanger) og han fikk selv 3 barn i sitt 2. ekteskap med Caty INGSTAD, hvorav Ingerid Gude (1878 Frosta-1968 Oslo) ble gift med Vilhelm Lexow Christie Nicolaysen (1874-1937); og Eivind Gude (1873-1954) ble gift i 1902 med Cecilie Schou Egeberg (1880-), en datter av Einar WESTYE EGEBERG (mor: Hanna Wilhelmina Scheel [1813 Moss-73 Oslo/Kra.]: se Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen) og Birgitte Halvordine Schou (1857-), datter av Halvor ARNTZEN SCHOU og Anna Cecilie Crowe! (Fortsettes!) Og endelig s. 138: «I den saakaldte ‘Notabelforsamling’ paa Eidsvold Værk 16 og 17 Febr. 1814 deltog følgende Frimurere: • P e d e r • A n k e r, C a r s t e n • A n k e r, Biskop • B e c h, Generalauditør • C h r i s t o p h e r • A n k e r • B e r g h, Oberst • S e j e r s t e d, Amtmand • S o m m e r h j e l m, G e o r g • S v e r d r u p, N i e l s • T r e s c h o w • og Kjøbmand • C a r s t e n • T a n k. / I Rigsforsamlingen 1814 mødte kun følgende Frimurere: • P e d e r • A n k e r, Kommandør • J e n s • S c h o u • F a b r i c i u s • og • G e o r g • S v e r d r u p. Kapt., senere Statsraad • P a l l e • R ø m e r • F l e i s c h e r • blev Frimurer først i Aaret 1820.» Kanskje biografien over Carsten Tank kan trekkes frem som det mest skremmende eksempel på denne «typisk norske holdning», at hvorvidt den biograferte er frimurer eller ei, er dette uten betydning for den «vitenskapelige» historiker. Det må vel være frimurervennen Halvdan Kohts mangeårige virke som skribent i Norsk biografisk leksikon, som likesom har rettferdiggjort dette egentlig absurde historiesyn, «LA DISSE USKYLDIGE/UBETYDELIGE FRIMURERE VÆRE I FRED FOR VÅR OPPMERKSOMHET, JA, LA DEM HOLDE PÅ HELT SOM DE SELV VIL/ØNSKER MENS VI VITENSKAPENS MENN OG HARDTARBEIDENDE FORSKERE HOLDER PÅ MED VÅRT OG SAMTIDIG VISER DEM OG DERES GREIE GUTTEKLUBB ALL RESPEKT VED Å VÆRE «DISKRESJONENS HÅNDGANGNE MENN», som har gjort det til en vanskelig oppgave å skildre hendelsene i 1814 på en sannferdig måte (for ikke å nevne i 1905 og i 1940, disse for Norge viktige år, da særlig de svenske frimurere gjorde seg gjeldende i den norske historie). For den som virkelig SER uten fordommer eller egennyttige hensyn inn i historien uten angst for de vedtatte, sterkt innskrenkede halvsannheter i de frimurerpåvirkede leksika, skulle det stadig kunne være mulig å se hvilken OVERRASKENDE STOR betydning de såkalte upoltiske frimurere har hatt fra 1700-tallets midte og frem til nå. Altså på tross av bl.a. den MANGEL på opplysning i særlig NBL - men også i andre norske leksika - endog også av dette enkle faktum: at vedkommende sentrale person i dén eller dén historiske hendelse (fx. i årene 1814/1905/1940) var frimurer. Men nei, slike personers «ubetydelige» frimureriske virksomhet (uansett hvor stor!) er det best - eller mest «dannet» - å SKJULE, mener de fleste tilsynelatende sindige historikere (og den likeglade norske presse, som gjerne forenkler situasjonen til noen platte bemerkninger om «paranoia» eller tvangsforestillinger om «sammensvergelse» og lignende; ja, slik kan man jo også vifte bort den opplagte LIKHET mellom frimureres blodblandingsrituale og sverging og mafia-bødres måte å blande blod på, som en «tilfeldig uvesentlighet», men aldri ytrer et dypttenkt kritisk ord om disse SKJULTE brødres historiefiendtlige virksomhet, fx. deres evne til å DEKKE OVER VISSE HENDELSER, ja, nettopp alt dette hemmeligholdet - i det hele tatt! - og de enkelte aktørers egentlig uselvstendige identitet, interesserer visst knapt, selv ikke når vedkommende frimurer er en åpenbart aktiv politiker). Som man tross alt vet: er disse skjulte og ytterst lydige ordensbrødre politimenn, dommere, journalister - osv., ja, typisk nok ble selve sladrebladet i Norge, «Se og Hør» (uten å lære noe som helst), startet av og drevet i år etter år av en frimurer, Knut Haavik. - Og når nå først den senere utenriksminister Halvdan Koht er blitt nevnt, kan i samme åndedrag nevnes denne nyere tids sjef for de norske frimurere, høyesterettsadvokat og Den norske frimurerordens stormester fra 1928 til sin død Hans Johndal Rønneberg (9. des. 1867 Stavanger-6. sept. 1941), hvis svoger, Ulrich Stang (1887 Stavanger-1972), skapte store vanskeligheter for sendemann Arne Scheel (1872-1943) ved legasjonen i Berlin før krigen, ikke minst i dennes forhold til nettopp utenriksminsteren, som ikke evnet å omplassere Stang fra Berlin engang før krigsutbruddet, et lite velegnet sted å være for en norsk embedsmann og nazist, og som endatil holdt sin beskyttende hånd over en ANNEN ansatt ved legasjonen, som Scheel ønsket å bli kvitt, sekretær Henning Sollied (1907-1945), og på en slik måte, at Scheel ønsket UTENRIKSMINISTEREN stillet for riksrett: se mere om disse uopphørlige vanskeligheter i en krisetid i Scheel (utdypende artikkel), både i selve stamtavlen og - særlig - i litteraturlisten under Hambro:1947 i Del III av denne liste!! - (For å fastslå dette historiske faktum på en forsiktig måte, så var det ingen gruppering av mennesker, som Norges utenriksminister i Norges farligste tid YNDET MERE å samle om seg som personlige sekretærer og ansatte i utenrikstjenesten forøvrig, enn de «upolitiske» frimurere og deres nærmeste slektninger!)

LAURBERG:1927/60•••#NB 1: Denne Christopher MUNTHE HANSEN LEGANGER (6. sept. 1742-9. aug. 1816) (se Leganger (slekt)) var altså Ordførende Mester i frimurerlogen «St. Olaus til den hvide Leopard» i det for Norge skjebnetunge år 1814, og man kan derfor straks merke seg, at han var en sønn av prosten Hans SCHREUDER ERIKSEN LEGANGER (30. sept. 1700 Innvik, Stryn-12. august 1780 Bårlidalen, EIDSVOLL, Akershus), 1745 sogneprest til Eidsvoll (~ 1. gang med Karen Lind Ludvigsdatter Schultz [1703-36], hvis mor var Anne Pedersdatter Leganger!) og 2. hustru Margrethe Christophersdatter Munthe (1716 Hafslo, Sogn og Fjordane-1773), en datter av Christopher Munthe eller mere fullstendig Christopher LUDVIGSSON MUNTHE (RUMOHR) (1688-1754) (sønn av Ludvig MUNTHE [og Karen Iversdatter Leganger!], en sønn av futen Christopher Morgenstierne og 2. hustru Birgitte Munthe (1634–1708), biskop Ludvig MUNTHES datter) og Christine Jensdatter Ørbech (1690-1741)!! Og PROSTENS søster, Agnethe Eriksdatter Leganger (1717 Stavanger-56 sst.), var gift med Morten Henrik Thomassen Angell (1713 Stavanger-56 sst.), som var en sønn av Morten LORENTZEN ANGELL (1655 Trondheim-96 sst.) (og Elisabeth Thomasdatter Hammond [1659 Trondheim-1712 sst.], hvis mor var Elizabeth Sommerschield og hvis yngre bror, Johan Thomassen Hammond [ca. 1674-1722], ble gift i 1697 med Sophie Humpfreysdatter Brygmand [Brüghmann] [1673-1751], hvis sønnedatter, Stinette Marie Hammond [1752-29. jan. 1803 Meldalen, Sør-Trøndelag] [mor: Abigael von Strachen], ble gift i 1779 med Ditlev Rosbach [1749 Glückstadt-1807 Gumdal, Orkdal, Sør-Trøndelag], hvis farmor var den i 1725 avdøde kammerjomfru Cathrine Magdalene Scheel født i 1669: se litteraturlisten her nedenfor under Pape:1971, det 3. NB), sønn av Lorentz Marcus Mortensen Angell (1626 Nordgård, Angelen-97) (som var gift 3 ganger) og Margrethe Hansdatter PULS (11. feb. 1631 HAMBURG-7. mars 1670 Trondheim): se SPEND-genealogi diverse steder, men særlig i litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Fester:1933! Og prosten og Agnethes foreldre var Erik Iversen Leganger (1669 Prestegården, Vik, Sogn og Fjordane-1752 Torvastad) (mor: Anna Pedersdatter Finde) og Maren Agnete Hansdatter Schrøder (vel: Schreuder!) (1677-), datter av Hans Hansen «Schrøder» (1639-1707) (og Anne Absalonsdatter Beyer [1650-1713]), som var en sønn av ingen andre, enn den i hovedteksten omtalte Hans SCHREUDER og 1. hustru Anna Jensdatter Block! Og DESSUTEN ble Erik IVERSEN LEGANGER gift en 2. gang, nemlig med den 3 ganger gifte Mette Kristine Sørensdatter Brunsteen (Hegelund) (1678 Bergen-1764 Hovland prestegård), som også hadde vært gift med Ole Normand og Jens Lauritsen Barsøe (1649 Kristiansand-1708 Torvestad prestegård, Hovland, Rogaland), som var en sønn av Lauritz JENSEN BARSØE og Else Lambertsdatter Balchenburg: se NB 2! Og hun selv var en datter av Søren Frantzon Brunsteen (Heggelund) (1620 Malmø-83 Skjold prestegård) (~ 1. gang med Mette Madsdatter Tausen [+ 1671], søster av bl.a. Christen Madsen Tausan, biskop i Stavanger!) og 2. hustru Agnete Søfrensdatter Godtzen (7. mai 1648 Hana-1700 Bergen) (~ 2. gang med Fredrik Pedersen Tønder [1668-1717]), datter av Søren PEDERSON GODSEN og Elisabeth Christensdatter Thrane (Trane) (1613 Stavanger-84 Hana, Høyland), datter av fogden Christen CHRISTENSEN TRANE D.Y. og Anna Jensdatter Køge! - Og avslutningsvis kan nevnes, at den Ordførende Mester Christopher MUNTHE HANSEN LEGANGERS hustru, Maren Fredriksdatter Mandahl (ca. 1759 Sørum-1848), var en datter av Fredrik Grüner Mandahl (Mandall) (1727 Nannestad-1802 Sørum), sogneprest til Sørum, og Karen Magdalena Dorph (1730 Nannestad-ca. 91), datter av Erik OLUFSEN DORPH og Karen Madsdatter Lemmich! Og endelig: Fr. GRÜNER MANDAHLS foreldre var Samuel JØRGENSEN MANDAHL og Maren Jensdatter Grüner, datter av Jens Mogensen Wincke og Anne Margrethe Fr.dtr. Grüner: se litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Larsen:1965, det 12. NB (også kalt «MELLOMSPILL - i Norge»)!! Ja, dér kommer det bl.a frem, at MYNTMESTER Peter Grüner d.e. (1574 Blumenstein, Bern, Sveits-16. sept. 1658 Cha.) (~ 2. gang Maren Didriksdatter Bartskjær [1610 Kbh.-1644 Cha.] og ~ 3. gang med Kirsten Larsdatter Hammer [1627 Kbh.-79 Cha.]), ble gift 1. gang med Lene Marie Pedersdatter (1595 Danmark-før 1631 i Cha.), og denne MYNTMESTERS SØSTER, den 4 GANGER GIFTE Marthe PEDERSDATTER «Gyldenaar» (ca. 1590 Hallingstad-ca. 1643 Nes, Akershus), som som enke etter sin 1. ektemann Christopher Jensen Hack (25. feb. 1572 Oslo-1611 Toten), sønn av Jens Nilsen Fredsonius (Nielssøn Hack) (1538 Oslo-1600 sst.), mag. og biskop i Oslo 1580-1600, og Magdalena Franz- eller Frandsdatter Berg, ble gift med Christopher Rasmussen Hjort (1561 Oslo-1615 Danzig), sogneprest i Aker og slottsprest på Akershus, i dennes 2. ekteskap, og hán var en bror av Jacob Rasmussen Hjort (ca. 1559 Oslo-Furnes, Vang, Hedmark på ukjent tidspunkt), hvis mor var bispedatteren av Oslo Gidske Frantsdatter Berg og som med en ukjent kvinne (vel hustru) ble far til Bente Jacobsdatter Hjort (1621 Furnes, Vang, Hedmark-), som ble gift med Samuel Poulsen Trane, hvis mor var Eline Svendsdatter: se norsk Wikipedia «Thrane»!!

LAURBERG:1927/60•••#NB 2: Som ovenfor nevnt: DESSUTEN ble Erik IVERSEN LEGANGER gift en 2. gang, nemlig med den 3 ganger gifte Mette Kristine Sørensdatter Brunsteen (Hegelund) (1678 Bergen-1764 Hovland prestegård), som også hadde vært gift med Ole Normand og Jens Lauritsen Barsøe (1649 Kristiansand-1708 Torvestad prestegård, Hovland, Rogaland), som var en sønn av Lauritz JENSEN BARSØE og Else Lambertsdatter Balchenburg! Se også ZINOW «Else B.» (Fortsettes!) Jfr. VIETH/GÖSSEL—genealogi hentet fra DANBBS «DAA/RETTELSER»; altså: Johan Martin GÖSSELS sønn, Baltazar Gössel (Gøssel), «Auscultant» i gottorpsk overrett, som 1749 fikk kanselliråds karakter og «1754 var Obergerichtsrath» og justisråd, ble gift med Cecilie Frederikke Vieth, som som enke ble gift 2. gang med Baltazar GÖSSELS «Broder Major Johan Gotfried» Gössel! Se litteraturlisten her nedenfor under Volkart:1970-82, det 6. NB avslutningsvis! (Fortsettes!) Se s. 4-6 i STAMMFOLGE «Otte in Eckerförde»!

• °°°Lausten, Martin Schwarz: «Melchior Hoffman og de lutherske prædikanter i Slesvig-Holsten», i: Kirkehistoriske Samlinger, 7 R., 5. Bd. (Kbh. 1963-65), s. 78ff. (Samme forfatter samme sted: «De slesvigske Marianerbroderskaber i senmiddelalderen», s. 237ff.) Se norsk Wikipedia «Melchior Hofmann»; og se mye mere utførlig biografi i GAMEO.org «Hoffman, Melchior (ca. 1595-1544)»; og se endelig oversiktlig oppbygget tysk Wikipedia «Melchior Hofmann»! - S. 246: «Samme dag [9. mai 1528] skriver Luther også til borgerne i Kiel; brevet er stilet til byens borgmester Paul Harge [note 27: ‘WA Briefw. IV, 454. Det er tvivlsomt, om Luther selv har skrevet brevet på niederdeutsch. Rimeligvis har Bugenhagen oversat det.’], og Luther undskylder sig heri, men siger «—ick hebbe nicht anders gewust, Den he were des Euangelii högeste Fründ … denn dewiel ik hadde gehöret, dat thom Kiele dat Euangelion uppringhe, besorgede ik, fat og wie in anderen Orden Stürmer vnd Schwärmer mede to schlügen, vnd des Evangelii Frucht vorhinderten, welkerem ik wolde zuvoer kamen, vnd wusste nemande düchtiger dartho sunder denn Parherr sülvesr, welkerem ik beter achtede, denn den Melchior Hoffman, …» / Endelig skriver Luther samme dag til sin ven Conrad Wulf i Kiel [note 28: ‘WA Briefw. IV, 456.’], beder også ham om undskyldning og advarer imod Pravest…» osv.!! Se om Wilhelm Pravest, predikant i Kiel, i tysk Wikipedia «St. Nikolai (Kiel)»! Se «Familjen Hoyer i Schleswig-Holstein och Sverige» under «Adliga ätten Wulff», nemlig på s. 127-129! Og se fremfor alt litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Fester:1933, hvor lenke finnes til følgende artikkel av Klaus Biel om kong Fr. I’s utenomekteskapelige barn - «Friedrich I. von Dänemark uneheliche Kinder» - gjengitt på nettsiden ALT-BRAMSTEDT! - Kritisk til HOFMANN var også Nikolaus von Amsdorf.

• °°°Lemmel, Hans-Dietrich: «Die Timpfe - eine norddeutsche Münzmeistersippe» (2003/2021/24). Se nærværende litteraturliste under Volkart:1973-82!

• °°°v. Munthe af Morgenstierne, O.: «Woldemar Løvendal — og hans Families Ophold i Sachsen samt • S t a m t a v l e r • over de fra Ulrich Frederik Gyldenløve (I) nedstammende Slægter: Friherrer af Løvendal (II), Grever af Danneskiold-Løvendal (III), Grever af Løvendal (Bangemann-Huygens) (IV), v. Løvensøn (V) og Grever af Danneskiold-Laurvig (VI).» I: Personalhistorisk Tidsskrift, 8. rekke, 2. bd., 44. årg. (1923). S. 11: II. / Friherrer af Løvendal. / Af Ulrich Frederik Gyldenløves 1ste Ægteskab med Sophie Urne er der paa Stamtavlerne kun kjendt 2 Sønner, A. 1–2*)» osv. Hér skal kun siteres noten merket *: «Muligvis har der været et 3die Barn, hvilket Faderen dog i saa Tilfælde ikke offentlig har vedstaaet. Foruden ar det et Par Steder siges, at han har haft 3 Sønner, hvilket dog vist i hvert Fald ikke forholder sig rigtigt, med mindre denne 3die skulde være død meget ung, findes der i Uldalls Samlinger om Gyldenløver etc. Nr. 169 Fol. en løs samtidig Optegnelse, dateret Copenhagen 3. Februar 1691 af følgende Indhold: ‘Der Oberste Røcklinge, so Commendant in Christianssand in Norwegen gewesen, und Baronesse de Løvendahl zu Ehe gehabt, ist in Juthland gestorben’. Denne Oberst Morten Jørgen de Rocklenge, der var gift 1ste Gang med Jytte Eilersdatter Banner, angives paa Thisets Stamtavle over Slægten i Adelsaarbogen for 1911 at være bleven gift 2° m. ‘en Enke Margrethe Elisabeth N. N.’ Foruden de mange andre Fejl og Mangler, denne Stamtavle vrimler af, er ogsaa den, at Margrethe Elisabeth i hvert Fald ikke [!!] var Enke. 19/9•1682 udsteder nemlig Obersten et Morgengavebrev paa 2000 Rdlr. til ‘Jomfru Margrethe Lisken’ (et i Norge almindelig brugt Kælenavn for Elisabeth), og 16/3•1688 meddeler Kancelliet Konfirmation paa nævnte Morgengavebrev, da der er sluttet Ægteskab imellem dem. I et Par senere Skrivelser fra Cancelliet af 27/2 [evt. 27/3: uleselig/utydelig kopi] og 30/5•1691 benævnes hun ‘os elskelig Fru Margretha Elisabeth’, og i den nys nævnte Konfirmation kaldes hun ‘den meget velædle og velbaarne Jomfru, Jomfru Margreta Lisken’ [note 79: ‘Norske Registre og Norske Tegnelser.’]. Disse Udtryk synes at tyde paa, at hun har været en Dame, tilhørende Adelen eller den højeste Rang, men hvorfor nævnes da aldrig hendes Efternavn eller i hvert Fald Faderens Navn, som dog ellers var Skik ved Adelsfolk? Skulde maaske dette Navn af en særlig Grund hemmeligholdes? Det kunde næsten se ud, som maatte det ikke officielt vides, hvem hun var! — Maaske kan man nu finde Løsningen paa Gaaden om dette 3die Barns Existens — ihvorvel det jo kun kan blive en Gisning — i følgende, som ved første Øjekast ganske vist kun synes at skulle bringe endnu mere Forvirring ind i Sagen: I Skifteforretningerne efter den afdøde Gyldenløve dukker der op: Oberstinde Anna Elisabeth (ikke Margrethe Elisabeth) de Rocklenge. Hun er født ‘af Sudermann’ og gift med fornævnte Morten Jørgens Broder Werner Jacob de Rocklenge. For hende har Gyldenløve vist stor Interesse. Han har overdraget hende Draaby Kongetiende for hendes Livstid, han har udstedt en Obligation paa 500 Rdlr. til hende, antaget hendes Søn, Fritz Rocklenge, som Page hos sig (en Søn, der forresten af sin Hovmester faar det Skudsmaal, at han er daarlig informeret og har mange ikke artige Tilbøjeligheder), og endelig har han givet hende en aarlig Pension paa 200 Rdlr. (en temmelig anselig Pension), saa længe hun lever [note 80: Grevskabet Tranekærs Arkiv.’]. Maa man da ikke tro, at det er denne meget begunstigede Oberstinde Rocklenge, som er [s. 12:] Gyldenløves Datter, og ikke den anden Oberstinde, der var gift med Kommandanten i Christianssand? Dette kan dog ikke være Tilfældet, thi Anna Elisabeth, f. Sudermann, som faar sit første Barn med Rocklenge i 1676, siges udtrykkeligt under Skifteforhandlingerne at have været gift en Gang før og at have flere Børne i dette første Ægteskab [atter note 80]. Hun kan da umulig have været en datter i Gyldenløves Ægteskab med Sophie Urne, som først fandt Sted i 1659. Tilbage bliver da den Gisning, at hun har erhvervet sig Gyldenløves Taknemmelighed ved at antage sig hans lille Datter, opdraget hende og maaske har bragt Partiet i Stand imellem den unge ca. 22-aarige Pige og sin Svoger, der var en anset Mand, og som nu var bleven Enkemand. Af Gyldenløves Forhold overfor sine 2 Sønner vide vi, at han paa det omhyggeligste, i hvert Fald i deres yngre Aar, skjulte for den, at han var deres Fader, og det er meget rimeligt, at han kun har vist sin Interesse for sin Datter ad Omveje, nemlig gjennem den, der tog sig af hendes Opdragelse og Udvikling. Navnet ‘Margrethe’ kan — skønt det ingenlunde er sikkert, da dette Navn var ret almindeligt — maaske ogsaa tyde paa, at hun er opkaldt baade efter sin Mormoder, Margrethe Marsvin, og sin Farmoder, Margrethe Papen [!!]. — At Gyldenløve foruden sine 2 Sønner (og en uægte Søn, den senere General Ulrichsdal) har haft andre Børn end Greverne af Danneskiold-Laurvig, fremgaar i hvert Fald af et Brev fra Woldemar Løvendal til en Ven, idet han siger: ‘Je voudrais être en état de pouvoir tous ces enfants de Sa haute Excellence’. [atter note 80] — Fru Margrethe Liskens senere Skæbne er iøvrigt ganske ubekjendt, og vides der udover det anførte intet [!] som helst om hende.» I O. v. Munthe af Morgenstierne: «Ulrik Frederik Gyldenløve» (1944), s. 244, finnes hans oversettelse av det franske sitatet: «I Dødsboet efter ham fandtes der bl. a. ‘17 Breve af adskillige Fruentimmer til Sal. Hr. Statholder’, og hans Søn, Woldemar Løvendal, U. F. GYLDENLØVES sønn med ektefellen (!) Sophie Urne Waldemar Løvendal, udtaler i et Brev til en af sine Venner: [NB:] ‘Jeg vilde ønske, at jeg var istand til at underholde alle disse Børn af hans høje Excellence’!»

• °°°Nielsen, A.H.: «Personal-historiske Notitser om Embeds- og Bestillingsmænd i Aalborg i Fortid og Nutid» (1879-80)!

• °°°Pape, C.J.: «Familien von Hatten fra Holsten», i: Personalhistorisk Tidsskrift nr. 5 (1971), s. 151-182. Samt «Familien von Hatten fra Holsten • Rettelser og supplerende oplysninger til artiklen i P.T. Nr. 5, 1971 af C. J. Pape», i: Personalhistorisk Tidsskrift 92. årgang (15. række 6. bind) (1972), s. 274-277. Og de første lett reviderte sitater (hér med bruk av rød skrift, som aldri kursiveres) er hentet fra litteraturlisten til A. Scheels artikkel/genealogi «Burenius» på nettsiden «Hidden Genealogy Revealed» under Pape:1971 (og den følgende SPEND/PULS-genealogi vil hér bli utdypet). Side 177: «Arend Henning v. Hatten blev viet 6/9 1654 i Kaltenkirchen / Kisdorf til Elisabet Pape… / Hans hustru, Elisabeth Pape, var som nævnt ovenfor [? det er vanskelig å skjønne HVOR i teksten hun nevnes; forøvrig kan det på dette sted atter opplyses eller snarere presiseres, at den røde skrift satt med fete typer er ved lokalhistoriewiki.no-skribenten - også med hensyn til sitater, hvilket ikke er helt vanlig eller korrekt, men allikevel hér foretrukket i lys av disse siterte steders store betydning] en (yngre) søster til Ulrik Frederik Gyldenløves mor, Margrethe Pape, gift med amtsforvalter Daniel Hausmann til Segeberg og Steinburg amter, og ligeledes søster til Hedwig Pape, hvis ægtemand Heinrich Hagge først er nævnt 1633 som ‘kammerkopist’ hos Coadiutoren Prins Frederik i Bremen, derefter 1640 som amtsskriver i Stotel, 1658 som kalkskriver i Segeberg og siden som tolder i Oldesloe. / De 3 søstres forældre angives at være Nicolaus Pape, Klosterhofmeister i Itzehoe, og hustru Anna von Hatten. [Her er det en note 60: ‘O. Mollers genealogier i Flensborg byarkiv.’] Men i fortegnelsen over personer ansat ved klosteret findes ingen [!!] Nicolaus eller Claus Pape.» Men nå er det vanskelig å skjønne hvor mange av disse opplysningene som er hentet fra Moller? C. J. Pape har også skrevet en stamtavle på ett ark tilgjengelig på Landsarkivet i Aabenraa, «Familieforbindelser Sønderjylland – Norge i 17. Aarh. særlig vedr. Familierne PAPE – HAUSMANN – PULS», og der nøyer han seg med å skrive: «Closterhofmeister zu Itzehoe, Nicolaus Pape ~ Anna n.n. (Men iflg. Klosterarkivet, Itzehoe, har Klosteret aldrig haft en Embedsmand af Navnet Pape. Derimod blev iflg. Dr. Achelis, en Nicolaus Pape 1658 optaget som Borger i Haderslev (evt. fra Rostock)» , ja, dette kan absolutt fremheves: - evt. fra ROSTOCK, altså! Videre er i denne tavlen Hedwig Pape (~ Heinr. Hagge) utelatt! - Men Margaretha Pape og søsteren Elisabeth PAPE nevnes, sistnevnte med en uspesifisert henvisning til Bobé (fete typer stadig ved skribenten): «Elisabeth Pape + efter 1704, iflg. ‘Reventl. Papirer’, gift med: I-Arnold Hinrik von Hatten. Oberstvagtmester, II-Joach. Puls (ubekendt)? Sønderbrarup?» Men her er det egentlig snakk om Marquard Puls, har C. J. Pape funnet ut senere, for den siterte tekst fra s. 177 i artikkelen av 1971 fortsetter: «1667 er fru Elisabeth gift med sin 2. mand, Marquard Puls… / Marquard Puls’ far var rådmand i Segeberg Johann Puls, og moderen var datter af kgl. kornskriver Klaus Kuhlemann, fra hvem Marquard Puls overtog kongens tidligere hus i byen. Farfaderen var Joachim Puls, fænrik, + 1629.»

PAPE:1971•••# NB 1: Jfr. i denne sammenheng bemerkninger og lenker i genealogi «Hausmann» (evt. i Hausmann (utdypende artikkel), selve stamtavlen) under Karen v. Hausmann (1682-1749), som i 1697 ble gift med Frederik Christopher de Cicignon (1667 Bergen-1719), generalmajor, hvis mor, Anne Sophie v. Hagedorn (1636-1701), var en søsterdatter av Armgard Badenhoop (v. Badenhaupt), som ble gift med Christoffer Gabel (1617 Glückstadt-1673); og dessuten ble Anne Sophie v. HAGEDORNS mor, Anna Badenhoop (ca. 1612-80), gift 2. gang i 1664 med dikterpresten Johann Rist (1607 Ottensen ved Hamburg-67 Wedel/Holstein), hvis søster, nemlig, Geesche (Gesa) Rist, ble gift i 1632 med organisten Heinrich Pape (men født i 1609 i Ratzeburg, + 1663 i Altona), sønn av Heinrich PAPE født i Steinkirchen, og også han organist. En annen søster av dikterpresten, Margaretha Rist, ble gift med Arnold Schepler, prest i Ottensen: se Jens Kichhoffs artikkel «Albert Kirchhoff, Pastor und Probst zu Rellingen in Holstein» av 6. nov. 2013, s. 2 (hentet fra nettet den 21. feb. 2020; – og av en viss interesse for artikkelen om Hans Mortensen Wesling [den fjernede, avsluttende del «Våpen», som dog finnes tilgjengelig i versjonen av Wesling-artikkelen her på den andre nettsiden SkjultGenealogiAvdekket, annen del - altså «Maktens Genealogi»!] har her forøvrig «Anmerkungen» 8: «Graf Ernst belehnt den Drost Dieterich vom Brinck mit einem Burgmannshof in Bückeburg ‘zwischen Johan Kirchhof und Borries Sobben [!] Hofen belegen’, Urkunde datiert Stadthagen 28.4.1603»): se altså ALBERT KIRCHHOFF-RELLINGEN.PDF. (Det har nok eksistert mange forskjellige slekter Pape/von Pape/Papke…) Se også PAPKE-genealogi her ovenfor i BURENIUS-stamtavlen under omtale av geheimeråd Albert Hein (o. 1601 Rostock-1664 el. 65) - eller kanskje helst i Burenius (utdypende artikkel)!! Og se mye av denne PAPE-genealogi, men også ny - samt i sin mest interessante sammenheng - i litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Fester:1933, det 2. og 3. NB!

PAPE:1971•••# NB 2: Nå finnes det dokumemtert en myntmester Mat(t)hias Puls (+ 1622), som var virksom i Lübeck i hvert fall fra 1596 til 1611, som var gift med Margretha Blücher, hvis sønn, Heinrich Puls, er nevnt som myntmester i 1622 - og 1632 som «Stadtvogt» i Schleswig; og hvis datter, Ursula (Matthiasdatter) Puls, var gift med gift med Adolf Soltow!. Om Matthias Puls (+ 1622) skal ha vært en sønn av Matz Puls (omkr. 1555-1617, 63 år gammel), og (~ o. 1581) Agneta Copf, en datter av Heinr. COPF, «Bürgerschafts Wortshalter» i Hamburg. (Hvilket skulle innebære, at Mathias Puls var blitt myntmester allerede ca. 15 år gammel i 1596, skjønt dette år var han kanskje bare tilknyttet myntmesterfaget som lærling?) Men i hvert fall var Matz Puls tilknyttet HAMBURG gjennom sin svigerfar, og sønnesønnen Heinr. Puls ble byfogd i Schleswig, så i det minste er det ikke usannsynlig, at Matz PULS også kan ha vært far til den Joachim Puls (+ 1629), som var fenrik - og som i ekteskap med en ukjent ble far til en JOHANN Puls ~ NN Klausdatter Kuhlmann: at altså disse to personer = HANS JOCHUMSEN Puls og den på de følgende GENi-nettsider omtalte «Rebecka» - nemlig KLAUSDATTER KUHLMANN!! Hvis A) SØNN, Marquard Puls, ble gift den 6. sept. 1654 i Kaltenkirchen/Kisdorf med Elisabeth Pape, enke etter Arend Henning v. Hatten (+ 1659) (se s. 176f [= netts. 59f «av 145»] og yngre søster av Ulrik Frederik Gyldenløves mor, Margrethe Pape, som ble gift med Daniel Hausmann (se Hausmann (utdypende artikkel), selve stamtavlen); og hvis B) DATTER, Margrethe Hansdatter Puls (Pols), ble gift med den i i Norge så kjente handelsmagnat Lorents (Lorentz) Angell! - Ja, denne godseier Lorenz Mortensen Angell var født den 9. mars 1626 på Nordgaard, Angelen i Schleswig-Holstein og døde den 30. juli 1697 i Trondheim i Sør-Trøndelag, og han var gift 3 ganger: 1. gang med Margrethe Hansdatter Puls (Pols) (11. feb. 1631 HAMBURG-7. mars 1670 Trondheim), datter av Hans JOHUMSEN Puls (ca. 1590 Trondheim - skjønt han samtidig sies å være «opprinnelig fra Hamburg, Handelsmann»; og død 1660 - uten angivelse av dødsdag - i Trondheim) og Rebecka NN/Klausdatter Kuhlmann (ca. 1590-1664); så med Abel Jespersdatter Rickert (1. jan. 1651 Alstahaug, Nordland-des. 1682 Trondheim), datter av Jesper HANSEN RICKERT (som ifølge Gether var i «svogerskap» med sogneprest til Skamby Henrik Lauritsen Hjorth [født i Skamby, døpt 13. mai 1666-1716] [~ 10. aug. 1692 med Anna Maria Scheel (ca. 1666-begr. 6. des. 1740 i Rønne]: se nedenfor snart under det 3. NB) og Margrethe Pedersdatter Falch (datter av Petter JACOBSEN FALCH og Anne Jonsdatter på Tjøtta); og 3. gang med Margrethe Pedersdatter Falch (1664 Bergen-nov. 1712 Trondheim), datter av Peder PEDERSEN FALCH (mor: Anne Jonsdatter på Tjøtta!) og Maren Joensdatter Ravn! - M.a.o. BEMERK: Peder Jespersen (Richart) (9. nov. 1646 Nord-Herø, Helgeland-3 nov. 1714 Kbh.), kgl. konfessionarius i Kbh. 1689 (se «Falch» # 94.40), hvis yngre søster, Abel Jespersdatter (1651 Alstahaug-1. jan. 1683 Trondheim), ble gift den 6. aug. 1671 med Lorentz Mortensen Angell (9. mars 1626 Angeln-30. juli 1697 Trondheim)!! (Fortsettes!)

PAPE:1971•••# NB 3: Her ovenfor under Laurberg:1927/60, det 1. NB, er nevnt kammerjomfru Cathrine Magdalene Scheel (1668 Vejlby, døpt 9. mai-1725 Vejstrup, begr. 4. april), en datter av Marcus SCHEEL (+ 4. des. 1676 under slaget ved Lund) og Susanna v. Holt(en): se Scheel (utdypene artikkel), selve stamtavlen. Men når det på nettopp brukte GENi-nettside ved en - typisk nok! - anonmym bruker hevdes, at hun ble født i «1672» i Kolding, er dette fra ende til annen tøv, særlig fordi den ukjente skribent endog viser til den norske Wikipedia-artikkelen «Scheel» som kilde for vedkommendes egne vill-ledende opplysninger, skjønt det dér IKKE gis slike feilopplysninger! Og RIKTIG er altså dette: at hun ble født i Vejlby i 1669, da hun var døpt den 9. mai 1669! Se nemlig den - stort sett - mest pålitelige bok om slekten Scheel, nemlig «Slekten Scheel i Danmark og Norge mv» av Christian Fredrik Scheel (f. 1930), nå dessverre avdød, = Scheel:2011, på «Side 2. 13-b», dvs. Kapitel 2, s. 13 b! Catharine Magdalene (Thrine Malene) SCHEEL fikk 8 barn med Christian Rosbach (1672-30. mai 1727 på Grønninghoved, den gård han hadde festet i 1701, og begr. 10. juni 1727), 11. des. 1696 herredsfogd i Tyrstrup herredsom hun samme dag var blitt gift med - den 11. des. 1696 «copulerede af Mag. Müller udi hans høie Excell. Reventlevs hus» - etter å ha vært «1684-1696 Kammerpige hos grevinne Sophie Amalie Reventlow f. Hahn»! Hennes sønnesønn Ditlev Rosbach ble gift i 1779 med Stinette Marie Hammond (1752-1893), hvis datter, Hedvig Susanne Amalie Rosbach (1782-1847), ble gift i 1805 med sogneprest Hans Bull Motzfeldt (1773-1827), som var en sønn av kaptein Ulrik Anton MOTZFELDT (1738-83) og Birgitte Andrea Bull og altså en eldre bror av Peter Motzfeldt (1777-1854), statsråd, eidsvolls- og stortingsmann! VIKTIG: Catharine Magdalene SCHEELS storesøster var den i NB 2 omtalte Anna Maria Scheel (ca. 1666-1740), som ble gift 25 år gammel i Odense den 10. aug. 1692 «efter kongelig tillatelse uten forutgående trolovelse og lysning» med sogneprest (se WIBERG-net «Rønne»), 1702 «Landsprovst» Henrik Lauritsen Hjorth (1666-1716), som var i «svogerskap» (uvisst hvordan) med Jesper Hansen Rickert (hans egen mor var Karen Ludvigsdatter Tisdorph: NEPPE «Maren» Ludvigsdatter Tisdorph: se NB 4; - men kanskje svogerskapet egentlig - var gjennom hans HUSTRU?!); og hennes lillesøster var Anna Petronella Scheel (16XX-17. sept. 1698 i Rønne, begr. 29. sept. 1698 i Ibsker, Bornholm, som ble gift i Rønne den 13. mai 1696 med Hans Dominici (ca. 1648 i V. Ahlstad, Skåne-2. mars 1706), enkemann etter Margareta Andersdatter: jfr. DEICHMANN-genealogi i Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen avslutningsvis (hvor jo alle de 3 døtrene til Marcus SCHEEL og Susanna v. Holten omtales)!! (Fortsettes!) Se !

PAPE:1971•••# NB 4: Det synes å være en viss uoverensstemmelse mellom den stadig oppdaterte og ikke minst derfor stort sett meget troverdige nettsiden WIBERG-net og den også — stort sett - troverdige Knud Gethers opplysninger om søstrene Karen og Maren Tisdorph, hvorav WIBERG-net «Odense Frue Kirke» oppfører Maren TISDORPH som MOR til Henrik Lauritsen Hjort (1666-1716) - men uten å ta hensyn til - eller vise til - Knud Gethers redegjørelse for, at faren, Laurids HENRIKSEN HJORTH, var gift med TO SØSTRE TISDORPH, Maren og KAREN. Ja, i Scheel-stamtavlen er Knud Gethers fremstilling - som også er blitt fulgt i Scheel:2011 på «Side 2. 13-b» - blitt lagt til grunn for Henrik LAURITSEN HJORTS personalia: Han ble 1702 «Landsprovst» og mag. ved København Universitet, sønn av Laurids Henriksen Hjorth (1628/31-75), sogneprest til Skamby (se WIBERG-net «Skamby», og 2. hustru Karen (!) Ludvigsdatter Tisdorph (1632-1712), som ble gift 2. gang med Matthias Sass, hvis bror Paul Nielsen Sass ble gift med Marg. Valentinsdatter Schmidt v. Eisenberg. L. HJORTH hadde 1. gang vært gift med Karen TISDORPHS søster Maren Tisdorph († 1660), begge døtre av Ludvig Tisdorph (1595-1643), sogneprest til Frue kirke i Odense, og Maren (Marie) Nielsdatter (Let) (~ 1643 Niels Pedersen Bruun [1611-]), datter av Niels Jacobsen Let, kjøpmann i Odense, hvis farmor, Inger Unkersdatter, var av den såkalte Jordbjergslekten og svigerinne av Frederik IIs gullsmed Diderik Fuiren (+ 1603), som i 1596 laget kronen til Christian IV. Se også GENi-nettsiden «Didrik Fuiren»! (Fortsettes.)

• °°°von der Recke, Carl H. C.: «De gamle møller på Københavns volde» (Danskernes Historie Publish, 2024. Efter manuskript skrevet i 1961.) S. 8: «Denne Hans Hopp eller Hoppe, som hans efterlevende slægtninge kalder sig, var indvandret hollænder og brygger og handelsmand på Christianshavn. Han må have været meget anset på højere steder, idet han fik den ene bevilling efter den anden til mølleanlæg, som han nok havde særlig forstand på fra sit hjemland. Yderligere kan tilføjes, at han var svigersøn af Christianshavns borgmester, storkøbmand og skibsreder Jacob Madsen, som bar Christian den 4de’s rådgiver ved alle Kongens foretagender, både praktisk og åbenbart også finansielt.» Men jevnfør HOLBEK, hvis nettside sannsynligvis presenterer den korrekte genealogi m.h.t. svigerfar: Den KJØDELIGE svigerfar var Iver Nielsen Bruun (1591-ca. 1621), som med sin hustru, Karen Eilersdatter (juli 1591 i Vordingborg-24. nov. 1674) (~ 2. GANG med borgermester Jacob Madsen [1596-1653]!), ble far til Karen IVERSDATTER Bruun, som ble gift med Hans Hopp(e) (4. juni 1599 Holland-1666 Cristianshavn). Men uansett var Hans HOPPS egen sønn sjøoffiseren Iver Hoppe, som var gift med Margrethe Elisabeth Boye (1649-1719), og som etter sin død ble adlet (i 1777: se følgende SKISLEKT-artikkel «Hoppe», som rommer den samme, hér nevnte unøyaktighet innledningsvis, men som deretter omtaler slekten mere utførlig i de neste ledd:) - med «descendenter»! Og ifølge Dansk biografisk leksikon var Iver HOPPE også en sønn av Hans HOPP(E) (1599-1666) og Karen Iversdatter Bruun. Men den hustru han ble gift med den 10. april 1640 i Glückstadt, Margrethe Elisabeth v. Boye (ca. 1549-29. mai 1719 i Kbh. [Holmens]), sies her å ha vært gift «1. gang med Schumacher»: se DBL «Iver Hoppe (søofficer)»!! Denne NN SCHUMACHER nevnes altså ikke av Finn Holbek, som på den annen side har et interessant notat om Marg. Elis. v. Boye: at hun var «»af Meldorf, af Lüneburg Extraction af det blankenburgske Hus«.» ANTAGELIG - eller: det synes som om - en kort stamtavle «Stammfolge Boje • Boje (Boie, Boye) aus Brunsbüttel» av Jens Kirchhoff, 19.02.2014, kunne berøre denne fru SCHUMACHER født v. BOYES slekt. I hvert fall er stamfaren for den i KIRCHHOFFS STAMMFOLGE, Martens Peter til Oster-Belmhusen ved Brunsbüttel, «einer der Landesregenten» (ifølge kommende kilde, s. 7) GIFT med Margarete Harders, datter av Jacobs Harder Boje, 1559 kgl. dansk landvogt «von Süder-Dithmarschen zu Diekshörn bei Meldorf in Süder-Dithmarschen. / Er war der erste Landvogt nach Unterwerfung des Landes durch die Dänen. Vorher war er Erzbischöflich-Bremischer Ratsherr und Richter zu Brunsbüttel in Süder-Dithmarschen (‘senator et judex in oppidulo Brunsbüttel’).» Nemlig sistnevnte opplysning ifølge foregående s. 6: i Deutsches Geschlechtbuch Bd. 162 (1973) «Boie aus Brunsbüttel in Dithmarschen.» Denne danske landvogt Jacobs HARDER BOJE var en sønn av Jacob Boje (og Anneke Jacobs), som var en sønn av Harder BOJE, den eldste av 3 brødre, stiftere av 3 hovedgrener (1.-3. «Hauptstamm») av slekten Boje, hvorav den eldste nettopp er omtalt; og den mellomste sønnen var Marcus og den yngste het Steffen. Marcus (Markward) Boje (Boje Marquardt) var innehaver av Elbe(n)-fergen (-ferja) («Inhaber der Elbfähre») ved Brunsbüttel, og han ble så i ekteskap med NN far til 5 sønner, som atter ble stamfedre for hver sin gren, og hér vil de to eldste sønner bli nærmere omtalt: 1) Nicolaus, stifter av den Meldorfske stamme, og 2) Boëtius, stifter av den Boëtiuske stamme. Nicolaus Boje (Brunsbüttel omkr. 1490-Meldorf 6. mai 1542), magister, «Reformator Dithmarschens», nevnes i Album Viteberg Bd 2, s. 408b, den 24. mai 1518 som student i Wittenberg, hvor han tok magistergraden, før han i 1523 ble den første evangeliske predikant i Meldorf og i 1544 superintendent sst. (Luther skrev 2 brev til ham i Meldorf i 1523 og 1527.) Han var gift 1. gang (~ omkr. 1531 i Meldorf) med Else Tonjes Widdering, datter av «Kurd W., sonsten ‘de ricke Tonjes’ genannt», en av de 48 landregentene «vom Süderdeich im Kirchspiel Wesselburen»; og 2. gang i Meldorf med Anneke Bruhnen, datter av Peter BRUHNEN (+ 1563), borgermester i Meldorf, og Anna Wolderich: se Jens Kirchhoff: «Stammfolge Bruhn • Bruhn aus Dithmarschen» på flere interessante steder, ja, denne nettside av 19. feb. 2014 fortjener å granskes nøye: se bl.a. det 1. NB! Og den yngre, nest eldste sønnen, Boëtius Marquardi (Brunsbüttel 1595-sst. 2. feb. 1565), også han magister, fra 1561 hovedprest og 1559 «Superintendent des Süderteiles von Dithmarschen ebd.» Han var blitt student i Wittenberg 15. mai 1523, hvor han som sin bror Nicolaus var en ivrig tilhører og tilhenger av Luther og Melanchton! I ekteskap med «…Wiba…» (+ 1569) ble han far til 8 barn, hvorav det 5., sønnen Michael Boye (Brunsbüttel 5. feb. 1559-sst. 5. des. 1627), magister, 19. mars 1586 prest i Wilster «in der Wilstermarsch, 4. 6. 1579 Student in Wittenberg, 1582 Diakonus zu» MELDORF! Han ble gift 1. gang i Wilster den 12. juni 1587 med Anna Görries (se Jens Kirchhoff: «Stammfolge Gevers, Tode, Siebe, Görries» av 19. feb. 2014!), med hvem han fikk 6 barn, 5 av den gift, en datter av Martin GÖRRIES, «Diakon zu Wilster, og Alheit Hannemann, datter av Nic. (Claus) HANNEMANN, borgermester i Wilster, og gift 2. gang med Michael Schmidt (Smedt), prest i Wilster; og 2. gang ble BOIE gift den 14. aug. 1626 i Wilster - uten (ifølge DGB) å få flere barn - med Christine Scheel, datter av Peter SCHEEL, «Ratsverwandter zu Wilster» (s. 13). M.h.t. GÖRRIES-genealogi: se litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Bischoff:1996, det 4. NB; Grosskopf:1887, det 1. NB (avslutningsvis); Kullerud:2014, det 4. NB; og Molbech:1840, det 1., 2. og 3. NB, hvor Peter SCHEEL er blitt drøftet som en mulig sønn av Peter Sche(e)le (før 1586-6. april 1624 i Hamburg) og Elisabeth Wichmann (+ 1624)! Her kunne det kanskje være av en viss interesse, at det andre barnet til Michael BOYE og 1. hustru Anna GÖRRIES, sønnen Michael Boie (o. 1599 Wilster-Hamburg o. 1628), borger og gullsmed i Wilster, ble gift med NN Bolten (+ 25. juli 1650), hvis datter Marlen Boie ~ Joachim Dose og hvis datter Anna Boie ~ Michel Voß fra Wilster; og hvis sønn, Michael Boie (1624-93), 1657 Diakonus og 1684 hovedprest i Wilster, ble gift i Wilster den 1. juni 1657 med Margarete Wilde (1634-90), datter av Johann WILDE, «vornehmer Bürger und Handelsmann» i Wilster, barnløs. Denne Michael BOIE ble etterfulgt i embedet av Fr. Philip PIPER 1693 (se mere om ham og hans nærmeste familie i Løwencron (Piper) under «III): FAMILIEN PIPER I SØNDERBORG»). Denne Frederik Philip Piper, som ved særlig proteksjon fra kongens side ble sogneprest i Wilster i 1693, ble gift med Margrethe Sophie Lassenius, datter av dr. Johannes LASSENIUS (1636 Waldow, Pommern-1692) (se tysk Wikipedia «Johannes Lassenius»), 1668 prost til riksgrevskapet Rantzau i Barmstedt og død som hovedprest til tyske St. Petri kirke i Kbh., og dennes annen hustru Gesa Wilde, datter av kjøpmann Ties WILDE i Wilster og enke etter den lærde orientalist og prest i Beyenfleth ved Wilster, Peter Garpe († 1662) (~ 1° Rebecca Sommer: se litteraturlisten til Løwencron (Piper) under Jantzen:1901-03). Hun ble gift 2. gang i 1702 med en mecklenburger, mag. Heinrich Schleef (+ 1733 som enkemann), PIPERS ettermann som prest i Wilster i 30 år. Se Burenius (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «Albert Hein (o. 1601 Rostock-1664 el. 65), geheimeråd i Güstrow, 1651-58 justiskansellidirektør i Schwerin, 1658-64 i fengsel, herre til Medeweg», det 3. NB!

v.derRECKE:2024(1961)•••#NB 1: Det ble av gode grunner vist til «Stammfolge Bruhn» her ovenfor. Og den viktigste grunnen er uten tvil, at ovennevnte Anneke (Anna) BRUHN(EN) var en yngre søster av Peter Bruhn (+ 1563), som ble fengslet ved Trittow og innsatt i tårnet i Segeberg i 1527, men så ble borgermester i Meldorf, «48er Regent, 1560 besaß er Ländereien in Hemme, dem Neuenkirchener Böddinghusen und in Meldorf». Og i ekteskap med Anna Wolderichs fra Lunden ble han farfar til Nikolaus Bruhn (4. aug. 1575 Meldorf-28. mars 1630 sst.), landvogt over Süderdithmarschen, som i 2. ekteskap den 12. des. 1620 med Margaretha Dreesen (Helse [1603/04]-Meldorf 21. sept. 1628 under fødselen av et 6. barn) ble far til bl.a. Elsabe Bruhn (11. feb. 1627-sst. 29. okt. 1662, begr. Dom 19. nov., senere i Flensburg «im Erbbegräbnis»), som ble gift med Joachim SCHEELS svigerfar i Flensburg den 13. juli 1646, nemlig Johann Wittemake, «Hauptmann» for kong Christian IVs «Leibkompagnie» 1646, kgl. dansk major, generalkvartermester og oberst til fots, «Hardesvogt der Nordergoesharde in Bredstedt 1647, Landvogt 1670, Hofbesitzer in Meldorf und Hemmingstedt»! Denne Johann WITTEMAKE - som også var en DYKTIG KARTTEGNER - kan ha vært en utenomekteskapelig - «naturlig» - sønn av Christian IV: se litteraturlisten til Hausmann (utdypende artikkel) under Kürstein:1969 og Schmidt:1986! Se dessuten selve stamtavlen her ovenfor under «Mogens Krag (1673-1724)» (~ 1713 Anna Dorothea «v. Massow») avslutningsvis: se også den genealogiske oversikt «Reimers A7»!! Særlig interessant er opplysningen i den tyske Wikipedia-biografien om, at han i 1648 tjente som adjutant hos feltmarskalk Ernst Albrecht von Eberstein og raskt steg i gradene til major, ja, kongen fulgte von Ebersteins anbefaling («Empfehlung») og utnevnte Wittemak i november 1659 til generalkvartermester i sin hær («seines Heereskorps»). 4. november 1659 gikk hæren under Wittemakes ledelse inn i Fyn og erobret øen. Og dette dro han til kongen selv og berettet om! Dette står det ikke mye om i danske historiebøker! Se dog P. Lauridsen: «Kartografen Johannes Mejer. Et Bidrag til ældre dansk Kaarthistorie.» I: Historisk Tidsskrift 6. R. 1, s. 239ff. - S. 275f (= nettside 36 «of 167»f): «Paa det store kgl. Bibliothek opbevares et stort og meget smukt Kaart over [s. 276:] Nordfrisland. Det er udarbejdet 1640 af Johannes Wittemack, der paa denne Tid var Digegreve i Nordgos Herred og saaledes i høj Grad fortrolig med Vestkystens Geografi. Wittemack tilhørte en flensborgsk Patricierfamilie, havde faaet en lærd Opdragelse, blev før Aaret 1634 Digegreve i Bredsted og ydede under Stormfloden i dette Aar saa store Tjenester, at Kong Christian den fjerde, der satte megen Pris paa ham, skænkede ham skattefrit 20 Demat Land og ofte [!] opholdt sig i hans herskabelige Hjem (det wittemackske Hus i Bredsted). Han var tillige Officer i den danske Hær, forfremmedes til Kaptein, Overdigegreve, Oberst, Landfoged i Bredsted Amt (1672), General-Kvartermester-Lieutenant og døde som Kommandant i Rendsborg 1676. Bemerk ar under «Gouverneure und Kommandanten der Festung Rendsburg seit 1690» i tysk Wikipedia «Persönlichkeiten der Stadt Rendsburg» står oppført «1690 Generalmajor Fuchs», men ingen Johannes Wittmack! I en Dedication 1654 kaldes han: ‘Regis Daniæ Capitanus, Mathematicus bellicus, dioceseos Bredstedensis Prættor etc.’ / Hans Kaart 1) [se noten, som delvis er gjengitt her nedenfor snart] er tilegnet Kong Christian den fjerde, det er 82 Tommer højt og 42 Tommer bredt, er udført med sjælden Omhu i Tegningen, forsynet med Silkefryndser og er utvivlsomt den smukkeste Prøve paa ældre dansk Kartografi, der endnu er i Behold. Det omfatter Landet fra Ejderen til midt paa Rømø og gaar imod Øst til Frederiksstad, Svesing, Holtager o.s.v., men de forskjellige Partier ere meget uensartet behandlede. … [S. 277:] … «Som en Prøve paa den Wittemackske Kartografi medfølger her (S. 278) et Udsnit af ‘Butsloot’ i Böking Herred, og selv den flygtigste Sammenligning med Mejers Kaart i Landesbeschreibung (S. 88) vil være tilstrækkelig til at stille hans Forhold til Wittemack i det rette Lys, og det var sikkerlig som Tak for udviste kartografiske Tjenester, at Mejer tilegnede ham der trykte Kaart over Nordgos Herred og 1653 tilstillede han to Mæcenat-Exemplarer af Landesbeschreibung. Det laa nær ogsaa at stemple Mejers Nordstrands Kaart som en Kopi efter [s. 278:] Wittemack. Den sidstes er langt større, langt mere detailleret, ja, det har endogsaa de enkelte Huse eller Gaarde, og flere Særegenheder ved Kystformen, særlig Tilslikningerne (Anwachsen), tale i høj Grad for en saadan Mening, men muligvis hidrører den største Del af Lighederne dog snarere fra, at de begge have benyttet et ældre, nu forsvundet Grundlag. I Aarene 1633 og 34, altså umiddelbart før den store Vandflods-Katastofe, kaartlagdes Nordstrand for Hertugen paa Gittorp af Landmaaleren Johann Berentz (eller Behrens), der ogsaa har leveret et smukt Kaart over Helgoland, og hvis Navn vi oftere faa Lejlighed til at nævne i denne Afhandling.» - Ovennevnt note 1) lyder i utdrag: «Littus Iccidvum Dvcatus Sleswigensis … à Johanno Witte-Makio. Mense Decembr. Anno 1640. Kaartskriften er dels Latin, dels Plattysk. Om Joh. Wittemack se: Olaus Heinr. Moller Genealogische Tabelle und Nachrichten von der Wittenackschen, Klöckerschen, Vettischen, Timmschen und verschiedenen alten Flensburgischen Familien. Flensburg 1774. Fol.» (Se Olav Christensen: «Bibliografi over Sønderjydsk Slægtstavlelitteratur», i: Sønderjydsk Månedsskrift Nr. 8, 1. august 1949.)

v.derRECKE:2024(1961)•••#NB 2: Hans HOPPES hustru, Karen IVERSDATTER BRUUN, var en halvsøster av Iver Jacobsen Bruun (ca. 1625-ca. 1700), brygger og handelsmann på Christianshavn, som ble gift med Maria Philipsdatter Gützloff fra Holstein, hvis sønn, Jacob Iversen Bruun (13. mars 1657-aug. 1739 Herslev), 1681 prest i Kornerup og Svogerslev og 1688 i Herslev og Gjevninge, ble gift 1. gang med Kirsten Olufsdattee T(h)rane (+ 14. mai 1685) og 2. gang med Maren Olufsdatter Graa (1654 Møllegaard, Kbh.-1734 Herslev), hvis datter, Cathrine Jacobsdatter, ble gift med Peder Bolt, og hvis SØNN (hun hadde forøvrig to gifte sønner), Caspar Jacobsen Bruun (1689-1776) (~ 2. gang uten barn med Anna Sophie Casparsdatter Lemvig), ble gift 1. gang med Margrethe Mogensdatter Regel (+ 25. aug. 1744 i Herslev), datter av Mogens ANDERSEN REGEL (+ 1722), sogneprest i Borup og Kimmerslev (se WIBERG-net «Borup», prost (~ 1. gang med Marie Jonasdatter Heinemark [1642 Helsingør-1703 sst.], enke etter [~ 14. des. 1664 i Helsingør] Claus Liime [1641 Helsingør-aug. 85 Kbh.]) og 2. hustru Birgitte Liime (1672 Frederiksdal slott, Virum-mars 1728), datter av nettopp Claus LIIME og Marie Heinemark, som var en datter av Jonas HEINEMARK og Birgitte Willumsdatter Rosenvinge, hvis mor, Birgitte Siunis- eller Svendsdatter (Sinnisdatter), hadde vært gift 1. gang med Alexander Frederiksen Leyel (+ 1607): se NB 3! - Og denne Claus LIIME var en sønn av Laurids Madsen Liime (etter 1605 Ribe-des. 1660 Helsingør) og (~ i jan. 1639) Kirstine Clausdatter Wildschütz (+ sept. 1670 Helsingør) og altså en bror av Mathias (Mads) Liime (1644 Helsingør-98 Fredericia), som ble gift den 15. aug. 1676 i Kolding med Margrethe Poulsdatter Beenfeldt (1654-98 Fredericia), hvis datter, Margretha Liime (27. mai 1678 Kolding-etter 1716), ble gift den 5. april 1706 i Holmens kirke med Engelbrecht Sohn (+ 10. mars 1710, X ved Helsingeborg, Skåne), sønn av Claus SOHN, kgl. kjøkkenskriver og rådmann i Kbh. (se SPEND-genealogi under [kommer]) og Catharine Poulsdatter Riis: se (kommer)! Og denne Marg. BEENFELDT var en datter av POUL (!) BEENFELDT (ca. 1610-26. mai 1676 Kolding) og Margrethe Fischer (ca. 1620-81) og altså en søster av Joakim Beenfeldt (+ ca. 1662), som 1657 var kaptein i N. KRABBES Dragoner, hollandsk oberst, og Margrethe Reventlow, hvis sønn, Claus Beenfeldt (1648 Kolding-1728 sst.), som 1675 var kornett i Sandbergs rytterreg., 1677 løytnant osv., ble gift ca. 1677 med Anna Cathrine v. Hatten (ca. 1648-1741), hvilket også øker sannsynligheten for, at ovennevnte Povl BEENFELDT, som i DAA sies å ha vært en sønn av en Sigismund BEENFELDT, i hvert fall SANNSYNLIGVIS har en - om enn uavklart - genealogisk forbindelse med den Nis POULSEN Garp (ca. 1650-), eier av Noesgård ved Kolding (se Aug. Fr. Schmidt: «Om herredsfoged Jep Thomsen og Noesgård»), som i ekteskap med Dorothea Beenfeldt (ca. 1648-1725) ble far til Paul Nissen Garp (+ 1742 i Noes, Anst sogn), hvis datter, Anna Paulsdatter Garp, ble gift med kaptein Joachim Beenfeldt!! Og ovennevnte Nis POULSEN GARP var en sønn av Paul Garp (atter en sønn av Johann Garp[e], kjøpmann i Itzehoe, og Anna Wittemake [1585 Flb.-], som ble gift 2. gang med Dietrich Klöcker [+ 1664 i Flb.], kjøpmann og kgl. postmester i Flb.) og NN Nisdatter (Nissen), en datter av Nis Hansen (1. nov. 1558-8. feb. 1616) og (~ 6. okt. 1588) Anna Erichsdatter (Clementsen) (født på Farenstedgård i Angel og død den 15. des. 1620 på Hajstrupgård)!! Ja, endatil var det slik, at denne NN NISDATTER eller NISSENS søster, Margrethe Nissen, i 1623 ble gift med Richard Bennich (Bennichius) (23. aug. 1596 Rinkenæs-1. sept. 1641 i Preetz), sønn av herredsfogd i Lundtoft herred Hans BENNICH og Christine Boysen i Rinkenæs og far til bl.a. Nicolaus Hansen Bennich (+ 1675), generalproviantkommissær, som ble gift med Elisabeth Margretha Moth (1652-etter 1690), datter av livlege Poul MOTH og altså en søster av Sofie (Sophie) Amalie Moth grevinne til Samsøe!!

v.derRECKE:2024(1961)•••#NB 3: Den i NB 2 omtalte Jonas HEINEMARK var altså gift med Birgitte Willumsdatter Rosenvinge, som var en datter av Willum Mortensen Rosenvinge (1587-3. okt. 1637 Helsingør) og Birgitte Siunisdatter (+ 12. nov. 1634), enke etter Alexander Frederiksen Leyel (+ 1607), som var en sønn av den 3 ganger gifte Frederik LEYEL (LEIEL) (ca. 1536 Helsingør-1601 sst.), rådmann, tollskriver, øresundstoller og endelig borgermester i Øresund, og Kirstine Jensdatter og altså av opprinnelig skotsk adelsslekt og en helbror av Ingeborg Frederiksdatter Leyel (ca. 1565-etter 1658), som 1. gang ble gift i 1588 med Hans (Johan) Willumsen (ca. 1560-1623 Helsingør), borgermester i Helsingør, og 2. gang med den 5 ganger gifte Mathias Hansen (1555-etter 1628), som 1. gang hadde vært gift med Marine Jørgensdatter Moth (+ etter 1592), men som neppe ble gift 2. gang med Ingeborg LEIEL, slik det vel ved en slurveil av Finn Holbek er blitt fremstilt («Hustru 2»), da HUN ble gift 2. gang i HANS 5. ekteskap (se CARLIN.NO ca. 1624 med Ingeborg Leiel, hvorfor den øvrige rekkefølge må være, at hán ble gift 2. gang i 1602 med Gese Pedersdatter Severinus (Sørensen) (1585-1603); ~ 3. gang ca. 1609 med Vendula (Wendele) v. Delden (+ før 1618 Kbh.); ~ 4. gang før 1619 med Ingeborg Mecklenborg, - og av dette nest siste ekteskapet ble Mathias (Mads) HANSEN far til 1) en sønn, Hans Mathiesen (1619-61), som ble gift i 1651 med Margrethe Rosenmeyer (1630-66), hvis datter, Ingeborg Margrethe Mathiesen levde som enke i 1704, nemlig etter Frantz Müller til Gundetved (+ før 1704); og til 2) datteren Ingeborg Mathiesdatter (+ feb. 1668 i Kbh.) (~ 2. gang med Peter Holmer [+ 1685], rådmann i Kbh.), ble gift 1. gang den 1. mai 1636 med Werner Klouman d.y. (+ 1656), rådmann i Kbh., hvis datter, Ingeborg Klouman (etter 1636-15. juli 1672), ble gift i 1666 med Henrik Møinichen (1631 Malmø-1709), som ble gift 2. gang i 1676 med Maria Pelt (1636-77), hvis søster, Anna Pelt (1640 Amsterdam-92), ble gift i 1662 med admiral Cort Sivertsen Adeler til Gimsø kloster osv.: se litteraturlisten til duell-artikkelen Joachim Ernst Scheel under Bagge:1961, hovedteksten, hvor det - forøvrig - i det 2. NB - finnes omtale av ovennevnte Birgitte LIIMES eldre helsøster, Charlotte Amalie Clausdatter Liime (ca. 24. juni 1670 Kongens Lyngby, Kbh.-1707), som ble gift med Christoph Joachim Giese (1667-1719 Vordingborg), 1712 amtmann over Vordingborg amt og gift 2. gang med Elisabeth Cathrine Wienecke (1684-), datter av Christian WIENECKE og baronesse Anna Maria Jürgens (1657 Hamburg-1729 Helsingør): se Irgens (utdypende artikkel), selve stamtavlen (!!); - og 3. gang ble H. MØINICHEN gift i 1683 med Sophie Charlotte Ribolt (1667-)! Men av særlig interesse er Mathias HANSENS to barn med 1. hustru Marine Jørgensdatter Moth, nemlig sønnen Jørgen Mathiesen (ca. 1592-1656), som ble gift med Vendele Motzfeldt (mor: Marie v. Heimbach!); og datteren Kirsten Mathiesdatter, som i et forhold til Christian IV ble mor til Christian Ulrik Gyldenløve (1611-40), og ble gift med Reinholt Hansen (1581-1646), borgermester i Kbh. 1628-45 (~ 2. gang ca. 1633 med Birgitte Deichmann [~ 1660 med Frantz Eberhard von Speckhan]): se Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen, nesten på slutten under «Anna Petronella Scheel (16XX-17. sept. 1698 Rønne)» (~ 13/5 1696 i Rønne med presten til Källstorp Hans Dominici)!! Dessuten ble Ingeborg LEYEL i sitt 1. ekteskap med Hans WILLUMSEN mor tii bl.a. Kirstine Hansdatter Leyel (1602-72 Kbh.), som ble gift i 1623 med Morten Madsen (1596 Kbh.-1643 Aarhus), informator for Christian IVs barn med Kirsten Munk, rektor på Sorø, kgl. hoffpredikant, biskop i Aarhus, hvis datter, Anna (Lælia) Mortensdatter Madsen (etter 1624-ca. 1670), ble gift i 1662 med Mouritz Kønig (Kønning) (1637-72), 1628 biskop i Aalborg, og hvis sønn, Frideric Lelius (1626-1702), ble gift etter 1685 (uten barn) med «Anna» Cathrine Spend, hvis død den 19. april 1737 i Viborg (?! se nedenfor snart) Finn Holbek angir som + «eft. 19 feb. 1714» (?!) og hvis herkomst han - på tragikomisk vis - ikke opplyser noe som helst om, nei, han nøyer seg med et fattig notat: «præstedatter», skjønt hun var en søster av Hedvig Spend til Ulriksholm (~ 1. gang med Nicolaus Brügmann: se Hausmann (utdypende artikkel)!) og dessuten var hun enke etter nettopp Anders Dinesen Mossin (+ 3. aug. 1689 i Roskilde) (~ 1. gang med Karen Lauridsdatter [+ 1682 i Roskilde], med hvem han fikk 2 sønner og 1 datter), 1669 prest til Vor Frue, Roskilde, kgl. konfess.: se WIBERG-net «Roesk. Frue Kat.». Her skrives dog hennes navn ABEL Cathrine Christensdatter Spend av Vordingborg! Når den danske genealog Holbek skriver «prestedatter» - skulle han vel egentlig være godt kjent med - uansett hvilke kildeangivelser han m.h.t. aktuelle genealogi måtte finne det best å vise til! - WIBERG-net og hvordan navnet er skrevet dér (og visse personalia) - samt at hun var en prestedatter av Vordingborg? (Ifølge WIBERG-net døde Anders Dinesen Mossin altså den 3. aug. 1689 og hans annen hustru OVERLEVDE ham: altså følger det også - naturligvis - av denne kilde, at Abel Cathrine SPEND døde ETTER samme dato! Men ifølge GENi-nettsiden «Anne [!] Cathrine Spend» kalles hun altså - også hér: «ANNE» Cathrine Spend - og opplyses dessuten å være død - ifølge den anonyme skribent «Private User December 5, 2016» - «April 18, 1737 Viborg»; - og forøvrig: hennes mor kalles «Margaritha» Elisabeth Mese, hvilken skrivemåte av navnet ikke brukes av Giessing eller Nielsen, som selvfølgelig heller ikke nevner noe som helst om en «kjøpmann Ulrik Mese i Vordingborg», eller - for den saks skyld - noe som helst om et «skifte» av en haug med gamle klær, som den kildekritiske redaksjon av WIBERG-net av uforståelige grunner har funnet det riktig å vise til.)

v.derRECKE:2024(1961)•••#NB 4: Den i de 8 BRUKER-Axel-Scheel-artiklene ofte forekomnende landkansler Heinrich von HATTEN (ca. 1580 Bad Segeberg-12. juni 1655 Rensdburg), som Finn Holbek mener var gift bare 2 ganger (han utelater 3. hustru), ble altså gift 1. gang i 1603 med Elisabeth Reiche (+ 1610), 2. gang i 1615 med Margrethe (Margarethe) Wasmer (1598-1629) og 3. gang etter 1629 med Catharina Gude (+ 1661), enke etter Hinrich Haveknecht Schwabe; - og i sitt 2. ekteskap med Marg. WASMER ble han far til Henrik v. Hatten (ca. 1620-79), borgermester i Tondern, som ble gift i 1659 med Dorot(h)ea Preuss (Preuß) (5. feb. 1621-29. mars 1657), enke etter (~ 5. feb. 1621) Georg Eckleff (1603-4. aug. 1648), fyrstelig kornskriver i Tondern samt amtskriver i herredene Böckingharde og Hornsbüllharde 1632-48! Og denne Dor. PREUSS‘ søster, Anna Preuß (1614-okt. 1670 Tønder herred) (~ 2. gang med Hans Kallesen, som i okt. 1670 var 56 år gammel), ble gift 1. gang med Thomas Andersen Ambders (1605-3. apr. 1654 Tønder sogn), en sønn av rådmann i Tønder Andreas THOMSEN AMBDERS d.Y. (ca. 1576-1624 Tondern) og Magdalene de Bähr (ca. 1576 Tønder-1661 Burkal prestegård) og far til bl.a. Agatha Ambders (Andersen) (ca. 1630-), som i ekteskap med Dirick v. Lutten ble mor til Anna v. Lutten (ca. 1647-14. mai 1666), som ble gift med Magnus Paulsen (ca. 1629 Esens, Østfrisland-11. juli 1712), som ble gift 2. gang med Margaretha Valentiner (1643 Flb.-ca. 1726 sst.), datter av Jürgen VALENTINER (og Birgitta Hoë), som også var gift med Margaretha v. Oesede (ca. 1622 Flb.-64), datter av Balthazar v. OESEDE (mor: Catharina Lorch!) og Mette Haer! Og denne Magnus PAULSENS foreldre var Paul Magnussen Hess (ca. 1603-) og Gertrud Stricker (ca. 1607-), datter av Bernhard STRICKER og Gesche Düvels (Manteuffel) (ca. 1560-19. juli 1639 Flb.) og altså en søster av Heinrich Stricker (ca. 1595 Löningen, Cloppenburg-9. mars 1673 Flb.), som ble gift med Lucia Carstensdatter Beyer (ca. 1611 Flb.-81 sst.), en datter av Carsten GEORGSEN BEYER d.Ä. (10. juni 1574 Haderslev-1644 Flb.), borgermester i Flensborg, og Lucia Sylm (Selm, Sillem) (ca. 1576 Hamburg, Skt. Jacobi sogn-ca. 1628 Kristanstad, Skåne), datter av Otto SELMER (SYLM, SILLEM) og Gertrud v. Bergen: se (kommer)!! Og ovennevnte Georg ECKLEFFS sønn, Henrik Eckleff, herredsfogd i Tönder, ble gift med Katarina Trinick (evt. var «Trinick» en koseform av Katharina - hvis etternavn var UKJENT/NN!?), hvis sønn, Georg Henning Eckleff (1671-1732 Kiel), ble gift i 1722 i Stocholm med Ingeborg (Inga) (von) Stenhagen (se genealogi «von Stenhagen»), hvis sønn var det SVENSKE FRIMURERIETS GRUNNLEGGER, kanselliråd Karl Fredrik Eckleff (1723 Stockholm-86 sst.)! Og endelig kan nevnes her i dette NB, at ovennevnte Magdalene de BÄHR var en datter av Ludolph (Lutke) de Bähr og Marina Hinrichs (Nissen)! (Fortsettes!)

• °°°Scheel, Christian Fredrik: «Slekten Scheel i Danmark og Norge mv» (3. utgave, 2011). (På visse punkter, ikke mange, har forfatteren samarbeidet med Axel Scheel født 1954 [en sønn av Vilhelm Scheel født 1913], særlig om kronologi i forhold til gammel og ny tidsregning; Joachim Scheels duell allerede beskrevet i Hvass:1864 [se her ovenfor], men så særlig m.h.t. innhenting av et viktig originaldokument om duellen etc.; og visse utlegninger av opplysninger om dåp og faddere etc., som forøvrig ofte egentlig stammer fra Jørgen Scheels kildesamling av 1948. Det var meningen at nå avdøde Christian Fredrik SCHEEL skulle publisere også et større noteverk i en siste nyugivelse av slektsboken [av 2011], men dessverre ble det på grunn av hans beklagelige bortgang ikke noe av publiseringen av disse siste opplysningene.

• °°°Scheel, Byfogd Jørgen: «Slekten Scheel • Et utvalg dokumenter og beretninger til belysning av slektens historie» (Oslo 1948): se litteraturlisten, del II, til Scheel (utdypende artikkel)! Her finnes den største tilgjengelige samling av dokumentasjon vedrørende slekten Scheel i Danmark og Norge, hvorfra Elith Olesen egentlig har brukt - men ikke alltid forstått - svært så mye av stoffet til sin egen dobbelt-artikkel om de 3 brødre SCHEEL i Personalhistorisk Tidsskrift.

• °°°Scheel, Jørgen: «Omkring de Krag-Brügmanske familieopptegnelser», i: Norsk Slektshistorisk Tidsskrift XVI (1958), hefte 1, s. 44-51. Som et supplement til denne artikkel: se Axel SCHEELS spissartikkel «Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?». Følgende DÅP i Trondheim (etter påstått fødsel samme sted) blir omtalt i denne spissartikkelen under det 14. og 15. NB. Gjengivielsene hér er lett reviderte og/eller i utdrag og derfor ikke - som vanlige sitater - satt mellom anførselstegn. (Og selve kirkeboksnotatet fra Nidarosdomen med vitner kan finnes her på denne GENi-nettside ved Trond Høy med SIDELENKE: se altså særlig: «Fødte og døpte 1702, Sør-Trøndelag fylke, Domkirken i Trondheim, Ministerialbok nr. 601A02 (1702-1714), side 16. sidelenke: Dorthea Hedvig Krag»!) - Fra NB 15: – Dér – i ministerialboken på s. 16 – vil man kunne finne data helt i overensstemmelse med Ar(e)nt Krags opptegnelser, og som vel er skrevet av sognepresten i Nidaros Domkirke 1696-1728, Gert Jochumsen Bonsach (14. sept. 1653 Odense-1728 Trondheim) [men jfr. NB 1]. Bl.a. står skrevet: «Barnets Nafn Dorethea Heidevig 1702 16 [«16» = paginering? Men året er i hvert fall 1702] döpt af Mag. Giert Bons.». – Jfr. Arnt KRAGS opptegnelser (NB:): «Anno 1701 [!!] den 5. november velsignede den Høieste os med en datter som ble fød udi Trunthiem og ved daaben kaldet Dorothea Heidevig efter min gode sl. moder og min søster.» Og fra NB 14: Skannet UTSNITT fra «Ministerialbok for Trondheim prestegjeld, Domkirken sokn 1702-1714 (1601M2), Astaref: SAT/A-1456/601/L0034». – Merk at notatet her innledningsvis om Dorothea Heidevig Krags dåp må være det SIST anførte i året 1702, da jo det neste, umiddelbart påfølgende notat på samme ark gjelder en sønn av Anders (Hansen) Tausan (1671-) og Chirstina (Christina?) Marckusdatter (Kirstine Marcusdatter Holst), Marckus, som ble døpt den «13 December» (1702?), og at moren, Chirstina Marckusdatter, ble «introdusert»/erklært «ren»: – «10. Jan: 1703 [!] introducert af Mag. Giert Bonsach». Altså atter et tydelig indisium på (eller snarere bevis for?) at dåpsnotatet ovenfor (i spissartikkelen er innledningsvis gjengitt selve teksten i kirkeboken) er en KONSTRUERT dåpserklæring i ETTERTID om en fiktiv dåp/fødsel – av et barn, som – i hvert fall! – høyst usannsynlig var født i Trondheim av CHRISTINA ELISABETH TØNSBERG! Og da særlig tatt Krags familieopptegnelse i betraktning: «Anno 1701 [!] den 5. november velsignede den Høieste os med en datter som ble fød udi Trunthiem [!!] og ved Daaben kaldet Dorothea Heidevig efter min gode sl. moder og min søster [!!]. Min kiærestes søster madame Schöler holdt hinner over daaben og vare med hende faddere jomfru Ellen Schölerä [og] hs. exelens hr. general-lieutenant Vibe, velbaarne hr. stiftamtmand Ahnen, hr. major Cruse og min svoger comersraad [Anders] Schöler. Gud lade hende leve og opvoxe udi Herrens frygt os til glæde og fornøielse.» (Men moren, som - for den som tror på dette tøvet - hadde kommet helt fra lune, trygge Borgestad til Trondheim for å føde, hún var vel endelig blitt så sliten, at hun slett ikke orket å delta i sin egen datters dåp?) Anders Schöller (1664-1724) var for ikke lenge siden – den 1. februar 1698, men i GJERPEN – blitt gift med Anna Tønsberg (døpt i Skien den 11. april 1679), en eldre søster av Kirstine Elisabeth, som ble født den 20. august 1680, og som også ble gift på Borgestad i Gjerpen den 10. JANUAR 1702 med Arent Krag. Også søsteren Karen ble gift i Gjerpen – den 30. NOVEMBER 1702 – med Hans Jacob Arnoldt (1669-1758), som var med på felttogene i Irland og Flandern 1691-7 (i likhet med Hans Heinrich Scheel - og se dessuten om dennes yngre bror i duellartikkelen Joachim Ernst Scheel), før han gikk gradene og i 1736 ble kommanderende general i Norge og overinspektør for festningene i Norge. I 1746 ble han feltmarskalk.(Jeg tenker man på Borgestad hele året 1702 bare har vært beskjeftiget med de to brylluper! Og dette altså uavbrutt av en «plutselig Trondheimstur» for den første av brudene – som jo også, ifølge «det kragske resonnement» - eller «gyldenløveske skuespill», må ha vært høygravid og derfor - har måttet reise til TRONDHEIM for å føde!? Ja, hvorfor finnes ikke hennes navn i kirkeboken?) – Nå var videre «Jomfru Elen Schiöller» (ca. 1670-1741 Ørkedal) en ugift helsøster av kommerseråden, Anders Christoffersen Schöller. Ifølge NBL avanserte Wibe (Johan Vibe (1637–1710): se nærværende litteraturliste her ovenfor under Larsen:1960, det 2. NB) «til generalmajor 1682, samtidig som han ble overflyttet til Trondheim som kommandant for militsen nordafjells.» Vibe (kurs. skrift og fete typer ved A.S.) «ble generalløytnant 1700 eller 1701, og han var kommandant i Trondheim 1707. Året etter fikk han embetene som stiftamtmann i Akershus og visestattholder i Norge», og flyttet da til Christiania. Men han ble begravet i Trondheim. Og Iver von Ahnen (1659 Bodø-1722 Trondheim) var nylig – den 9. oktober 1700 – blitt utnevnt til stiftamtmann i Trondheim. Han var en sønn av Preben von Ahnen: se litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Larsen:1965/TILLEGG LARSEN B, 2. Bd. og Severin:2007 (altså Lars A. Severin: «Zu den Familien Scheele, Gottberg, Zuhm und Behr • Ein pommerscher genealogischer Adelsexkurs unter schwedischem ‘Vorzeichen’»)!! (Hans mor var Karine Iversdatter Vind: se den genealogiske oversikt «Treschow».) «Major Christian Ulrich Cruse» er trolig identisk med Ulrik Chr. Kruse (1666-1727) (mor: Helvig Krabbe), 1699 kompanisjef «ved de nation. Dragoner i Norge» (DAA), 1722-27 kommandant på Fredrikstad festning og 1707 gift med sin tremenning Christine Marie Mogensdatter Krabbe av Østergaard, hvis éneste voksne datter Birgitta Charlotte Krabbe ble gift i 1732 med Otto greve Thott, statsminister. – Forøvrig var ovennevnte Anders Hansen Tausan født i 1671 som sønn av mag. Hans Nielsen Tausen (1631 Støren-97 Tingvoll), sogneprest i Tingvoll, og Birgitte Pedersdatter Schielderup, bispedatter av Trondheim, nemlig en datter av Peder Jensen Schjelderup (1571 Bergen-1646 Trondheim), som i 1622 ble biskop i Trondheim etter den avsatte Anders Arrebo. Også den yngste gren Scheel i Norge nedstammer fra ham – gjennom slekten ARENTZ: se atter oversikten «Treschow».

SCHEEL:1958•••#NB 1: Som det fremgår av SPISSARTIKKELENS NB 15 var presten Bonsach «gift 4 ganger», bl.a. med to HALVSØSTRE Aagaard. Man har tidligere trodd, at hans første hustru, Maren Andersdatter Aagaard (født ca. 1647 - og av og til hevdet død den 22. januar 1741, 82 år gammel!), var den første av ialt 3 hustruer, – men Bonsach var visst gift med TO halvsøstre med SAMME NAVN, og den første av Bonsachs hustruer ved dette navn døde ca. 1699, er det også blitt hevdet. Hún var en datter av Anders Lauritssøn (Aagaard) (se Carøes artikkel om ham!) og 1. hustru NN, mens den annen Maren Andersdatter Aagaard (ca. 1660-1707) må ha vært hans tredje hustru. (Eller hans 2.? Og antagelig begynner de virkelige forhold å komme til syne nå: Se følgende GENi-nettside, hvor også en lenke til Wiberg-net # 582 «Karlslunde»!) Og hun var en datter av Anders og den velkjente Mette Pedersdatter Ostenfeld, og dermed var hun en helsøster av Ida Kirstine Aagaard (1650 -98), som var gift med Mathias MOTH (1649-1719), Christian Gyldenløves morbror! Som Gyldenløves mor, Sophie Amalie Moth (1654-1719), var også Mathias MOTHS foreldre hoffmedicus Poul Moth (1600 Flensburg-70) og Ida Dorothea Bureneus (1624 Kiel-1689): se norsk Wikipedia «Moth»!!

SCHEEL:1958•••#NB 2: Men nå er det altså slik, at Danmarks Adels Aarbog ALDRI har benyttet seg av den for den KRAGSKE GENEALOGI høyst interessante kirkeboksinnførsel om en dåp bevitnet av prest, «familie» og høye embedsmenn! - Arendt eller Arent Krag (1670-1718 Moss) hevder altså i sine egne opptegnelser i familiens Bibel og i kirkepapirer (!) å ha fått en datter med sin hustru bosatt på Borgestad, Kirstine Elisabeth Tonsberg (1680-1709) - i Trondheim! Men det store poeng i dette 2. NB, er: at redaksjonsmedlemmene i Danmarks Adels Aarbog helt i det stille har unnlatt å nevne byfogd i Oslo Jørgen SCHEELS i 1958 publiserte artikkel i Norges mest anerkjente tidsskrift for genealogi - Norsk Slektshistorisk Tidsskrift - «Omkring de Krag-Brügmanske familieoptegnelser», óg - i et enda større tidsspenn (da jo dåps-svindelen foregikk lenge før adelsårboken så dagens lys - kirkeboken i selveste Nidarosdomen i Trondheim. Hvilket kanskje er den aller største overraskelsen i denne sammenheng!! Altså heller ikke i DAA’s «Tilføjelser og rettelser». Hvorfor ikke? - At Christian Gyldenløve (28. feb. 1674 Kbh.-16. juli 1703 Odense) i det hele tatt igangsatte denne desperate dekkoperasjonen i TRONDHEIM uten grundig planlegging (eller kontroll med hva folk på Borgestad måtte si og gjøre), kan vel skyldes ubetenksomhet i ung alder? I hovedteksten ovenfor finnes lenke til artikkelen om Christian Gyldenløve, men den fjernede tekst dér (jfr. historikken) ødelegger for forståelsen av teksten i parentesen i følgende setning i avsnittet «Liv og virke»: «Broren Ulrik Christian Gyldenløve tok over som generalpostmester (og hos ham ble forøvrig senere ovennevnte Frederikke Louise oppdratt).» Derfor settes en referanse til følgende versjon (besøkt den 28. des. 2023) av samme artikkel av 19. okt. 2022 kl. 21:24inn på dette sted! Hér - i denne eldre versjonen - kommer det altså frem under «Slektsforhold», hvem denne «Frederikke Louise» er: «Charlotte Amalie døde 7. des. 1699 ‘i Kbh. i barselsseng’ ifølge Danmarks Adels Aarbog 1997-99. Ifølge Store norske leksikons artikkel ‘Danneskiold-Samsøe’ var ikke den avdøde, men den senere 2. hustru, Dorothea Krag, mor til comtesse (1695) Frederikke Louise Danneskiold-Samsøe (2. okt. 1699 på Akershus-2. des. 1744 Sønderborg), som ble gift med Christian August av Augustenborg.)»

• °°°Skeel, Vilhelm Samuel: «Optegnelser om Familien Skeel» (Louis Kleins Bogtrykkeri, Kbh. 1871)! Her fremgår det på s. 289 (og s. 264 understrekes det, at faren, Otto Skeel, ikke ønsket at TYSKERE skulle komme i besittelse av noen av hans eiendommer!), Ove Ottosen Skeel imot farens vilje ble gift 1. gang med Charlotte Frederikke TRAUTENBERG. Ironisk nok av Finn Holbek (som selv har utlagt aktuelle link!!) kalt «Frautenberg»! (Se Holbeks nettside [besøkt 31. juli 2023].) Denne tyske dame var antagelig (!) av denne slekt fra Oberpfalz: - TRAUTENBERG! Jfr. her ovenfor i selve stamtavlen under «Sophie Hedevig comtesse Rantzau (1690-1775)», som ble gift 1. gang i 1714 med nettopp Ove Ottesen Skeel til Birkelse (ca. 1677-1723) (mor: Sophie Jørgensdatter Rosenkrantz), enkemann etter den tyske «dame» Charlotte Frederikke Trautenberg (1677-1711)! Se også Rosenkrantz (utdypende artikkel) under «Sophie Rosenkrantz (1642 Kjeldgård-79 Birkelse)», som ble gift den 29. sept. 1663 i Viborg med Otte Skeel til Birkelse mm. (1636-96). Og hvis søster Dorte Rosenkrantz ble gift med Mogens Krag i dennes 1. ekteskap (~ 2. gang med Helvig v. der Kuhla)!! Da det i Danmark ikke skjelnes skarpt mellom endelsene -berg og -burg, er det - inntil videre - ikke mulig å avgjøre bestemt hvilken slekt fru Skeel tilhørte. Skjønt? Se litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Galster:1936, det 1. NB; og se nesten nederst under «Tafel 56» på denne heraldiske nettsiden «Heraldik»!! Hvor omtale av Sibylla Magdalena (også født) von Oberländer («geboren anno 1674, starb anno 1694» ifølge Johann Gottfried Biedermann i «Geschlechts Register der lóblichen Ritterschaft im Voigtlande» [Culmbach 1752]) og gift i 1691 med Johann Si(e)gmund v. Oberländer «auf Obern Waitz» (1674-1733), høyfyrstelig brandenburg-culmbachsk oberst og kommandant på festningen Plassenburg og gift 2. gang i 1696 med Maria Franziska Marquise de Vilars Malortie (-1742), som stammet fra området Alençon i Frankrike, men av trosgrunner hadde måttet flykte sammen med sin far til hoffet i Hannover. 1. hustru var en datter av Tobias v. OBERLÄNDER til Cottenau og Berg (1624-69 Cottenau) og (~ 1645) Anna Margarethe v. Trautenberg (av huset Schönbach? (1630 Schönbach-1696 [som enke] Wirßberg) (det var vel antagelig moren, Margaretha v. Zett- eller Zedtwitz, som var av huset Schönbach: se nedenfor snart), en datter av Christoph Rudolph v. TRAUTENBERG til Wildenstein og Fuchsmühl og Margareretha v. Zettwitz (v. Zedtwitz) og gift 2. gang i 1671 med Hans Joachim v. Wallenrod til Streitau: se tysk Wikipedia «Wallenrode (Adelsgeschlecht)»! Se også tysk Wikipedia «Martin von Wallenrodt»!! Her i sistnevnte artikkel finnes lenke til Johann Gottfried Biedermann: «Geschlechts Register» av 1752, «TABULA CCLII. Von denen Herren von Wallenrod in Fránckischer Haupt Linie zu Streitau», hvor det fremgår, at ovennevnte Hans Joachim v. WALLENROD til Streitau - her kalt Johann Joachim v. Wallenrod a. Streitau und Grúnstein, var gift med Anna Margaretha von Trautenberg, «Herrn Christoph Rudolphs von Trautenberg auf Wildstein und Fuchsmúhl, dann Frauen Margaretha Trautenberg, einer gebornen von Zettwitz, aus dem Hause Schónberg [!!] , Tochter, Herrn Tobiá von Oberlãnder auf Cottenau und Berg hinterlassene Frau Wittwe, geboren an 1630 zu Schónberg, vermáhlt 1671 den 9 May zu Streitau, starb anno 1696 den 9 May zu Wirßberg als Witwe, und ruhet in der Kirche zu Cottenau.» Og videre var Johann Joachim v. WALLENROD en sønn av Johann Christoph v. Wallenrod auf Cottenau, Streitau u. Grünstein (og Juliana v. Trautenberg aus dem Hause Altenteich!!), en sønn av Johann Christoph v. WALLENROD auf Streitau und Mühlfurth (+ 17. jan. 1581) og Dorothea v. Wallenfelß (+ 1634 som enke), datter av Friederich v. WALLENFELẞ og Ursula Marschallin v. Pappenheim!!; - og se tysk Wikipedia «Stammliste des thüringishen Adelsgeschlechts Gleichen»!! MEN SKJELNES DET HELLER IKKE STRENGT I TYSK LITTERATUR MELLOM -BURG OG -BERG? Eller mere rett på sak: SE NÅ ATTER (OG BEMERK SLEKTSVÅPENET) tysk Wikipedia «Trautenberg (Adelsgeschlecht)» ; og se dessuten (og bemerk igjen slektsvåpenet) «Schenk von Vargula»!! SER DET HER IKKE UT TIL: AT DET FORELIGGER - I DEN FØRSNEVNTE AV DISSE TO TYSKE WIKIPEDIA-SLEKTSARTIKLER - EN SAMMENBLANDING AV DISSE TO SLEKTENE?? (Vil bli undersøkt nærmere: se NB 1!) - I ovennevnte «Stammliste des thüringischen Adelsgeschlechts Gleichen» (hvor det også finnes referanser), nemlig nederst på aktuelle nettside under overskriften «Die Grafen von Gleichen-Tonna (1494–1631)», er følgende korte stamtavle-UTDRAG blitt hentet - og altså gjengitt hér i norsk oversettelse: (Men se aller først GENEALOGIEN ON LINE! Notat av 21. nov. 2023: Oppdaget idag at denne nettside allerede er blitt fjernet, men prøver istedenfor med følgemde «ERSTATNING»/NETTSIDE - Altså: en viss grevinne Konstantie av Gleichen var gift med Ludwig Schenk v. Tautenburg!)

A3. [I - dvs.: hvis mor var Agnes von Querfurt {† 1461; ▭ i Peterskirche, Erfurt}, datter av Protze I. {III.} {Broczo} von QUERFURT {1370–1426} og grevinne Agnes von Beichlingen {etter 1393–før 1441}] Greve Siegmund II.von Gleichen i Gleichen og Tonna (1494), «kurfürstlicher Pfleger zu» Coburg (1484–1500), d.J. (1489), d.Ä. (1516), nevnt 1466 († 10. April 1525; ▭ i Gräfentonna); ⚭ (22. Januar 1482, kontrakt 1476) grevinne Elisabeth von Isenburg-Büdingen (* før 23. Juni 1460; ▭ i Gräfentonna), datter av greve Ludwig II. av Isenburg og herre til Büdingen (1422–1511) og grevinne Maria av Nassau-Wiesbaden-Idstein (1438–1480). - Elisabeth Gräfin v. Isenburg-Budingens datter, Anna grevinne av Gleichen-Tonna, ble gift med Johann II Graf von Gleichen-Remda (+ 1545): se her nedenfor under A4!!

°B1. Greve Philipp von Gleichen, Confessio Augustana (* [1483]; † 1549; ▭ i Gräfentonna); ⚭. 1508 grevinne Margarete von Schönburg (* 1487; † 1. mai 1535; ▭ i Gräfentonna), datter av herr Ernst I. von Schönburg-Waldenburg-Hartenstein-Lichtenstein und Glauchau (1456–1488) og grevinne Anna von Rieneck (1461–1525).

°°C1. Greve Georg (II.) von Gleichen, domherre til Straßburg (1531–1549), domherre til Köln (1541–1549), resignerte (1549), i Gleichen og Tonna (1549), romersk-katolsk (* 1509; † 24. September 1570; ▭ in Gräfentonna); ⚭ I: (12. August 1550) Elisabeth von Plesse (* 28. Juni 1531; † 1556), datter av Dietrich IV. Edler Herr von Plesse (omkr. 1499–1571) og Katharina Reuß von Plauen (1531–vor 1556)); ⚭ II: (20. februar 1558 i Gräfentonna) grevinne Walburg av Pyrmont og Spiegelberg i Spiegelberg og Pyrmont (1557–1560) (* før 1521 i Ohsen; † 22. Juli 1599 i Ohrdruf; ▭ i Gräfentonna), datter av greve Friedrich VI. av Spiegelberg og Pyrmont (–1537) og Anna von Honstein til Klettenberg (–1537).

°°°D3. [I] Grevinne Elisabeth von Gleichen, Confessio Augustana (* 1554; † 19. juli 1615 i Ronneburg; ▭ i Wandersleben); ⚭ (9. november 1572) greve Heinrich von Isenburg-Büdingen i Langen og Kelsterbach, Confessio Augustana (* 13. september 1537; † 31. mai 1601 i Ronneburg; ▭ i slottskirken Meerholz), sønn av greve Anton von Isenburg-Kelsterbach (1526–1560) og grevinne Elisabeth von Wied (etter 1505–1542).

°°°D4. [I] Gräfin Margareta von Gleichen (* 28. Mai 1556; † 14. Januar 1619 i Farnroda; ▭ i Schlosskirche Farnroda); ⚭ I: (20. mai 1582 i Gräfentonna) greve Günther von Waldeck-Wildungen (* 29. Juni 1557 på slottet Friedrichstein i Alt-Wildungen; † 23. Mai 1585 ebenda; ▭ i Niederwildungen) (⚭ I: [15. Dezember 1578] Margarethe von Waldeck-Landau (* 1559; † 20. Oktober 1580), datter av Johann I. von Waldeck-Landau (1521/1522–1567) og Anna zur Lippe [1529–1590]), sønn av Samuel von Waldeck-Wildungen (1528–1570) og Anna Maria von Schwarzburg-Blankenburg (1538–1583); ⚭ II: (9. November 1600 i Ronneburg) borggreve Georg Ludwig II. von Kirchberg, greve til Sayn-Hachenburg (* 10. januar 1569 i Farnroda; † 3. November 1641 ebenda; ▭ ebenda) (⚭ II: [18. mars 1620 i Gera] Dorothea Magdalene Reuß zu Gera (* 25. februar 1595 i Gera; † 29. oktober 1646 i Farnroda; ▭ ebenda), datter av Heinrich II. «Posthumus» Reuß von Plauen (1572–1635) og grevinne Magdalene von Hohenlohe-Weikersheim (1572–1596)!!), sønn av borggreve Siegmund II. von Kirchberg (1531–1570) og grevinne Sibylle von Isenburg-Büdingen-Kelsterbach (1540–1608).

°°°D5. [II] Greve Philipp Ernst von Gleichen i Spiegelberg og Pyrmont (1576), i Tonna, Blankenhain og Gleichen (1578), i Ehrenstein (1610) (* 4. oktober 1561; † 18. november 1619; ▭ 1620 i Ohrdruf); ⚭ (8. februar 1587, kontrakt 7. mars 1587 i Langenburg) grevinne Anna Agnes von Hohenlohe-Weikersheim (* 2. september 1568 i Neuenstein; † 8. september 1616 i Gräfentonna; ▭ i Ohrdruf), datter av greve Wolfgang von Hohenlohe-Weikersheim, Neuenstein og Langenburg (1546–1610)) og Magdalene von Nassau-Dillenburg (1547–1633)!!

°°C3. Grevinne Margarete von Gleichen († 23. september 1574 i Gräfentonna; ▭ ebenda); ⚭ (12. Februar 1548) Edler Herr Johann Gans zu Putlitz († 1558)), sønn av Edler Herr Johann Gans zu Putlitz ([1430]–1518) og Maria von Jagow (–). •••#NB: Se Rosenkrantz (utdypende artikkel), helt nederst i selve stamtavlen under Schönaich-Carolath; - 3 NB’er:, den «innledende bemerkning», da nemlig denne grevinne Margarete av GLEICHEN ble mor til Philipp Ganz zu Putlitz (+ 1603), herre til Putlitz, som ble gift i 1587 med Eva v. Rohr, datter av Stephan v. ROHR (+ mellom 1565 og 1572), herre til Warnow nær Perleberg, og Eva v. Quitzow (+ 1599) og med han ble mor til Adam Georg Gans zu Putlitz (1590-1669), herre til Putlitz, som ble gift på slottet Crossen i 1659 med Elisabeth Sophie v. Ribbeck (ca. 1609-), hvis datter, Helene Lucretia Gans zu Putliz (1634-99), ble gift med Hans Freiherr v. Schönaich-Carolath (1623-75) , hvis eldste sønn, Johann Georg IV Freiherr v. Schönaich-Carolath (1662-1700), ble gift i 1683 i Spemberg med Ursula Maria v. Rödern (Redern) (1662-1707) osv.!!

°°C5. Grevinne Katharina von Gleichen († etter 1583); ⚭ (18. Januar 1548) Heinrich (IV.) d.J. Schlick greve til Passaun og Weißkirchen, herre til Schlackenwerth († etter 1563), sønn av Heinrich (III.) d.Ä. Schlick greve til Passaun og Weißkirchen (–1527/1528) og Hippolyta von Hohenlohe-Weikersheim (før 1509–etter 1524), datter av greve Johann av HOHENLOHE-WEIKERSHEIM-SCHILLINGSFÜRST!

°B6. Grevinne Anna von Gleichen, nevnt 1533 til 1554, († etter 1554); ⚭ I: ([9. August] 1526) Hans d.Ä. Schenk von Tautenburg [!!], hertugelig sachsisk råd († etter 14. mars 1529), sønn av …; ⚭ II: (6. Mai 1533) greve Johann II. von Gleichen, i Remda, (* omkr. 1504; † 16. juli 1545; ▭ i Remda), (⚭ I: Hedwig von Gera, nevnt 24. oktober 1510 [* 1502; † 1531 i Gera; ▭ i Johanniskirche ebenda], datter av Heinrich XIV., d.Ä. von Gera [1471–1538] og Magdalena von Minitz til Lischkow i Böhmen [født i ridsrommet 1469-1474 og død 1510/1515]), sønn av greve Ernst XI. (XIII./XIV.) von Gleichen, i Remda og Blankenhain (–1504) og Margarethe Schenkin von Tautenburg (omkr. 1475–1523 - eller snarere: 1475-1520)!! Hun var en datter av Hans SCHENK V. TAUTENBURG (1435-1501) og Anna Reuss v. Plauen (ca. 1452-1501), datter av Heinrich IX REUSS (ca. 1410-76) og baronesse Magdalene zu Schwarzenberg (1426 Astheim-85) - og hun hadde 1. gang vært gift med Hans Schenk v. Tautenburg (ca. 1406-69), enkemann etter Anna v. Querfurt (1418 Querfurt-), hvis datter, Beate Schenk zu Tautenburg (ca. 1431 Tautenburg, Thuringia-) (~ 2° Apel v. Ebeleben [1425-95]), ble gift 1. gang med Heinrich v. Starschedel (før 1442-etter 1466), enkemann etter Ursula Pflug av huset Strehla, hvis datter, Elisabeth v. Starschedel ~ Thimo v. Creutz til Beltzig og Heuckewalda (+ 1325)!! Og ovennevnte Hans SCHENK v. TAUTENBURG født ca. 1406 var en sønn av Busso Schenk v. Tautenburg (1379 Tautenburg-1426) (mor: Agnes v. Kottwitz) (og NN Marschall v. Herren-Gosserstedt), hvis bror, Rudolf d.J. Schenck v. Trautenburg (1364 Tautenburg-1425), var gift med NN v. Herbsleben og med Agnes Reuss v. Plauen, hvis sønn, Ludwig Schenck v. Tautenburg (1423-), ble gift med Constance v. Gleichen-Tonna (1425-), datter av greve Ernst v. GLEICHEN-TONNA og Marg. v. Henneberg-Schleusingen og mor til A) Wilhelm Schenck v. Trautenburg, som ble gift med Margarethe v. Ebersreuth, hvis datter, Anna Schenck v. Tautenburg, ble gift med Rutger van den Boetzelaer ; og til B) Freiherr Wilhelm «de Oude» Schenck v. Tautenburg (1456-1520), som i ekteskap med Kunigunde v. Tettau (1460-) ble far til Georg Schenck von Tautenburg (1480-1540), som 1. gang ble gift med Anna de Vos van Steenwijk tot Batinge (+ 1521) og 2. gang den 17. november 1526 med Johanna v. Egmond (1598-1641), en datter av greve Johann III v. EGMOND (1438 Hattem-1516 Egmond)) og (~ 1484) Magdalena von Werdenberg (1464-1538), datter av greve Georg v. WERDENBERG (o. 1430-1500) og (~ 1464) markgrevinne Katharina av Baden (mor: Katharina av Østerrike!), som var en niese av keiser Friedrich!!

°B7. Grevinne Katharina von Gleichen († etter 1551); ⚭ (15. November 1529) Hieronymus Schlick greve til Passaun og Weißkirchen, borggreve av Eger (* 1494; † 1550), sønn av Kaspar (II.) Schlick greve til Passaun og Weißkirchen (+ før 1516) og Elisabeth von Guttenstein (Alzbeta zu Gutštejna) (ca. 1462-1507) og altså en bror av Walpurga Schlick zu Passaun-Weißkirchen (ca. 1483-1575), som i ekteskap med Georg Graf v. Eberstein ble mor til den under A4 omtalte Ludwig Graf v. Eberstein-Naugard (1527-90), hvis sønnedatter Agnes v. Eberstein (1576-) ble gift 1. gang i Stettin i 1592 med Ernst VII Graf von Honstein-Lohra-Klettenberg og 2. gang i 1598 med Burchard Schenk v. Tautenburg (+ 2. sept. 1605)!!

°B8. Grevinne Dorothea von Gleichen; ⚭ (22. september 1528) Hintze (Hinko) Pflug von Rabenstein, herre til Königswart († 1531).

A4. [I - altså helsøster av ovennevnte A3. Greve Siegmund II. von Gleichen i Gleichen og Tonna:] Grevinne Margarethe von Gleichen († 24. oktober 1518 i Coppenbrügge, «verunglückt»); ⚭ (1480) grev Johann (III.) von Hohnstein, «minorenn» (mindreårig) til 1460 (formynderregjering ved: Otto von Wernroda, Apel von Wechsungen og Kurt von Brück), herre i Lohra (1454), herre til Klettenberg (1482), herre i Heldrungen (1483), «Provisor des Eichsfeldes» (* omkr. 1445; † før 14. Juni 1492) (⚭ I: [etter 1450] Anna von Querfurt, datter av Protze III. von Querfurt [1370–1426] og Agnes von Beichlingen [–1441]), sønn av greve Ernst II. (III.) von Honstein til Klettenberg (–1454) (se tysk Wikipedia «Stammliste von Hohnstein») og grevinne Adelheid von Oldenburg ([1425]–1492) (datter av grev Diedrich «den LYKKELIGE» av OLDENBURG og søster av kong Christian I av Danmark!! VIKTIG: Ernst VII Graf von Honstein ble gift 2. gang den 18. juni 1592 i Stettin med Agnes Gräfin von Everstein (1576-27. nov. 1636), som ble gift 2. gang den 21. okt. 1598 med Burchard Schenk v. Trautenburg († 2. September 1605)!. Han var en sønn av Georg SCHENK von TAUTENBURG (1537–1579) og Magdalena von Gleichen (etter 1533-1571), datter av Johann II Graf von GLEICHEN-REMDA (+ 1545) (mor: Margarethe Schenk von Tautenburg, datter av Hans SCHENK v. TAUTENBURG og grevinne Anna Reuss von Plauen!) og Anna grevinne av Gleichen-Tonna, datter av Siegmund II Graf v. GLEICHEN-TONNA og Elisabeth Gräfin v. Isenburg-Budingen: se ovenfor under A3! Og denne Magdalena av GLEICHENS sønn, Burchard Schenk v. Tautenburg (+ den 2. sept. 1605), ble altså gift den 21. okt. 1598 med Agnes Gräfin v. Eberstein (1576-1636), som ble gift 2. gang den 18. juni 1592 i Stettin med Ernst VII Graf von Honstein-Lohra-Klettenberg - og hun var en datter av grev Ludwig III Graf von EBERSTEIN-NAUGARD (1527–1590), hvis mor var Walpurga Schlick zu Passaun-Weißkirchen, og Anna von Mansfeld-Hinterort (ca. 1542-1583), hvis mor var Agnes v. Wied! Og Agnes Gräfin von EVERSTEINS eldste bror, Georg Kaspar Graf von Everstein (1565-1629), ble gift i Prag den 2. feb. 1589 med Kunigunde Schlick (+ nov. 1634), datter av Christoph Graf v. Passaun und Weisskirchen og Katharina v. Harras og mor til mange barn, hvorav den eldste sønnen, Ludwig Christoph Graf v. Everstein in Naugard (1593-1663), ble gift med Magdalene v. Farensbach (+ 1642) (hvis datter Hedwig Eleonore Gräfin v. Everstein vokste opp og ble gift i 1652 med Johann Ernst Graf zu Wied [+ 1664 i Naugard], 1653 i Runkel og Dierdorf), datter av Georg v. FARENSBACH til Karkus, Woiwede v. Wenden, og Sophie v. Fircks ([1542]-98), som 1. gang hadde vært gift (ant. fra 1564) med Matthias I von der Recke, hvis sønn, Mathias II v. der Recke (1565-1638), ble gift 1. gang i 1586 med Anna v. der Recke; ~ 2. gang i 1603 med Anna Kettler, datter av Johann v. KETTLER zu Melrich-Ambothen-Essern og Agnes Schenk v. Nideggen, hvis mor var Anna v. Vietinghoff genannt Scheel; og 3. gang i 1625 med Helle Jørgensdatter Marsvin (1566 Helsingborg slott, Skåne, Sverige-1637; ~ 1588 Axel Urup til Vapnø (~ 1603 admiral Jacob Lavesen Beck til Gladsaxe: jfr. GIORD ANDERSEN/v. BÜLOW-genealogi!! - Ja, hun, Agnes v. EBERSTEIN (EVERSTEIN), var endog en søster av bl.a. Albrecht Graf v. Everstein & Naugard (i Tyskland: v. Eberstein) (1567-1617)! Han var som enkemann i 1617 - det samme året han døde! - blitt gift med Cordula v. Wedel. Men hans 1. hustru var Dorothea v. Distelmeyer (1588-1613), hvis FASTER Anna Distelmeyer (ca. 1529 Leipzig-95) var SVIGERMOR til Magdalena Thomingius (1572 Leipzig-)! Hun var nemlig i 1590 blitt gift med Dorothea v. DISTELMEYERS sønn Paul III Franckenstein: se litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Galster:1936, det 16. NB!! Og denne Magdalena THOMINGIUS eller THOMINGS søster, Cunigunda Thomingius (1568 Leipzig-), ble gift med kurfyrstelig råd og professor i Leipzig Balthasar Caspar Wessling (etter 1540 Leipzig-1606 sst.), hvis datterdatter, Catharina Langemak (Langemach, Langemack (ca. 1624 Kiel-ca. 1669) (mor: Anna Wessling!), ble gift med magister (i teologi - antagelig) NN Schütze og Hans v. Fölckersahm (1600 Kiel-28. des. 1660), hvis datter, Margaretha Catharina von Fölckersahm (10. april 1641 Schwabstedt-4. juni 1683 Sct Petri sogn, Kbh.), ble gift med Joachim Scheel (1632 Kbh.-85 sst.), kgl. gartner/urtegårdsmann i Kbh, så i Kolding, før han ble vollmester i Kbh.: se Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under ham. Og disse søstre Thomingius’ foreldre var Jacob THOMINGIUS (1. mai 1524 Schwerin-16. aug. 1576 Leipzig), JUD, rådsherre og byen Leipzigs prokonsul, «Zugleich Beisitzer des Schöppenstuhles, dann Ordinarius d. Juristen-Fakultät in Leipzig», og Maria Finck (2. feb. 1535 Schneeberg-24. jan. 1609 Leipzig), datter av Sebastian FUNCK (FINCK) (1502-6. jan. 1571), myntmester i Zwickau, Buchholtz, Annaberg og Schneeberg, KURFYRSTELIG MYNTMESTER «auf den Schneeberg», og Kunigunde (Cunigunda) Renbald! Denne Maria FINK eller FUNCK eller FUNCKS søster, Barbara Funke (Finck), var gift med kursachsisk «RENTKAMMERMEISTER» Hans Harrer (omkr. 1530-slutten av juni 1580 i Dresden ved selvmord)!! Jacob THOMINGIUS og Maria FINCK hadde også datteren Martha Thomingius 29. juni 1559 Leipzig-31. mars 1606 Nürnberg), som i ekteskap med jurist og poet Abel Straßburg (+ 31. mars 1606 Nürnberg!), dr. iur., ble mor til Paul Straßburg (1595-1654), kgl. svensk geheimeråd og gesandt ved sultan Murad IV eller også kalt Amureth den IV.’s hoff, som ble gift med Anna Catharina Camerarius (1601 Heidelberg-1683), som ble gift 2. gang med Johann Ludwig Mieg (se tysk Wikipedia «Mieg (Familie)») og som var en datter av statsmannen Ludwig CAMERARIUS - se litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Seibold:2007 (= «Die Cammermeister genannt Camerarii - Beamte, Kaufleute, Wissenschaftler, Politiker» med LENKE til denne viktige genealogisk-historiske artikkel og en henvisning til samme litteraturliste under Franz:1999, det 2. NB! - og Maria Modesta Pastoir (Pastorius): se litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Bischoff:1996, det 5. og 7. NB!! Om MIEG kan det vises til selve stamtavlen i Rosenkrantz (utdypende artikkel) under «Dorothea Christine v. Aichelberg», det 2. NB, og i litteraturlisten til samme artikkel under Larsen:1942, det 2. NB; og til litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Müller:1884, hvor naturligvis også rentekammermesteren Hans Harrer omtales, da denne litteraturoppføring = Georg Müller: «Hans Harrer, Kammermeister des Kurfürsten August…»! BEMERK at de to søstre DISTELMEYER, som ble gift med geheimeråd zu Lynar og Graf v. Eberstein, var døtre av «Kanzler der Mark Brandenburg» Christian Distelmeyer og Catharina v. Lüderitz: se nærværende litteraturliste her ovenfor under Barner:1910, det 1. NB!! (Fortsettes!)

SKEEL:1871•••#NB 1: Under «Persönlichkeiten» i den i hovedteksten 2 ganger nevnte «Trautenberg»artikkel) vises det til 3 lenker til 3 personer, som tilhører DENNE SLEKT, hvorav den førstnevnte, «Friedrich Schenck von Tautenburg (1503–1580), Erzbischof von Utrecht», skaper dette ovenfor omtalte problem om slektstilhørighet. For i artikkelen om ham sies det: «Er war der älteste Sohn von Georg Schenck von Tautenburg und Anna de Vos van Steenwijck.» Og sistnevnte var en sønnesønns sønn av Rudolf Schenk v. Trautenburg (1360 Tautenburg, Thüringen-1425) (hvis personalia, dessverre, angis ulikt eller «varieres i det uendelige» fra den éne nettside til den neste!) (se GENi-nettsiden «Rudolph der Jüngere Schenck von Tautenburg»), hvis våpen altså tilhører slekten Schenk von Vargula!! Siste ord i denne sak er - ikke sagt! Det står nemlig i artikkelen «Schenk von Vargula» under overskriften «Abspaltungen»: «Die Stammlinie der Schenken von Vargula starb Mitte des 14. Jahrhunderts aus. / Von den Schenken von Vargula, die im 13. und 14. Jahrhundert stattlichen Besitz, vor allem an der mittleren Saale um Naumburg (Saale) und an der unteren Unstrut hielten, stammen eine Anzahl anderer Zweige ab, so die Schenken von Apolda (wohl stammesgleich mit den Vitzthum (Adelsgeschlecht)), Bedra, Döbritschen (Dornburg-Camburg), Dornburg, Vitzthum von Eckstädt, Frauenprießnitz, Kevernburg (heute Käfernburg), Nebra, Molau, Reicheneck, Rudelsburg, Rusteberg, Saaleck, Sulza, Tautenburg, Trebra, Utenbach, Vitzenburg und Wiedebach, Vesta, Körbisdorf, Kölzen, Tomschau, Großgöhren» med en menge tilknyttede lenker: se atter «Schenk von Vargula»!! Og Kneschke skriver i «Neues allgemeines Deutsches Adels-Lexicon», Achter Band (Leipzig 1868), s. 143: «Schenck v. Varila, Vargula. Altes, thüringisches Rittergeschlecht, zum Stamme der Schencken v. Tautenburg gehörende und daher das Wapoen derselben führend. Dasselbe kommt urkundlich vom Anfange des 13. bis zum 14. Jahrhundert häuftig vor, doch schon in der Mitte des 14. Jahrh. verliessen Einige den Namen und schrieben sich nach ihren Rittersitzen [!!].» Og se samme sted VÅPENET til «Schenken von Wiedebach» Kneschke skriver på s. 144: «Schenck v. Wiedebach. Altes, meissenches Rittergeschlecht, eines Stammes und Wappens mit den Schenken v. Tautenburg-Varila und eine Nebenlinie der Schenken v. Molau, welches urkundlich von 1437 an vorkommt. Das Stammhaus Wiedebach liegt eine Meile von Weissenfels, und dasselbe besass bereits 1466 Rudolph Schenck. Die Letzten des Stammes waren wohl Christian S. v. W. auf Ober-Reissen bei Naumburg, der noch 1717 lebte, so wie Johann Heinrich S. v. W., der um 1722 allein noch von seinem Geschlechte übrig war.» Og på s. 142: «Schenck v. Tauttenburg, Tautenburg, Herren (Schild schrägrechts, auch schräglinks, zehn, auch mehrmal, so wie auch in geringerer Zahl, getheilt von Blau und Silber. [Rød, fet skrift ved A.S.:] In der Linie Schencken v. Wiederbach wechselt der Schild von Gold und Roth. Die Helmbilder sind mehrfach verschieden). … — Schenck Rudolph v. Vargula baute 1232 das Schloss Tautenburg, welches das neue Stammhaus des Geschlechts wurde. Aus diesem Stammsitze breitete sich dasselbe in mehrere Länder, meist aber in Thüringen und Preussen, aus. Die Sprossen des Stammes nahmen vom 14. Jahrh. an von ihren Besitzungen den Beinamen an und kommen als Schenken v. Apolda, Deberzen, Saleck, Dornburg, Nebra, Trebera, Kevenburg [!], Bedern, Vondaf, Wiedebach, Tonna und Tautenburg vor. Die Hauptlinie Varila mit den Nebenlinien Apolda, Dornburg, Nebra u. s. w. sind längst erloschen, die Tautenburger Linie [!!] aber blühte noch in der ersten Hälfte des 17. Jahrhunderts, und den Mannsstamm des so alten und vornehmen, thüringischen Geschlechts schloss auf seinem Schlosse Tonna bei Gotha, 3. Aug. 1640, Christian Schenk v. Tautenburg.» - Så kan man vel trekke denne KONKLUSJON, at Trautenberg, Schenk von Tautenburg og Schenk von Vargula tilhører DEN SAMME STORE SLEKT. Se særlig Gothaisches Genealogisches Taschenbuch der freiherrlichen Häuser. 11. Jg. Justus Perthes, Gotha 1861, S. 686 ff.: «Schenk von Tautenburg». (Lenke finnes i «Schenk von Vargula»-artikkelen under «Literatur»!) Men det gjenstår stadig å kunne identifisere Ove Ottosen Skeels 1. hustru Charlotte Frederikke TRAUTENBERG! Men i den engelske Wikipedia-artikkelen «Dorothea Christina von Aichelberg» (23. jan. 1674 Plön-22. juni 1762 Reinfeld)) henregnes ihvertfall den i 1722 anerkjente prinsesse av Danmarks mor, Anna Sophia von Trautenburg genannt Beyer (1637-1694) til nettopp DENNE SLEKTEN «TRAUTENBERG» !! Dette er dog IKKE i overensstemmelse med selve stamtavle-teksten under «Sophie Hedevig comtesse Rantzau (1690-1775)» her ovenfor (~ 1736 med Christian Frederik greve v. Levetsow [1682-1756] etter å ha vært gift [~ 1714] med Ove Skeel til Birkelse [ca. 1665-1723], hvis 1. hustru hadde vært nettopp Charlotte Frederikke Trautenberg «genannt Beyer» [1677-1711], - hvis våpen dér beskrives som en «springenden weißen Hund» på blått felt osv.)!

SKEEL:1871•••#NB 2: Johann Gottfried Biedermann har også skrevet om herrene von Trautenberg i «Geschlechts Register der lóblichen Ritterschafft im Voigtlande» av 1752, nemlig under 4 tabeller «TABULA CXCVIII. Von den Herren von Trautenberg» til «TABULA CCI. Von denen Herren von Trautenberg in Wildsteiner Linie obern Theils.» Den surmagede kritikken av Biedermann er kanskje ikke helt berettiget. I tysk biografisk leksikon er kritikken mere forsiktig, og dér sies det uttrykkelig, at det er den ELDRE genealogi, som kan romme feil og være villedende. Man bringes jo til å tenke på en viss «dansk variant» av den kanskje urettferdig eller overdrevent sterkt kritiserte tyske genealog, nemlig den danske genealog, 1758 kantor ved Roskilde domkirke og skole Christopher Giessing (1723-22.9.1791) (se DBL «Christopher Giessing»), denne dyktige slektsforsker, som dessverre fikk visse mindre deler av sitt publiserte arbeid ødelagt, da han var blitt svindlet - altså blitt «skjenket» falske opplysninger av den slektsforfengelige høygradsfrimureren Christopher Hammer; se også litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Elvestrand:2004 og Thomle:1911), hvilket var sterkt medvirkende (helt frem til våre dager, ja, stadig!) til å stemple GIESSING som den upålitelige! Kanskje fordelaktig for noen, som helst vil tie ihjel eller skremme mulige lesere BORT ifra et nærmere kjennskap til GIESSINGS svært interessante genealogier, fx. den beste gjennomgang av den SPENDSKE genealogi, som noensinne er blitt publisert! Ja, følgende viktige opplysninger er hentet fra litteraturlisten til Burenius (utdypende artikkel) - og kan også gjengis hér: Giessing, Christopher: «Nye Samling af Danske-, Norske-, og Islandske Jubel-Lærere: med hosføyede Slægt-Registere og Stam-Tavler» I-III, 1779-86, hvor det 26. kap. i bind II. 2, s. 235-, handler om prost og sogneprest Hans Spend og dennes slekt, stadig (!) den mest pålitelige og informative fremstilling av presten Christen Nielsen Spend og hans nærmeste familie. Om Hans SPENDS bror, mag. Christen NIELSEN SPEND, vet Giessing allerede i en første note a) på side 235 å opplyse (fet, rød skrift ved lokalhistoriewiki.no-skribenten): «Af denne Mag. Spend skal den Churfyrstelige Sachsiske Envoye ved vores Danske Hof, hr. Spener eller Spender, have sin Oprindelse. [Altså: den kurfyrstelige sachsiske sendemann!] Se Zwergii Siel. Clerisie p. 824.»; - her er gjengitt hele Giessings kap. om den adelige prestefamilie Spend! Et nyttig hjelpemiddel og/eller utfyllende opplysninger under lesning av denne Spend-genealogi finnes på «Wiberg-net»! (Hele verket til GIESSING finnes dessuten utlagt på nettet: se «Ronlev.dk/Giessing/JUBELLÆRERE»! Men «Anden Deels andet Bind» av 1783 [se/klikk på lenken til «Anden Deel»] begynner først på NETTSIDE 385 av 775 slike sider, og selve Spend-artikkelen begynner på nettside 633 [= bokside 235! [2. del bind II begynner jo med ny paginering.] Forøvrig finnes «Genealogia LEMMING» - en oversiktlig TAVLE - på nettside «377 av 775»!) - Denne GIESSING-oppføring finnes også i litteraturlistene til Burenius (utdypende artikkel) og Scheel (utdypende artikkel)!

SKEEL:1871•••#NB 3: Som det fremgår av litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Galster:1936, det 1. NB, ble Frederikke Louise riksgrevinne v. SPONECK (1711-68) gift i 1737 med Chrisoph Ernst v. Drechsel (Baireuth-1777), medeier av Weinschlitz (solgt i 1742), 1727 (ca. 10 år gammel!) kornett i 5. jyske nat. ryttereg., 1755 oberst av kavalleriet etc., en sønn av Heinrich Conrad v. DRECHSEL til Weinschlitz (+ 1742) (~ 2° den 3. okt. 1718 i Schauenstein med Margrethe Antonie v. Wallenrod av linjen Streitau) og 1. hustru Erdmuthe Sophia v. Reitzenstein av Regnitzlosau (28. sept. 1683-1715), som ifølge Biedermanns «TABULA CV» var en datter av Hans Georg v. REITZENSTEIN til Regnizlosa (13. sept. 1659-) og (~ 24. mars 1686 [?]) Helena Dorothea von Schönfelß (Schönfels) av huset Reuth og altså en søster av bl.a. A) Anna Eleonora v. Reitzenstein (26. sept. 1684-), som ble gift den 10. mai 1710 med Johann Georg von Pühl (v. Pühel) «auf Dólau» (dvs. Döhlau - «Nach dem Tod des Joseph Ernst v. Puhl fiel das vogtländische Rittergut [Laineck] 1708 an dessen mitbelehnten Vetter Johann Georg v. Pühl auf Döhlau.» Se s. 221 i dette bayerske leksikon). Og av B) Siegmund Friedrich v. Reitzenstein til Regnizlosa, i kgl. polsk og kursachsisk tjeneste som «Hauptmann unter die Chevalier Gvuarde, quittirete aber an 1730», som 1. gang ble gift med Johanna Christiana v. Wallenfelß (Wallenfels); og gift 2. gang i 1719 med Magdalena Elisabetha von Schirnding (+ 1702), datter av Philipp Siegmund v. SCHIRNDING til Brambach og Wohlhausen og Magdalena Elisabetha von Carlowitz av huset Wolhausen, som var en datter av George Wilhelm v. CARLOWITZ (mor: Sabina v. Wolframsdorff!) og Sophia Elisabeth v. Wahdorff; se dessuten tysk Wikipedia «Carlowitz (Adelsgeschlecht)»! Videre var Heinrich Conrad v. DRECHSELS far, Johan Adam von Drechsel til Weinschlitz og Erbsbuehl (+ før 1707) (~ NN), kurbrandenburgsk hoff- og justisråd i Baireuth, en sønn av Johann Christoph v. DRECHSEL, som den 16. juli 1695 ble mishandlet av en bande, som brøt seg inn på hans gods Unterklingensporn, så brutalt, at han 5 år senere døde av skadene den 26. sept. 1700:!

• °°°Smith, J.: «Slesvigske Amtsforvaltere • Personalhistoriske Oplysninger om AMTSSKRIVERE, AMTSFORVALTERE, LANDSKRIVERE, LANDFOGDER og andre Oppebørselsbetjente i Hertugdømmet SLESVIG indtil 1864» (Kbh. 1954)!

• °°°Smith, Otto: «En By i Vaaben», i: Historiske Meddelelser om København ved Axel Lindvald, Anden Række, V. Bind (Kbh. 1931-33), s. 38 ff. Den i artikkelen Hans Mortensen Wesling omtalte Nicolaus RENTZ = «Nicolaj Rendtz, Farver» på s. 46 og 52 i «Hist. Med. om Kbh.»! - S. 46: «Farver Nicolaj Rendtz fik til Vesterkvarters kompagni 39 musketter. Købmand Herman Mercker behøvede derimod kun 6 musketter og 4 kårder til Frimandskompagniet, …»; s. 52: «Nicolaj Rendtz (Farver). Førte Vesterkvarters Borgerkompagni): 39 musketter, 6 bandolerer, 4 gehæng.» Se også s. 34 i E. Marquard: «Kjøbenhavns Borgere 1659» (1920), at Joachim Rendtz bodde i Vester Kvarter i Farffve Gade! På s. 33 skriver merkelig nok MARQUARD den samme persons navn «Rens» (skjønt «Mandtallet er skrevet af Rodemester Jørgen Pedersen» - denne samtidige person med fargeren, hvis navn hán altså skriver: «Nicolay Rendtz»): «Kvarteret kunde stille 373 Mand. Stormnatten stod Borgerne fra dette Kvarter under Farver Nicolaus Rens paa Kurtinen mellem Vesterports Bastion og Helmers Skanse.» - En interessant kilde for slekten Weslings genealogi er H. U. Ramsing: «Københavns Ejendomme 1377–1728: Oversigt over Skøder og Adkomster» (Kbh. 1945), særlig «IV. Vester Kvarter», s. 124: (Jevnfør historikken til Hans Mortensen Wesling og dér det siterte parti fra RAMSING under sideversjon per 18. des. 2019 kl. 13:02 av Axel Scheel, som dog hér er ytterligere tydeliggjort ved visse fete typer etc.:) «MATR. NR. 42. ... KRONENS part i Gaarden blev 9. April 1658 skænket til Christopher von Festenberg kaldet Pachs [«Pax» er hvordan Danmarks Adels Aarbog skriver navnet], kgl. staldmester, død 9. Juni 1608, og hustru Sophie Pedersdatter Galt, død 1603. [Han var sønn av Mogens Pax til Torup, født 1577 på Holbæk slott og 1584-90 oppdratt sammen med Christian IVs bror, hertug Ulrik, hvem han 1590-94 ledsaget utenlands, og 1. hustru Sophie Glambek, hvis mor var Berete Folmersdatter Rosenkrantz. Hun, Sophie, var en søster av Niels Pedersen Galt, som solgte Ingelstad i 1608 til Hans Lindenov og i ekteskap med Lisbeth Huitfeldt ble far til viseadmiral Peder Nielsen Galt, som etter 1610 ble gift med Birgitte Jensdatter Baad til Tiselholt, og som i 1644, etter å ha vært flåtens chef i slaget ved Kolberger Heide, fikk dødsdom som ansvarlig for at svenskene kom seg unna og ble henrettet. HUSTRUENS søster, Inger Jensdatter Baad, ble gift med Hans Urne til Tiselholt, hvis svigersønn var Isak Pedersen Maaneskiold, og som døde før 6. okt. 1626. Se NB1! Men BEMERK, at Finn Holbeks nettsider IKKE kan brukes til å finne ut av HVOR i sammenhengen GIORD ANDERSENS Maaneskiold-aner finnes, da HOLBEK dessverre fullstendig ukritisk og/eller kunnskapsløst og énsidig bruker Danmarks Adels Aarbogs håpløst villedende, UTDATERTE slektstavle «Maaneskiold (endog med bare - ufattelig nok! - én RETTELSE gjennom mange, mange år)! For derimot å kunne finne den KORREKTE sammenhengen basert på både eldre og ganske NY svensk og norsk forskning: se Scheel (utdypende artikkel) under «HANS HEINRICH de SCHEEL (1668-1738)»!] I Christopher Pachs sidste Leveaar synes kongen at have overtaget hans Gaard i 1606 til et Tugthus. 17. August 1606 betaltes for Arbejder paa Farvergaarden i det nye Tugthus, men samme Aar opgaves Planen og Tugthuset blev flyttet til Helligaandskloster. Efter Christopher Pachs arvede hans Svigersøn Erich Vasbiurd [Vasspyd] til Vinderup (Eriksholm), død før 15. Juli 1625, og Hustru Karen Pachs, død efter 26. Mai 1641, Gaarden. 11. Juni 1613 blev der afsagt Herredags Dom, som gik ham imod, i en Sag om Eneret til Brug af en Vej og Bro over Graven vest for Gaarden. Efter Karen Pachs Død blev Gaarden før 1645 solgt til Hans Wedsell (Wessling) kgl. Renteskriver. Han giver 2. Oktober sin Hustrus Fader Nicolaus Rentz [= Nicolaj Rendtz!] Farver Pant og 25. Februar 1656 giver han yderligere Pant; endnu 14. Januar 1659 havde HANS WESSLING Huset. 1661–68 var Christen Pedersen Generalfiskal Ejer. 2. August 1669 gav Poffuel Gudmandsen Vognmand Daniel Kellinghusen [se Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen] Pant i Gaarden, som ‘kaldtes tilforn Børnehuset.’ 8. Marts 1675 skødedes Gaarden til Gothard Braem Købmand, som bl. a. 5. Mai 1679 gav Kirstine, sal. Daniel Kellinghusens, Pant [Anna Kirstine Trochmann {se TROCHMANN-genealogi i litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Liebe:1978ff}, som bragte sin nye mann Daniel Kellinghusen den adelige hovedgård Tiselholt, da hun nemlig var enke etter Henning Scheel til Tiselholt, sønn av jegermester Hans Scheel og Else Hartmann. Forøvrig ble Daniel KELLINGHUSENS bror, Peter Kellinghusen, i 1723 gift med Anna Catharine Hartmann, datter av stallmester Hans HARTMANN og Margrethe Helene Brandt]. Han solgte 14. Januar 1684 Gaarden til Jens Rosenheim Kammerraad. Efter hans død blev Gaarden solgt ved Auktionsskøde af 27. Juni 1692 til Jochum Würger [denne Jochum Würger: se nærværende litteraturliste under Jørgensen:1969 her ovenfor samt i selve stamtavlen under «Christiane Dorothea v. Rheder til Boddum Bisgård (ca. 1702-1782)», som ble gift med Heinrich de Lasson, hvis mor var Hedevig Margrethe Bornemann (1679-1749), en datter av Henrik BORNEMANN og Anna Henriksdatter Würger, søster av nettopp Joachim Würger] Købmand. Hans Enke Johanne von Gendern solgte den, 11. Juni 1726, til Lauritz Erichsen Murmester, der var Ejer i 1728.» Og s. 127: Morten Munch «skødede den [MATR. NR. 245], 19. April 1702, til Svend Bøchmans, Regimentskvartermester ved Drabantgarden og Cancellist i Krigskancelliet. Hans Enke Else Marcusdatter solgte den, 18. Juni 1710, til Morten Wesling Advokat, som var Ejer i 1728.» Denne advokat var en dattersønn av nettopp Nicolaj RENDTZ, og i 1712 ble han gift med Alhed Ingeborg Eisenberg (ca. 1680-1753), datter av Frederik PEDERSEN EISENBERG, byfogd i København, Anna Dideriksdatter (se Løwencron (Piper) innledningsvis under «I): GENEALOGI v. LØWENCRON 1695/1744», det 1. NB; se også «Familygroup Eisenberg», hvor denne 3. datter IKKE er nevnt, men dog dén datter, Anna Sophie Frederiksdatter Eisenberg (1682-1727 Nakskov), som den 23. jan. 1704 ble gift i Kbh. med Georg Jørgen Lauridsen Ursin (1770 Jerslev Prestegård-1727 Kbh.), sønn av Laurids JENSEN BJØRN (URSIN) (1607-1684) (~ 1. gang med Else Jacobsdatter Holm [1591 Aalborg-1665 Jerslev prestegård]: se NB 2) og 2. hustru Anna Pedersdatter Hemmet (1642-1716) (og som medfører STEMANN-genealogi - og derfor denne Løwencron-henvisning); men også SPEND-genealogi, da nemlig Laurids JENSEN BJØRN (URSINS) mor, Anna Lauritzdatter (1587-17. dec. 1669 Kbh.), som enke etter Jens Axelsen Bjørn (Ursin) (1582 Paris-1629 Sæby) ble gift 2. gang ca. 1629 med Niels Christensen Spend (1604-1. jan. 1664), hvis 3 sønner Jens (~ Barbara Hansdatter Backer), Simon (~ Elisabeth Hansdatter Hammer, hvis mor var Margrethe Frederiksdatter Klyne) og Christen Nielsen Spend ALLE BLE GIFT, også sistnevnte, som på «Ole Moustgaards familiesider» står oppført uten sin hustru, og ganske så strippet for ytterligere personalia også, da han nemlig bare opplyses å være født i Sæby - uvisst når - og død i året 1678, hvilket naturligvis er en bemerkelsesverdig utelatelse eller INNSKRENKELSE av de godt kjente personalia for denne VELKJENTE prest og alkymist, sogneprest til Vordingborg etc. (se prest # 9 på WIBERG-net «Vordingborg»), så lett tilgjengelig og godt omtalt i diverse leksika og ikke bare hos Wiberg, men også av Giessing med flere!! - Dessuten kan det siteres fra s. 116 i RAMSINGS bind om Vester Kvarter: «Matr. Nr. 25 blev 25. Januar 1636 skødet til Nicolai Rentz Farver. Da hans Enke Anna var død, skødede Bodel sal. Hans Grønbechs paa samtlige Arvingers Vegne ved Auktionsskøde af 14. Oktober 1689 Gaarden til Lorens Kreyer Urtekræmmer. Den blev af ham sammenlagt med Matr. Nr. 26 og indbygget til eet Hus. Efter at Lorens Kreyer og Hustru, Anne Margrete von Essen begge var døde, blev der mellem Arvingerne Laurentzius Kreyer Kancelliraad og Børnene efter sal. Cathrine Elisabeth Kreyer, Abraham Lehns Enke paa den ene og Johan Kreyer paa den anden Side indgaaet en Overenskomst af 28. Juni 1710, approberet af Magistraten 12. August 1710, hvorefter Johan Kreyer skulde arve Forældrenes Jordegods i København.» Se dansk Wikipedia «Lehn»! Og se litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Bobe:1925 - med et tilknyttet PS! - Genealogen Carl Langholz mener at slekten WESSELING sannsynnligvis stammer fra Kiel: I hans «Ahnetavle for Hans Heinrich Jessen og Helene Clausen f. Jessen» (1952) (se litteraturlisten her ovenfor under Langholz:1952) skriver han på s. 15: «Slægten Wesseling (el. Wessel) stammer formentlig fra Kiel. Jürgen W. i Kiel bliver 1590 omtalt som en Søstersøn af Borgmester Amelin von Lengerken [se STAMMOLGE «von Lengerken aus Osnabrück» {og på s. 3: i Kiel!} på s. 1-3 ved Jens Kirchhoff og Michael Kohlhaas «Letzte Aktualisierung: 21.04.2019», hvor det på s. 3 kommer frem, at borgermesterens søster, Catharina von Lengerken {ant.1540-Osnabrück før 1545}, ble gift i Osnabrück med Jodocus Wesseling {Osnabrück 1510-sst. etter 1580}, «Ratskämmerer, Gildemeister»!!] og var Raadsherre 1615-30. 1639 forekommer i Tønder Jürgen og Hinrich Wesseling, ogsaa nævnt 1669 som Stavnsbesiddere og Kniplingshandlere (L. Andresen: Burgerbuch der Stadt Tondern, 1938, S. 215 f.) Af disse er Jürgen W. (begr.8.3.1679) fmtl. Fader til: Hinrich W. (d. 1692) (se Nr. 130) og Jürgen W. (begr.18.5.1686)[.] 29.6.1650 nævnes Johann W. af Amsterdam i Tønder Retsprotokol. / Navnet Wesseling var ret utbredt. Perlestikkerne Maximillian W. og Henrik W. i Flensborg bleve gift hhv. 1593 og 1597 (Reinhusen: Annales Flensb. Nr. 990 og 1224). Martin W. var 1626 Foged paa Segelstrup, senere stor Studekøbmand i København (Kancelliets Brevbøger 1625, p. 730; Jydske Samlinger 2948, S. [mangler]). Hans Wesseling udstedte 1646 Kvittering til Amtsskriver Johannes Holst i Flensborg. (Flb. Amtsregnskab 1646/47, Bilag 151).» Se dessuten WIBERG-net «Bov»! Og jfr. Hans Mortensen Wesling (omkr. 1620-12. feb. 1671 i Cha.), lagmann i Trondheim fra 1659 til sin død , som KAN ha vært en sønn av Martin Wesselynch, kjøpmann i København, og Antonette Clausdatter Bager (ca. 1584 Køge-), datter av Claus OLUFSEN BAGGER (1554-1629), kjøpmann, borgermester i Køge, og 1. hustru Bodil Sigersdatter. (En hypotese Hans Werner stiller seg tvilende til: se artikkelen under «Familie». Skjønt noe egentlig bevis for at denne genealogi IKKE er riktig, kan han ikke ikke fremlegge. - Det vises altså til en artikkel av WERNER i Personalhistorisk Tidsskrift 79. årgang (1959), «Svar: Wesling» (se SLÆGTSBIBLIOTEK PT 1959.pdf), s. 164, og denne side = nettside 169 «av 247». Dér finnes uansett interessant BAG(G)ER-genealogi.) Men: På nyere nettsider hevdes - vel med rette - Bodil Pedersdatter å ha vært en datter av 2. hustru Alhed Poulsdatter Fechtel , hvis HELSØSTER Mette Poulsdatter Fechtel ble gift med Hans Dahlhus! Dette alternativ synes ikke minst å være riktig i lys av, at Hans Dahlhus’ datterdatter, Lisbet Mogensdatter (Dalhuus) (1695 København-1661), ble gift med Laurids Eskilsen (1595-1661), hvis sønn, Magnus Eskild Lauritzen Dalhuus (ca. 1636 København-1688 Roskilde), ble gift med Ellen Enevoldsdatter Randulf (1635 Roskilde-1705 sst.), som med sin 1. ektemann, Iver Eilersen Schöller (1617 Trondheim-1658 Roskilde), var blitt mor til Maren Iversdatter Schøller (+ 1699 i København), som ble gift med ingen andre, enn Nicolaus Hansen Wesling (+ 1698), sønn av nettopp Hans Mortensen Wesling og dennes 1. hustru Gjertrud Kiersten Nicolausdatter Rentz! Og denne Magnus Eskild LAURITZEN DALHUUS’ søster, Maren Rebecca Lauridsdatter (1630 Næstved, Storstrom-1708 Kbh.), var gift med Bartholomæus Pedersen Hansteen (1620 Sverige-31. jan. 1666): se Scheel (utdypende artikkel), både DEICHMANN-genealogi i selve stamtavlen avslutningsvis under «Anna Petronella Scheel (16XX-17. sept. 1698 Rønne)» (~ presten til Källstorp Hans Dominici) og i litteraturlisten under Carlquist:1951 og Isberg:1897 (!!); og hans datter med Ellen ENEVOLDSDATTER RANDULF, Elisabeth Marie Eschildsdatter Dalhuus (1661 Roskilde-16. mars 1619 Odense), ble i ekteskap med Falle Pedersen til Store Østrupgård i Kirkerup (1625 Veibølsgaard, Haderslev amt-1702) STAMMOR til slekten FALSEN: se Falsen! Dessuten gir det mening, at ovennevnte Claus OLUFSEN BAGERS hustru, Bodil PEDERSDATTERS morfar, Poul Fechtel (Vechte, Münster-etter 1590 i Malmö), var kgl. myntmester i Kbh. 1541-63, også i Helsingør! Og i sitt 1. ekteskap med NN Hansdatter (Skriver) ble han farfar til Jacob Hansen Fechtel (1550 Malmö-1616) (mor: Mette Birgitte Jacobsdatter Nusse), borgermester, hvis datter med Gesche Villumsdatter, Maren Fectil (ca. 1580 Malmö-1629 sst.), ble gift med Efvert Willumsen Deichmann (ca. 1580 Sverige-1629), borgermester!! Hvis etterkommere i utvalg kan sees på denne TAVLE i DBL. Ja, interessant er det også, at den kongelige myntmester i København, Poul FECHTEL, i sitt 1. ekteskap med Karin (Marine) Davidsdatter (ca. 1510- Helsingør-etter 1540 sst.) altså ble svigerfar til Hans DAHLHUS (DALHUUS [van Delffhusen]) (ca. 1525-28. sept. 1603 Kbh.), MYNTMESTER i Kbh., og at dennes datter, Margrethe Hansdatter Dahlhus (+ 15. feb. 1585), ble gift med Morten Jensen Rosenvinge (1550 Helsingør-25. des. Lynge-Kronborg), tollskriver i Helsingør 1589, 1590 øresundstoller, som var 4 ganger gift - og i sitt ekteskap med hustruen Mette Willumsdatter (1566-98) ble far til Willum Mortensen Rosenvinge (1587 Helsingør-23. sept. 1637 Lynge-Kronborg), som ble gift med Birgitte Steffensdatter (Svendsdatter/Siunisdatter/Syvsdatter) (1550-1634), enke etter Alexander Frederiksen Leyel (+ 1607), rådmann, borgermester og toller: se LEYEL/SPEND/JØRGENSDATTER MOTH/GYLDENLØVE/LELIUS-genealogi under v.derRecke:2024(1961), det 2. og 3. NB i nærværende litteraturliste her ovenfor!! Og endatil var Hans DAHLHUS far til Alhed Hansdatter Dahlhus, som ble gift med Henrik Berner, også ~ Maren Simonsdatter Surbek, også ~ Hans Pedersen (1570-1615 Slangerup), slottsskriver på Frederiksborg slott, borgermester i Slangerup, hvis datter Maren Hansdatter Surbech ~ Esaias Flei(s)cher (1586 Schlesien-1663 Kbh.), hoffapoteker hos Christian IV med Løveapoteket på Amagertorv 33, og hvis datter Sophie Hansdatter (1602 Slangerup—74 Kbh.) ble gift med Hans Evertsen Nansen (1598 Flb.-1667 Kbh.), Københavns første president samt borgermester dér og islandsk kjøpmann. Så disse ekteskap representerer et MAKTSENTRUM av stor betydning politisk, økonomisk og - kort sagt - HISTORISK forut for éneveldet! Hans EVERTSEN NANSENS datter Anna Hansdatter (+ før 1672), ble gift (bev. av 16. mars 1667) med kjøkkenskriver Claus Sohn, som ble gift 2. gang (bev. av 3. feb. 1672 til vielse i hjemmet) med Catharina Povelsdatter Ries: se NB 3!

SMITH:1931-33•••#NB 1: (Fortsettes; her kommer MAANESKIOLD/BARTHOLIN [BERTELSEN]/WINTHER-genealogi)!

SMITH:1931-33•••#NB 2: (Fortsettes; her kommer HOLM-genealogi, men se inntil videre her ovenfor under Ferslew:1927, det 1. NB)!!

SMITH:1931-33•••#NB 3: Hovedteksten avsluttes med opplysningen om Hans EVERTSEN NANSENS datter Anna Hansdatter (+ før 1672), som ble gift etter bev. av 16. mars 1667 med kjøkkenskriver Claus Sohn, som ble gift 2. gang - ifølge bev. av 3. feb. 1672 til vielse i hjemmet - med Catharina Povelsdatter Ries, og for å kunne identifisere sistnevnte kommer en viss slektstavle i den norske UB-bibliotekar Vegard Elvestrands «Fra Københavns Universitet, Sorø Akademi og Ledreborg til Hadeland • Skråblikk på dansk-norsk opplysningstid og en selvsikker embetsmann, frimurer og odelsbonde • Generalkonduktør Christopher Hammer (1720-1804) og hans manuskriptsamling • Registratur, biografi, slektshistorie» av 2004, til nytte. Denne fornøyelige - SELVSTENDIGE - studie av høygradsfrimureren Christopher Hammers liv som potetdyrker og genealog osv. rommer noe så sjeldent som en usminket og historisk sann - etterrettelig - fremstilling av bl.a. denne uærlige, ja, rett og slett løgnaktige frimurerembetsmanns bedragerier m.h.t. genealogiske opplysnininger, og med nevnte SLEKTSTAVLE tenkes det på «Tabell 7: Riis og Wisløff», som finnes avslutningsvis i boken, men som tekstmessig behandles i kap. «(12) 1741: Riis-Wisløff-klanen påtaler eksegetisk vanvidd i Nicolaikirken i Gran 21. søndag etter trefoldighet (Joh. 4, 47-54)» på s. 260ff. Særlig s. 161-4 er av interesse hér, og helt spesielt s. 161, hvor det bl.a. står: «Avdødes fulle navn var Peter Mathias Riis, ifølge danske kilder født i Norge som sønn av en ikke navngitt Kommerce- og Kommissions-kommissær som ikke kan være noen annen enn commerce-commissarius og viseamtsskriver, tidligere fogd Jacob Paulsen Riis i Kristiansand.» Og lenger nede på samme side: Det var flere Riis-slekter i dobbeltmonarkiet. Denne slekten kom fra Danmark og to brødre, Johan og den nevnte Jacob Paulsen Riis fikk betrodde embeter på Agdesiden. Jacob giftet seg i 1670 med Kristine (eller Kirstine) Hansdatter, jfr. Norske kongebrev1670:87. / De fikk minst 13 barn. Løytnant Peter Mathias Riis og Cristiana Riis var to av dem og de sistnevnte hadde hatt ytterligere to søsken i nærheten. Den ene var sogneprest til Ringsaker Paul Jacobsen Riis (1671-1726) [se GENi-nettsiden «Povel Riis» og merk at prestens hustru, Maren Stockfleth {1676-1748}, var en datter av Christopher Jacobsen Stockfleth {1639 Haderslev eller Oslo-29. des. 1679 Stange, Hedmark), sogneprest til Stange, hvis bror, Hannibal de Stockfleth, var gift med Cathrine Margrethe Schouberg {1665 Schönberg-1704 Bragernes}, hvis datter, Anna de Stockfleth {1688 Cha.-1753}, ble gift med oberst Ulrik Frederik von Brüggemann {1671 Itzehoe-1735 Elvedgård, Veflinge}, hvis mor var Gisella Hausmann {ca. 1649-13. nov. 1672 Segeberg} - hvis mor igjen var Margrethe Pape baronesse af Løvendal: se Hausmann (utdypende artikkel)]. Han skal angivelig ha innledet sin karriere som informator for kronprinsen (den senere kong Frederik 4.) og var sogneprest til Vanse før han i 1702 fikk kall i Ringsaker. Søsteren Maria Riis (1682?-1738) var gift med sorenskriver Christian Sommerfeldt (1673-1747) på Toten, jfr. hageanlegget på Sommerfeldts gård Sukkestad og Hammers kartmanuskript nr. 24. / Lieutnant Riis som klaget over Hammer, het Jacob Andreas Riis og ble senere kaptein og karakterisert major. Han tilhører de kiære Venner paa Giefsen og må helst ha vært nevø av Peter Mathias og Christiana, men hvem var hans foreldre?» Dette spørsmål besvares slik i note 1) til selve tabellen: «Både Andreas’ og [den antatte sønn] Jacob Andreas’ avstamning er usikker, se kap. 12.» Men uansett denne usikkerhet, er Andreas (~ Johanne Elisabeth Kumpf) oppført i tabellen som sønn av Jacob Paulsen Riis (i Kristansand) og Kristine Hansdatter, enke etter Bertel Pedersen Holst, hvis sønn (ikke nevnt eller oppført i selve tavlen), Hans Bertelsen Holst, sogneprest til Toten, prost, var gift med Catharina Hedevig Compoteller, datter av Hans COMPOTELLER og Sophie Amalie Hausmann: se Hausmann (utdypende artikkel)!) Og dér står han oppført sammen med den forøvrig sikre søskenflokk på følgende 5 barn født Riis: 1) Paul Riis (1671-1726) (altså ~ Maren Stockfleth [1676-1748]), hvis datter, Anne Cathrine Riis (1711-67), ble gift med Joachim Frederik Brandt (1691-1754), enkemann etter NN (?) og sønn av Cristian ANDERSEN BRANDT (1644-92) og (~ 1686) Cathrine Jebsen (1658 Sønderborg-) (farmor: Cathrine v. der Wettering!), som var enke etter Christian Paulsen (1651 Sønderborg-81), hvis farbror, husfogd i Sønderborg Hans Paulsen, ble gift i 1661 med Anne Marie Steuermann: se Løwencron (Piper). Og denne Ch. ANDERSEN BRANDT var en sønn av A. Christensen Brandt (1592 Brande-1670 Asserballe) og Magdalene Lorentzen (1623 Sønderborg-61 Nordborg) og altså en eldre bror av Dominicus Brandt (1646 Nordborg-1703 Rise på Ærø), sogneprest i Rise på Ærø, hvis datter, Ingeborg Brandt (1682 Rise, Ærø-1729 Ærøskøbing), ble gift i 1701 i Rise med Gomme Gommesen (1669 Ærøskøbing-1747 Nordborg); og hvis sønn, Hans Casper Brandt (1688 Rise på Ærø-1649 Nordborg), ble gift i 1722 i Nordborg med Valborg Christiane Nielsen (1703-71 Nordborg), hvis bror var HØYGRADSFRIMUREREN Georg Nielsen (1710 Nordborg på Als-97), pagehovmester og «Mester av Stolen» etc.! Og videre: 2) Michael Riis (+ 1738) (~ Christiane Charlotta von Bülow!); 3 ) Maria Riis (ca. 1672-1738) (~ Christian Sommerfeldt [ca. 1670-1747]); 4) Christian Riis (1685?-1759) (~ Niels Nielsen Wisløff [1677?-1753] i dennes 2. ekteskap, en sønn av Niels THOMASSEN WISLØFF [+ 1795] og Else Nielsdatter Muus [1650-1684]); og endelig 5) Peter Mathias Riis (1681-1741)!! Og ovennevnte Dominicus BRANDTS 1. hustru (og altså mor til Ingeb. Brandt [~ Gommesen] og til Hans Casper Brandt [~ Nielsen]) var Sophie Elisabeth Glamann (1661-1701 Rise), hvis søster, Birthe Cathrine Hansdatter Glamann (1669-ca. 1702), ble 2. gang gift med Hans Gommesen Brandt, sogneprest til Lindelse (se WIBERG-net «Lindelse»), hvis datter, Ingeborg Marie Brandt ~ 2° i 1728 med Christian Wienecke d.y. (1680-1746), MYNTMESTER i Kbh., hvis mor var Anne Marie Jürgens: se Irgens (utdypende artikkel), selve stamtavlen!! Og ovennevnte Jacob PAULSEN RIIS var dessuten en BROR av Hans (Johan) Poulsen Riis (Riese) (+ 1698), 22. april 1675 stiftsskriver, Agdesiden (~ Elchen Jacobsdatter Wolf, enke etter Lauritz L. Thurmann!) og av Cathrine Poulsdatter Riese (Riis, Rise), som ble gift 1. gang i 1668 med Claus Ravn (+ 1669), byfogd og rådmann i Kbh., som ble gift 2. gang i feb. 1672 med kjøkkenskriver etc. Claus Sohn (begr. 24. sept. 1688)! Se forøvrig DANSKE KIRKER «S. Nicolai Kirke», s. 572 (= nettside 124 «av 164»), BEGRAVELSE 9): «… - Rådmand Claus Ravn 9. nov. 1669 — med mad. Sohms [sic!] bevilling kommissær [!] Riese 4. jan. 1703 — med. mad. Sohms bevilling assessor Golback 8. maj 1710»! Denne interessante kilde er blitt påpekt av Anne Ravnskiær, som bl.a. skriver i et innlegg av 13. jan. 2014 på Arkivverket.no: «Hej Efterhånden tyder alt på at krigskommissær Jacob Riis, Hans Riis og Catharine Poulsdatter Riese er søskende. Jeg har fundet et notat om kommissær Rieses begravelse i Sct. Nicolai kirke i København i værket Danmarks Kirker»: se ovenfor! - Engelbrect Sohn og Anna Mule hadde to sønner: 1) Johan Sohn (1639-beg. 1690, Nørretrans kirke, 51 år gammel) til Sohngaardsholm (se dansk Wikipedia «Sohngaardsholm»). Han var kornskriver på Københavns slott og overtok i 1688 Filsted Ladegaard, og han fikk ifølge Anne Ravnskiærs forskning «i 1688 kgl. bevilling på, at Filsted ladegårde måtte kaldes Sohngaardsholm og nyde adelige sødegårdsprivilegier.» Og 2) Claus Sohn (begr. 24. sept. 1688, Trinitatis kirke, Kbh.). At man tidligere ikke var riktig klar over, at 1. hustru var en datter av den berømte president Hans NANSEN, skyldes nok ytterst få opplysninger om dette i litteraturen, i hvert fall i klartekst, skjønt det har stått på trykk, at hun het Anna Hansdatter Nansen, ikke bare HANSDATTER. Men uansett: nå står dette i klartekst: se atter dansk Wikipedia «Hans Nansen den Ældre»! Med sin 2. hustru, Katharina Poulsdatter Riis (Riese, Rise), fikk så Claus Sohn (eller egentlig: Sohm? neppe) en datter, Catharina Sohn (begr. 13. aug. 1709), som ble gift den 19. jan. i 1701 med Eggert Christian v. Knuth (1674-1710) (se HOLBEK «Familygroup»!!; se også ANNE RAVNSKJAER.DK), kaptein i sjøetaten, og en sønn, Engelbrecht Clausen Sohn (+ 1710 i Skåne), som ble gift med Margreta Lime (fortsettes)!

• °°°Södersteen, H.: «Ätten von Horns ursprung», i: Personhistorisk tidskrift (ofte skrevet «Tidsskrift») 1926, s. 146-154. Hertil kan tilføyes Peter von Gebhardt: «Die ältere Genealogie des aus dem Erzstift Bremen stammenden schwedischen Geschlechts von Horn» (1938). Vel; - de Hofman angir Waldemar Gabel ~ Anne von Horn, mens Danmarks Adels Aarbog har: ~ Marg. Jäger. På nettet nå om dagen følges visst helst den mulighet, som opprinnelig ble fremsatt i Dansk Biografisk Leksikon, at han 1. gang var gift med M. Jæger og 2. gang med Anne (Anna) v. Horn, og da med M. Jæger som mor til den adlete sønnen Christoffer v. Gabel, hvilket rimer dårlig med, at HILDEBRAND v. Horn (1656-86)(se tysk Wikipedia «Hildebrand von Horn», en kort-biografi, hvor Hildebrand v. HORN sannsynligvis antas å tilhøre en feil slekt v. HORN!) var en «nær slægtning af rentemester Christopher Gabel», ifølge Bobé (i bok om M. Hartmann, s. 65). Ifølge den tyske Wikipedia-artikkelen var Hildebrand von HORN en sønn av Petrus von Horn (1625-etter 1. April 1685 Kiel), rådsherre i Kiel, og Catharina Büll (omkr. 1630–1701). Men følgende utsagn kan man stille seg skeptisk til - ihvertfall om man finner tilhørigheten til den bremiske adelsslekt v. Horn mest sannsynlig: «Bei den Vorfahren der Familie handelte es sich wahrscheinlich [!] um die bürgerliche Familie vam Horn, die um 1500 in Oldesloe lebte.» - Men nå var altså også slottsfogden Johan Jæger en fetter av sin kone, Marg. v. Weyhe født Gabel, Christoffer GABELS helsøster! Kanskje Wulber Gabels MOR var Anna v. Horn? Og da av den BREMISKE slekt, for denne slekts våpen har det SORTE JAKTHORN i skjoldet, som går igjen i slekten v. Gabels våpen , mens Jæger-slektens våpen viser en jeger, som blåser i et jakthorn! - Södersteen:1926, s. 151: «Hans von Horns vapen, som förekommer i ‘Wappenbuch der Kämmereiverordneten’, visar i skölden ett svart horn å en fond av silver och som hjälmprydnad två buffelhorn.» DAA beskriver slekten Gabels våpen bl.a. slik: «et af Blaat og Sølv firdelt Skjold med rødt Hjerteskjold, hvori to gjennem en Guld-Krone stukne Jerngafler med Guld-Skaft, i Hovedskjoldets 1. og 4. Felt et Sølv-Taarn, i 2. og 3. [felt] et sort Jægerhorn [!!] med blaat Baand; ...». Södersteen fortsetter: «En reproduktion av detta vapen [med det sorte horn], men utan hjälm finnes i Ed. Lorenz-Meyers Hamburgische Wappenrolle, Tafel 62, Hamburg 1912. Hans von Horns son, Paridon von Horn, vars sigill förekommer på åtskilliga brev i riksarkivet, förde emellertid ett vapen, visande ett horn med spetsen åt höger och däröver ett klöverblad samt över skölden en öppen tornerhjälm med ett horn och en påfågelskvast. Detta vapen är detsamma, som ännu föres av ätten von Horn [i Sverige] med den skillnaden, att hornets spets är åt vänster.» Neste avsnitt innledes slik: «Paridon von Horns moder, Catharina Holthusen, härstammade från gamla förnämliga hamburgiska patriciersläkter.» Også en grunn til å ta med det SORTE HORN i den nyadlede slekten v. Gabels våpen, om da sammenhengen er som her antatt. - Under «Kilder» til artikkelen Burenius (utdypende artikkel), i den første kommentaren til Buek:1849, behandles genealogisk og biografisk mange av Catharina Holthusens forfedre. - Se dessuten DBL innledningsvis! Og se endelig litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under «DIVERSE» innledningsvis - og dér under Elgenstierna! Samt samme litteraturliste - eller strengt tatt: etter denne: nemlig under REFERANSER, det 7. NB, hvor denne våpendrøftelse nevnes i en interessant sammenheng!

• °°°Uldall, Kai C.: «Topografiske Indberetninger fra Lolland 1743-44», i: Lolland-Falsters historiske Samfunds Aarbog for MCMXXI (1921), s. 96ff. - Teksten på s. 113: se note 20 på s. 117 om Jacob Gewecke (Geuke) «f. i Burg 9. sept. 1617, † 9. December 1699. G 1) m. • M a r i a • S t e n i e r, E. e. Licentiat • W a l r a v e n, 2) 10. Mai 1670 m. • E l i s a b e t • C a t h r i n e • D a l d o r f f (f. 1629, † 1698). Tjente under Svenskekrigen 1643, 45 i Skaane, avancerede til Officer og deltog i Krigen 1657–60, bl. a. med Hæder ved Udfallene under Københavns Belejring; blev Oberstløjtnant 1657, Oberst til Hest 1672. 1661, 75, 77, 83 Kommandant i Nakskov. General 1692. Ved sin afsked 1694 fik han • L u n d e g a a r d • (K r i s t i a n s d a l) at nyde kvit og frit paa Livstid. 1665 købte han Søllestedgaard [se DANSKE HERREGAARDE «Søllestedgaard»] af • E r i k • S t e e n s e n • og solgte den til nedennævnte • A n d r e a s • T i m p f; ejede • Ø l l i n g s ø g a a r d • 1678–86. / [Note] 21) • A n d r e a s • T i m p f, Assessor i Kommercekollegiet. / 22) H e n n i n g • (ikke H e n d r i c h) • U l r i k • L ü t z o w • til • S ø h o l t, U l r i k s d a l • og • S æ d i n g e g a a r d, f. 7. Sept. 1649, † 1692. Se Biogr. Lex. / [Ny innberetning ved:] 23) G j o r t • G r e g e r s e n • S i d e l m a n n, f. 1694 el. 94, † 1758, jfr. Wibergs Præstehist. og P. Rhode: Laalands og Falsters Hist.»! Se videre under nedennevnte oppføring Volkart:1970-82!! med NB’er - ikke minst det 4.!

• °°°Volkart, Karlheinz: «Honoratiorenfamilien aus Ost-Holstein», i: Norddeutsche Familienkunde, Band 8, 19. Jahrg., Heft 3, Juli-Sept. 1970, s. 343f «I. Die Bahr aus Eutin»; s. 344f «II. Die Wittrock aus Heiligenhafen», hvorav Johann Wittrock, «Bürger und Kirchenjurat zu Heiligenhafen» ([1638]-78 Heiligenhafen) ~ 1663 Elsche Karck, datter av Albert KARCK, rådsherre i Heiligenhafen, og enke etter Claus Reimers, «Bürger zu Heiligenhafen, in Kriegsdiensten verschollen» samt mor til Claus Wittrock (1666 Heiligenhafen-1746 sst.), borgermester i Heiligenhafen, som i ekteskap med Anna Margrethe Stockfisch (1674 Heiligenhafen-1728) ble far til Hans Wittrock (1696-1742), som ble gift i 1723 med Anna Magd. Burchardi, hvis sønn, Nic. Heinr. Wittrock, ble gift i 1767 i Bramstedt (!) med Marg. Elsabe SCHEEL (se Hans og Paul Hennings: «Beiträge zur Geschichte der Familie Hennings (1500-1900)» [Lübeck 1899]), s. 36f, hvor det nettopp opplyses om N. H. WITTROCK ~ M. E. SCHEEL!! - men merk dette notat av 1. juli 2024: se HELLER - eller med fordel - de visse mere utførlige opplysninger i litteraturlisten her ovenfor under oppføringen Hennings:1905, altså i den II. utgave og ikke den I. av 1899, som er blitt brukt hér, og dér på s. 49 - eller mere presist: WITTROCK-genealogi f.o.m. s. 49 [= nettside 54 «av 123»] osv.!! Hun var en datter av Paul SCHEEL (1706 Itzehoe-91 sst.), regjeringsadv. i Itzehoe (mor: Anna Christina Rosen [+ 1727 Itzehoe]) og Margrethe Elsabe Ehlers (1721 Itzehoe-1749 sst.), datter av Claus EHLERS (begr. 11. nov. 1753 i Itzehoe), kjøpmann i Itzehoe, og Margaretha Christina Meyers: se nærværende litteraturliste her ovenfor under Hennings:1917! BEMERK: Margrethe Elsabe SCHEELS svigersønn, Christian Wilhelm Carl Hennings (1774 Hohenaspe-1843 Wandsbeck), var en sønn av Ernst Matthias Christian HENNINGS (19. mars 1740 Meldorf-1818), 1770 kabinettspredikant på slottet Friederichsruhe (Drage) hos enkemarkgrevinne Christine Sophie von Brandenburg-Culmbach (1717-79) i Schleswig (datter av hertug Ernst Ernst av Braunschweig-Bevern og gift den 26. des. 1731 med statholder i Schleswig-Holstein Fr. Ernst markgreve av Brandenburg-Culmbach), før han i 1762 ble prest i Hoehenaspe (se H. Hansen, Pastor Hohenaspe: «Chronik des Kirchspiels Hohenaspe mit Drage, Ottenbüttel, Aspe, Friedrichsruhe und Christinenthal» på ALT-BRAMSTEDT, hvor det forøvrig på s. 89 finnes omtale av «den früheren Dienstknecht Marx Gadde auf Drage und dessen Ehefrau Margaretha geb. Steinert aus Itzehoe»), og Catharina Margaretha Jordan (1748 Hamburg-1818 Hohenaspe), enke etter Christoph Wilhelm Kelter (1731 Hbg.-27. juli 1771 Itzehoe) (som selv hadde vært enkemann, altså vært gift en 1. gang med Catharina Dorothea Haack [+ 1768]), datter av Tobias Bernhard JORDAN (1700-), mekler i Hamburg, og Esther Lucia MUHL (1721 Hamburg-92 sst.), som ifølge Hennings:1917 var en datter av Christopher Dietrich MUHL (omkr. 1680 uvisst sted-før 5. feb. 1744 i Hamburg), kjøpmann Hbg., og Ester Pilgrims (1698 Hbg.-). Og JORDANS foreldre var ifølge samme kilde Tobas JORDAN, kantor i Neubrandenburg, og Margrethe Roggenbau! Men jfr. dog rentemester Baltsar (Baltzar) Jordan, hvis datter, Eufrosyne Jordan, ble gift med Nicolaus Schlegel, borger i Alt-Stettin, hvis sønn, Daniel Schlegel (1591-1653), rådmann og kammerråd i Stettin, ble gift i 1616 med Barbara Simons (+ 1638): se litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Galster:1936, det 16. NB! Men: Det er uavklart om rentemester JORDAN var av samme slekt som mekleren i Hamburg, Tobias Bernhard Jordan født i 1700! Men Catharina Margaretha HENNINGS født JORDAN var også mor til: Johann Christopher Bernhard Hennings (1777 Hohenaspe—1832), som 1. gang (av 2) ble gift den 22. mars 1816 med Johanna Sophia Paulsen (5. okt. 1791 på Drage ved Hohenaspe-11. juli 1873 sst.), datter av inspektør over godset Drage Joachim Friedrich Anton Paulsen og Johanna Sophia JORDAN: se videre under NB 7 her nedenfor! Vel, «Honoratiorenfamilien…» fortsatt: III. Die Bumann aus Oldenburg in Holstein (ja, opplistingen av disse familier avsluttes ikke før i det 5. NB)! Altså: IV. Die Johannsen aus Vadersdorf. Bd. 9, 20, JG, H. 3, 1971, s. 88–90: V. Die Hadeler aus Oldenburg in Holstein. - Men avslutningsvis kan det nevnes noe mere om Marg. Elsabe SCHEELS datter, Christine Marg. Wittrock (1773 Itzehoe-1822 sst.), at hún i sitt ekteskap av 1797 med Christian Wilhelm Carl Hennings (1774 Hohenaspe-1843 Wandsbeck), ble mor til Emanuel v. Hennings (1798 Itzehoe-1881 Eimsbüttel), som i 1827 ble gift med Louise Sophie Gleditsch (1806 Cha.-91 Eimsbüttel), datter av premierløytnant August Ludwig v. GLEDITSCH (4. juli 1759 Jena, Sachsen-Weimar-16. des. 1810 «Berntsbjerg» [= Berntsberg], Aker [oppkalt etter Bernt Anker) og (~ 1785 i Danmark) Karen Moser (1766 Kalundborg-1826 Cha.) - om hun da ikke var en kjødelig datter av sin ADOPTIVFAR, statholder i Norge prins Frederik av Hessen-Kassel (1771-1845) og dennes daværende elskerinne Clarelia von Liliencron født Brockdorff? (Hún ble dog skilt og gift 2. gang morgantisk i Cha. i 1813 med prinsen i dennes 2. ekteskap.) Se nettside 111 i MARIDALENS VENNER/DAG BRODIN: ÅRSSKRIFT 2011 under overskriftene «Løytnant Gleditsch på Berntsberg s. 108 (= nettside 109/163) og «Storpolitikk på Sander» s. 110 (selve artikkelen av Dag Brodin heter «Sagbruket på Berntsberg», s. 105-112). Jfr. en annen «pikant» historie tilknyttet samme prins i Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «Marie Louise Hofgaard (1856 Justad, Lier-)» (~ 1880 med overrettssakfører på Røros Carl Henrik Jonathan Rode [1849 Tromsø-1902 Røros])! Men ovennevnte Marg. Elsabe SCHEELS datter, Christine Marg. Wittrock (1773-1822) hadde også en datter, Rosalie (Rosa) Hennings til Beckhof og lystgården Marienborg ved Frederiksdal (23. mai 1801 i Itzehoe-20. mai 1885 i Kbh.), som ble gift den 23. sept. 1825 i Itzehoe med greve Adam Gottlob Moltke til Espe og Bonderup (31. mai 1798 på Ravnholt-12. juni 1863 på Espe), 1838-47 generalkrigskommissær, 1840 kammerherre, 1847-51 virkelig generalkrigskommissær i Danmark, 1851-55 virkl. generalkrigskommissær i hertugdømmet Slesvig, eldste sønn av geheimestatsminister greve Otto Joachim Moltke (~ 2. gang i 1816 med Sophie Henriette Marie v. Düring) og 1. hustru (~ 1797 i Horsens) Christine Sophie Juul (1778 Frijsenborg-1810), datter av kammerherre og oberst Frederik Christian JUUL til Store Borupgård og Catharine Wilhelmine komtesse Wedell—Jarlsberg. Og Rosalie HENNINGS ble mor til 6 barn, hvorav datteren, komtesse Bertha Marie Louise Moltke til Nørager og Conradineslyst (1832 på Grünholz-1908 Villa Bertha ved Kvistgård), ble gift den 24. jan. 1856 i Boeslunde med kammerherre, legasjonssekretær Adam Georg Ernst Heinrich greve Moltke til Nørager (1822 på Nørager-96 sst.), sønn av geheimekonferanseråd, gesandt Carl Emil greve MOLTKE til Nørager, Ågård samt Helsingegård, 9. des. 1795 til sin død medlem av frimurerordenen Zorobabel og Frederik til det kronede Haab og Asta Thusnelda grevinne v. Münster-Meinhövel! Og dette ektepar fikk 6 barn, hvorav hér skal nevnes 2: A) greve Otto Joachim Adam Moltke til Nørager og Conradineslyst samt besitter av det Moltke-Nøragerske Pengefideikommis (1860 på Nørager-1937 sst.), 1899 hoffjegermester, som ble gift i 1883 med Ingeborg Valentiner til Nørager og Conradineslyst (1862 Sallerupgård-1947 Kbh.), datter av etatsråd Heinrich Nicolay VALENTINER til Gjeddesdal og Julie Larpent! (jfr. Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under (presisering kommer) samt se GENi-nettsiden «Julie Elisabeth Aigusta Larpent de Tripian») og mor til Else komtesse Moltke, som ble gift med Harald Viggo greve Moltke, hvis datter R. M. I. komtesse Moltke ble gift i 1936 med Aage Casse Schou og hvis datter A. T. A. komtesse Moltke ble gift (uten barn) med C. W. B. greve Ahlefeldt-Laurvigen (hvis bror, Kai Frederik Sophus Ahlefeldt-Laurvigen i ekteskap med A. I. M. From Holm ble far til Jørgen Wilh. Ahlefeldt-Laurvigen, formann i Dansk Adelsforening: se litteraturlisten til duellartikkelen Joachim Ernst Scheel under Bagge:1961!!), som var en sønn av Carl Wilh. greve AHLEFELDT-LAURVIGEN og Elisabeth komtesse Danneskiold-Samsøe, datter av teatersjef Christian Conrad Sophus greve DANNESKIOLD-SAMSØE (1836-1908) og Wanda S. E. C Zahrtmann og altså en søster av greve, hoffjegermester, hoff- og teatersjef Ove Danneskiold-Samsøe (se dansk Wikipedia «Danneskiold», en artikkel, hvis «tradisjonelle» genealogi utfordres som åpenbart gal i STORE NORSKE LEKSIKON «Danneskiold» ), som ble gift den 5. aug. 1910 på Fr.berg (Emmausk.) med B) komtesse Rose Thekla Julie Moltke (1864 på Nørager-1954 på Fr.berg)! Men nå var ovennevnte Rosalie HENNINGS også mor til komtesse Sophie Isabella Lætitia Moltke til lystgården Marienborg (1827 Itzehoe-98 Gudme), som i 1851 ble gift i Odense med stiftsprost for Lolland-Falsters Stift, prost for Haderslev prosti og for Musse herred, cand. theol. Hans Peter Kofoed-Hansen (1813 på Astrup-93 Kbh.), sønn av forpakter Niels HANSEN og Sophie Elisabeth Ortved. Og til greve Otto Joachim Vilhelm Moltke til Espe og Bonderup (1828 Grünholz ved Itzehoe-1868 Espe), rittmester, i Danmark 1864 hoffjegermester, som ble gift i 1864 på Ravnholt med Julie (Lily) Georgine Charlotte Sophie Adolphine Sehestedt Juul (1845 Ravnholt-99 på Frederikslund), datter av kammerherre, major Christian SEHESTEDT JUUL til stamhuset Ravnholt og Agnes Friederike Wilhelmine Charlotte grevinne v. Platen-Hallermund og gift 2. gang i 1871 med kammerherre, hoffjegermester Carl Frederik lensgreve Rantzau til Frederikslund, Brahesholm, Søholm og det grevelige Rantzsauske Forlods (1845 på Nedergård-1925 Marienslyst). Deres datter, komtesse Rosalie (Rosa) Agnes Asta Moltke (1866 Espe-1924 Preetz), ble gift den 20. okt. 1887 på Espe med prost for Preetz Kl., provinsrådsmedlem, kommendator for Johannitterordenen Georg Hans Julius greve v. Platen-Hallermumd til Kaden (1858 Friederikenhof-1927 Kaden), sønn av Georg Adolf Hans August greve v. PLATEN-HALLERMUND og Elise Wilhelmine Hernine v. Warnstedt og far til Agnes grevinne v. Platen-Hallermund, som ble gift i 1919 med Georg Julius Rudolf prins av Schönaich-Carolath—Schilden til Haseldorf (1891-1969), sønn av prins Emil Rudolf Osman av SCHÖNAICH-CAROLATH-SCHILDEN (1852 Wroclaw, Polen-30. april 1908 på slottet Haseldorf) (mor: Emilie - kalt Emma - Maria Elisabeth von Oppen-Schilden [1822 Clausholm slott-1871 Wiesbaden]!!) og baronesse Catharina Margaretha Sophia Anna von Knorring (1867 Weissenfeld, Estland-1946 Haseldorf) (mor: Elisabeth Agnes Wiese [1843 St. Petersburg-1926 Udenküll, Estland]): se Rosenkrantz (utdypende artikkel), selve stamtavlen, helt på slutten under de 3 SCHÖNAICH-CAROLATH-NB’er (som altså avslutter stamtavlen)! Og deres sønn, greve Adam Gottlob Moltke til Espe, Bonderup og Lindeskovgård (1868 Espe-1958 sst.), 1895 hoffjegermester, 1915-22 medlem av bankrådet for Landmandsbanken etc., ble gift i 1892 på Gisselfeld med Agnes Ingeborg komtesse Danneskiold-Samsøe (1871 Frijsenborg-1942 på Fedgården), datter av ordenskansler, overdir., hoffjegermester Christian Frederik lensgreve DANNESKIOLD-SAMSØE til grevskapet Samsøe og Emilie Henriette Dagmar komtesse Krag-Juel-Vind-Friis! (Fortsettes.)

VOLKART:1970-82•••#NB 1: VI. Die Gevecke aus Burg auf Fehmarn. (Fortsettes!) Se «Münzmeister Timpf»!! Den «Magd. [Magdalena] Eler» som står oppført i Tafel 1 under overskrifte «3. Simon Timpf, Münzmeister in Hanau (1607-1611)» var en datter av Andreas Eler (+ før 6. juli 1620), borgermester i Burg, og Magd. Rauert, datter av Heinr. RAUERT, «Vogt der Insel Fehmarn» (se «Zur Stammtafel Timpf: Andreas Eler - Bürgermeister in Burg auf Fehmarn»), skjønt denne Heinr. RAUERT ikke står oppført i noen av de 3 grupperinger «Rauert» I-III hos Volkart), og dermed en søster av Wibke Eler (+ 1625), som i ekteskap med Jacob Geveke (+ 1653), borgermester i Burg (~ 2° Elsche NN, som døde i 1681), ble far til 4 barn, bl.a. disse 3: 1) Andreas GEVEKE (begr. i Burg 30. nov. 1670) ~ 1° i Landkirchen i 1638 med Margarethe Bunge (+ Burg 23. feb. 1653), datter av Jürgen BUNGE i Avensdorf, landvogt på Femern, og Margarethe Insler; ~ 2° 1654 Maria NN, enke etter NN Marquard; 2) Magdalene GEVEKE ~ Peter Bunge, «Baumann zu Avendorf», sønn av Jürgen BUNGE, «Landvogt auf Fehmarn», og Margarethe Insler; og 3) Jacob GEVE(C)KE (1617 Burg-1699) til Lundegård, Søllestedgård og Øllingsøgård, oberstløytnant i Vibeke KRUSES sønn, U. C. Gyldenløves dragoner, kommandant i Nakskov (~ 1° Jeanne Marie Stener/Stenies/Sattlerin, enke etter lic. NN Wallraven); ~ 2° Elisabeth Catharine Dalldorf Henningsdatter av Flügge (begr. Nakskov 30. juni 1698). I DBL skriver S. A. Sørensen (men se den håndskrevne tilføyelse i DBL om at han var født på Femern som sønn av en borgermester i Burg!) om Jacob Geveke: «Hans Fødsel og Herkomst ere ikke bekjendte, og det første, der vides om ham, er, at han i Svenskekrigen 1643–45 havde Ansættelse i den Del af den danske Hær, der kæmpede i Skaane. Senere tjente han som Kapitain i Flandern, og her har han sandsynligvis fornyet eller gjort Bekjendtskab med U. C. Gyldenløve [mor: Vibeke Kruse!], den Gang i spansk Tjeneste»: se nærværende litteraturliste her ovenfor under Barner:1903; se dessuten DEUTSCHE BIOGRAPHIE «Christoph von Barner» («2. Febr. 1633 zu Bülow in Mecklenburg-Schwerin, † 21. Oct. 1711») samt litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Galster:1936, det 5. NB!], «og gjennem ham i 1657 paa ny opnaaet Ansættelse i Danmark, hvortil han nu forblev knyttet. 1658 under Kiøbenhavns Belejring var han Oberstlieutenant i Gyldenløves Dragoner, og med dette berømte Korps deltog han bl. a. i de kraftige Udfall 13. Avg. og 23. Avg., der gjorde hans Chefs Navn frygtet i den svenske Leir og saa væsentlig bidrog til at løfte Stemningen i den beleirede By.» [Jfr. stamtavlen ovenfor samt genealogi «Krag» - i MG - og hva som dér siteres fra Sørensens artikkel i DBL om Mogens Krag til Kaas’ deltagelse i de samme utfall!] Hans gode Forhold under disse og senere Begivenheder paaskiønnedes af Frederik III, der 1661 udnævnte ham til Kommandant i Nakskov, og 1672 avancerede han til oberst.» Forøvrig er det med håndskrift tilføyet til Sørensens innledende ord om Geveke: «Han fødtes 9. Sept. 1619 i Burg paa Femern, hvor Faderen var Borgmester». I den nyere artikkel av Rockstroh om GEVECKE i DBL er disse personalia m.h.t. kommandantens 2. hustru innarbeidet: «Gevecke (Geuke), Jacob, 1617-99, officer. *9.9.1617 i Burg på Femern, +9.12.1699 i Nakskov, begr. sst. F: borgmester Jacob G. og Vibeke Ellers (Ehlers). ~ 1° med Jeanne (Johanne) Marie Stenier (Stenies) (Sattlerin), + tidligst 1663 (~ 1° med lic. Wallraven). ~ 2° 1665 (tilladelse 13.6.) med Elisabeth Catharine Daldorf, begr. 30.6.1698 i Nakskov (~ 1° med N. N.), d. af Henning D. til Flügge og Bugendorf på Femern og Øllingsøgård m.m. på Lolland og Anna Steensen el. [!] måske af gottorpsk tøjmester Johan D. [som vel er korrekt!] (+ tidligst 1654) og Vibe [Wipke] Struve (+ 1659) [skal være: Anna ‘Sommerim’].» (K. C. Rockstroh: «Jacob Gevecke» i Dansk Biografisk Leksikon, 3. udg., Gyldendal 1979-84. Hentet 17. februar 2020 fra Den Store Danske/DBL.) Se dessuten, ja, først og fremst DANMARKS KIRKER! Her – i «Danmarks Kirker» – står det under «Nakskov Kirke», s. 124: «4) O. 1698. Elisabeth Cathrina Daldorffen, generalmajor Jacob Geveckes hustru, født i Sleswig i Holsten [!] 10. nov. 1629 af adelige forældre, faderen Johan Daldorf, højfyrstelig gottorpsk tøjmester og kaptajnløjtnant, moderen Anna Sommerim [dvs. Sommer!? – og 2. hustru?], død i Nachschou 9. juni 1698. I begravelsen under koromgangen.» Men denne Johann Dalldorf ble i ekteskap med Vibe Marxdatter (dvs. Markusdatter) Struve i hvert fall far til Magd. Sibylle Dal(l)dorf, som ble gift i 1659 med Michael Zwergius (1624 Strasburg-1674 Friedrichsberg). «Bei Einweihung der Dreifaltigkeitskirche in Schleswig-Friedrichsberg am 11.5.1651 vom Gottorfer Oberhofprediger und Generalsuperintendenten Johannes Reinboth in sein pastorenamt eingeführt.» Sitert etter «Swerg(ius) Genealogie aus Strasburg in der Uckermark» av Jens Kirchhoff og Michael Kohlhaas «Letzte Aktualisierung 31.03.2012» – altså «Zwerg» (hentet 17. feb. 2020)! Denne versjonen er nyere (siste aktualiserung av 9. jan. 2020), hvor den følgende tekst ikke mere finnes, da denne er nesten helt fjernet/forandret – som om de to forfattere er blitt rammet av den rådende tvil om genealogien. Men utifra ovenstående Nakskov Kirke-data har nok følgende opplysninger stadig sin fulle relevans: «~ (1659) Magdalena Sibilla von Dalldorf – T.d. Gottorfer Leutnants Johann von Dalldorf, aus lauenburgischer Familie. 1.5.1623 Leutnant gen. 1627 wurde er während der abwesenheit des Herzogs zum Kommandanten auf Schloß Gottorf ernannt. 1633 als vorgewesener Leutnant bei der Leibkompagnie gen.» Også tøyhusmesterens - altså «Rüstmeister» Johann Daldorfs far het (sitert etter revisjonen av 22. april 2019; fete typer ved lokalhistoriewiki.no-skribenten): «Johann (d.Ä.), im Mai 1623 besichtigt der Leutnant Daldorf den Stapelholmer Ausschuss. 1627 während der Abwesenheit des Herzogs zum Kommandanten [!] auf Schloß Gottorf ernannt. Im Auftrag des Gottorfer Herzogs überreichte er Hochzeitsgeschenke 1629, 1630, 1631. 1633 wird Johann von Dalldorf als vorgewesener Leutnant bei der Leibkompagnie bezeichnet.» Gift med NN (?) og sønn av Burchard (von) Daldorf (1555-Schleswig 1615) (mor: Elsabe von Ahlefeldt!), sluttelig hertug Johann Adolfs hoffmarskalk 1612, og Margarethe Höcken (Hacke) (se Danmarks Adels Aarbog:1950 her ovenfor i «Maktens Genealogi»! Men se også nærværende stamtavle her ovenfor under «Av III: Christen Krag til Bramminge og Lydum (11. des. 1595 Kjellingberg-1645 Odense)», som ble gift i Kolding i 1618 med Ellen Vind, datter av Christen VIND til Endrupholm, som 1579-80 bestyrte Vardøhus len for lensmannen Claus SKEEL [DYRE], hvis nærmeste frende han var, og Marg. v. Rantzau, datter av Jørgen v. RANTZAU til Avnbølgaard (1562 Rastorf-1622 sst.] og Anna Volfsdatter Høcken [+ 1618 i Rendsburg], hvis moster, Marg. v. Qualen, var gift med nettopp Burchard v. Daldorf [1555 Wotersen-1615 på slottet Gottorp]), som døde etter 1630. - Særlig kan i denne genealogi bemerkes sønnesønnen Samuel Gotthard Zwergius, som ble gift i 1733 med Dorothea Katharina Pfuhl (1691-1758) (~ 3° i Petersdorf i 1734 med Hinrich Köpke, diakon i Wesselbüren 1734, sønn av Valentin KÖPKE, diakon i Petersdorf, og Gerdrut Gossel. Dessuten at Michael ZWERGIUS hadde en bror, Joachim Zwergius (Strasburg [1632]-Kappeln 1679), prest i Kappeln 1656, som ble gift i Slesvig i 1656 med Margaretha Lucia Martini (1635 Bentwisch/Mecklenburg-1684 Slesvig), hvis datter Margaretha Lucia Zwergius ble gift med Daniel Granau (Plön 1638-sst. 1704), rektor ved skolen i Plön (Stadt-Präceptor), og prest sst., sønn av Johannes GRANAU (Schleswig…-Plön 6. juli 1674), 1629 «Archidiakon» i Plön. Annet sted fremgår det, at Daniel GRANAUS søster, Margarete Granau, ble gift med Wilhelm Vennighusen (født i Wester/Westfalen; + 20. nov. 1679 i Plön), 1671 borgermester i Plön! Se litteraturlisten her ovenfor under Schmidt-Sibeth:1985!

VOLKART:1970-82•••#NB 2: Margarethe Bunge (~ Gevecke) og hennes bror Peter Bunge (~ Andreas Geveckes søster Magdalene Gevecke!) hadde også en søster NN Bunge, som ble gift med Heinrich Gossel! Se her ovenfor i litteraturlisten (til artikkelen «Christian Kruse» i «Maktens Genealogi») under Bobé:1897-1912, det 5. og 6. NB om problematisk Gössel-genealogi! (Se noen vesentlige hovedpoenger herfra gjenitt hér - nemlig under det 6. NB!) Se WIKITREE «Muhl»! Som nevnt i selve stamtavlen ovenfor under «Hanne Sophie (Hanna Sofienil) Orning (1791 Eid, Sogn og Fjordane-1837 Bergen» var Peter Muhl (18. okt. 1719 Püttsee, Westfehmarn, Kreis Ostholstein, Schleswig-Holstein-11. april 1765 Püttsee) gift med Catharina (Triencke) Scheel (22. juli 1725 Püttsee-27. des. 1744 Petersdorf), datter av Marten SCHEEL (ca. 1705 Püttsee-47 sst.) og Ancke Marquardt (1704 Sulsdorf-74 Püttsee). Og ved hjelp av Ursula Müllers DATENBANK og denne (disse) MÜLLER-NETTSIDE(R) lar flere forfedre og -mødre seg oppspore: For Ancke MARQUARDT (1704-74) hadde flere barn, bl.a. Jürgen Scheel (3. okt. 1736 Petersdorf-98 Püttsee), som ble gift med Dorothea (også født) Scheel (26. mai 1754 Schlagsdorf-1820 Püttsee), datter av Jasper SCHEEL (1708 Westermarkelsdorf, Westfehmarn-24. jan. 1773 Schlagsdorf) og Margareth Hintz (10. feb. 1713 Westermarkelsdorf-1765 Schlagsdorf) og mor til bl.a. Martin Scheel (29. nov. 1782 Püttsee—21. april 1865 sst.), som ble gift den 19. jan. 1809 i Petersdorf med Margaretha MUHL (14. mars 1789 Lenkendorf-8. feb. 1871 Landkirchen), som var en datter av Jacob MUHL (1738 Püttsee-1807) og Anna Catharina Marquardt (1759 Sulsdorf-1829). Og denne Jacob MUHLS foreldre var Hans Muhl (6. mai 1714 Fehmarn-25. des. 66 sst.) og Anke Hass (juni 1715 Fehmarn—17. des. 1769 sst., datter av Jacob HESS (+ 27. des. 1769) og (~ 19. nov. 1714 i Petersdorf) Christina Teuthorn nov. 2695 Petersdorf-før 1770). Og Hans Muhl (26. nov. 1673 Fehmarn-30 sept. 1743 sst.) ble gift den 13. nov. 1702 i Petersdorf med Trienke Höpner (omkr. 1669 Fehmarn-29. jan. 1730 sst.). Hun var en datter av Drewes HÖPNER (1615 Fehmarn-70 sst.), som atter var en sønn av Peter Höpner (1575 Fehmarn-1640 sst.) Ovennevnte Dorothea Scheel (1754-1820 Püttse) var forøvrig en yngre søster av Jürgen Scheel (14. jan. 1749 Schlagsdorf-1816 sst.), som ble gift med Anna Margaretha eller - ifølge Müller - bare Margarethe Ehler (1748 Schlagsdorf-89). (Fortsettes)!

VOLKART:1970-82•••#NB 3: Ovennevnte Elis. Catharine DALLDORF var ifølge Danmarks Adels Aarbog en søster av Mette Catharine v. Dalldorf, som ble gift med enten Jørgen (Jürgen) Gössel til Flügge, hvis sønnesønn, etatsråd Johan Martin Gössel til Stubbe (1687-1762) ble gift 3. gang i 1732 med Marg. Elis. von Laurence; eller med Caspar Hinrich Gossel: se atter ovennevnte litteraturliste (til artikkelen «Christian Kruse» i «Maktens Genealogi») under Bobé:1897-1912, det 5. og 6. NB, om problematisk genealogi! (Se atter noen hovedpoenger herfra gjengitt her nedenfor under det 6. NB!) Men uansett var «søstrene» Dalldorfs foreldre – i hvert fall ifølge DAA – Henning v. Dalldorf (mor: Anna von Thienen) og Anna Steensen, hvis moster, Sophie Urne, ble gift i 1659 med Ul. Fr. Gyldenløve! Men: Som fastslått i NB 1 var Jacob Geveckes hustru, Elisabeth Cathrina (Catharine), en datter av den gottorpske felttøymester og kapteinløytnant Johan Daldorf. Hvorfor hun mest sannsynlig ikke var en søster av Mette Catharine Daldorf, hvis foreldre vel var Henning DALDORF og Anna Steensen? Og denne Mette Catharine (Catharina) DALDORFS søster var Birgitte (Beate) Margrethe v. Daldorf (ca. 1675 Fehmarn-ca. 1750), som ble gift med Burchard Rud greve Holck (1670-1703 Thürkow)! Dette ektepars sønn het Schack Vietinghof (!) greve Holck til Gl. Vraa (1701-76), og han var gift med Christine Birgitte Jørgensdatter Bille (1707-67), hvis datter, komtesse Birgitte Elisabeth Holck (1739-66), ble gift med justisråd og godseier Christian Georg Halchuus (1740 på godset Langholt-66 sst.), sønn av Ernst HALCHUUS til Langholt (ca. 1683-1743 Langholt, Horsens sogn, Kær herred, Aalborg amt) og Elisabeth Fogh (1710 Glud-1743 Langholt), datter av Matthias FOGH til Jensgaard i Glud og Karen Marie Hofman (ca. 1683-1760), datter av Tøger SØRENSEN HOFMAN og Karen Henriksdatter de Hemmer (1661 Aalborg-1704 Gunderupgaard), hvis mor var Karen Hansdatter Benzon (1622-75), datter av Hans Hansen Bentsen (Benzon) (1565 Randers-1622 sst.), rådmann i Randers, og Karen Mogensdatter Schou (den yngre)! (Fortsettes!)

VOLKART:1970-82•••#NB 4: Sannsynligvis var ovennevnte NN WALLRAVE (~ 2° Jacob Gevecke [~ 2° 1685 Elis. Cath. Dalldorf]) en søster av Marg. Walrave ~ 1616 Nic. v. der Fechte (~ 1640 Elis. Wetken, enke etter Barth. Beckmann) og av Cath. Walrave, som ble gift med Johann Wetken (1584-1643) i dennes 3. ekteskap (~ 1° Sophia v. Pein, hvis søster Anna v. Pein ~ 1° Wolder Schele; ~ 2° Gertrud v. Spreckelsen, datter av Vincent v. SPRECKELSEN [o. 1550 Hamburg-1609], oberalter, og Margaretha VILTERS: se kommende Vibeke Kruse-oversikt!), hvis foreldre var senator Reinhold Walrave og Cec. Grote, som var en datter av Paul GROTE og enten dennes 1. hustru Cec. Huge eller hans 2. hustru Anna v. Vogeden (~ 1° Hans Hansen), hvis sønn Paul Grote (1563-) ~ 1585 Sus. Tamm (+ 1590), datter av Hinrich TAMM. Bemerk her særlig, at Johann WETKEN (1584-1643) var en sønn av Johannes Wetken (+ 1616), borgermester i Hamburg (en sønn av borgermester Hermann WETKEN: se tysk Wikipedia «Hermann Wetken»), og enten hans 1. eller 2. hustru. - Og borgermester WETKEN var gift 1. gang med ingen andre, enn Marg. Fuchs [!!], datter av domherren i Hamburg Kilian FUCHS: se den foreløpige Vibeke Kruse-oversikt her ovenfor i litteraturlisten (altså i «Maktens Genealogi») under Hein:1990/93; og så ble han gift 2. gang med Maria Gesa vom Kampe, hvis søsterdatter Elisabeth Wichmann ble gift med Peter Scheele - hvis sønnedatter, Elisabeth Kempe, ble gift med Wichmann Lastrop, som bankmannen Johann Berenbergs hustru nedstammet fra: se norsk Wikipedia «Johann Berenberg»! Denne 2. hustru Maria Gesa vom KAMPE var en datter av borgermester Joachim vom KAMPE i Hamburg: se GENi-nettsiden «Maria Wetken». Og endelig ble borgermester Johannes WETKEN gift 3. gang i 1595 med Elis. v. Eitzen (1578-1648), en datter av Dietrich v. EITZEN, borgermester i Hamburg, og Magdalena von Schoenfeld! Noen av disse ekteskapene omtales også innledningsvis på nettsiden «Maktens Genealogi» før artikkelen «Christian Kruse», like over portrettet av Salvius i det 6. NB dér samt i omtalte litteraturliste i Maktens Genealogi under Hintze:1929, det 1, 2 og 3 NB! Se altså «Maktens Genealogi»!

VOLKART:1970-82•••#NB 5: Men nå foreligger også følgende opplysninger i XIX Brandt, at ovennevnte Magd Eler (~ 1617 myntmester Samuel Timpf) og hennes søster Wibke Eler (~ Jacob Gevecke [den eldre]) også må ha hatt en søster Wibe Eler, da nemlig Hans Brandt, borger 19. feb. 1546 og «Quartiersmann zu Burg», hvor begr. 12. jan. 1679, ble gift ant. 1646 med Wibe Eler, begr. i Burg 5. jan. 1679, «Tochter des Andreas Eler, Bürgermeister ebd.»! Denne Hans BRANDT var en sønn av Jürgen Brandt (+ 1635/36), handelsmann i Blieschendorf og «Richter im mittl. Kirchspiel auf Fehmarn», og Catharina Mackeprang (begr. Landkirchen 3. mai 1672) (hvis ikke mor og datter av ukjente årsaker ble begravet på den samme dag, kan det kanskje være slik, at det her foreligger en sammenblanding av Catharina Mackeprangs og hennes datter Catharina Brandts personalia?), datter av Peter MACKEPRANG, «Ackermann zu Avendorf». Men dermed var Hans BRANDT en yngre bror av Catharina Brandt (+ 1651 – og altså neppe begravet på samme dag som sin mor i 1672!), som ble gift den 10. aug. 1636 med Jürgen Gossel, «Ackermann zu Avendorf, Richter im mittl. Kirchspiel und seit 1645 Landvogt auf Fehmarn» (!!) (~ 2° 1652 Anna Mackeprang; ~ 3° 1654 Gertrud «verw. Ralf»; ~ 4° 1669 Anna Benten [vel ikke «Benken»?]).Denne Jürgen GOSSEL var en sønn av Heinrich Gossel(ke), ja, se de følgende data i overensstemmelse med Karlheinz Volkarts opplysninger hér på denne GENi-nettsiden. – Videre (i all korthet): VII. Die Maßmann aus Oldenburg in Holstein. Heft 3/1972, s. 212-214: VIII. Die Göders aus Oldenburg in Holstein. Heft 3/1973, s. 343-447: IX. Die Buck aus Heiligenhafen; X. Die Ewens aus Oldenburg in Holstein; XI. Die Stricker aus Grube. Heft 4/1973, s. 374-376: XII. Die Wulf aus Oldenburg in Holstein; XIII. Die Karck aus Heiligenhafen. Heft 2/1974, s. 133-136: XIV. Die Poetlist aus Heiligenhafen; XV. Die Rauert (I) aus Presen auf Fehmarn. Heft 4/1974, s. 196-198: XVI. Die Rauert (II) aus Sahrensdorf auf Fehmarn. XVII. Die Rauert (III) aus Klausdorf auf Fehmarn. Heft 4/1975, s. 329-332: XVIII. Die Flügge aus Oldenburg in Holstein; XIX. Die Brandt aus Burg auf Fehmarn; XX. Die Wiedener aus Oldenburg in Holstein. Heft 4/1978, s. 255-261: XXI. Die Stopsack aus Heiligenhafen; XXII. Die Mackeprang aus Neujellingsdorf auf Fehmarn; XXIII. Die Jürgens aus Oldenburg in Holstein; XXIV. Die Brasche aus Lütjenburg; XXV. Die Insl(eg)er aus Burg auf Fehmarn. Heft 1/ 1980, s. 13-16: XXVI. Die Duncker aus Neustadt in Holstein; XXVII. Die Flügger aus Altjellingsdorf auf Fehmarn; XXVIII. Die Bumann (II) aus Oldenburg in Holstein; XXIX. Die Wegener aus Oldenburg in Holstein. Heft 1/1982, s. 276f: XXX. Die Kröger (I) aus Heiligenhafen; XXXI. Die Kröger (II) aus Heiligenhafen; og endelig: Heft 1/1982, s. 277: «XXXII. Die • B u l l e • aus Todendorf auf Fehmarn».

VOLKART:1970-82•••#NB 6: I det 2. og 3. her ovenfor vises det til litteraturliste (til artikkelen «Christian Kruse» i «Maktens Genealogi») under Bobé:1897-1912, det 5. og 6. NB, om problematisk GEVECKE/GÖSSEL-genealogi! Et par hovedpoenger vil hér bli gjengitt fra disse 2 NB’er. Først fra det 5. NB: Bemerk at kommandanten Jacob Geveke (1617-99) (se «gammelt» DBL) i 1. ekteskap med Johanne (Jeanne) Marie Stenier (Sathlerin), enke etter lic. NN Walraven, hadde datteren Christine Elisabeth Geveke (+ 1695 Gent), som ble gift i 1678 med oberst Fabian von Eppingen (1645-1703), som 2. gang – som enkemann – ble gift den 10. nov. 1695 med Mette Ovesdatter Ramel (1665-1714), hvis FASTER, Anna Ramel ~ 1662 Albret Skeel, hvis søster Vibeke Skeel til Valbygaard og Frøslevgaard (1633-85) ~ 1660 Jens baron Juel til Juellinge (1631-23.mai 1700) (~ 25. mai 1701 i Kbh. med Dorothea [Dorte] Krag [1675-10. okt. 1754 Gisselfeld, begr. Ekernførde k.] [~ 25. mai 1701 Christian Gyldenløve greve til Samsøe {1674-1703}, som ble oppdratt hos statholder i Norge Ul. Fr. Gyldenløve og bodde 1696-1700 i Kristiania {~ 27.nov. 1696 i Kbh. med nettopp statholder GYLDENLØVES datter, komtesse Charlotte Amalie Danneskiold-Laurvig til Skjoldnæsholm, som var født i 1682 og døde allerede den 7. des. 1699 «i Kbh. i barselsseng, bisat 9. Marts 1700 i det Gyldenløveske gravkapel smst. …»}])!! - Så fra det 6. NB: Priorinne Hedvig Magdalene Christiane SCHEELS storesøster, Elisabeth Margarethe Scheel (1784-1806), er omtalt grundig på nettsiden «Hidden Genealogy Revealed» i litteraturlisten til genealogi «Aall» under Rørholt:1990, det 3. NB. Elisabeth Margarethe SCHEEL (1784-1806) (se genealogi «Scheel (Scheele)» og – først og fremst – Wikipedia-artikkelen «Scheel»), Hun var altså en datter av Bendix Ferdinand von Scheel (1749–1827), tollforvalter i Itzehoe, oberstltn. og kammerherre, og (~ 1783 i Itzehoe) Martha Charlotte Elisabeth Wi(e)bel (1760–1837), datter av kgl. regjeringsadvokat i Glückstadt Georg Friedrich WIEBEL og Hedevig Amalie Elisabeth Reimers. Og i 1805 ble hun gift med Hans Christian Otto von Gössel (Goessel/Goetzel) (1772-1836), 1806 kaptein, som var med prins Christian (VIII) (Christian Frederik) i Norge 1813-14 og i 1822 ble oberstløytnant. Han var en sønn av Georg August GÖSSEL til Stubbe (1732-1800) og (~ 1766 i Slesvig) Augusta Maria Anna von Preusser (1737-1821). To av hans søstre var begge gift med Otto Reinhold friherre Klingspor (1751-1803) (se både svensk Wikipedia «Otto Reinhold Klingspor» og tabell 11 i genealogi «Klingspor nr 107»: Friherre «Otto Reinhold Klingspor» [1751-1802 Itzehoe] [mor: Anna Magdalena Pauli, datter av «överjägmästaren» Vilhelm Mauritz PAULI og 2. hustru «friherrinnan» Brita Charlotta Strömfelt], «Överstelöjtnant i armén 1787. Blev för delaktighet i Anjalaförbundet dömd från liv, ära och gods 1790-04-19 men insattes på Danviken, derifrån han rymde till Holstein. Förskonades 179211-01 från dödsstraffet samt återfick ära och gods, men förbjöds att återkomma till riket. Död 1802 i Itzehoe i Holstein. Gift 1:o i Holstein med Carolina Magdalena Fredrika von Goetzel, dotter av danska lantrådet Georg von Goetzel och Augusta von Preusser. Gift 2:o 1798-11-15 på Carolinenhof med den förras syster Maria von Goetzel», som fikk 2 sønner, hvorav den yngste ble preussisk friherre i 1883)! Og en tredje søster, F. C. Georgine Gössel (1768-), ble i 1796 gift med Kiell (Kjell) Christoffer friherre Bennet(t) (1767-1833): se genealogi «Bennet». Og Georg August GÖSSEL var en sønn av Johan Martin Gössel til Stubbe (1687-1762) og 3. hustru (~ 1732) Marg. Elis. von Laurence (+ 1767); og hans helsøster, Maria Christine von Gössel av Stubbe(1735 Slesvig-), ble gift den 6. mai 1774 på Stubbe (Risby kirke) med Peter August riksfriherre Pechlin v. Löwenbach (1746-97), major i storfyrstelig holsten-gottorpsk tjeneste, som i 1773 med hele korpset gikk over i dansk tjeneste, hvorfor han ble naturalisert i 1776 som dansk adelsmann. Hans mor var Ottiliana Charlotta baronesse von Mörner af Morlanda (1720-62): se genealogi «Mörner af Morlanda»; og se mere om GÖSSELS slektsforhold i nylig nevnte NB 3 i genealogi «Aall»! Men la det hér være nevnt det kanskje mest interessante, at Johan Martin GÖSSEL til Stubbes foreldre var Heinrich Gössel (1643-90), landvogt på Femern, og (~ 1682) Cathrine Marquardt. Og denne Heinrich GÖSSEL var en sønn av Jürgen Gössel og Mette Cathrine Daldorf: se også GENi-nettsiden «Metta Catharina Gössel» (som ikke rimer med den ovenstående genealogi: - altså er det mest sannsynlig noe galt med Danmark Adels Aarbogs angivelser; – landvogten på Femern, Heinrich Gossel (Gössel), som døde i 1690, sies nå – ifølge nettopplysning av 3. april 2019 – å ha blitt født den 13. okt. 1641 i Avendorf på Femern, og i ekteskap med Margaretha Haltermann (ca. 1645 Güstrow [!]-1680 Petersdorf på Femern) å ha blitt far til Caspar (!) Hinrich Gossel (1674 Petersdorf-), som denne C. HINRICH Gossel ble gift med Metta Catharina von Daldorf (ca. 1675 [!]-1717 Flügge) (mor: Anna Steensen [ca. 1650-89 Flügge]) – og med henne hadde en sønn ved navn Henricus Gossel, som ble født 1696 i Flügge på Femern) og den kommende genealogiske oversikt «Vibeke Kruse»! - Grovt regnet et det ca. 100 år siden de 2 rettelsene til GÖSSEL-stamtavlen ble publisert i DAA, begge av interesse - da de omhandler nettopp Klingspor - og en Vieth, men den historiske forskning, om Norges overgang til Sverige etc., ville kunne ha mye å vinne på om ovennevnte problematiske genealogi ble AVKLART. (Se også nærværende litteraturliste her ovenfor under Laurberg:1927/60, det 2. NB!) - Altså: Ovennevnte Peter August riksfriherre Pechlin v. Löwenbach (1746-97): hans HALVSØSTER var Charlotte Dorothea Freiin (baronesse) PECHLER v. LÖWENBACH (1772-1856) (mor: Elisabeth Henriette v. Friccius genannt v. Schilden, hvis farmor, Christine Marie Korfey /Corfey, var en søster av Marg. Korfey, som ble gift 2. gang den 21. juni 1687 med kaptein Friedrich SPENER/SPEND til Hoyersbüttel ved Hamburg, storebroren til Helvig [Hedwig] Spend [!], som i 1676 ble gift med Nicolaus v. Brüggemann [gift 1. gang med Gisella Hausmann, storesøster av Caspar Herman Hausmann]), som i 1802 i Uetersen ble gift med kgl. portugisisk generalkonsul i Hamburg, Johannes Schuback til Wittmold (1766-1822), hvis søstersønn, Johannes Amsinck , ble gift i 1818 med Emilie Gossler, sønnedatter av Johann Hinrich Gossler, hvis hustru, Elisabeth Berenberg, bl.a. nedstammet fra den hamburgske slekt Sche(e)le: - som mange ganger nevnt, se fx. Wikipedia-artikkelen om Elisabeth BERENBERGS far, Johann Berenberg. I 1825 i Hamburg ble så Charlotte Dorothea baronesse Pechler v. Löwenbach gift for 2. gang med senere (4. mai 1829) borgermester dér, Martin Garlieb Sillem (1769-1835), hvis mor var Johanna Margaretha Sche(e)le (1728-1805), datter av Martin Lucas SCHELE (1683-1751), 1733 borgermester, og ved 1. borgermester Andersons død i 1743 eldste eller 1. borgermester og «Generalissimus».

VOLKART:1970-82•••#NB 7: Jfr. genealogi «Wallrave». Og jfr. tysk Wikipedia «Liste der Amtmänner von Ritzebüttel» (se under 1500-tallets siste ti-år); og jfr. eldre «Verzeicniß der Amtmänner zu Ritzebüttel»! Jfr. dessuten GENi-nettsiden «Anna Jordan»!! Fra listen over amtmenn på Ritzebüttel er denne korte gjengivelse interessant: «1585-1591 Joachim Beckendorf / 1587 Vetreter: Reinhold Walrawe / 1591-1597 Warmbold Schröder [se litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Becker-Christensen:1988, det 4. NB; Heuser:2021, hovedteksten; og Moller:1876/2006/2021 - eller altså «Dat Slechtbok von 1541»!] / 1597-1603 Reinhold Walrawe / 1693-1609 Caspar Möller vom Baum» (1549-1610), som ble gift med Lucia v. Spreckelsen (ca. 1548 Hbg.-1634), datter av den 5 ganger gifte borgermester Peter v. SPRECKELSEN (se tysk Wikipedia «Peter von Spreckelsen (Bürgermeister)» og dennes 5. hustru Margareta v. Tzeven! Videre: «/ 1608 Vetreter: Caspar Ankelmann» Se tysk Wikipedia «Anckelmann (Familie)»! Se «Dat Slechtbok» s. 7: Caspar Anckelmann ((1548-1615), rådsherre og kjøpmann i Hamburg, ble gift 1. gang (uten barn) med Alheit v. Bergen (+ 1581); 2. gang i 1582 med Catharina Moller (vom Hirsch) (1564-27. sept. 1596), hvis datter, Catrina Anckelmann, ble gift i 1610 med Hermann Wetken (+ 1629), domherre i Hamburg «(möglw. Sohn von Johann Wetken, s.u. Teil 2b, E, S. 13)», og hvis sønn, Jochim Anckelmann (1592 Hbg.-1641 Leipzig), ble gift 1. gang i 1613 i Leipzig med Catharina Lebzelter (1594 Leipzig-1624), som ervervet rittergodset Markkleeberg i 1624, datter av Wolfgang LEBZELTER (1565-1622 Leipzig) og (ikke «NN», men:) Catharina Rohle (1563-1618); og ~ 2. gang i 1625 med Catharina Volkmar (1596 Leipzig-1642 sst.) (ENKE etter Wolfgang Lebzelter [1592-1622], en eldre bror av Joachim ANCKELMANNS 1. hustru, skjønt disse interessante ekteskapsforhold dessverre ikke kommer frem i den utvidede «Dat Slechtbok»-versjonen: se nedenfor, men se også utdypende genealogi i litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Pabst:2008!), hvis 3 døtre 1) Maria Anckelmann (1629 Leipzig-) ~ professor med. Gottfried Welsch (1618 Leipzig-90 sst.), dekan for det medisinske fakultet, rektor Universitetet i Leipzig; 2) Anna Catharina Anckelmann (1631 Leipzig-82) ~ 1. gang med Johann Jacob Metzner (1600 Naumburg-56 Leipzig), jurist i Leipzig, «Assessor des kurfürstlich-sächsischen Schöffenstuhl, borgermester i Leipzig (~ 1. gang den 2. mars 1636 med Florentine Eulenaue [+ 1636] og 2. gang den 27. april 1640 med Blandine v. Clausbruck [+ 1646]) (alle de 6 barna var av III). Denne Jacob METZNER hadde en søster, Elisabeth Metzner (1605 Naumburg-44 Nordhausen), som ble gift den 31 aug. 1624 med Paul(us) Mullerus (1590-1645), dr. theol, fyrstelig braunschw.-lüneburgsk generalsuperintendant og hoffpredikant etc., hvis sønn, Christoph Heinrich Müller (1627-63), «Finanzbeamter», filosof, høyskolelærer, ble gift med Anna Margaretha Findekeller (1639-61), datter av August FINDEKELLER (1611-53), Hauptmann, og (~ 1634) Anna Margaretha Jacobs, datter av myntmesteren Hans JACOBS! - 2. gang ble så Anna Catharina ANCKELMANN (allerede mor til 6 barn med Metzner) gift med Stat(ius) Friedrich von Fullen (+ 1682) (se tysk Wikipedia «Fullen» (Adelsgeschlecht)»); og 3) datteren Sabina Elisabeth Anckelmann (1633 Leipzig-), som ble gift med August Carpzow (1612 Colditz-83 Coburg), jurist og statsmann: se tysk Wikipedia «August Carpzow»! Og se litteratuelisten til Scheel (utdypene artikkel) under Larsen:1965, det 15. NB!! Denne August CARPZOWS brordatter, Christine Elisabeth Carpzow (1641 Leipzig-1703 Dresden), ble gift i Leipzig i 1657 med Martin Geier (Geyer) (1614 Leipzig-80 Freiberg) (mor: Sabina Fischer!), som var enkemann etter Margarits Schürer (1628 Leipzig-54 sst.), med hvem han hadde fått 3 barn, men med sin nye hustru fikk han bl.a. datteren Johanna Christina Geier (1664 Leipzig-1709 Dresden), som ble gift i 1682 med sachsisk geheimeråd og overbergverksdirektør Johann Aegidius Alemann (omkr. 1655 Dresden-1719 Schmiedeberg). Men særlig VIKTIG for SCHEEL(E) óg v. SCHEELE av RÜGEN-genealogien er nok dette, at ovennevnte August CARPZOWS mor, Christine Selfisch (1585 Wittenberg-1661) (~ 2. gang i 1629 med Friedrich Praetorius [1594 Grabow-1642], professor i Wittenberg, «Kanzler»), var en yngre halvsøster av Maria Selfish (datter av forlegger, bokhandler og borgermester Samuel SELFISCH og 1. hustru Maria Rühel [+ 1589]), som ble gift med Augustin Cranach (1554-95), maler og Kämmerer, sønn av Lucas CRANACH d. J. og Magdalene Schurff og altså bror av Elisabeth Chranach (1561-1645), som ble gift med Polykarp v. Leyser d. Ä. (1552-1610), hvis sønn, Polykarp II Leyser (1586 Wittenberg-1633 Leipzig) (se tysk Wikipedia «Polykarp Leyser II.» og bemerk ikke minst sønnen Michael LEYSER i DANMARK som studerte under Thomas BARTHOLIN), ble gift med Sabina Volckmar (1598 Leipzig-1634 sst.), datter av Nicolaus VOLCKMAR (1573-1602 Leipzig) og Maria Rothaupt (1570 Leipzig-1602 sst.) (mor: Sabine Löwe!) og altså en søster av Christina Volckmar (1602 Leipzig-33 sst.), som ble gift med Christian Frankenstein: se litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under (kommer); se også litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Larsen:1965, det 15. NB, javel, men også sst. under Müller:1884! Altså Georg Müller: «Hans Harrer, Kammermeister des Kurfürsten August. Ein Beitrag zur sächsischen Verwaltungs- und Wirtschaftsgeschichte»!

Og 3. gang ble Caspar ANCKELMANN gift i 1598 med Margaretha ESICH (25. juli 1578 Hbg.-1640), datter av Eberhard ESIG (+ 23. aug. 1616), Oberalter og rådsherre i Hamburg, og Anna Esig (Esich), hvis datter A) Margaretha Anckelmann ble gift før 1651 med dr. med. Jacob Witte (+ 1652), som 1630 var kong Gustav Adolfs livlege! - VIKTIG: Se ESIG/ESICH-genealogi på nettsiden «Hidden Genealogy Revealed» i litteraturlisten til genealogi «Burenius» under Buek:1840, det 1. og 2. NB; og bemerk også sst. WETKEN-genealogi i det 3. NB!! Ja, se gjerne og med fordel også en utdypning av disse 2 første NB’er dén SPECKHAN-genealogi, som finnes i Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen, helt på slutten av denne! (Og/eller se litteraturlisten til Burenius (utdypende artikkel) under Buek:1840, hovedteksten, hvor særlig genealogi DELMEN-/ELMENHORST fremstilles kortfattet og klart i forhold til flere nettsider, som ofte er uklare eller ufullstendige!!) Og hvis datter B) Lucia Anckelmann (+ før 1681) ble gift før 1651 med Hinrich Tönniesen (Tonnies?), hvis datter, Margaretha Tönniesen (+ før 1681), ble gift med Diedrich Waßmer, SENATOR I HAMBURG med 6 kjente barn: jfr. FORUM!! - Den på «FORUM»-nettsiden omtalte Diederich Vasmer (1534 Hbg.-97 sst.) (dog ikke nevnt som SENATOR), må være identisk med «Senatoren» og OGSÅ ha vært gift med «Maria Tönsen» (altså Margaretha Tönniesen!, hvis datter, Katharina Wassmer, nemlig ble gift i 1675 med Ludwig Becceler (1644-1722), 1706-12 amtmann i Ritzebüttel, 1712 borgermester i Hamburg! (Han hadde etterfulgt Joachim v. Spreckelsen som amtmann: se den «nye listen» gjengitt i Wikipedia-artikkelen ovenfor.) Og ovennevnte Johann WETKEN var den i 1616 avdøde kjøpmann og skipsreder, som i 1575 mistet et skip utenfor Narva, og som var 3 ganger gift (se SLECHTBOK s. 14): ~ 1. gang med Margrete Fuchs (Fockes), datter av domherren i Hamburg Kilian FUCHS, hvis DOKUMENTERTE BROR, Caspar (Casper) Fuchs til Bramstedt, var domprost i Hamburg 1540-60 (se nærværende litteraturliste her ovenfor under Larsen:1960, det 2. NB); ~ 2. gang med Maria Gesa vom Kampe(n) (hvis søsterdatter Elisabeth Wichmann ~ Peter Scheele: se Volkart:1970-82, det 4. NB), datter av borgermester i Hamburg Jochim v. KAMPEN; og ~ 3. gang med Elisabeth v. Eitzen, datter av borgermester i Hamburg Dirich (Dietrich) v. EITZEN (+ 1598), som var en BROR av superintendenten Paul von (ab) Eitzen (25. jan. 1521 Hamburg-25. feb. 1598 Schleswig). Jfr. s. 30 (= nettside 31) i Knud Gethers REGISTERBIND; - se bl.a. holstensk råd «Paul (den Yngre)» von Eitzen (+ 1617) !! - MERK: at dette NB er blitt skrevet i april 2024: LENGE ETTER at det ovennevte - i nærværende litteraturliste - Larsen:1960, det 2. NB, ble skrevet; - og altså før lokalhistoriewiki-skribenten ble oppmerksom på denne senator Diederich Vasmer (Waßmer), som tydeligvis IKKE hører med i STAMMFOLGE «Vasmer aus Meldorf», som det forøvrig OFTE er blitt vist til i alle disse 8 samhørige BRUKER-Axel Scheel-artiklene, og nettopp nevnte Larsen:1960, det 2. NB, kunne nok ha vunnet betraktelig i KLARHET om denne senatoren Waßmer hadde fått sin rettmessige plass dér. Hvor dessuten MYE av den samme genealogi gjennomgås, som dén det vises til på ovennevnte nettside «Hidden Genealogy Revealed»!! (Fortsettes!) Se Personalhistorisk Tidsskrift (1936)! Egentlig kan dette NB avsluttes med den kanskje ikke så overraskende konklusjon, at den tyske gren av slekten Scheel(e) temmelig sikkert har vært godt orientert om sine «aner i Leipzig» osv., for som det fremgår i Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «Bendix Ferdinand von Scheel (1749-1827)», tollforvalteren i Itzehoe, som ble gift i 1783 med Martha Charlotte Elisabeth Wiebel (1760-1837), så var hún en datter av kgl. regjeringsadvokat i Glückstadt Georg Friedrich WIEBEL og Hedevig Amalie Elisabeth Reimers, datter av Heinrich REIMERS, inspektør på Heiligenstedten (gift med en ukjent samt sønn av NN - i hvert fall for artikkelforfatteren, den norske fjellape), og HANS foreldre var Johan Ludwig Wibel (1696-20. mars 1743) (~ 1. gang i barnløst ekteskap med Maria Pistorius) og 2. hustru (~ 1726) Wilhelmine Charlotte Marie Bierling, som var en datter av Friedrich Wilhelm BIERLING (1676 Magdeburg-1728 Rinteln), teolog og «kritschee Historiker» (og [~ 1702] den grevelig-lippiske amtmannsdatter Anne Christine Soohie Eggerding), som altså var en sønn av Kaspar Theophil BIERLING (1640 Leipzig-92 Magdeburg), lege, og (~ 1674 i Magdeburg) Sabina Elisabeth Leyser (1654 Halle-92 Magdeburg), som var en datter av Friedrich Wilhelm LEYSER (1622 Leipzig-91 Magdeburg) og (~ 1652 i Halle) Christina Margaretha Malsius (1631 Halle/Saale-81 Magdeburg), datter av dr. Simon Malsius v. Malsch (1585 Brotterode-1648 Halle i Sachsen-Anhalt) og Anna Marie Stisser (1605 Magdeburg-68 Halle/Saale), datter av kansleren Killian (Chilian) STISSER og Margarethe Heil. Og denne Fr. Wilh. LEYSERS foreldre var ingen andre, enn Polykarp II Leyser (1586 Wittenberg-1633 Leipzig) (mor: Elisabeth Cranach [1561 Wittenberg-1645 sst.]) og Sabina Volckmar født i Leipzig i 1598-)! Og sistnevnte var en yngre søster av ovennevnte Catharina Volckmar (23. april 1596 Leipzig-2. mars 1642 sst.), hvis 1. ektemann altså ikke nevnes i «Dat Slechtbok» på s. 7. Derfor passer det godt her å sitere fra Bernhard Pabst: «Die Vorfahren der Catharina Volckmar (Leipzig 1596-1642)» (3. erweiterte und korrigerte Auflage • Berlin 2008), s. 6: «Einleitung / Meine Ahnin Catharina Volckmar (* Leipzig 23.O4.1596, † ebd. 02.03. 1642; Kekule-Nummer 2667) war in erster Ehe ab 1613 mit Wolfgang Lebzelter [II.] (1592 - 16.19.1622) verheiratet. Die Lebzelter waren aus Ulm nach Leipzig eingewandert. Knapp drei Jahre nach dem Tode ihres ersten Mannes heiratete Carharina am 19.09. 1625 ihren zweiten Mann, Joachim von Anckelmann (* Hamburg 05.12.1592, † Leipzig 26.12.1641). Joachim war 15 Monate zuvor Witwer geworden, als seine erste Frau Catharina geb. Lebzelter (!) drei Monate vor ihrem 30. Geburtstag in Leipzig am 29.06.1524 gestorben war. Da Wolfgang Lebzelter der ältere Bruder von Joachims erster Frau Catharina geb. Lebzelter war, war Joachims zweite Frau Catharina geb. Volckmar demnach die Witwe seines Schwagers. Aus der Sicht der Lebzelter heirateten einander also die beiden verwitweten Angeheirateten.» (Fortsettes)!

• °°°Weidling = Mal:Weidling 2000. Det er en god del feilopplysninger i denne oppslagsbok, «Eneveldets menn i Norge: Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660–1814», som vel i hovedsak er en videreformidling av eldre litteratur, som slett ikke kan være kritisk gjennomgått av forfatteren selv. Det verste eksempel på vill-ledende informasjon gir kanskje biografien på s. 290 over amtmannen Frederik Otto Scheel (1748–1803), som på ubegripelig vis er blitt gjort om til et medlem av den danske slekt Skeel (forøvrig uten at det blir forståelig: fra hvor i all verden Weidling har hentet denne oppfatningen, da han nemlig selv angir denne éneste litteraturhenvisning «NBL XII, s. 308», hvor det faktisk bare finnes korrekte opplysninger! De RIKTIGE opplysningene dér forkludrer altså Weidling helt på egen hånd med sin besynderlige «omskrivning» av navnet, og endatil med denne grove feil forplantet til navneregisteret). Dessuten: Hvor fx. Dansk biografisk leksikon er et meget nyttig genealogisk hjelpemiddel, bl.a. ved å anføre ektefellers evt. øvrige ekteskap, vet man aldri om dette er tilfelle hos Weidling, da han altfor ofte, dessverre, kun angir den biografertes ektefelle punktum. Altså: også Weidlings oppslagsverk er et ofte nyttig hjelpemiddel, men på grunn av nevnte usikkerhet blir det også - tungvint/tidkrevende nok - nødvendig: å sjekke med annen litteratur: om Weidling har gitt tilstrekkelig god informasjon, og dette reduserer verdien av hans, som det gjerne viser seg, for kjapt og ukritisk samlede genealogiske opplysninger betraktelig.

Noter/REFERANSER. Visse refeanser er også nummerert med tallene 1-8 innenfor klammer, - for å få frem tydelig, at Ref. [1] gjelder Kjeld Krag til Trudsholm (1614-73) og Mogens Krag til Kaas (Kås) (1625-76) og Ref [2] gjelder Ulrik Christian Gyldenløve (1630-58) (mor: Vibeke Kruse)! (Denne opplysning ble opprinnelig skevet FØR de mange lenker i teksten var blitt omgjort til referanser! Ja, faktisk gjaldt denne opprinnelige bemerkning «de 8 siste referanser» av bare ca. 20-30 referanser dengang.)