 Hemnesberget i 1953 Foto: Lie-Svendsen/Nasjonalbiblioteket, 1953  Hurtigruta D/S «Erling Jarl» i september 1940. Hemnesberget er et tettsted og en tidligere kommune i Hemnes kommune i Helgeland i Nordland. Båtbygging har vært og er fremdeles en viktig næringsvei i tillegg til mekanisk industri og produksjon av bl.a. møbler, vinduer og dører. Rana Plast AS produserte i mange år (konkurs i 2013) fritidsbåter i plast som er kjent over hele landet.
Før Rana Plast AS var det mange båtbyggere på Hemnesberget. Presteng, forløperen til Rana Plast, var kanskje den mest kjente av dem.
Egil Larssen var en av sjarkbyggerne der. Han bygde mange sjarker for fiskere på Helgelandskysten. Les mer …
Træna fyrstasjon ligger på Søholmen (Sørholmen) om lag 10 km sør for øyværet Træna, og har navn etter dette været. Stedsnavnet Træna henger trolig sammen med tallordet tre, og er kanskje en avledning av et gammelnorsk ord som betyr ’enhet bestående av tre’. Navnet kan vise til de karakteristiske fjellformasjonene på øya Sanna.
Fyrstasjonen ble opprettet i 1877, med et kystfyr. I 1874 hadde fyrdirektøren pekt på at det manglet et kraftig fyr mellom Villa i Nord-Trøndelag og Andenes i Vesterålen – en avstand på mer enn 600 km, eller 330 nautiske mil. I Sør-Norge var avstanden mellom kystfyrene gjennomsnittlig 25 – 30 nautiske mil.
Fyrbygningen er reist av gråstein, med rødt jerntårn (18 m). Lyshøyden er 36,7 m over høyvatn, og lysstrålene nådde 17 nautiske mil ut over havet. Tårnet ligger på en gråsteinsmur, opprinnelig mellom to husfløyer. Fløyen mot sør ble revet etter en storm i 1901 og erstattet av en mur som vern mot det verste været.
Og vær har det vært mye av ute på Søholmen. I 1884 løftet stormen taket på bolighuset, og sjøvatn fylte underetasjen og kjelleren. I 1889 ble begge naustene revet bort av sjøen. Etter nye stormer i 1898 og 1901 ble bolighuset ombygd, og fyrfamiliene flyttet inn til land. Les mer …
 Ole Tobias Olsen med St. Olavs-ordenen, som han ble tildelt i 1919. Foto: Ukjent fotograf. Ole Tobias Olsen (født 18. august 1830 i Dunderlandsdalen i Rana, død 6. juli 1924 i Kristiania) var prest, jernbanetjenestemann, lokalpolitiker, fotograf og folkeminnesamler, ofte betegnet som Nordlandsbanens far. Han tok teologisk embetseksamen som 35-åring, og var mangeårig sogneprest i Hattfjelldal, hvor han også en tid var ordfører. Han virket også tidlig som fotograf, og en rekke av hans fotografier fra hovedstaden og landet ellers er bevart.
Ole Tobias Olsen ble født på gården Bjellånes i Dunderlandsdalen, hvor han vokste opp i en stor søskenflokk. 17 år gammel ble han omgangsskolelærer i hjembygda. Han gikk siden på Tromsø seminar hvor han tok lærerprøven. Fra sommeren 1852 var han lærer og organist i Hadsel i Vesterålen. Her var han i fire år, før han ble ansatt som lærer i almueskolen i Christiania i 1856.
Som 30-åring tok han examen artium i 1860, og i 1865 tok han teologisk embetseksamen og praktisk-teologisk eksamen året etter. Da han ikke fikk noen prestestillinger levde han av privatundervisning og var fotograf, en av de første kjente hovedstadsfotografene. En rekke av hans fotografier fra hovedstaden og landet ellers, er samlet hos Oslo Museum og Nasjonalbiblioteket. Han ble ansatt ved jernbanedirektørens kontor i 1873, der han først arbeidet som kartograf/teknisk fotograf, og senere som assistent ved konstruksjonskontoret. Det ser ut til at det var i denne perioden at han oppfant en metode for blåkopiering. I denne perioden la han fram tanker om å bygge Nordlandsbanen fra Meråkerbanen og videre nordover. Les mer …
| 
