 Lagmann Jacob Pedersen i sin embetsmannsuniform. Dette er det eldste maleriet av en norsk lagmann. Ukjent maler. Foto: Per Fredriksen Jacob Pedersen (født 1536 på Jylland, død 3. september 1633 i Trondheim) var lagmann i Trondheim og Jemtland fra 1609 til 1623, og var tidligere fogd i Romsdal og på Sunnmøre.
Jakob Pedersen fikk bestallingsbrev på Trondheim og Jemtland lagstol datert 11. september 1609.
Han var da 73 år gammel. Han fikk innvilget avskjed «fra dette besværlige dommerembede» 22. februar 1623.Jacob Pedersen gikk på regne- og skriveskole i Viborg fra han var ca. 12 til han var 16 år gammel. Etter to års tjeneste hos Henrik Gyldenstjerne på Vitskøl kloster tjente han Gyldenstjernes mor i to år; hun hadde Vestervik kloster i forlening. Senere tjente han Axel Wiffert på Riberhus. Deretter gikk han på skole i Lübeck. Han lærte seg da tysk og kom i tjeneste hos borgeren Henrik Gysebeer. Han var der i fem år. Deretter tjente han Jørgen Bildes fogd i Melstadherred (i Blekinge) i to år. Faren døde på denne tiden. Deretter var Jacob Pedersen hos Hans Offesen (Rød) og deretter hos Jacob Huitfeldt. Huitfeldt sendte ham som fogd på Berritsgård i Lolland. Han var der først i tre år og etter Huitfeldts død i samme stilling for Christian Friis i tre nye år. Friis innsatte ham som forvalter over Romsdals len som Otte Brockenhuus hadde i forlening. Pedersen var deretter fogd i Romsdal i ni år, forvalter over Giske gods i 14 år og i tre av disse årene også fogd over Sunnmøre. Deretter var han igjen fogd i Romsdal i syv år. Les mer …
 Ole Sivertsen og kona Anne. Biletet må vere teke i 1884 eller litt tidlegare. Fotograf ukjend. (fødd i Skjåk 16. mai 1814, død same stad 26. desember 1884) var gardbrukar og politikar i Skjåk og ei kortare periode i Grytten i Romsdalen. Han var ein svært sentral person i Skjåks historie på 1800-talet. Han var leiande innan den liberale fløya i bygda i 1870- og -80-åra, og rakk så vidt å bli leiar i det første venstrelaget i Skjåk det siste året han levde.Ole Sivertsen var fødd og oppvaksen på garden Hyrve i Nordberg sokn i Skjåk. Foreldra var gardbrukarparet Anne Olsdotter og Syver Sylfestsen. Båe foreldra var kjende haugianarar i bygda. Han hadde fem sysken. Eldst var broren Sylvester Sivertson.
I motsetnad til broren Sylvester fekk Ole lite og ingenting av skolegang ut over allmugeskolen. Som nittenåring i 1833 var han nokre månader hjå broren i Christiania for å få litt undervisning. Undervisning vart det mindre av, men dess meir politiske og ideologiske impulsar frå det miljøet av bondetingemenn og liberal intelligentsia som Sylvester Sivertson stod midt oppe i. Les mer …
 Johan Olsen Aarø var den som først lykkes med ordinær rutebilkjøring i Norge, her med sin 1907 UNIC, fotografert i Kristiania før turen til Møre og Romsdal. (1908) trafikkerte strekningen mellom Molde og Batnfjorden. Den startet 12. mai 1908 og gikk den 36 kilometer lange veien fra Molde over Fursetfjellet til Batnfjordsøra. I dag er denne veistrekningen en etappe av E39. Bussruten var et framskritt fordi passasjerer som ønsket å unngå den værharde Hustadvika, kunne ta dette stykket av reisen over land. Bussruten ble kjørt med en nyinnkjøpt seks-seters UNIC 1907-modell, med 18 hestekrefter. Bilen var franskprodusert, med karosseripåbygg fra Norge. Den er bevart på Romsdalsmuseet. Les mer … | 
