Håkon Raud var en småkonge i Hamarøy på tidlig 1200-tall som er kjent for å ha slått tilbake vårbelgene i år 1239. Håkon Raud hadde sitt høvdingsete på den sørlige del av Hamarøy. Sannsynligvis Ness eller Finnøy. Det er sparsomt med historiske opplysninger fra denne tiden, men i beretningen om varbelgenes ferd til Hålogaland i 1239 er det omtalt en småkonge ved navn Håkon Raud i Hamarøy. Han er benevnt som kong Håkon Håkonsons ( 1217- 1309) sysselmann. Han gjør en heltemodig innsats for kongen og bidrar til å styrke kongens posisjon. Les mer …
 Axel Bugge. Foto: Ukjent, hentet fra Studentene fra 1899 (1924) (født 4. januar 1876 i Borge i Lofoten (i dag Vestvågøy kommune), død 28. september 1950) var teolog. Etter å ha virket som prest flere stedet i landet, avsluttet han gjerningen som sykehusprest ved Ullevål sykehus. Bugge ble student i 1899 og teologisk kandidat i 1905. Som student bodde han på Studenterhjemmet i Underhaugsveien i Kristiania.
I 1906 ble han sekretær i Fredrikstad ynglingeforening, og utførte også diakontjeneste ved Diakonhjemmet i Kristiania. Senere var Bugge kallskapellan i Bamble fra 1907, sogneprest i Vik ( Sømna) på Helgeland fra 1910 og sogneprest i Hamarøy fra 1914 til 1920. Fra 1920 til 1922 var han sekretær ved Menighetsfakultetet, og kallskapellan i Østre Aker fra 1922. Les mer …
 Hans Misvær. Foto: Ukjent, hentet fra Aspesæter (1984): Det norske hageselskaps historie 1884-1984. (født 25. mai 1864 på Hoset i Skjerstad i dagens Bodø kommune, død 16. juli 1938) var gartner og hagebrukspioner, ansatt ved Norges landbrukshøgskole fra 1900, til 1908 som lærer, deretter som overlærer til 1919, da han ble utnevnt til professor i fruktdyrking. Han skrev også fagbøker, og arbeidet for fremme av hagebruket. Les mer …
 Tegning av oppmålt saltdalspisse fra 1930-tallet. Utført av Kai Linde, Rognan er en spissgattet robåt fra Saltdal som tradisjonelt er bygget av furu. Spissa kjennetegnes ved relativt kort kjøl, med bruk av avrundet lot mellom kjøl og stevn. Den kortere kjølen gjør spissa letthåndterlig i farvann med strøm og i havn mellom andre fartøy. Stevner, lot og kjøl er bladskjøtt med vertikal lask. Saltdalsspissa er rund i formene. På spissene som ble bygget ved båtbyggerlinja på Rognan, ble i senere år kjøl, lot og stevn laminert i et stykke. Eldre båter kan være bygget med 5 omfar, senere ble det vanlig med 6 bord. Bordene er felt mot kjøl og stevn uten spunning. Ripekonstruksjonen er enkel og solid. Det ligger en kraftig innvendig tollegang mot ripbordet, over eller felt mot banda og mot halskluter ved stevnene. Halskluten er felt mot stevn og ripebord. På utsiden ligger ei fenderlist/ langise. Over det hele ligger et vaterbord med tolleklosser. Utviklingen av denne solide ripekonstruksjonen kan ha sammenheng med bruken av saltdalspisser som lettbåt på større fartøy. Les mer … | 
