Om Salten
|
Dei ulike regionråda i Nordland. Salten Regionråd, rett nordom midten, er vist i blått.
Salten (pitesamisk Salto, lulesamisk Sállto), òg stundom kalla Salta, er eit landskap og ein region i midtre Nordland som grensar mot Helgeland i sør, mot Ofoten i nord og mot Norrbottens län i aust. Nordvest for Salten ligg øygruppa Lofoten på andre sida av det vêrharde havstykket Vestfjorden. Salten, saman med Ofoten, utgjorde tidligare futedømmet Saltens Fogderi. Folk frå Salten blir kalla saltværingar, og den lokale dialekten i området heiter saltværing. Salta (norrønt salpti, salfti) var det tidligare namnet på regionen og kan komme frå namnet på fjordsystemet. Som regionnamn er den gamle nominativ- og akkusativforma Salta, og den gamle dativforma er Salten. Ved oppløysinga av kasussystemet fram mot 1900-talet har den gamle dativforma Salten blitt ståande som den mest bruka forma, og forma Salta har i løpet av 1900-talet stort sett falle ut av bruk. Les mer ...
|
|
Smakebiter fra artikler
|
Håkon Raud var en småkonge i Hamarøy på tidlig 1200-tall som er kjent for å ha slått tilbake vårbelgene i år 1239. Håkon Raud hadde sitt høvdingsete på den sørlige del av Hamarøy. Sannsynligvis Ness eller Finnøy. Det er sparsomt med historiske opplysninger fra denne tiden, men i beretningen om varbelgenes ferd til Hålogaland i 1239 er det omtalt en småkonge ved navn Håkon Raud i Hamarøy. Han er benevnt som kong Håkon Håkonsons ( 1217- 1309) sysselmann. Han gjør en heltemodig innsats for kongen og bidrar til å styrke kongens posisjon. Les mer …
Magdalene Norman, selvportrett 1915.
Magdalene Norman (1877-1979) fra Korsnes i Tysfjord var fotograf i Harstad, Kjøpsvik, Lødingen, Tromsø, Trondheim, Boston, New York og Larvik. Norman har etterlatt seg et omfattende fotoarkiv fra tida som fotograf i Harstad.
Etter broren Sverres død i 1940, vendte hun og samboeren Aagot Olaussen tilbake til Korsnes for å ta over jobben som poståpner der. Hun ble i jobben til hun var 84, i 1960. Magdalene Norman ble 102 år gammel.
Les mer …
Planteikning utført av okkupasjonsstyret.
Krokelva fangeleir var ein tysk fangeleir omlag 300 meter nordom den seinare Semska stasjon på Semska i Saltdal kommune under andre verdskrigen. Leiren vart etablert i 1942 og oppløyst ved den tyske kapitulasjonen i mai 1945. Krigsfangane var sett til tvangsarbeid på Blodvegen. Ved kapitulasjonen var det 790 fangar der. 364 fangar omkom i løpet av åra leiren var i drift. Dei attlevande fangane sette opp eit minnesmerke i 1945. Dette minnesmerket vart sprengt av dei norske myndigheitene i samband med Operasjon asfalt i 1950, og dei einaste spora etter leiren i dag er overgrodde levningar i landskapet. Les mer …
|
|
|
|
|
Kategorier for Salten
|
|
|
Andre artikler
|
|
|