Forside:Salten

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE Nordland • Troms • Finnmark Helgeland • Salten • Lofoten • Vesterålen • Ofoten Meløy • Bodø • Gildeskål • Beiarn • Saltdal • Fauske • Sørfold • Steigen • Hamarøy Om Salten Dei ulike regionråda i Nordland. Salten Regionråd, rett nordom midten, er vist i blått. Salten (pitesamisk Salto, lulesamisk Sállto), òg stundom kalla Salta, er eit landskap og ein region i midtre Nordland som grensar mot Helgeland i sør, mot Ofoten i nord og mot Norrbottens län i aust. Nordvest for Salten ligg øygruppa Lofoten på andre sida av det vêrharde havstykket Vestfjorden. Salten, saman med Ofoten, utgjorde tidligare futedømmet Saltens Fogderi. Folk frå Salten blir kalla saltværingar, og den lokale dialekten i området heiter saltværing. Salta (norrønt salpti, salfti) var det tidligare namnet på regionen og kan komme frå namnet på fjordsystemet. Som regionnamn er den gamle nominativ- og akkusativforma Salta, og den gamle dativforma er Salten. Ved oppløysinga av kasussystemet fram mot 1900-talet har den gamle dativforma Salten blitt ståande som den mest bruka forma, og forma Salta har i løpet av 1900-talet stort sett falle ut av bruk.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Sáme girjjebussa (lulesam.) eller Lulesamisk bokbuss er ein bokbuss som blir driven av Tysfjord folkebibliotek på Drag. Eigar av bussen og ansvarlig for personalet er Tysfjord kommune. Bøkene inkluderer generelle bøker på samisk, med hovudvekt på lulesamisk, så vel som bøker om samiske emne på både samisk og skandinavisk. Dei har ein del generell fag- og skjønlitteratur på norsk og svensk òg. I tillegg har dei informasjonsmateriell om Sametinget i Norge. Sáme girjjebussa kom i gang hausten 2001. I tillegg til at bussen dekkjer Tysfjord kommune, har han turar til Evenes, Narvik og Ballangen kommunar i Ofoten og til Hamarøy, Sørfold og Fauske kommunar i Salten. I 2004 gikk Gällivare og Jokkmokk kommunar i Norrbottens län inn i samarbeid med Tysfjord, og sidan den tid har bussen gått fire turar i året til Gällivare og Jokkmokk òg.   Les mer … Petter og Sophie Engen, 1870-åra. Foto: Ukjent. Nordlandsmuseets bildesamling. Peter Johannessen Engen (døpenavn Peder Ebenhard Engen og i lokal dagligtale Petter Engen) var født på Segelfore i Rødøy den 24. juni 1840 og døde på Jensvoll i Bodin, nåværende Bodø kommune, den 6. juli 1880. Han var kjent som gårdbruker, skipper (eier av et fraktfartøy), engasjert i fiskeri og annen næringsvirksomhet. Han var også politiker.Foreldrene var Johan Pettersen Engen og Elisabeth Nielsen. De var gårdbrukere på Enga i Meløy der Petter vokste opp. Petter gikk på Tromsø stifts landbruksskole, og begynte som gårdbruker på Jensvold i Bodin fra 1863. Han fikk gården ved skjøte fra svigerfaren da han giftet seg med Marie Sophie Margarini (1845-1914) den 25. mai samme år.   Les mer … Anleggsarbeid på Polarbanen i Sørfold, ukjent år. Foto: Lyder Kvantoland Lyder Ellingsen Kvantoland (født 28. juli 1893 på Kvantoland i Sørfold, død 10. januar 1972) var fotograf, og også aktiv som folkeminnegransker, lokalhistoriker og skribent i avisa Nordlandsposten. Kvantoland rodde fiske som ungdom, men fikk tuberkulose, og begynte å fotografere i 1924 under et opphold på Røvik pleiehjem i Fauske. De første bildene tok han i 6x9-format. Fra 1927 arbeidet han som fotograf på heltid. Det året anskaffet han seg apparat for plater, og de mest verdifulle bildene etter ham finnes på glassplater i 13x18 og 18x24. Kvaliteten blir etter hvert god, og det er tydelig at det ligger hardt arbeid bak resultatene. Han fikk noe opplæring av fotograf Helgesen i Bodø, men av hans notater går det frem at han har lært seg det meste selv ved prøving og feiling. I de to første årene 1924-1926 har han nok ikke vært bestemt på om fotograferingen skulle bli hans levevei. Han tok bilder i hele Salten, men mest i hjemkommunen Sørfold. Mange av bildene hans er av brudepar, konfirmanter osv., men han tok også bilder av bygdene og naturen i distriktet, hverdagsliv og spesielle hendelser. Han har verdifulle motiver fra gamle Bodø, Rødøy, Hamarøy, Steigen, Saltdal, Fauske og Skjerstad i tillegg til bildene fra Sørfold. Han fotograferte også i Narvik i 1952 og i 1957.   Les mer … Planteikning utført av okkupasjonsstyret. Krokelva fangeleir var ein tysk fangeleir omlag 300 meter nordom den seinare Semska stasjon på Semska i Saltdal kommune under andre verdskrigen. Leiren vart etablert i 1942 og oppløyst ved den tyske kapitulasjonen i mai 1945. Krigsfangane var sett til tvangsarbeid på Blodvegen. Ved kapitulasjonen var det 790 fangar der. 364 fangar omkom i løpet av åra leiren var i drift. Dei attlevande fangane sette opp eit minnesmerke i 1945. Dette minnesmerket vart sprengt av dei norske myndigheitene i samband med Operasjon asfalt i 1950, og dei einaste spora etter leiren i dag er overgrodde levningar i landskapet.   Les mer … Elias Blix Elias Blix (fødd 24. februar 1836 i Gildeskål, død 17. januar 1902 i Kristiania) var forfattar, professor, lærar, målmann og politikar. Han vert særleg hugsa som salmediktar, og som omsetjar av Bibelen til landsmål. Blix oppdaga landsmålet då han gjekk på lærarskole i Tromsø i 1850-åra. Han tok kontakt med målrørsla då han kom til Kristiania og blei knytt til Aasmund Olavsson Vinje og vekebladet Dølen. Han besøkte Gildeskål sommaren 1866 og bad om løyve til å preike i Gildeskålkyrkja, men på grunn av Blix sitt arbeid som målmann ville ikkje soknepresten gje løyve. Blix hadde nettopp tatt teologisk embetseksamen. Hendinga i Gildeskål blir sagt å vere grunnen til at han ikkje blei prest og at han aldri kom tilbake til Gildeskål. I 1868 var han med på å stifte «Det norske Samlaget», som fekk til oppgåve å gje ut nynorske skrifter.Blix var med på arbeidet med å omsette Bibelen og Luthers litle katekisme til landsmål. Elias Blix blir rekna som ein stor salmediktar. Han har skrive meir enn 200 salmar. Det var først i 1892 at salmane hans vart godkjende for bruk i kyrkja. I Norsk Salmebok er det tatt med 71 salmar av Blix. Blant hans mest kjende salmar er «No Livnar det i Lundar» og fedrelandssalmen «Gud signe vårt dyre fedreland», den første tonsett av Ludvig Mathias Lindeman.   Les mer … Saltværing, òg stundom kalla saltenmål eller saltendialekt, er den tradisjonelle dialekten i regionen Salten i Nordland fylke. Det mest karakteristiske trekket ved dialekten er den store delen apokoperte former. Innanfor Salten skil tradisjonelt Bodø og i nokon grad Fauske ut med utprega bymål. Frå dei siste tiåra av 1900-talet har bymålet bodøværing og sentrumsmålet på Fauske påverka dialekten i resten av Salten stadig meir.   Les mer …		Bibliografi: Salten   Kategorier for Salten Salten Beiarn kommune Bodø kommune Fauske kommune Gildeskål kommune Hamarøy kommune Lulesamisk historie og kultur Meløy kommune Pitesamisk historie og kultur Saltdal kommune Steigen kommune Sørfold kommune   Andre artikler Eiler Rosenvinge Kaurin (1828–1896) Wilhelm Anton Fegth Andreassen (blikkenslagere i Mosjøen) Berg (frisører i Bodø) Helseth (skoforhandlere i Bodø) Augusta Myhre-Aspelund J.E. Nahlin Rollev E. Brændmo Nordfold-Kjerringøy kommune Syng sjøl Haakon Hansen Vatnet J. Olsen (fotograf) Johnson & Sotberg Sverre Meyer Dahlmo Jesper Andersen Kolderup (d. 1724) Fauske stasjon Sulitjelma gruvemuseum Jens Gladtved Hamarøy prestegård Slektshistorie for Musken (Hamarøy gnr. 256 og 257) Axel Bugge (1876–1950) Sommerset (Hamarøy gnr. 271) Sommerset (Hamarøy gnr. 271/1) Sommerset (Hamarøy gnr. 271/2) Leiknes (Hamarøy gnr. 276/2) Skogvoll (Hamarøy gnr. 270/2) Nyheim (Hamarøy gnr. 279/2) Hestnes (Hamarøy gnr. 251/3) Øvre Kalvik (Hamarøy gnr. 267/3) Slektshistorie for Nevervik og Akkasokka (Hamarøy gnr. 262)