Forside:Steinkjer kommune

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge FYLKE: Møre og Romsdal • Trøndelag TIDLIGERE FYLKE: Nord-Trøndelag • Sør-Trøndelag DISTRIKT: Stjørdalen • Innherred • Namdalen KOMMUNE: Steinkjer • Frosta • Leksvik • Levanger • Verdal • Inderøy • Namdalseid • Lierne • Snåsa TIDLIGERE KOMMUNE: Beitstad • Egge • Kvam • Ogndal • Sparbu • Stod • Verran Om Steinkjer kommune Steinkjer kommune (sørsamisk Stïentjen tjïelte) ligger i Trøndelag fylke. Navnet Steinkjer er en sammenkopling av ordene stein og kjer, der kjer er et stort kar fylt med stein, som var et fangstredskap for laks. Et godt eksempel finnes i Kjærrafossen i Numedalslågen der det også foregikk kjærrafiske. 'Kjer' (av norrønt 'kar'), kjerr, var et faststående fiskeredskap i elv, beregnet på fangst av laks og ørret. Redskapet ble bygd av grovt trevirke eller jernspiler og hadde oftest en ledegard av stein eller tømmer. Fisken ble ledet inn i den ruselignende fangstinnretningen gjennom en kjegleformet inngang (kalv) og ble stående innesperret i fangstrommet til den blir hentet opp med håv. Kjer var mest brukt på Vestlandet og i Trøndelag. Steinkjer bystyre 1905-1907. Byen ligger innerst i Beitstadfjorden, som er siste ledd av Trondheimsfjorden. Steinkjers «grunnvoll» ble den fine sanden som ble vasket ut av Steinkjermorenen. Byvåpenet, den blå sekstaggede stjerna, er symbolet på innfartsvegene til byen. Ferdselen fra bygdene, der bøndene søkte avsetning for varene sine, skapte Steinkjer. «Steenkiær» ble møteplass, og porten mot verden med utskipningshavn, markedsplass og etter hvert – en by. Fra 1964 ble byen, som ble grunnlagt i 1857, en storkommune som omfattet de samme kommunene som i sin tid grunnla den. I 2020 ble også Verran innlemmet i Steinkjer kommune.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Program for Steinkjer Arbeiderkors konsert i Egge-kirka 30/11 1941. Programmet skapte nok en melankolsk stemning - som en avspeiling av tiden. Lokalavisa ga koret fin-fin kritikk som gjorde korets medlemmer stolte, både av arrangementet og egne prestasjoner. Steinkjer 1940–1945: Spredte glimt fra krigsåra i Steinkjer og omland. Avisa Nord-Trøndelag og Inntrøndelagen har vært den vesentligste kilde til disse springende glimt fra en tid som satte til dels dype spor. Mye er gått i glemmeboken. Noe fordi det syntes uvesentlig å huske, og andre ting fordi de den gang ikke ble lagt så godt merke til. 21. april 1940 ble Steinkjer bombet. Byen var karakterisert av en nokså triviell og skjematisk regulering etter brannen i 1900, med små kvartaler og for mange tverrgater, dette gjaldt i stor grad Sørsia. Nordsia var selvvokst, trang og kronglete, uten vesentlig planlegging i det hele tatt. Men når man mister alt, (praktisk talt hele sentrum ble lagt i ruiner) ble ikke den «hjelpen» til fornyelse man her fikk, særlig godt mottatt. Etter hvert kom livet i gang i småbyen og de to steinkjeravisene Nord-Trøndelag og Nordenfjeldsk Tidende og Inntrøndelagen slo seg sammen og kom ut som Nord-Trøndelag & Indtrøndelagen fra den 29. mai 1940. På folkemunne ble avisa kalt «Fellesavisa», navnet var jo alt for lang og tungvint. De to redaktørene, Olav Hougen og Johannes Kjesbu fikk sitte til 6. juni 1942. Fra da av overtok NS styringen ved redaktørene Sverre Johnsen og seinere Kjell Saxvik.   Les mer … Kristian Olsen Tønne, læreren fra Sparbu som ble leder for Jarlsberg og Larvik krets av Det Norske Totalavholdsselskap Foto: Nord-Trøndelag Historielag Kristian Olsen Tønne (født 1866 på Tønne i Sparbu, som seinere ble innlemmet i Steinkjer kommune, død 20. juni 1908 i Larvik) var en lærer med stort engasjement for avholdssaken. Han startet imidlertid sin yrkeskarriere som lærling i Steinkjer, men onkelen som så det intellektuelle potensialet i gutten ga ham en pangstart ved å finansiere lærerutdanning på ham – slik han også gjorde for Kristians to eldre brødre. Som 19-åring viet han seg til avholdssaken, og ble seinere et viktig aktivum for denne saken i skolen i Vestfold.   Les mer … Laup Teglverk i 1952. Foto: Widerøe Laup Teglverk på Stod i det som fra 1964 ble Steinkjer kommune startet sin første produksjon høsten 1897 og stengte ikke ovnen før i 1956. Da hadde flere titalls arbeidere hatt sitt virke gjennom fyrings- og produksjonssesongen fra juni til september på verket som for det meste produserte drensrør i forskjellig dimensjoner for å dekke bøndenes behov for «ny-land». Det starta som aksjeselskap, la om til andelslag etter andre verdenskrig, men avslutta i privat regi – drevet som arbeiderkollektiv.   Les mer … Foreningens hus slik den tok seg ut i Strandvegen i 1917 - etter at Steinkjer kommune gjorde det om til kommunehus. Stenkjær og omegns totalavholdsforening ble stiftet 14. juli 1879. Det var emissær Ole Kallem som da var på si første reise i ei lang rekke av turneer for avholdssaken på Innherred, der han fikk stifta og vedlikeholdt så mange foreninger. Vi har ingen oversikt over hvor lenge dette laget «overlevde». Denne foreløpige framstillinga går kun fram til 1917. Det kan virke som at totalistenes første lag på Steinkjer var et familieforetak, i den forstand at de som møtte og tegnet seg på møtet der lærer Henning åpnet møtet og Ole Kallem holdt foredrag. I hvert fall når vi ser på den fortegnelsen som Aake O. Verdal har gitt av møtet. Foruten skomaker Wold, var disse blitt beveget til avholdsinnsats på Steinkjer i 1879: «arbeidsmann Ole Jensen og hustru, snekker O. A. Barstad og hustru og sønn Marius Barstad». Disse sju var det altså som under påsyn og vegledning av Ole Kallem stiftet «Stenkjær og omegns totalavholdsforening».   Les mer … Stenkjær Arbeiderpartis sangkor. Foto: Ukjent 1918 Stenkjær Arbeiderpartis Sangkor ble stiftet på Nordsia den 13. desember 1913. Fra første øvelse var det den legendariske faktor Gustav Christiansen som førte sin myndige taktstokk over de meget klassebevisste arbeidere og næringsdrivende med nære band til arbeiderbevegelsen. Koret ble tidlig et populært innslag på partimøter og profane konserter over hele Innherred. Intern uro i bevegelsen gjorde at det ble nødvendig å bytte navn, men ikke før i 1926.   Les mer … H.C.U. Midelfart. Maleri av ukjent kunstner. Hans Christian Ulrik Midelfart (født 22. juli 1772, død 1. desember 1823) var teolog og eidsvollsmann. Midelfart ble født på Byneset i Trondheim, og var sønn av sogneprest Albrecht Angell Midelfart og hustru Stinken Midelfart (f. Tønder). I 1800 giftet han seg med Eleonore Christiane Fabricius. I 1801 bor de i Munkegata i Trondheim og han oppgis som lærer ved latinskolen. Det er vel trolig at han selv fikk sin utdannelse herfra. Han ble prest i Beitstad fra 1802, og prost i Vestre Innherred fra 1804. Midelfart var en opplysningsteolog med stor sans for skole og annen opplysningsvirksomhet. Hans arbeid, og spesielt hans resultater med skoleungdom, skal ha vekket anerkjennelse hos biskop Peder Olivarius Bugge i Trondheim. Han var godt likt i menigheten, og i nødsårene under den dansk-svenske krigen 1808–1809 ofret han alt han hadde for menigheten og levde selv i nød.   Les mer …		Se også Bibliografi: Steinkjer kommune Arbeidsoppgaver   Kategorier for Steinkjer kommune Steinkjer kommune Avisklipp fra Lokalavisa Verran og Namdalseid ingen underkategorier Bartnes ingen underkategorier Beitstad Beitstad Samvirkelag Sprova Beitstad Samvirkelag ingen underkategorier Bilder fra Foreningen Gamle Steinkjer ingen underkategorier Bilder fra P.H. Bjerings eftf. ingen underkategorier Bilder fra Steinkjer Kunnskapsportal ingen underkategorier Binde Stod Samvirkelag Sunnan Samvirkelag Byafossen ingen underkategorier Egge Byafossen Egge (tidligere kommune) Egge kirke Eggebogen Rødskjær Egge (tidligere kommune) ingen underkategorier Egge kirke ingen underkategorier Eggebogen ingen underkategorier Finnmarka (Steinkjer) ingen underkategorier Follafoss ingen underkategorier For (Steinkjer) ingen underkategorier Foreningen Gamle Steinkjer ingen underkategorier Følling ingen underkategorier Henning ingen underkategorier Hjellneset (Steinkjer) ingen underkategorier Jådåren ingen underkategorier Kne ingen underkategorier Kvam (Nord-Trøndelag) Kne Malm (Verran) ingen underkategorier Mære Mære samvirkelag Mære samvirkelag ingen underkategorier Nordsia (Steinkjer) ingen underkategorier Nordsileira (Steinkjer) ingen underkategorier Ogndal Ungdomslaget Ogna Orkesterforeningen i Steinkjer ingen underkategorier Sannan ingen underkategorier Solberg (Beitstad) ingen underkategorier Sparbu Mære Mære samvirkelag Sparbu (tidligere kommune) ingen underkategorier Sprova ingen underkategorier Steinkjer Arbeiderkor ingen underkategorier Steinkjer Arbeidersamfund ingen underkategorier Steinkjer Damekor ingen underkategorier Steinkjer kirke (1902) ingen underkategorier Steinkjer Mannssangforening ingen underkategorier Steinkjer Ungdomskorps ingen underkategorier Steinkjersannan ingen underkategorier Avisklipp fra Stenkjær Avis ingen underkategorier Stod Binde Stod Samvirkelag Sunnan Samvirkelag Stod (tidligere kommune) ingen underkategorier Stod Samvirkelag ingen underkategorier Sunnan Stod Samvirkelag Sunnan Samvirkelag Sunnan Samvirkelag ingen underkategorier Sørsia (Steinkjer) ingen underkategorier Torvet (Steinkjer) ingen underkategorier Trana ingen underkategorier Ungdomslaget Ogna U.L. Ogna: Ognaminne (1909) Valøy Sunnan Samvirkelag Verran Avisklipp fra Lokalavisa Verran og Namdalseid Follafoss Malm (Verran)   Andre artikler Gurine Margrethe Grande Hans Konrad Foosnæs Astrid Skare (1891–1963) Byafossen By (gård i Steinkjer) By brenneri Fredrikke Marie Qvam Didrik Olsen (1856–1946) Søndagsskole i Eggebogen Arnfinn Vik (1920–1995) Johan Ingemar Brandtzæg Stod Ungdomslag Mære Andreas Olsen Tønne Hilmar Stigum Andreas S. Oksvold Laurentius Borchsenius Elling Ryan (1849–1905) Samfunnshuset (Steinkjer) Sunnan Rockering Steinkjersannan (vise) Yngvar Martens (1868–1942) Carl Dahl (1875–1904) Eigil Kirknes Andreas Holm Solfrid Dahle Frelsesarmeens søndagsskole i Steinkjer Britt Brestrup (f. 1957) Alf Bardal