 Inne i Thekla Høeghs bokhandel i Storgata 86. Høegh står til venstre. Foto: Chr. Hansen (1920-åra) (født 4. juni 1882 i Tromsø, død 30. juni 1957) var bokhandler og amatørfotograf i Tromsø.
Hun var datter av skipskaptein Ove Dines Ellingsen Høegh (f. 1835) og Thekla Lauritzen (f. 1849), og var selv ugift.
Etter å ha arbeidet i flere år i W. Holmboes bokhandel – dette er som nevnt oppgitt som arbeidssted i folketellinga 1900– i Tromsø etablerte hun T. Høegh Bokhandel i 1918, som ble overtatt av nevøen Knut Høegh ved hennes død. I branntakstregisteret for Tromsø finner vi henne som eier av Storgata 86 i 1927.
Dyktig amatørfotograf, som bl.a. utga et panorama over Tromsø. 187 bilder som omfatter folke- og arbeidsliv, sosiale begivenheter, kongebesøk, havneliv m. m. i Tromsø Museum. Bildene er særlig tatt i 1900-åra.
Les mer …
 Sjøgata 2, ca. 1900. Den gamle prestegården var blitt brennevinsutsalg er Tromsø gamle prestegård. - Gammelt matr.nr. 304.
Allerede i Håkon Håkonssons saga omtales en kirke i Tromsø. «Han lot gjøre en kirke nord i Trums, og kristnet hele det kirkesognet». Man antar at den opprinnelige kirken lå omtrent der Tromsø domkirke ligger i dag og at den ble bygget ca. 1250-60. Første gang vi hører om forholdene på prestegården på Tromsøya er i rapport fra prost Bredal fra 1684. Da var det nedgangstider og hardt å klare seg for både prest og almue. Halvparten av buskapen døde det året, og hester kunne man vært foruten på grunn av «landsens ufrugtbarhet med kornsæd» og steinete veier. Ifølge Hans Hammonds «Nordisk Missions-Historie» levde presten Rasmus Schielderup, ca. 1720, i så ytterlig armod at han nesten uten klær på kroppen måtte arbeide som en bonde for livets opphold.I 1842 ble kirken og prestegården innlemmet i byens område. I 1862 fikk kommunen kongelig skjøte på prestegården og området ned mot sjøen, Prostneset. De siste som ble gravlagt på den gamle kirkegården var biskop Knud Gislesen (1801-1860) og hans kone Henriette Jakobine Gislesen (1809-1859). . De var også de siste geistlige som bodde i prestegården. Prostneset ble beholdt og åpnet for publikum, men huset ble solgt videre til Johan H. Ludvigsen, brennevinshandler, havnefogd, skipper, brannmester, m.m. Les mer …
 Slaktermester O.L. Aunes forretning, ca. 1958. er et hus i Sjøgata i Tromsø. Tomta skal være bebygd fra ca. 1830 med krambod og pakkhus, dagens hovedhus er fra ca. 1860. Huset var blant de få i kvartalet som overlevde den store bybrannen i 1969. Mange ivret for å få revet den gamle bygningen, også blant byens ledende politikere. Tiden, samt noen restaureringsentusiaster, sto på husets side inntil det endelig ble fredet i 1991. Les mer …
 Arkitekt Kirsten Sand. Foto: Ukjent, hentet fra Vi fra NTH. De første ti kull. 1910-1919. (født 27. november 1895 i Kristiania, død 12. mai 1996 i Tromsø) var arkitekt, i 1919 den første kvinne som ble uteksaminert ved arkitektlinjen ved NTH. Før andre verdenskrig drev hun blant annet egen praksis i Oslo, og etter krigen var hun sentral i gjenoppbyggingen av Nord-Norges brente steder, som Husbankens distriktsarkitekt i Troms. Hun var også engasjert i musikkopplæring for barn i Tromsø.Kirsten Sand ble i 1965 tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull, og på sin hundreårsdag i 1995 ble hun æresmedlem av Norske arkitekters landsforbund. Les mer …
 Lakselvbukt Samvirkelag i tidligere Ullsfjord kommune, ble et av de første samvirkelag som fusjonerte med Tromsø Samvirkelag. Lakselvbukt Samvirkelag ble stiftet på Lakselvbukt skole, om lag 70 kilometer fra Tromsø sentrum, 10. januar 1946. Det ble vedtatt å slutte seg til NKL, og oppta denne organisasjonens mønstervedtekter som sine. Dette samvirkelaget sluttet seg til Tromsø Samvirkelag fra 1. januar 1965, og var således herre i eget hus i 20 år.
Det var møtelederen, Ludvik Lien, som hadde tatt initiativ til møtet der nær 50 personer møtte. De vedtok at samvirkelaget måtte la seg etablere i bygda og valgte Ludvik Lien som lagets første formann. Med seg i styret fikk han Kåre Myrbakk, Nils Stakkevold, Johs. Jensen, Karl Pedersen, Henrik Skjellnes og Morten Henriksen. Med Peder Stakevold som bestyrer åpnet laget egen butikk nesten fire år senere, i slutten av 1949. Les mer …
 Kjøpmann Peter Hanssen, maleri av J.H.F. Berg, 1842 Foto: (Ytreberg:Tromsø bys historie) var på store deler av 1800-tallet et av de største og viktigste handelshusene i Tromsø. Firmaet hadde usedvanlig dyktige ledere som engasjerte seg i byens vekst og utvikling i mange sammenhenger. Dessverre var det få arvinger i familien, og da svigersønnen John Giæver døde i 1897, sto ingen klar til å føre driften videre. I årene etter 1814 fikk Tromsø et kraftig oppsving i handelen med utlandet. Med sine kontakter til Europa drev Hanssen en blomstrende virksomhet med import og eksport. Vin, brennevin og andre varer fra hansabyene ble byttet mot tran og fiskevarer. Fra England importerte han salt. Som eksportører var Tromsø-kjøpmennene ennå forsiktige, mye gikk via Bergen og Trondheim, men utover 1820-tallet gikk stadig mer direkte. I 1826 sendte Poul Hanssen i alt 903 tønner tran og 3244 våg tørrfisk med 4 skuter til Bremen og Amsterdam. Da amtmann P.G. Blom besøkte byen i 1827, ble han overrasket over å finne 19 fartøyer på havna, «derav 2 engelske brigger, 2 store bremerhukkerter, 4 mindre tyske fartøyer og 9 russiske lodjer, foruten innenlandske jekter og tendringer, der gav stedet et liv som man ofte forgjeves søker i de langt større sønnenfjeldske steder». Les mer … | 
