Forside:Vest-Telemark

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Østfold • Akershus • Oslo • Hedmark • Oppland • Buskerud • Vestfold • Telemark
Grenland • Aust-Telemark • Vest-Telemark
Seljord • Kviteseid • Nissedal • Fyresdal • Tokke • Vinje

Om Vest-Telemark
Vest-Telemark er et distrikt i den vestlige delen av Telemark fylke, som består av de 6 kommunene Vinje, Tokke, Seljord, Kviteseid, Fyresdal og Nissedal. Området har ingen byer, de største tettstedene er Seljord, Kviteseid og Dalen.

Distriktet har til sammen 14 242 innbyggere (1. oktober 2007 SSB) og et areal på 7 700 kvadratkilometer.   Les mer ...

 
Smakebitar fra artiklar
Hans Cappelens Minde før brannen i 1924.
Foto: Hans Cappelens Minde (Barnehjem), Barnehjemmet Hans Cappelens minde : oversikt i anledning 100 års jubieet 8. november 1944 : samt regnskap, Skien, 1944.

Hans Cappelens Minde ble opprettet i 1844 og var det første barnehjemmet i Telemark og ett av de første i Norge. Hjemmet lå ved Ulefossvegen i Skien på samme sted som Barne- og Ungdomspsykiatrisk avdeling ved Telemark Sentralsykehus ligger i dag.Hans Mikkelsen (1806-1881) kom fra Vassbund i Kilebygda. I 1830 kjøpte han et lite hus og et jordstykke ved Klostergrinden i Solum. I 1835 giftet han seg med Anne Marie Jonsdatter (1794-1869) fra Blegebakken i Skien. Han var skredder og paret drev i tillegg gjestgiveri med utsalg av brennevin. I 1843 gjennomgikk paret en vekkelse og fant ut at de ikke lenger kunne drive med gjestgiveri og brennevinssalg. De var barnløse og tok til seg fire barn til oppfostring.

I 1844 opprettet de et barnehjem. Det var det første barnehjemmet i Telemark og ett av de første i Norge. Hjemmet mottok mye økonomisk støtte fra godseier Hans CappelenGimsøy Kloster. Da Cappelen døde i 1846 døpte Mikkelsen barnehjemmet til Hans Cappelens Minde.

Hjemmet tok opprinnelig inn både gutter og jenter, men etter hvert gikk det over til å bli et rent jentehjem. Hjemmet levde i mange år fra hånd til munn. Barna arbeidet med jorda og husflid av forskjellig slag. Etterhvert bidro foreninger og private til driften. I 1877 ble hjemmet overtatt av Langesundsfjordens indremisjonsselskap. Hjemmet brant i 1924, men ble snart gjenreist med dagens utseende slik det fremdeles står ved Ulefossveien.   Les mer …

Brevik apotek ble opprettet ved Kongelig Resolusjon i 1846. Apoteket skulle betjene Eidanger, Bamble, Stathelle og Langesund i tillegg til Brevik. Fra før var det tre apotek i Telemark fylke; Skiens apotek, Porsgrunn apotek og Kragerø apotek.Byens første apoteker - Peter Heiberg Wirsching - drev apoteket i femti år, frem til 1901. I 1850- årene anla han urtehage, bygde drivhus og dyrket alt fra druer og valnøtter til blomster og en lang rekke medisinske urter. Denne urtehagen var viden kjent, og da kong Oscar II besøkte Brevik under åpningen av Brevikbanen i 1895 ba han om å få en orientering om hagen.Fra gammelt av solgte apotekene langt mer enn bare medisiner. Her fikk snekkerne lim, fotografene fosfor, barbererne sprit og malerne fargepulver. Apotekeren pliktet å føre giftprotokoll for salg av gift til utryddelse av skadedyr. Gårdbrukerne måtte gå til presten for å få bekreftelse på hva giften skulle brukes til.   Les mer …

Norrøna Fabrikker før 1949.
Foto: Johs. Sætherskar, Det Norske Næringsliv 4, Telemark Fylkesleksikon, Bergen, 1949.

Norrøna Fabrikker vart etablert i 1883 og var ein smergel- og brynesteinsfabrikk som dreiv foredling av brynestein og seinare produksjon av kunststein. Fabrikken låg i Porsgrunn.

Grunnlaget for produksjonen ved Norrøna Fabrikker var brynestein frå Eidsborg i Tokke kommune. Brynesteinen blir rekna som den eldste eksportartikkelen i Noreg, og gjennom arkeologiske utgravingar har ein funne brynestein frå Eidsborg på alle dei seks kontinenta. Brynesteinen vart brote og kløyvd til råemne i brynesteinsbrota i Eidsborg og deretter frakta til Dalen og vidare gjennom Telemarkskanalen til Porsgrunn. Fabrikken si verksemd skapte stor aktivitet i Eidsborg. Siste last med brynestein vart frakta til Porsgrunn i 1952.   Les mer …

Nedre Haugan i Hauggrend.
Nedre Haugan (Fyresdal gnr. 95/1). I 1831 vart matrikkelgarden Haugane dela i to etter at det ei kort tid hadde vore leiglending på halve garden. Ved skøyte 1831 fekk Sigurd Olavson Sandland (1786-1854) frå Skafså halve Haugane med skyld 9 ¾ setK for 400 spd. Dette vart gnr. 95/1 Nedre Haugane då dette tunet låg nede ved den nye alfarvegen.   Les mer …

Olav Bjaaland hopper i Chamonix i 1909 for Norge og Kviteseid idrottslag.
Foto: Ranheim: Norske skiløpere (1957)

Kviteseid idrettslag, KIL, ble stiftet 1904.

Laget ble stiftet etter et opprop som ble sendt til en del embetsfolk og andre som ble omtalt som «bygdas fremste menn». I oppropet stod det følgende: «Opraab til at møde i Kommunelokalet i Kviteseid 22de januar for at danne et skilag for Kviteseid» ; det var bare ski som var aktuell idrett fra starten av.   Les mer …

J.L. Qvisling (ukjent fotograf)

Jon Laurits Qvisling (fødd 16. september 1844 i Fyresdal, død same stad 5. februar 1930) var prest og forfattar. Han var den eldste av ti sysken derav ni vaks opp. Foreldra, Gro og Lars Abraham Qvisling, kjøpte garden Lunden i Hegglandsgrend i 1844.

Jon Laurits budde på Lunden til han reiste som ung til Skien for å gå på Skiens lærde Skole. Her tok han eksamen artium i 1862 med karakteren prae ceteris. I 1869 tok han teologisk embetseksamen, men var lærar i Drammen og Grimstad til han blei tilsett som sokneprest i Fyresdal i 1879. Her virka han til 1893.

Under opphaldet i Fyresdal gifta han seg med den omtrent seksten år yngre Anna Karoline Bang (1860-1941) i Grimstad i 1886. Ho var dotter av skipsreiar Jørgen Bang og Antonette Dorothea Huseland. Dei hadde fire born saman: Vidkun, Jørgen, Esther og Arne. På Digitalt museum, Norsk folkemuseum, Fyresdal, er der ein album med ei lang rekke bilete frå livet i prestegarden og frå Lunden teke av Jon Laurits Q. sjølv meiner ein.   Les mer …
 


 
Kategoriar for Vest-Telemark
 
Andre artiklar