lokalhistoriewiki.no

Harstad 1940-1945


I denne artikkelen bygger vi opp en kortfattet fortegnelse over hendelser i løpet av okkupasjonsårene i Harstad 1940-1945. Fortegnelsen er ikke komplett, og opplysninger om hendinger av lokal krigshistorisk betydning er velkomne.

Britiske tropper ilandsettes i Harstad 1940. Til venstre hospitalskipet «Salten».
Foto: Imperial War museum.
Tyske krigsfanger under bevoktning av norske soldater ved, ekspedisjonsbygningen på kaia i Harstad 194rt med Krag Jørgensen-geværer. Blant tilskuerne ser vi soldater i britiske uniformer. Fangene har ikke feltuniformer, og to av dem bærer uniformer fra det tyske flyvåpnet. Det kan tyde på at de er fanger fra nedskutte fly og overlevende fra senkede tyske fartøyer. I bakgrunnen skimtes «Kaarbø-brygga».
Foto: Imperial War museum.
Bombet hus i Skolegata i Harstad 1940. Her gikk det verst ut over uthusene.
Foto: Imperian War Museum.
Nødlandet britisk fly ved Kilhusveien (den gang kalt "Nyveien") på Tofta, april-mai 1940. Flyet er en Fairy Swordfish som opererte fra hangarskip. Det var denne flytypen som senket den tyske ubåten U-64 utenfor Bjerkvik. Et annet britsk fly nødlandet i Medkila 13. mai.
Foto: Ukjent.
For sammenlikningens skyld tar vi med et bildet tatt fra ca. samme sted i mai 2010
Foto: Gunnar Reppen.
De tyske okkupantene trengte hus til sine mange soldater i Harstad og bygde en stor brakkeleir på Sama. Etter krigen ble dette boliger for bl.a. evakuerte finnmarkinger før brakkene ble revet og ga plass til produksjonsanlegg for Harstad meieri (senere Tine) og verksted for Harstad Oppland Rutebil (senere overtatt av Harstad kommune til samme formål).
Deltakermedaljen for dem som deltok i kampene ved Narvik.
Harstad under bombingen i mai 1940.
Foto: Ukjent engelsk soldat.
Denne tyske bunkeren ble bygd på kaikanten i Rikard Kaarbøs gate i Harstad ca. 1944. I bakgrunnen ser vi Kaarbø-brygga, Kaffistova, Gammelkinoen, Hotell Nobel og helt til høyre litt av Saue-brygga.
Foto: Ukjent fotograf.
Engelske soldater på kaia i Harstad 1940
Foto: Ukjent engelsk soldat.

Linker til andre artikler ang. Harstad under Andre verdenskrig

Hendelser i Harstad 1940

Januar:

  • Etter at Sovjet hadde gått til angrep på Finland 30. november 1939 kom det 413 finske flyktninger til Norge. Den 6. desember hadde 86 av dem kommet til Harstad, og det ble en utfordring å finne husrom til alle. Sympatien for finnene var stor, og det ble igangsatt mange tiltak for å hjelpe - den såkalte Finlands-hjelpen.
  • 5. januar: Harstad-kvinner forberedre seg på krig og konstituerer Harstad Kvinneråd. Det ble valgt en hovedkomité bestånde av Astrid Tilrem (formann), Helga Kaarbø, Aagot Nitter Hauge, Aagot Smith, Maren Holst, Vally Olsen, Gudrun Lande, Bergljot Trolie, Hanna Mustaparta og Britta Sjursen.
  • 8. januar: Ordfører Nils J. Hunstad blir utnevnt til major og sjef for I/IR16, som ble sendt til Finnmark på nøytralitetsvakt. Mange fra Harstad deltok i bataljonen. 15. mars ble de dimitert, men ble innkalt igjen 11. april.

April:

  • 8. april: Befalskolens to klasser i Harstad forberedte avreise til Hundtorp for å drive avsluttende praktiske øvinger. De lastet om bord i D/S «Dyrø» om kvelden og kom til Sjøvegan om morgenen 9. april. Her ble de umiddelbart satt inn i en sperrestilling for å hindre tysk landgang.
  • 9. april: De to forskoleklassene ved 6. Divisjons skole lastet om bord i M/S «Salangen» som tok dem til Finnsnes. Sersjant Sverre Bratland, senere generalmajor, ledet disse klassene. 10. april begynte de skimarsj mot Hundtorp pga igjensnødde veier. De ble senere kjørt på lastebil siste del av veien.
  • 9. april: Jarle Arvid Andreassen, Sandtorg omkom da panserskipet «Eidsvold» ble senket på Narvik havn. + Trondenes Skytterlag fikk et betydelig antall nye skyttere. + Kl. 1045 reiste fungerende Dk-sjef med en del av staben og forskoleaspiranter fra 6. Divisjons skole fra Harstad til Finnsnes med D/S «Skjervøy» (De hadde møtt til tjeneste 1. mars.)
  • 9. april: Arnt Severin Arntsen, kystlos, Sandtorg, omkom da panserskipet «Eidsvold» ble senket på Narvik havn. Han er gravlagt i Narvik. + Det ble organisert frivillig vakthold ved fergeleiet på Lilleng og ved Gausvik Kraftstasjon.
  • 10. april: Alle klassene, aspirantklassen, forskolen og befalsskolen, til sammen 179 inkl. befalet, ble organisert i Skolekompaniet under ledelse av fungerende skolessjef kaptein Ole Forseth.
  • 10. april: kunne man se det første tyske rekognoseringsflyet over Harstad. Det gjorde noen runder over byen og forsvant igjen.
  • 11. april: Skolekompaniet ble sendt fram til Gratangen Turiststasjon, hvor de skulle prøve å stoppe tysk framrykning langs Riksvei 50, gikk ikke det, skulle de drive oppholdende strid bakover over Lapphaugen og Fossbakken.
  • 11. april: Fenrik Halgeir A. Norman fikk i oppdrag å sette opp en tropp i Harstad under kp 2/I/IR16. Oppgaven var å bevokte viktige punkter i byen som post, telegraf, dampskipsekspedisjon og oljetanker.
  • 12. april: Skolekompaniet kom i kamp med tyskerne som angrep kompaniet tre ganger. Den tredje gangen trakk kompaniet seg tilbake til Lapphaugen.
  • 12. april: Det ble organisert frivillig evakuering fra byen.
  • 13. april: To tyske fly av typen JU-52 kom inn over byen og beskjøt byen med mitraljøse. Flyene ble beskutt med maskingeværer fra luftvernposter på taket av kjølelageret på kaia og fra kullageret. Oppsynsfartøyet «Torodd» besvarte også ilden fra flyene og en offiser om bord på oppsynsskipet ble skadet i skuddvekslingen. Flyene ble lettere skadet, men de måtte nødlande på isen i Gullesfjord tom for bensin. Besetningen ble tatt til fange av lensmannen i Lødingen og brakt til Harstad og derfra sendt til Sjøvegan. Siden skulle det komme til sammen 142 bombetokter over Harstad.
  • 13. april: Banksjef Christopher Blom Heimbeck, som var fremtredende nazist og gift med en tysk prinsesse - en nær slektning av keiser Wilhelms kone - ble passet godt på. Han var mobdisponert som presseoffiser i 6. Divisjon, men ble ikke innkalt på grunn av sine tyske sympatier.
  • 14. april: Det ble rekvirert fiskeskøyter fra hele distriktet. Et eget arbeidskontor ble opprettet i Harstad for å organisere transporttjenesten i byen. På det meste hadde kontoret ansvaret for 170 mindre fartøy i tillegg til at det kunne ligge 50 større båter på havna.
  • 14. april: Den britiske krysseren «Southampton» ankom Harstad, og sjefen for de allierte landstridskreftene, general Mackesy, sendte to sambandsoffiserer i land for å konferere med nordmennene.
  • 14. april: General Fleischer møtte britene for første gang da han hadde samtale med admiral Cunningham om bord på krysseren «Devonshire» i Tromsø. Her ble Fleischer lovet eskorte for tre hurtigruteskip som skulle frakte IR12 fra Kirkenes til Troms.
  • 15. april: Sjefen for de allierte sjøstridskreftene, lord Cork, ankom Harstad i krysseren «Aurora». Her møtte han for første gang general Mackesy til konferanse. Det viste seg at de to var rykende uenige om hvilke ordrer de hadde fått av den britiske regjeringen.
  • 15. april Om morgenen kom den første store konvoien med britiske tropper til Harstad, og deler av 24. gardebrigade begynte sin debarkering. Konvoien besto av troppetransportskipene «Batory» (14.287 brt), «Reina Del Pacifico» (17.707 brt), «Monarch of Bermuda» (22.424 brt) og den lette krysseren «Aurora» med lord Cork om bord. Tross angrep fra «U 38» og «U 65» hadde de kommet sikkert frem. Utlastingen av materiell tok tre dager, og 18. april var all last borte fra kaiene. Det dreide seg om mange tusen mann (anslagsvis 15-20.000). Disse skulle ha husrom i Harstad-området, noe som gjorde at alle muligheter ble utnyttet, inkludert innkvartering i driftsbygninger på gårdsbruk utenfor byen. Arbeidersamfundet ble for anledningen omdøpt til «Arctic Empire».
  • 15. april: Major Lindbäck-Larsen møtte, på vegne av 6. Divisjon, general Mackesy i Harstad. Det er uvisst hvorfor general Fleischer ikke møtte den britiske generalen. (Jfr. Hovland side 103).
  • 15. april ble det opprettet døgnvakt for flyalarm på Heggen. De som foresto dette var Idrettsklubben Hind. + Det ble telt ca. 50 skip på havna. Det kom flyangrep hvor ca. 400 sprenggranater og 100 brannbomber ble sluppet. Kaptein Pedersens hus på hjørnet av Skolegata/Bj. Erlingsøns gate ble skadet. Eller var det små skader denne dagen.
  • 16. april: Den første tyske bombelast ble sluppet over Harstad. En del hus i St. Olavs gate og i havneområdet ble truffet – bl.a. lærer Karl Reiersens og lærer Øklands hus og Giævergården. Kaptein Pedersens hus på hjørnet av Skolegaten og Bjarne Erlingsøns gate ble sterkt skadet. * «Francinia» (20.175 brt) ankom Harstad eskortert av slagkrysseren «Repulse» og destroyerne «Havant», «Havelock» og «Fame». Overbelastningen i Harstad var imidlertid så stor at en arbeidsstyrke på 1141 mann måtte returneres uten å komme i land. Båten returnerte til England med sårede og fanger. * Engelsk radiostasjon ble etablert på prestegården på Trondenes.
  • 20. april: Britiske krigsskip senket den tyske ubåten U-49 utenfor Harstad. 40 av mannskapet ble reddet. * engelsk luftvernbatteri ble etablert ved prestegården på Trondenes.
  • 27. april: Norsk forbindelseskontor ble opprettet i Harstad med vernepliktig kaptein Roald Bye Rynning som sjef. Kontoret ble av britene benevnt N.N.O. (Norwegian Noral Office). Det ble til stor nytte for norske og allierte myndigheter. På slutten hadde kontoret 12 sivilt ansatte.
  • 28. april: Sjefen for de franske landstridskreftene, general Bétouart, ankom Harstad. Han skulle bli den som ledet den vellykkede gjenerobringen av Narvik 28. mai.
  • 29. april: Den franske general Bethouart tok kontakt med general Fleischer i Salangen.

Mai:

  • 1. mai: Tysk flybombing:Grand Hotell (Harstad) og Harstad Automobilforretning (Edvin Thorbergsens bilforretning i Strandgt.) ble truffet av bomber, men familien Thorbergsen hadde tatt dekning i kjelleren. To engelske soldater som bodde på Grand, ble drept. Det var to bomber som traff hotellets murbygning, og veggen til trappehuset i bakgården ramlet ut.
  • 2. mai: To franske bataljoner fra Fremmedlegionens 13. demi-brigade gikk i land i Harstad.
  • 3. mai: Sandtorg kommune flyttet sin adm. fra Seljestad til P. C. Pedersens butikk i Kilbotn på grunn av bombefaren.
  • 5. mai: Troppetransportskipene «Ville D'alger» og «Monarch of Bermuda» ankom Harstad
  • 6. mai: Baseskipet «Mashobra» eskortert av destroyerne «Veteran» og «Viscount» ankom Harstad.
  • 6. mai: 13. halvbrigade av den franske Fremmedlegion kom til Harstad.
  • 7. mai: Troppetransportskipene «Chenonceaux» og «Colombie» losset i Harstad, mens «Mexique» losset i «Salangen» og «Ballangen». De var blitt eskortert av tre destroyere - de to britiske «Brazen» og «Echo» samt franske «Epervier». Det var mange tyske bombefly over byen denne dagen, men de materielle skadene var begrenset. Fire av mannskapet på en skøyte fra Andenes ble imidlertid hardt skadet.
  • 8. mai: Fire polske bataljoner fra Chasseurs du Nord landsatt i Harstad.
  • 9. mai: «Convoy HK. 1» ankom Harstad kl. 2200.
  • 9. mai: Den franske dampskipet «Paul Emile Javary» (2471grt) ankom Harstad sterkt skadet etter kollisjon med det britiske dampskipet «Pizarro» (1367grt).
  • 11. mai: De alliertes flystyrke, RAFs X-Force, ankom Harstad og etablerte sin stab i tilknytning til det allierte hovedkvarteret.
  • 11. mai:Troppetransportskipet «Chrobry» og destroyerne «Somali» og «Escort» ankom Harstad kl. 1100, og generalløytnant Auchinleck tok, etter ordre fra den britiske regjeringen, kommandoen over alle allierte land- og luftstrids-krefter i Nord-Norge. Han skulle overta etter general Mackesy, som regjerningen i London hadde mistet tålmodigheten med. Harstad skulle være hans hovedbase og Tromsø reservebase. Han ga general Bétouart kommandoen over samtlige allierte landstridskrefter i Narvikområdet samt samarbeide med de norske styrkene der. Auchinleck var med som observatør om bord på lord Corks flaggskip «Effingham» under landgangen i Bjerkvik natt til 13. mai.
  • 13. mai kl. 08.00 nødlandet et britisk fly ved Medkila. Årsaken var tåke. Flyet tilhørte 820 Skvadron Fleet Air Arm og kom fra hangarskipet «Ark Royal». Flyet hadde serienummer L2809 og merking 4G på siden av skroget. Mannskap var Lt. H. de G.Hunter (pilot) og L/A D. Smith (skytter). Flyet ble berget.
  • 13. mai: De allierte styrkene i Harstad holdt en stabskonferanse der general Auchinleck formelt overtok kommandoen over samtlige bakke- og flystyrker i Norge.
  • 14. mai: Generalløytnant Auchinleck ga ordre om at norske, franske og polske avdelinger skulle foreta angrepet på Narvik. Sjefen for denne operasjonen skulle være general Bethouart. De britiske avdelingene ble beordret sørover for å stanse tysk fremrykning nordover.
  • 16. mai: Norsk-britisk konferanse i Harstad. Otto Ruge og Carl Gustav Fleischer møtte den britiske landmilitære øverstkommanderende generalløytnant Auchinleck til viktig samtale om krigen i Sør-Hålogaland. Dette var det eneste toppmøtet den norske forsvarsledelsen hadde med de allierte.
  • 17. mai: Hilmar Øverland, Lundenes falt i kampene om Kuberget. * De siste britiske styrkene var ferdig utlastet i Harstad som besto av 24. Gardebrigade (tre bataljoner), tre lette luftvrnbatterier,to ingeniørtkompanier pluss deler av et ing.kompani med jernbanebygging som spesialitet, mobilt feltbad, feltbakeri m. m. Foruten frontlinjetroppene besto basefasilitetene av 3000 mann.* Tyskerne bombet byen og det gikk en stund rykter om at byen skulle tilintetgjøres, noe som medførte tilløp til panikk. Enkelte la til skogs for å komme vekk fra bebyggelsen. *

Under forberedelsene til gjenerobringen av Narvik var det en stor ansamling av norske og allierte båter i Tjeldsundet (noen hevder at de lå så tett at at man kunne gå tørrskodd fra Hol til Hinnøya). Dette utløste daglig flybombing fra tyskernes side. På Grunnlovsdagen var rabalderet så kraftig at folk evakuerte husene. De fleste bombene traff imidlertid verken hus eller båter.

  • 18. mai 1940: Elly Jensine Øwre fra Harstad døde om bord på D/S «Sirius» da båten ble bombet og senket på vei fra Tromsø til Risøyhamn. Fem andre av mannskapet døde, mens 11 personer reddet seg i land. * Det ble innført bensinrasjonering med 5 l pr. uke eller 20 l pr. måned.
  • 20. mai: Vestlandske Petroleumsselskaps tankanlegg (senere Esso) og lasteskipet D/S «Deneb» lastet med flybensin ble bombet. Thorvald Klungland og Reinert Seland, begge fra Farsund, ble drept. De er gravlagt i Minnelunden på Harstad gravlund. En annen båt, tankskipet «Pembroke Coast», ble også rammet og satt i brann. Begge skipene ble dratt ut på havna og senket. Kanebogen skole blir bombet i brann og mange engelske soldater som bodde der ble skadet og en drept. St. Elisabeth Hospital fikk også skader fra tre sprengbomber. Bjellands fabrikk fikk en fulltreffer, og en tråler som lå ved fabrikken fikk store skader. En nordmann og to engelskmenn ble hardt skadet. Gatene var fulle av glass fra knuste vinduer i hele byen og strømmen var blitt borte. Folk søkte dekning i kjellerne bl.a. i Merkantil margarinfabrikk i Storgata, Harstad gamle posthus og Giæverfjøset. Fra og med denne dagen ble det innført bensinrasjonering i byen.
  • 21. mai 1940: Det britiske hospitalskipet «Atlantis» (15.500 tonn) lå ofte i Skjellesvika på Grytøya og tok om bord sårede soldater av flere nasjonaliteter, også tyske, og brakte dem til England. Siste gang båten var i Skjellesvika var 21. mai. I Skjellesvika var det også flere allierte krigsskip, som ble angrepet av tyske bombefly. Bombene traff ikke båtene. Noen falt på land og eksploderte like ved fjøset til Lars Jørgen Jørgensen, (f. 1931.) husker han. De samme båtene lå også en tid utenfor Breines/Årbogen i Tjeldsundet. Også der ble de bombet fra fly, forteller Birger Berg-Sæther.
  • 22. mai klaget Harstad Tidende over sensuren som var innført av det norske forsvaret, slik at de ikke fikk informere fritt om situasjonen.
  • 23. mai: Forsyningsskipet «Mashobra» fikk slått hull i skroget og måtte settes på land ved Gangsås. Der lå båtenmed akterskipet under vann. Den ble uskadeliggjort for ikke å falle på tyske hender, og etter krigen ble den hugget opp. Tankskipet «Athel Prince» ble truffet av to bomber uten å komme i brann, men ble satt på land. Senere ble båten trukket av og senket for ikke å komme på tyske hender.
  • 25. mai: Den lette krysseren «Southampton», som var flaggskip for den britiske marineledelsen, gikk fra Harstad kl. 09.00 etter å ha vært under bombing av tyske fly i to dager.
  • 26. mai: Bombe falt ved Kaarbøs Mek. Verksted. En engelsk soldat ble drept og 3-4 såret. Luftvernkrysseren «Curlew» ble truffet i hekken av en 250 kilos bombe og ble satt på grunn ved Skånland. Der gled den av og gikk til bunns.
  • 29. mai: Etter denne dato er det ikke notert angrep av tyske fly over Harstad. De allierte hadde nå luftherredømme.

Juni:

  • 1. juni: Møte i Harstad mellom lord Cork, Sir Cecil Dormer, gen. Auchinleck og oberst Pollock. Vedtaket ble at Dormer overfor visse norske minstre underhånden skulle antyde gjenopptakelse av «Mowinkel-planen» som siste utvei.
  • 2. juni: To hangarskip fulgt av 15 troppetransportskip og åtte lasteskip kom til farvannet rundt Harstad for å evakuere allierte styrker. Tre kryssere og 10 jagere skulle trygge transporten.
  • 4. juni ble tankbåten «Athel Prince», som var satt på land i Trondenes-vika, trukket ut på fjorden og senket. + General Fleischer var i Harstad for siste gang.
  • 4., 5. og 6. juni: Første allierte evakueringspulje, som besto av 14.700 mann ble lastet om bord. Disse ble ført til evakueringssted ca. 180 nautiske mil til sjøs, der seks troppetransportskip ventet.
  • 7. og 8. juni: Siste allierte evakueringspulje på 9800 mann ble transportert fra Harstad- og Narvik-området Dette skjedde ved hjelp av jagere og skøyter. Disse gikk til evakueringssted til sjøs der sju troppetransportskip ventet.
  • 9. juni hadde tyskerne planlagt en større marineoperasjon mot Harstad (Operasjon «Juno»), noe som kunne ha fått alvorlige følger for byen. Det skulle skje ved hjelp av slagskipene «Gneisenau», og «Scharnhorst» og krysseren «Admiral Hipper». Men flåten møtte underveis det britiske hangarskipet «Glorious» og to jagere, som alle tre ble senket. 1500 mann omkom. På grunn av at britene da hadde forlatt Harstad, ble Operasjon «Juno» uaktuell.
  • 13. juni kommer den første tyske okkupasjonstroppen til Harstad. Noe av det første de gjorde var å slå opp plakater på stolper og husvegger med overskriften «Skutt blir den som ...». Senere ble disse truslene noe modererte. Nytelse av alkohol ble forbudt. Folk måtte ikke samles i flokker på mer enn seks personer, og det ble innført portforbud fra kl. 22.00.
  • 22. juni Portforbudet ble opphevet, dert samme gjaldt alkoholforbudet, og ammunisjon til jaktvåpen kunne beholdes.

Oktober:

November:

Desember:

  • 30. desember holdt Sandtorg herredsstyre sitt siste ordinære møte.

Hendelser i Harstad 1941

 
Som ledd i sivil ulydighet mot tyskernes okkupasjon ble all konkurranseidrett boikottet også i Harstad. Men guttene laget likevel sine egne fotballag. Her er ett av dem fotografert på Idrettsplassen (senere kalt Harstad Stadion) 1941. Første rekke f. v.:Karl Wahlquist, Peder ?, Roald (Lille) Larsen, Mathias Bertelsen og Oddvar Forsell. Andre rekke: Edin Igeland, Jan Aamnes, Arne Erikson, Sverre Eng, Kåre Pedersen, Tor Åmodt, Henry (Lillebror) Jensen, Kurt Lind og Oskar Karsen. Klikk på bildet for å forstørre det.
Foto: Utlånt av Kurt Lind.

Januar:

  • Sverre Saue startet kjøttvarefabrikk dette året.
  • 4. januar ble bladet Folkeviljen sensurert og 12. august gikk bladet inn i protest.

Februar:

  • 6. februar: Bladet Folkeviljen ble tvunget til å ta inn en annonse med teksten: «Jo sterkere Nasjonal Samling er, jo sterkere er Norge.»

Mars:

  • 5. mars fikk politimester Gabriel Lund valget mellom om å melde seg inn i NS eller bli avskjediget.

Desember:

  • 18. desember brant «Generalboligen» i Hans Egedes gate 7.

Mai

  • 17. mai Nazistene hadde nektet folk å gå med røde toppluer, som var en protest mot tyskerne. I stedet kjøpte rødrussen seg stivhatter (skalker) som erstatning. Også disse ble forbudte, og postfullmektig Jensen ble intetanende arrestert fordi han som vanlig opptrådte i en slik hatt.

Juni:

Juli:

  • 1. juli blir politimester Gabriel Lund avsatt og NS-medlem Alf Lian innsatt i hans stilling. Politikorpset med unntak av to mann sa samtidig opp sine stillinger i protest og ble erstattet av NS-folk. I tillegg til Lian var det tre andre polititjenestemenn som var erklærte nazister på politikammeret. Lian ble senere avskjediget på grunn av alkoholproblemer og erstattet av en at annet NS-medlem - Henry A. Lahaug.
  • Ordfører Nils J. Hunstad ble avsatt samme måned og erstattet av lærer og NS-medlem Hans Methi.

August*

  • 1. august: Nasjonal Samling laget oversikt over lærernes politiske innstilling.
  • 12. august: Bladet Folkeviljen gikk inn i protest mot pressesensuren.

September

September

  • Peder Jacobsen har sitt siste møte som ordfører i Sandtorg kommune.

Oktober 20. oktober ble Alf Pettersen, Jens Width, Einar Kaarbø, Olaf Eriksmoen, Leif Broch, Håkon Kyllingmark, Gunelius Mikkelsen, Ole Udengen og flere andre arrestert og sendt til Sydspissen fangeleir i Tromsø.

  • 31. oktober Brann hos bakermester Leif R. Johansen, Strandgata 18 B.

November.

Desember:

Hendelser i Harstad 1942

Januar

  • 28. januar: Per Spilling og Alf Pettersen ble skutt av tyskerne for motstandsarbeid. Avrettelsen fant sted på Setermoen. Begge er gravlagt i Minnelunden på Harstad gravlund.

Februar:

  • Lærene i Harstad får ordre om å melde seg inn i det nazistiske Lærersambandet eller risikiere avskjed og straff.
  • 8. februar. Uvær med sterk storm over Harstad. Halve taket på den store, tyske garasjen i Storgata 26-28 blåste av.
  • 9. februar 1942: Sverre Tollefsen, Sandtorg, 2.styrmann og telegrafist på D/S «Tolosa», omkom på reise fra Port Royal, Jamaica til Chester, USA da skipet ble senket av tysk ubåt.

Mars:

  • 19. mars fikk alle lærere i kommunen beskjed om å melde seg inn i Lærersambandet (en NS-kontrollert organisasjon), ellers ville noen av dem bli skutt. Men lærerne holdt stand, og okkupantene måtte gi opp for motstanden.
  • 20. mars kl. 07.00 ble skolebestyrer Bertelsen og lærerne Reiersen og Rafter arrestert fordi de nektet i følge retningslinjene NS la opp for undervisning av elevene i nazistenes ånd. De andre lærerne var forberedt på arrestasjon, men det ble ikke arrestert flere.
  • 28. mars 1942: Ole Vik, Sandtorg var kokk på D/S «Raceland» som gikk under Panamas flagg. Han omkom da skipet ble senket på vei fra Amerika til Sovjetsamveldet i en konvoi.

April:

  • 22. april anløp D/S «Skjerstad» Harstad med 500 lærere om bord på vei til en spesialopprettet fangeleir for disse i Kirkenes. Lærere fra Harstad skulle også med, men båten var allerede overfylt. På kaia sto gråtende Røde Kors-damer klar med mat til fangene, men fikk ikke lov å levere.

Mai:

Juni

  • De første sovjetiske fangene kom til Trondenes i juni. Sivilbefolkningen ble da jaget bort. (Denne informasjonen stammer fra prost Ole K. Steinholt, men er usikker, da enkelte kilder sier at de første kom allerede i 1941.)

Juli

  • 11. juli 1942: Sju nordmenn og to tyskere omkom utenfor Indre Elgsnes da D/S «Landego», som la ut telefonkabel, gikk på en mine og sank. En av de omkomne var Iver Iversen fra Harstad. Ni personer overlevde forliset.

Oktober:

  • 28. oktober 1942: Kåre Kristian Larsen, messegutt, Sandtorg, omkom på hvalkokeriet «Kosmos II» som gikk i alliert fart og ble torpedert på vei fra New York til Clyde.

November:

Desember:

Hendelser i Harstad 1943

Januar:

  • 18. januar 1943: Løytnant i flyvåpnt Bjarne Indseth, Harstadbotn, falt under kamp over Berlin

Mars:

  • 19. mars Sandtorg herredsstyre stilte sine plasser til disposisjon som protest mot at NS-politimesteren arresterte NS-ordføreren ,Erik Bull, som hadde nektet å la kommunen finansiere bygging av tilfluktsrom på Seljestad. Han mente det var en statlig oppgave.

April:

  • 14. april 1943: Nils Jakob Larsen, Sandtorg, omkom som dekksmann på jageren «Eskdale» da båten ble torpedert i Den engelske kanal.

Juni:

Juli:

September:

  • 30. september:Elly Jensine Øwre omkom om bord på «Sanct Svithun» da båten ble senket.

Oktober:

November:

Desember:

  • 17. desember 1943:, Løytnant Reidar Bakkeli, Harstad omkom under en flytransport fra Sverige til England (Uteksaminert 1938.), Sønn av malermester Johan Bakkeli og Inga, f. Hartvigsen, begge Trondenes. Var med i krigen i Norge 1940 i Gratangen/Narvik-området som stabsoffiser. Rømte til Sverige 1942, hvor han arbeidet som leirsjef og lærer ved forskjellige forlegninger, og til slutt ved den norske legasjonen i Stockholm. Omtalt i Harstad Tidende 17. september 1945.

Hendelser i Harstad 1944

Februar:

Mars:

  • 14. mars ble de arresterte medlemmene av den illegale Harstadgruppen (XU 230) ført om bord i hurtigruta og fraktet sørover. Lederen for denne gruppa, Jacob Holst, hadde rømt til Sverige, og kona Elisabeth og faren Kristian Holst ble arrestert som gisler. I tillegg ble flere av familien Wold arrestert og plassert på Grini fangeleir til krigens slutt. (Se egen fortegnelse over fengslede harstadfolk.)

Juni:

  • 11. juni: Kåre Anthonsen, internasjonalt kjent skihopper fra Harstad, var flyinstuktør og kampflyver og falt da flyet hans ble skutt ned under invasjonen av Frankrike.
  • 12. juni 1944: Kaptein Einar Hærland, som var sjef for 6. div. befalsskole i 1940, ble skutt av en gestapist i oppgangen til hjemmet sitt i Oslo. Han drev under okkupasjonen illegalt arbeid mens han var ansatt i politiet og var sjef for det sivile luftvern i Oslo.
  • 29. august 1944: Stuert Mikal Mikalsen, Kulseng (f. 16. juni 1916), Harstad omkom da tankbåten «Mil 40» ble bombet under flyangrep på Hammerfest, mens båten lå ved tankanlegget der. Gravlagt på Tofta gravlund. Han etterlot seg hustru og en datter på fire år - (Elsa Mikalsen).
  • Høsten 1944: Pasientene på Hammerfest sykehus ble evakuert til Harstad sykehus, slik at kapasiteten der ble sprengt.

Hendelser i Harstad 1945

Mars:

  • 9. mars: 300 «Moorsoldaten» (tyske politiske og kriminelle fanger) og 40 vakter ble skipet ut fra Harstad. Det het at de var blitt benådet og skulle delta i krigen mot russerne.

April:

  • 17. april: Nok en skipslast med 267 benådede «Moorsoldaten» og 37 vakter ble sendt fra Harstad. Det var nå 360 fanger av denne kategori og 35 vakter igjen på Trondenes.

Mai:

preget av tidens store hendinger og meddelte at Benito Mussolini var skutt av partisaner. Italias regjering hadde bekreftet dødsfallet og at «Il Duce» ville bli begravd uten seremonier. Men hovedoppslaget denne dagen var imidlertid at «Adolf Hitler falt tirsdag på sin kommandoplass i Rikskanselliet». Avisa konkluderte med: «Med Adolf Hitler er en av de største helter i Tysklands historie gått bort». Hovedbudskapet var at kampen mot bolsjevismen skulle fortsette, og N.T.B. meldte at Hitler hadde utnevnt Grossadmidral Karl Dönitz til sin etterfølger, som i sin «tiltredelsestale» appellerte til det tyske folk om å opprettholde orden og disiplin for å hindre sammenbruddet: «Hvis vi gjør det vi makter, vil heller ikke Vårherre glemme oss etter så mange lidelser og ofre».

  • 4. mai 1945: Britene angriper den tyske ubåtbasen i Kilbotn og senket «Black Watch», moderskipet til ubåtene, en ubåt («U711») og det rekvirerte lasteskipet «Senja». Ca. 150 tyskere omkom i angrepet. To britiske fly ble skutt ned. * Minst 100 skjøyter med norske soldater fra Narvik-området passerte Harstad.
  • 5. mai: Milorg begynte å gjennomføre sine planer for overtakelse og foretok innbrudd og beslagleggelse av hele NS-arkivet hos nazistenes pressesjef Peder Lind-Solstad og kretsfører Andreas Olssøn.
  • 7. mai: Mobiliseringsordre til Hjemmefrontlagene ble utsendt av MILORG. * Tyskerne rykket ut mot Milorgs kontor (Brenselsrådets lokale)i Peder Alvestads gård i Rikard Kaarbøs gate.
  • 8. mai: Frigjøringsdagen. * Tyskland kapitulerte. * Flagging over heler byen. * Redaktør Ola Berg i Harstad Tidende ble oppsagt med umiddelbar virkning. Han ble ikke dømt for sin befatning med avisen, men fikk forelegg for sitt medlemskap i NS
  • 8. mai Fredsslutning. Tyskerne hadde da 15.000 mann i Harstadområdet. MILORG søkte kontakt med den tyske divisjonessjefen og fikk en avtale om utlevering av tyskernes våpen og ammunisjon.* Milorg overtok kontorene til det tyske sikkerhetspolitiet. Milorg fikk beskjed fra spionen Fridtjof Kristoffersen om at det tyske sikkerhetspolitiet var i ferd med å forlate byen. Vakter ble satt ut for å hindre rømmingen.
  • 8. mai Eksplosjonsbrann på Trondenes da en ammunisjonsbrakke tok fyr og antente klokkehuset til kirka.
  • 9. mai Flagging over hele byen fra kl. 9.30. * Formell kapitulasjon for Harstad-distriktet. Det ble inngått en formell kapitulasjonsavtale mellom hjemmestyrkene ved Leif Bothner og den tyske sjefen i området, oberst Rademacher. Det var da 10-15.000 tyskere i Harstadområdet (innen bygrensen var det 4700, altså flere enn byens øvrige borgere), og det var ca. 4.500 nordmenn til å avvæpne dem. Heimevernet gikk vakt med våpen om natta, men det hele gikk fredelig for seg. * Milorg gikk til aksjon mot tysk brakkeleir i Harstadbotn og beslagla tyske våpen. * NS-politimesteren ble byttet ut. * De tyske soldatene fikk portforbud mellom kl. 21.00 og 06.00.
  • 10. mai: Ca. 90 av NS-folkene i Harstad-området ble satt i varetekt på «Lille Ila».
  • 11. mai: Fellesavisen kommer ut.
  • 12. mai: Storparten av tyskerne var nå ute av byen.
  • 13. mai: D/S «Lofoten» kom innom Harstad med 800 norske polititropper om bord som skulle til Tromsø. Kaia var stappfull av folk som sang Ja, vi elsker og Kongesangen. Speiderne brente NS-flagget.
  • 16. mai: Engelske fly slapp ned flygeblad over byen md instrukser til tyskerne, allierte krigsfanger og allierte borgere i Norge. * Om kvelden var det mottakelse av familien Wold som kom hjem fra Grini. Ordfører Alf Haaland talte og Divisjonsmusikken spilte.
  • 21. mai: Sigurd Simensens foredrag i Harstad Arbeidersamfund er gjengitt i Fellesavisen: «Kvinnene våre, mange av dem, er et sørgelig kapittel. De viste seg i sannhet som det svake kjønn – og de hadde lett for å ligge under tyskerne! (applaus)» (Fellesavisen 25/5-45). * Ett kompani polititropper kom til Harstad.

Juni

  • 10. juni: Kristi himmelfartsdag. * Milorg hadde nå avvæpnet de tyske styrkene så langt den allierte overkommando tillot. Det var samling på Idrettsplassen (senere Harstad Stadion) hvor Leif Bothner holdt tale. * Flere nazister ble arrestert.
  • 20. juni: Den militære kommando i Harstadområdet ble overtatt av major Brind, AF med et engelsk kompani og Milorg samarbeidet nå med den engelske kommandanten. Milorg hadde nå avvæpnet de tyske styrkene i den utstrekning den allierte overkommandoe4n tillot.
  • 22. juni: Avduking av minnesmerket over falne, sovjetiske krigsfanger på Trondenes.
  • 23. juni: De sovjetiske fangene reiser hjem - i alt 1000 mann.
  • 25. juni: Den største razzia etter tyskertøser i Harstad ble iverksatt med deltagelse av 65 mann. Fangsten ble tre jenter, som politifullmektig Kokås på stående fot lovte minimum «30 dagers gratis kost og losji i politihotellet». (Fellesavisen 28. juli)
  • 26. juni: En tysk soldat ble «tatt på fersken» etter en nattlig visitt hos sin utkårede. Jenta ”«(…) måtte påregne et opphold bak gjerdet» (Fellesavisen).

Juli

  • 8. juli - Alf Pettersen og Per Spilling ble gravlagt i Minnelunden på Sama.
  • 12. juli Offisiell velkomst for dem som kjempet ute og hjemme.
  • 15. juli Forsvarets Overkommando oppløste samtlige av landets Hjemmevernsstyrker, men på grunn av lokale forhold og Harstad Milorgs lokalkunnskap ble avdelingen bedt om å fungere til 31. juli, men endel avviklingsarbeid måtte fortsette til ca. 20. august.
  • 31. juli. Det lovlig valgte bystyret fra før krigen trådte sammen. Bare en uteble på grunn av «unasjonal holdning».

August

September

Oktober 3. oktober: Trondarnes Folkehøgskole brant ned under forsøk på fjerning av «veggdyr» etter tyskernes bruk av bygningen.

Fengslede fra Harstad

  • Akselsen, Sigfred, f. 01.10.91, løslatt etter tre måneder.
  • Anderssen, Fredrik, f. 03.04.06, banksjef Harstad Sparebank, arr. 07.10.41, Harstad, Sydspissen, Vollan, Grini, Hamburg, Sachsenhausen til freden.
  • Andreassen, Ivan, baker, f. 26.03.22, arr. 01.02.44, satt i Tromsø og på Grini (01.07.44-08.05.45) for tyskfiendtlig opptreden.
  • Berg, Anton Edvin, f.18.09.84, baker, arr. 12.10.43, Tromsø, Falstad, Grini, løslatt 13.04.45.
  • Berglund, Ole, f. 12.07.94,revisor og divisjonsmusiker, arr. 15.10.41, Tromsdalen, løslatt 31.01.42.
  • Bertelsen, Tollef Johan, skolestyrer, f. 30.04.83, arr. 20.03.42.
  • Bertelsen, Torstein Inge, f. 01.12.23, stud, arr. 30.11.43 i Oslo og sendt til fangeleir i Stavern og Buchenwald, satt til freden.
  • Bjerkhaug, Johannes, maskinist/elektriker, f. 07.07.97, arr. 10.02.42, ovf. Harstad, ovf. Grini 03.04.43, til freden
  • Bratberg, Erling Harder, 09.08.22, stud, arr. 30.11.43 i Oslo og satt i Stavern, Sennheim og Buchenwald til freden.
  • Broch, Leif, f. 04.01.83, oblt., arr. 20.10.41, satt i Tromsdalen, løslatt 21.11.41.
  • Christensen, Jan Henrik, f. 13.10.19, stud., arr. 30.11.43 i Oslo og sendt til fangeleir i Tyskland.
  • Didriksen, Gunnar Nibe, f. 13.03.27, gymnasiast, var i Bogen som 16-åring i august 1944 sammen med Jens With og fotograferte den tyske marinebasen der, ble tatt og satt fengslet i Narvik, Tromsø, Grini (21.01.45 til 13.03.45) og til slutt på Mysen til freden.
  • Ebeltoft, Saxer, f. 26.06.94, arr. 12.11.43, ovf. 16.11.43 Tromsdalen, løsl. 30.03.45.
  • Eidnes, Asbjørn, f. 16.07.21, stud., arr. 30.11.43 i Oslo og sendt til fangeleir i Tyskland. Løslatt 20.12.44 pga. sykdom.
  • Eidnes, Hans, f. 26.03.87, skolestyrer, arr. 09.10.44, løslatt 07.11.44.
  • Einmo, Tønder Martin, kaptein, f. 25.04.85, arr. 01.09.44, satt i Harstad og Tromsdalen, løslatt 22.11.44.
  • Ellefsen, Eli, kontordame, f. 04.05.20, arr. 13.08.44, satt på Falstad til freden.
  • Eliassen, Arne, arbeider, f. 15.02.22 i Hammerfest, arr. 03.03.44, satt på Vollan, Trondheim, Grini, løslatt 26.10.44. Foreldrene hennes var født i Tromsø, mens bestefaren, Bendiks Ellefsen var fra Harstad.
  • Eliassen, Tor Eilert, f. 27.11.13, telegrafekspeditør i Telegrafverket, satt som gissel på Grini 29.06.41-18.12.41.
  • Ellingsen, Jacob, f. 16.09.26. arr. 17.06.43, satt i Sarpsborg.
  • Enemark, Torstein Monrad, f. 07.04.99, løytnant, arr. 16.08.43, satt i Tyskland til freden.
  • Eriksmoen, Olav, f. 03.04.04, disp. i NNS, arr. 22.10.41, satt i Harstad og Tromsø. Mer info mangler.
  • Falck, Bjarne, f. 22.03.00, ing. og bilsakkyndig, Spilling-gruppen, arr. 18.06.41, satt på Sydspissen, løslatt 01.02.42.
  • Flood, William, bestyrer, f.02.07.04,arr. 06.11.42, ovf. Møllergata 19, ovf. 27.04.44 Akershus. (I fangeregisteret er han oppført å være sekretær fra Oslo, men har vært medlem av en fangeforening i Harstad etter krigen.)
  • Gjertsen, Bernhard, maskinist, f. 23.06.92, arr. 01.03.43, ovf. Harstad, ovf. Tromsdalen, løsl. 18.06.43.
  • Grannes, Ragnvald, f. 25.05.95, postfullmektig, arr. 07.10.41, Sydspissen, Grini 23.02.42 til 03.04.42, Sachsenhausen, døde der 14.07.42.
  • Grøttem, Harald, f. 27.04.01, musikkløytnant, arr. i mars 1943 i Tjeldsund, løslatt fra Elvegårdsmoen etter tre ukers tvangsarbeid.
  • Hagemann, Axel O., major i 6.div, f. 28.07.1893, arr. første gang 30.03.41, for motstandsarbeid, til Åneby, satt fri 18.07.41. Arr. andre gang 4.12.42, til Schilberg og Lückenwald, til freden.
  • Halvorsen, Knut, kontorist, f.10.11.18, arr. 25.02.44 for bruk av radiosender. Satt i Harstad og på Grini 19.04.44 til 08.05.45 og senere på Bardufoss til freden.
  • Hansen, Arvid, f. 15.11.22, rørlegger, arr. 02.02.44, Harstad, Narvik, Tromsdalen, Bardufoss (russeleiren der) til freden.
  • Hansen, Odd Jarl, f. 29.01.26, arbeider, arr. 14.05.44, satt i Tromsø, på Grini (21.01.45 til 03.02.45), Falstad, Akershus 03.02.45 til 22.02.45 og deretter i Tyskland til freden.
  • Hanssen, Gunnar, f. 30. august 21, kontorist, Harstad. Pågrepet 17. mars 43 grunnet radiolytting. Til Trondheim via Tromsø, senere Grini. Sachsenhausen fra 12. mai 43 til fredsslutning mai 45. Hjemkomst Harstad august samme år. Død 22. mai 2009.
  • Hanssen, Håkon Alfred, f. 07.05.12, lagerarbeider, arr. 01.05.43, Akershus, Hamburg, Bautzen og døde der 10.09.44, gravlagt samme sted.
  • Harr, Jan, f. 03.03.04, sokneprest, arr. 08.08.44, satt i Tromsdalen til freden.
  • Helleland, Magnus, f. 31.03.97, meieribestyrer, Spilling-gruppen, arr. 18.06.41 og dømt til 15 års tukthus. Satt på Sydspissen og flere steder i Luxemburg og Tyskland frem til fredsslutning i mai 45.
  • Henriksen, Sverre, f. 12.07.94, kjøpmann (Brødr. Henriksen), arr. 15.10.41, Tromsø, Grini, Mysen.
  • Henriksen, Ørnulf, f. 23.07.01, hjelpeprest, arr.04.12.42, satt i Tromsdalen, løslatt 02.02.43.
  • Hofsø, Martin Ingebert Mikalsen, f. 10.10.91, fiskeeksportør, arr. 10.07.44, Tromsdalen, Falstad til freden, døde 10.11.50.
  • Holst, Elisabeth, husmor, f. 11.12.09, «Harstadgruppen XU 230», arr. 22.2.44, satt i Harstad og på Grini 19.03.44 til 23.01.45 som gissel. («Harstadgruppen XU 230» = de som deltok i en gruppe ledet av Elisabeths mann, Jacob Holst, og sendte radiomeldinger om tysk trafikk på Harstad havn. Selv kom Jacob Holst seg unna ved å rømme til Sverige. Men hans medarbeidere ble hardt straffet).
  • Holst, Kristian, kjøpmann, f. 26.08.85, arr. første gang 30.03.41 og satt til 08.05.41, arr. andre gang 13.01.42 og satt i Harstad i 3 uker, arr. tredje gang 22.02.44, satt på Grini 19.03.44 til 02.05.45 som gissel,
  • Hunstad, Nils J., f. 18.01.95, major og forretningsfører i Harstad Tidende, arr. tre ganger. Første gang 18.06.41, satt på Sydspissen til 31.01.42. Andre gang 04.12.42, satt i Trondheim til 03.02.43. Tredje gang 16.08.43, satt i Schildberg og Luckenwalde til freden.
  • Haaland, Alf, høyesterettsadvokat, f. 09.06.93, arr. 18.06.41, satt i Tromsø og på Grini 29.06.41 til 08.08.42 som gissel. Løslatt 08.07.42.
  • Jacobsen, Gustav Andreas, fiskehandler, f. 13.09.87, arr. 31.05.43, ovf. Harstad, Krøkebærsletta, løsl. ??
  • Jacobsen, Helga Kristine, husmor, f. 07.10.88, arr. 01.06.43, ovf. Harstad, ovf. Tromsø, løsl. 21.01.44.
  • Johannesen, Johan Martin, f. 13.07.07, arr 08.01.44, ovf. 12.02.44 Harstad, løsl. 11.01.44, arr 10.02.44, ovf. Tromsdalen, ank. 12.02.44, løsl.12.05.44.
  • Johannessen, Knut, f. 24.04.09, kontorist, arr. 17.08.44, Møllergt. 19, Grini 01.11.44 til freden.
  • Johansen. Karl Kristian, f. 31.08.24, arr. 20.09.43, løslatt 07.10.43, arr.20.11.43, Akershus, Neumünster, Hagen Westsalen, deretter Bielefield til freden
  • Kaarbø, Agnar, f. 19.04.81, disponent, arr. 09.08.41, satt i Tromsø.
  • Kaarbø, Einar, f. 05.06.84, kontorsjef, Spilling-gruppen, arr. og satt i Tromsø, Akershus, Grini 01.02.42 til 05.02.42, deretter i Hamburg til 01.09.43.
  • Lind, Harald, stud UiO, f. ???, arr. 30.11.43 i Oslo og sendt til fangeleir i Buckenwald til freden.
  • Lind, Tor, telefonmontør, f. 03.12.21, arr. 23.02.44, satt i Tromsø og på Grini 19.03.44 til 23.01.45 som gissel til freden.
  • Lindbäck-Larsen, Odd, f. 21.04.97, major, arr. 21.11.40 som Terbovens personlige fange (gissel) på Møllergt. 19 (21.11.40 til 24.04.42), Grini (24.04.42 til 30.09.43), Sachsenhausen konsentrasjonsleir i Tyskland, kom hjem til Heggen Allé i slutten av april 1945.
  • Lund, John E., f. 12.06.97, kaptein i Hæren, arr.02.09.43, Schildberg, Luckenwalde til freden.
  • Mikkelsen, Gunelius, f. 21.09.92 kaptein og gårdbruker, Spilling-gruppen, arr. 20.10.41 og dømt til fem års tukthus, satt i Tromsø, Narvik, Sætermoen, Akershus, Grini 01.02.42 til 05.02.42, deretter i Hamburg til freden.
  • Nylund, Theodor Angel, f. 20.02.94, lensmannsfullmektig og musikkløytnant, arr, 13.10.41 for radiolytting, Sydspissen, Vollan, Grini, Sachsenhausen, kom hjem til Heggen Allé sist i april 1945.
  • Olsen, Henny, Trondenes arr. for matsmugling til russefanger (andre data mangler).
  • Pedersen, Astrid, (forretningsdrivende, f. 16.10.1890, d. 3.10.75 = usikker informasjon). Hun står ikke oppført i det off. fangeregisteret, men var, ifg. Årbok for Harstad 2007, med i en forening for felgslede etter krigen, forholdet bør derfor sjekkes.)
  • Pettersen, Agnar, f. 21.03.03, fabrikk arbeider, arr.18.04.42 for tyveri av tysk eiendom, Hamburg, Sachsenhausen til freden.
  • Pettersen, Alf, f. 25.12.15, elektriker hos Rolf Eriksen, arr. 28.01.42, dømt til døden for spionasje og henrettet 28.01.42.
  • Pettersen, Holger Kyrre, f. 01.10.26, løsarbeider, arr. 01.08.43, Harstad og ovf. 15.09.43 Narvik, løsl. Arr. 25.10.44, ovf. Krøkebærsletta/Tromsdalen, Bardufoss, løslatt 01.04.45.
  • Pettersen, Peder, f. 03.05.20, gårdsgutt fra Klatran (Sørvik), arr.04.05.44, satt i Narvik og Akershus, ovf. 27.06.44 Dreibergen til freden.
  • Rafter, Emil Johan, lærer, f. 28.06.01, arr. 20.03.42.
  • Reiersen, Karl Nikolai, lærer, f. 11.04.86, arr. 20.03.42.
  • Reiersen, Olve, f. 23.04.23, gymnasiast, arr. 28.02.43, satt på Vollan, løslatt 03.03.43.
  • Reppen, Tord, f. 07.02.05, lærer, arr. 20.03.42 i Tromsø, satt på Sydspissen og i Tromsdalen, løslatt 20.11.42.
  • Sareussen, Håkon, f. 18.04.76, fra Rogla, skipsfører, arr. 25.12.41, satt i japansk fangenskap i Stanly Prison Camp i Kina og døde der.
  • Saue, Agnar Magnus, f. 26.03.96, salgssjef Harstad Bilsalg, arr. 12.09.44, satt i Tromsø, Falstad og på Grini 21.01.45 til 03.05.45 som sikringsfange.
  • Saue, Trygve Martin, f. 12.02.93, los, arr. 07.11.41, satt i Ålesund, løslatt 17.11.41.
  • Skaanes, Oddmund, f. 14.01.10, stud., ble arr. 30.11.43 i Oslo, satt i Staveren og i Buckenwald. Løslatt 20.12.44.
 
Eva, Isak og lille Harry Simon ble fengslet og drept i tysk konsentrasjonsleir.
Foto: Ukjent.
  • Shotland, Isak, kjøpmann, f. 1907, hans kone Eva, f, 1910 og deres sønn Harry Simon, f. 1941, ble arrestert i 1942 fordi de var jøder. Isak ble arrestert 26. oktober og kona og sønnen 26. november. De ble alle tre drept i fangenskapet.
  • Sokolsky, Meyer, kjøpmann, f.09.05.95, arr. 26.10.42, ovf. 09.11.42 Bredtveit, ovf. 10.12.42 Berg, løsl. 02.05.45.
  • Spilling, Per, f. 10.08.98, overrettssakfører, arr. 18.06.41, satt i Tromsø og Setermoen, dømt til døden for motstandsarbeid og henrettet 28.01.42.
  • Strand, Harry Martin, f. 02.01.07, bankrevisor og musikkløytnant, arr. 07.10.41, Sydspissen, Grini, Sachsenhausen til freden, døde 1983.
  • Strømseng, (tidl. Olsen) Oddmund ble arrestert høsten 1941 på grunn av ulovlig våpenoppbevaring.
  • Svendsen, Harald, musikkløytnant, f. 13. august 1896, d. 4. januar 1978. Arrestert 18. august 1943, frigitt 6. september s. å. Arrestert på nytt 20. sept. Til Dreibergen-Bytzow (Mecklenburg) 21. sep 1944 via Grini (fange nr 10612). Fra D-B 14 april 1945. Til Oslo 16. mai 1945 og hjemme i Harstad primo juni s. å.
  • Thorbergsen, Eskild Ravn, f. 07.07.23, arr. 30.10.41 for våpenbesittelse og dømt til to års tukthus, Tromsø, Grini, Akershus, Hamburg, løslatt 29.09.42, dro deretter til Oslo og var med i Milorg inntil han måtte rømme til Sverige desember 1944.
  • Torbergsen, Benjamin, f. 08.10.99, lærer i Hammerfest (oppr. fra Oldra), arr. 09.10.44, sikringsfange i Tromsø, Falstad, Grini til freden.
  • Torbergsen, Nils, f. 04.06.11, lærer Seljestad skole, (oppr. fra Oldra), arr. 20.03.42, satt i Harstad.
  • Tønseth, Kåre, f. 19.04.18, stud., arr. 30.11.43 i Oslo og sendt til Stavern og til Buckenwald til freden.
  • Westergaard, Rolf, f. 11.12.18, ans. i Harstad Automobilforretning, Spilling-gruppen, arr. 18.06.41 og dømt til fem års tukthus, satt på Akershus og i Tyskland til freden.
  • Width, Eivind, f. 03.06.96, ingeniør, arr 06.11.41, og satt i Harstad og Tromsø.
  • Width, Gina Sofie (Trulte), f. 20.02.05, husmor, arr. for våpenbesittelse og satt på Grini 01.02.42 til 22.06.42.
  • Width, Jens Charles, gymnasiast, f.17.09.27 var i Bogen som 16-åring sammen med Gunnar Didriksen og fotograferte tysk marinebase, ble arr. 08.08.44 og satt i Tromsø og på Grini 21.01.45 til 08.05.45.
  • Wold, Aud, (g. Larsen), f. 23.09.16, handlende, «Harstadgruppen XU 230», arr. 23.02.44, satt i Tromsø og på Grini (19.03.44 til 30.04.45) for medvirkning til ulovlig radiosending.
  • Wold, Idar Marius, f. 11.08.12, arr. 20.02.44 for deltakelse i «Harstadgruppen XU 230», satt i Tromsø og på Grini (19.03.44 til 02.05.45)
  • Wold, Ivar Martin, f. 08.05.76, pensjonist, «Harstadgruppen XU 230», arr. 23.02.44, satt i Tromsø og på Grini 19.03.44 til 08.05.45.
  • Wold, Kristine (f. Skottestad), f. 04.12.82, husmor, «Harstadgruppen XU 230», arr. 23.02.44, satt i Tromsø og på Grini (19.03.44 til 07.05.45).
  • Wold, Kyrre, f. 06.01.21, kontormann, «Harstadgruppen XU 230», arr. 20.02.44, satt i Tromsø og på Grini 19.03.44 til 08.05.45.
  • Wold, Liv (g. Herring), f. 01.03.22, sykepleieelev, «Harstadgruppen XU 230», arr. 23.02.44, satt i Tromsø og på Grini 19.03.44-07.05.45.
  • Østgaard-Hansen, Wilhelm, f. 10.09.00, telefonformann, Milorg-mann. Tatt som gissel og satt fanget ved Tromsø, senere Grini 21.01.45 til 03.02.45, som sikringsfange til freden.
  • Aamnes, Hans Adolf, f. 16.08.90, lensmann, Milorg-mann, arr. 03.11.43 for tyskfiendtlige holdninger og satt på Falstad og Grini 28.12.43 til 06.07.44 og deretter i Sachsenhausen i Tyskland til freden.

Falne og omkomne fra Harstad, Trondenes, Sandtorg og Bjarkøy 1940-1945

  • Andersen, Olaus D., maskinmester. Født 22. mai 1896 i Bjarkøy, sønn av Anders Kristiansen og Johanna f. Johannesdatter 1872. Seilte i alliert tjeneste under krigen. Døde av krigsskader 27. april 1945 i New York.
  • Andreassen, Jarle Arvid, sjømann, Gasusvik f. 1918, fyrbøter på P/S "Eidsvold" som ble senket utenfor Narvik 9. april 1940. (Minnesmerker i Sørvik og Kanebogen.)
  • Andreassen, Kåre, f. 1920. Dekksmann på MTB 620. Skadet og døde på Shetland 5. juni 1943. Gravlagt i Minnelunden på Sama. (Minnetavla Trondenes kirke).
  • Andreassen, Malvin. (Dette navnet står på minnetavla i Trondenes kirke, og er antakelig feil. Kan dreie seg om Malvin Julius Andersen, f. i Lenvik 1892, og som sannsynligvis bodde på Sama og døde i Birmingham 1943.)
  • Anthonsen, Kåre Bergithon, fenrik og internasjonal kjent skihopper, f. 1918. Hans fly falt ned under invasjonen i Frankrike 11. juni 1944. Gravlagt i Minnelunden på Sama. (Minnetavla Tr. krk. Omtalt i Årbok for Harstad 2007).
  • Arntsen, Arnt Severin, kystlos, f. 1887. Tjenestegjorde på P/S «Eidsvold» og omkom 9. april 1940. Gravlagt på Fredly kirkegård. (Minnesmerker i Sørvik og Kanebogen.)
  • Aune, Harald Martin (1910-1943), steinarbeider, sønn av Halvor Aune (1858-1934) og Mathilde, f. Jørgensen (1870-1931), alle født i Trondenes kommune og bodde på Skjæret. Under bærplukking 31. august 1943 kom Harald inn i et tysk minefelt. En mine eksploderte og han ble så hardt skadet at han døde på vei til sykehuset. Han er oppført i Våre falne, men er ikke med på minnetavla i Trondenes krk.
  • Bakkeli, Reidar Johan Engen, løytnant, f. 1918 i Harstad. Var med i krigen i Norge 1940 i Gratangen-Narvik-området som stabsoffiser. Rømte til Sverige 1942. Omkom under en flytransport fra Sverige til England 17. desember 1943 sammen med 14 andre. (Minnetavla Tr. krk. Omtalt i Harstad Tidende 17.9.1945.)
  • Benjaminsen, Bård Karl, fenrik, f. 1917, ble utdannet i Lille Norge i Canada. Omkom 23. februar 1944 på et oppklaringstokt over Norge. (Minnesmerker i Sørvik/Kaneb.)
  • Benjaminsen, Sverre Dalberg, matros. Født 25. september 1920 i Bjarkøy, sønn av Nils Benjaminsen, f.1893 og Konstanse f. Kristiansen, begge Bjarkøy. Seilte i Den Kongelige Norske Marine under krigen. Skylt over bord fra jageren Stord, og omkom 30. desember 1943.
  • Breivik, Andor Egil, maskinist, f. 1903. Gift 1924 i Harstad med Margit Kristine Pedersen. Tre barn. Var maskinist på D/S «Salonica», og omkom 23. november 1940 da skipet ble senket i Atlanterhavet. (Minnesmerker i Sørvik/Kaneb.)
  • Christiansen, Kaare Arnold. (På minnetavla i Trondenes kirke står det Kristiansen, Kåre, men både fornavn og etternavn er antakelig stavet feil.) Navnet skal nok være Kaare Christiansen fra Kristiansund, født 1915, gift i Harstad med Johanne Olsen, Harstad. Ett barn. Omkom da D/S «Bokn» ble torpedert i Den engelske kanal 9. juli 1942.
  • Eriksen, Astrid Elise fra Harstad, f. 1916, ble skutt av en tysk soldat i september 1942 i Ramsund, ifølge en oppstilling fra Harstad prestekontor ved pastor Ørnulf Henriksen. Hennes foreldre var Einar og Albertine Eriksen. Det var hennes venninne som var målet. Tyskeren som skjøt og drepte henne ble hardt straffet av sine egne. Hun er ikke tatt med på minnetavla i Tr. krk.
  • Ervik, Hilberg Edgar (1924-1942), sønn av vegformann Ole Andreassen Ervik (1875-1956) og Karoline Ervik (1886-1966) fra Grunnvassbotn. Hilberg var kjent som en lovende fotballspiller og sammen med andre ungdommer skulle han vinteren 1942 rømme til Sverige for å slutte seg til de norske militærstyrkene der, men fikk sånne frostskader at han døde. Broren Ottar forfrøs seg så mye at begge føttene måtte amputeres. Også¨andre i gruppa fikk varige frostskader. Hilberg er ikke oppført i Våre falne og heller ikke tatt med på minnetavla i Trondenes krk.
  • Grannes, Ragnvald. Postfullmektig, f. 1895 i Vefsn. Gift med Hildur Fearnley. To barn. Spredte nyheter under okkupasjonen, ble arrestert og sendt til Sachsenhausen, hvor han døde 14. juli 1942. (Minnetavle Tr. krk.)
  • Grønvold, Johannes William Garfjeld, arbeider. Født 4. desember 1907 i Bjarkøy, sønn av Alma Grønvold f. 1882 i Bjarkøy. Omkom 14. juli 1942 under bombing av Hammerfest.
  • Hansen, Håkon Alfred, f. 1912, lagerarbeider, arrestert og sendt til Tyskland, hvor han døde 10. september 1944. Var med på fra Harstad prestekontors oppstilling over falne, men ble likevel ikke tatt med på minnetavla i Tr. krk.
  • Hansen, Olav Hagen, matros. Født 9. oktober 1919 i Bjarkøy, sønn av Oluf Hansen født 1867 i Salangen og Karoline f. Nilsen i 1875 i Bjarkøy. Nøytralitetsvakt på P/S «Norge» og omkom 9. april 1940 da skipet ble torpedert på Narvik havn.
  • Holand, Mathias Arthur Peder, Kasfjord, matros, f. 1918. Omkom 9. april 1940 da P/S «Eidsvold» ble senket. (Minnetavla Tr. krk. og minnestein på Høgda gravlund.)
  • Indseth, Bjarne, løytnant i flyvåpnet, f. 1911. Gift i Harstad med Nelly Nilsen. Falt under kamp over Berlin 18. januar 1943. (Minnesmerke i Sørvik/Kaneb.)
  • Iversen, Iver Nikolai Bernhard, (født på Bremnes 1895, bodde i Sverresgate i Harstad) omkom i en minesprengning. Omtalt i Våre falne. Jobbet med kabelutlegging om bord på D/S «Landego» da båten gikk på en mine mellom Indre Elgsnes og Nupen 11. juli 1942. Sju nordmenn og 2 tyskere omkom av et mannskap på 18. Iversen er ikke tatt med på minnetavla i Tr. krk.
  • Jacobsen, Asmund. (Navnet står på minnetavla i Tr. krk. Riktig fornavn skal antakelig være Aasmund), f. i Harstad 1920, kvartermester i Marinens flyvåpen, omkom nord for Skottland 20. mars 1944.
  • Jensen, Jakob Sedolf, fenrik i flyvåpnet, f. 1918. Forulykket i en flystyrt mellom Shetland og Skottland 12. oktober 1943. Gravlagt i Minnelunden på Sama. (Minnesmerker i Sørvik/Kaneb.)
  • Johansen, Jenny Marie og hennes 12 år gamle datter Cecilie Marie Johansen omkom da D/S «Barøy» ble senket på Vestfjorden 12. september 1941. De er omtalt i Våre falne, men er ikke tatt med på minnetavla i Tr. krk.
  • Kampen. Nils Mikal, f. 17. januar 1921 i Kilbotn. Omkom da hurtigruteskipet D/S «Mira» ble senket 4. mars 1941 utenfor Lofoten. Han er ikke oppført på minnesmerkene i Sørvik og Kanebogen, men han er oppført i Vår falne.
  • Karlsen, Edis, stuert, f. 1890 i Oldra. Gift med Oline Larsen, f. 1894 i Gaular. Ett barn. Seilte ute og omkom på MS «Fido» 15. november 1941. Oppført i Våre falne, men ikke med på minnesteinen ved Sandtorg kirke. Gravlagt i England.
  • Karlsen, Sverre, forretningsmann, f. 1908. Gift i Hammerfest med Borghild Josefsen, Ett barn. Ble arrestert 9. mars 1944 og ført om bord i MS «Rigel» og omkom i Rigel-katastrofen 27. november 1944 da båten ble bombet. (Minnetavla Tr. krk.)
  • Larsen, Kåre Kristian, messegutt, f. 1922. Var på hvalkokeriet «Kosmos II» som gikk i alliert fart. Omkom da båten ble utsatt for torpedoangrep 28. oktober 1942. (Minnesmerker i Sørvik/Kaneb.)
  • Larsen, Lars Jørgen, f. 1882, maskinist på «nye» D/S «Nordnorge». Omkom 24. mars 1944 da båten ble senket ved Stadt på sin første tur nordover etter ombygging i Sarpsborg. (Minnetavla Tr. krk.)
  • Larsen, Nils Jakob, utskrevet dekksmann, f. 1924. Tjenestegjorde på jageren «Eskadale». Omkom 14. april 1943 da båten ble torpedert i Den engelske kanal. (Minnesmerker i Sørvik/Kaneb.)
  • Liljedahl, Skjalg Tormod, kvartermester i Marinens flyvåpen, f. 1918. Engelsk-artium i Harstad 1939. Omkom 17. september 1942 som fører av et sjøfly da det styrtet på Island. Gravlagt i Reykjavik. (Minnetavla Tr. krk.)
  • Lund, Jan Kåre, f. 1914. Var 2. styrmann på D/S «Tejo» som ble senket av fly utenfor Portugal 9. februar 1941. Overlevde og var senere styrmann på svenske D/S «Taberg», og omkom 6. juni 1941 da skipet ble torpedert vest for Gibraltar. (Minnesmerker i Sørvik/Kaneb.)
  • Meltzer, Petra, f. 17. november 1926, ble skutt 7. januar 1943 av en tysk soldat.(Kilde: Harald Isachsen i boka Harstad 1940-1945). Ikke oppført på minnesmerkene ved Sandtorg og Kanebogen kirker eller minnetavle i Trondenes kirke.
  • Mikalsen, Mikal Martin Jentoft, stuert, f. 1915. Gift med Helene Johanne Lilleng. Ett barn. Var stuert på M/S «Mil 40» og omkom 29. august 1944 under et flyangrep på Hammerfest. (Minnetavla Tr. krk.)
  • Munkebye, Reidar, veiarbeider, f. 15. november 1908, døde 22. mai 1940 under et tysk bombeangrep på Fauske. Sønn av fanejunker Knut Munkebye og Johanne Munkebye. (Omtalt i Våre Falne III, side 327.)
  • Møkleby, Kjell Rønning, student, f. 1915. Real-artium i Harstad 1935. Var vikarlærer i Trondenes, bl.a. i Ervik og Storvassbotn. Omkom sammen med 21 andre ved en mineulykke i Karasjok 1. mai 1945. Omtalt i Harstad Tidende og Gøteborg Handels- og Sjøfartstidende i juni 1945. Gravlagt i Minnelunden Harstad gravlund. Minnesmerke i Karasjok.
  • Nyberg, Gunnar Kristoffer Madsen, Halsebø, f. 18. april 1905, sønn av Peder Madsen Nyberg (1871-1963) og Marie Benjaminsen Nyberg (1873-1949). Han omkom 27. august 1944 da han kom inn i et minefelt på Kvitnes i Skånland. Gravlagt i Sandtorg. Oppført i Våre falne.
  • Pedersen, Jørgen Martin, arbeider, Medkila, f. 20. mars 1927 i Trondenes, s. av Sedon Høyerdahl Pedersen, f. 1892 i Tysfjord og Tora Sofie, f. Osnes, f. 1892 i Trondenes. Arbeidet på et tysk lager i Harstad, ble angitt for sabotasje og arrestert. Ble transportert sørover med D/s «Rigel» og omkom i Rigel-katastrofen da skipet ble bombet utenfor Helgelandskysten 27. november 1944. Omtalt i Fellesavisen, Harstad september 1945 og i Våre falne. Står ikke oppført på bautaen ved Sandtorg kirke.
  • Pedersen, Kåre William, f 1919 på Tofta. Omkom sammen med sin far, Leif Andreas Høierdahl, da D/S «Rinda» ble torpedert 30.5.1941. (Minnetavla Tr. krk.)
  • Pedersen, Leif Andreas Høierdahl, kokk, f. 1893 i Kaltdalen, bosatt på Tofta. Gift med Konstanse Marie Simonsen. Fire barn. Omkom sammen med sønnen Kåre William da D/S «Rinda» ble torpedert 30. mai 1941. (Minnetavla Tr. krk.)
  • Pettersen, Alf Sigmond, elektriker, f. 1915. Arbeidet ved de tyske befestningene på Tjeldodden og tegnet karter over stillingene. Ble angitt, arrestert og henrettet på Setermoen 28. januar 1942. Gravlagt i Minnelunden på Sama. (Minneplate i Harstad rådhus og Minnetavla Tr. krk.).
  • Saue, Håkon M., maskinist, f. 1919. Reiste til sjøs og var utenriks da Norge kom med i krigen. Gikk inn i den norske marinen som motormann og omkom 12. april 1943 i Edinburg. (Minnetavla Tr. krk.)
  • Shotland, Isak, kjøpmann, f. 1907, hans kone Eva (f. Glick), f. 1910 og deres sønn Harry Simon, f. 1941, ble arrestert i 1942 fordi de var jøder. Isak ble arrestert 26. oktober 1942 og ble sendt fra Oslo med MS «Donau» ultimo november 1942 og ankom Auschwitz tidlig i desember. Han ble drept i slutten av januar 1943. Eva og Harry Simon ble arrestert 26. november 1942. De dro fra Oslo med M/S «Gotenland» 25. februar. De ble drept i gasskammeret 3. mars 1943.
  • Spilling, Per, overrettssakfører, f. 1898. Var med i motstandsbevegelsen i Harstad og ble arrestert 18. juni 1941, dømt til døden og henrettet på Setermoen 28. januar 1942. Omtalt i Bladet Tromsø og Harstad Tidende juni-juli 1945. Gravlagt i Minnelunden på Sama. (Minneplate i Tr. krk. og Harstad rådhus.)
  • Tollefsen, Sverre, f. 1912. Var 2. styrmann og radiotelegrafist på D/S "Tolosa", og omkom 9. februar 1942 da skipet ble senket av tysk ubåt. (Minnesmerker i Sørvik/Kaneb.)
  • Vang, Olaf Markussen. (Navnet står på minnetavla i Trondenes kirke, men er antakelig feil. Mye tyder på at dette kan være Olav Ragnvald Wang, sjømann. f. 1893, som var passasjer på D/S «Prinsesse Ragnhild» og omkom da skipet sank på Vestfjorden 23. okt. 1940 etter en eksplosjon, som antakelig skyldtes en mine. I Bjørkenes og Jensen, side 492 finnes en Olav R. Hanssen, f. 1893 på Elgsnes. Hans far het Hans Markussen Wang.)
  • Vik, Ole, kokk, f. 1922. Var kokk på D/S «Raceland» som gikk under Panamas flagg, og omkom 28. mars 1942 da skipet ble senket i en konvoi på vei fra Amerika til Sovjetsamveldet. (Minnesmerker i Sørvik/Kaneb.)
  • Westnes, Konrad Edvin, gruvearbeider/menig. Født 17. august 1879 i Bjarkøy, sønn av Kristian Iversen født 1843 i Bjarkøy og Margrethe f. Iversen f. 1844 i Trondenes. Arbeidet på Svalbard. Overført til Storbritannia september 1941. Innrullert i de norske styrker i Dumfries, Skottland. Omkom i en ulykke den 27. februar 1942. Gravlagt på Troqueer kirkegård i Dumfries.
  • Øverland, Hilmar Ernst Andreas, Lundenes, f. 1915. Deltok i krigen i Narvik-fjellene 1940 og falt i kamp 17. mai under angrep på Kuberget. (Minnetavla Tr. krk.). I bokverket Våre falne står han oppført med Hansen som etternavn. I militære dokumenter står han oppført med Øverland, men med Ibestad som hjemsted.
  • Zareus, Håkon Odin Berg, f. 1876, (oppr. fra Rogla), skipsfører, arrestert 25. desember 1941, satt i japansk fangenskap og døde der i oktober 1944. (Ikke oppført på noe minnesmerke i Harstad.) Døpenavnet er Sareussen, men han skiftet senere navn til Zareus.
  • Øwre, Elly Jensine omkom da D/S «Sanct. Svithun» ble senket 30. september 1943. Omtalt i Våre falne, 4. bok, side 581, men er ikke med på minnetavla i Tr. krk.

Kilder

  • Sandvik, Trygve: Krigen i Norge 1940 - Operasjonene til lands i Nord-Norge 1940. To bind, ca. 600 sider. Utgitt av Forsvarets krigshistoriske avdeling og Gyldendal Forlag 1965.
  • Vollan, Olav og Johan Helge Berg: Fjellkrigen 1940 - Lapphaugen-Bjørnfjell (Om IR 16 i 6. Divisjons felttog). 475 sider. Trondheim 1999.
  • Torød, Aage Chrf.:Harstad i krig - April-juni 1940. Harstad 1986.
  • Kristiansen, Gunnar E.: «Tyskertøsene, de som ikke gikk fri» i Årbok for Harstad 2009.
  • Naval-history.net
  • Flymuseet i Bodø.
  • Giertsen, Børre R.: Norsk fangeleksikon. Grinifangene. Cappelen 1946
  • Ottosen, Kristian (red.): Nordmenn i fangenskap 1940-1945. Universitetsforlaget 2004.
  • Thorsen, Laila og Thor: «Rapport fra Milorg, Harstad» i Årbok for Harstad 2007.
  • Kampene i Narvik-området. [1]
  • Pedersen, Arne Stein: En høyst riskabel affære - Sjøkrigen i Norge 1940.
  • Abrahamsen, Rolf: Våre hedrede og våre falne nordmenn i kampen om Narvik 1940.
  • Osen, Markus E.: Sandsøy 1940. Utgitt 1998.
  • Bokverket Våre falne.
  • Gravminner og minnesmerker i Harstad
  • Veum og Brenden: De som falt. (Frontsoldater som falt.) NRK aktivum 2009.
  • Lord Corks rapport i National Archives i England.(NA ADM 199/485)
  • Research: Gunnar Reppen.
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Harstad_1940-1945&oldid=2507128»