Oslo under andre verdenskrig
Oslo under andre verdenskrig var preget av en massiv tysk tilstedeværelse i byen og i området.
Antall
Den tyske tilstedeværelsen var stor, både i form av antall individer, men også som følge av et utsrakt byggevirksomhet. Hvor mange tyske personer som oppholdt seg varierte, blant annet fordi Oslo ble brukt som et omgrupperings- og oppmarsjområde for styrker som skulle til Østfronten. Videre økte antallet mot slutten av krigen, både i Oslo og i hele Norge, da tyskerne fryktet et alliert invasjon av Norge.
Men det anslåes at Oslo, som på den tiden hadde rundt 200 000, i tillegg måtte ta imot rundt 40 000 tyske soldater. Det betyr at rundt femte person i Oslo var tysk.
Byggevirksomhet
I tillegg ble bybildet preget av en omfattende byggevirksomhet, i tillegg til militære installasjoner som nærforsvarsstillinger, antiluftskyts, piggtrådsperringer, nedgravde dekningsanlegg i nesten alle parker og militære vakthus, ble det også bygget rundt hele 1 400 bygninger, i gjennomsnitt seks nye bygninger i uka hele krigen igjennom. Noe av det høye tempoet kan forklares med at særlig forlegninger og leirer ble satt opp med prefabrikerte lemmer- og platehus, som de kjente tyskerbrakkene. Men det ble også bygget mer solide bygninger, som utvidelsene på Aker sykehus, og mer høystatusleire som Ormsund leir og Lutvann leir.
Den tyske byggevirksomheten omfattet både forlegninger, verksteder, garasjer, kantiner, og mer enn 50 ulike typer leirer i Oslo-området. Dette kom i tillegg den mengde av allerede eksisterende hus, leiligheter og kontorbygninger som ble rekvirert, ofte de nyeste og mest moderne i byen. Tyskerne og dere norske medhjelpere i Nasjonal Samling, med tilhørende organisasjoner og virksomheter var registert på 900 adresser i byen.
Tilstedeværelsen ble understreket at mye av kommunikasjonen til publikum var gjennom plakater og meddelelser på vegger og stolper, i tillegg til hakekorsflagg og bannere og plakater med propaganda.
Tidslinje hendelser
Nedenforstående er et forsøk på å liste opp noen av de viktigste hendelsene i Oslo under okkupasjonsåra 1940–1945. I og med at Oslo både er landets største by og hovedstad skjedde det naturlig nok svært mye der. Fokuset er her særlig på hendelser av lokal interesse, men en del nasjonale begivenheter er også tatt med. Artikkelen er satt opp kronologisk, og tanken er at den både skal kunne gi et overblikk over utviklinga i Oslo i perioden, og være en samling lenker til utdypende artikler om de enkelte hendelser, steder og personer.
1940
April
9. april: Fordi senkninga av «Blücher» førte til store forsinkelser for de tyske invasjonsplanene, ble Oslo først besatt omkring kl. 15.00. Dermed hadde Haakon VII og regjeringen Nygaardsvold fått anledning til å flykte. De første troppene som kom til byen marsjerte inn fra Fornebu lufthavn. Vidkun Quisling hadde installert seg på Hotel Continental, og holdt denne dagen en radiotale der han utropte seg selv til statsleder.
10. april: Dette er kjent som panikkdagen, da rykter om alliert bombing av Oslo førte til at mange forsøkte å rømme byen. Da angrepet uteble vendte de fleste i løpet av kvelden og natta tilbake til sine hjem.
20. april: Josef Terboven ankom Oslo som Reichskommissar, øverste sivile leder for det okkuperte Norge. Han tok over Stortingsbygningen som kontor for Reichskommissariat.
Mai
17. mai: All feiring av Grunnlovsdagen var forbudt, og det var en vanlig arbeidsdag.
28. mai: Dagbladet ble som første Oslo-avis stansa av tyske myndigheter etter en leder som ikke falt i smak.
August
15. august: Trygve Nilsen gikk av som ordfører, og Einar Gerhardsen overtok vervet. Han ble avsatt kort tid senere.
September
25. september: Politimester Kristian Welhaven ble avsatt. De første arrestasjonene av framtredende borgere begynte denne dagen.
November
28. november: Den tyske propagandaministeren Joseph Goebbels besøkte Oslo.
Desember
21. desember: Hirden provoserte flere steder i byen fram uro og slagsmål. På Oslo handelsgym førte dette til at flere lærere og elever ble arrestert. Seksten medlemmer av bystyret ble arrestert denne og de påfølgende dagene.
1941
Januar
31. januar: Reichsführer SS Heinrich Himmler besøkte Oslo, og reiste også videre til andre steder. I Oslo tok han i ed den første kontingenten av frivillige til Regiment Nordland i Hippodromen. Han besøkte også blant annet Æreskirkegården på Ekeberg og Norsk Folkemuseum. Himmler var svært interessert i norsk kultur og historie, som han mente var et spesielt rent uttrykk for nazistenes teorier om den ariske rase.
Mai
4. mai: Skuespillere i Oslo nekta å opptre i det nazifiserte NRK. Flere av dem ble ilagt livsvarig forbud mot å opptre offentlig som straff for dette.
22. mai: Heinrich Himmler besøkte igjen Oslo for å ta i ed den første norske avdelinga i SS i Frimurerlosjen.
Juni
26. juni: Styret på Nationaltheatret ble arrestert på grunn av kulturboikott.
September
8.–15. september: Melkeleveransene til arbeidsplasser i Oslo ble stansa. Dette førte til spontan arbeidsnedleggelse flere steder, og melkestreiken var et faktum. Dagen etter var hele 25 000 arbeidere i Oslo i streik. Den 10. september ble det erklært unntakstilstand, og mange ble arrestert. 27 personer ble dømt ved standrett, de fleste til lange tukthusstraffer. Viggo Hansteen og Rolf Wickstrøm ble henretta på Østre skytterlags bane ved Stig. Unntakstilstanden ble oppheva den 15. september.
November
20. novemmber: Fire menn, to av dem fra Oslo, ble henretta for spionasje mot den tyske vernemakten.
1942
Februar
1. februar: Ved Statsakten på Akershus ble Vidkun Quislings andre regjering innsatt, med Quisling som ministerpresident.
2. februar: Fire fanger som var innlagt på Ullevål sykehus ble befridd av motstandsfolk.
Mars
24. mars: Det ble innført forbud mot dans på offentlige steder.
25. mars: 98 prosent av Oslo-lærerne underskrev oppropet mot nazifisering av skolen, noe som var starten på lærerstriden. Arrestasjonene begynte samme dag, og omkring 1000 lærere ble sendt til Grini i løpet av de neste dagene.
April
3. april: Kirkekampen tok til. Biskop Eivind Berggrav ble nekta å holde langfredagsgudstjeneste i Oslo domkirke. Flere tusen samla seg i protest på Stortorvet.
9. april: Biskop Eivind Berggrav ble arrestert og internert sammen med andre kirkeledere.
Juli
Gjennom juli og august foregikk en stor offensiv mot motstandsbevegelsen i Oslo-området og andre steder på Østlandet. Mange ble arrestert, mens andre klarte å flykte til Sverige.
August
3. august: På Haakon VIIs 70-årsdag ble omkring 900 personer arrestert i Oslo for å gå med blomst i knapphullet.
September
25. september: Nasjonal Samling hadde riksmøte i Oslo. Møtet ble forstyrra av et alliert bombeangrep. Flere sivile ble drept og såra i angrepet.
Oktober
9. oktober: Det ble klart at matmangelen i Oslo var prekær, og det var særlig mangel på melk.
26. oktober: Jødiske menn over 15 år ble arrestert. De fleste ble sendt til Berg interneringsleir.
November
22. november: Lærerne som var sendt til Kirkenes kom tilbake til Oslo.
26. november: D/S «Donau» la ut med 529 jøder. Bare ni av dem overlevde krigen.
Desember
1. desember: Alle gjenværende jødiske kvinner og barn i Oslo ble arrestert.
1943
Januar
6. januar: Skolegangen ble redusert til en time per dag i kuldeperioden for å spare brensel. Elevene fikk 1/3 lite svenskesuppe om dagen.
April
15. april: Oslo-avisene Dagbladet og Morgenbladet ble stengt for godt av tysk sensur.
21. april: Sprengningen av arbeidskontoret i Oslo 1943 og sabotasjeaksjonen i Heimdalsgata ble utført av Osvald-gruppa.
27. april: Operasjon Mardonius, Oslogjengens første skipssabotasje, ble gjennomført ved Akers Mek. Verksteds kai. Dette signaliserer starten på mer omfattende sabotasjevirksomhet fra Milorg og SOEs side, mens det tidligere nesten bare har vært den kommunistiske motstandsbevegelsen som drev aktiv sabotasje.
August
16. august: Politifullmektig Gunnar Eilifsen ble henretta for å ha nekta å hente to jenter til Arbeidstjenesten. Samme dag ble hjemmeværende offiserer arrestert, og senere internert i Tyskland.
September
16. september: Store deler av det østlige Oslo ble avsperra, og tyskerne gjennomførte omfattende razziaer.
Oktober
9. oktober: Brann i Nationaltheatret.
15. oktober: Flere studenter og forelesere ved Universitetet i Oslo ble arrestert.
November
28.–30. november: Brannen i Universitetets aula 28. november ble brukt som påskudd for å stenge Universitetet i Oslo to dager senere. Omkring 1200 studenter og ansatte arrestert, og over 700 av dem ble sendt til Tyskland.
Desember
19. desember: Filipstadeksplosjonen rysta byen. 39 nordmenn og omkring 75 tyskere ble drept, og det ble store ødeleggelser i området ved Filipstad.
1944
Februar
3. februar: Utgiverne av de illegale avisene London-Nytt og Vårt Land ble arrestert. Flere arrestasjoner fulgte utover i februar. Da avisa Fri Fagbevegelse ble rulla opp ble redaktøren og 122 medarbeidere arrestert.
21. februar: Skipssabotasje ved Rådhuskaia, der Oslogjengen sprengte et nybygd skip.
Mai
14.–21. mai: Kampen mot registrering av arbeidsfør ungdom ble styrka. Parolen om å unngå registrering ble spredt i over 100 000 eksemplarer omkring 14. mai, og tusenvis av unge menn stakk av fra byen. Begrepet «gutta på skauen» ble til på denne tida. 17. mai ble det kunngjort at tre årskull skulle innkalles til tvungen arbeidsinnsats. Oslogjengen gjennomførte sprengningen av Akersgata 55 den 18. mai. Dette utløste en større tysk razzia. 21. mai fulgte Oslogjengen opp med sprengningen av Wergelandsveien 3, der Arbeidstjenestens arkiv ble ødelagt.
30. mai: A/S Per Kure på Hasle ble sprengt av kommunistiske sabotører.
Juni
28. juni: Oslogjengen utførte sprengningen av Lysaker Kemiske Fabrik, og stansa krigsviktig produksjon av svovelsyre.
August
9. august: En lastebil full av rasjoneringskort ble kapra på åpen gate. Kortene ble brukt for å skaffe mat til «gutta på skauen».
13. august: Oslogjengen gjennomførte sprengningen av sporveishallen på Bjølsen. Tyskernes største lager av flydeler i Sør-Norge ble ødelagt.
September
9. september: Store tyske lagre av ammunisjon på Kampen og oljefat på Vestheim skole ble sprengt.
Oktober
12. oktober: Ved sprengningen av Ringnes Bryggeri ble nok et lager av flydeler ødelagt. Ved sabotasjeaksjonen mot Norsk Vacuum Oil på Sørenga ble hele oljelageret satt i brann.
14. oktober: En fabrikk for landminer og granathylser på Bryn ble sprengt. En politimann i tysk tjeneste ble skutt etter ordre fra Hjemmefrontens Ledelse.
21. oktober: Et tysk lager av bensin og olje på Grünerløkka ble satt i brann.
November
24. november: Pelle-gruppa gjennomførte omfattende sabotasje mot skip på Akers Mek. Verksted og Nylands Mek. Verksted.
29. november: Oslogjengen gjennomførte sprengningen av Kongens gate 11, der store mengder kulelager på vei til Tyskland ble ødelagt.
Desember
26. desember: Sprengningen av Venstres Hus i Møllergata, retta mot Borgervaktkontoret.
31. desember: Alliert bombing av Victoria terrasse. Bombene traff flere bolighus og en trikk. 108 personer ble drept, derav 78 norske sivile.
1945
Januar
15. januar: Skipet D/S «Donau», som i 1942 frakta norske jøder mot Auschwitz og som i 1945 ble brukt til troppetransport, ble minesprengt av Oslogjengen. Skipet måtte settes på land nær Drøbak. Flere andre skipssabotasjer denne måneden, med 22 000 tonn senka ved Akers Mek. Verksted.
23. januar: Et lager av bensin og olje i Schwensens gate ble satt i brann av Oslogjengen.
Februar
8. februar: Politigeneral Karl Marthinsen ble likvidert av Milorg.
9.–10. februar: 34 norske gisler ble henretta på Akershus festning som represalier etter likvideringa av Marthinsen.
Mars
15. mars: Operasjon Betongblanding, omfattende sabotasje mot jernbanen på Østlandet. I Oslo var den største aksjonen sprengningen av NSBs administrasjonskontor.
Mai
2. mai: Oslogjengen henta ut store deler av arkivet til Politidepartementet og Justisdepartementet for å forhindre at de ble ødelagt av nazistene.
7. mai: Den tyske kapitulasjonen ble annonsert, med virkning fra midnatt.
8. mai: Store feiringer i Oslo som alle andre steder i landet. Milorg begynte å sette inn vaktmannskaper i byen. Josef Terboven og Wilhelm Rediess begikk selvmord på Skaugum i Asker.
11. mai: Tyskerne på Akershus festning overga seg formelt til Milorg.
Etterspill
9. mai: Britiske kommandosoldater ankom Oslo, og ble møtt av en jublende befolkning.
10. mai: Mannskaper fra Polititroppene ankom Oslo. Systematiske arrestasjoner av mistenkte for landssvik ble satt i gang.
13. mai: Kronprins Olav ankom Oslo. Videre utover i mai kom mange av fangene fra Tyskland og flyktninger fra Sverige og Storbritannia hjem.
7. juni: Haakon VII og resten av kongefamilien ankom Oslo. Einar Gerhardsen tok imot som fungerende ordfører.
Utøver høsten og i mange måneder etter ble flere av de store landssviksakene gjennomført i Oslo. Fjorten henrettelser ble gjennomført på Akershus festning, den siste av dem den 28. august 1948.
Litteratur og kilder
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket..
- Samuelsen, Ottar. Det var her det skjedde : Oslo under andre verdenskrig - sett i dag. Utg. Dinamo. Oslo. 2008. Digital versjon på Nettbiblioteket..
- 75 år etter frigjøringen: Oslo – stadig litt tysk, Oslo kommune, 8. mai 2020
| Oslo | |
| |
| Kristiania/Oslo 1814–1940 · Oslo under andre verdenskrig · Oslo etter 1945 | |