| Smakebiter fra artikler
|
 Veteraner fra Osvald-gruppa i forbindelse med avdukinga av minnesmerket «Knus nazismen». I forgrunnen komitéleder for monumentet Hans O. Felix. Veteranene er, fra venstre mot høyre: Lars Bottolfs, Karsten Hansen, Anne Marie Mamo, Signe Raasum (sittende) og Harry Sønsterud. Foto: Chris Nyborg (2015) f. Johansen (født 18. desember 1924 på Lunner, død 8. juni 2022 i Bærum) var under andre verdenskrig aktiv i Osvald-gruppa, som var en del av den kommunististiske motstandsbevegelsen. Hun gikk under dekknavnet « Grete». da hun gikk bort 97 år gammel, var hun en av de aller siste gjenlevende fra Osvald-gruppa. Les mer …
 Christian Braunmann Tullin Foto: Collett, Alf: Gamle Christiania-billeder, Cappelen, Christiania, 1893/ NasjonalbiblioteketChristian Braunmann Tullin (født 6. september 1728 i Christiania, død 21. januar 1765 samme sted) var forretningsmann, embetsmann og dikter. Tullin var både en fremtredende forretningsmann og rådmann i Christiania, som også vant ry som Danmark-Norges største poetiske begavelse i perioden mellom Ludvig Holberg (1684-1754) og Johannes Ewald (1743-1781).
Tullins far kom fra gården Tull-lien, også kalt Tullien og Tullia, på Ringebu i Gudbrandsdalen. Han hadde en periode vært i tjeneste hos Christian Braunmann i Kristiansand, og oppkalte sin sønn etter ham. Faren hadde slått seg ned i Christiania hvor han tok borgerskp som småhandler i 1724, og opparbeidet seg etter hvert til å bli ganske velstående.
Den unge Christian utmerket seg ved katekisasjoner (religionundervisning ved spørsmål og svar) og ble tatt opp ved Christiania katedralskole. Han ble dimitert derfra i 1745 for examen artium ved Københavns Universitet hvor han tok teologisk embetseksamen i 1748. Både eksamen og hans dimisspreken (prøvepreken for å kunne få et geistelig embete) sto til laudabilis.
Tilbake i Christiania slo han fra seg en geistlig karriere, og studerte i stedet litteratur, språk og juridiske tema. Les mer …
 Emma Hjorth. Foto: Ukjent, hentet fra Metyer 1943: Norske kvinner: 150 portretter. Emma Hjorth, født Emma Alethe Andreasdatter Lippestad (21. mai 1858 på Søndre Leppestad gård i Hobøl kommune, død 2. juli 1921 i Kristiania) var en pioner innen omsorgen for psykisk utviklingshemmede og var den første i Norge som startet et hjem for de «ikke-dannelsesdyktige» utviklingshemmede.
Både Emma Hjorth og broren Johan Anton var ivrigere forkjempere for at det også måtte bygges pleie- og arbeidshjem for de såkalte «ikke-dannelsesdyktige» etter forbilde fra de danske institusjonene som også inkluderte både skole, arbeidshjem og pleiehjem. De fikk imidlertid ikke gjenomslag for at dette også var et statlig ansvar, da de offentlige myndighetene var redd for økte offentlige utgifter. Dette skjedde i en tid hvor stadig flere barn og unge med utviklingshemning og ulike lærevansker falt utenfor skolene og dermed også utenfor statens ansvar, samtidig som en på denne tiden fikk en stadig mindre tiltro til pedagogiske tiltak, og økende tiltro til medisinsk behandling, internering og sterilisering av personer med utviklingshemning som ledd i å sikre befolkningskvaliteten.I 1898 etablerte Emma Hjorth Norges første institusjon for psykisk utviklingshemmede, som fikk navnet Fru Hjorths Pleie- og Arbeidshjem. Denne hadde kun to beboere som begge var såkalte «ikke-dannelsesdyktige». Institusjonen lå først på Sjøvollen under Østenstad i Asker og flyttet i 1900 til Solvang nær Asker sentrum, hvor klientantallet økte til 34. Les mer …
 Gravminne, Haslum kirkegård. Johan Martin von der Fehr (født 13. desember 1888 i Bergen, død 27. mai 1969 i Bærum) var sogneprest.
Han var sønn av Oluf Andreas von der Fehr og Anna f. Lem, og var født og oppvokst i Bergen. Etter cand.theol.-graden i 1916 var han stiftskapellan i Oslo bispedømme, fra 1920 sogneprest i Sirdal.
Han kom så til Indre Østfold som sogneprest i Rødenes og Rømskog fra 1924, og i Trøgstad fra 1935. Han ledet Rødenes skolestyre, deltok i «alt kristelig og socialt arbeide» blant annet som kretsleder i Norges kirkelige landslag (1929–1934) og leder i lokale menighetsråd. Fehr var også mye brukt som foredragsholder, og som sangforfatter med «en lyrisk åre».
Han var gift med Signe f. Leifner og bodde i Bærum. Fra 1948 til pensjonsalder var han sogneprest i Strømsø kirke. Han døde 80 år gammel og er begravet på Haslum kirkegård. Les mer …
 Syverstad etter akvarell av Otto Valstad. Fra boka Asker, utgitt 1917. Syverstad er en gård i Asker (gnr. 42), Syverstadveien 21, sør for Holmen.
Opprinnelig navn Sigurdarstaðir, dialektuttale /sjułsta/. Gravhauger finnes nord for gården i Syverstadskogen. På gården er det funnet et tveegget sverd fra yngre jernalder. Fra Syverstadstranda førte oldtidsvei gjennom tunet og vestover forbi Hofstad, Høn og Asker. I 1647 var lagmann Nils Hanssøn i Christiania eneeier av Syverstad, og enken Dorte drev gården.
I 1716 kjøpte Gulbrand Engebretsøn fra Torstad gården. Sønnene Engebret og Hans måtte selge den i 1770-årene. Hans og søsteren Eli slo seg ned på plasser under gården. I 1805 kom på ny en bonde som eier, Erik Larsen Gjellum. Hans slekt hadde gården i hundre år.
På Syverstadstranda var et saltkokeri i drift til ca. 1700. Det var et andelslag hvor bl.a. Søndre Borgen og Hvalstad hadde eierskap foruten Syverstad. På 1600-tallet sto Ottar Olssøn og hans sønn Abraham for driften. Kalkovn ble også bygd på stranden. Les mer …
 Svein Erik Sogge og Nils Aanes, begge eliteløpere på skøter fra Harstad Skøyteklubb. Foto: John H. Berthung Svein Erik Sogge (født 3. august 1938 i Harstad) er tidligere skøyteløper, idrettsorganisator og korpsmusiker. Han er sønn av verkstedeier og divisjonsmusiker Søren Sogge (1911-1983) og Anny Sogge (1913-1988). Svein Erik har fire søsken, og familien bodde på Sama.
Faren drev Sogges Mek. Verksted i Fjordgata 1 fra 1949.Sogge viste tidlig sitt talent som skøyteløper og var norsk representasjonsløper 1957-1964. Han var medlem av Harstad Skøyteklubb (1959 og 1962-1964), Oslo Skøyteklubb (1960-1961) og Tromsø Skøyteklubb (1965). Hans beste plassering i NM var i Harstad 1962 der han kom på femteplass. I NM-mesterskapet på Hamar 1963 oppnådde han 42,9 på 500-meteren og 2.17,7 på 1500-meteren, men falt på 10.000-meteren og spolerte dermed en fjerde- eller femteplass i mesterskapet. I dette mesterskapet fikk Nils Aaness, Harstad skøyteklubb, sølvmedaljen, mens Knut Johannessen tok gull. Harstad skøyteklubb hadde beste tremannslag med Aaness, Sogge og Håkon Svendsen.
Sogges personlige rekorder: 500 m; 42,2, 1500 m; 2,13,2, 3.000 m; 4,41,0, 5.000 m; 8,04,2,10.000 m; 17,28,0. Disse resultatene brakte ham foran Hjallis på verdensstatistikken. Les mer …
|
|
|
|
|
|
|
| Kategorier for Asker og Bærum
|
|
|
|
|
| Andre artikler
|
|
|
|
