Forside:Asker og Bærum

Den utskrivbare versjonen støttes ikke lenger eller har rendringsfeil. Oppdater eventuelle bokmerker i nettleseren din og bruk nettleserens standard utskriftsfunksjon i stedet.

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold
DISTRIKT: Asker og Bærum • Follo • Romerike
KOMMUNE: Asker • Bærum

Om Asker og Bærum
Asker og Bærum er et distrikt i Akershus. Det består av Bærum kommune og Asker kommune slik denne var før 2020, det vil si Asker uten tidligere Røyken og Hurum kommuner. Distriktet ligger vest for Oslo og er adskilt fra resten av Akershus. Det er utstrakt samarbeid mellom de to kommunene.Asker og Bærum utgjorde helt fram til 1800-tallet ett prestegjeld, og fram til 2002 Asker og Bærum prosti. Asker og Bærum tingrett under Borgarting lagdømme har de to kommunene som virkeområde. Asker og Bærum politidistrikt ble oppretta i 1949, og eksisterte fram til det ble innlemma i Oslo politidistrikt i 2016.

Det finnes flere interkommunale foretak, som Asker og Bærum vannverk. Også i det private næringsliv finner man foretak som dekker begge kommuner, som lokalavisa Asker og Bærum Budstikke. Asker og Bærum historielag ble grunnlagt i 1952.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Gudrun Kristoffersen
Foto: Norske skolefolk, 1952

Gudrun Kristoffersen (født 20. juni 1895 i Bærum, død 4. april 1993 i NesRomerike) var lærer.

Hun gjennomførte lærerskolen i Kristiania i 1917, og siden tok hun utdannelse ved Statens kvinnelige industriskole og Statens lærerskole i husstell.

Hun ble i 1917 ansatt i ambulerende stilling ved Flakstad og Skogen kretser i Nes. Fra 1931 var hun lærer bare ved Flakstad skole, men hadde også undervisning i håndarbeid ved Mørdre skole. Lønna var 19 kroner i uka, men bare de ukene hun holdt skole. Lærerposten var ikke nok til å fø henne, og hun skjøtet da på med blant annet håndarbeidstimer både ved Klodsbodding skole og andre skoler. I perioder på en par uker av gangen underviste hun også ved Sjøli skole i Skogbygda.   Les mer …

Rolf Kluge var ansvarlig redaktør i Budstikka i 30 år. Foto fra 1986.
Rolf Kluge (født 27. desember 1923 i Kristiania, død 26. november 2007) var fra 1961 til 1991 redaktør i Budstikka. Han var utdannet magister i statsvitenskap fra 1957, men hadde allerede vel ti års fartstid som journalist. I sitt yrke gjorde han seg også bemerket som leder i Norsk Redaktørforening fra 1974 til 1978. I tillegg var han kommunepolitiker for Høyre, var engasjert i idretten og som lokalhistoriker—hvor hovedverket var Budstikkas hundreårs-historie. Kluge var sønn av montør Trygve Kluge (1901–1935) og Marie Olsen (1898–1930), men vokste opp på barnehjemmet GranlyHøvik i Bærum. Han ble boende i kommunen og tok eksamen artium i 1944. Etter Høvik skole gikk han på Stabekk kommunale høyere almenskole til den ble stengt som en del av lærerstriden under krigen; han fullførte på Valler kommunale høyere almenskole. I 1952 ble han valgt som leder i alumnus-klubben Fraternitas Vallerensis etter Victor Hellern.   Les mer …

Eldfrid Nikoline Bue er gravlagt i familiegrav på Haslum kirkegård i Bærum.
Foto: Stig Rune Pedersen (2021)

Eldfrid Nikoline Bue (født 25. februar 1916 i Jølster, død 5. februar 2018) bodde på Stabekk i Bærum. Hun ble nesten 102 år gammel.

Hun vokste opp som den eldste av ni søsken. Som ung jobba hun i butikk og kontor i Nordfjord og Bergen. Etter andre verdenskrig var hun med på gjenreisingsarbeidet i Finnmark og møtte der sin kommende ektemann, Ole.

Paret, som etter hvert fikk to barn, flytta til Åsliveien på Stabekk. I disse traktene dreiv Eldfrid N. Bue en barnepark i flere år.   Les mer …

Boka Jødeproblemet og dets løsning ble først utgitt i 1939 under pdeudonymet Irene Sverd. Forfatteren var Halldis Neegård Østbye, som senere ga den ut under fullt navn.
Halldis Neegård Østbye (født 23. mai 1896 i Stor-Elvdal, død 19. oktober 1983 i Asker) regnes som en av de fremste ideologene i Nasjonal Samling. Hun var spesielt sentral i utviklinga av partiets antisemittiske politikk. Hennes karriere i partiet var på høyden før krigsutbruddet i 1940, og senere ble hun delvis fortrengt, men hun forble medlem av NS gjennom hele krigen. Hun er også knytta til historien om Splitkeinfabrikken gjennom sin mann Peter Schou Østbye, og var første leder i Damenes Skiklubb som ble stifta i 1931. Halldis Neegård var datter av Andreas Olsen (f. 1860 i Stor-Elvdal) og Alma f. Holter (f. 1866 i Son). Han var landhandler på Nordre Negard, og slekta hadde i minst ti generasjoner bodd på Negard.   Les mer …

Tresnitt av Asker Seminarium (Waldemar Waldor).

Asker seminar var en lærerskole i Bærum kommune som var i virksomhet fra 1834 til 1898, da skolen ble flyttet til Holmestrand. Skolen lå i Tanum sogn i Bærum herred. I den geistlige inndelingen tilhørte Bærum den gangen Asker prestegjeld, derav navnet på skolen.

Asker seminar var et av «stiftsseminarene» som ble satt i gang etter at det i medhold av skoleloven av 1827 skulle opprettes skoler for å gi opplæring til lærere ved de faste allmueskolene.

Mange personer som seinere gjorde seg sterkt gjeldende i kultur- og samfunnsliv, fikk sin lærerutdannelse ved Asker seminar. Det gjelder blant andre dikteren Aasmund Olavsson Vinje, lærerne og publisistene Anders og Mikkel Trøan, grundtvigianeren Olaf Røst, folkehøgskolepioneren Olaus Arvesen, bygdebokforfatter Lorens Berg, pedagogen og psykologen Helga Eng og billedkunstneren Otto Valstad.   Les mer …

Kart over området rundt Semsvannet.
Foto: Asker Turlag/Jan Martin Larsen

Husmannsplassene under Tveiter ligger i Semsvannet landskapsvernområde i Asker kommune i Akershus. Verneområdet ble opprettet i 1992 for å bevare det egenartede og vakre kulturlandskapet rundt Semsvannet. Semsvannet er Askers tusenårssted, og området er en av Askers største utfartssteder. Vannet har en rekke fiskeslag, og det drives oppdrett av ørret i anlegget ved Sem. Det er et bratt jordbrukslandskap der gårdene Tveiter, Store Berg og Sem har store beiteområder. På turen går du forbi husmannsplassene Kølabonn, Mobråtan, Svensrud, Tømmervika, Tangen og Hajem.

Folketellingen i 1801 lister opp tre plasser under Tveiter - riktignok uten navn - men det må være plassene Svensrud, Kullebund og Mobråten.

Husmennene under Tveiter ble ilagt arbeidsplikt som betaling av leie for plassen.   Les mer …
 


 
Kategorier for Asker og Bærum
 
Andre artikler