Forside:Beitstad

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 15. des. 2023 kl. 10:07 av Cnyborg (samtale | bidrag)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Møre og Romsdal • Trøndelag
TIDLIGERE FYLKE: Nord-Trøndelag • Sør-Trøndelag
DISTRIKT: Stjørdalen • Innherred • Namdalen
KOMMUNE: Steinkjer • Frosta • Leksvik • Levanger • Verdal • Inderøy • Namdalseid • Lierne • Snåsa
TIDLIGERE KOMMUNE: BeitstadEggeKvamOgndalSparbuStod • Verran

Om Beitstad
Motiv fra Beitstad
Foto: Ukjent / Beitstaden historielag (1920-åra)

Beitstad er ei bygd i Steinkjer kommune i Trøndelag. Den ligger omkring halvannen mil nordvest for Steinkjer. Fra 1837 til 1964 var bygda sentrum i Beitstad kommune, som så ble innlemma i storkommunen Steinkjer.

Navnet knyttes opp mot norrønt Beitsjór, et gammel fjordnavn (se Beitstadfjorden). Det kan også være knytta til elvenavnet Beita, uten at man klarer å knyttet dette opp mot ei eksisterende elv. Det siste leddet er stø som i båtstø, mens det første leddet er av mer usikkert opphav. Muligens er det avledet av biteææ, og kan da være en referanse til bitende kulde.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Den tidligere uthavna med Bogakaia i Eggebogen ble ikke helt ferdig utbygd før i 1951. Et Fred. Olsen-skip laster tremasse fra Helge-Rein-By Brug for England. Fra Årbok for Egge Historielag 2021.

Bogakaia og Steinkjer havn har en felles historie som man må langt tilbake i tid for å finne starten på.

Den første «moderne havn» med brygger og kai på Innherred ble etablert i det som i Steinkjer gikk under betegnelsen Grindbergfjæra, ganske nært opp til det nordre bruhodet over Steinkjerelva, som er betegnelsen på den «stubben» av elveløpet som ble formet der Ogna fra Roktadalen, Gaulstad og Mokk som sammen med Byaelva fra Snåsavassdraget flyter sammen ved Guldbergaunet i tidligere Skei kommune, som ble utskilt fra Sparbu kommune 1. januar 1885, og som den 13. desember 1900 skifta navn til Ogndal kommune.Allerede i 1742 hadde major Peter Schnitler gjort sine opptegnelser om de håpløse havneforholdene innerst i Trondheimsfjorden med sine forgreininger, da han ble medlem av grenseeksaminasjonen hvis protokoller fra perioden 1742-1745 i 1962 ble utgitt av Kjeldeskriftfondet i regi av Kristian Nissen og Ingolf Kvamen: «J dette Scheies Annex er Mærckværdig Steenkier, Som i gammel tiid har været een betydelig kiøbsted ved Steenkier-Fiorden, Som er dend Samme ved Throndhiems Fiord, men nu Reducered til een bonde gaard; Aarsagen hertil kan man forestille Sig, at ved denne Steenkier grund er ingen havn, men vandet laugt, at ikke nu engang en Jægt kan lande diid (2) Vandet fra landet fryser om viinteren ¼: ½ ja 1. Miil ud i Fiorden».   Les mer …

Minnebautaen over Schevig og Bratberg.
Foto: Morten Stene (2008)

Daniel Larsen Schevig (født 1786Beitstad, død 6. oktober 1833 samme sted) var underoffiser, gårdbruker og eidsvollsmann. Han representerte Første Trondhjemske infanteriregimentRiksforsamlinga.

Han var sønn av bonde Lars Danielsen Schevig og Anna Håkensdatter Holt, og vokste opp som odelsgutt på gården Skjevik i Beitstad prestegjeld, som nå ligger i Steinkjer kommune. I 1811 gifta han seg med Anne Ingebrigtsdatter Sæter. Han var nevø av Sivert Paulsen Bratberg, som var gift med moras søster Marit Håkensdatter Skar. Faren tilhørte storbondemiljøet i Nord-Trøndelag. Det var farfaren, Daniel Torbergsen Malmo, som i 1778 kjøpte offisersgården Skjevik.

Daniel Larsen kom tidlig inn i hæren, og ble sersjant. Han deltok i krigshandlinger under Napoleonskrigene, og mottok i 1808 Dannebrogsmændenes Hæderstegn, hvilket gjorde ham til Dannebrogsmand. Han ble i 1814 valgt som andre representant for infanteriregimentet til Riksforsamlinga, og møtte der sammen med kaptein Georg Ulrich Wasmuth. Det var også to sambygdinger som var med på Eidsvoll: Sogneprest Hans Christian Ulrik Midelfart og tremenningen lærer Sivert Bratberg. Daniel Larsen var passiv under forhandlingene, og stemte med Selvstendighetspartiet.   Les mer …

John Tekseth ca. 1960.
John Martin Tekseth (født 9. januar 1891 i Beitstad i Nord-Trøndelag, død 27. september 1964) var sønn av Staal Petersen Tekseth (1842-1925) og hustru Cecilie Sofie (1848-1932) og ble bonde på Tekseth (Tekset) i Beitstad, men er kanskje best kjent som takstmann i det som i hans «svenns»-tid ble benevnt Lømsen hestekasse. I tillegg bemerket han seg både som en habil skytter og jeger, samt at han engasjerte seg sterkt i bygdas hesteavlslag. Det er gode grunner til å anta at John arvet sin store interesse for hest fra faren Staal, som allerede i 1898 påtok seg vervet som takstmann i det som fra 1874 var kjent som Kvam sogns hesteforsikringsselskab, og som fra 1902 ble til «Lømsen hestekasse».   Les mer …

Redaktør O. L. Elnan. Skannet fra boka om Stod i fortid og nutid. (Gunnar E. Kristiansen)
Odin Leopold Elnan (født i Beitstad 23. desember 1887, død på Oppdal 28. februar 1957) var lærer, ungdomslagsmann, målmann, redaktør, fredsaktivist, avholdsmann, arbeiderdemokrat og kooperatør. Gjennom sitt politiske samfunnsengasjement kom han til å ha verv både gjennom Beitstad herredsstyre og bystyrene i Steinkjer, Levanger og Trondheim. Det første barnet (Hallgerd), var ikke født før Odin starta sin langsiktige agitasjonskampanje for arbeiderdemokratene. Våren 1912 var det en slik forening i nær alle 14 skolekretsene som da var i Beitstad. Da så høsten kom, var det duket for herredsstyrevalg, og Elnans arbeiderdemokratiske agitasjon ga som resultat at Det radikale Folkeparti fikk 6 av 16 plasser i herredsstyret. Våren 1913 ble det dannet en lignende forening i Egge og utpå sommeren samme år, en i Kvam og en i Stod. Odin ble en av formennene i herredstyret.   Les mer …

Kristoffer Brækken ble lagets første styreformann
Foto: Familien

Bartnes handelslag i Beitstad i Nord-Trøndelag ble etablert i 1919. Det var lang veg, enten en skulle til Steinkjer eller Malm for å handle. Så da provianteringsrådets utsalg på Nordre Bartnes var under avvikling, skal ideen om et handelslag ha kommet. Det ble åpna bare noen måneder etter stiftelsesmøtet i de samme lokalene der Oskar Malmo hadde drevet en avdeling av butikken som han hadde i Malm.

Laget gikk inn i ei hard tid, der mangel på kapital skulle slite både på initiativtakerne og dem som skulle bruke butikken. Men i 1929 kom laget under eget tak, og fra da og framover til midt på 1950-tallet gikk det stadig oppover, bare avbrutt av små fortredeligheter. Den største vansken laget ble stilt overfor, kom da den avgåtte bestyreren tok med seg postkontoret og etablerte ny butikk i lokalene etter Bartnes Meieri. Denne butikken varte ikke lenger enn i noen år, og selv om handelslaget bygget nytt etter brannen i 1954, ble utviklingen for bratt, også for Bartnes Handelslag. I 1963 ble laget fusjonert med Samvirkelaget Steinkjer. Hovedbutikken på Bartnes sto han av helt til ut i 1990-åra, men avdelingen på Brustu ble nedlagt i 1971.   Les mer …

Alf Gangstad bestyrte Stod Samvirkelag fra 1964 til 1984, og fra 2003 til fusjonen med Coop Steinkjer var i havn 1. januar 2006. Han har og vært disponent for Samvirkelaget Vestfold og Samvirkelaget Namsos
Foto: Fotosupport, Steinkjer

Alf Gangstad (født 2. november 1936 i Beitstad, død 8. desember 2011) var en samvirkelagsbestyrer som starta sin karriere i kooperasjonen som betjent i Stod Samvirkelag i 1960. Han ble gift med Greta f. Hatling høsten 1959, noe som i sin tur har resultert i Tor Morten, Inger Lise, Hilde og Tone.

Gangstad hadde over 45 år i kooperasjonens tjeneste både i Vestfold og Nord-Trøndelag, og er blitt behørig hyllet for dette. Også store deler av fritiden er blitt viet samvirkebevegelsen, som ble som en livsstil for mannen som også har bidratt med flere skriftlige beretninger fra egne og andres opplevelser av hva NKL har vært og hva det kan bli.   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Beitstad
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler