Forside:Eiker: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
(Erstatter sida med «{{Distriktsmal |Flertall(er/ar) = er }}»)
 
(4 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{Eiker_alle_kommunenavigasjon}}
{{Distriktsmal
 
|Flertall(er/ar)      = er
 
}}
{{Forside underside|Om forsiden|bilde=egers prestegield2.jpg|tittel=Om forsiden}}
<!-- Høyre kolonne -->
<div style="width: 25%; float: right;">
{{Portal underside|Eksterne ressurser|tittel=Eksterne ressurser}}
{{Portal kategoritre|Øvre Eiker kommune}}
{{Portal kategoritre|Nedre Eiker kommune}}
{{Portal tickerboks|category={{Kommune|Øvre Eiker}}}}
{{Portal tickerboks|category={{Kommune|Nedre Eiker}}}}
</div>
 
<!-- Venstre kolonne -->
<div style="width: 60%; float: left;">
{{Portal liste|Liste over artikler om Øvre Eiker}}
{{Portal liste|Liste over artikler om Nedre Eiker}}
{{Forside randomteaser|valign=top|count=1|F2|{{Categorymatch for Øvre Eiker}}}}
{{Forside randomteaser|valign=top|count=1|F2|{{Categorymatch for Nedre Eiker}}}}
{{Portal sisteteaser|count=3|F1|{{Categorymatch for Øvre Eiker}}}}
{{Portal sisteteaser|count=3|F1|{{Categorymatch for Nedre Eiker}}}}
</div>
 
__NOTOC__
__NOEDITSECTION__
 
 
[[Kategori:Distriktsforsider|Eiker]]
[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
[[Kategori:Nedre Eiker kommune]]

Nåværende revisjon fra 21. jun. 2013 kl. 11:25

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold
DISTRIKT: Eiker • Hallingdal • Numedal • Ringerike
KOMMUNE: Øvre Eiker
TIDLIGERE KOMMUNE: Nedre Eiker

Om Eiker
Solberg spinneri, Nedre Eiker.
Foto: Mahlum
(2008)

Eiker, også Eikerbygda eller Eikerbygdene, er et landskap i Buskerud og et fellesnavn på Nedre og Øvre Eiker.

Eiker var en administrativ enhet alt i tidlig middelalder, som tingområde, skipreide og prestegjeld. Det var også eget len i to perioder, fra 1388 til omkring 1500 og fra 1603 til 1660, men lå ellers under Akershus len. I 1675 ble Eiker amt oppretta, men allerede i 1679 ble det innlemma i Buskerud amt. Området var en del av Buskerud fogderi og Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri. Det var tidligere en selvstendig kommune i Buskerud fylke opprettet som Eger formannskapsdistrikt i 1837.

I 1843 ble en ubebodd del av Eiker overført til Skoger formannskapsdistrikt som samtidig ble en del av Larvik og Jarlsberg amt (Vestfold). Et område ved Eikeren ble dessuten overført til nabokommunen Hof i Vestfold.

1. juli 1885 ble Eiker kommune delt i Øvre Eiker og Nedre Eiker. Eiker hadde ved delingen 11 531 innbyggere. Som følge av kommunereformen 2014–2018 ble Nedre Eiker en del av Drammen kommune, slik at det historiske Eiker fra 1. januar 2020 er delt mellom Øvre Eiker og storkommunen Drammen.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Lars Andreas Oftedahl, posthumt portrett av Hedevig Lund.

Lars Andreas Oftedahl (fødd i København 13. el. 19. mai 1781, død i Eiker 17. mars 1843), var teolog (sokneprest og prost), lærar og eidsvollsmann. På Eidsvoll vart han rekna til Unionspartiet. Han var ein utprega opplysningsprest, rasjonalistisk i teologien og orientert mot praktiske reformer i samfunns- og produksjonsliv. Førenamnet blir også ofte skrive Laurentius.

I Rennesøy gjorde Oftedahl seg til talsmann for å starte opp igjen og vidareutvikle hummarfiske i sjøen der, som hadde vore drive i eit visst omfang tidlegare, men som hadde lege nede i mange år. Frå ca. 1814 tok det seg opp att, og soknepresten arbeidde ivrig for at dette skulle bli ei næring til beste for bygda, ikkje minst for dei mindre velståande strandsitjarane, husmenn og andre fattigfolk.

Han arbeidde elles hardt for å betre skulestellet i bygda, mellom anna ved å gje systematisk undervisning av ungdomar som skulle bli lærarar der. I 1813 fekk han i gang ein fastskule i Rennesøy i eit hus som han fekk bygd for føremålet. Det var ein framhaldsskule, dvs eit påbygg på allmugeskulen. Den var berre for gutar, som fekk undervisning i naturkunnskap, historie, morsmål og rekning. Skulesesongen vara frå mai til september. Elevar som ikkje hadde heime i nærleiken, budde i andre etasjen i skulehuset eller leigde seg inn hjå familiar i grannelaget. Skulen var i verksemd til 1821, da læraren der døydde.   Les mer …

Anton Snekkerplassen (1883-1967)
Foto: Ukjent fotograf (Eiker Arkiv/BVH)
Anton Olsen Snekkerplassen var født i Drammen i 1883[1] og døde på Øvre Eiker i 1967. Han bodde hele sitt liv på småbruket Snekkerplassen under Vestby i Bingen og drev dette.   Les mer …

Solberghytta i Nedre Eiker.
Solberghytta, eller «Funkisen» som den ble kalt på folkemunnet etter «Funkisstilen» den ble bygget i, lå ved Mellomdammen på Solbergskauen, og var et kjent og kjært serveringssted for mange solbergelvinger i 1940- og 50-åra. Stedet ble drevet av Martin og Gerda Danielsen. Hytta besto av seks rom i to etasjer; peisestue, kjøkken, kammers og en liten butikk med ekspedisjonsluke hvor det ble solgt øl, brus, bakervarer, sjokolade, sigaretter og skismurning. I tillegg til hovedhytta var der fjøs og stall. Fru Danielsen arbeidet på Solberg Spinderi, og gikk opp og ned til bygda hver dag. Familien bodde på Solberghytta fra 1934 til 1948, og etter dette var hytta kun åpen i helgene fram til ut i 1950-åra. I 1962 var Solberghytta historie. Da ble den revet av speidere i Drammen som skulle bruke materialene til hytta ved turheisen. Dette ble det imidlertid aldri noe av, og materialene ble solgt videre og benyttet til bygging av en annen hytta i marka.   Les mer …

Myresetersvensken tegnet av sønnesønnen Jens Avdal
Mangangruvene ved Briskemyrputt i Finnemarka, litt sør for vannet Glitre i Nedre Eiker kommune, var i drift fra 1904 til 1915. Manganforekomstene ble funnet av Ole Svendsen, også kalt «Myresetersvensken», som mutet området og startet drift der i 1904. Til å begynne med bar han malmen i ryggsekk ned til Sjåstad i Lier. Seinere foregikk transporten med hest over Glitre om vinteren og med seilbåt om sommeren. Malmen ble deretter fraktet med jernbane til Christiania Spigerverk i Oslo. Her ble den brukt som tilsetningsstoff til stål for å gjøre det hardere og mer motstandsdyktig.   Les mer …

Solbergsetra i 2009.
Foto: Bent Ek

Solbergsetra (gbnr.87/2) er en skogeiendom under matrikkelgården Solberg i Øvre Eiker. Eiendommen oppsto i 1828 ved skiftet etter Gulbrand Paulsen Solberg, da denne eiendommen ble utskilt fra gårdsbruket Solberg og gitt matrikkelløpenummer 527a2. Eiendommen hadde ved delingen i 1828 en landskyld på 1 ort 12 skilling. I den nye matrikkelen fra 1887 ble dette til bruksnummer 2, med skyld på 2,24 mark.

Seinere er Solbergsetra slått sammen med skogstykkene Sandberg og Hølbekkstykket, slik at eiendommen nå består eiendommen av xx dekar. Skogen strekker seg fra Hoensvannseveien inn til grensa mot Flesberg kommune ved Grølla.   Les mer …

Innkomst i Hoensvannsløpet på «Idretten» en gang på 1930-tallet.
Foto: Eiker Arkiv/ukjent fotograf
Hoensvannsløpet var et turlangrenn som ble arrangert i samarbeid mellom Vestfossen Idrettsforening og Bakke Idrettsforening, med start i Bingen og innkomst i Vestfossen. Traseene gikk forbi Hoensvannet, som var omtrent midtveis i løpet. Rennet ble arrangert første gang i 1932, og med unntak av krigsvintrene 1941-45 ble det arrangert hvert år når snøforholdene tillot det fram til 1956.   Les mer …
 


 
Kategorier for Eiker
 
Andre artikler