Harstadhistorien år for år: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
(Ny side: ==Harstads første år== De første faste bosetninger i Harstad regnes til perioden 400-800 e. Kr. + Svartedauen 1349 herjet stygt i distriktet og la også bebyggelsen i Harstad-dis…) |
m (→1900-1920) |
||
Linje 51: | Linje 51: | ||
*1909 [[Ejnar S. Nielsen]] eteblerte verksted. Flyttet til [[Samasjøen]] i 1912. | *1909 [[Ejnar S. Nielsen]] eteblerte verksted. Flyttet til [[Samasjøen]] i 1912. | ||
*1910 [[C. R. Lindstrøms Trevarefabrikk]] etablert i Samasjøen. + Det var 2000 innbyggere i byen – i 200 hus. | *1910 [[C. R. Lindstrøms Trevarefabrikk]] etablert i Samasjøen. + Det var 2000 innbyggere i byen – i 200 hus. | ||
*1910 [[Harstad komm. | *1910 [[Harstad komm. Elektrisitetsverk]] ble satt i drift med strøm fra [[Gausvik]] og leverte til Harstad, [[Sama]] og Seljestad | ||
*1910 Murmester Peder Pedersen Øverland opprettet byens første entreprenørforretning. | *1910 Murmester Peder Pedersen Øverland opprettet byens første entreprenørforretning. | ||
*1911 [[Harstad Folkebad]] ble bygd. | *1911 [[Harstad Folkebad]] ble bygd. | ||
Linje 61: | Linje 61: | ||
*1918 Ekspedisjonsbygningen på dampskipskaia brant ned. + [[Store Norske Spitsbergen Kulkompani]] etablert i Harstad. + [[Harstad folkeskole]] ble bygd. + [[Gullhaugen Sanatorium]] ble bygd. + Folkeskolebygningen ble tatt i bruk. + Gullhaugen Sanatorium innviet. Ble utvidet og modernisert i 1934. + [[Mercur Sildoljefabrikk]] ble bygd. | *1918 Ekspedisjonsbygningen på dampskipskaia brant ned. + [[Store Norske Spitsbergen Kulkompani]] etablert i Harstad. + [[Harstad folkeskole]] ble bygd. + [[Gullhaugen Sanatorium]] ble bygd. + Folkeskolebygningen ble tatt i bruk. + Gullhaugen Sanatorium innviet. Ble utvidet og modernisert i 1934. + [[Mercur Sildoljefabrikk]] ble bygd. | ||
*1919 Administrasjonsbygningen på kaia brant | *1919 Administrasjonsbygningen på kaia brant | ||
==1920-1940== | ==1920-1940== | ||
*1920 Det var 3500 innbyggere i byen – i 330 hus. | *1920 Det var 3500 innbyggere i byen – i 330 hus. |
Sideversjonen fra 4. apr. 2010 kl. 06:45
Harstads første år
De første faste bosetninger i Harstad regnes til perioden 400-800 e. Kr. + Svartedauen 1349 herjet stygt i distriktet og la også bebyggelsen i Harstad-distriktet øde.+ Trondenes kirke ble bygd ca. 1400.
- 1537 Trondenes kirke ble luthersk menighetskirke.
1600- og 1700-tallet
Fogd og skriver bodde på Øvre Harstad, men stedet kan likevel ikke regnes som bygdesentrum. Da var f. eks. Sørvik, Ervik, Røkenes, Elgsnes, Breivika og Forhavn viktigere handelssteder. Da det sist på 1700-tallet ble aktuelt å etablere en kjøpstad i Senjen og Tromsø fogderier, var Gausvik, Kjøtta og Trondenes aktuelle steder, men ikke Harstad.
- 1660 Skjærstad gård ble opprettet.
- 1668 Vika og Gamnes blir handelssted.
- 1695: Hele gården Øvre Harstad med klokkergården strøk med i en brann. Bare stabburet på Stabburshaugen stod igjen. Det ble reist mistanke om at dette var en mordbrann begått av oppsitteren på Nedre Harstad (Seljestad) – Povel Juel. Det manglet bevis, og han ble ikke dømt, men mistanken ble bestyrket av hans etterfølgende levnetsløp.
- 1750 Hovedbygningen på Røkenes i Harstad Røkenes gård blir oppført.
1800-tallet
- 1804 Fogd Jens Holmboe døde
- 1814 Malermester John Bakkeli etablerte sin virksomhet.
- 1837 Formannskapslovene ble satt ut i live. Det medførte at Trondenes kommune ble opprettet. Kommunen omfattet Skånland kommune, Ibestad kommune og det som i 1964 ble til Harstad kommune.
- 1841 Wilhelm Kaarbø kjøpte Øvre Harstad.
- 1847 Kjerrevei Harstad-Kvæfjord ble åpnet.
- 1848 Dampskip ble første gang ekspedert i Harstad etter først å ha blitt ekspedert fra Trondenes.
- 1850 Rikard Kaarbøs fødselsår.
- 1860 Tingstue ble opprettet i Harstadhamn, og tinget ble flyttet hit fra Forhamn.
- 1863 Trondenes Sparebank ble etablert.
- 1865: Folketallet i Harstadgårdene med Harstadbotn var 193 personer.
- 1869 Store mengder storsild rundt Harstad.
- 1869 Trondenes knyttet til rikstelefonnettet.
- 1870-åra: Det begynte å skje utbygging av det som senere ble Harstad sentrum.
- 1873 Toppår for sildefisket i Trondenes kommune.
- 1875 Trondenes skytterlag stiftet.
- 1882 Elias Hoel etablerer byens første forretning. Gården på Hoel-hjørnet ble ble reist i 1901 og restaurert 1989/90.
- 1883 Rikard Kaarbøs gate 6 (Kaffistova) ble bygd i fjæra. Opprinelig oppført som brygge. H. Hansen Bottem eide huset frem til 1900-tallt. Begrenset brannskade i 1912. + Tingstue ble reist i Harstadsjøen (Rikard Kaarbøs plass - bankbygningen) og tinget ble flyttet dit fra Harstadhavn. Bygningen brant ned i 1904.
- 1887 Senjens Tidende kom ut 2. april som radikal Venstre-avis. Fikk senere navnet Tromsø Amtstidende og Harstad Tidende.
- 1888 Det kom kai i Harstad slik at dampskipene kunne ekspederes fra land. + Harstad Dampskibsselskab ble opprettet som byens første dampskipsrederi for sild- og agnfart + Senjens Folkeblad ble opprettet for å konkurrere med Senjens Tidende.
- 1889 Harstad fikk sin første kai.
- 1890 Bladet med det enkle navnet Avisen utkom og var sterkt konservativt. Det levde bare et halvt år.
- 1891 Bethel i Harstad ble bygd.
- 1892 Haalogalands Dampskibsselskab ble stiftet.
- 1893 Harstad Arbeiderforening ble stiftet og bygde Storgata 18 – Arbeidersamfundet.
- 1893 Hurtigruteanløp for første gang. + St. Sunniva kirke i Harstad ble bygd.
- 1894 Harstad meieri ble etablert.
- 1895 Harstad fikk sitt første mekaniske verksted.
- 1896 Tromsø Amts Folkeblad kom ut i Harstad, men flyttet til Tromsø og fikk navnet Bladet Tromsø
- 1898 Harstad Turnforening stiftet med 30 medlemmer.
- 1899 Forsvaret etablerte seg i Harstad. + Harstad fikk befalsskole. – og eget bygg i 1904.
1900-1920
- 1900 Folketallet i Harstadgårdene med Harstadbotn var økt fra 193 personer i 1865 til 1348 – hvorav 1043 bodde på strandstedet. + Underoffisersskolen ble bygd. Den brant ned i 1970 + Harstad Sykehus etablert med 20 senger. + Harstad Tidende bygde hus i Storgata 15.
- 1901 Gaarde-gården ble bygd. (Senere kalt Gaarde-kasserna og Bakkeli-gården) + Rikard Kaarbø døde
- 1902 Bladet Haalogaland ble stiftet. + Harstad ble eget tollsted.
- 1903 Stortinget vedtok 9. juni at Harstad skulle bli ladested og skilles ut som egen kommune.
- 1904 Fra 1. januar blir Harstad ladested og egen kommune. Byskoleordning innføres. + Befalsskolens gymsal ble bygd + Det ble innført murtvang i sentrum.
- 1905 Landsskytterstevne i Harstad. + Harstad Idrettslag ble stiftet. + Torvet 3 ble oppført i tre av Elias Weltzin Holst. Revet og bygd i mur i 1916.
- 1906 Harstad handelsstands Forening stiftet. + Harstad Jern- og Metall stiftet.
- 1907 Harstad fikk vannverk.
- 1908 Avholdsorganisasjonen IOGT etablert i Harstad.
- 1909 Ejnar S. Nielsen eteblerte verksted. Flyttet til Samasjøen i 1912.
- 1910 C. R. Lindstrøms Trevarefabrikk etablert i Samasjøen. + Det var 2000 innbyggere i byen – i 200 hus.
- 1910 Harstad komm. Elektrisitetsverk ble satt i drift med strøm fra Gausvik og leverte til Harstad, Sama og Seljestad
- 1910 Murmester Peder Pedersen Øverland opprettet byens første entreprenørforretning.
- 1911 Harstad Folkebad ble bygd.
- 1912 Ejnar S. Nielsen flyttet til Samasjøen.
- 1913 Harstad faglige Samorganisasjon stiftet. + Vestlandske Petroleums Compagni etablerte seg i byen. + Harstad fikk landets første kommunale kino. + Harstad Mandskor ble startet.
- 1915 Den første bilen kom til Harstad. + Harstads første hermetikkfabrikk etablert. + Ungdomsbladet Midnattsol kom ut i Harstad. Flyttet senere ut av byen og kom ut til 1980.
- 1916 Bygningen til Senjens Privatbank ble ferdig. + Fargehandler Harald Schjelderup bygde i Strandgata 15. Arkitekt: Sigurd Bjørhovde. + Torvet 3 revet og bygd opp i mur. + Harstad Røde Kors stiftet.
- 1917 Bladet Folkeviljen ble utgitt i Harstad etter først å ha kommet ut i Salangen. + Karl Andreas Hanssen etablerer verksted i Harstadhavn. + Harstad Oppland Travlag stiftet. + Harstad Orkesterforening startet. + Losjens blandede kor startet.
- 1918 Ekspedisjonsbygningen på dampskipskaia brant ned. + Store Norske Spitsbergen Kulkompani etablert i Harstad. + Harstad folkeskole ble bygd. + Gullhaugen Sanatorium ble bygd. + Folkeskolebygningen ble tatt i bruk. + Gullhaugen Sanatorium innviet. Ble utvidet og modernisert i 1934. + Mercur Sildoljefabrikk ble bygd.
- 1919 Administrasjonsbygningen på kaia brant
1920-1940
- 1920 Det var 3500 innbyggere i byen – i 330 hus.
- 1922 Harstad oppland Rutebil stiftet av Harstad og Kvæfjord kommuner. + Harstad Sparebank og Senjens Privatbank satt under offentlig administrasjon. + Metodistkirka ble bygd.
- 1923 Harstad gamle posthus ble bygd. + St. Elisabeth-søstrene kom til Harstad.
- 1924 Dagens Nyt, som etter kort tid skiftet navn til Dagens Nyheter, kom ut som kommunistavis og eksisterte i sju år. + Sammenhengende kjørevei Harstad-Sandtorg åpnet. + Strid om eierskapet til Storgata 18 – Arbeidersamfundet.
- 1925 Harstad og omland Turistforening stiftet.
- 1926 Elektrisk kullkran nr. 2 ble etablert av Bertheus J. Nilsen. + Brødr. Bothner A/S ble etablert.
- 1927 Harstad Ungdomsmusikkorps startet + Sankoret Vårbud startet. + Reidar Kaarbø gikk konkurs med KMV + St. Elisabeth Hospital åpnet med 11 senger.
- 1928 Havnegata 23 A blir bygd. Arkitekt: Sigurd Bjørhovde. + Ralf Jørgensen overtar Hoel-gården. + Sangkoret Toneveld startet.
- 1929 Harstad fikk eget flyselskap med navnet Mercur + Tangen Mek. Verksted skiftet navn til Bachs Verksted.
- 1932 Harstad kommune søkte akkord og fikk gjelden redusert med 50%.
- 1933 Elias Weltzin Holst flyttet forretningen til Rikard Kaarbøs plass og Brødrene Henriksen flyttet inn i Torvet 3.
- 1934 Arbeidernes Idrettsforening (AIF) stiftet og ble i 1946 til Harstad Sportsklubb + Bjellands fabrikk på Hamnneset ferdigbygd. + Tyfus-epidemi brøt ut i Harstad.
- 1937 Bladet Vår Vilje ble utgitt av Nasjonal Samling. + Kommunalt gymnas startet
- 1938 Harstad fikk nytt, moderne sykehusbygg i tre etasjer.
- 1939 Fredly kapell bygd. Brant i 1984.
1940-1945
Se egen sak om Harstad under okkupasjonsårene: Harstad 1940-1945.
1946-1960
- 1946 Fiskeribladet ble dannet av Freder Frederiksen. Fusjonerte i 2008 med bladet Fiskaren.
- 1946 Harstad Folkeakademi dannet. + Harstad Sportsklubb stiftet. + Landsskytterstevnet ble arrangert i Harstad. + Utvidelse av sykehuset.
- 1947 Kings Bay Kulcompagni eteblerte kontor i byen med Leif Bothner som leder.
- 1948 Gausvik Ullvarefabrikk brant ned. + ØKN opprettet.
- 1948 Trangboddhet og kritisk husmangel i byen.
- 1949 Einar Gerhardsen holdt valgtale på Torget for 1000 tilhørere.
- 1950 Statuen av general Carl Gustav Fleischer ble avduket.+ Statuen av Alfred Evensen ble avduket ved Harstad Stadion. + Grand Hotell brant ned.
- 1951 Folkeavstemning om vinmonopolutsalg i byen.
- 1952 byen får vinmonopolutsalg.
- 1952 Kaarbøs Mek Verksted fikk tørrdokk.
- 1953 Byjubileum.+ Første moderne telefonkiosk oppsatt i Harstad. + Odd Fellow-gården ferdigbygd. + Harstad Handelsstands Forening kjøpte Storgata 19 (Apotekergårdern).
- 1954 Hålogaland teaterselskap etablert. + Harstad Amatørteater etablert. + Punkthuset ferdig. + Sjøkommando Nord-Norge ble lagt til Harstad.
- 1955 Angell Olsen-bygget ferdig. + Offisiell åpning av nytt kinobygg.
- 1956 Harstad kino ble åpnet. + Harstad og omegn Riksmålsforening stiftet med 63 medlemmer. + Nordlands Forenede Uldvarefabriker A/S (Norull) bygde fabrikk på Hamnneset.
- 1957 Rasch-Tellefsen-byggets første byggetrinn ferdig.
- 1958 Det nye Samfunnshuset ble tegnet av jan Inge Hovig.
- 1958 Harstad kirke ble innviet. + Trondenes herredshus innviet.
- 1959 Folkeavstemning om nedleggelse av vinmonopolutsalget i byen.
1960-1970
- 1960 Sandtorg kommune har vedtatt å bygge nytt administrasjonsbygg (rådhus) på Seljestad + Widerøe startet flyruter i nord.
- 1962 NM på skøyter arrangert av Harstad Skøyteklubb. + Sko-i-nor-bygget ferdig. + Svømmehallen i Samfunnskvartalet ble innviet.
- 1962 NM på skøyter ble arrangert av Harstad Skøyteklubb.
- 1963 Harstad Svømmehall åpnet. + Håndverkernes hus ferdig.
- 1964 Kommunesammenslåing av Harstad, Trondenes og Sandtorg kommuner fra 1. januar. + Festspillene i Nord-Norge stiftet 8. april. + Nornorges Salgslag innførte lørdagsfri som første bedrift i Harstad. + Harstad Tomteselskap ble etablert. Det opphørte 1977.+ Harstad Ungdomsskole ble bygd.
- 1965 De første festspill arrangert 5.- 12. juni. + Harstad Tidende-bygget i Storgata 13 ferdig. + Norull konkurs. + Harstad Dataserntral ble opprettet.
- 1966 Bergens Privatbanks bygg i Sjøgata ferdig.
- 1967 Første byggetrinn av Hotell Viking ferdig. + Nytt posthus i Hans Egedes gate ferdig. + Tjeldsundbrua åpnet 22. oktober.
- 1968 Schjelderups Teknisk Kjemisk Fabrikk startet malingsfabrikk.
- 1969 Harstad hadde 485 landbruksbedrifter på over 5 dekar. + Telefonen ble helautomatisert. + KMV innførte femdagersuke.
1970-1980
- 1970 Hålogaland teaterselskap ble omdannet til Hålogaland amatørteaterselskap. + Moskusfarm på Rogla ble foreslått. + Nordic-kjeden kjøpte Torvet 3, (Kulseng-gården) + Siva-anlegget på Rødskjær åpnet. + Underoffisersskolen brant ned. + Misbruk av sterke narkotiske stoffer registrert i Harstad.
- 1972 EF-avstemningen med 74% deltakelse. 60% stemte mot medlemskap. + Sentrumsbygg i Storgata 5 ferdig. + BJNs nybygget i Fjordgata. 6 ferdig. + Storgata 4 – Alliance-bygget brant ned.
- 1973 Evenes lufthavn åpnet.
- 1974 Verneplan for 54 bygninger i Harstad sentrum vedtat. + Grøntarealet foran Grand Hotell tas bort.
- 1975 Seks verkstedbedrifter i byen sysselsatte til sammen 750 personer.
- 1976 Deler av Storgata ble gågate. + Statoil startet kontor i Harstad med to personer, sjef var Ivar Dyring. + Nytt sykehus på Kaarbøjordet innviet. + HAST kom i gang og bygde «Brunosten» skroghall,4500 kvm og 28 m høy. + Hurtigbåtforbindelse til Finnsnes og Tromsø ble opprettet.+ Harsdtad havn ble regionhavn for Sør-Troms.
- 1977 Harstad sykehus på Kaarbøjordet ble innviet. Landets første kunstgress på Harstad stadion ble lagt.
- 1979 Gullhaugen sanatorium revet.
1980-1990
- 1980 Oljeletboring på Tromsøflaket startet. + Oljeriggen «Treasure Seaker» dukker opp på å Harstad havn i regi av Hydro.
- 1982 1800 personer var sysselsatt i verkstedindustrien.
- 1983 Høgskolen i Harstad startet opp
- 1984 Folkeviljen gjenoppstår som avis, men fikk kort levetid. + KMV ba 3. september om offentlig akkord.
- 1984 Nyavisa Folkebladet kom ut som en vestrepolitisk avis.
- 1985 Harstad Tidende opprettet egen nærrradio. + I oktober ble 360 dekar industriområde på Stangnes ferdig opparbeidet. + Statoil bygde i Medkila. + Weltzien Holst konkurs.
- 1986 «Oljebasen» på Stangnes tas i bruk – ca.360 mål.
- 1987 Befalsskolen for Infateriet i Nord-Norge (BSIN) flyttet fra sentrum (Ila) til Trondenes. Skolen ble nedlagt i 2002. + Trondenes Sparebanks nybygg ferdig i Strandgata 7.
- 1988 Flere oljeselskaper forlot byen. Statoil og Norsk Hydro ble værende
- 1989 Fauskevåg skole og Kasfjord skole ble vurdert nedlagt.
1990-2000
- 1990 Det bodde 650 mennesker på strandstedet - i 70 hus. + Grand Hotell, Harstad ble pusset opp utvendig.
- 1992 Harstad kulturhus åpnet 19. juni av kong Harald.. + Stor bybrann – fire sentrumsgårder brant, Helga Lind-gården og Alfred Evensen-gården helt ødelagt. + Kulturhushotellet innviet.
- 1994 Harstad Oppland Bank fusjonerte med Bergen Bank.
- 1995 Harstad skipsindustri ble eiendomsselskap, mens Kaarbøverktedet fortsatte som driftssselskap.
- 1996 Bladet Harstad ble opprettet med A-pressen som eiere. Det kom ut i fire år.
- 1996 HAMEK ble etablert.
- 1997 Høgskolen i Harstad (HiH) fikk nytt bygg på Hamnneset.
- 1997 Museumsbygningen på Trondenes innviet.
- 1999 Kanebogen kirke innvies.
2000-2010
- 2000 Tilbygg til Grand Hotell, Harstad
- 2001 Harstad Bokhandel opphørte. + Olav Thon bygde hotell i Sjøgata.
- 2003 Byens første kjøpesenter åpnet i Bothner-gården. + DKN, 6. Divisjon og BSIN flyttet ut av byen.+ Statoil hadde 180 ansatte i Harstad. + Grottbadet ble åpnet i juni.
- 2004 Byjubileum.
- 2008 Musikkpaviljongen i Generalhagen ble restaurert og flyttet ca. 40 meter.
- 2009 Administrasjonsbygget på kaia restaurert.
2010-2020
- 2010 Gammelbrygge (Mikkelsen-brygga) i sentrum vedtatt sanert.
Kilder
- Harstad Tidendes arkiv.
- Lysaker, Trygve: Trondenes Bygdebok. Harstad 1956
- Steinnes, Kristian: Ved egne krefter. Harstad 2003
- Reppen, Gunnar: Trykkerier og aviser i Harstad. 2007.