Horten kommunes historiske turstier

Horten kommunes historiske turstier er turstier som dekker forskjellige områder i Horten kommune. Det er laget kart for hver enkelt sti, med opplysninger om hva man finner av kultur- og naturminner langs løypa. Det er også satt opp informasjonsskilt langs stiene. Noen av turene forutsetter båt eller kajakk.

Stiene er laget som et samarbeidsprosjekt mellom Borre historielag, DNT Horten og kommunen. Man kan få kartene på Horten Turistkontor og Horten bibliotek, og de er tilgjengelige på UT.no som utskrivbare PDF-filer.

Tur 1: Borrehaugene - Vestmanrød

 
Turen begynner i Borreparken.
Foto: Stig Rune Pedersen (2013).

Stien er omkring seks kilometer lang. Den er lettgått, og det er mulig å ha med barnevogn hvis man har en type som tåler litt «terrengtrilling». Beskrivelsen ble laget av Odd Kristian Larsen i 2005, og revidert av ham i 2013. Den har 22 punkter:

  1. Borrehaugene: Området ble freda som nasjonalpark i 1932, og er Nord-Europas største samling av monumentale gravhauger. Det er sju store hauger, ei stor gravrøys og rundt 30 mindre hauger og røyser.
  2. Spillemannshaugen: Den monumentale haugen på jordet kalles Spillemannshaugen. Årsaken er at et sagn sier at det kunne komme musikk fra den på natta. Den har tidligere vært utgravd, og den har blitt brukt som potetkjeller for prestegården. Det er funnet ei jernrangle og ei skipsnagle her.
  3. Gamle Stenbryggen: Ved badebrygga ser man rester etter den gamle brygga, der det var lasteplass for utskiping av trelast fra slutten av 1500-tallet.
  4. Strandsitterplasser: På rekke og rad ligger fem plasser under prestegården: 4A: Madseplassen, navn etter Hans Madsen (d. 1886); 4B: Vestby, i sjøleie fra 1903; 4C: Sølyst, i sjøleie fra 1903; 4D: Rishagrød, i sjøleie fra 1903, nå ny bolig på tunet; 4E: Mastebakken, i sjøleie fra 1904.
  5. Gravhauger, hulvei m.m.: Nå følger et gravfelt med fem hauger. Den største er fra tida omkring Kristi fødsel. Det er dyrkingsspor fra eldre og yngre jernalder, en hulvei og et høyrygga åkerfelt fra middelalderen. Selv om man mange steder kan se spor etter pløying i middelalderen, er det bare to steder i landet man har funnet akkurat denne typen åker.
  6. Fredet løvskogområde: Løvskogen mot Åsgårdstrand er freda.
  7. Strandskogområde: Her er det mest ung skog, med mye ask. Nord for stien er et plantefelt for gran, der det tidligere var åpen åker. Strandterrassene viser landhevinga etter siste istid, og har dyrkingsspor tilbake til eldre jernalder. Man går nå opp på Vestfoldraet, en morenerygg som er synlig fra Horten i nord til Mølen i sør.
  8. Adalstjernet: Det er mulig å ta en avstikker til Høgskolen i Vestfold og tjernet. Se også tur 8.
  9. Lille Vestmanrød: Bruket ble utskilt fra Vestmanrød i 1804. Huset brant ned i 1960-åra, og eiendommen ble overtatt av Fjugstad. Tuntreet, en sypress, står fortsatt.
  10. Gunnerød: Gården går tilbake til middelalderen, men var på slutten husmannsplass under prestegården. I Gunnerødbrekka ser man stein som ligger igjen etter grunnmurene. Øst for veien ligger jordene på strandterrasser, med dyrkingsspor tilbake til eldre jernalder.
  11. Minnestein Start-flyet: Ved Borre herredshus står et minnesmerke over Norges første flytur, fra Gannestadjordet til Fredrikstad i 1912. Den ble utført av Hans Fleischer Dons.
  12. Gannestad: Gården er borte; der tunet lå finner vi tettbebyggelse og et eldresenter nå. Den var fogdegård, og er omtalt fra senmiddelalderen.
  13. Hallingstad gartneri: Tidligere var dette en husmannsplass under prestegården, som ble sjøleid i 1903 og senere gartneri.
  14. Bauta over falne fra siste krig: På bautaen står navnene til de 24 fra Borre sokn som ga sine liv under andre verdenskrig.
  15. Borre kirke: Den romanske steinkirka ble oppført på 1100-tallet; en lokal tradisjon hevder at den er fra Olav Kyrres tid (1066–1093). Har man mulighet til å komme inn, er interiøret svært vakkert, med mange gamle klenodier.
  16. Vassmarken: Tettstedet Kirkebakken ligger nedover mot Borrevannet. Rett ovafor kirka står gården Vassmarken, med blant annet et freda framhus fra 1700-tallet.
  17. Borre prestegård (Orretuft): Prestegården, som egentlig heter Orretuft, er nevnt i kilder fra 1400-tallet. Noen mener at det tidligere lå en kongsgård der, med navnet Borro som så ble til Borre.
  18. Midgard historiske senter: Senteret ble åpna i 2000 som besøkssenter for nasjonalparken.
  19. Vikinghallen / Gildehallen: En rekonstruksjon av en gildehall fra vikingtida ble oppført i 2013 i tilknytning til senteret.
  20. Mindre gravhauger: På åkerholmen ligger det flere mindre gravhauger. Den som ligger nærmest veien ble under krigen gravd ut av tyskerne og brukt som maskingeværrede. Ytterst på holmen lå smia til prestegården. På jordet mot vest var det tidligere en dam, kalt Smidammen.
  21. Skipshaugen: På jordet nedafor Midgard historiske senter lå tidligere Skipshaugen. Masser fra den ble fjerna 1851–1852 og brukt som veigrus. Noen gjenstander som ble funnet ble med nød og neppe redda, og er utstilt på VikingskipshusetBygdøy; blant dem er det flotte eksempler på borrestilen. Senteret på Borre har kopier av noen av gjenstandene utstilt.

Beskrivelse og kart på UT.no: Borrehaugene - Vestmanrød, Horten historisk tursti 1.

Tur 2: Kanalen - Storgata - Fyllinga

 
Kanalen, der denne turstien starter.
Foto: Lars Egil Sørsdal (2017).

Stien er omkring fem kilometer lang. Den er lettgått og egna for trilleturer med barnevogn. Beskrivelsen ble lagd av Endre Pedersen i 1996 og revidert i 2013. Den har 35 punkter i området fra Karljohansvern til Horten sentrum.

  1. Kanalen: Fra 1854 til 1867 ble kanalen gravd ut for hånd for å gi orlogsfartøyene lettere adkomst.
  2. Kirkegården: Den ble anlagt av Sjøforsvaret i 1853. Gravkapellet med krematorium er fra 1939; tidligere sto det et trekapell fra 1880-åra her. Veggmaleriene i kapellet ble bekosta av Hortens Sparebank og utført av Per Vigeland i 1950-åra.
  3. Weldingstatuen: Minnesmerke over kaptein Leif Welding Olsen, første nordmann som falt under angrepet på Norge 1940. Den er utført av Carl E. Paulsen i 1950, og ble bekosta av Anders Jahre, Sven Foyn Bruun og Anton von der Lippe.
  4. Horten videregående skole: Skolens avdeling Bekkegata er en fortsettelse av Horten middelskole, som ble lagt hit i 1879.
  5. Lystlunden: Området ble lagt ut som bypark i 1852, etter å først ha vært et friområde for Sjøforsvarets mannskaper og deres familier.
  6. Dr. Mantheys klinikk: Carl Ludvig Manthey (1868–1933) oppretta en privat kirurgisk klinikk her i 1912. Den ble overtatt av staten etter andre verdenskrig, og fungerte som Hortens sykehus inntil det nye Horten sykehus sto klart i 1954. I dag leiligheter.
  7. Den gamle politistasjon: Bygningen sto ferdig i 1940. I dag holder politiet til i Langgata 7.
  8. Torget: Under bybrannen i 1878 gikk strøket mellom Apotekergata og Bekkegata med, og man anla etter det et torg her. I 1947 ble det asfaltert. Fontenen ble gitt av Horten Gjensidige Brannassuranseforening i 1954, og er utført av Carl E. Paulsen. Torvet 6A ble oppført i 1956 for Hortens Sparebank. Kommunen hadde gjennom mange år administrasjonslokaler der. I nabobygget fra 1936 ligger Horten kino.
  9. Ludvig Larsens gård: Bygningen sto ferdig i 1899.
  10. Alfred Berg: Dette var byens eldste kolonialforretning, som kom hit i 1915, men som var etablert i 1899. Huset ble oppført etter bybrannen i 1859, den første bybrannen i Horten. Sorenskriveren og Horten postkontor har holdt til her, og det har også vært annen virksomhet i bygningen.
  11. Horten Farvehandel: Forretningen ble etablert i 1910 og holdt til her i nesten hundre år. Tidligere hadde Horten Apothek og en skole holdt til her.
  12. Storgata 19: Bygningen fra 1939 regnes som en av de flotteste i funkisstil i byen. Arkitekter var Michaelsen & Michaelsen. Vestfold Ungdomsfylking drev kafeen Fylkingen her.
  13. Handelsstanden: Dette var konsul C. Andersens eiendom, der han drev trykkeri, bokbinderi, albumfabrikk og forlag. Ukebladet Illustrert ble starta opp her. Da Andersen la ned i 1930 kjøpte Horten Handelsstandforening bygningen.
  14. Braarud nordre: Bygningen tilhørte et av gårdsbrukene i det som ble Horten sentrum, og er en av de eldste i området. Kjernen er fra 1700-tallet, med senere utvidelse mot nord. Det var lenge eldrehjem her.
  15. Thuegata: Gata har navn etter mor og datter Thue, som bodde i et lite hus på hjørnet av Storgata, der Nordbygården (se pkt. 17) senere ble reist.
  16. Braarudgården: Bygningen ble oppført for banksjef Jacob Braarud. Den eldste delen er fra 1909, og den nyere mot nord er fra 1912. Løveapoteket, tidligere Hortens Apothek, ble åpna her da gården var ny.
  17. Nordbygården: Bygningen sto klar i 1924, og ble oppført for kjøpmann L.A. Nordby. Telegrafen og Kaffistova holdt lenge til her.
  18. Metodistkirken: Kirka ble innvia 1. juledag 1875. Bygget kosta hele 4000 speciedaler/16 000 kroner.
  19. Anders Jørgensens gate: Gata er oppkalt etter kullhandler og skipsreder Anders Jørgensen (1846–1926), som bodde der Horten rådhus ligger nå. Het tidligere Strandgangen.
  20. Håndverkeren: Dette varhjemmet til Honoratius Halling, byens første ordfører. Kommandør C.W. Wisbech bodde senere her. I 1938 overtok Horten Håndverkerforening eiendommen.
  21. Avholdslokalet: Festivitetslokalet sto klart i 1889. Salen er revet, mens bygningen mot Storgata står igjen.
  22. Borrebanken: Banken ble etablert i 1916, og kom hit i 1938. Bygningen ble opprinnelige tegna i funkisstil av Fr. Lykke-Enger, og har senere blitt utvida. Kjøpmann Wolds mursteinsgård på hjørnet av Nordre Enggate ble revet da denne bygningen ble utvida.
  23. Skolene: Her lå byens folkeskoler. Trebygningen er fra 1879, de røde bygningen fra 1895 og den gule fra 1924. I trebygningen holdt Horten bibliotek, Horten e-verk og Horten husmorskole til i flere år. Den er nå kulturhus, mens det er musikkskole i den røde bygningen.
  24. Wistingstatuen: Minnesmerket over polarutforskeren Oscar Wisting (1871–1936) ble avduka i 1938, og er utført av Carl E. Paulsen. Hunden Oberst står ved siden av Wisting.
  25. Braarud søndre: Dette er en av de eldste eiendommene i sentrum. Blant beboere kan nevnes skipsreder Arne Becker (1825–1901) og bakermester O.E. Grinde (1879–1956).
  26. Falsens gate: Gata er oppkalt etter marinekaptein og ordfører Christian Magnus Falsen, som var sønnesønn av eidsvollsmannen Christian Magnus Falsen.
  27. Tollbetjent Christophersens gamle hus: Bygningen fra 1839 brant ned i nyere tid. Murbygningene på eiendommen huset tidligere bilforretningen, verkstedet og smørehallen til Horten Standard.
  28. Ferjegata: Dette er den første gata som ble anlagt i Horten sentrum, da Baltzer Rustad flytta fergetrafikken til det som nå er Rustadbrygga.
  29. Grand-Ocean: Dette var opprinnelig to hoteller, Grand Hotell som ble grunnlagt som Sørbys Hotel i 1850-åra, og Ocean Hotel fra 1984. Like ved ligger også Hotel Horten Brygge.
  30. Folkets Hus: Opprinnelige Baggerød Hotell, reist i 1956.
  31. Fergene: Det er vært trafikk over fjorden i flere hundre år, og siden 1820 har fergeleiet ligget her.
  32. Fishland: Bygningen har navn etter lokalene til Horten Jazzclub på gamle Hortens Bygge på den andre sida av havnebassenget. Horten Turistkontor holder til her (se også tur 22). Felleskjøpet har hatt lager i bygningen, og der restauranten Fishland har inngang nå hadde [Nilsens Dampskipsekspedisjon]] sine kontoret.
  33. Tollboden: Horten tollsted ble oppretta i 1860, og er nå nedlagt. Tollboden er fra 1936.
  34. Dypvannskaia: Her lå Horten sjøbad; den nye kaia sto klar i 1956.
  35. Fyllinga: Opprinnelig havn for kanonjoller, men senere småbåthavn. Navnet kommer av at fyllmasser fra gravinga av kanalen ble lagt i området (se også tur 3A).

Tur 3A: Karljohansvern A

 
Turen starter ved Lystlunden, som ble bypark i 1852.
Foto: Ukjent / Nasjonalbiblioteket (1958).

Denne turstien er omkring tre kilometer lang. Den er lett å gå, og godt egna for trilletur med barnevogn. Beskrivelsen ble laget av Alf Breda i 1996 og revidert av Ingar Hansen i 2013. Den har atten punkter:

  1. Parkering/start: Det er mulig å parkere ved Idrettshallen i Lystlunden. Fotballklubbene Ørn Horten og Falk har hjemmebane der, og på vinterstid er det skøytebane. Hortensfestivalen hadde i noen år konserter her.
  2. Lystlunden: Dette er byparken i Horten, som ble gitt til innbyggerne i 1852.
  3. Misteltein og gammel hovedvei: Langs Oregata er det misteltein i mange trær. Denne snylteveksten finnes bare i Horten og Re kommuner. Mistelteinen og trærne den lever i er freda. Alleen er den gamle veien til gården Horten og de gamle fergeleiet, og har vært i bruk minst siden 1400-tallet.
  4. Kanalbrua: Kanalen forbinder Oslofjorden og Indre havn, og fungerte også som en vollgrav for marinestasjonen. Den ble anlagt 1857–1863 og er 878 meter lang. Alt gravearbeid ble gjort for hånd. Kanalbrua ble oppført mens kanalen ble gravd ut som ei dobbelt vindebru. Den ble utvida i 1930, og i 1961–1964 ble dagens bru oppført.
  5. Batterifabrikken: Fabrikken ble oppført for Marinens minevesen i 1922. Den begynte raskt å lage også sivile produkter, og i 1948 ble den til Norsk Akkumulator A/S. Sønnak A/S tok senere over, og produserer blant annet batterier til norske undervannsbåter her.
  6. Fyllinga båthavn: Dette var opprinnelig havn for kanonjoller, men ble raskt en populær småbåthavn.
  7. Fyllingbatteriet: Batteriet med to kanonstandplasser ble anlagt i 1874. Under andre verdenskrig ble det satt opp tyske luftvernkanoner her. Batteriet er bygd opp på fyllmasser som kom fra utgraving av kanalen.
  8. Hortensskogen: I dag er det blanda løvskog her, men tidligere var det også barskog. Det er en liten bøkelund ved festplassen.
  9. Det grønne badehuset: Badehuset var svært populært. Det ble revet i 1970-åra, og det er lite å se av rester.
  10. Festplassen: Fra midten av 1800-tallet og godt inn på 1900-tallet var dette kommunens festplass. Barnetoget på 17. mai endte opp her, og det har vært arrangert store sangerstevner på plassen.
  11. Sjømilitære Samfund: Bygningen ble reist 1880–1883 for innsamla midler, 38 000 kroner. Peder Anker Wedel Jarlsberg kunne ha bidratt med mer enn de 3000 han ga – men kong Oscar II ga 4000, og greven måtte legge seg under dette.
  12. Røde hus: Dette er det eldste av de to våningshusene på gården Horten, som har gitt navn til byen. Det er også kjent som Takkelmesterboligen. Hortens første kjøpmann, Jacob Breda, hadde en tid butikk her, før det ble bolig først for takkelmesteren og så for ekvipasjemesteren. Deretter ble det bolig for nestkommanderende på Karljohansvern.
  13. Admiralboligen: Dette er det nyeste av det to våningshusene på gården Horten, og ble oppført i 1783. Det var hovedhus på gården og gjestgiveri inntil verftsjefen tok over. Kongen hadde et eget som stående her. På verandaen hilste Thomas Konow, den sist gjenlevende av eidsvollsmennene, skolebarna på 17. mai.
  14. Horten gård / Skysstasjonen: På slutten av 1700-tallet ble dette oppført som uthus. 1825–1827 ble det ombygd til kaserne for verftsarbeidere, og senere har det hatt andre funksjoner på marinestasjonen.
  15. Korpsskolebygningen: Bygningen ble reist i 1840 som enetasjes kaserne. I 1865 ble den utvida og gjort om til korpsskolebygning. Den ble senere brukt av Marinemusikken og til kontorer. I 1985 ble den innreda som befalsmesse, med navnet Carl Johan.
  16. Tusenårseika og Vedelerbryggen/Jacobsbryggen: Tusenårseika står ved veien ned mot badeplassen, der man finner Vedelerbryggen.
  17. Furuskogen: Her sto tidligere en furuskog, som ble hogd ned da Marinen overtok området. I dag er det bare ett furutre igjen som illustrerer navnets opphav.
  18. Bytorget: Her lå det eldste torget i Horten. Det er i dag gresslagt; brusteinene ligger rett under gresset.

Beskrivelse og kart på UT.no: Karljohansvern A, Horten historisk tursti 3A.

Tur 3B: Karljohansvern B

 
Kalkovn A er tilbakeført til sitt opprinnelige utseende.
Foto: Lars Egil Sørsdal (2016).

Denne stien er omkring tre kilometer lang, og er egna for turer med barnevogn. Beskrivelsen ble laget av Alf Breda i 1996, og revidert av Ingar Hansen i 2013. Den har elleve punkter:

  1. Festningsvoll / Byvollen: Byvollen er den eldste delen av forsvarsanlegget ved Karljohansvern, og ble påbegynt i 1832. Store deler av den ble gravd vekk da Idrettsplassen (Sahara) ble anlagt i 1933.
  2. Fergestedet: En regulert fergeforbindelse til østsida av fjorden er første gang nevnt i 1582, da bare fergemannen på gården Horten hadde lov til å frakte folk over. Fergestedet ble flytta til dagens sted i sentrum da dette ble militært område i 1820.
  3. Møringbatteriet: Batteriet er det nordligste i anlegget, bygd 1870–1874. Det har to forsenka kanonstandplasser, magasin, geværgalleri og dekningsrom. Det ble restaurert 2008/2009.
  4. Vealøs og Norske Løve kan kun sees fra Møringa): Fortet Norske Løve ble oppført 1852–1859. Det brukes fortsatt av Forsvaret, og Vealøs er derfor avstengt for allmennheten.
  5. Flyfabrikken: Fabrikken ble åpna i 1915, og fram til andre verdenskrig ble det bygd 128 fly her. Den var i virksomhet fram til 1965, og Hangar A brukes fortsatt av Forsvaret.
  6. Kalkovnene: Ovnene ble bygd på Møringa 1852–1854 for å skaffe kalk til festningsbygginga. Ovn B ble senere brukt som dueslag for Sjøforsvarets brevduer. Den ble så bygd om til signal- og fjernskriverstasjon etter andre verdenskrig. Ovn A er restaurert som kalkovn.
  7. Skolebygningene / Søkadettinstituttet: Sjøkrigsskolen ble flytta fra Stavern til Horten i 1864, og bygningene her sto klare i 1862. Murkasernen er fra 1952, mens den nyeste kasernen er fra 1989 – der holdt kronprins Haakon Magnus til da han tok sin befalsutdanning.
  8. Ekserserhuset: Sjøkrigsskolens gymsal. Etter andre verdenskrig brukt av Det sjømilitære korps og av Befalsskolen for marinen. Var også lenge Hortens eneste idrettshall, og ble brukt av sivilbefolkninga.
  9. Brakkekvartalene: I 1820-åra var det planer om å oppføre femten kvartaler med brakker, hver av dem med 48 familieleiligheter. Budsjettvansker førte til at det bare ble to. De er tegna av Frantz d'Aubert, og oppført mellom 1829 og 1843.
  10. Verftsporten: Her var det vaktom, celler og rettslokale. Carljohansvern brann- og politikorps hadde lokaler i Verftsporten. Horten Teknikeren, landets eldste tekniske skole, flytta inn i 1859 og ble der til 1938.
  11. Marineverftet: Verftet åpna i 1820, og første skip var «Freia» fra 1828. Fram til andre verdenskrig ble det bygd 131 marinefartøy her. I 1948 ble det et sivilt verft, Horten verft. Da det gikk konkurs i 1986 ble Horten Industripark etablert i bygningene. Industriområdet er av hensyn til sikkerhet ikke åpent for publikum, men man kan gå rundt det og se mye av verftsområdet.

Beskrivelse og kart på UT.no: Karljohansvern B, Horten historisk tursti 3B.

Tur 3C: Karljohansvern C

 
Magasinene på Karljohansvern.
Foto: Jensens (2007).

Denne stien er snaut to kilometer lang. Den er lett å gå, og egner seg for trilleturer med barnevogn. Beskrivelsen ble lagd av Alf Breda i 1996 og revidert av Jan Ingar Hansen i 2013. Den har åte punkter:

  1. Horten kirke: Kirka sto ferdig i 1855, og har 950 sitteplasser. Den ble tegna av Christian Henrik Grosch, og er i nygotisk stil. Det var Sjøforsvaret som eide den inntil 1962, da den ble overført til Horten kommune. På loftet ligger en stein som ble slengt opp under bombinga av Horten 23. februar 1945. Den gikk gjennom taket og sitter fast i reisverket.
  2. Sjøkadettbrakka/Blåkraven: Opprinnelig kaserne for Sjømilitære korps. I 2000 ble den solgt til Horten boligbyggelag, og er nå Blåkraven borettslag; navnet viser til den blå kraven gastene hadde på sine uniformer.
  3. Sykehustomta: Sykehuset i empirestil ble oppført i 1841, og var opprinnelig for de ansatte på Karljohansvern og marinens folk. Horten Sparebank og Horten postkontor holdt en tid til i en sidefløy. Under bombinga av Horten 23. februar 1945 ble det truffet av ei bombe og av lysgranater som satte det i brann. Det ble totalskadd, og restene ble revet.
  4. Det hvite hus: Huset fra 1839 ble brukt til ammunisjonsproduksjon. Etter krigen ble det tilføyd arker på huset; det var opprinnelig bare på én etasje. Det var en av få bygninger som ikke ble skadd under bombinga av Horten 23. februar 1945.
  5. Magasin A & B: Magasin A var da det sto ferdig i 1864 den største murbygningen i Norge, 157 meter lang og 15,7 meter bred. Magasin B er eldre, fra 1839. Magasin A har en kraftigere takkonstruksjon fordi den skulle ha kanonstilling på taket. Under bombinga av Horten 23. februar 1945 ble Magasin A truffet av flere bomber, men fikk bare mindre skader. Her holder Marinemuseet og Preus fotomuseum til i dag. Magasin B fikk større skader under bombeangrepet; blant annet ble våpensalen ved Marinemuseet, som den gang var der, nesten fullstendig ødelagt.
  6. Magasinkanalen: Kanalen mellom magasinene ble laget for å laste på fartøy mellom tokt. Den ble påbegynt i 1840 og var ferdig i 1869, og er 160 meter lang og 14,1 meter bred. Den lange anleggsperioden skyldes vanskelige grunnforhold.
  7. Lokalhistorisk senter/Sykestua: Den eldste delen var epidemilasarett, og sto klar i 1918. Da sykehust brant etter bombetreff i 1945 (se pkt. 3) ble det innreda sengepost her. I 2005 overtok Horten kommune, og Lokalhistorisk senter ble etablert her.
  8. Byvollen / Vollporten: Vollporten og Søndre voll er del av forsvarverkene fra 1850-åra. Vollen er rundt 200 meter lang fra sykestua til Tivolibatteriet. Vollmesterboligen på toppen er fra 1937.

Beskrivelse og kart på UT.no: Karljohansvern C, Horten historisk tursti 3C.

Tur 4A: Reirborgen

Stien er snaut tre kilometer lang, og med unntak av det siste, bratte stykket til Reirborgen er den lett å gå. Beskrivelsen ble laget av Kåre Nordal i 2014. Tur 4B til Adalsborgen er knytta til på denne. Det er åtte punkter i beskrivelsen:

  1. Skoppum idrettsanlegg: Anlegget ble påbegynt med lysløype i 1976, og er siden bygd ut med baner og idrettshus. Det er mulig å parkere her når det ikke er arrangementer i anlegget.
  2. Reirborgen: På vei opp passerer man bassenget som brukes til å produsere kunstsnø. Borgen er den minste av bygdeborgene i kommunen. Murene er synlige, men lite markante i landskapet. Særlig på sørsida finner man lett restene av borgmuren. Rett nord for borgen lligger fire steinalderlokaliteter og nord for disse ei gravrøys.
  3. Reirgård: En av Reir-gårdene, med tun og restaurert uthus, ligger rett sørøst for borgen.
  4. Viulsrød boliggfelt: I det åpne landskapet på toppen av feltet er det god utsikt. Man ser blant annet fylkesveg 325, som følger raet.
  5. Steinalderfunn: Ved fylkesveg 666 finner man Moen, tidligere del av gården Skoppum. Ved bedriften Jotron er det registrert en rekke steinalderfunn.
  6. Turstivalg: Ved fylkevei 666 starter tur 4B til Adalsborgen, som man kan velge å følge herfra.
  7. Sveitserhus: I sveitserhuset Viulsrød bodde skomaker Marinius Wiulsrød. Huset var områdets første skolestue.
  8. Industriområdet Langmyra: Man følger industriområdet tilbake til utgangspunktet for turen.

Beskrivelse og kart på UT.no: Reirborgen, Horten historisk tursti 4A.

Tur 4B: Adalsborgen

Denne turstien er omkring to kilometer lang fram og tilbake langs samme vei til Adalsborgen, med en mulig avstikker underveis. Den henger sammen med tursti 4A, og kan gås som en avstikker til den. Med unntak av et bratt parti ved borgen er den lettgått. Beskrivelsen er laget av Odd Kristian Larsen i 2014. Ruta har tolv punkter:

  1. Start: Stien begynner ved Fv 666, der tursti 4A går forbi.
  2. Veidele: I den første bakken deler veien seg; her kan man ta en avstikker til venstre ned til vannet for å se et område med beverkolonier.
  3. Tysk anleggsvei: Veien man følger mot vannet ble anlagt av tyskerne under andre verdenskrig. De sprengte ut steinblokker fra østsida av borgåsen, som ble brukt til ei tanksperring nær Steinbrygga på Borre, fra Borre kirke til Borrevannet.
  4. Oppstigning: Tilbake ved veidelet går veien til høyre raskt over i et tråkk. Det deler seg også, og man følger stien til venstre som går opp mot borgens vestre platå, kalt «Børjærn».
  5. Platå: I dag står det trær på platået, som er skjerma av en fjellkam. En må forestille seg det uten trær for å få et inntrykk av hvordan det var da det ble brukt som bygdeborg. Adalsborgen regnes som et av de fineste eksemplene på bygdeborger i Vestfold.
  6. Letteste adkomst til borge: Tråkket deler seg flere ganger. Fra platået går man østover (mot venstre ut fra stedet man kom opp). Ved neste dele går det til venstre en snarvei til toppen, men turstien følger en vei over et lavere platå mot sør, der det var adkomst for mennesker og dyr.
  7. Festningsmurer: I det skrånende terrenget ser man restene av den utraste muren, som strekker seg 80–90 meter i retning øst/vest. På østsida av borgen er en liknende mur. Arkeologer mener at muren var fundament for en palisade i tømmer.
  8. Bøkeskog: Utafor muren ser du bøkeskog og et gammelt veifar mot Solerødveien.
  9. Til borgens østre del: Utafor muren går man mot øst (venstre), og begynner så på bakken mot nord.
  10. Kløft: I den nord/sør-gående kløfta man kommer til er en ny forsvarsmur. Muligens har feet vært stengt inne her om natta.
  11. Loddrett østre fjellvegg: Utafor kløfta går et tråkk mot kanten av den loddrette østveggen, der tyskerne som nevnt (pkt. 3) tok ut steinblokker. Stien går videre til det høyeste punktet, 108 moh.
  12. Toppen av borgen: Borgen har blitt besiktiga av arkeologer, men aldri utgravd. Nøyaktig hva som var bygdeborgenes hovedfunksjon og bakgrunnen for at de ble bygd ved man ikke sikkert; det kan ha vært rene forsvarsanlegg i folkevandringstida, vern mot kvegtyveri, eller det kan ha vært en form for religiøs bruk - eller kombinasjoner av alt dette.

Beskrivelse og kart på UT.no: Adalsborgen, Horten historisk tursti 4B.

Tur 5: Åsgårdstrand Nord

 
Munchs hus er for mange en av hovedattraksjonene i Åsgårdstrand.
Foto: Stig Rune Pedersen (2013).

Denne turen er rundt tre kilometer lang, og er både lettgått og barnevognvennlig. Beskrivelsen ble laget av Odd Aasen i 1996 og revidert av Guri Aasen i 2013. Den har seksten punkter:

  1. Åsgårdstrand hotell: Her har det blitt drevet hotell i over hundre år. Det het Frk. Krogs hotell fra 1880-åra, og fra 1920 Grand hotell. Det brant i 1930 og ble raskt bygd opp igjen. Navnet Åsgårdstrand hotell kom etter en utbygging i 1988. Kaja Eide Norena hadde en av sine første opptredener på hotellet.
  2. Havnegaten: På begge sider av gata står det bygninger fra 1700-tallet, da Åsgårdstrand var ladested.
  3. Kiøsterudgården: Gården har fire bygninger rundt et tun, og ble oppført for Mattias Riddervold i 1780-åra. Hans sønn Andreas Riddervold var Åsgårdstrands første ordfører. Gården er avbildet på Edvard Munchs «Pikene på broen».
  4. Åsgårdstrand gamle rådhus: Rådhuset ble oppført i 1798 for Adolph Kvernheim Riddervold. Elna Bull ga i 1946 bygningen til Åsgårdstrand kommune. Den ble da ombygd innvendig og restaurert utvendig. Minnesmerket over falne fra Åsgårdstrand 1940–1945 ble reiste i Rådhusparken i 1950, og er utført av Carl E. Paulsen fra Tønsberg. Ladestedets og kommunens arkiv fra omkring 1770 til 1965 oppbevares i kjelleren til det gamle rådhuset.
  5. Soelberggården: Denne gården har fem bygninger rundt et tun, og er den eldste av de bevarte redergårdene i Åsgårdstrand. Den har navn etter Nils Soelberg, som eide den fra 1850.
  6. Sjømannsforeningens gård: Gården var i privat eie til 1882, og har vært brukt til kro, butikk og brennevinsutsalg. Åsgårdstrand Brendevinssamling hadde den fra 1882 til forbudstida begynte i 1916. Den ble så overdratt til kommunen, og i 1960 kjøpte Åsgårdstrand Sjømannsforening den.
  7. Nedre Nygård: Gården ble skilt ut fra Åsgården i 1730-åra. Hovedbygningen fra den tid ble revet i 1939, og dagens murbygning ble satt opp.
  8. Damgata: Damgata går videre nordover gjennom tettstedet.
  9. Akvarellveien: Her passerer man småbruket Koterød, tidligere kalt Damrønningen. Bekken som rant over eiendommen tidligere var grense mellom Store Stang og Åsgården ned til sjøen. Det ble på 1500-tallet anlagt en bekkekvern her, som var i drift helt til 1860-åra. Det var også en oppgangssag her.
  10. Jutestranden: Navnet kommer av jute eller jyde, altså en person fra Jylland i Danmark – det var gode forbindelser dit i seilskutetida, særlig til Ebeltoft.
  11. Book: Gartner Carl Johan Book fra Kalmar flytta hit fra Nord-Norge. Han ble god venn med Edvard Munch, som brukte flere medlemmer av familien som modeller, og hadde yngstedattera Petra Book som hushjelp. En attest han skrev for dette arbeidet i 1903 har blitt bevart i familien. Carl Johans Books eldste datter var mor til Jens Book Jensen.
  12. Torines hus: I Edvard Munchs gate 33 står Torines hus, som Edvard Munch og hans søster Inger Munch leide flere somre fra 1889.
  13. Edvard Munchs hus: I 1897 kjøpte Edvard Munch et hus av fiskeren Hans Bollerød, og innreda det som malerstue. Han kalte det selv Lykkehuset, og eide det til sin død i 1944. Etter andre verdenskrig ble det anlagt en park ved huset. Stranda der kalles Bollerødvara etter den tidligere eieren. Munch hadde besøk av mange kjente kunstnere mens han bodde her.
  14. Tårnhuset: Bygningen ble oppført i 1906 av Nils Hansen, som eide Åsgården. Der bygde han i 1887 Åsgården pensjonat. Christian og Oda Krohg bodde der i 1889, og sønnen Per Krohg ble født på pensjonatet og døpt i Borre kirke.
  15. Edvard Munchs gate: Dette var opprinnelig bare en sti mellom husene, men ble etter hvert utvida. En tid het den Rusollveien, så Nygårds gate, og fra 1945 Edvard Munchs gate.
  16. Seilforeningen: Klubbhuset og seilerhavna ble anlagt etter stiftelsen av foreninga i 1935.

Beskrivelse og kart på UT.no: Åsgårdstrand nord, Horten historisk tursti 5.

Tur 6: Skottaas (Skotås)

Turstien er omkring seks kilometer lang. Den er lettgått, og det er mulig å ha med barnevogn dersom man har gode hjul og ungen finner seg i litt humper. Beskrivelsen ble laget av Trygve Skaug i 1998 og revidert av Grethe Lyseng i 2013. Den har 17 punkter:

  1. Sagbruk. Parkering: Her var det mye løsmasser tidligere, og man kan se rester av dette. Sagbruket ble starta opp i 1963. Lysløypa til Nykirke går rett forbi.
  2. Skaug gård: Dette er en gammel gård, opprinnelig nokså liten og senere utvida ved kjøp av naboeiendommer. Nord for gården står Nordtoppen, Borres høyest beliggende enebolig. Det går en gammel ferdselsvei til Åsrud og videre til Nykirke forbi her.
  3. Gammel gårdsvei vestover: Den ble utvida til bilvei i 1953. Veien utgjør grense mellom Horten og Re kommuner, med sistnevnte på sørsida av veien.
  4. Øgården og Bergan: Øgården var fra gammel at del av Pauli, og het opprinnelig Skog. Den tilhørte stamhusbesitteren Wedel-Jarlsberg til 1919. Nå er den en enebolig. Bergan var et selvstendig bruk fram til omkring 1990, da jordveien og skogen ble solgt fra. Veien ble da lagt om så den går utenom tunet.
  5. Gammel vei vestover: Denne veien følger eiendomsgrensene fram til Pauli, og er den gamle ferdselsveien gjennom området.
  6. Pauliveien: Veien er kommunegrense, med Horten i nord og Re i sør. Tidligere var det mange grinder langs veien. I skogen rett ved er det spor etter den gamle veien; den nye ble tatt i bruk 1946–1947. Mot sørvest ligger Flaar og Hasle i Undrumsdal, og mot vest Kjettorp og Fossøla. Nærmeste bruk mot vest er del av Bergan.
  7. Brekke Nedre og Øvre: Ved Nedre Brekke gikk en gammel vei fra Flaar.
  8. Brekka: Gamleveien her ble kalt Brekka, og gikk fra Guslanddal til Brekkedal. Populært ake- og skiterreng. Man ser Skaug i nord og Skottaas i nordøst. Bekken er grense mellom Horten og Re kommuner.
  9. Gusland: Grenda Gusland hadde fra gammelt av fem gårder og et lite bosted. Den gamle veien til Stenbjørnrud går her, og kan gås til fots. Stien følger Pauliveien videre et stykke, fram til Åsen der det er et gammel veidele.
  10. Åsen: Ved veidelet var det ei lita stue der Maren Åsen bodde. Grunnmuren var lenge synlig, men forsvant fra vannledningen til Skottaas ble lagt.
  11. Gusland Nordre: Den siste eieren av gården drev gartneri og planteskole. Et gammelt framhus ble revet omkring 1945, og nytt ble oppført. Enda et framhus ble oppført i senere tid.
  12. Grustak: Omkring 1963 ble det gjort oldfunn i forbindelse med uttak av grus, men dette ble ikke skikkelig registrert.
  13. Vannbassenget: Trykkbassenget fordeler drikkevann fra Farrisvannet til Horten. Det rommer åtte millioner liter, og ble bygd i 1985. Det er utsikt over Borre, Bastøya, Jeløya, Moss og videre innover i Østfold. Går man over åsen passerer man en varde på høyeste punkt, 145 meter over havet.
  14. Utsyn Støkkegrenda: Støkkegrenda ligger på høyre hånd når man kommer hit.
  15. Granli hage (Hagen/Tørkop): Det lille bruket ble drevet sammen med Berg. Gamleveien fra Flaar til Rygland gikk her, men er ikke lenger farbar.
  16. Vei til Skottås: Den lafta hytta man kommer til først er fra omkring 1910, og ligger i Re kommune. Eieren, dr. Jansen, planla å anlegge sanatorium her. Han eide også gården Skaug. Etter hans død solgte enka gården omkring 1917, men beholdt hytta og noe skog. Rundt 1933 overtok konduktør Pedersen hytte.
  17. Gammel hage og skogeiendom: Ved nok ei lafta hytte var det tidligere hagebruk og birøkt. Konduktør Pedersen eide også denne hytta.

Beskrivelse og kart på UT.no: Skottaas, historisk tursti 6 i Horten kommune.

Tur 7: Braarudåsen - Røreåsen

Turen er omkring tre kilometer lang. Den er stort sett lettgått, men delvis i ulendt terreng. Beskrivelsen ble lagd av Kjell S. Jacobsen og Alf Breda i 2007, og revidert av Øystein Berg i 2013. Den har fjorten punkter.

  1. Holtan ungdomsskole: Skolen ble åpna i 1971. I denne delen av Holtandalen var det tidligere våtmark, som ble drenert allerede fra 1793.
  2. Lensbergløkka: Her var det husmannsplass under Baggerød, og senere en populær danseplass.
  3. Horten sykehus: Sykehuset ble tatt i bruk i 1954. Marinens sykehusKarljohansvern brant ned etter bombing i 1945, og byen hadde siden da måttet klare seg med Dr. Mantheys klinikk, inntil staten bygde det nye sykehuset. Nå drives Helsesenteret Horten Sykehus og Braarudåsen senter her.
  4. Braarudåsen: Dette er et sentralt beliggende friareal. Det er i privat eie, men disponeres av kommunen. Mør sør finner man spor etter gamle strandlinjer med rullestein.
  5. Hvilebenk: Fra benken er det fin utsikt blant annet mot Bastøya. Fram til staten kjøpte øya i 1908 var det sju bruk der, og senere ble Bastøy skolehjem og Foldin vernehjem drevet der. Til sist ble Bastøy fengsel etablert på øya.
  6. Parseller: På eiendommen til et tidligere småbruk og gartneri har Horten Hagebruksforening oppretta parseller. De har en tid ligget brakk.
  7. Generator: En privatbolig ved stien ble opprinnelig bygd som generatorhus for lyskastere i 1913.
  8. Wistings vei: Gata har navn etter polarutforskeren Oscar Wisting (1871–1936), som blant annet var med på sydpolekspedisjonen i 1911 og som fløy over Nordpolen i 1926. Han bodde i Gamleveien 1.
  9. Eidsvollseika: Eika ble planta den 17. mai 1914 i anledning hundreårsjubileet for Grunnloven og Eidsvollsforsamlinga. Andre freda trær i Horten er Tordenskjoldseika ved Kjølhalskogen, TusenårseikaVollen, Linden i Tivoliveien og Fredseika ved Sentrumsskolen. Sistnevnte ble planta i 1945.
  10. Bassenglokket: Her finner man overbygde bassender med drikkevann fra Farrisvannet. I 1905 begynte byen å pumpe inn vann fra Borrevannet; før det hadde ofte vannpostene gått tørre, og man måtte frakte inn vann som ble solgt på torget for 10 øre pr. bøtte. Der bassengene ligger var det tidligere frukthage for to plasser under gården Røre.
  11. Til Rådyrstien: Den bratte tien og steintrappa ned til Rådyrstein ble anlagt under andre verdenskrig, og skulle ha vært adkomstvei til en planlagt kommandoplass som skulle sprenges inn i fjellet.
  12. Festningen: Festningen på Røreåsen ble anlagt i 1903. Den skulle ha åtte 10,5 cm Cockerill-kanoner som dekka fjorden og området ned til Vassbånn ved Borrevannet. Kommando- og ildlederplassen på 3. travers er bevart. Andre kanonstillinger i området er stort sett tyske fra andre verdenskrig, og man kan også finne noen nyere norske stillinger. Det er flott utsikt fra tårnet.
  13. Baggerød: I bakkene ned fra festningsområdet var det utfor- og slalombakker tidligere. Den lave steinmuren man finner her er grensa mellom Baggerød og Røre.
  14. Sørlibakken: Her anla Horten Skiklubb hoppbakke i 1947. Den er senere revet, og det ble laget anlegg for terrengsykling i bakken.

Beskrivelse og kart på UT.no: Braarudåsen - Røreåsen, historisk tursti 7 i Horten kommune.

Tur 8: Adalstjernet - Adalsbekken

Denne turen er omkring fem kilometer lang. Den er lettgått, men ikke egna for trilletur med barnevogn. Beskrivelsen ble lagd av Odd Kristian Larsen i 1995 og revidert i 2013. Den har 17 punkter.

  1. Høgskolen i Vestfold: Utenom vanlig skoletid eller ved arrangementer er det mulig å parkere ved skolen. Den starta opp her i 1991, og har blitt bygd ut flere ganger. I området er det funnet mange fornminner, blant annet et urnegravfelt ved Fagerlund.
  2. Adalstjernet: Vannet ligger på 71,2 meter over havet, og ble danna av inneslutta havvannet etter landstigninga som fulgte siste istid. Opp mot tjue fuglearter hekker i området. Adal torvstrølag eide myra fram til 1967, da de solgte til staten som så freda området. Adalstjern naturreservat har et areal på omkring 370 dekar. Det er lov å sanke bær og sopp, men ellers er det strenge restriksjoner i området - inkludert båndtvang hele året og forbud mot telting og bålbrenning.
  3. Bøkeskogen er fredet: Pollenanalyser har vist at det har vokst bøk her siden omkring 650 e.Kr. Bøkeskogen, som krever et mildt klima og derfor har sin naturlige nordgrense omtrent her, er på omkring 80 dekar.
  4. Idyll: Gartneren Thorleif Schøll (f. 1870) hadde sin plantesamling her. Stedet ble senere overtatt av komponisten Jostein Sætre.
  5. Gården Lørje: Gården ble delt i 1816, og er først nevnt i 1575. Det har vært sagbruk i elva siden 1575, og trolig kom det ei mølle her enda tidligere. På Øvre Lørge (gårdsnavnet skrives nå Lørge) drives det oppdrett og trening av travhester.
  6. Adalsbekken: Der man når bakken ligger rester av en demning. Den første demningen skal ha blitt murt opp av presten Nils Hansen i 1575, i forbindelse med saga. Den ble restaurert 1917–1918 som vannreservoar for Sande mølle. Sam Eyde var en av eierne av mølla og saga. I 1976 ble den ulovlig sprengt. Man kan også finne rester av Kimestad sagdemning, som ble tatt av flom i 1617. Den ble gjenoppbygd, men ble igjen tatt av flom i 1627. Lenger ned finner man tuftene etter møllerstua Dalen, som var bebodd av møllerfamilien til omkring 1875. På elvebunnen kan man se rester av kvernsteiner, og enda lenger ned finner man rester etter demningen til Nedre Lørges sag. Flere av kulturminnene ligger på den andre sida av bekken, men er synlige fra stien.
  7. Gravhauger: Det ligger to-tre gravhauger ved veien. De har ikke blitt undersøkt av arkeologer.
  8. Kimestad: Gården var en tid enkesete for Sem prestegjeld, og hadde på 1600-tallet sag og kvern i elva.
  9. Blikkenslagerverksted: Ulf Hansen Blikkenslagerverksted ligger ved veien.
  10. Gravhaug: I beiteområdet ligger nok en gravhaug.
  11. Østre Adal: Dette var opprinnelig ett bruk, men i 1842 ble det delt. Borre kirke var lenge eier av en part i gården, som regnes som en av de eldste i Borre. Gravhaugene øst for gårdene tyder på bosetning her fra eldre jernalder.
  12. Kulturminnefelt: Nord for veien ligger en gravhaug, og langs stien inn i skogen er det ytterligere fem gravhauger. Enda flere finner man langs åsryggen mot Læret. Totalt er det 29 hauger på feltet, og i tillegg en hulvei. Det er dermed det nest største kulturminnefeltet i Borre. Feltet er datert til mellom 400 og 800 e.Kr.
  13. Skogødegård: På en langtunge på østsida av jordet har det stått hus, og dette kan være den tapte ødegården Skravlestad, som lå under Kimestad og senere under Gunnerød.
  14. Friberg: Dette er et mindre brukt som ble utskilt fra Østre Adal (se pkt. 12) omkring 1759.
  15. Torv: Her ble bekken gravd ut for å senke vannstanden 50–60 cm slik at Adal Torvstrølag kunne ta ut mer torv.
  16. Stivalg: På slutten av turstien kan man enten følge samme vei tilbake, eller følge en annen sti rundt sørsida av tjernet.

Beskrivelse og kart på UT.no: Adalstjernet - Adalsbekken, Horten historisk tursti 8.

Tur 9: Åsgårdstrand syd

Denne turen er omkring tre kilometer lang. Den er lett å gå, og egna for barnevogntrilling. Beskrivelsen ble lagd av Guri Aasen i 2007 og revidert av henne i 2013. Den har femten punkter:

  1. Badeparken eller Wesmann Allmenningen: Området ble lagt ut av Johan Wesmann til allmennhetens benyttelse. Nederst i gata lå Central hotel, fra 1932 kjent som Badehotellet. Der hadde de kurbad fra etableringa i 1862. Sjøbadet ble bygd ut i 1920 med adskilte bad for damer og herrer, og fellesbad fra 1927. Badets bygninger på land brant ned i 1940, og sjøbadet ble ødelagt av isen i 1941 – og det året brant også Badehotellet. Aasgaardstrand Kvindelige Badeforening ble grunnlagt i 1997, og holder til i en gammel hvalfangerbod. Skulpturen «Sjøfrøken» er laget av Brit Sørensen og ble gitt som privat gave til Åsgårdstrand.
  2. N.C. Nielsens gate: N.C. Nielsen var ordfører i Åsgårdstrand i to omganger, 1855–1858 og 1878–1886. Gata het tidligere Strandveien, og er hovedgata gjennom tettstedet. Ut fra den går Bakkegata, tidligere Bachesgaten etter skipsreder og ordfører Jacob Bache. Bakkehuset regnes som stedets eldste hus. Derfra går Smalgangen til den gamle barneskolen og det offentlige badet.
  3. Smalgangen: Sommeren 2013 ble det åpna en ny vinstue bak Joker, og videre nordover finner man gjenbruksbutikken Fru Fadums Eftf.. I Smetten ligger Galleri Ask, og lenger nord langs Smalgangen Galleri Smalgangen.
  4. Rådstugata: Gata har navn etter Rådstua med det gamle fengselet. Den het tidligere Skolegata, og går opp til Torvet. Mellom Rådstugata og N.C. Nielsens gate ligger grøntarealet Eplehagen, opprinnelige hagen til Soelberggården (se tur 5, pkt. 5).
  5. Thaulows plass: Plassen har navn etter oberst Hans Henrik Thaulow og hans kone Johanne Louise Thaulow f. Nielsen. Deres barn oppretta i 1919 et legat til fordel for trengende i Åsgårdstrand til minne om foreldrene. Plassen ble opparbeida i 1939. Skulpturen «Danse mi dukke» av Brit Sørensen ble gitt av familien Diesen i 1979. Aasgaardstrand & Omegn Sparebank ble oppretta i 1923, og holdt først til der Joker er nå, og fra 1935 i bygningen som nå huser Villa Alvetre. På nordsida drev Marie Therese Corsmeyer Thoen et klokkemakeri. Joker-butikken har en lang historie; det har vært en familieeid kolonialbutikk der i flere generasjoner.
  6. Stangs gate: Her ligger Victoriagården, der Hotell Victoria holdt til. Den brant i 1957 og ble raskt gjenoppbygd. Rett ovafor hotellet ligger Frantzens Eftf. og Munchs kafé. Førstnevnte ble etablert av Kristoffer Frantzen i 1914. Deres spesielle bakverk, «krabbelurer», bakes etter en oppskrift fra grunnleggeren. Videre fra Stangs gate føler turstien Flarenveien; 'flaren' viser til et sted der vann flommer over.
  7. Riddervolds vei: Gata har navn etter den første Riddervold i Åsgårdstrand, Albert Matthiassen Riddervold (1712–1787).
  8. Kirkeveien: Veien har navn etter Åsgårdstrand kirke, som ble vigsla i 1969. På sørsida ligger Åsgårdstrand barnepark.
  9. Bakkeåsveien: På østsida ligger Bakkeåsen skole, som tidligere var barneskole og nå interkommunal eksternatskole. Veien ender blindt i oppkjøringa til sommerhuset Stein. Deler av åsen er kommunalt friareal.
  10. Toldergata: På folkemunne kalles denne gata Snurregate etter Berthe Snurr. På sørsida lå Åsgårdstrand Meieri, grunnlagt 1888, og senere Holmøy Møbler. Videre går gata forbi Aasen Maskinfabrikk mot Åsgårdstrand idrettsanlegg, og så over i Spettåsveien videre til Bollerød. Går man videre sørover kommer man til gården Spettås, som var landgården til familien Riddervold. Både Bollerød og Spettås ligger i Tønsberg kommune.
  11. Store Stang: Gården var kirkegods. Den ble delt i 1844 mellom Johan Wesmann og Andreas Næss; sistnevnte eide den delen som i dag utgjør gården. Hovedbygningen sto tidligere lenger ned mot stranda. I 1927 ble gården kjøpt av Harald Aasen, som var ti ganger tipp-oldebarn av Laurits Halvorssøn som eide gården 1624–1670.
  12. Johan Wesmanns vei: Dette er grenseveien mot Tønsberg kommune. På sørsida (Tønsbergsida) står Navarino som var garverens hus. På toppen av bakken ligger gården Teien, som var i Wesmanns eie. Eiendommen Borgen ble solgt av Wesmann til kunsteren Even Ulving i 1914.
  13. Dahls vei: Veien har navn etter Gustav A. Dahl, som fra 1915 eide mye av Wesmanns tidligere eiendommer. Stangsløkka ble utskilt i 1870, og her finner man flere boder etter hvalfangere som etablerte seg i Åsgårdstrand fra rundt 1930.
  14. Kayes gate: Denne gata har navn etter Simon Kaye som hadde flere eiendommer i området. Bygningen Vellet står på grunn som han i 1904 ga til Åsgårdstrand Ungdomsforening.

Beskrivelsen og kart på UT.no: Åsgårdstrand syd, Horten historisk tursti 9.

Tur 10: Indre havn

Denne båtturen er omkring seks kilometer lang. Den går i trygt farvann der man kan kjøre motorbåt, ro eller padle. Endepunktet er ved Løvøysund, og bor man på Løvøysund kystledhytte følger det med robåt - da kan man ta turen baklengs (husk at man da må ro tilbake igjen). Turen har 17 punkter:

  1. Kanalen: Kanalen var ferdig i 1867, og ga bedre adkomst for orlogsfartøy. Den ble gravd ut for hånd over en periode på fjorten år. Ved roklubben er det en knekk, som ble lagt inn for å hindre en fiende i å skyte langs kanalen.
  2. Roklubben: Her var det rundt 1900 badehus. Færderseilasen kommer inn her.
  3. Magasinene: Magasin A og Magasin B ble oppført 1830–1860, og var datidas største byggeprosjekt i landet. Mellom de to ligger Magasindammen, en kanal som gjorde det enklere å laste forsyninger ombord i orlogsfartøyene. Se også tur 3C.
  4. Verven: Marineverftet ble bygd omkring 1820. Navnet Verven skal komme fra svensk Värven, fordi det var mange svenske arbeidere involvert i byggeprosjektet. I 1852 ble det anlagt et rundt steinfort her, kalt Citadellet. Det ble skadd av bomber i 1945 og revet i 1970. En modell står på Marinemuseet i Magasin A (se tur 3C). Verftet ble avvikla i 1987, og noen bygninger ble revet. Nå ligger Horten Industripark her.
  5. Keisemarkens badehus: Badehuset ble oppført for innbyggerne i Keisemark (se tur 12) i 1853, og er det eneste av badehusene som er bevart og i drift. Ollebakken småbåthavn, åpna i 1948, ligger rett ved. Nord for badehuset ligger Pluggen ved Apenesbrygga, og enda lenger nord er Solviken båthavn. Området mellom roklubben og Sælavika ble utfylt i 1970-åra.
  6. Vealøs: På øya står fortet Norske Løve, som sto ferdig i 1859. Det er militært område og derfor avstengt for allmennheten.
  7. Mastberget: På Mastberget i Strømsund var det kraner som ble brukt til å senke ned master på opp til førti meter. Dette er militært område, og ferdsel gjennom sundet er forbudt. Mastetømmeret ble oppbevart i MastedammenØstøya, som også er militært område.
  8. Tusenårseika: Dette regnes som Norges nest største tre, med en omkrets på over ti meter. Området tilhørte tidligere gården Bakken, og bukta kalles derfor Bakkebukta.
  9. Bueskjær: Her brant tyskerne sprengstoffet ballistitt under andre verdenskrig. Det er en stor måkekoloni på skjæret.
  10. Julaften: Skjæret er merka med stake. Navnet kommer av at et skip skal ha gått på grunn her, og mannskapet måtte tilbringe jualften på skjæret. I nyere tid har det også blitt kalt Lille Julaften, noe som er en moderne forvanskning som trolig kom inn fordi skjæret er så lite.
  11. Reverompa: Denne halvøya er en populær badeplass, som ble kjøpt av kommunen fra Falkensten Bruk i 1929. Den gang var det et kontroversielt kjøp fordi badeplassen lå et stykke utafor byen, men nå ligger den fint til for den nordlige delen av Horten.
  12. Knoll og Tott: Dobbeltskjæret – det er ett skjær med to topper som stikker over vann – har hatt mange navn, blant annet Fiinbeck og Fia. På et kart fra 1828 kalles det Gylten. Det står et stupebrett der.
  13. Svartskjær: Ved skjæret rett nord for Reverompa ligger det rester av sprengstoffet ballistitt fra andre verdenskrig under vannflaten. Øst for Svartskjær går et undervannsskjær med stake, og leia går øst for dette, opp mot Kuskjær. Sistnevnte er landfast med Mellomøya ved lavvann, og regnes derfor med til det avstengte militære området.
  14. Rørmark: Våtmarksområdet mellom Reverompa og Drasund har navn etter sivet (takrør) som vokser her.
  15. Rogneskjær: Skjæret ligger vest for det gule huset til vaktmannen på Mellomøya, og er fint for telting eller bading.
  16. Lort: Den lille øya het egentlig Lillelort, etter plassen LortLøvøya. Lillelort brukes nå om måleskjæret nordvest for Rogneskjær. Øya egner seg for telting.
  17. Løvøysund: Brua mellom Løvøya og Mellomøya ble først bygd av tyskerne under andre verdenskrig. Pelebrua ble ødelagt av mark, og dagens betongbru er fra 1995. Brua er stengt i østenden på grunn av militært område. Det er mange som fisker fra brua. Navnet Løvøya kommer av at man samla løv til vinterfôr på de tre øyene.

Beskrivelse og kart på UT.no: Indre Havn, Horten historisk tursti 10.

Tur 11: Løvøysund - Frebergsvik

Dette er en båtrute som er omkring fem kilometer lang. Det er fullt mulig å ro eller padle i trygt farvann. Det er femten punkter. Flere av dem er felles med tur 13, som følger deler av samme rute på land.

  1. Løvøysund: Dette er en populær fiskeplass. Fram til 1945 sto vippesteinen Humlesekken rett nord for brua; det året ble den under en livlig St. Hansfest vippa ut i sjøen. Se også tur 13.
  2. Prekestolen: Fjellformasjonen minner om en prekestol over vannet, med flott utsikt over Oslofjorden. Se også tur 13.
  3. Røverstien og Røverhula: Oppe i fjellet ser man Røverhula og Røverstien, som det er flere sagn knytta til. Se også tur 13..
  4. Jesusbukta / Østre Veggbukt: Navnet kommer av at feltakerne på en kristelig sommerleir malte «Tro paa Jesus» eller «Jesus lever» på fjellet – muligens har det skjedd flere ganger, så begge versjoner er riktige. Se også tur 13.
  5. Løvehue: Toppen av Veggfjell kan se ut som et løvehode, men dette er en sekundærtolkning av navnet. Det viser egentlig til løvskogen på Løvøya.
  6. Steingar'n: Dette er et naturlig steingjerde som går ned mot fjorden. Den harde diabasen har overlevd, mens den mykere sandsteinen rundt har blitt erodert bort.
  7. Vestre Veggbukt: Dette er egentlig to bukter, Ottobukta og Kirkebukta. Ved Ottobukta lå en motortorpedobåt fra andre verdenskrig lenge på land. Se også tur 13.
  8. Mamre Lund: Odden heter nå Stormodden, men har gått under navnet Mamre Lund, som var stedet der den bibelske Abraham bodde. Deler av odden brukes av Løvøya Camping. Horten Skiklubb hadde en tid fra 1959 vannskianlegg ved innløpet til Drasund.
  9. Drasund: Navnet kommer av at man her kunne dra båter over ved høyvann. Veien er nå heva. Se også tur 13.
  10. Falkensten Bruk: Gården blir nevnt som Sleðavåge i 1315. Adelsslekta Lange eide den i mange år fra omkring 1580. Under andre verdenskrig var det landbruksskole for frontkjempere her.
  11. Selskjæra: De to skjærene gir god beskyttelse mot nordvestlig vind, og ble da brukt som båtplasser av de som vanligvis lå ved Varnestangen. Det er en fin badeplass her.
  12. Varnestangen: Navnet brukes om både tangen og bukta, og kommer trolig av at det var en varde her. Rett sør for bukta er det ei røys fra bronsealderen.
  13. Høyde 113 (Slettefjell): Utsiktspunktet på 113 meter over havet ligger helt nord på Veggfjell. Det er mulig å gå opp fra Varnestangen gjennom Bjørnekleiva. Horten Skiklubb arrangerte landsrenn der i 1959, og kleiva var et avgjørende punkt der flere falt – noen tok av seg skia og gikk ned, så skummelt var det.
  14. Katten: Halvøyas silhuett minner om en katt med krum rygg. Rett nord går et undervannsskjær, og på innsida av dette går Katterenna hvor man kan gå inn med småbåt.
  15. Frebergsvik: Her var det fra 1600-tallet til rundt 1800 utskipingshavn for tømmer og andre varer. Det var også godt fisk, blant annet laksefiske med bunngarn.

Beskrivelse og kart på UT.no: Løvøysund - Frebergsvik, Horten historisk tursti 11.

Tur 12: Keisemark

Den stien er omkring to kilometer lang, og egner seg for turer med barnevogn. Beskrivelsen ble laget av Roald Matsen i 1999 og revidert i 2013. Den har 21 punkter:

  1. Keisemark: Navnet på området kommer trolig av det danske ordet kise, som betyr 'skjene'. Bakgrunnen er at det var her kyrne på Brårud ble sluppet om våren, og skjente nedover bakkene. Området ble utbygd fra 1848, da staten kjøpte området og la ut tomter til ansatte i Marinen og på verftet. Dette var den første bymessige bebyggelsen i Horten utafor Karljohansvern, og var en løsning på at det ble for dyrt å bygge en festningsby på Karljohansvern. Husene ble anlagt i tre rader: Øvre Keisemark, Mellom Keisemark og Nedre Keisemark.
  2. Torgatens gjennombrudd: Det var helt fram til 1930 ingen gjennomfartsåre gjennom Keisemark; det året kom Torvgaten. Under arbeidet med veianlegget, da de sprengte rett ovafor Østre Braarudgate, ble det meldt i avisa at de to meter under bakken fant et gravkammer med et kvinneskjelett og gravutstyr - blant annet en rokk i jern. Det sto at det var Halfdan Svartes bestemor de hadde funnet. Byens befolkning ble invitert til å se på utgravningene. Mange møtte opp, og ble minnet på at det var den 1. april. Rokker fantes forøvrig ikke i vikingtida, og hadde de gjort det ville de nok uansett ikke vært lagd i jern selv om det var jernalderen. På gjennombrudsstedet for veien står en stor bygning med tårn, som ble reist i 1904 og fikk observatorium med stjernekikkert i 1922.
  3. Øvre Keisemark: Her finner man den gamle veien ned til fergeleiet ved gården Horten, og senere til Karljohansvern. Hele skråningen ble bebygd i løpet av ti års tid fra 1848. Det skulle stått et fort på Knatten, men det ble aldri bygd.
  4. Butikker: Fram til 1970-åra var det fire butikker i Øvre Keisemark og to i Vestre Braarudgate. I Øvre Keisemark 4 kolonialen Tangens Eftf.. Tvers over gata i nr. 5 var Sorenskrivergården, som gikk helt ned til Nedre Keisemark – det er nå to hus på eiendommen.
  5. Øvre Keisemark 16: Her lå et verthus med overnattingsmulighet. Bønder som kom til Horten for å selge varer til Karljohansvern overnatta gjerne her; veien nordfra til byen gikk fram til 1913 over Øvre Keisemark.
  6. Jensebakken: Dette er en av to tverrgater som binder de tre delene av Keisemark sammen. Fram til første verdenskrig het den Søndre Tverrgate, men så fikk den navn etter beboeren skipsbyggermester Jacob Jensen (1820–1900), som var byens viseordfører fra 1886 til 1887.
  7. Øvre Keisemark 29: Her var det tobakksbutikk til 1970-åra - kalt Sjappa.
  8. Øvre Keisemark 37: Her var det kolonialbutikk til 1970-åra. Veggbakken går ut herfra, og har navn etter familien på VeggLøvøya, som i 1900 flytta inn til byen og bygde hus øverst i bakken.
  9. Smetten: Det gikk fram til mellomkrigstida flere småveier fra Øvre Keisemark ned til stranda, og disse ble kalt smetter. Det ble brant annet brukt at det frivillige brannkorpset når brannkanonen på Verven fyrte av to skudd for å melde om brann på Karljohansvern; det lå robåter klare så de raskt kunne komme over havna. Smettene hadde egne navn, men denne siste som var igjen fikk til slutt navnet Smetten.
  10. Nilsen kolonial: Butikken holdt til her fram til 1970-åra. Der Mellom Keisemark kommer opp kalles den Nilsebakken etter butikken.
  11. Snekkerstuen: Dette er et av flere hus som kan være det eldste i Horten. Det er merka av på et kart fra 1822, men huset som sto den gang kan være revet.
  12. Nedsenket fortau: Tilbake i Øvre Keisemark ser amn et nedsenka fortau på venstre hånd. Slik var fortauset langs hele veien ned til Ollebakken fram til andre verdenskrig. Den lille biten fra Kongsbakken til Nilsebakken er det eneste som er igjen.
  13. Kongsbakken: Veien ble anlagt sammen med Nybyen, og videreført til Apenes i 1913.
  14. Nybyen: Fordi Keisemark ble så populært anla man et nytt boligområdet ved siden av omkring 1858, og dette fikk navnet Nybyen. Tidligere ble området kalt Snekkerbekken. Det er to gater som går gjennom det, Skovgata og Nygata.
  15. Mørchebakken: Bakken het tidligere Nordre Tverregate, men fikk så navn etter kommandørkaptein Gustav Mørch i Mellom Keisemark 34, som var viseordfører 1892 til 1893. Den har også blitt kalt Sjappabakken fordi den førte fram til Sjappa, se punkt 7.
  16. Tårnegår'n: Bygningen ble reist i 1853, og det er mange historier knytta til den. I spiret ser man en laks, en noe spesiell form for værhane. Først i 1913 ble det vei mellom Apenesbakken og Tårnegår'n, Falkensteinveien, ferdig. Den 9. april 1940 ble Tårnegår'n inntatt av tyske soldater. Etter at kampene var over ble det innreda et kasino for tyske ubåt-offiserer der; de hadde base der man nå finner Simrad, på Blücher Brücke.
  17. Badehusskauen: Herfra gikk Skauveien, også kalt Kjærlighetsstien. Dette var en fredelig plett fram til 1974, med benker som ble satt ut av staten. Da det ble bygd parkeringsplass her forsvant idyllen. Det lå på 1800-tallet to drikkevannsbassenger her, der vannlektere henta drikkevann til marinestasjonen og skuter.
  18. Keisemarkens badehus: Dette er det eneste bevarte av de gamle badehusene, og ble oppført i 1853. Ollehavn småbåthavn ble oppretta i 1948, og Pluggen nord for badehuset samme år. Lenger nord ligger Solviken båthavn, som er nyere. Området mellom Sælavika og Horten Roklubb ble utfylt i første del av 1970-åra.
  19. Indre havn: Her eksploderte et tysk orlogsfartøy den 9. april 1940 etter en treffer fra den norske mineleggeren KNM «Olav Trygvason». Fram til krigen gikk det ferge fra SteinbryggaApenes til Sykehusbrygga hver morgen kl. 06.30. Apenesbrygga ble også kalt Coren-brygga, uttalt kornbrygga, etter en admiral.
  20. Kjærsletta: Oppkalt etter familien Kjær som bodde rett nord for sletta. Nedre Keisemark hadde en sving på grunn av terrenget her, men etter hvert har den blitt retta ut på grunn av utfylling.
  21. Teknikernes Hus: Herskapshuset fra 1853 het opprinnelig Ekeli, og ble oppført for kommandør Herman Smith, kommandant på Karljohansvern 1884–1892. Det sies at en Evind Ruud overtok det og ga det til teknikernes forening, knytta til Horten Teknikeren, og at han var oppfinneren av båtmotoren Evinrude. Han som fant opp den het Ole Evinrud, så det virker som om det er noe sammenblanding av ting her. Tvers ovafor Teknikernes Hus ligger ei olle, som har gitt Ollebakken navn.

Beskrivelse og kart på UT.no: Keisemark, Horten historisk tursti 12.

Tur 13: Løvøya

 
Løvøy kapell er en av hovedattraksjonene på denne turen.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012).

Turen går rundt Løvøya. Turbeskrivelsen ble laget av Trond Schmidt i 2007 og revidert i 2013. Den har 24 punkter. Flere av dem er felles med tur 11, som er en båttur i området ved Løvøya.

  1. Drasund (Horten): Ved sundet innafor Løvøya lå veien tidligere så lavt at man kunne dra båter over ved høyvann. Veien ble heva i 1990, og det ble lagt rør under for å gi bedre gjennomstrømming og dermed renere vann. Det skal tidligere ha ligget et båtbyggeri og noen fiskerhytter her.
  2. Løvøy kapell: Steinkirka fra 1200-tallet sto i ruiner på slutten av 1800-tallet. Den ble restaurert og nyinnvia i 1950.
  3. St. Olavs kilde: Kilden var kjent i førkristen tid, og ble knytta til Olav den hellige. Den ble et viktig valfartssted, og tradisjonene rundt dette overlevde reformasjonen. Så sent som i 1850-åra ble det solgt helbredende vann herfra.
  4. Løvøya Båthavn: Småbåthavna på Løvøya, der man også ser en del av Løvøya Camping.
  5. Vadfiskerstua: Gammel kiosk og kafé fra 1930-åra. Nå om- og påbygd til resepsjon og kafé på Løvøya Camping.
  6. Tyskerbroa: Pelebrua ble bygd av tyskerne under andre verdenskrig for å få bedre adgang til Mellomøya og Østøya. Allerede i 1946 raste den etter å ha blitt angrepet av pelemark, men restene er synlige.
  7. Husmannsplassen Øya: En av elleve husmannsplasser under Falkensten Bruk i 1723. Husene er borte, men man ser spor i landskapet.
  8. Løvøyveien: Veien ble anlagt av tyskerne under andre verdenskrig for å gi bedre adgang til de militære områdene på Mellomøya og Østøya.
  9. Lort: Holmen Lort, egentlig Lillelort, ligger rett utafor Løvøya. Nærmere beskrevet i tur 10 (Indre havn).
  10. Hytter: I den solfylte lia ligger en rekke hytter, de eldste fra 1930-åra.
  11. Løvøysund bro: Også her bygde tyskerne pelebru, som ble ødelagt av mark. Dagens betongbru er fra 1995. Den er stengt i østenden, fordi Mellomøya og Østøya er militært område. Brua brukes ofte av fiskere, som kan trekke opp blant annet makrell og lyr her. Ved vestenden ligger Løvøysund kystledhytte.
  12. Særegen geologi: I fjæra ligger det rullesteiner som kom med isen for omkring 10 000 år siden, og man ser bølgeslagsmerker fra tider da sjøen sto høyere. Berggrunnen er vulkansk.
  13. Plantelivet: Man finner en rekke tre- og blomsterarter, blant annet den varmekjære kaprifolen som har sin nordgrense omtrent her.
  14. Urskog: Man kommer inn i et område som har vært urørt i minst femti år, og som er verna av grunneieren slik at det skal få vokse til en skikkelig urskog.
  15. Prekestolen: Klippeframspringet prekestolen minner om en miniatyr av den mer kjente Preikestolen, med utsikt mot Oslofjorden og Breiangen.
  16. Stidele: Stien deler seg etter Prekestolen i en lettere farbar traktorvei og en krevende sti i bratt terreng.
  17. Røverstien: En blindsti i svært krevende terreng med stup rett ned i sjøen. Det er viktig å snu før den blir for smal.
  18. Edellauvskog: Nedover mot sjøen er det varmekjære edellauvtrær, blant annet lind. På en del trær finner man misteltein, som bare finnes i Horten og Re kommuner. Mistelteinen og trærne den lever i er freda.
  19. Røverhula: I fjellveggen ligger Røverhula, som det er flere sagn og historier knytta til. Den mest kjente handler om tolv røvere som kidnappa ei tjenestejente, og som ble drept i en slåsskamp med gårdsfolket. Fjellveggen er populær blant klatrere.
  20. Jesusbukta: Bukta fikk sitt navn da deltakerne på en kristelig ungdomsleir malte «Jesus lever» på fjellveggen i 1940-åra.
  21. Veggfjell: Det steile Veggfjell (Væg/Vægg) ruver over traktorstien man følger her.
  22. Husmannsplassen Vegg (Væg): Man finner rester etter grunnmuren til husmannsstua, og urskogen går over i kulturskog som gradvis vokser tettere. Området ble i 1950-åra brukt som danseplass.
  23. Kirkebukta: På pynten ved bukta ligger Speiderhytta på Løvøya, som kan leies når speiderne ikke bruker den. Skogsbilveien man følger ble anlagt i 1988, og man kan se den eldre stien oppe i lia.
  24. Gammel lind: Ved veien ser man en svært gammel lind. Det skal ha blitt funnet kobber i området, og det har blitt tatt ut en del stein og grus. Skogsbilveien fører ned til Løvøyveien, slik at man kan gå langs den tilbake til utgangspunktet.

Beskrivelse og kart på UT.no: Løvøya, Horten historisk tursti 13.

Tur 15A: Borre kirke til Løvøykapellet

Turstien er omkring ti kilometer lang, og er egna både til fots og på sykkel. Beskrivelsen ble lagd av Anders Rønningen i 2005 og revidert av Odd K. Larsen og Ole Jan Aasen i 2013. Den har femten punkter.

  1. Borre kirke: Steinkirka ble oppført på 1100-tallet, eller etter lokal tradisjon under Olav Kyrres regjeringstid (1066–1093). Dersom kirka er åpen kan man se en kopi av Borrekorset (original i Oldsakssamlingen) og en altertavle fra 1600-tallet, utført av Abel Schröder d.y. og gitt av jomfru Ida LangeFalkensten.
  2. Vassmarken: Vårmarksområdet ble etter hvert drenert og oppdyrka. På Kirkebakken står en freda enetasjes Vestfoldbygning fra 1745, tilhørende gården Vassmarken.
  3. Prestegården: Ifølge tradisjonen lå det en kongsgård med navnet Borro her, og denne har gitt navn til Borre. Prestegården heter egentlig Orretuft. Våningshuset skal være fra omkring 1770.
  4. Midgard: Besøkssenteret ved Borreparken, med utstillinger og arrangementer.
  5. Nasjonalparken: Et område på omkring 180 dekar ble freda som nasjonalpark, og er blant landets største gravhaugfelt.
  6. Vold: Her ligger de to gårdene Søndre Vold og Nordre Vold. Noe av Søndre Volds eiendom ble lagt til nasjonalparken, mens andre deler ble overtatt av Semb hovedgård.
  7. Semb hovedgård: Muligens har dette vært en kongsgård. Jacob Sverdrup grunnla landets første landbruksskole her i 1816. Sam Eyde hadde sin bolig her. Dagens eier er Einar Nagell-Erichsen.
  8. Golfbanen: En attenhulls- og en nihullsbane er anlagt nær hovedgården.
  9. Eskebekk: Gårdens navn kommer av asketrærne ved bekken nær østsida av Borrevannet. Delt i Øvre Eskebekk og Nedre Eskebekk.
  10. Borrevannet: Ved sørenden er det fuglereservat. Vannet var tidligere drikkevannskilde for Horten. Det løper i nordenden ut ved Øvre Mølle, renner gjennom Falkenstendammen til Nedre Mølle og renner så ut i bukta ved Falkensten Bruk.
  11. Knutsrød: Øst for gården lå Knutsrødhytta, et populært samlingssted med kafé. Den brant i 1951. Horten og Omegn Turistforening kjøpte i 2012 ei privat hytte ved nedkjøringa til Horten Natursenter.
  12. Pumpestasjonen: Horten Vannverk ble oppretta i 1905, og fikk vann fra Borrevannet. I dag får kommunen vann fra Farrisvannet i Larvik kommune. Horten Natursenter holder til i pumpestasjonen, og har blant annet en astronomisk kikkert.
  13. Ramsli: Dette var en av husmannsplassene under Falkensten Bruk, og er først nevnt i 1555.
  14. Falkensten skolekrets: Kretsen ble oppretta i 1858, og skolehuset kom på plass noe senere. Falkensten Landhandel ble åpna på vestsida av veien i 1945. Det var også brevhus her. Landhandleriet ble nedlagt i 1976 da veien ble lagt om, og skolen ble nedlagt i 2006. Det er senere åpna Montessoriskole her. Grendehuset Fredhøy er forsamlingshus for lokalbefolkninga.
  15. Drasund: Tidligere kunne man fra båtene over her på høyvann, men veien er nå heva. Tur 15B fortsetter herfra, og tur 13 har også sitt utgangspunkt ved Drasund.

Beskrivelse og kart på UT.no: Borre kirke - Løvøykapellet, Horten tursti 15A.

Tur 15B: Løyøykapellet til Nykirke kirke

Denne stien er omkring sju kilometer lang, og egner seg for sykling. Beskrivelsen ble laget av Anders Rønningen i 2005, og revidert av Odd K. Larsen og Ole Jan Aasen i 2013. Den har elleve punkter:

  1. Løvøykapellet: Kapellet ble reist på 1200-tallet ved St. Olavs kilde. Det var i ruiner på 1800-tallet, og ble restaurert 1928–1950. Se også tur 13.
  2. Falkensten Bruk: Gården blir nevnt som Sleðavåge i 1315. Adelsslekta Lange eide den i mange år fra omkring 1580.
  3. Falkensten skole: Den første skolestua ble oppført i 1887. I 2006 ble den kommunale skolen nedlagt, men i 2011 ble det åpna Montessoriskole her.
  4. Øvre Mølle: Elve Kvisla ga energi til en del industri, blant annet en pukkhammer som nevnes i 1730-åra. Mølla brant i 1892. I dag står det en liten kvernbygning der som ble flytta fra et annet sted og reist her som minne om industrien langs elva.
  5. Vegge: Navnet på gårdene antas å komme fra fjellveggen de ligger ved. På 1600-tallet tilhørte de adelsslekta Lange. På 1800-tallet oppsto det historier om at det spøkte på Søndre Vegge.
  6. Tufte: Gården har blant annet vært eid av slekta RosenkrantzFosnes i Arendal. Roeren Olaf Tufte eier gården nå.
  7. Frebergsvik: Her har det i lange tider vært havn for fiskere og for utskiping av tømmer og andre produkter.
  8. Nøstvet: Ved Solhøyden gjorde man i 1960-åra Fredsbergvikfunnet, med flere boplasser knytta til Nøstvetkulturen med navn fra Nøstvet i Ås kommune, på den andre sida av og noe lenger inn i Oslofjorden.
  9. Skåne: Biskop Eystein Aslakssons slekt var fra denne gården. Han ble biskop av Oslo i 1385, og sto bak jordeboka Røde bok.
  10. Skaanevetan: På denne kollen var det bygdeborg og vete. Se tur 16.
  11. Nykirke: Nykirke kirke har gitt navn til tettstedet Nykirke. Se tur 15C.

Beskrivelse og kart på UT.no: Løvøykapellet - Nykirke kirke, Horten tursti 15B.

Tur 15C: Nykirke kirke til Borre kirke

 
Denne turen starter ved Nykirke kirke.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012).

Turen er omkring elleve kilometer lang, og er egna både som fot- og sykkeltur. Beskrivelsen ble laget av Anders Rønningen i 2005, og revidert av Odd K. Larsen og Ole Jan Aasen i 2013. Turen har ti punkter:

  1. Nykirke kirke: Kirka ble trolig først oppført samtidig som Borre kirke, omkring 1150, og er senere ombygd og restaurert. Navnet Nykirke tyder på at den kan ha erstatta en eldre kirke på stedet.
  2. Nykirke prestegård: Prestegården er først nevnt i 1353. Den lå opprinnelig mye jord til den, men det meste har blitt utskilt.
  3. Føske: Dette var en storgård i middelalderen.
  4. Ljøs: På norrønt het gården Ljoðhusar. Ljoðe tolkes normalt som en slags forsamling, altså et forsamlingshus.
  5. Skoppum: Denne gården har gitt navn til tettstedet Skoppum. Fra Skoppum stasjon gikk det fra 1881 til 2002 et sidespor på jernbanen ned til Horten.
  6. Sande: Gården er i dag et moderne anlegg med kjøtt- og melkeproduksjon. Navnet tyder på at den er en av de eldste gårdene i området.
  7. Blindtarmen: Sidesporet fra Skoppum til Horten er sju kilometer langt, og fikk tilnavnet Blindtarmen. Det ble stengt for persontrafikk i 1967 og for gods i 2002. I 2008 ble banen demontert, og man begynte å anlegge gang- og sykkelvei i traseen.
  8. Gannestad: Dette var et lenge underbruk av Borre prestegård, etter å ha vært en selvstendig gård i middelalderen.
  9. Kirkebakken (området ved Borre kirke): Kirkebakken i Borre er kommunens sentrum, slik det tidligere var sentrum for prestegjeldet. Fram til sammenslåinga med Horten i 1988 lå rådhuset her.

Beskrivelse og kart på UT.no: Nykirke kirke - Borre kirke, Horten tursti 15C.

Tur 16: Frebergsvik - Skaanevetan

Denne turstien er omkring seks kilometer lang, og går tildels i ulendt terreng. Beskrivelsen ble lagd av Lars Frebergsvik i 1999, og revidert i 2013. Den har elleve punkter:

  1. Skaane pukkverk: Pukkverket ble anlagt i 1946 av Leif og Asbjørn Skaane.
  2. Såtahytta: Hytta var bebodd til 1950-åra, og man kan se gamle morelltrær i hagen. Sletta ved Såtahytta er nå planta til med gran, men var trolig et åpent jorde før. Nykirke Idrettsforening spilte fotball på denne sletta etter rett etter andre verdenskrig.
  3. Gamle Hortensvei: Dette var hovedveien mellom Kaupstad og fergeleiet på gården Horten.
  4. Skihytta: Hytta ble åpna i 1917, og eies av Horten Skiklubb. Mot nord ligger gården Åsen, og mot øst Vegge og Tufte.
  5. Skaanevetan: Til høydedraget er det to mulige veier; den som kommer inn fra nordøst er kortest, men tyngst å gå. På toppen ser man ut over Horten kommune, over Oslofjorden til Østfold og Akershus og oppover fjorden til Mølen, Hurumlandet og Holmestrand. Det skal være mulig å se sju kirker herfra. Toppen ligger på 149 moh. Det er rester av en bygdeborg her. Navnet på høyden kommer av at det var en vete her.
  6. Pilegrimsvei: Gamle Hortensvei er også den gamle pilegrimsveien fra Tønsberg. I lia står Skånestua, som var eid av professor Olaf Brock fram til omkring 1960. Nederst ligger Søndre Skåne. Steinene ved gjerdet kalles Klatresteinene. Det var tidligere skytebane her.
  7. Skånegårdene søndre, mellom og nordre: Nordre Skåne er kjent som gården til biskop Eystein Aslaksson, som var biskop av Oslo fra 1385.
  8. Leirdampen Man går gjennom Frebergsvik naturreservat, med løvskog og rikt planteliv. Nede i bakken ble det tatt ut leire til teglverk nede i vika. Det ble kjørt mye tømmer over denne veien tidligere. Det som i dag er en dal var for 4000–5000 år siden ei vik, der man blant annet mener at hval ble jagd inn og slakta.
  9. Frebergsvik: Her var det utskipingshavn for tømmer og flere saltkokerier. Mange håndverkere og fiskere slo seg ned i området. Man drev laksefiske med bunngarn her i lang tid, noe som tok slutt først i 1960-åra. Stedsnavnene Tveitankastet og Frebergkastet minner om dette fisket. Den gamle brygga på Garnbakken ble ødelagt omkring 1945. Her ser man rester av brygga og av grunnmurer. Under andre verdenskrig lå det ofte tyske fartøy her, blant annet krysseren «Emden» og ubåter.
  10. Steinalderfunnene: Litt opp i bakken igjen er det gjort flere funn fra steinalderen. En boplass som lå ligger på 50 moh. lå da den var i bruk ved stranda.
  11. Solhøyden turisthytte: Hytta ble bygd av Norsk Motorklubbs Hortensavdeling 1946–1947, og brant i 1978. Aasenkollen hoppbakke var i bruk til ut i 1960-åra.

Beskrivelse og kart på UT.no: Frebergsvik - Skaanevetan, Horten historisk tursti 16.

Tur 17: Golfstien - Sembskogen

Turstien er snaut seks kilometer lang. Den første halvparten er lettgått og egna for barnevogn, mens den andre delen til dels får i ulendt terreng. Beskrivelsen ble lagd av Liv Eyde Bøe i 2002 og revidert i 2013. Den har 26 punkter; de tretten første er her bare navngitt, ettersom det ikke er beskrivelse på kartet, kun på skilt langs ruta.

  1. Kulturlandskapet.
  2. Vassbånn.
  3. Fuglelivet ved Borrevannet.
  4. Fuglelivet i edelløvskogen.
  5. Borrevannet naturreservat.
  6. Edelløsvkogen i Eydeparken.
  7. Hovedbygningen, hagen og Eydeparken.
  8. Takrørskogen. Innsjøer fødes, lever og dør.
  9. Litt om livet i Borrevannet.
  10. Vannkvalitet.
  11. Borrevannet blir til. Fra havbukt til innsjø. Spor etter vandrende jegerfolk.
  12. Verket, Mørkedal og Mørkehuset. Dammer og småtjern.
  13. Berggrunnen er rombeporfyr.
  14. Gårdsveien. Dette er veien mellom Semb og Eskebekk.
  15. Bjørnekleiva og Kløverløkka. Man går opp bakken som kalles Bjørnekleiva, og kommer til jordet Kløverløkka. Her ligger en gammel brønn, der Milorg lagra våpen og forsyninger under andre verdenskrig.
  16. Trolltjern: Stien når et utsiktspunkt der man ser ut over det nesten gjengrodde Trolltjern.
  17. Sumpområde: Videre langs stien når man et sumpområde der stien tar av.
  18. Floer'n: Tjernet Floer'n er stort av flomvann enkelte ganger, men på sommeren er det ganske tørt.
  19. Kongeveien: Steingjerdet langs veien var grense til Sembskogen, og ble bygd av svenske steinarbeidere på 1800-tallet. De var også med på å grave ut Kanalen og på å bygge gjerdet rundt Falkensten Bruk.
  20. Hulvei: Litt inn i skogen, nær stien, går en hulvei fra middelalderen.
  21. Slettemyr: Deler av golfbanen var oppdyrka på 1700-tallet, og tilhørte bruket Slettemyr.
  22. Kullgroper: Til høyre for veien ser man flere kullgroper.
  23. Hovet: Tidligere husmannsplass under Semb, som skal ha navn etter et gudehov i området.
  24. Kirkeberget: Det er usikkert hva navnet kommer av, om det var kirkegods, om tømmer til kirka ble hogd her eller om det har ligget ei kirke i området.
  25. Branngraver: Haugene nær golfbanens parkeringsplass skjuler seksten branngraver fra eldre jernalder.
  26. Kirkegrinden: Man kan finne noen smijernsrester fra grinda som sto her, trolig navngitt etter Kirkeberget.

Beskrivelse og kart på UT.no: Golfstien - Sembskogen, Horten historisk tursti 17.

Tur 18: Hortensmarka nord

Stien er omkring fem kilometer lang. Det er god sti gjennom noe kupert terreng. Beskrivelsen ble laget av Trond Schmidt i 2008, og revidert i 2013. Den er merka på grønne skilt som sti 1. Det er tolv punkter i beskrivelsen:

  1. Bjerkerønningen: Dette var en husmannsplass under Falkensten Bruk. Horten Arbeiderungdomslag, Horten Hundeklubb og speiderne har brukt den senere.
  2. Grustak: Veien over et gammel grustak er en gammel ferdselsåre mellom Horten og Nykirke.
  3. Ramsliløypa: Lysløypa ble anlagt i 1984 av kommunen og Horten Skiklubb. Langs den finner man også informasjonsskilt fra Falkensten skogsti, som ble anlagt i 1978.
  4. Skytterbane: Banen til Horten Skytterlag ble anlagt i 1930, og er ikke lenger i bruk. Man kan se skiveplassen for 300-metersbanen, og derfra er det fin utstikt vest- og sørover.
  5. Husmannsplassen Ramsli: Dette var også en plass under Falkensten. Det var en av de største plassene, hvor det bodde to familier.
  6. Kjærlighetstreet: I barken til det gamle Kjærlighetstreet, et stort bøketre, har mange rissa inn navn og initialer til sine utkårede.
  7. Gammel boplass: Det er gjort funn fra steinalderen i området, hvor det bodde jegere og fiskere. Det er flott utsikt mot Borrevannet, som var drikkevannskilde for Horten fram til 1975. Etter å ha gåt gjennom gammel eikeskog finner man et område med mye bøk, som har sin naturlige nordgrense omtrent ved Horten.
  8. Knutsrødodden: Odden nedafor bøkeskogen er populær til rasting og fisking. Her er det lett å gå feil; når man en bom må man snu.
  9. Steingjerder: Gjerdet som går fra Borrevannet mot nordøst i retning Horten er grensa til Falkensten Bruk og flere av dets naboer.
  10. Skogsbilveiene: Det er anlagt flere veier for å lette skogbruket i området. I 1970-åra ble mye hogd ned på grunn av barkebilleangrep, men det har nå kommet mye ungskog.
  11. Utsikten: På dette utsiktspunktet finner du murer fra en kanonstilling fra rett før 1905, bygd som en del av forsvarslinja Karljohansvern - Skoppum - Nykirke.
  12. Nordlibakkene: Hoppbakkene ble mye brukt tidligere, og i 1963 var det hele 3000 tilskuere på et renn. Her lå også husmannsplassen Orerønningen.

Beskrivelse og kart på UT-no: Hortensmarka nord, Horten historisk tursti 18.

Tur 20: Frebergsvik Vest

Hovedstien er omkring sju kilometer lang, og i tillegg er det en utvidelse nordover til Mulodden som er omkring åtte kilometer lang (altså totalt rundt femten kilometer). Deler av ruta går inn i Re kommune. Den går i kupert terreng, og er en del steder ujevn og bratt. Beskrivelsen er lagd av Ole Jan Aasen i 2013, og den følger Kyststien. Turen har seks punkter:

  1. Hvilehytte på Frebergkastet: Her har det i lang tid vært samlingssted og danseplass for lokalbefolkninga. I 1990 satte Hans Kjell Freberg opp hvilehytta som turgåere kan bruke. Det er god utsikt både over Oslofjorden og mot skogsåsene i Re og Holmestrand.
  2. Valstad: Småbrukene Søndre Valstad og Nordre Valstad var fast bebodd til 1950-åra, og har siden vært ferieboliger. Her ble det drevet laksefiske med bunngarn tidligere.
  3. Friluftsområdet Garnbakken: Her ble garn tørka, og stokkene som holdt bunngarnet – stekene – ble dratt opp om vinteren. Det går en avstikker fra stien inn til Garnbakken. Her er det bålforbud og overnattingsforbud hele året, samt båndtvang. I fjellet ble det brutt sandsteinskifer. Flere steder kan man finne fossiler i steinen. Det er også mange spor etter vulkansk aktivitet i området.
  4. Utkikkspunkt: herfar kan man se blant annet Mølen, Tofteholmen, Ranviksholmen, Langøya, Bjerkøya og Kommersøya.
  5. Sand friareal/Sand Camping: Her var det et lite gårds- og fiskerbruk fra 1600-tallet til 1955. I 1966 kjøpte Våle og Botne kommuner området for å skaffe et badested til sine innbyggere. Det ble etter en tid etablert en campingplass her. I 2002 begynte Re kommune, som Våle hadde blitt innlemma i, å bygge leirsted på Sand. Dette leirstedet, Sandsletta, er nå kystledhytte med 33 overnattingsplasser på sommeren, og leies ellers ut av Re kommune.
  6. Snekkestad: Dette er en mulig forlengelse av turen, over til Våle båthavn på Snekkestad. Her var det laste- og passasjerhavn på 1800-tallet. På Store Snekkestad ble det tatt ut leire og brent drensrør til landbruket. Det var to isdammer her og flere ishus ved stranda. Stien går videre til Mulodden, og derfra også videre til Holmestrand. For å komme tilbake til Freberg kan man gå over brua over Hellandelva og følge den gamle pilegrimsleden.

Beskrivelse og kart på UT.no: Frebergsvik vest, Horten historisk tursti 20.

Tur 21: Kjerranåsen

Turstien er bare omkring fire kilometer lang, men går i kupert terreng. Den er ikke egna med sykkel eller barnevogn. Beskrivelsen ble laget av Ole Jan Aasen i 2013. Terrenget er vanskelig med mange blindstier, og dersom man går vekk fra merka løype anbefales det å ha med kart og kompass. Den har seks punkter:

  1. Tunet der du parkerer: Dette ligger på den eldste delen av gården Fossøla. Den var lenge delt opp i flere bruk, men har så blitt samla igjen.
  2. Kjærranåsen: Toppen på 161 moh. er høyeste punkt i Horten kommune, og er merka med en varde.
  3. Utstiktspunkt: Ved ei privat hytte på 155 moh. er det god utsikt over Horten og over til Østfold.
  4. Nedlagt skibakke: Fra 1900 til 1965 var hoppbakken i Linneflåtten mye brukt. Nykirke Skiklubb ble etablert i 1925 etter et renn her, og gikk i 1939 inn i Nykirke Idrettsforening. I 1933 kom Nykollen hoppbakke ved Skreppedal, som etter hvert tok over for Linneflåtten.
  5. Lille-Linneflåtten: Småbruket var bebodd fram til slutten av 1960-åra, men nå står bare ruiner igjen.
  6. Kjettorp: Navnet kommer av norrønt kettu, 'katt' og torp, 'lite bruk'.

Beskrivelse og kart på UT.no: Kjerranåsen, Horten historisk tursti 21.

Det er også knytta et kirkesagn til området. I en versjon skal ei kirke ha sunket i myra ved Kirkefloren; i en annen var det ei stavkirke via til St. Mikael som skal ha stått i Nyrerødskogen. Materialene fra den skal ha blitt brukt i Undrumsdal kirke.

Tur 22: Horten - Bastøya - Åsgårdstrand

 
Bastøya sett fra Horten.
Foto: Erlend Bjørtvedt (2011).

Turen er omkring nitten kilometer lang, og forutsetter båt eller kajakk. Beskrivelsen ble laget av Odd Kristian Larsn i 2013. Det er restriksjoner på ferdsel på Bastøya, ettersom det meste av øya tilhører Bastøy fengsel. Ønsker man å se mer av øya har fengselet åpen dag en gang i året, og det er også noen organiserte turer hit (kommunen i samarbeid med DNT Horten). Ellers må man ha spesialavtale med fengselet. Det er tillatt å ferdes i båt langs øya, men man kan ikke legge til eller gå i land andre steder enn Bastøybukta og Bastøykalven, som er utafor fengselsområdet. Turen har fjorten punkter:

  1. Horten gjestehavn og Horten turistkontor: På turistkontoret kan man få turstibrosjyrene. Turen starter i gjestehavna, der man må passe seg for Bastøferga når man krysser.
  2. Vil du fiske?: På turkartet er det merka av flere gode fiskeplasser, der det blant annet er mulig å få makrell.
  3. Bastøykalven: Kalven, ei landtunge på nordenden av Bastøya, er åpen for allmennheten.
  4. Bastøybukta: Stranda i Bastøybukta er åpen for allmennheten. Mot fengselsområdet er det avstengt med gjerde.
  5. Fyret: Fyret ble åpna i 1918, og er nå nedgradert til markeringslykt. Det eies av fengelet, og leies ut til grupper.
  6. Granskog og kjerreveg: Langs østsida av Bastøy ser man en kjerrevei som ble anlagt av guttene på Bastøy skolehjem. Det er ikke tillatt å legge til eller gå i land her (fengselsområde).
  7. Bastøykongen: På vestsida står steinformasjonen Bastøykongen, utslipt av isen som trakk seg tilbake. Heller ikke her er det tillatt å legge til eller gå i land (fengselsområde).
  8. Skjøtehus: På sørspissen av øya (fengselsområde) ligger et underjordisk skjøtehus for elektriske kabler over fjorden. Bare lemmene er synlige, men her knyttes altså strømforsyninga på øst- og vestsida av Oslofjorden sammen.
  9. Buvika og Rødskjær naturreservat: I våtmarksområdet er opp mot 160 fuglearter registrert. Vær obs på grunn vann med mye skarp stein. Ferdsel i området er begrensa både av vernebestemmelser og av at det er en del av fengselsområdet.
  10. Østenskjær og Rødskjær: Her og på sørspissen av Bastøya er det en fast stamme av steinkobbe og mange fugler som hekker.
  11. Flyvrak: Sør for Østenskjær ligger vraket av et engelsk Lancaster-bombefly som ble skutt ned av tyske jagerfly 31. desember 1944. Vraket ligger på 40 meters dyp, og ble funnet av lokale hobbysykkere i 1967.
  12. Åsgårdstrand gjestehavn: Her knytte denne ruta til andre historiske turstier, se spesielt tur 1.
  13. Steinbrygga båthavn: Båthavna er et godt utgangspunkt for å besøkte Borreparken, Midgard historiske senter og Borre kirke, som også inngår i andre turstier.

Beskrivelse og kart på UT.no: Horten-Bastøy-Åsgårdstrand, Horten historisk tursti 22.

Litteratur

  • Brosjyrer for turstiene, utgitt av Horten kommune.
  • Turbeskrivelser på UT.no, se under hver enkelt tur.