Hans Nielsen Hauge (1771-1824). Xylografitrykk fra Illustrert Familieblad 1888.

Månedens dugnad

Den 3. april er det 250 år siden bondesønnen, forkynneren, forfatteren, industrigründeren og entreprenøren Hans Nielsen Hauge ble født, «Mannen som skapte det moderne Norge», som det het i en djerv overskrift i avisa Vårt Land tidligere i år. Til grunn for dette betydningsfulle livet lå en vekkelse, og på Lokalhistoriewiki feirer vi Hauge ved å rette søkelyset mot vekkelser, vekkelsesbølger og vekkelsesbevegelser som lokalhistoriske fenomener. Hauges liv har interessert norske historikere. Og Hauge inspirerte og motiverte en hel generasjon av forkynnere, bondeaktivister, industrialister og stortingsrepresentanter, som til sammen utgjorde den haugianske bevegelsen. Vi har artikler om en del haugianere på wikien, men mangler en rekke andre, ikke minst artikler om de mange kvinnelige forkynnerne Hauge mobiliserte.

Vi trenger også flere stedsforankrede artikler om vekkelsene og bevegelsene som senere kom, etter at konventikkelplakaten ble avskaffet i 1842 og dissenterloven vedtatt i 1845, den johnsonske, den lammerske og den læstadianske vekkelsen. Fra slutten av 1800-tallet og fram til andre verdenskrig fulgte det også minst tre andre store vekkelsesbølger, blant annet knyttet til predikanter som Lars Oftedal, Carl Olof Rosenius, Thomas Ball Barratt og Frank Mangs, «Mannen som vekket Oslo». Mange vekkelser – de aller fleste – gikk inn i eller gjennom Den norske kirke, mens andre – som pinsebevegelsen og den frikirkelige bevegelsen, sto utenfor. Og noen ganger oppsto det også vekkelser som ikke bare sto utenfor kirken, men også helt på siden av det kristne fellesskapet overhodet, som for eksempel Maran Ata og Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. Vi håper at denne april-dugnaden kan skape et lite vårvær av skrivelyst og vekke mange brukere til produktivt åndsarbeid. Les mer...

Bli med på wikidugnad!

Visste du at alle artikler i Lokalhistoriewiki er under kontinuerlig utvikling? Er det noe du ønsker å skrive om eller omskrive? Registrer deg som bruker og bli med på laget! Har du mindre korrigeringer eller supplerende opplysninger? Ta kontakt med oss på Norsk lokalhistorisk institutt!

Om du trenger hjelp med å komme igang, kan du ta en kikk på:

  • Wikiwebinarene våre, der du blant annet finner et generelt wikikurs og et kurs om bilder.
  • Hjelpesidene våre om hvordan du kan formatere artikler og bilder, og om hvordan finne og bruke kilder.
  • Rettleiing- og metodesidene våre om hvordan du kan skrive om ulike temaer og om ulike lokalhistoriske sjangre.

Hele wikien er en dugnad, og vi vil gjerne ha flest mulig med på den digitale løvrakingen også. Kanskje er du god på å oppspore hvem, hva, hvor og når for bilder som mangler denne informasjonen. Om du liker å gjøre røde lenker blå, kan du ta en kikk på wikiens ønskelister for bilder og artikler. Du kan også utvide artikkelspirer, legge inn bilder i artikler, rette korrektur og mye annet.


Smakebiter fra artiklene

Thorbjørn Egners plass ligger foran Kampen kirke.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)
Kampen er et strøk i Oslo, mellom Tøyen og Vålerenga, preget av eldre bebyggelse fra 1800-tallet, særlig trehusbebyggelse. Kampen er i dag en del av Bydel Gamle Oslo. Forfatteren Thorbjørn Egner (1912-90) vokste opp på Kampen, i Normannsgata 5. Plassen foran Kampen kirke bærer fra 1992 navnet Thorbjørn Egners plass. Egner har gitt uttrykk for at oppveksten på Kampen har inspirert forfatterskapet hans.

Begrepet kampegutt viser egentlig til en mannsperson fra Kampen, men også Kampen Janitsjarorkester har kallenavnet Kampegutta.

Terrenget egnet seg ikke for jordbruk og tidlig bosetning, men funn av stridsøkser, sverd og hodeplagg for strid tidlig på 1800-tallet på løkkeeiendommen Utsikten datert fra perioden 850-950 tyder på at det var bosetninger her i vikingtiden. Dette bekreftes også av et funn av et sverd under bakgårdsarbeider i Trysilgata 7 i 2011.

Utover på 1200-tallet var det etablert en gård i området med det topografiske navnet Berg, med tomtegrenser i vest til Tøyengårdene, i nord til Kjølberggårdene (i dag Lille Tøyen) og i øst til Valle. Gården hadde mange partseiere, særlig blant geistlige og bedrestilte borgere, og mye av jorda ble utparsellert til disse for dyrkning av egne jordbruksvarer. Området fikk derfor etter hvert navnet Bergsløkkene. Etter reformasjonen i 1537 ble eiendommen krongods og lagt under ladegården, mens mye av jord var bortforpaktet.   Les mer …

Skogbruk i Reisadalen er ett av temaene som formidles langs historisk vandrerute Reisadalen. Skogen var en viktig ressurs for befolkningen i dalen, som i stor grad levde av en kombinasjonsnæring basert på jordbruk og skogbruk. Både tømmer og tjære var skogsprodukter Reisadalen i Nordreisa kommune ble kjent for. Hvordan skogen har blitt drevet, har imidlertid blitt påvirket av en rekke faktorer, hvor retten til å forvalte og bestemme har stått sentralt.
Forstvesenets øksemerke på ei furu
Foto: Lise Brekmoe/NTRM
I 1666 overdro kong Fredrik III av Danmark og Norge alt krongods i «Nordlandene» til våpenleverandør Irgens som betaling for krigsgjeld. Dermed havnet det som i dag er Nordland og Troms fylker på private hender, og det skulle gå nøyaktig 200 år før staten på ny kom på banen. Selv med private eiere, hadde befolkningen hatt vidtrekkende skogrettigheter, og det var liten kontroll med uttak av tømmer og trevirke.   Les mer …

Etterkommere etter Nils Olsen Kronhaug og Henrik Stene la 8. mai 2017 ned krans ved minnesmerket over handelsflåten 1914–1918 på Bygdøy.
Foto: Chris Nyborg (2017).
Nils Olsen Kronhaug (født 19. juli 1870 i Fana, død 16. februar 1941 i Bergen) var sjømann gjennom hele sitt yrkesliv, og var i over tredve år maskinist på dampskip i utenriksfart. Han var en av tre overlevende da D/S «Gurre» ble senka 1. mars 1917, med tap av nitten menneskeliv. Norsk Maritimt Museum åpna den 8. mai 2017 utstillinga «Torpedert - krigsseilere under første verdenskrig», der de har tatt utgangspunkt i torpederinga av «Gurre». I forbindelse med utstillinga har Kristian Krohg-Sørensen tegna en tegneserie, Torpedert - dampskipet Gurres siste ferd, der historien fortelles gjennom den seksten år gamle messegutten Bernhard Kristoffer Bjørviks øyne, med Nils Kronhaug som en av de andre hovedpersonene. I forbindelse med åpninga av utstillinga la etterkommere av Kronhaug og Stene ned krans ved minnesmerket over handelsflåten 1914–1918 på Bygdøy.   Les mer …

Om lokalhistoriewiki.no

Lokalhistoriewiki drives av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) ved Nasjonalbiblioteket. Wikien har over 2 millioner besøk i året og akkurat nå 60 361 artikler og 185 769 bilder. Om du vil bidra med å skrive, redigere eller laste opp bilder, er det bare å registrere seg som bruker! Hvis du trenger starthjelp, kan du ta en titt på hjelpesidene våre. Og om du ikke finner ut av ting, ta gjerne direkte kontakt med oss på NLI. Les mer...

NB-logo-no-farge liten.png


Ukas artikkel

30 av gruppens gjenværende medlemmer for Frostating lagmannsrett med domsavsigelse 20. september 1946 (klikk på bildet for navn på den enkelte).
Foto: Per Renbjør/Levanger fotomuseum

Sonderabteilung Lola («Underavdeling Lola») var en spesialavdeling i Sicherheitsdienst i Trondheim, i nært samarbeid med Gestapo, med infiltrasjon og opprulling av motstandsbevegelsen som viktigste oppgave og informere Gestapo om politiske motstandere. Gruppa ble ledet av Henry Rinnan, og er derfor også kjent som Rinnanbanden, som også var et betegnelse Rinnan selv brukte. Mellom 50 og 60 angivere var knyttet til gruppa. Flere medlemmer av avdelingen ble dømt til døden under rettsoppgjøret. Navnet Lola skal Rinnan ha brukt som sitt dekknavn allerede fra 1940, men i mars 1942 ble det navnet da Sonderabteilung Lola formelt ble opprettet innen Sicherheitsdienst, og etter hvert ble Rinnan tildelt den laveste offisersgrad i SS som SS-Untersturmführer (fenrik).Les mer...

Ukas bilde

Elieson.jpeg
John Collett Posthumus Elieson (født 21. februar 1810, død 1876) tilhørte den radikale opposisjonen i Drammen med tilknytning til Marcus Thrane og Sylvester Sivertson. Han ble valgt til stortingsmann 1845, 1848, 1854 og 1857-58 og 1859-60, også odelstingspresident 1857-1860. Nær venn av Henrik Wergeland, hvis livssyn han delte. Da Elieson i 1858 ble innstilt av regjeringen som ny amtmann i Buskerud, ble utnevnelsen stoppet av kronprinsregenten (senere kong Carl XV) som ikke ville ha en person som Elieson som hadde drevet så mye opposisjon.
Foto: Christoffer Gade Rude


Ukas bildespørsmål

Hver uke velger vi ut et bilde på Lokalhistoriewiki som vi trenger mer opplysninger om. Som bruker på wikien kan du selv gå inn og tilføye opplysninger på bildesiden – der du også kan finne de opplysningene vi har allerede – eller du kan skrive på bildets diskusjonsside. Her er vi ikke bare ute etter fasitsvar – alle hint er velkomne så vi kan sirkle oss inn mot svaret.

Dette bildet tatt av Axel Lindahl er fra Ullsnes i Lyngen og utgitt som «1164. Tromsø Amt, Ved Ulfsnæs i Ulfsfjorden» viser en nordsamisk kvinne. Vet du hvem dette er, så del det gjerne på diskusjonssida.
Foto: Axel Lindahl, 1880-åra