Eit arbeidslag på Dovrebanen ca. 1918. Nr. 2 frå venstre: Hans Marius Grimstadmo, nr. 4 frå venstre: Olav Viken, båe frå Skjåk. Dei andre er ikkje identifiserte. Digitalt museum/Skjåk Historielag. Foto: Ukjent. Månedens dugnad Den 17. september 1921 vart Dovrebanen offisielt opna, etter at strekninga Dombås–Støren over Dovrefjell var fullført. Seremonien fann stad på Hjerkinn stasjon med kong Haakon i spissen. Hundreårsjubileet i år blir markert på mange måtar, mellom anna ved eit arrangement på Hjerkinn på dagen den 17. september. Og altså også gjennom denne månadsdugnaden. Jernbanehistorie og samferdselhistorie generelt er allereie godt ivareteke på wikien, ikkje minst takk vere delprosjektet Samkult. Men emnet kan knapt bli uttømt. Vi utvidar gjerne perspektivet i månadsdugnaden ut over Dovrebanen. Wikibrukarane blir oppmoda om også å inkludere emne som kan sjåast som ringverknader av jernbaneutbygginga: Enkeltpersonars liv og virke, yrkesgrupper, næringsutvikling, bedrifter og verksemder. Det kan også gjelde kulturpåverknad, så som dialektutvikling og skulemålstrid i bygdene som fekk bane og stasjonsbyar, og det kan gjelde arkitektur og andre kulturytringar. Rallarkulturen møtte bondekulturen slik det ikkje minst har vorte levandegjort hjå diktaren Kristofer Uppdal. Den opprørske rallarkulturen kan også stillast opp mot det disiplinerte og hierarkisk prega arbeidarmiljøet hjå dei uniformerte etatstilsette i statsbanane, slik Sigurd Evensmo har framstilt det i oppvekstromanen Grenseland. Evensmo var sjølv oppvaksen i ein stasjonsmeisterfamilie. Og kva med kjønnsperspektivet? Av 121 biografiar i kategorien jernbanefolk er det ikkje ei einaste kvinne. Kvar er det blitt av kvinnelege lokførarar, konduktørar, spisevogntilsette, kontoristar, vertinner og tilsette på jernbanekafear og hotell…? Av 147 bilete i kategorien figurerer kvinner på 4-5, som bipersonar. Kategorien anleggsarbeidere inneheld berre 10 personar. Her manglar altså tusenar av anleggsslusk, og kva med anleggskokkene? Bli med på wikidugnad! Visste du at alle artikler i Lokalhistoriewiki er under kontinuerlig utvikling? Er det noe du ønsker å skrive om eller omskrive? Registrer deg som bruker og bli med på laget! Har du mindre korrigeringer eller supplerende opplysninger? Ta kontakt med oss på Norsk lokalhistorisk institutt! Om du trenger hjelp med å komme igang, kan du ta en kikk på: Wikiwebinarene våre, der du blant annet finner et generelt wikikurs og et kurs om bilder. Hjelpesidene våre om hvordan du kan formatere artikler og bilder, og om hvordan finne og bruke kilder. Rettleiing- og metodesidene våre om hvordan du kan skrive om ulike temaer og om ulike lokalhistoriske sjangre. Hele wikien er en dugnad, og vi vil gjerne ha flest mulig med på den digitale løvrakingen også. Kanskje er du god på å oppspore hvem, hva, hvor og når for bilder som mangler denne informasjonen. Om du liker å gjøre røde lenker blå, kan du ta en kikk på wikiens ønskelister for bilder og artikler. Du kan også utvide artikkelspirer, legge inn bilder i artikler, lese korrektur og mye annet. Smakebiter fra artiklene Kraftstasjonen Sauda III stod ferdig i 1930. Arkitektane Bjercke og Eliassen stod for utforminga av stasjonen, og det var det lokale kraftselskapet A/S Saudefaldene som var utbyggjar. Foto: Kirsten Hellerdal Fosstveit (2016). Kraftstasjonen Sauda III ligg som eit landemerke, sentralt i Sauda, og godt synleg når ein kjem inn fjorden. Vasskrafta var grunnlaget for industrireisinga i Sauda, og det var A/S Saudefaldene som stod for utbygginga. Kraftutbygginga med Sauda I-IV skjedde i ein femtiårsperiode frå 1919 (Sauda I) til 1967 (Sauda IV). Kraftstasjonen Sauda III starta å produsera kraft 15. februar 1931, og heldt det gåande fram til aggregata blei slått av for godt i 2008. Sauda III vart då erstatta av det nybygde Sønnå kraftverk. Utbygginga Sauda III, med kraftstasjonen, røyrgata og dammen ved Storlivatnet, har nokre særeigne og særskilde løysingar som er verdt å ta vare på. Mellom anna er dammen ved Storlivatnet rekna som eit pionerarbeid innan norsk dambygging. Dammen vart planlagt av den kjende dameksperten og ingeniøren Christian Fredrik Grøner. Arbeidet og planlegginga av sjølve kraftstasjonen stod dei like kjende arkitektane Andreas Bjercke og Georg Eliassen for.   Les mer … Christian Frederik Michelet rundt 1860. Christian Frederik Michelet (født 7. desember 1792 i Fyresdal, død 13. mai 1874 på Asak ved Halden) var generalmajor og kommandant på Fredriksten festning. Han hadde en lengre militær karriere, deltok i krigen i 1814, og holdt nesten på å delta på Danmarks side under begge de slesvigske krigene. Han var over lengre tid bosatt på Blaker skanse, og var første ordfører i Aurskog herred i åra 1837-1839. Christian Fredrik Michelet ble født på Moland prestegard i Fyresdal, og var sønn av sokneprest Johan Wilhelm Michelet og Sophie Amalie Tuchsen. Onkelen var generalmajor Jørgen Michelet (1742-1818). Broren Simon Themstrup Michelet (1793-1879) ble stiftamtskriver i Trondhjems stift.   Les mer … Kråkstad samfunnshus, 1956. Kinoen hadde framvisninger i festsalen på dette bygget. Kråkstad kommunale kino i Follo starta opp driften høsten 1956. Tida etter krigen var en periode da nye kinoer dukka opp mange steder rundt om i landet. Midt på 50-tallet var det over 600 kinoer i drift. Oppstarten av kino i Kråkstad samfunnshus var slik sett en del av en landsomfattende trend. I starten hadde kinoen forestillinger søndager (kl. 17, 19 og 21) og onsdager (kl. 19 og 21). Det viste seg snart at forestillingene på onsdager kl. 21 hadde lavest besøkstall og disse ble fjernet fra programmet allerede etter en knapp måneds drift. Søndagsforestillingene kl. 21 gikk også dårlig. Et tydelig eksempel på dette ser vi søndag 3. mars 1957. Filmen En verdensomseiling under havet gikk både kl. 19 og 21.15. Ved den første forestillingen var det 52 barn og 121 voksne i salen. Seinere på kvelden var det bare sju voksne som løste billett! Selv om søndagsforestillingene kl. 21 gikk med underskudd, ble de beholdt ut 1957. Fra januar 1958 hadde Kråkstad kommunale kino dermed tre ukentlige forestillinger.   Les mer …

Om lokalhistoriewiki.no Lokalhistoriewiki drives av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) ved Nasjonalbiblioteket. Wikien har over 2 millioner besøk i året og akkurat nå 62 084 artikler og 189 946 bilder. Om du vil bidra med å skrive, redigere eller laste opp bilder, er det bare å registrere seg som bruker! Hvis du trenger starthjelp, kan du ta en titt på hjelpesidene våre. Og om du ikke finner ut av ting, ta gjerne direkte kontakt med oss på NLI. Les mer... Ukas artikkel Tegning av Vestfossen meieri fra begynnelsen av 1950-tallet. Vestfossen meieri var en bedrift som lå i Storgata i Vestfossen i Øvre Eiker kommune. Den startet i 1884 og var i drift fram til 1957, da den gikk inn i Eiker meieri i en sammenslutning med to av de andre meieriene i kommunen, Hokksund meieri og Fiskum meieri. Selskapet var et aksjeselskap fram til 1942, da det ble omdannet til andelslag etter pålegg fra myndighetene. Aksjonærene og andelshaverne var de lokale leverandørene. I perioden 1897-1909 ble meieridriften bortforpaktet, men for øvrig ble virksomheten drevet av selskapet, med en ansatt bestyrer og betjening. Helt fra starten solgte meieriet melk lokalt, og fra 1910 drev det også assortert landhandel under navnet «Vestfossen Meieri & Handelsforretning». Dette selskapet eier fortsatt den gamle bygningen, der det fortsatt er dagligvarehandel.Les mer... Ukas bilde Husmannsplassen og småbruket Sætaberget nedre på Brandval Finnskog i Kongsvinger kommune. Foto: Rudolf Bråten, 1978 Ukas bildespørsmål Hver uke velger vi ut et bilde på Lokalhistoriewiki som vi trenger mer opplysninger om. Som bruker på wikien kan du selv gå inn og tilføye opplysninger på bildesiden – der du også kan finne de opplysningene vi har allerede – eller du kan skrive på bildets diskusjonsside. Her er vi ikke bare ute etter fasitsvar – alle hint er velkomne så vi kan sirkle oss inn mot svaret. To smågutar i tunet til garden Bjølstad i Heidal i Sel kommune. Dei er avbilda med matrosdressar, skyggeluer og ein staseleg trehjulssykkel. Det er ikkje opplyst kven gutane var, men kanskje du veit det? Foto: Johan Meyer, 1920-åra.