 Mange adelsslekter hadde forseggjorte våpenskjold. Disse glassmaleriene fra garden Torsnes i Ullensvang herad er malt rundt 1636, og viser seks ulike adelige våpenskjold. Øverst til venstre er våpenskjoldet til slekta Galtung, som satt på Torsnes, og som hadde setegardsprivilegier her iallfall en periode på 1600-tallet. Foto: Elin Galtung Lihaug (2006). Den 1. august dette året er det to hundre år siden adelsloven ble vedtatt av Stortinget. Med denne loven begynte man å avskaffe adelige titler og privilegier, som i gavnet hadde vært del av norsk historie siden 1200-tallet. Adelsslekter som Bolt, Benkestok og Skaktavl hadde stor betydning for norsk historie i høy- og senmiddelalderen. I dansketida ble den danske adelen dominerende, representert av slekter som Bjelke, Gjedde og Huitfeldt, og den norske adelen gikk delvis opp i den danske, delvis sank den ned i det øvre laget av bondestanden. Etter at eneveldet ble innført i 1660, mistet adelen mye politisk makt nasjonalt, samtidig som de beholdt sine økonomiske privilegier, blant annet skattefrihet på setegarder. I denne perioden ble også de to grevskapene Jarlsberg og Larvik og ett baroni, Rosendal, opprettet. I 1821 var det fortsatt 25 adelige setegarder igjen i Norge – det vil si garder som var bosted for adelige (skjønt mange i 1821 også var på borgerlige hender), og der de blant annet hadde skattefrihet. Disse gardene var ofte sentrum for større gods som omfattet mange bondegårder, der bøndene var leilendinger under adelen. Et eksempel er Hovinsholm på Helgøya, der godset ei tid omfattet alle gardene på øya. Vi har skrevet om mange adelige setegarder på Lokalhistoriewiki, men mangler artikler om viktige setegarder som Borregård i Sarpsborg, Dønnes i Dønna og Lade i Trondheim, samt ikke minst Baroniet Rosendal i Kvinnherad. Se gjerne lista vår over setegarder for inspirasjon. De siste personene som hadde offentlig anerkjennelse som adel i Norge døde tidlig på 1900-tallet, blant dem var Ulriche Antoinette de Schouboe, Julie Elise de Schouboe og Anne Sophie Dorothea Knagenhjelm. Flere andre, og mange av dem kvinner, levde langt utover 1800-tallet. Hvis du har opplysninger om en eller flere av disse personene, er du hjertelig velkommen til å hjelpe oss med å synliggjøre kvinnene i den på alle måter patriarkalske adelsinstitusjonen. Se gjerne lista vår over adelige personer etter 1821 for inspirasjon. Les mer...
Smakebiter fra artiklene
Trygve Leivestad (født 29. januar 1907 i Tromsø, død 14. desember 1994 i Oslo) var jurist. Han var blant annet lagmann i Hålogaland (1947-58) og høyesterettsdommer (1958-77). Leivestad satt også som styreformann i NRK, og han hadde flere verv i Kristelig Folkeparti. Han var sønn av lagdommer Ludvig Bernhard Leivestad (1878-1955) og Valborg Dorothea f. Skouge (1880-1957). Teologiprofessor Ragnar Leivestad (1916-2002) var en yngre bror. Ifølge folketellinga for 1910 bodde familien i Skippergata 25 i Tromsø. Les mer … Ole Olsen Aaset (fødd i Åmot, Hedmark 25. mars 1767, død same stad 22. mai 1825) var storbonde og skogeigar, forretningsdrivande og stortingsmann. Næringsverksemda var mangfaldig, og inkluderte trelasthandel, skipsfart, landhandleri og meir til. Han hadde eit vidt forgreina forretningsmessig, vennskapeleg og politisk kontaktnett til borgarskap og storbønder over store delar av Søraustlandet. Som politikar tilhøyrde han den fyrste bondeopposisjonen på Stortinget i 1821 og 1822, i krinsen rundt Jacob Hoel. Han hadde også lenge før 1814 og stortingspolitikken synt stort samfunnsengasjement og aksjonsvilje. Les mer …
|
Om lokalhistoriewiki.noLokalhistoriewiki drives av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) ved Nasjonalbiblioteket. Wikien har over 2 millioner besøk i året og akkurat nå 60 603 artikler og 186 421 bilder. Om du vil bidra med å skrive, redigere eller laste opp bilder, er det bare å registrere seg som bruker! Hvis du trenger starthjelp, kan du ta en titt på hjelpesidene våre. Og om du ikke finner ut av ting, ta gjerne direkte kontakt med oss på NLI. Les mer...  Ukas artikkelGørvel Fadersdatter (født omkr. 1510–1517 i Södermanland, død 20. april 1605 i Skåne) var en av de største eiendomsbesitterne i Norge i sin tid, og var gjennom både sine foreldre og gjennom sine tre ekteskap tilknytta flere adelige slekter fra Norge, Sverige og Danmark. Hun mista tidlig foreldrene, og ble dermed arving til svært store eiendommer. Hennes morfar Knut Alvsson var eier av blant annet Giskegodset på Sunnmøre, Sudrheimgodset på Romerike, Grefsheimgodset på Hedmarken og Bjarkøygodset i Nord-Norge. Mora Bodil Knutsdatter hadde arva disse eiendommene, som så gikk så videre til Gørvel Fadersdatter.
Historien til godssamlingene går tilbake til søsknene Katarina Jonsdatter (d. omkr. 1455) og Sigurd Jonsson (d. omkr. 1453), som var barn av Jon Marteinsson på Sudrheimgodset. Han hadde gifta seg med Agnes Sigurdsdatter, som var datter av Sigurd Havtoresson og dermed sønnedatter av Agnes Håkonsdatter og Havtore Jonsson på Sudrheim. Agnes' far var Håkon V Magnusson. Sigurd Jonsson arva alle eiendommene etter Sigurd Havtoresson. Det som skapte problemer var at hans eneste sønn og arving, Hans Sigurdsson, døde barnløs i 1466. Dermed kom det et arveoppgjør som varte helt til 1490, som endte med at godset havna hos etterkommerne etter hans fars søster, den tidligere nevnte Katarina Jonsdatter.Les mer... Ukas bilde
|
.JPG)
