 Foto: Stig Rune Pedersen (2021) Eldfrid Nikoline Bue (født Aaland 25. februar 1916 i Jølster, død 5. februar 2018) bodde på Stabekk i Bærum. Hun ble nesten 102 år gammel.
Hun vokste opp som den eldste av ni søsken, som datter av Peder Olai Aaland og Andrea f. Nilsen. Hun ble konfirmert i 1930, og familien bodde da på Askøy. Som ung jobba hun i butikk og kontor i Nordfjord og Bergen. Etter andre verdenskrig var hun med på gjenreisingsarbeidet i Finnmark og møtte der sin kommende ektemann, Ole.
Paret, som etter hvert fikk to barn, flytta til Åsliveien på Stabekk. I disse traktene dreiv Eldfrid N. Bue en barnepark i flere år. Les mer …
 Den nye presteboligen fra 1918. Foto: Redknapp11 (2023) Askøy sogneprestbolig kan vise til de to presteboligene som Askøy har hatt siden midten av 1800-tallet.
Strusshamn kirke fra 1741 var i privat eie fram til 1849. Da ble den overtatt av kommunen, som samtidig kjøpte et lite, rødt hus som presten kunne benytte som bosted. Dette fikk eiendomsbetegnelsen 10/2.
I 1915 skilte så Askøy kommune lag fra Laksevåg og Loddefjord og ble både egen kommune og eget prestegjeld. Det ble da oppført ny prestebolig i 1918, og huset ved havna kunne benyttes til andre formål. I dag benyttes det av den lokale båtforeningen. Les mer …
 M/F Haalogaland i Lyngenfjorden Foto: Ukjent (1974) Motorferga Haalogaland ble bygd ved Kaarbøs Mek. Verksted i Harstad, og overlevert rederiet Statens Vegvesen i Troms i januar 1955.
27 år etter at motortankeren «Vesco» i 1927 ble overlevert Vestlandets petroleum, som seinere ble til ESSO, ble kjølen til et nytt fartøy strukket på Kaarbøverkstedet.
Fartøyet, som ble byggenummer 18, fikk navnet «Haalogaland». Hun ble den første av fire ferger som ble levert fra KMV i løpet av de påfølgende tre år, til henholdsvis Statens Vegvesen i Troms, Tromsø ferjer, Torghatten transportselskap og Helgeland trafikkselskap.
Statens Vegvesen skrev kontrakt med KMV den 28. mai 1953 om bygging av ei bilferge, og i september samme år ble kjølen strukket. Skipet ble tegnet av verkstedets ingeniører.
Huden på «Haalogaland» ble klinket til spantene, det var litt uvanlig så seint som i 1954, men man skal ha ment at fartøyet derved ble mer stødig og fleksibelt i de værharde områder den skulle betjene. Plateskjøtene ble imidlertid sammenføyet med elektrisk sveising. Les mer …
Fortøyningspålene i Strusshamn er Askøy kystlags maritime kulturminne. Laget vil kartlegge og restaurere disse særegne sjømerkene, som lenge har vært Strusshamns kjennemerke.
Strusshamn har i farne tider vært brukt som uthavn for Bergen, og opp gjennom hundreårene har sjømenn vedlikeholdt og utvidet mulighetene for å legge til her. Kystlaget har rimelig oversikt over jernpålene som har blitt satt opp rundt pollen, men det er avdekket rektangulære hull hvor det har stått stokker. En teori går ut på at disse er de tidligste pålene brukt til å fortøye, og derfor skal området undersøkes nærmere. Det er kjent at sjømenn, og spesielt nederlandske, ofte brukte tiden i karantenehavner til å lage sjømerker og utbedre området. Les mer …
| 
