Forside:Byggeskikk

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Om Byggeskikk
Ein skjelter-skjågHusmannsplassen Kjelvik i Sørfold kommune i Salten. Denne bygningstypen er typisk for både samisk og ikkje-samisk byggjeskikk i området.
Foto: Olve Utne
(2009)

Med byggjeskikk (nyn.) eller byggeskikk (nyn./bokm.) meiner vi summen av bygningsteknikkar, bygningsformer, og bygningsutsmykking i ein spesifikk kultur. Byggjeskikken varierer meir eller mindre frå bygd til bygd, og vi ser gjerne markante skilje mellom landsdeler og etniske grupper. I Norge er det nyttig, i tillegg til den generelle, geografisk baserte variasjonen i byggjeskikk, å snakke om ein eigen samisk byggjeskikk og i nokon grad òg for dei nasjonale minoritetane. I tillegg kjem religiøs byggjeskikk, inkludert bl.a. kristen byggjeskikk (bl.a. kyrkjer), jødisk byggjeskikk (bl.a. synagogar og muslimsk byggjeskikk (bl.a. moskéar). Byggjeskikk er overlappande med arkitektur, som gjerne blir bruka som namn på ei meir formalisert, akademisk retning med større vekt på individuell utforming og særpreg enn på tradering av ein lokal tradisjon.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Det gamle rådhus, Kirkegaten 27, ligger ved Kongens torv i Gamlebyen i Fredrikstad. Det ble oppført i etter bybrannen i 1764 og stod ferdig i 1784. Bygningen ble skadet i brannen i 1830, men gjenoppbygd. Den fungerte som byens rådhus frem til 1864, da Det nye rådhus i fjerde kvartal stod ferdig.   Les mer …

Faksimile fra Aftenposten 19. oktober 1956: Utsnitt av omtale av 90-årsdagen til Eduard Carlén .
Eduard Carlén (født 20. oktober 1866 i Sverige, død 1. juli 1959) var arkitekt, innflyttet fra Sverige. Han etablerte seg med eget firma i Kristiania på 1890-tallet, men virket også to perioder i Ålesund: en femårsperiode etter bybrannen i Ålesund 1904 og i perioden 1916–22, da han blant annet tegnet Gursken kirke. Eduard Carlén er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo.   Les mer …

Holdhus kyrkje i Hålandsdalen i Fusa kommune slik kyrkjebygget framstår i dag. Kyrkja har ei bruks- og bygningshistorie tilbake til 1300-talet.
Foto: Knut Rage
(2014)
Holdhus kyrkje ligg i gardklyngja Holdhus i Hålandsdalen søraust for Bergen. Kyrkja er nemnd i eit dokument frå 1306, og sidan omtala som soknekyrkje i Bjørgvin kalvskinn omlag 1350. Etter det finst det ingen skriftlege nedteikningar før 1600-talet, gjennom rekneskaper og synfaringar i perioden 1618 - 1722, og frå yngre kjelder. Før 1900 vart kyrkja kalla Haalandsdalen kyrkje. Utetter 1800-talet vart kyrkja for lita for den aukande folkemengda, samstundes som manglande vedikehald og trong for ny kyrkjegard gjorde at kyrkja gjekk or bruk på 1880-talet, då det vart bygd ei ny kyrkje på den meir sentrale staden Eide i Hålandsdalen i 1890. Det vart bestemt at Holdhus kyrkje skulle rivast, men i staden vart ho overteken av Fortidsminneforeningen i 1900.   Les mer …

Gaaserudgården, Torvgaten 57A med fasade mot Toldbodgaten, ligger i Gamlebyen i Fredrikstad. Bygningen er oppført etter bybrannen i 1830. Gården som brant i 1830 var oppført etter brannen i 1764, og den nye gården ble reist på restene av denne. Bygningen ble gjenoppført av grosserer Christian Mørch. Gaasrudgården er en stor to-etasjes murbygning i empirestil. Hovedfasaden mot elva er symmetrisk oppbygget, og har et markert midtparti. Vinduene i midtpartiet har en mer dekorert innramning enn vinduene ellers i gården. Mot Torvgaten har bygningen et halvvalmet tak.   Les mer …

Ekserserhuset eller Ridehuset i Gamlebyen i Fredrikstad ligger i tredje kvartal. Det er oppført i 1808 som ekserser- og ridehus for Fredrikstad festning. Det er en en-etasjes bindingsverksbygning bygget i enkel klassisitisk stil. Den har en ytre bordkledning og har halvvalmet tak. Bygningen huser idag øvingssal for Akademi for scenekunst.   Les mer …

Klosterruinene sett fra sørøst.
Foto: Dag Bertelsen (2009)

Tautra kloster (lat. Monasterium Sanctæ Mariæ de Tuta insula som betyr «Mariaklosteret på den trygge øy») var et cistercienserkloster på øya Tautra i Trondheimsfjorden, Frosta kommune. Klosteret ble grunnlagt av munker fra Lyse kloster utenfor Bergen og, ifølge arkivar Christian C. A. Lange, innviet den 25. mars 1207. Klosteret er det 552. i cistercienserordenen. Ruinene er nå et ettertraktet pilegrims- og turistmål.

Tautra kloster opphørte som selvstendig klostersamfunn i 1531 da det ble solgt til Nils Lykke, og deretter sekularisert etter reformasjonen i 1537. I 1846 ble ruinene kjøpt av Jacob von der Lippe Hansen, som ga dem til Fortidsminneforeningen. Tautra kloster er foreningens første eiendom.   Les mer …
 
Eksterne ressurser
Forside:Byggeskikk/Eksterne ressurser
 
Kategorier for Byggeskikk
 
Andre artikler
 
Siste endringer for Byggeskikk

Flere endringer ...