Forside:Byggeskikk

Om Byggeskikk Ein skjelter-skjåg på Husmannsplassen Kjelvik i Sørfold kommune i Salten. Denne bygningstypen er typisk for både samisk og ikkje-samisk byggjeskikk i området. Foto: Olve Utne (2009) Med byggjeskikk (nynorsk) eller byggeskikk (nynorsk/bokmål) meiner vi summen av bygningsteknikkar, bygningsformer, og bygningsutsmykking i ein spesifikk kultur. Byggjeskikken varierer meir eller mindre frå bygd til bygd, og vi ser gjerne markante skilje mellom landsdeler og etniske grupper. I Norge er det nyttig, i tillegg til den generelle, geografisk baserte variasjonen i byggjeskikk, å snakke om ein eigen samisk byggjeskikk og i nokon grad òg for dei nasjonale minoritetane. I tillegg kjem religiøs byggjeskikk, inkludert bl.a. kristen byggjeskikk (bl.a. kyrkjer), jødisk byggjeskikk (bl.a. synagogar og muslimsk byggjeskikk (bl.a. moskéar). Byggjeskikk er overlappande med arkitektur, som gjerne blir bruka som namn på ei meir formalisert, akademisk retning med større vekt på individuell utforming og særpreg enn på tradering av ein lokal tradisjon.   Les mer ...   Smakebiter Taktekking på dugnad. Eit arbeidslag på 11 karar på taket av Reinebu i Holet, Hol kommune. Foto: Sverre Reinton (1917-1920) NEG S54 Taktekking er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 2007 med tittel Taktekking. Utsendarar Christian Winther-Larsen og Terje Planke og spørjelista er ein del av arkivserien NEG Særemne.   Les mer … Prytz ved en byste i bronse av seg selv, utført av Wilhelm Rasmussen i 1928. Foto: Oslo Museum (1930–1935) Torolf Prytz (født 26. desember 1858 i Alstahaug, død 16. juni 1938 i Vestre Aker) var arkitekt, gullsmed og designer. Han var en av de viktigste akttørene innenfor kunsthåndverk og design, og spesielt gullsmedkunst i siste del av 1800-tallet og første del av 1900-tallet. Han var også statsråd og første sjef for Industriforsyningsdepartementet i Gunnar Knudsens andre regjering i perioden fra 30. april 1917 til 5. juli 1918. Prytz var sønn av fogd i Helgeland fogderi, Eiler Hagerup Krog Prytz (1812–1900) og Anne Margrethe Thomessen (1820–1900) og vokste opp på fogdegården Sandnes i Alstahaug til han var 12 år, da familien flyttet til Christiania.   Les mer … Lars Kinsarvik: Armstol med treskurd og rosemaling. Foto: Dag Brøther (2018) Lars Kinsarvik (fødd 8. september 1846 i Kinsarvik, død 21. juni 1925, same stad) vaks opp på garden Hus i Kinsarvik i Hardanger, i eit miljø som ga impulsar til rosemaling og treskurd. Han blei fengsla av dette og utvikla seg til kanskje si tids fremste treskjerar. Først med sete i Hardanger, seinare på Sunnmøre. I 1905 flytte Kinsarvik med familien til Ørsta. Grunnane til dette var nok fleire. Ein var at han ei tid hadde ikkje hadde så store innkomer, og hadde ansvar for ein stor familie: kone og fem barn. Det var Andreas Austlid som overtalte Kinsarvik til å velje Ørsta. Austlid var skulestyrar på den nyss oppretta folkehøgskulen i bygda. Han hadde tidlegare vore lærar ved folkehøgskulen i Ullensvang. Der hadde Austlid og Kinsarvik blitt godt kjende, fordi Kinsarvik var sterkt medverkande til både oppretting og drift av skulen. I Ørsta fekk Kinsarvik arbeid som lærar ved Møre folkehøgskule. Samtidig hadde han inntekter av å vere ein mykje brukt foredragshaldar i ungdomslag og andre organisasjonar.   Les mer … Fiskum kirke er en kirke på Fiskum i Øvre Eiker kommune, Buskerud fylke. Kirken er en korskirke fra 1866. Den avløste da Fiskum gamle kirke som sognekirke for Fiskum sogn. Kirken ligger på gården Nordre Darbu (gnr.156) rett ved tettstedet Darbu. Den har brent to ganger, i 1902 og 1940. Den nåværende kirken, som ble innviet i 1945, er tegnet av Arnstein Arneberg. Kirken slik den så ut i årene 1902-1940   Les mer … Krusifiksgruppen slik de «troner» over hovedalterskapet i Trondenes kirke. Trondenes kirke i Harstad er verdens nordligste steinkirke fra middelalderen. Den ligger på Trondenes, ca. 3 km nord for Harstad sentrum. Trondenes er i dag en bydel i Harstad. Området Trondeneshalvøya har spor tilbake til vikingtiden. Årstallet for oppstart av byggeprosessen på kirken har lenge vært usikkert. Flere har villet ha det til at den må være fra 1400-tallet. Andre har ment at den kan dateres til 1200-tallet. Den nåværende kirken er bygd på en gårdshaug der det tidligere har stått en eller to trekirker som må ha vært fra 1100-tallet. Det antas at den første kirka var relativt liten og bygd i tre i utkanten av det som var tunet på høvdinggården. I en doktoravhandling fra 2012 om alterskapene i Trondenes kirke og det andre middelalderinventaret der sier kunstviter Rognald Bergersen: «Slik kyrkja står i dag er ho i alle fall den mellomalderkyrkja i Norden med det mest rikhaldige inventaret».Trondenes prestegjeld var det mest inntektsbringende kannikgjeldet innenfor Nidaros erkestift i seinmiddelalderen og tilhørte dekanen ved domkapitlet i Nidaros. I tillegg hadde kirken åpenbart en mer samfunnsmessig funksjon der det var viktig å markere seg både mot den ortodokse kirke i øst og samene som ble definert som reelle trusler mot den bestående orden – i Nidaros, så vel som i Roma. Satt inn i den sammenheng det var å bygge den statlige makten videre ut mot nord, forstår man også kirkens mer samfunnsmessige funksjon.   Les mer … Ruinene av Hallvardskatedralen Foto: Helge Høifødt Hallvardskatedralen, også kjent som Hallvardskirken eller Oslo domkirke, var domkirken i middelalderens Oslo. Ruiner av kirken er bevart i Minneparken. Den sørlige delen av ruinene ble i 1960-åra lagt under betonglokk på grunn av utvidelsen av Bispegata. Kirken var viet til St. Hallvard, som er byens vernehelgen. Katedralen ble oppført under Sigurd Jorsalfare i første halvdel av 1100-tallet. De viktigste delene må ha vært ferdige før 1130, da Sigurd Jorsalfare ble gravlagt ved sørveggen i koret. Bare få år senere etter brant den under angrepet på Oslo i 1137. Hvor store skadene ble i denne brannen er uklart. Opprinnelig var den en romansk basilika med sentraltårn og tverrskip. I årene 1265–1268 ble den utvidet med et gotisk kor mot øst. Bispeborgen ble forbundet med katedralen med en trebro over Nordre strete. Etter reformasjonen fortsatte Hallvardskatedralen å fungere som byens domkirke. Kirken klarte seg nokså bra gjennom bybrannen i 1624, og var hovedkirke for Christiania helt til 1639 da Hellig Trefoldighets kirke sto ferdig. Den begynte etter dette å forfalle, og i 1669 ble det bestemt at den skulle rives. Stein ble brukt til byggearbeider på Akershus festning og som gatefundament på Grønland. Etter hvert ble det bygget over ruinen.   Les mer …		Kategorier for Byggeskikk Byggeskikk Gipsmakerier Religiøs byggeskikk Samisk byggeskikk Stilarter   Andre artikler Barokk Artillerigården (Akershus festning) Ingierstrand bad Funksjonalisme Ekebergrestauranten Olavs gate 26 (Larvik) Kunstnernes Hus Prebensengården (Larvik) Hans Egedes gate 33 (Harstad) St. Johannes Døperen kirke Mariakirken (Lillehammer) Manglerud kirke St. Magnus kirke (Lillestrøm) Nasjonalromantikken Fagerborg skole Oslo bispegård Nygotikk St. Peter kirke (Halden) Haugesund rådhus Villa Granholtet Bekkelaget skole Christiania tekniske skole Halléngården (Grünerløkka) Munkebakken (Bærum) Portbygningen (Christiania Tivoli) Skolebygningen (Akershus festning) Sri Sivasubramaniyar temple (Trondheim) Gamle Aker kirke Herøy kirke (Nordland) Árran   Siste endringer for Byggeskikk Støpul redigert av Stigrp 2025-12-04 10:52:09 Orkdal kirke redigert av Janes 2025-11-20 20:51:58 Apotekergården (Oppegård) redigert av Siri Iversen 2025-11-19 12:41:29 Skien rådhus redigert av PaulVIF 2025-11-14 19:12:32 Hersleb skole redigert av Kallrustad 2025-11-10 11:28:00 Alfheim svømmehall redigert av Groasto 2025-11-03 11:58:21 Brandval kirke redigert av Cnyborg 2025-10-28 12:56:29 Ellef Thommassøns hus (Sjømannsforeningens hus) redigert av Siri Iversen 2025-10-27 12:36:04 Fürsts hus (Arendal) redigert av Siri Iversen 2025-10-27 12:34:05 Hallvardskatedralen redigert av Cnyborg 2025-10-23 10:17:49 Flere endringer ...