Forside:Byggeskikk

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Om Byggeskikk
Ein skjelter-skjåg på Husmannsplassen Kjelvik i Sørfold kommune i Salten. Denne bygningstypen er typisk for både samisk og ikkje-samisk byggjeskikk i området.
Foto: Olve Utne
(2009)

Med byggjeskikk (nynorsk) eller byggeskikk (nynorsk/bokmål) meiner vi summen av bygningsteknikkar, bygningsformer, og bygningsutsmykking i ein spesifikk kultur. Byggjeskikken varierer meir eller mindre frå bygd til bygd, og vi ser gjerne markante skilje mellom landsdeler og etniske grupper. I Norge er det nyttig, i tillegg til den generelle, geografisk baserte variasjonen i byggjeskikk, å snakke om ein eigen samisk byggjeskikk og i nokon grad òg for dei nasjonale minoritetane. I tillegg kjem religiøs byggjeskikk, inkludert bl.a. kristen byggjeskikk (bl.a. kyrkjer), jødisk byggjeskikk (bl.a. synagogar og muslimsk byggjeskikk (bl.a. moskéar). Byggjeskikk er overlappande med arkitektur, som gjerne blir bruka som namn på ei meir formalisert, akademisk retning med større vekt på individuell utforming og særpreg enn på tradering av ein lokal tradisjon.   Les mer ...

 
Smakebiter
Kirken sett mot nord. Det lille hvite påbygget er sakristiet.
Foto: Wolfmann
(2017)

Slidredomen, opprinnelig Mariakirken i Slidre eller bare Slidre kirke, i dag Vestre Slidre kirke, er den største kirken i Valdres og omtalt som Valdres' hovedkirke. Den er viet til Jomfru Maria og er bygget i romansk stil med runde buer over dører og vinduer. Det er et tørrmurt steingjerde rundt kirkestedet og med en port med årstallet 1170.

Den er første gang nevnt i skriftlige kilder i 1264 da den fattige Torstein ble utnevnt av pave Urban IV til prest i «ecclesia santae Mariae de Slidrum».   Les mer …
Den nyoppførte bygningen.
(1903)

Høyesteretts hus ble oppført i årene 1896–1903 som byens første tinghus under navnet Justisbygningen. Den hadde da lokaler for Den kollegiale Civildomstil (byretten) og lagmannsretten for Oslo og Akershus, i tillegg til Høyesterett. Etter byggingen av Oslo tinghus på C.J. Hambros plass, ble bygningen i 1996 restaurert og ombygget til bruk for kun Høyesterett.

Høyesterett hadde tidligere holdt til i lokaler i Stiftsgården i Rådhusgata 13 (1815–1821), Gamle rådhus i Nedre Slottsgate 1 (1821–1846) og deretter i Dronningens gate fram til 1903. Stortinget satte av midler i 1895 til etableringen av et samlet tinghus i hovedstaden.

Bygningen ble reist etter en arkitektkonkurranse ble utlyst i 1895, og bedømmelsekomiteen besto av riksadvokat Bernhard Getz som formann, og medlemmene var assessor (høyesterettsdommer) Herman Johan Foss Reimers og arkitektene som også hadde internasjonal bakgrunn Paul Due og Ove Ekman, samt den danske arkitekten, professoren og direktør ved Det Kongelige Danske Kunstakademi Ferdinand Meldahl.   Les mer …
Husmannsplassen Kjelvik slik den er bevart som museum og samisk kulturminne.
Foto: Olve Utne (2009)
Kjelvik var en husmannsplass under Sørfjordmo i Sørfold kommune. Plassen eies av Sørfold Lokalhistorielag, og er et viktig samisk kulturminne. Den drives som en del av Nordlandsmuseet. Plassen ble rydda på 1700-tallet, i et område som lenge hadde vært brukt til reinbeite av lulesamer som vandra mellom Sverige og Norge. Husmannsfolket på plassen var etterkommere av reindriftssamer, som hadde beslutta å bli bofaste. Plassen var i drift som småbruk helt til den siste eieren døde i 1967.   Les mer …
Khuong Viet Tempel, Blystadveien 2.
Foto: André Clemetsen
Khuong Viet Tempel i Blystadveien 2 på Kurland ble bygd i 1989 og er forsamlingslokale og hovedkontor for Det Vietnamesiske Buddhistsamfunn i Norge. Denne foreningen har vel 4500 medlemmer på landsbasis, svært mange av dem er norsk-vietnamesere. Tempelet er Nordens største i sitt slag. De viktigste religiøse høytidene er Buddhas fødselsdag, Phat Dan, som vanligvis faller i mai, og minnedag for de døde, Vu Lan, som vanligvis faller i september.   Les mer …
Våningshus med valmtak (heilvalm) på Innerberg på Stabblandet i Aure kommune på Nordmøre.
Foto: Olve Utne
Eit valmtak er ein taktype som liknar på vanleg saltak med at taket over langveggene møtest ved mønet utan knekk, men det skil seg ut ved at taket skrånar mot endeveggene òg i staden for at endeveggene går opp i gavl til mønet.   Les mer …
Ruinene av Hallvardskatedralen
Foto: Helge Høifødt
Hallvardskatedralen, også kjent som Hallvardskirken eller Oslo domkirke, var domkirken i middelalderens Oslo. Ruiner av kirken er bevart i Minneparken. Den sørlige delen av ruinene ble i 1960-åra lagt under betonglokk på grunn av utvidelsen av Bispegata. Kirken var viet til St. Hallvard, som er byens vernehelgen.

Katedralen ble oppført under Sigurd Jorsalfare i første halvdel av 1100-tallet. De viktigste delene må ha vært ferdige før 1130, da Sigurd Jorsalfare ble gravlagt ved sørveggen i koret. Bare få år senere etter brant den under angrepet på Oslo i 1137. Hvor store skadene ble i denne brannen er uklart. Opprinnelig var den en romansk basilika med sentraltårn og tverrskip. I årene 1265–1268 ble den utvidet med et gotisk kor mot øst. Bispeborgen ble forbundet med katedralen med en trebro over Nordre strete.

Etter reformasjonen fortsatte Hallvardskatedralen å fungere som byens domkirke. Kirken klarte seg nokså bra gjennom bybrannen i 1624, og var hovedkirke for Christiania helt til 1639 da Hellig Trefoldighets kirke sto ferdig. Den begynte etter dette å forfalle, og i 1669 ble det bestemt at den skulle rives. Stein ble brukt til byggearbeider på Akershus festning og som gatefundament på Grønland. Etter hvert ble det bygget over ruinen.   Les mer …
  
Kategorier for Byggeskikk
Byggeskikk
Gipsmakerier
Religiøs byggeskikk
Samisk byggeskikk
Stilarter
 
Andre artikler
 
Siste endringer for Byggeskikk

Flere endringer ...

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Forside:Byggeskikk&oldid=918530»