Forside:Byggeskikk

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Om Byggeskikk
Ein skjelter-skjågHusmannsplassen Kjelvik i Sørfold kommune i Salten. Denne bygningstypen er typisk for både samisk og ikkje-samisk byggjeskikk i området.
Foto: Olve Utne
(2009)

Med byggjeskikk (nyn.) eller byggeskikk (nyn./bokm.) meiner vi summen av bygningsteknikkar, bygningsformer, og bygningsutsmykking i ein spesifikk kultur. Byggjeskikken varierer meir eller mindre frå bygd til bygd, og vi ser gjerne markante skilje mellom landsdeler og etniske grupper. I Norge er det nyttig, i tillegg til den generelle, geografisk baserte variasjonen i byggjeskikk, å snakke om ein eigen samisk byggjeskikk og i nokon grad òg for dei nasjonale minoritetane. I tillegg kjem religiøs byggjeskikk, inkludert bl.a. kristen byggjeskikk (bl.a. kyrkjer), jødisk byggjeskikk (bl.a. synagogar og muslimsk byggjeskikk (bl.a. moskéar). Byggjeskikk er overlappande med arkitektur, som gjerne blir bruka som namn på ei meir formalisert, akademisk retning med større vekt på individuell utforming og særpreg enn på tradering av ein lokal tradisjon.   Les mer ...

 
Smakebiter
Rødven stavkirke, med nykirken i bakgrunnen.
Foto: Frode Inge Helland
Tegning: Halvard Hatlen
Rødven stavkirke er en stavkirke i Rødven i Rauma kommune i Romsdal. Den ligger ikke langt fra Rødven kirke, nede ved Rødvenfjorden. Den nye kirken fungerer som sognekirke for Rødvenbygda. Rødven stavkirke ble bygd omkring 1300. Den ble i 1902, av gardbrukerne, overdratt til soknet. Rødven kapell, som var den nye kirken på stedet, ble bygget like ved og stod ferdig i 1907. Den tituleres nå som kirke. Like etter, i 1908, ble den gamle stavkirken overtatt av Foreningen til Norske Fortidsmindesmerkers Bevaring. Rødven stavkirke har hatt perioder med manglende vedlikehold. Den er flere ganger restaurert og det er gjort mange utskiftninger. Av den opprinnelige kirken er det knapt noe tilbake, bortsett fra selve hovedstavene og de indre veggene i selve skipet. Det er i grunnen Rødven stavkirke slik den framstod i 1712 etter en omfattende reparasjon vi kan se idag.   Les mer …

Sangens Hus, som de fleste i Harstad kjente som Sangerhallen
Foto: Ukjent
Sangens Hus, som på folkemunne kom til å bære navnet Sangerhallen huset opprinnelig Harstads lokale frilynte ungdomslag; Harstad Ungdomslag. Det ble overdratt til Harstad Mandskor i 1923 og ble ødelagt av brann søndag 13. juni 1943. Huset var da på de tyske okkupantenes hender og ble brukt til proviantlager. Brannårsaken ble ikke klarlagt, men Hanna Kvanmo, (som bodde i huset på den tiden), fremsatte i boka Dommen (side 61) et begrunnet rykte om at det var tyskerne selv som stakk huset i brann for å skjule manko i mat- og brennevinslageret. Brannvesenet ble varslet for sent, da det var en lastebil (tysk?) som hadde ødelagt en stolpe i varslingsnettet.
Harstad Mandskor hadde på 1950-tallet planer om gjenoppbygging og at huset skulle bli byens nye storstue. Korets mange luftige planer, ble bare luftige. Det endte med at Harstad Boligbyggelag i 1965 reiste en boligblokk med 35 leiligheter, inkl. 6 hybler på tomta.   Les mer …

Sjøgata 14 slik generasjoner av Tromsøfolk var vant til å se huset. 1960-tallet.
Foto: Ukjent.
I Sjøgata 14 i Tromsø drev samme familie butikk i nesten to hundre år. Johan Peter Hansen (1793-1871) startet forretning i Sjøgata 37 i 1823, på 1830-tallet(?) bygde han våningshus her. Hansen var en driftig kjøpmann som tok sjanser; i 1830 sendte han alene to ladninger med tørrfisk til Trieste. I 1843 opptok han nevøen Christian Wadel (1814-) som kompanjong i «Hansen & Wadel». Da Wadel startet eget firma i 1846, kom sønnen Johan Schielderup Hansen (1831-) inn i det som ble «Johan Hansen & Søn», i 1855 fulgt av broren Paul Christian Hansen (1828-1910). «Kjøpmenn og skipsredere. Handel med fisk, tran og kornvarer samt tjære, kolonial- og manufakturvarer, tauverk.», står det i en handelskalender fra 1869. Da grunnleggeren døde i 1871 ble Paul C. eneeier. Han var tidlig blitt enkemann, men giftet seg igjen, nå med Anna Koht (1842-), datter av maler Stephanus Koht (1809-).   Les mer …

Dagens Tryvannstårn i Oslo er fra 1962, og det fjerde i rekken av tårn på Tryvannshøgda i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2008)

Tryvannstårnet er et radio- og fjernsynstårn fra 1962Tryvannshøgda i Oslo, 529 meter over havet. Tårnet er 118 meter høyt og er tegnet av Peter Andreas Munch Mellbye (1918-2005). Etter at at FM-nettet ble slukket i september 2017 er ikke tårnet lenger i bruk for kringkastingsformål. Det fungerte tidligere også som signaltårn for luftfart og meteorologisk stasjon. Tårnet ble drevet av Norkring som er et heleid selskap i Telenorkonsernet. Det ble utført overvåking og kontroll av hele det norske kringkastingsnettet fra bunnen av tårnet.

Dagens Tryvannstårn er det fjerde i rekken av tårn på Tryvannshøgda. Første Tryvannstårn ble bygget i 1867 etter initiativ av Thomas Johannessen Heftye og sto til 1883, andre tårn sto 1883-1924, og tredje tårn 1934-1962. De tre første tårnene var alle bygget i tre, og kun ment som utkikkstårn.

60 meter opp i tårnet er det et innebygget publikumsgalleri. I klart vær skal man kunne se så langt som til Sverige, Gaustatoppen, Mjøsa og Moss. Publikumsgalleriet var drevet av Skiforeningen, men har vært stengt siden 2005 på grunn av brannforskriftene. Den analoge senderen i Tryvannstårnet ble avviklet i 2008.   Les mer …

Bisp Nikolaus' kapell står ved siden av Ladegården, et par meter høyere enn den opprinnelige plasseringa.
Foto: Chris Nyborg (2013)

Bisp Nikolaus' kapell (eller Biskop Nikolaus Arnessons kapell) er et rom fra nordfløyen av Oslo bispegård som er bevart i Oslo ladegårds hage.

Da NSB skulle utføre arbeider i Gamlebyen i 19171919 ble det gjennomført utgravninger i området. Man fant da et rom fra middelalderen, og arkitekt Gerhard Fischer mente at det kunne være et kapell. Han baserte dette på funnet av to små nisjer i østveggen. Han lanserte også tanken om at kapellet kunne være fra biskop Nikolas Arnessons tid (biskop 11901225).

Senere analyser av rommet tyder på at det er oppført senere enn Nikolas' tid, og det ser også ut til at det ikke dreier seg om et kapell, men et vanlig rom i den østlige delen av en to-etasjers bygning.   Les mer …

Utmurt bindingsverk i den gamle portugiserjødiske synagogen i Altona i Holstein. Legg merke til den karakteristiske skråavstivningen ved hjørnene.
Bindingsverk er en byggemåte for trehus. Bindingsverket er en skjelettkonstruksjon som enten trenger utfylling i hulrommene eller kledning på en eller begge sider for å danne en tett vegg mellom ute og inne. På folkemunne brukes ofte betegnelsen reisverk, som i fagterminologien betegner en annen byggeteknikk. Bindingsverket består av vertikale stendere eller stolper og horisontale sviller i bunn og topp, ofte supplert med skråavstivning, spikerslag, losholter og utlekting. Eldre bindingsverk hadde grove dimensjoner. En variant av eldre bindingsverk er utmurt bindingsverk, vanligvis med synlig bindingsverk og murverk av tegl til utfylling av fakkene.   Les mer …
 
Kategorier for Byggeskikk
 
Andre artikler
 
Siste endringer for Byggeskikk

Flere endringer ...