Forside:Byggeskikk

Om Byggeskikk
Ein skjelter-skjågHusmannsplassen Kjelvik i Sørfold kommune i Salten. Denne bygningstypen er typisk for både samisk og ikkje-samisk byggjeskikk i området.
Foto: Olve Utne
(2009)

Med byggjeskikk (nynorsk) eller byggeskikk (nynorsk/bokmål) meiner vi summen av bygningsteknikkar, bygningsformer, og bygningsutsmykking i ein spesifikk kultur. Byggjeskikken varierer meir eller mindre frå bygd til bygd, og vi ser gjerne markante skilje mellom landsdeler og etniske grupper. I Norge er det nyttig, i tillegg til den generelle, geografisk baserte variasjonen i byggjeskikk, å snakke om ein eigen samisk byggjeskikk og i nokon grad òg for dei nasjonale minoritetane. I tillegg kjem religiøs byggjeskikk, inkludert bl.a. kristen byggjeskikk (bl.a. kyrkjer), jødisk byggjeskikk (bl.a. synagogar og muslimsk byggjeskikk (bl.a. moskéar). Byggjeskikk er overlappande med arkitektur, som gjerne blir bruka som namn på ei meir formalisert, akademisk retning med større vekt på individuell utforming og særpreg enn på tradering av ein lokal tradisjon.   Les mer ...

 
Smakebiter
Prytz ved en byste i bronse av seg selv, utført av Wilhelm Rasmussen i 1928.
(1930–1935)

Torolf Prytz (født 26. desember 1858 i Alstahaug, død 16. juni 1938 i Vestre Aker) var arkitekt, gullsmed og designer. Han var en av de viktigste akttørene innenfor kunsthåndverk og design, og spesielt gullsmedkunst i siste del av 1800-tallet og første del av 1900-tallet.

Han var også statsråd og første sjef for Industriforsyningsdepartementet i Gunnar Knudsens andre regjering i perioden fra 30. april 1917 til 5. juli 1918. Prytz var sønn av fogd i Helgeland fogderi, Eiler Hagerup Krog Prytz (1812–1900) og Anne Margrethe Thomessen (1820–1900) og vokste opp på fogdegården Sandnes i Alstahaug til han var 12 år, da familien flyttet til Christiania.   Les mer …

Den nyoppførte bygningen.
(1903)

Høyesteretts hus ble oppført i årene 1896–1903 som byens første tinghus under navnet Justisbygningen. Den hadde da lokaler for Den kollegiale Civildomstil (byretten) og lagmannsretten for Oslo og Akershus, i tillegg til Høyesterett. Etter byggingen av Oslo tinghusC.J. Hambros plass, ble bygningen i 1996 restaurert og ombygget til bruk for kun Høyesterett.

Høyesterett hadde tidligere holdt til i lokaler i Stiftsgården i Rådhusgata 13 (1815–1821), Gamle rådhus i Nedre Slottsgate 1 (1821–1846) og deretter i Dronningens gate fram til 1903. Stortinget satte av midler i 1895 til etableringen av et samlet tinghus i hovedstaden.

Bygningen ble reist etter en arkitektkonkurranse ble utlyst i 1895, og bedømmelsekomiteen besto av riksadvokat Bernhard Getz som formann, og medlemmene var assessor (høyesterettsdommer) Herman Johan Foss Reimers og arkitektene som også hadde internasjonal bakgrunn Paul Due og Ove Ekman, samt den danske arkitekten, professoren og direktør ved Det Kongelige Danske Kunstakademi Ferdinand Meldahl.   Les mer …

Torggata bad
(2012)

Torggata bad, Torggata 16 i Oslo, oppført 1925-1935 i nyklassisisme, ark. Christian Morgenstierne og Arne Eide var tidligere et offentlig bad som ble solgt til private og lagt ned i 1980. I dag huser bygningen serveringssteder, forretningslokaler og konsertlokaler (fra 1986). Byens første vaske- og badehus åpnet 15. desember 1861 på denne tomten som Christiania Dampvaskeri og hadde da adresse til Nedre Torvegade. Det var Thorvald Meyer som stod bak denne anstalten og Thøger Binneballe sto for byggingen. To år senere donerte han den til Kristiania kommune. Senere ble den kalt Torvegadens Vadske- og Badeanstalt.

Anstalten var en kombinasjon av et vaskeri og en badeanstalt. Badeanstalten var kjønnsdelt og hadde tolv førsteklasses og seksten annenklasses karbad. Karbaderne kunne selv regulere badetemperaturen. Brukerne av førsteklassebadet fikk utdelt «Kam, Børste, Klædesbørste, Tøfler, 2 Haandklæder» og disponerte separate rom med badekar, servant og speil. Kvinnene hadde i tillegg eget avkledningsværelse.

  Les mer …

Flyfoto, Frognerseteren og Tryvannshøgda, 1995.
Foto: Fjellanger Widerøe/Oslo byarkiv
Frognerseteren er et utfartssted i Oslo, i Frognerseterskogen ved Tryvannshøgdas sørøstre skråning, rundt 435 meter over havet, ca. 7 km. i luftlinje fra Stortorget og 1,5 km. fra Holmenkollbakken. Her lå det opprinnelig en seter for Frogner hovedgård (derav navnet). Eiendommen ble kjøpt av bankmannen, konsul Thomas Johannessen Heftye (1822-1886) i 1864. Her oppførte han i 1867 et landsted, den såkalte Heftye-villaen, noen ganger kalt Norges første hytte. Arkitekt var Herman Major Schirmer (1845-1913), senere Norges første riksantikvar (1912-13), sønn av den kjente arkitekten Heinrich Ernst Schirmer. I tilknytning til villaen etablerte Heftye et lite friluftsmuseum med bygninger fraktet hit fra fjellbygdene.   Les mer …

Foto: Olve Utne
Ein njalla (umesamisk/pitesamisk/lulesamisk; nordsamisk njálla; skoltesamisk njõll) eller ein njalle (sørsamisk) er eit stabbur som står oppå éin trestamme for å halde skadedyr unna maten. (Unntaksvis kan ein njalla stå på to stammar.) Njallaen er oftast lafta, og han er som regel mykje mindre enn ájtte — stabbur som står på fire eller fleire stammar/stabbar. Njallaen har normalt ikkje noka form for sval eller platting utanfor døra, men botnstokken stikk ut forbi døropninga og tener som støtte for stigen. Stigen er hogd or éin stokk og kan tradisjonelt leggast til sides når han ikkje er i bruk.   Les mer …

Ruinene av Hallvardskatedralen
Foto: Helge Høifødt
Hallvardskatedralen, også kjent som Hallvardskirken eller Oslo domkirke, var domkirken i middelalderens Oslo. Ruiner av kirken er bevart i Minneparken. Den sørlige delen av ruinene ble i 1960-åra lagt under betonglokk på grunn av utvidelsen av Bispegata. Kirken var viet til St. Hallvard, som er byens vernehelgen.

Katedralen ble oppført under Sigurd Jorsalfare i første halvdel av 1100-tallet. De viktigste delene må ha vært ferdige før 1130, da Sigurd Jorsalfare ble gravlagt ved sørveggen i koret. Bare få år senere etter brant den under angrepet på Oslo i 1137. Hvor store skadene ble i denne brannen er uklart. Opprinnelig var den en romansk basilika med sentraltårn og tverrskip. I årene 12651268 ble den utvidet med et gotisk kor mot øst. Bispeborgen ble forbundet med katedralen med en trebro over Nordre strete.

Etter reformasjonen fortsatte Hallvardskatedralen å fungere som byens domkirke. Kirken klarte seg nokså bra gjennom bybrannen i 1624, og var hovedkirke for Christiania helt til 1639 da Hellig Trefoldighets kirke sto ferdig. Den begynte etter dette å forfalle, og i 1669 ble det bestemt at den skulle rives. Stein ble brukt til byggearbeider på Akershus festning og som gatefundament på Grønland. Etter hvert ble det bygget over ruinen.   Les mer …
 
Kategorier for Byggeskikk
 
Andre artikler
 
Siste endringer for Byggeskikk

Flere endringer ...