Forside:Helgeland

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Helgeland (forside)»)
Hopp til navigering Hopp til søk

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Nordland • Troms • Finnmark
Helgeland • Salten • Lofoten • Vesterålen • Ofoten
BindalSømnaBrønnøyVegaVevelstadHerøyAlstahaugLeirfjordVefsnGraneHattfjelldalDønnaNesnaHemnesRanaLurøyTrænaRødøyMeløy

Om Helgeland
Helgeland (samme opprinnelse som «Hålogaland») er en region og et landskap i Nordland fylke. Området dekker kommunene fra grensen mot Trøndelag i sør og opp til Saltfjellet i nord, hvor det grenser til regionen Salten.

Distriktet hadde 76 949 innbyggere i 2007 (1. oktober 2007 SSB) og dekker et areal på 17 961 km². Området har ingen egen administrasjon, men utstrakt interkommunalt samarbeid. På 1930-tallet var utskilling av Helgeland som et eget fylke, med fylkesadministrasjon i Mosjøen, en meget aktuell sak.

Helgeland består av kommunene Sømna, Vevelstad, Vega, Bindal og Brønnøy (tilknyttet Sør-Helgeland Regionråd); Leirfjord, Dønna, Vefsn, Herøy, Lurøy, Træna, Rødøy og Alstahaug (tilknyttet Helgeland Regionråd) og Grane, Hattfjelldal, Hemnes, Nesna og Rana (tilknyttet Indre Helgeland Regionråd).

Tidligere hørte også Meløy kommune til Helgeland. Den regnes nå som en del av Salten.   Les mer ...

 
Smakebitar fra artiklar
Elsa Laula (trulig ca. 1900).
Elsa Laula Renberg (f. 29. november 1877 i Vilhelmina eller Susendalen, d. 22. juli 1931 i Brønnøy) var ein sørsamisk politisk aktivist. Ho er særlig kjent som forfattaren til skriftet Inför lif och död: Sanningsord i de lapska förhållandena (1901) og som hovudarrangør av det aller første samiske landsmøtet, som vart heldt i Trondheim den 6.9. februar 1917. Elsa begynte på jordmorutdaninga ved Södra barnbördshuset i Stockholm, men fullførte av ukjente grunnar aldri den utdaninga. Derimot vart ho kjent for foredraga sine i Stockholm. I 1906 gav ho ut skriftet Inför lif och död: Sanningsord i de lapska förhållandena, der ho blant anna argumenterte for at samane burde ha betre tilgang til utdaning så vel som betre rettsvern — inkludert eigedomsrett til skattelanda og rett til å drive jordbruk. Ho var òg med på å grunnlegge Lapparnas Centralförbund — den første sameorganisasjonen i Sverige.   Les mer …

Saemien Sijte.
Foto: Olve Utne (2011)

Saemien Sijte - sørsamisk museum og kultursenter i Snåsa er et sørsamisk spesialmuseum med samlinger som dekker distriktene fra Femunden til Saltfjellet, inkludert sørsamisk kultur i snevrere forstand så vel som tidligere umesamisk kultur. Organisasjonen Saemien Sijte ble etablert som en kulturforening i 1964, og hadde i startfasen som hovedmål å realisere planen om et samisk kulturhus med en samling av bruksting, samiske bygninger/husvær og andre ting av kulturell og historisk interesse som kunne gi et bilde av sørsamisk liv og historie. Byggeprosessen tok lang tid, men dagens lokaler ble endelig ferdigstilt i 1979 og offisielt innviet den 3. november 1980. Det viste seg snart at plassbehovet i praksis var større enn det bygningen kunne romme, bl.a. på grunn av behov for flere faglige ansatte. I statsbudsjettet for 2019 er det etter mange års arbeid satt av midler til nybygg.

Museet driver systematiske registreringer av faste kulturminner og innsamling av foto. Katalogen over gjenstandene er ordnet kronologisk. Materialet fra registreringen av faste kulturminner er behandlet elektronisk, og en kan søke ut opplysninger på flere stikkord. Kopier av materialet er tilgjengelig. Museet har fotosamling som består av ca. 1200 bilder tatt fra slutten av 1800-tallet og fram til i dag. Motivene omfatter sørsamisk kultur, reindrift, landskap og portretter, og gjelder det sørsamiske området fra Saltfjellet i nord til Engerdal i sør og tilsvarende områder på svensk side. Materialet er systematisk ordnet. Filmene kan lånes ut.   Les mer …

Karen Iversen

Karen Iversen (født Hortenses 31. august 1857 i Hemnes, død 12. oktober 1947) ble på valgtinget 14. oktober 1901 valgt inn i Hemnes herredsstyre for perioden 1902-04. Hun og Anna Falk var de to første kvinnene i herredsstyret i helgelandskommunen.

Karen Beate Hortenses var datter av skipper Erik Iversen og Ingebor Anna Olsdatter. Karen mistet tidig sin mor. I folketellingen 1865 er faren oppført som enkemann. Han bor da sammen med døtrene Karen og Matilde på gården Blåbærvik i Hemnes.

I 1885 åpnet Karen «Karen Iversens moteforetning» i Hemnesberget. Her solgte hun klær, garn, «korte varer» og hadde kransbinderi. Firmaet lå i Nergata og var velrenommert over hele Helgeland. Man finner ofte annonser for hennes forretning i Nordlands avis.   Les mer …

Dødsannonse for Anna Falk i avisa Helgeland 6. mars 1924.
Anna Falk (født 23. februar 1857 i Sandefjord, død 29. februar 1924) ble på valgtinget 14. oktober 1901 valgt inn i Hemnes herredsstyre for perioden 1902-1904. Sammen med naboen Karen Iversen var hun den første kvinnen som satt i herredsstyret i Hemnes. Hun ble født Anna Margrete Middelthun og var datter av badeinspektør Einar Middelthun (iblant skrevet Midelton) født i 1814. Moren var Anne Cicilie Middelthun f. Bay.   Les mer …

Pareli Pettersen.
Foto: Ukjent
Pareli Pettersen (også Pareli Pettersen & Sønn) var et bilforetak i Mosjøen. Foretaket ble opprettet i 1927 og var gjennom det meste av sin tid kjent som Volvo-forhandler. Andre bilmerker var Mazda og Saab.   Les mer …

Mosjøen har mange gamle bedrifter. Karlsens Bakeri er fra 1906 og dermed over hundre år gammelt. Bak er Angermobygget.
Foto: Zahl

Mosjøens næringsliv omfatter et bredt utvalg av næringsgrener, blant annet innenfor handel, kunst- og industrihåndverk, tjenesteytelse, fritidstilbud, finans, transport og turisme. Mosjøen har det eldste og etter manges mening mest mangfoldige næringslivet i landsdelen, og ansees tradisjonelt som selve handelsbyen på Helgeland.

Handelen i området er gammel, og hadde foregått i flere århundrer før Mosjøen i 1875 fikk losse- og ladestedsrettigheter. I eldre tider drev bøndene på storgården Mo handel og jektefart i tillegg til sitt jordbruk. På midten av 1700-tallet hadde stedet så mange som tre handelsknaper samtidig. Et borgerleie ble opprettet i 1782. Bare tolv år senere, i 1794, fikk Eirik Sjursson kongelig bevilling til å drive handel, jektefart og gjestgiveri, og dermed ble Mosjøen formelt et handelssted.   Les mer …
 


 
Kategoriar for Helgeland
 
Andre artiklar