Forside:Kristendom

Om Kristendom Stiklestad kirke. Foto: Dag Bertelsen Kristendommen er en monoteistisk religion basert på troen på Jesus Kristus som Guds sønn og menneskenes frelser. Kristendommen er en abrahamittisk religion, som har sitt hovedopphav i jødedommen. Bibelen, i form av Det gamle testamente (som deles med jødedommen) og Det nye testamente (som er unikt for kristendommen), er kristendommens hellige skrift. Kristendommen spredte seg fra den tids Judea/Palestina til Europa i løpet av de første århundrer i vår tidsregning, og på 300-tallet ble den akseptert som statsreligion i Romerriket. Til Norge kom den langt senere. Den første kristne konge i landet var Håkon Adalsteinsfostre (regjerte 935–961), men han gjorde lite for å utbre religionen. Olav Tryggvason (regjerte 995–1000) skal ha vært den første som bygde en kirke i Norge, Moster kirke. Hans virke for kristendommen ble fulgt opp av Olav den hellige, som ble helligkåret etter sin død i 1030. Kristningen av Norge er en av faktorene som definerer overgangen fra vikingtiden til tidlig middelalder. Da Norge ble kristnet var det bare en kirke, men i løpet 1000-tallet ble den vestlige og den østlige kirke splittet. Norge lå innenfor Den katolske kirkes virkeområde. Gjennom middelalderen ble det kirkelige hierarkiet, med sokn og bispedømmer, bygget opp. Kirken ble en viktig jordeier, og også en viktig politisk maktfaktor.   Les mer ...   Smakebiter Johannes Bakken (født i Langlim i Seljord 19. april 1899, død i Kviteseid 10. desember 1996) var emissær, lekpredikant, bosatt i Kviteseid. Han var sønn av gardbruker Torstein S. Bakken og Sigri K. Bakken, og bror til blant andre lokalhistorikeren og bygdebokforfatteren Olav Bakken. Johannes Bakken var haugianer gjennom to ætteledd, men ble omvendt gjennom pinsevekkelsen i 1918. To år senere reiste han til Oslo på bibelskole. Deretter reiste han rundt som omreisende lekpredikant. Fela og bibelen var hans faste følge i 60 år. Der det ikke var bedehus, var det husmøter. Bakken var sangdikter og sang mens han selv spilte fele (felesanger). Han dikta mer enn 400 sanger og dikt, det meste ble skrevet etter 1940. Hans mest kjente tekst er Langt inn på ville heii (Den ville sauen), som bl.a. Gunstein Draugedalen har gjort kjent. Han var kjent for å være folkelig og direkte, og har brukt et «Kanaans språk».   Les mer … Ole Lund 1904. Fotograf L. Forbech, Kristiania. Ole Sylfestsen Lund (fødd i Skjåk 2. mai 1831, død same stad i 1912) var lærar, kyrkjesongar, lekpredikant og politikar i Skjåk. I to periodar, 1876-1877 og 1886-1889, var han ordførar. Han var oppvaksen i eit haugiansk miljø, og var nær knytta til Gisle Johnsons vekkjingsrørsle frå 1850-åra av. Lund var leiarfiguren i den kristeleg-konservative motstanden mot venstrerørsla i bygda frå 1870-åra til inn på 1900-talet. Han vart både i samtida og i ettertid ofte omtala som Kirkesanger Lund.   Les mer … Inntunet på Huseby. Foto: Svein Stidahl (2010) Huseby (Skedsmo gamle prestegård) Sted: Skedsmokorset Fylke: Akershus Kommune: Lillestrøm Gnr.: 37 Huseby (Skedsmo gamle prestegård) (gårdsnummer 37) er en matrikkelgård i Lillestrøm kommune. Gårdens historie har fire epoker – oldtidsgård, prestegård, fattiggård og bygdetun. I 1937 ble drengestua omgjort til museum under navnet Skedsmo Bygdemuseum, og etter krigen ble hovedbygningen restaurert som prestebolig fra 1800-tallet. Det er den frivillige organisasjonen Huseby gårds venner som de siste årene har vært pådriver for bevaring, utvikling og bruk av museet.At området rundt Huseby er blant de eldste bosatte stedene i bygda, er naturlig. Her er det god og lettdreven jord for primitive redskaper og vid utsikt hvor fiender lett kunne oppdages. Her var det høvelig jord for gravplasser og fin beliggenhet for offer-og tingsted. På gårdens grunn er det gjort en rekke funn fra steinalder frem til vikingtid. Det var her på den åpne slette og mo at de hedenske hestekappløpene, skeidene, ble holdt, og som gav navnet til kommunen Skeidismo.   Les mer … Lindeman og Ole Bull Foto: Nasjonalbiblioteket Ludvig Mathias Lindeman (født 28. november 1812 i Trondheim, død 23. mai 1887 i Kristiania) var komponist, organist og folkemusikksamler. Han var den første i Norge etter Olea Crøger som begynte å samle folkemusikk systematisk, og samarbeidet med Crøger og Landstad om utgivelsen av Norske Folkeviser som kom i 1853. Lindeman vokste opp i Trondheim som nummer syv i en søskenflokk på ti. Foreldrene var Anne Severine Hickman og Ole Andreas Lindeman, som også ble hans lærer. Han fikk slik sin musikalske skolering innen musikkteori, klaver- og orgelspill innenfor familien. Fra han var 10 år spilte han offentlig klaver. Da han var 12 år spilte han orgel i Vår Frue kirke. I tillegg fikk han undervisning i cello av Fredrik Carl Lemming. Man ble tidlig oppmerksom på hans spesielle musikalske evner, og faren refererte til ham dersom spørsmål skulle besvares eller særlige oppgaver utføres.   Les mer … Domkirkeruinene i 1890-åra. Foto: Axel Lindahl. Domkirkeruinene er restene av Hamars middelalderdomkirke, som var sete for Hamar bispedømme fra 1152 til reformasjonen. De ble i 1998 bygget inn i et vernebygg av glass, som er vigslet som kirke. Ruinene eies av Riksantikvaren, og er en del av Hedmarksmuseet på Domkirkeodden. Stiftelsen Domkirkeodden forvalter bygningene. Ruinene er Hamars tusenårssted. Ifølge konservator Tor Sæther ble domkirka bygd etter et mønster som var blitt vanlig i Sentral-Europa i løpet av 1000-tallet. Det norske forbildet, også av denne typen, var Hallvardskirka i Oslo, påbegynt i 1115. Begge disse kirkene påvirket i sin tur mindre kirker på Østlandet; i Hamar bispedømme dreier dette seg blant annet om Ringsaker kirke og Nikolaikirka, den ene av Søsterkirkene på Gran.   Les mer … Hans Martin Anderssen Skøien (født 30. mai 1875 i Lunner, død mai 1960 i Jevnaker) var lærer på Hadeland og Toten. Han var også aktiv i indremisjons- og søndagsskolearbeid. Skøien vokste opp på gardsbruket Vestre Skøyen i Lunner kommune, som sønn av Anders Skøien og Randi f. Dæhlin. Han tok lærerskoleeksamen fra Hamar i 1898, etter at han hadde gått middelskolen på Hønefoss. Skøien ble gift med Jevnaker-jenta Kari Ruud (1880-1954), datter av Hans J. og Helene Nøkleby. Hans Martin og Kari Skøien fikk fire døtre og tre sønner, men to av sønnene døde tidlig. Den tredje sønnen, Håkon (1905-2011), ble lærer, og var Norges eldste mann da han døde.   Les mer …		Se også Bibliografi:Kirkehistorie Kategorier for Kristendom Kristendom Kristendom etter type Kirkelige avgifter Bedehus Bispegarder Blå Kors Diakonisser Geistlig forvaltning Geistlig inndeling Hamar bispedømme Kirkebåter Kirkekunst Kirkelig forvaltning Kirkelige embeter Kirkelige embets- og tjenestemenn Kirkelige handlinger Kirkemusikk Kirker Kirkerett Kirkeåret Klostervesen Kristen byggeskikk Lekpredikanter Liturgi Pilegrimsveger Predikanter Prestegarder Salmesang Kristne symbol Søndagsskole Valfartsteder   Andre artikler Betania bedehus (Lørenskog) Aure misjonshus Hafslo bedehus Vik bedehus Skifjord bedehus Hafslundsøy bedehus Opstad bedehus Betel (Fyresdal) Sandefjord bedehus Oslo bispeborg Dorthea Møgster Mogens Lauritsson Nord-Østerdal prosti Ringsaker kirkelige fellesråd Vang prestegjeld (Hedmark) Brøttum prestegjeld Løten sokn Stor-Elvdal prestegjeld Sogneprest NEG 49t Kyrkjelege skikkar Ordinasjon Fillan kirke Geistlighet Pilegrim Kilbotn Forsamlingshus Asker Lutheran Church Himmelbrev Tidebønn Hauges salmebok Peder Tallaksen (1843–1912)