Forside:Kristendom

Om Kristendom Stiklestad kirke. Foto: Dag Bertelsen Kristendommen er en monoteistisk religion basert på troen på Jesus Kristus som Guds sønn og menneskenes frelser. Kristendommen er en abrahamittisk religion, som har sitt hovedopphav i jødedommen. Bibelen, i form av Det gamle testamente (som deles med jødedommen) og Det nye testamente (som er unikt for kristendommen), er kristendommens hellige skrift. Kristendommen spredte seg fra den tids Judea/Palestina til Europa i løpet av de første århundrer i vår tidsregning, og på 300-tallet ble den akseptert som statsreligion i Romerriket. Til Norge kom den langt senere. Den første kristne konge i landet var Håkon Adalsteinsfostre (regjerte 935–961), men han gjorde lite for å utbre religionen. Olav Tryggvason (regjerte 995–1000) skal ha vært den første som bygde en kirke i Norge, Moster kirke. Hans virke for kristendommen ble fulgt opp av Olav den hellige, som ble helligkåret etter sin død i 1030. Kristningen av Norge er en av faktorene som definerer overgangen fra vikingtiden til tidlig middelalder. Da Norge ble kristnet var det bare en kirke, men i løpet 1000-tallet ble den vestlige og den østlige kirke splittet. Norge lå innenfor Den katolske kirkes virkeområde. Gjennom middelalderen ble det kirkelige hierarkiet, med sokn og bispedømmer, bygget opp. Kirken ble en viktig jordeier, og også en viktig politisk maktfaktor.   Les mer ...   Smakebiter Magnus J. Dahl i yngre dager Magnus Johansen Dahl (født 25. mars 1862 i Spydeberg, død 12. januar 1952) var skomaker, evangelist, vekkelsespredikant og misjonær, mest kjent for å ha grunnlagt Fellesmisjonen i Mjøsområdet i 1899. Dahl var ugift hele livet. Han var sønn av husmann Johannes Larsen og Marie Larsdatter. I folketellinga for 1865 er familien registrert på plassen «Sydbraaten» under Nord-Hovin i Spydeberg. Han vokste opp i enkle kår, som den femte i en søskenflokk på åtte. Dahl ble regnet som begavet og med stor kunnskapstørst, og planla å bli skolelærer. Han besto derimot ikke opptaksprøven, men kom etter hvert inn i skomakerlære i Oslo. I sin tid som skomakerlærling begynte han å samtale med folk om Gud, og kom ganske snart med i kristen møtevirksomhet, særlig i Treiders virke i byen.   Les mer … Døypefonten i Edøy gamle kyrkje, Smøla. Foto: Olve Utne (2007) NEG 253 Fadderskap er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 2015 med tittel Strikking. Utsendarar var Birgitte Lerheim ved Det teologiske fakultetet på Universitetet i Oslo og Line Grønstad i samband med eit forskingsprosjekt om korleis faddarskap vert forstått og praktisert.   Les mer … Kinamisjonsskolen på Sinsen Foto: Narve Skarpmoen NEG 99 Praktisk misjonsarbeid - tilleggsliste er eit tillegg til spørjelista NEG 90 Praktisk misjonsarbeid sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1963 med tittel Praktisk misjonsarbeid. Etter at det kom svar inn til NEG 90 Praktisk misjonsarbeid, kom det fram informasjon som krav nye spørsmål. Resultatet vart å sende ut NEG 99 Praktisk misjonsarbeid - tilleggsliste. Utsendar var Andreas Ropeid.   Les mer … Brøttum kirke i 1956. Foto: Jac Brun/Nasjonalbiblioteket Brøttum prestegjeld ble utskilt fra Ringsaker prestegjeld den 1. januar 1925, etter kongelig resolusjon med tilbakevirkende kraft av 8. januar samme år. Veldre prestegjeld ble skilt ut fra Ringsaker samtidig. Brøttum prestegjeld hadde kun ett sokn, Brøttum.   Les mer … Slik såg leirstaden ut i mange år. Evjetun leirstad og ungdomssenter i Evje på Agder er ein av dei om lag tretti leirstadane Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) har i Noreg. Evjetun er ein topp moderne leirstad som driv forskjellige former for barne- og ungdomsarbeid. Sjølve «flaggskipet» på Evjetun er leirskuleverksemda, ti veker om våren og ti om hausten. Då kan det vere opp mot 120 leirskuledeltakarar per veke. Evjetun vart bygt i 1961. Då reiste NLM mange leirstader kring i landet. 2. pinsedag 1961 vart Evjetun leirstad vigsla av hovudstyreformann Kristian Haanes. Bortimot tusen menneske – langt over det ein hadde reikna med – var møtt fram til vigslingshøgtida, skriv krinssekretær Olav Kleven i Ut i all verden nr. 3 1961.   Les mer … Biskop Halvor Folkestad. Halvor Folkestad (1807-89), også kjent som Halvor Olsen Folkestad, var teolog. Han var født i Bø i Telemark, som sønn av sersjant og gårdbruker Ole Halvorsen Folkestad (1778–1864) og Asberg Augundsdatter (1785–1866). Folkestad ble cand.theol. i 1836. Etter å ha vært lærer på Karmøy, ble han i 1841 utnevnt til sogneprest i Mo i Telemark. Fra 1849 var Folkestad i 10 år sogneprest i Kviteseid og inspektør for lærerseminaret der. I 1859 etterfulgte han Magnus Brostrup Landstad som sogneprest i Fredrikshald, nå Halden. Folkestad var biskop i det nyopprettede Hamar bispedømme 1864–87. Fra 1873 til 1887 var han også overhoffpredikant, etter å ha holdt talen ved kroningen av kong Oscar II og dronning Sophie i Trondheim 1873.   Les mer …		Se også Bibliografi:Kirkehistorie Kategorier for Kristendom Kristendom Kristendom etter type Kirkelige avgifter Bedehus Bispegarder Blå Kors Diakonisser Geistlig forvaltning Geistlig inndeling Hamar bispedømme Kirkebåter Kirkekunst Kirkelig forvaltning Kirkelige embeter Kirkelige embets- og tjenestemenn Kirkelige handlinger Kirkemusikk Kirker Kirkerett Kirkeåret Klostervesen Kristen byggeskikk Lekpredikanter Liturgi Pilegrimsveger Predikanter Prestegarder Salmesang Kristne symbol Søndagsskole Valfartsteder   Andre artikler Østre Kvelde bedehus Høgheim bedehus (Varteig) Hannestad gamle bedehus Bedehus i Østfold Fredtun (Fedje gnr 168 bnr 85) Spjelkavik bedehus Erkebispegården Margit Kvammen (1862–1938) Oslo domkapittel Solør prosti Vardal prestegjeld Veldre sokn Ringsaker tredjeprestkontor Balke sokn Kyrkjebåt (Hardanger, 1800-åra) Munkekirke Mangen kapell Bannlysing Geistlighet Tabernakel Mostertinget Læstadianere Det Norske Bibelselskap Bærum misjonsmenighet Elling Eielsen Begravelsesskikker blant katolikker med eelam-tamilsk identitet Tollef Aaraas Tollef Olsen Bache Jan Egil Hafsahl Jostedal prestegard