Lokalhistoriewiki:Månedens dugnad 2017
Januar Foto: Stig Rune Pedersen (2012) I januar ønsker vi å utvide kommuneartiklene for Østlandet. Disse er i mange tilfeller svært korte (se liste nedenfor). Fordi Solberg-regjeringas kommunereform får størst konsekvenser for Vestfold, er det blant annet aktuelt å arbeide med kommuneartiklene i dette fylket. 1. januar ble Andebu og Stokke deler av nye Sandefjord kommune, og i 2018 etableres Færder kommune i tillegg til at Lardal blir slått sammen med Larvik kommune. Flere sammenslåinger, både i Vestfold og andre steder i Norge, følger i 2020. Vi trenger artikler om både nye og gamle kommuner, for eksempel om administrasjonshistorie, økonomisk utvikling, skolevesen og kulturliv. Flere bilder er også særdeles velkomne! Diskusjon, forslag til arbeidsoppgaver osv. blir på denne sida. De korteste kommuneartiklene sortert etter antall tegn:
|
Februar I februar markerer vi 100-årsjubileet for det første samemøtet, som fann stad i Tråante (Trondheim) frå tysdag den 6. februar til fredag den 9. februar 1917. Vi vil gjerne både utvide dei artiklane vi allereie har (sjå lista over korte artiklar nedanfor) og opprette nye artiklar om samiske emne (for eksempel frå ønskelista nedanfor). Fleire bilde er òg velkomne! Diskusjon, forslag til arbeidsoppgåver osv. blir på denne sida. Dei kortaste artiklane sortert etter antal teikn:
Ønskeliste over artiklar vi manglar men bør ha:
|
Mars I mars vil vi fokusere – bokstavelig talt – på de mange artiklene om fotografer på wikien. Den store databasen til Preus fotomuseum, med kortere og lengre artikler om fotografer som har virka i norske lokalsamfunn, er overført til oss. Det gjenstår en del arbeid med å formatere, korrekturlese og utvide de mer enn 5000 artiklene. Diskusjon, forslag til arbeidsoppgaver osv. finner du på denne sida. Bidra med lokalkunnskap så disse artiklene blir enda bedre. Mars er en god måned for å løfte fram en kvinnelig fotograf! De korteste artiklene sortert etter antall tegn:
|
AprilEtter å ha jobba med fotografane i mars, kva kan vere meir naturleg enn at vi denne måneden tek for oss bileta dei tok? Vi har mange tusen bilete på wikien som ligg klare til bruk, men som treng kategoriar, taggar og tekst for å gjere det lettare for andre å finne dei. Til dømes ligg det heile 77 031 bilete i Kategori:Underkategorisering ved slutten av mars. Vi er spente på om det kryp nedover i løpet av april. Vi har òg mange bilete som ikkje er i bruk - i mange høve ligg det ein artikkel klar og ventar på eit bilete – eller du kan la deg inspirere til å skrive ein sjølv og ta bileta i bruk. Vi har sett opp ei hjelpeside for å gjere det lettare å kome i gang med dette arbeidet. Der finn du fleire veger inn til bileta vi treng hjelp med. Og her skal du få første oppgåve: Kvar er desse bileta tekne?
|
Mai Kinohistoria i Norge strekker seg tilbake til den første filmframvisninga i Oslo i 1896. Etter at kinoloven ble innført i 1913, gjorde mange kommuner kinoene kommunale og reiste praktbygg som fortsatt preger bybildet. Andre steder har vært stoppesteder for bygdekinoen eller hatt livskraftige filmklubber. Den norske kinohistoria er ikke like synlig i Lokalhistoriewiki som den er i lokalsamfunna. Dette har vi lyst til å gjøre noe med. I denne dugnaden ønsker vi artikler om både den nasjonale kinohistoria, om lokale kinobygg og de som jobba der. Men vi ønsker også artikler om film: regissører, filmer med lokal relevans og viktige locations for filmopptak. I kategorien for film finner du det vi allerede har om emnet – kan du hjelpe oss med å fylle ut de mange hullene? Vi har også en liten ønskeliste. Eller kanskje du kan utvide noen av disse spirene: Ingen artikler oppfyller kriteria
|
Juni.jpg) Frå Torget under Åker ved Hokksund. Hans Nielsen (omkr. 1822–1910) sit på tunet. Bilete frå Eiker Arkiv. Husmannsdugnad! Det skal godt gjerast for ein nordmann å ikkje støyte på ein husmann når ein granskar ætta si grundig nokre ledd bakover. Slektsgransking kan såleis vere ein god grunn til å interessere seg for husmannsvesenet. Og det finst mange andre viktige grunnar. Det var eit fenomen som til dei grader har prega det norske samfunnet frå 1600-talet til det tidlege 1900-talet, og med etterverknader som kan sporast den dag i dag. Landslaget for lokalhistorie har stilt seg bak eit prosjekt som vil trekkje fram husmannsvesenet på nytt, og spesielt belyse sider ved fenomenet som ikkje har kome så godt fram tidlegare. Det gjeld mellom anna regionale og lokale forskjellar, det gjeld kjønnhistorie og generasjonsforskjellar, yrkeskombinasjonar og mykje, mykje meir. Lokalhistoriewiki.no ønskjer å vere med på ein dugnadsinnsats for dette. Så vi oppfordrar brukarane, lek og lærd! til å skrive:
|
Juli Frå Torget under Åker ved Hokksund. Hans Nielsen (omkr. 1822–1910) sit på tunet. Bilete frå Eiker Arkiv. Husmannsdugnad! Det skal godt gjerast for ein nordmann å ikkje støyte på ein husmann når ein granskar ætta si grundig nokre ledd bakover. Slektsgransking kan såleis vere ein god grunn til å interessere seg for husmannsvesenet. Og det finst mange andre viktige grunnar. Det var eit fenomen som til dei grader har prega det norske samfunnet frå 1600-talet til det tidlege 1900-talet, og med etterverknader som kan sporast den dag i dag. Landslaget for lokalhistorie har stilt seg bak eit prosjekt som vil trekkje fram husmannsvesenet på nytt, og spesielt belyse sider ved fenomenet som ikkje har kome så godt fram tidlegare. Det gjeld mellom anna regionale og lokale forskjellar, det gjeld kjønnhistorie og generasjonsforskjellar, yrkeskombinasjonar og mykje, mykje meir. Lokalhistoriewiki.no ønskjer å vere med på ein dugnadsinnsats for dette. Så vi oppfordrar brukarane, lek og lærd! til å skrive:
|
AugustI august tar vi for oss byggeskikk – med alt hva det kan innebære. Vi ønsker oss artikler om teknikker og tradisjoner, om bygninger i alle fasonger, og om restaurering og bygningsvern. Og vi håper også at noen er interessert i å skrive om regionale forskjeller i byggeskikk – og om særegne byggeskikker i for eksempel samisk og skogfinsk tradisjon. Som vanlig i dugnadene våre er det fantasien og interesseområdene som setter grenser. Hvis du trenger litt starthjelp, se på diskusjonssida hvor du finner blant annet en ønskeliste. |
September Likevel er jordmødre et tema som fremdeles er mangelfullt dekka på lokalhistoriewiki. Vi ønsker oss sterkt biografiske artikler, men i tillegg ønsker vi oss også artikler som Jordmor, samt artikler om utdanninga ved Fødselsstiftelsen i Christiania, og om utdanninga som fra 1861 foregikk ved Fødselsstiftelsen i Bergen. Også på foreningsfeltet er det tomt. Her ønsker vi oss en artikkel om Den norske jordmorforening, etablert i 1908. Jordmora på illustrasjonsbildet over. Asbjørg Haugland fortjener i likhet med så mange andre jordmødre også sin egen artikkel. Det vi allerede har om emnet, ligger i kategorien jordmødre. |
Oktober For oktober er dugnadstemaet bibliografier. På Lokalhistoriewiki finner du bibliografier over lokalhistorisk litteratur for hele landet, sortert etter fylker, regioner eller kommuner. Bibliografier er nyttige for å få et overblikk over hva som er skrevet for et bestemt område eller emne. Bibliografiene på Lokalhistoriewiki inneholder for det meste litteratur av typen by- og bygdehistorie, bosettings- og slektshistorie og et rikt utvalg av årbøker og tidsskrifter fra historielag og museer. Med dugnaden ønsker vi større bredde på de enkelte bibliografiene og oppfordrer brukerne til å legge til flere opplysninger. Det er full anledning til å ta med flere typer lokalhistorisk litteratur som for eksempel om spesielle steder og personer, kirker eller foreningsliv, håndverkstradisjoner eller byggeskikk for et bestemt område, sagn og eventyr for å nevne noe, alt dette ordnes geografisk. Bøker som er digitalisert får med en lenke til den digitale versjonen på Bokhylla.no. Artikler, hefter og film er også mulig å ta med. Alt som er publisert på en eller annen måte kan bli med. På Lokalhistoriewiki er det også påbegynt en rekke bibliografier som går på temaer. Disse er kommet til etter behov, så hvis du brenner for et spesielt tema så kan vi få til det også. Blant de tematiske bibliografiene er spennet stort, fra husmannsvesenet, samvirkelag, stedsnavn og sangkor til kystkultur og lokalhistorie for barn. |
November I november dreier dugnaden seg om jødisk historie og kultur. I november er det 75 år sidan deportasjonen av dei norske jødane i 1942, og eit hovudfokus er å fortsette arbeidet med å få til artiklar om alle norske jødar som omkom i sjoá (holocaust). Men det er òg mange andre mulegheiter for den som vil vera med å skrive om jødisk historie og kultur i sitt mangfald. Blant aktuelle tema er mat, musikk, merkedagar, symbol og mykje anna. Vil du ha konkrete idear, så sjekk gjerne ønskjelista nedanfor eller diskusjonssida. Eller du kan hjelpe til å utvide dei kortaste artiklane vi har om emnet. Ønskjeliste over artiklar vi manglar men bør ha:
|
DesemberDugnadstemaet for desember er merkedager. Gjennom digitaliseringa av Norsk historisk leksikon har vi fått inn mange artikler om gamle merkedager, men dette er artikler som ikke kan redigeres, og som i liten grad er oppdatert på hvordan disse merkedagene idag feires lokalt. Dette er blant annet tydelig på artikkelen vår om primstaven, hvor noen av primstavens merkedager mangler fullstendig, mens svært mange viser til artikler som kun eksisterer i leksikonrommet på lokalhistoriewiki. Andre merkedager har endra betydning ettersom tida har gått. Eksempler på dette kan være Valentinsdag, eller Valentinerdagen 14. februar. Også 17. mars har for noen endra betydning ved at Gjertrudsmesse er bytta ut med utkledning og uteliv på St. Patricks-day. En mer synlig endring skjedde når Helgemesse ble erstatta med den moderne halloweenfeiringa. Vi håper dere vil bidra, enten det er ved å dekke en av de mange gamle norske merkedagene som mangler, eller ved å dele merkedager som til nå ikke er dekka på wikien fordi de først nylig har funnet veien til Norge fra andre land, religioner og kulturer. Men vi mangler også... les mer |
