 Her mener man kirken på Foss har ligget. Foto: Rolf Steinar Bergli på Foss i Sør-Audnedal, nå Lindesnes kommune, var en gammel kirke, muligens en stavkirke men selve kirkebygget er ikke nevnt i noen gamle kilder. "Foss kirkesogn og skipreide" er nevnt i kilder i 1487, 1488 og i to brev 1489. Kirkegården er nevnt i et brev fra 1563. Man vet lite om kirken og det er teorier om at den kan ha vært både en gårdskirke og en sognekirke. Var kirken en sognekirke var den senest lagt ned i 1620, da den ikke omtales i Stavanger bispedømmes jordebok det året.
Ulike gjenstander fra kirken fortelles å være i bygda fremdeles, bl.a. flere dører, en planke, trappestein [1] og et kvinnehode av tre som skal være funnet i elva (dette har påfallende likheter med utskjæringer i dagens Valle kirke). Ved Mandal museum finnes det ulike gjenstander og kirkeornamentikk i Konsul Bessesens samling som tilskrives kirken (Fossmonen), men inskripsjonen på en av gjenstandene (AOW 1641) gjør det mindre sannsynlig. Også et treskap og en ovnsvegg sies å være fra kirken, men dateringen av disse (1636 og ca 1730) tilsier at det er lite sannsynlig at disse stammer fra kirken. En mulig forklaring er at disse to siste gjenstandene har vært brukt i tingstua på Foss, som lå rett ved kirkestedet. Les mer …
 Onarheimskyrkja då ho stod nybygd i 1893. Onarheim kyrkje i Tysnes kommune vert første gongen nemnd i skriftlege kjelder i 1327, men mellomalderdelen som stod fram til 1819, må ha vore monaleg eldre. I 1820 vart kyrkja rive, berre koret vart ståande att. Fram til den noverande kyrkja vart bygd i 1893, låg dei gamle steinmurane rundt ei lita steinkyrkje utan tårn. I 2011 vart kyrkja kulturkyrkje i Tysnes, og ei rekkje gjenstandar frå den eldre kyrkja er stilt ut. I dokument frå 1686 og 1721 vert dei delane av kyrkja som må vera dei delane som stamma frå mellomalderen, oppgjevne til å vera 15 alen lang x 19 alen lang, dvs. 9.4 x 11.9 m. Breidden vart i 1721 oppgjeve til å vera 16 alen (10 m). Om ein skal samanlikna med andre mellomalderkyrkjer i Sunnhordland, vil dette seia at kyrkjerommet var noko mindre enn skipa i Fitjar og Moster, men større enn i Stødle kyrkje i Etne.
I det tidsrommet Onarheimsgildet eksisterte, var kyrkja også gildet si kyrkje. Ho må såleis ha stått sentralt under olsokfeiringa, og skal då også ha bore namnet Olavskyrkja, vigd til Olav den heilage. Les mer …
Kornstad stavkyrkje i Averøy kommune var frå først av ei enkel stavkyrkje, som blei reven i 1871. Over kordøra stod namnet “Niels Hindricksøn”. Tyder dette “Niils Henrikson Gyldenløve til Østråt” (fru Ingers ektemake), kan vel kyrkja vera bygd av han mellom år 1510 og 1520, og kom da i lag med Giske-godset. Joh. Brodal meiner ho er eldre. Han fortel at ho vart laga til korskyrkje med to timbra sideskip i 1649. I 1665 var det fleire store reparasjonar i koret, i korset og i kyrkjestolane, og loft innlagt. Da Chr. Lossius 1725 kjøpte kyrkja, var ho forfalla. Han gjorde storflidnad, bygde tårn som fekk årstalet 1761 på spiren. Truleg var det da dei to galleri “for mandspersoner” vart bygde. På altertavla var måla: Jesus innset nattverden. Kring tavla var sett fem trefigurar, truleg Moses og dei fire evangelistar. Ei innskrift synte at altertavla var sælebotsgåve i 1638 av enkja etter kongeleg gastgjevar på Smørholmen, Ole Olsen Helt (“Jelt”), fødd 1571, død 1637. Nederst på altertavla var utskore ein smågut som kvilde på høgre hand og heldt eit timeglass i venstre. På austre vegg hang ei tavle med to felt. I øvste felt var bilete av Jesus på krossen og dei to røvarar. I nederste felt var Ole Helt sjølv teikna med langt kvitt skjegg mellom fem søner på den eine sida, og på den andre sida var enkja Marit Svendsdotter avbilda med sine fem døtre. Denne tavla var og forært av “Oluf Heltis efterleverske” anno 1638. Les mer …
 Søsterkirkene på Gran. Foto: John Erling Blad  Kart over attraksjoner på Granavollen, med søsterkirkene markert. er to steinkirker fra middelalderen som ligger side ved side på Granavollen i Gran kommune på Hadeland. Den minste er Mariakirken, som har plass til omkring 150 mennesker, mens Nikolaikirken har 250 plasser. Det finnes også andre eksempler på at kirker ble bygget nær hverandre i middelalderen, fordi de hadde forskjellig funksjon. Nicolaikirken antas å ha vært kirke for Hadeland, mens Mariakirken var den lokale sognekirken. Dateringen er noe usikker. En vanlig teori er at Mariakirken ble reist omkring 1150, mens Nikolaikirken stod ferdig kort tid mot slutten av samme århundre. Noen ønsker å plassere dateringen noe senere, og plasserer dem i første halvdel av 1200-tallet. Les mer …
Kviteseid gamle kirke i Kviteseid kommune er en langkirke i romansk stil fra rundt år 1260 bygd i stein. Den har rundt 200 sitteplasser i alt med skip og galleri. Kirken er viet til St. Olav..
Kirken ligger like ved Kviteseid gamle prestegard og Kviteseid bygdetun og hører til en gruppe steinkirker i Telemark med Bamble som den sørligste og Kviteseid som den nordligste.
I steinbuen i inngangsportalen finnes en utskåret planke med dragemotiv med to drager i strid. Kirken har en spesiell takkonstruksjon og himlingen har 20 felt malt av Thomas Blixus i 1714. Altertavlen er fra 1732.
Dateringen av kirken til 1260 er gjort etter dendrokronologisk analyse av årringer i trekonstruksjoner i kirken. En av prøvene ble tatt fra ei bunnsville, som trolig er del av den opprinnelige konstruksjonen. Tidligere har man, ut fra stilanalyse etc. datert kirken til 1100-tallet. Kirken ble restaurert i 1929 og 1969. Les mer …
| 
