Forside:Romsdal

LANDSDEL: Østlandet • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge FYLKE: Rogaland • Vestland • Møre og Romsdal • Trøndelag DISTRIKT: Sunnmøre • Romsdal • Nordmøre KOMMUNE: Vestnes • Rauma • Molde • Aukra • Hustadvika TIDLIGERE KOMMUNE: Midsund • Nesset • Sandøy Om Romsdal Kart over Midt-Norge med Romsdalskommunene markert i grønt. Bjørnstjerne Bjørnsons navn er uløselig knyttet til Romsdal. Her sees Nesset prestegård, hvor dikteren bodde fra april 1838 til han begynte på skole i Molde i 1850. Foto: Leif-Harald Ruud (2021) Romsdal er et område i den sentrale delen av Møre og Romsdal. Det var tidligere et av de tre fogderiene som utgjør Møre og Romsdal; de andre to er Nordmøre og Sunnmøre. Det er to byer i Romsdal, Molde og Åndalsnes.   Les mer ...   Smakebitar fra artiklar Illustrasjon fra boka Om Blakers kirker, prester og kirkelige forhold, utgitt Oslo, 1931. Bernt Marius Berg (født 1855, død 8. desember 1925) var prest. Berg var født i Våler i Solør, og var sønn av sokneprest Nicolai Gerhard Berg og kona Cathrine Wilhelmine Ager. Han fikk mye undervisning hjemme på prestegarden før han gikk to år på Drammen skole og et halvt år på Gjertsens skole i Kristiania, og tok artium i 1874 og embetseksamen i 1879. Fra våren 1880 var han kapellan hos faren sin i Åsnes, og der ble han fram til han ble stiftskapellan i Trondhjems stift i 1886. Sitt første sokneprestkall fikk han i 1891 i Grytten i Romsdal. Derfra kom han i 1905 til Øvre Stjørdal, før han i 1912 endte opp i Aurskog prestegjeld, der han ble resten av livet. Fra 1918 var han også prost i Nedre Romerike prosti.   Les mer … Ole Lind Schistad fotografert i siste halvdel av 1930-tallet. Foto: Ukjent/Oslo Museum Ole Lind Schistad (født 7. juli 1891 i Molde, død 20. februar 1979 samme sted) var utdannet til sivilarkitekt ved Norges tekniske høgskole (NTH) i 1914. Bakgrunn Han var sønn av bakermester Anton Bernhard Schistad (1855–1922) og Oluffa Lind (1850–1923), og hans søster var Helene Lind Schistad (1886–1960). Virke Ole Lind Schistad var privatpraktiserende arkitekt MNAL (medlem av Norske Arkitekters Landsforbund). Av oppdrag kan nevnes Norges paviljonger på fire verdensutstillinger; Barcelona 1929, Antwerpen 1930, Brussel 1935, og Paris 1937 (sistnevnte sammen med Knut Knutsen og Arne Korsmo). Schistad sto bak to av norsk funksjonalismes fremste arbeider, Ingeniørenes Hus i Kronprinsens gate i Oslo, og Ingierstrand bad og restaurant (sammen med Eyvind Moestue).   Les mer … Reinheimen er ei nyare nemning på eit fjellområde som i grove trekk er avgrensa av Ottadalen i sør, Lesjadalføret i nord og Tafjordfjella i vest. Namnet Reinheimen vart først nytta av fjelloppsynsmann Olaf Heitkøtter i ei bok frå 1970-talet. Tidlegare hadde ikkje området noko felles namn. Det er mange minne etter den gamle villreinfangsten i området; dyregraver (fangsgroper) og massefangstanlegg.   Les mer … Johan Olsen Aarø var den som først lykkes med ordinær rutebilkjøring i Norge, her med sin 1907 UNIC, fotografert i Kristiania før turen til Møre og Romsdal. Foto: Eivind Enger, Kristiania (1908) Norges første bussrute trafikkerte strekningen mellom Molde og Batnfjorden. Den startet 12. mai 1908 og gikk den 36 kilometer lange veien fra Molde over Fursetfjellet til Batnfjordsøra. I dag er denne veistrekningen en etappe av E39. Bussruten var et framskritt fordi passasjerer som ønsket å unngå den værharde Hustadvika, kunne ta dette stykket av reisen over land. Bussruten ble kjørt med en nyinnkjøpt seks-seters UNIC 1907-modell, med 18 hestekrefter. Bilen var franskprodusert, med karosseripåbygg fra Norge. Den er bevart på Romsdalsmuseet.   Les mer … Blandaball servert med potet, kålrabi, gulrøter, flatbrød og vatn. Foto: Olve Utne (2009) Blandaball (utt. ["bɽɑɲ:aˌbɑʎ:]), stundom skrive blainnabaill o.l., er ein fiske- og potetrett frå Ytre Nordmøre og Fosen, og til dels òg i Romsdal. Hovudingrediensane i blandaballen er fisk (gjerne hyse eller lyr), potet og grynmjøl og/eller kveitemjøl. Ball, og særleg blandaball, er spesielt populær mat i Kristiansund, som ofte spøkefullt blir kalla Baillsund.   Les mer … Ball servert med potet, kålrabi, gulrøter, flatbrød og vatn. Her ser vi blandaball, men utsjånaden og tilhøret er i hovudsak den same som ved saltfiskball. Foto: Olve Utne Saltfiskball (utt. ["sɑʎ:hƫfɪskˌbɑʎ:] el. ["sɑʎ:hƫfeskˌbɑʎ:]) er ein fiske- og potetrett frå Romsdal, Ytre Nordmøre og Fosen. Hovudingrediensane i blandaballen er saltfisk (gjerne hyse eller lyr), potet og grynmjøl og/eller kveitemjøl. Saltfiskball er spesielt populær mat på Smøla på Nordmøre.   Les mer …		Bibliografi: Romsdal   Kategoriar for Romsdal Romsdal Aukra kommune Fræna Geitbåter Hustadvika kommune Molde kommune Rauma kommune Romsdalsmuseet Sunnmørsbåter Vestnes kommune   Andre artiklar Otto Akselvoll (1905–1994) Pirachanna Kugathasan Hustad kommune Lyrodd Svanviken arbeidskoloni Eide kommune (Møre og Romsdal) Elnesvågen Gullow Kvalstad Molde kommune Langfjorden (Møre og Romsdal) Harald Rasmussen (1889–1946) Funkisvillaene i Grandveien Jens Stub Ola Gjendem Sekken museum Rolf Bækkelund Eresfjord og Vistdal kommune Midøya Ulrik Fredrik Lange Lyng Ole Anton Qvam Mareno Tollaas Kornelius Knudsen Hellebust (1869-1952) Magnus A. Mardal Sverre Schjelderup (1857–1921) Ilze Burkovska Jacobsen (f. 1971) Isterdalen Romsdalen Åndalsnes vinmonopol Harald Gimnes Indre Romsdal prosti