 Fridtjov-statua på Vangsnes. Foto: Nina Aldin Thune (2006) Fridtjov den frøkne er ein segnfigur som er nært knytt til bygdene ved Sognefjorden og på Ringerike, og som det står ein statue av på Vangsnes i Vik kommune. Soga er kjent frå ei islandsk fornaldersoge frå 1300-talet og vart kjend gjennom Esaias Tegnér sin diktsyklus Frithiofs saga frå 1825.
Historia om Fridtjov er av seinare dato enn islendingesogene og er truleg rein fiksjon. Inspirasjonen frå romantiske soger, og særleg frå Tristan og Isolde, er tydeleg. Det er også ein del trekk som liknar Soga om Gunnlaug Ormstunge; ein skilnad er at soga om Fridtjov har ein lukkeleg slutt. Teksten har innslag frå norrøn mytologi, særleg historia om Balder, men er skrive i kristen tid og med eit kristent preg.
Les mer …
 Kart over veier og gamle stier i Aurlandsdalen. Se også detaljkart over ruten over Eisingaberget. Tegnet av Frode Inge Helland. Aurlandsdalen er et 40 km langt dalføre som ligger i Aurland kommune i Indre Sogn. Dalen er med sin dramatiske fjellnatur et naturskjønt turområde som blir besøkt av mange fjellvandrere hvert år. Nederst i dalen går E16 gjennom verdens lengste veitunnel. Utbygging av Aurlandselva og vannkraftsressursene i dalen ble vedtatt i 1969. Utbyggingen som fulgte på 1970-tallet førte til mindre vannføring i elva, endrede naturforhold, kraftige protester og en av de første store debattene om naturvern i Norge.
Aurlandsdalen er rundt 40 km lang (Geiteryggen-Vassbygdi), En av landet mest kjente turistløyper følger dalføret fra Geiteryggen rett innenfor grensen i Hol kommune nord-vestover til Aurlandsvangen nede ved Aurlandsfjorden i Sogn. Dalen smalner av til en trang, dramatisk vestlandsdal i forening med en frodig og artsrik natur og rike kulturminner i form av gamle gårder og støler. Artsrikdommen skyldes både mineralrik jord dannet av fyllitt i berggrunnen og kulturpåvirkning gjennom mange hundre år. Elven som renner gjennom dalen heter øverst Stemberdøla og i nedre del Aurlandselvi.
Les mer …
Liktvorane i Vik kommune ligg der Vikjabukti tek til, og staden vart nytta som vaktpost både av nordmenn før og av tyskarar under andre verdskrig. Frå slutten av 1939 fram til 1. mai 1940 var garden Liktvoren med det gode utsynet midt i Sognefjorden ein norsk luftvarslingspost. Etter dette tok tyskarane over. Fram til krigen slutta hadde tyskarane ein vaktstyrke på 8-10 mann på denne vaktposten 3 km frå Vikøyri. Les mer …
 Portrett av Magelssen som ordfører i Sogndal. Foto: Sogn og Fjordane fylkesleksikon (født 2. mai 1804 i Christiania, død 19. januar 1876 på Lillehammer/ Vestre Toten) var utdanna teolog. Han var sokneprest i Sogndal og Vestre Toten, og i begge bygdene var han ordfører. Magelssen vokste opp i Christiania, som sønn av farvemester Christian Magelssen (1771-1853) og hans andre hustru, Anne Marie, født Gullichsen (1778-1852). Blant søsknene var mangeårig politimester i Bergen, Thorbjørn Lechve Magelssen (1817-1905). Han tok teologisk embetseksamen i 1827 og virka først som sokneprest i Daviken og Sogndal. Mellom 1837 og 1839 var han den første ordføreren i Sogndal.
I 1828 gifta han seg med Maren Dortea Marie Christie (1805-?), datter av Slidre-presten Edvard Christie og kona Dorte Marie. De fikk hele elleve barn, bl.a. sønnen Wilhelm Christian (1841-1922), som også ble prest. Dattera Anne Cathrine (1832-1924) ble prestefrue, gift med Otto Ottesen. Les mer …
 Den første kommandoplassen på HKB 16./981 Risenaes Foto: John Erling Blad (2008) var en tysk fortifisert stilling på Risenes i Sygnefest i Gulen kommune. Den tyske militære benevnelsen på stillingen ble HKB 16./981 Risenaes. Stedet var utstyrt med forberedte kanonstillinger, kommandobunkere, forlegningsområde i fjellanlegg med utskutte tunneler for alternative rømningsveier. Det er også sprengt ut flere mindre huler for sikring av materiell og personell.
Fortet kom aldri under direkte angrep, men 14. november 1944 ble DS «Gula» angrepet og bombet av alierte fly idet skipet passerte Dingja. Kapteinen rente skipet på grunn ved Vardeneset, midt i det tyske kystfortet, og de tyske mannskapene på stedet hjalp til med redningsarbeidet og å slukke brannen ombord.
Rester av fortet er fortsatt bevart og har de siste årene blitt brukt til røyking av laks og makrell. Les mer … | 
