Lokalhistoriewiki:Hovedside

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra Forside)
Hopp til navigering Hopp til søk

Månedens dugnad

Det gamle skiltet til Lesjaskog Sparebank.
Foto: Arnfinn Kjelland (2011).

I år er det 200 år sidan den fyrste sparebanken i landet, Christiania Sparebank, vart skipa. Det er ein god grunn til å lage månadsdugnad på temaet sparebankar. Sparebanken og lokalhistoria heng tett i hop i meir enn ein forstand. Det gjeld det realhistorisk openberre, at sparebankane har hatt stor innverknad på utviklinga i sine lokalsamfunn på 1800- og 1900-talet. Derfor er kapittelet om sparebanken med i dei aller fleste bygdebøker. Svært mange sparebankar har fått skrive si historie i eigne jubileumsbøker, gjerne med ei ny utgåve for nye runde år. Og kva meir er: Mange bygdebøker er heilt eller delvis finansierte gjennom tilskot frå den lokale sparebanken. Eit døme er Eikers historie (1994), der Eiker Sparebank bidrog økonomisk.

Det finst ein god del artiklar om sparebankar på lokalhistoriewiki allereie (søk på Kategori:Sparebanker). Vi ønskjer oss mange fleire!

Håpet er å få fram flest mogleg av dei mange ulike sidene ein ser ved verksemda til den lokale sparebanken, så som:

  • Korleis kom dei opphavlege grunnfonda i stand? Ved donasjonar frå lokale kaksar, kommunale løyvingar, realisering av bygdemagasin?
  • Kva næringar prioriterte banken å støtte opp om? Kva tiltak elles tilgodesåg banken med gåver? – lag og organisasjonar, bygdemuseum, grendehus, skulestipend…?
  • Kven sat i forstandarskap og styre? Når vart dei fyrste kvinnene med i dei styrande organa?

Ei hovudsak for det tidlege sparebankvesenet var å fremje idealet om sparsemd, særleg blant dei «lågare klassene». Svært mange lokale bankar tok inn følgjande føremålsparagraf, formulert frå sentralt hald : «Sparebankens Formål er at modtage smaae Summe af Personer af begge Kjøn, i Særdeleshed af Arbeids- og Tjenestefolk, og at gjøre samme frugtbringende for Eierne ved Beregning af Renter og ved at lægge Renterne til Capitalen.»

Den folkeoppdragande sida ved sparebankvesenet hekk lenge i. Iallfall så seint som på 1960-talet var det mange stader tett samarbeid mellom den lokale sparebanken og barneskulen for å lære borna opp til sparsemd og flit. Borna fekk skulebankbok, og sparebankane gav ut barnebladet Lykkesmeden. Kanskje nokon kan lage ein artikkel om historia til skulebankordninga generelt? Eller kanskje korleis ordninga var ved den enkelte skulen, banken, bygda? Kva med ein artikkel om Lykkesmeden?

Og vi ønskjer illustrasjonar – forsider av Lykkesmeden? Har nokon ei skulebankbok eller ei sparebøsse bevart? Bilete av banklokale? Kanskje av "bankbussen" – mobile filialar som somme stader vart tekne i bruk?

Bli med på wikidugnad!

Visste du at alle artikler i Lokalhistoriewiki er under kontinuerlig utvikling? Er det noe du ønsker å skrive om eller omskrive? Registrer deg som bruker og bli med på laget! Har du mindre korrigeringer eller supplerende opplysninger? Ta kontakt med oss på Norsk lokalhistorisk institutt!

Om du trenger hjelp med å komme i gang, kan du ta en kikk på:

  • Wikiwebinarene våre, der du blant annet finner et generelt wikikurs og et kurs om bilder.
  • Hjelpesidene våre om hvordan du kan formatere artikler og bilder, og om hvordan finne og bruke kilder.
  • Rettleiing- og metodesidene våre om hvordan du kan skrive om ulike temaer og om ulike lokalhistoriske sjangre.

Hele wikien er en dugnad, og vi vil gjerne ha flest mulig med på den digitale løvrakingen også. Kanskje er du god på å oppspore hvem, hva, hvor og når for bilder som mangler denne informasjonen. Om du liker å gjøre røde lenker blå, kan du ta en kikk på wikiens ønskelister for bilder og artikler. Du kan også utvide artikkelspirer, legge inn bilder i artikler, lese korrektur og mye annet.


Smakebiter fra artiklene

Portrett av Dagmar Lahlum 1923-1999. Hun var norsk dobbeltagent under andre verdskrig. Foto ved ukjent/MI5 - UK National Archive declassified.
Dagmar Lahlum (født 10. mars 1923 i Sørumsand, død 28. desember 1999 i Oslo) var en landssvikdømt norsk kvinne, som under andre verdenskrig arbeidet som dobbeltagent for den britiske etterretningen MI5. Dagmar Lahlum var ei av flere motstandskvinner som aldri fortalte noen om innsatsen sin i motstandskampen under andre verdskrig. I tillegg til dette måtte Dagmar Lahlum leve resten av livet sitt med stempel som landssviker og tyskertøs, uten at hun noen gang gjorde forsøk på å rette opp dette inntrykket. Først i 2007 kom historien hennes fram da det ble skrevet to britiske biografier om Eddie Chapman der også Dagmar Lahlums rolle under krigen ble omtalt.   Les mer …

Bilde 1. Forløperen for Gammelbrygga var et trelastlager som måtte vike plassen da Gammelbrygga ble bygd på tomta.
«Gammelbrygga» er et kjent landemerke sentralt i havnemiljøet i Harstad. Men bryggas historie har det vært rettet liten oppmerksomhet mot fra historieskrivere. Således er den ikke omtalt, men bare nevnt som et mat- og vinhus i Harstads store historiebok Ved egne krefter (2003). De nyeste generasjoner vil sannsynligvis forbinde Gammelbrygga med akkurat det. For tidligere generasjoner gikk den under navnet «Mikkelsen-brygga» etter agent Johan K. Mikkelsen (1865-1923) og deretter sønnene Hans Agnar (1894-1948) og Ellif Mikkelsen (1901-1967). Brygga har hatt mange bruksfunksjoner.

Den har vært spesielt mye omtalt etter 2010 fordi det har pågått en aksjon for å bevare den fra riving. Tidligere lå den i et samlet bryggemiljø, mens utviklingen etter hvert førte til at de andre bryggene ble revet og at den seinere kom under press for videreutbygging av boligområdet. Kommunen eide brygga, men solgte den til et eiendomsselskap som planla å rive eller flytte den for å benytte tomta til en boligblokk.

I 2010 ble det opprettet en støttegruppe, Gammelbryggas venner, med formål å bevare brygga mot riving. Gruppen tok utgangspunkt i en udokumentert teori om at bryggas opprinnelse var fra 1870-åra og at den opprinnelig ble flyttet fra GibostadSenja til Harstad.

I 2019 var det ennå ikke kommet noen avklaring på spørsmålet fra kommunens side, og brygga har ikke blitt vedlikeholdt i mellomtiden.   Les mer …

Smettvev.

Smettvevteknikken er ein gamal vevteknikk som held på å verte borte ettersom det er så få som praktiserar han no. Fjærland i Sogn var kanskje den plassen som i ei periode vov mest smettvev. Anne Britt Lotsberg (opprinneleg frå Fjærland) er ein av dei få som held tradisjonen oppe. Bortsett frå omreisande vevarar (Flamsvevinga) og i laugssystemet har veving stort sett vore kvinnene sitt arbeid. Det var særleg naudsynt attende i det sjølvforsynte bondesamfunnet å skaffe seg det meste sjølv. Og det var kvinnene som var ansvarlege for tekstilane.

Etter kvart som ein kunne få det ein trong utanfrå, vart bruken av til dømes dei vovne gjenstandane endra. Slik var det med åkle som hadde vore nyttige som sengjeteppe og som «isolasjon» på veggen – no vart dei nytta meir til «pynt». Det synte seg at i Sogn greidde dei ein periode å få i stand ei ganske stor næring innan åkleveving. Det var i Fjærland (og til dels Jølster og Balestrand) dette fann stad.   Les mer …

Om lokalhistoriewiki.no

Lokalhistoriewiki drives av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) ved Nasjonalbiblioteket. Wikien har over 2 millioner besøk i året og akkurat nå 65 961 artikler og 198 877 bilder. Om du vil bidra med å skrive, redigere eller laste opp bilder, er det bare å registrere seg som bruker! Hvis du trenger starthjelp, kan du ta en titt på hjelpesidene våre. Og om du ikke finner ut av ting, ta gjerne direkte kontakt med oss på NLI. Les mer...

NB-logo-no-farge liten.png


Ukas artikkel

Marlo skule i Skjåk under oppføring. Her heldt realskulen til frå 1935 til 1940.
Foto: Kristian Stakston (1924).

Lom og Skjåk realskule var i verksemd frå 1935 til 1968. Skulen vart starta på privat basis (Skjåk private millomskule), men vart seinare kommunal, i samarbeid mellom dei to kommunane som skulen fekk namn etter. Den tredje Ottadals-kommunen, Vågå, har også delvis vore med i samarbeidet. Dei fyrste fem åra hadde skulen tilhald i Marlo skulehus i Skjåk, frå 1940 på Loar skule i Lom. Siste kullet på Lom og Skjåk realskule vart uteksaminert i 1968, etter at både Lom og Skjåk hadde innført niårig ungdomsskule frå hausten 1966. (Vågå hadde ungdomsskule på forsøksbasis alt frå 1960.)Les mer...

Ukas bilde

NEG Høybærar.jpg
Andrias J. ber høy i Masfjorden i 1930-åra. Frå Norsk etnologisk gransking, NEG_002_00068_001.
Foto: Ola R. Midtbø


Nyeste sider på Lokalhistoriewiki

Nyeste bilder på Lokalhistoriewiki