lokalhistoriewiki.no:Hovedside

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra Forside)
Hopp til navigering Hopp til søk

Månedens dugnad

Brandvol kyrkjetuft, Nord-Fron i Gudbrandsdalen.
Foto: Dag Bertelsen (2008)

I sommer blir det norgesferie på de fleste av oss. Med bil, buss, båt, tog og fly blir det turer til slektninger vi ikke har besøkt på lenge, til plasser vi aldri har sett før, eller helt motsatt: til den kjente og kjære hytta. I Norge er det nesten en halv million fritidsbygninger. Benytt sjansen til å dokumentere noen severdigheter når du skal ut og reise i år.

Men hva er en severdighet? Det er helt åpenbart at stavkirkene, det vestnorske fjordlandskapet, Bryggen i Bergen og bergstaden Røros er verdt å se, på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarv står de da også. Men hva med de litt grå «sliterne», de som aldri var ment å være severdigheter? Ta et bilde eller skriv om ei mjølkerampe, en krasafarin steingard eller gravminnet til en av arbeiderne på Rosenberg verft. Det som er severdig, behøver heller ikke å være så gammalt. Forfatteren Marit Eikemo skriver om samtidsruinar.

Her finner du ei ønskeliste med noe av det som mangler på wikien.

Nytt på Lokalhistoriewiki

Se også på Lokalhistoriewiki

Ukas bildespørsmål

Hver uke velger vi ut et bilde på Lokalhistoriewiki som vi trenger mer opplysninger om. Som bruker på wikien kan du selv gå inn og tilføye opplysninger på bildesiden – der du også kan finne de opplysningene vi har allerede – eller du kan skrive på bildets diskusjonsside. Her er vi ikke bare ute etter fasitsvar – alle hint er velkomne så vi kan sirkle oss inn mot svaret.

Fotograf Karen Bratli tok dette fotografiet av Anna Foss. Vi vet ikke når bildet er fra, men K. Bratli etablerte seg som fotografi på Moss i 1891 og drev etterhvert også atelier i Skien. Hun solgte forretningen i 1909. Bildet er fra fotosamlinga til Christen Carl Johannesen, som var lensmann i Kviteseid 1880-90. Men hvem var Anna Foss? Om du vet noe mer om henne, så skriv det gjerne på fildiskusjonssida.
Foto: K. Bratli


Smakebiter fra artiklene

K.G. Wågen vart gjerne midtpunktet der han var til stades. Her (med tversoversløyfe) frå eit konfirmasjonsselskap i Skjåk i 1963.
Foto: Kristian Hosar.
Kristian Gerhard Wågen (fødd 9. september 1891 i Tingvoll, død 10. september 1982 i Skjåk) var lærar, underoffiser og lokalpolitikar. Han verka det meste av sitt vaksne liv i Skjåk. Der markerte han seg sterkt som kommunist på 1920-talet. Han gjorde mykje for å betre skulestellet i bygda, og har mykje av æra for at det kom i gang realskule i Lom og Skjåk. Han var målmann, og arbeidde for språkskifte til nynorsk i kommunen. I april 1940 stilte han som befal for lokale frivillige til motstand mot invasjonstroppane. Under okkupasjonen vart han arrestert og send til Kirkenes under læraraksjonen. Han vart også arrestert av Gestapo ved eit seinare høve. Wågen var handlekraftig, etter måten sjølvmedviten og hevda klåre meiningar. Han må seiast å ha vore ein omstridd person i Skjåk, iallfall i tida før krigen. Det hekk mykje saman med dei radikale politiske haldningane hans, men også med sider ved hans personlege livsførsel som folk ikkje tykte høvde så godt til hans rolle som kyrkjesongar, lærar og barneoppdragar.   Les mer …

Logoen til Norges Kooperative Kvinneforbund - stiftet i 1910.
Harstad Samvirkelags Kvinneforening ble stiftet under navnet Harstad Kooperative Kvindeforening den 11. desember 1924 i godtemplarlokalet. Her møtte 14 kvinner og fire menn som valgte Magda Hofsø til sin første formann. Da foreningen høsten 1925 ble registrert som medlem i Harstad kooperative Forening, fikk den medlemsnummer 356. Da Harstad Samvirkelag ble stiftet under navnet Harstad kooperative ForeningHans Egedes fødselsdag 31. januar 1921, var det av en forsamling som var praktisk talt fri for kvinnelig deltagelse. Ett unntak kan likevel nevnes; Sofie Schei, mangeårig styremedlem og kasserer i Harstad Arbeidersamfund. Hun ble harstadkooperativets andre revisor. Forbrukerkooperasjonen var tidlig oppmerksom på kvinnenes rolle som hjemmenes økonomer. Derfor var det viktig å vinne kvinnene for saken.   Les mer …

Helga Lind Alstad.

Helga Augusta Lind Alstad (født 23. februar 1876 i Harstad, død 4. desember 1949) var en betydelig forretningskvinne i Harstad. Hun ble i 1906 gift med fanejunker Hans Andreas Alstad, født 4. september 1873 i Bodin, død 11. desember 1940.

Helga Lind var av gammel Harstad-slekt, født og oppvokst i Indre Fjordgate, (Lind-fjæra). Hun var datter av jekteskipper Andreas Gerhard Pedersen Lind.(1843-1920) og Hansina (1841-1904), født på Høgforsen. De flyttet farshuset hans fra Harstadhamn til Seljestad (Lind-fjæra) i 1867. (Huset står der ennå.) De fikk fem døtre og en sønn. Andreas Lind har fått en gate som går forbi huset oppkalt etter seg.

Helga Lind var som 24-åring «butikkjomfru» hos Knut M. Saue, etter at hun en tid hadde vært ansatt i en forretning i Hammerfest og senere hos Ole Mittet, Harstad. Da Saue avviklet butikkdelen av forretningen i 1903, overtok Helga Lind forretningen med varebeholdning og fortsatte å drive i Saues lokaler.   Les mer …

Om lokalhistoriewiki.no

Lokalhistoriewiki drives av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) ved Nasjonalbiblioteket. Wikien har over 2 millioner besøk i året og akkurat nå 58 261 artikler og 179 998 bilder. Om du vil bidra med å skrive, redigere eller laste opp bilder, er det bare å registrere seg som bruker! Hvis du trenger starthjelp, kan du ta en titt på hjelpesidene våre. Og om du ikke finner ut av ting, ta gjerne direkte kontakt med oss på NLI. Les mer...

NB-logo-no-farge liten.png


Ukas artikkel

Innsjøen Møkeren.
Finnskogrunden er en historisk vandrerute som går i området rundt innsjøen Møkeren i Kongsvinger kommune. Runden er på cirka 60 kilometer og følger hovedsakelig sti, noe grusvei og en liten del asfaltert vei. Naturlig start- og sluttpunkt for ruta er Austmarka sentrum, men runden kan gås fra en rekke startpunkter, eller bitvis. Ruta som beskrevet her går fra Austmarka med klokka. Ruta er tilrettelagt og merket av DNT Finnskogen og Omegn.

Fra Austmarka bygdetun følges merkingen langs fylkesveien og over elva. Ved veistumpen «Svingen» tar ruta av mot vest. Stien kommer etter hvert inn på Austmarkaleden og denne følges videre nordover. Videre følges sti og kjerrevei nordover i furuskog og litt myrlende til Toppenso og Opset og nordover til overnattingshytta Høgmo, som er Fagernes utmarkslags hytte. Videre følges skogsbilvei til Øvre Masterud passeres og E16 krysses. Turen går videre over nye furumoer innunder Sæterberget. Avstikker opp til toppen er verdt klatringen: «Dronningens utsikt» er ett av de aller beste utsiktspunktene på hele Finnskogen og verdt en avstikker. Merkingen tar deg videre over Tobakberget og så nedpå skogsbilveg ved Mengen. Snart krysses fylkesveien og man begynner på stigningen mot Oppkjølberget, som også byr på flott utsikt.Les mer...

Ukas bilde

NJM7456Sammenskjøting Dovrebanen1920.jpg
Dovrebanen: Sammenskjøting av skinnegangen fra nord og sør i Nystubekk skjæring mellom Kongsvoll og Drivstua i 1920. Banemester Sørum måler kappet.
Foto: ukjent / Norsk Jernbanemuseum