Lokalhistoriewiki:Hovedside

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra Forside)
Hopp til navigering Hopp til søk
Valdresflye: Nedre Leirungen, Gjendehøe og Besseggen, sett frå Fylkesveg 51.
Foto: Chris Nyborg (2015).

Månedens dugnad

I sommermånadene juni og juli vil dugnaden vår vera miljøvern. Blant emna vi ønsker oss meir innhald om er aksjonar (f.eks. mardølaaksjonen, altaaksjonen), miljøorganisasjonar (f.eks. Verdens Naturfond, Greenpeace, Naturvernforbundet, Framtiden i våre hender, Natur & Ungdom, Bellona, Miljøvernforbundet, Foreningen Våre Rovdyr, Norsk Ornitologisk Forening) og verneområde (f.eks. Rondane (1962), Børgefjell (Byrkije), Gutulia (1968)).

Kulturlandskapsvern. På veg inn på Nedpåvollen i Gutulia nasjonalpark i Engerdal kommune.
Foto: Olve Utne (2018).

Viktige personar vi bør ha artiklar om inkluderer Edvard K. Barth, Sonja Barth, Erik Dammann, Mikkel Eira, Per Flatberg, Kristen Gran Gleditsch, Frederic Hauge, Rune Haaland, Ellinor Jåma, Steinar Lem, Arne Næss, Kurt Oddekalv, Hans Reusch, Sigmund Kvaløy Setreng, Niillas Aslaksen Somby, Ragnhild Sundby.

Balansen mellom vern og bruk er eit sentralt spørsmål i naturvernpolitikken, noko som for eksempel kom tydeleg fram i samband med opprettinga av nasjonalparken i Byrkije/Børgefjell. Viktige emne innanfor den problematikken inkluderer lynghei, reindrift, seterbruk, svedjebruk, slåttemark, myrslått. Tradisjonelle og nyare typar arealbruk som ofte blir sett på som økologisk sett meir problematiske inkluderer torvtekt, vegbygging, vasskraft og vindkraft.

Vi sett òg stor pris på foto — kanskje du finn eit fint og relevant motiv på sommarferien din i år?

Bli med på wikidugnad!

Visste du at alle artikler i Lokalhistoriewiki er under kontinuerlig utvikling? Er det noe du ønsker å skrive om eller omskrive? Registrer deg som bruker og bli med på laget! Har du mindre korrigeringer eller supplerende opplysninger? Ta kontakt med oss på Norsk lokalhistorisk institutt!

Om du trenger hjelp med å komme igang, kan du ta en kikk på:

  • Wikiwebinarene våre, der du blant annet finner et generelt wikikurs og et kurs om bilder.
  • Hjelpesidene våre om hvordan du kan formatere artikler og bilder, og om hvordan finne og bruke kilder.
  • Rettleiing- og metodesidene våre om hvordan du kan skrive om ulike temaer og om ulike lokalhistoriske sjangre.

Hele wikien er en dugnad, og vi vil gjerne ha flest mulig med på den digitale løvrakingen også. Kanskje er du god på å oppspore hvem, hva, hvor og når for bilder som mangler denne informasjonen. Om du liker å gjøre røde lenker blå, kan du ta en kikk på wikiens ønskelister for bilder og artikler. Du kan også utvide artikkelspirer, legge inn bilder i artikler, lese korrektur og mye annet.


Smakebiter fra artiklene

Portrett av Amalie Sofie Bekkevold, utført av Carl Peter Lehmann.
Amalie Sofie Bekkevold (født 9. juli 1819 i Moss, død 27. oktober 1889 i Kristiania) var først dikterhustru og deretter prestehustru. Hennes første ekteskap var med Henrik Wergeland (1808–1845), og det andre med presten Niels Andreas Biørn – som året før de ble gift hadde forretta i hennes første manns begravelse. Hun er kjent som inspirasjonskilden til mange av Wergelands dikt. Hun var datter av traktør Peter Svendsen Bekkevold (1780–1851) og Gunhild Marie Ihlen. Lærer og sanger Frederik August Bekkevold var Amalie Sofies bror.   Les mer …

Domkirkeruinene i 1890-årene.
Foto: Axel Lindahl
Domkirkeruinene er restene av Hamars middelalderdomkirke, som var sete for Hamar bispedømme fra 1152 til reformasjonen. De ble i 1998 bygget inn i et vernebygg av glass, som er vigslet som kirke. Ruinene eies av Riksantikvaren, og er en del av HedmarksmuseetDomkirkeodden. Stiftelsen Domkirkeodden forvalter bygningene. Ruinene er Hamars tusenårssted. Ifølge konservator Tor Sæther ble domkirka bygd etter et mønster som var blitt vanlig i Sentral-Europa i løpet av 1000-tallet. Det norske forbildet, også av denne typen, var Hallvardskirka i Oslo, påbegynt i 1115. Begge disse kirkene påvirket i sin tur mindre kirker på Østlandet; i Hamar bispedømme dreier dette seg blant annet om Ringsaker kirke og Nikolaikirka, den ene av Søsterkirkene på Gran.   Les mer …

Kristian Birkeland fotografert i 1902.
Olaf Kristian Bernhard Birkeland (født 13. desember 1867 i Christiania, død 15. juni 1917 i Tokyo) var fysiker, professor i fysikk ved universitetet i Kristiania fra 1898 til sin død. Han var særlig kjent for sin forskning om nordlyset og for Birkeland–Eyde-metoden for fremstilling av salpeter, som la grunnlaget for Norsk Hydro. Kristian Birkeland var sønn av kjøpmann og skipsreder Reinert Tønnesen Birkeland (1838-1899) og Inger Susanne Ege (1841–1913). Han ble gift i 1905 med lærer Ida Augusta Charlotte Hammer (f. 1863), men ekteskapet ble oppløst i 1912. Han var fetter av matematikeren Richard Birkeland (1879–1928). Farsslekten var fra gården Birkeland ved Flekkefjord i Vest-Agder.   Les mer …

Om lokalhistoriewiki.no

Lokalhistoriewiki drives av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) ved Nasjonalbiblioteket. Wikien har over 2 millioner besøk i året og akkurat nå 60 805 artikler og 187 055 bilder. Om du vil bidra med å skrive, redigere eller laste opp bilder, er det bare å registrere seg som bruker! Hvis du trenger starthjelp, kan du ta en titt på hjelpesidene våre. Og om du ikke finner ut av ting, ta gjerne direkte kontakt med oss på NLI. Les mer...

NB-logo-no-farge liten.png


Ukas artikkel

Skolebygningen på Karljohansvern.
Foto: Jensens (2007).

Sjømilitære korps (SMK) var en faglig/teknisk befalsskole for Marinen for utdanning av såkalt bransjebefal, altså spesialister innen tekniske og andre bransjer som Marinen hadde bruk for og som også ga sivil kompetanse. Også vervede menige kunne få en teknisk utdannelse ved korpset. Sjømilitære korps ble opprettet 1. september 1817 i Fredriksvern for å utdanne vervede menige og underoffiserer. Dette var gjennom en sammenslåing av et Kanon Compagnie og et Baatsmans Compagnie som hadde blitt opprettet i Fredriksvern i 1750. Det nye korpset besto av et matros- og et artillerikompani som omfattet 19 underoffiserer og rundt 100 menige av matros- og artilleribransjen.Les mer...

Ukas bilde

Saltstraumbrua juni 2021.jpg
Saltstraumen med Saltstraumbrua mellom Knaplundøya og Straumøya i Bodø kommune i Nordland. Brua er 768 meter lang, ble åpnet i 1978 og er en del av fylkesvei 17. Brua ble tildelt Betongtavlen 1985 og fredet i 2008. Bildet viser brua sett fra nordøst med Børvasstindan i bakgrunnen.
Stuorrastrávve ja Stuorrastrávveråvve Gådjå ja Strávvesullu gaskan Buvda komuvnan. Bråve guhkkudak lä 768 mehtira. Dat lä rahpasam 1978 jagen ja lä åse fyllkaviega 17. Bråvve l ådtjom Betåŋŋågudnebálkáv 1985 jagen.
Foto: Lars Egil Sørsdal, juni 2021.


Ukas bildespørsmål

Hver uke velger vi ut et bilde på Lokalhistoriewiki som vi trenger mer opplysninger om. Som bruker på wikien kan du selv gå inn og tilføye opplysninger på bildesiden – der du også kan finne de opplysningene vi har allerede – eller du kan skrive på bildets diskusjonsside. Her er vi ikke bare ute etter fasitsvar – alle hint er velkomne så vi kan sirkle oss inn mot svaret.

Dette fotografiet ble tatt i daværende Kristiania for 110 år siden i disse dager — på Barnehjelpsdagen den 7. juni 1911. Vet du hvor i byen bildet ble tatt, eller vet du hvem noen av personene på bildet var? All informasjon er velkommen!
Foto: ukjent