Bruker:Axel Scheel/Rosenkrantz (utdypende artikkel)

Rosenkrantz er en dansk adelsslekt med en rekke grener, hvorav flere ble etablert i Norge. Eldste stamfar som er kjent er ridder Niels Iversen (nevnt 1341–1355).

Blant eiendommer som har vært i slektens eie i Norge er Nesøygodset, Rosendal baroni, dette det éneste baroni i Norge, Hafslund hovedgård og Borregaard hovedgård.

I denne artikkelen finnes bakgrunnsinformasjon og genealogisk stoff om slekten Rosenkrantz. En enkel oversikt over medlemmer av slekten finnes i artikkelen Rosenkrantz. Se dessuten norsk Wikipedia «Kategori: Rosenkrantz-slekten»! (Og nyttig å vite for smarttelefon-brukere [som ikke vet dette allerede], er den praktiske funksjon til referansene: at man etter å ha lest disse kan klikke på pilen som peker oppover, så kommer man straks tilbake til det sted i teksten, som man har forlatt - eller hvor man var: da man først klikket på referansen! Tilføyelse av 3. sept. 2023 til denne opplysning: I løpet av sommeren har visst denne funksjonen blitt enda bedre: Klikker man nå på en referanse, kommer tekst frem på det aktuelle klikkested, som viser selve referansens navn/tittel, og trykker man atter på denne tekst, åpnes selve referansen/lenken. Når man så lukker lenken igjen, er man straks tilbake tii utgangspunktet [og ikke i referanselisten nederst]! Men man kan jo stadig skrolle seg ned til REFERANSELISTEN og bruke denne som en slags INNHOLDSFORTEGNELSE - og ved hjelp av de omtalte PILER komme seg raskt opp til det ettersøkte sted i den lange stamtavle- og litteraturliste-teksten! Forøvrig kan et lite, rent teknisk problem, nevnes her: Rød skrift brukes av og til for å fremheve spesielt viktig informasjon og visse overskrifter. Denne røde skrift kan - med visse unntak - ikke kursiveres.)

Kjente medlemmer av slekten

• Niels Iversen (Rosenkrantz, hvilket etternavn jo [i dette tilfelle dannet på grunnlag av en våpenfigur] ikke kom i bruk før under kong Frederik I i 1526: jfr. Wikipedia-artikkelen om slekten Huitfeldt og dannelsen av slektsnavnet under overskriften «Navn og våpenskjold») (+ før 7. sept. 1355), 1341/55 ridder. Gift med Susanne Nielsdatter Gyldenstierne, datter av Niels I. GYLDENSTIERNE (+ etter 1310) og NN Nielsdatter Panter.
  • Hr. Erik Nielsen (Rosenkrantz) til Hevringholm, er kanskje den yngste sønn, men settes her allikevel først - av praktiske grunner - for å gjøre den hele oversikt mere oversiktlig - og fordi det ikke vil bli lagt så stor vekt på denne snart «Sønderjyske linjes» genealogi gjennom flere ledd (før visse ekteskap på 1600-tallet); ~ NN.
    • Johannes Eriksen (R.) (+ etter 1363); gift med Hyelmsith NN (+ før 1390).
      • Erik Nielsen (R.) (+ etter 1412), som var den første ridder på Kogsbøl. «Den sønderjyske linje til Kogsbøl» (Cuxbyl) - IKKE å forveksle med Klixbüll = Klægsbøl, som ligger i Nordfriesland i Schleswig-Holstein - i Emmerlev sogn - utgikk fra ham; ~ NN.
        • Peder Eriksen (Rosenkrantz) til Kogsbøl; ~ NN.
          • Claus Pedersen (Rosenkrantz) til Kogsbøl (+ etter 1436), som så sent som i Danmarks Adels Aarbog av 1985-87 (s. 784, 5 a.) ble angitt å være faren til Ludvig Clausen i Hviding, skjønt denne var av en annen slekt: se Henrik Fangel: «Vesterbæk - en forsvunder hovedgård i Vestslesvig. Et bidrag til belysning af lavadelens krise i 1400- og 1500-årene», som står oppført - med ref. til SLÆGTSBIBLIOTEK - i litteraturlisten til Løwencron (Piper) under Fangel:1985; ~ NN Jonsdatter Skram, datter av hr. Jon JONSEN LILLE SKRAM (+ etter 1426) og Bege Albertsdatter Everstein til Tovskov, hvis mor var Elsebe Henningsdatter Podebusk fra Stralsund! - •••#NB: Som det fremgår av Fangels stamtavle på s. 217 i ovennevnte artikkel, var Ludvig Klaussøn i Hvidings søster, NN Klausdatter, gift med Christiern Stygge (1443-86), fogd på Trøjborg, og hans egen sønnesønn, Ludvig Nielsen 1578-87 til Høgsbro, ble gift med Johanne Pedersdatter Galskyt, som siden ble gift med Christoffer Rosenkrantz. «Høgsbro solgt 1613»: se nærværende stamtavle her nedenfor under «Christoffer Rosenkrantz til Kogsbøl, Høgsbro og Hundsbæk (+ 24. mars 1610 i Kbh.»!
          • Iver Pedersen (Rosenkrantz) til Kogsbøl; ~ Anne Sivertsdatter (Lauerhoch?).
            • Erik Iversen (Rosenkrantz) til Kogsbøl; ~ Dorothea Bertelsdatter Holck, hvis mor var Karen Henriksdatter Lund, som hadde vært hoffjomfru hos dronning Dorothea (ca. 1430-1495), født som fyrstedatter av Brandenburg (datter av Johann genannt der Alchimist og Elisabeth av Bayern, hvis mor var Maddalena Visconti), men som tenåring «Erkedronning av de nordiske riker» som Christoffer av Bayerns gemalinne óg 1448 atter dronning som gift 2. gang med Christian I av Oldenburg, konge av Danmark, Norge og Sverige (1426-1481), og •••NB 1: hvis søster, Lene Henriksdatter Lund (+ etter 1506), ble gift med Jep Magnussen til Blansgaard (+ etter 1530), hvis sønn, Poul Magnussen (Mangelsen) til Blansgaard og Melvitgaard (1505/15-1596), ble gift med Anna Ottesdatter Blome (+ 1596) (mor: Dorothea Røllike, hvis BROR, Anders Røllike [+ 1551], ble gift med Eline Jacobsdatter Ravensberg, hvis søster, Anne Jacobsdatter Ravensberg ~ Joacim Larsen [Lassen] Bech/BECK til Førslevgaard [ca. 1500-72], RENTEMESTER!!: se dansk Wikipedia «Beck (slægter)»), hvis datter, Elisabeth Magnussen, ble gift med Achim Reventlow til Fahren og Goldebeck (+ etter 1637), hvis sønn, Hartwig Reventlow (+ 1668), i ekteskap med Clara Mette v. Behr (+ 1668), datter av hertugelig mecklenburgsk landråd v. BEHR til Greese og Anna Dorothea v. Vieregg, fikk 7 barn! Hvorav det 5. barnet, sønnen Engel Christoph v. Reventlow, hoffmester på Glücksborg, ble gift med Anna Leveke v. Grävenitz (+ etter 1741) (se tysk Wikipedia «Graevenitz (Adelsgeschlecht)»), hvis datter, Sophie Margrethe v. Reventlow, ble gift i 1741 med Claus JørgenSEN Schnell (1702-1831) (se dansk Wikipedia «Claus Jørgen Schnell»), offiser, som ble gift 2. gang i 1750 med Hedevig Margrethe Müller (1722-79), datter av Christian Carl MÜLLER til Tyrrestrup (1685-1732) (en sønnesønns sønn av rentemester Heinrich MÜLLER og Cathrine Loren(t)zen!) og Anne Bendixdatter Lassen, datter av etatsråd Bendix JENSEN LASSON til Åkjær (Aakær) (1663 Aarhus-1717 Kbh.) (og Hedevig Margrethe Bornemann til Aakær & Damsgaard, datter av biskop Henrik PHILIPSEN BORNEMANN og Johanne (Anne) Henriksdatter Würger: se litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Ramsing:1962, både hovedtekst og det 1. NB), som var en bror av Anne Jensdatter Lassen, som i ekteskap med Mads Nielsen Rosenlund ble mor til Anne Madsdatter Rosenlund, som ble gift med Fr. v. Buchwald til Gudumlund: se den genealogiske oversikt «ROSENBERG» I samt BUCHWALD/RÖMELING/SCHEEL-genealogi i nærværende litteraturliste - eller egentlig straks ETTER denne - her nedenfor under REFERANSER, det 1. NB, og i Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «Hans Scheel (1631-1681)» (med henvisning videre til Marg. Dor. Römeling, hvis mor var Edele Dorothea de Scheel)! •••#NB 2: Og Claus JØRGENSEN SCHNELL var en sønn av Jørgen Johansen Schnell (ca. 1645 Buskerud—) (og Magdalene Matthisdatter), som var en sønn av Johan JOHANSEN SCHNELL (1610-65) og Mette Jørgensdatter Sommer (ca. 1620-etter ca. 1676), som ble gift 2. gang med Jørgen Lauritsen (Larsen/Hønen) (21. okt. 1638 «Schodborrig», Haderslev-8. april 1716 på Hønen), som selv ble gift 2. gang med Dorothea Trulsdatter Stranger (10. jan. 1661-1. jan. 1720 Hønen, Norderhov): se IKKE GENi-nettsidene av 2016 videre (mot nyere tid), da disse leder galt avsted, men se heller ROBARTH-genealogi her nedenfor i det nedre parti av nærværende stamtavle; og se den genealogiske oversikt «STRANGER» A1 - dog helst i sammenheng med den genealogiske oversikt STRANGER» A2! (Disse to oversiktene løper jo til og fra hverandre på begge sider! Merk SÆRLIG: at Anna REIMERS’ sønn, dr. jur. Johan Schnell (1570-), bl.a. var gift med Anna Esich, som hadde vært forlovet med Gert van Mehrfeldt d.y. og også hadde vært gift med borgermester Berend Münden, og som var en søster av Margarethe Esich (1578 Hamburg-1640 sst.), som altså også var en datter av Eberhard (Evert) ESICH og Anna Delmenhorst, og som i 1598 ble gift med den 3. ganger gifte Caspar Anckelmann (1548 Hbg.-1615), som nemlig i 1580 ble gift med Alheit v. Bergen og i 1582 med Katharina Moller (vom Hirsch) (1564-96): se «Dat Slechtbok» på s. 7 og se litteraturlisten til Krag (utdypende artikkel) under Volkart:1970-82, det 7. NB, som bl.a. viser hvorfor det er nærliggende å anta, at den tyske gren av slekten Scheel (v. Scheele) må ha kjent sine «aner fra Leipzig» godt! - Under NB 10 på nettsiden «Var fru Brüggemann egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?» er disse oversiktene også blitt gjengitt «3 på rad», slik at det skulle være lettest mulig å kunne se sammenhengen fremstå på papiret, det éne etter det andre, hvor det bare er å skrolle opp og ned uten å miste noe av syne!) - Og denne omkring 1610 fødte Johan JOHANSEN SCHNELLS søster, Magdalene Margrethe Johansdatter Schnell (ca. 1610-74), ble gift med Henning Stockfleth (ca. 1610-5. feb. 1666 Vha.) fra Haderslev, biskop i Christiania. Videre var han fogd i Follo 1642-43, og her melder da dette spørsmålet seg: Var han en sønn av Johann Schnell (1570-) (mor: Anna Reimers), april 1593 stud. i Rostock, 23. juni 1600 i Wittenberg, 1602 i Basel, 13. des. 1602 dr. jur., gottorpsk land- og hoffrettsadvokat, og dennes 1. hustru Mette Jørgensdatter (neppe «Sommer»)? Se NERMO.ORG. under «Johan Schnell». Ja, det synes nemlig å være slik, at han var gift 1. gang med en ellers ukjent Mette Jørgensdatter, før han ble gift 2. gang med en datter av Paul v. Eitzen den yngre og Gesa Münden og 3. gang med Anna Esichs (Esig) (28. juni 1581 Hamburg-25. juni 1645 Schleswig), datter av Eberhart (Evert) ESICH (1546 Hbg.-23. aug. 1616 Bergedorf) (og Anna Delmenhorst, datter av Geberhard DELMENHORST [+ 1586], rådsherre i Hbg. 1578), som var en sønn av borgermester Johann Hesychius ESICH (1518 BREMEN-1578 Brunswick) (mor: Wommele Kind, hvis mor igjen var Hille GRUND: jfr. det sannsynlige medlem av samme slekt, Georg Grund, død 1729, svigersønn av Ulrik Christian Mese) og Gesche (Gese) Speckhan (1572 Bremen-28. nov. 1581 Brunswich): jfr. Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen, hvor DEICHMANN/SPECKHAN-etc.-genealogi nesten på slutten dér, nemlig under «Anna Maria Scheel (ca. 1666-1740)» (~ Hjorth), det 1. NB!! (Interessant er det også, at Wommele KINDS ektemann, Arend Esich [1575 Bremen-25. juli 1533], var en dattersønn av Hermann Tocke [Toke], rådsherre i Bremen 1462 [og Metje Zierenberg!], hvis bror, dr. theol. Heinrich Tocke [ca. 1399 Bremen-27. juni 1454], var professor i Erfurt, 1424 rektor på universitetet i Rostock, 1432 sendemann til konsilet i Basel, - hvor lederen for «de tyske» var biskop Johann[es] Schele av Lübeck, - og i Prag, domherre i Magdeburg: se mere om både ham og bispen under den kommende genealogi «Schele til Herrenhausen» i et foreløpig uskrevet NB - som den naturlige avslutning på «SCHELE i KIEL-genealogien samme sted - i litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Fester:1933! BEMERK at ovennevnte Metje ZIERENBERG var en datter av Hinrich V Zierenberg [ca. 1405 Bremen-1501] [hvis oldemor var Hildegard Scheele] og Catharina Duckel [1401 Bremen-57 sst.], datter av Herbord [Herbert] Duckel [1365 Bremen-1433 Stade], borgermester i Bremen 1419-24 [og Bartke/Berta v. der Hude, datter av Detward v. der HUDE], som var en sønnesønn av Johann Duckel jr., rådsherre i Bremen 1330, 1339, som «Casalbruder» fordrevet fra byen, og Hildegunde Scheele, datter av Ditmar Scheele/Schele og NN v. Stade!) - ELLER hadde Johann Schnell (1545–1595) og Anna Reimers (ca. 1545-) to sønner, som fikk navnet Johan(n)? P.g.a. barnedødeligheten skjedde dette nå og da, at man for å kunne sikre et navns beståen døpte TO av sine barn med det samme navn: for at i hvert fall ett av dem forhåpentligvis ville komme til å vokse opp - og bringe med seg det ønskede NAVNET. Ja, kanskje dette er løsningen på problemet med de mange varianter i litteraturen av aktuelle genealogi? I så tilfelle ble den éne Johan Schnell gift med Mette Jørgensdatter og den annen med bare NN Eitzen og Anna Esich. Men det synes uansett å være enighet i litteraturen om: at «begges» mor var Anna REIMERS (Reiminchs?)! Forøvrig hadde ovennevnte Johan SCHNELL (1545-95) og Anna Reimers (ca. 1545-) en datter, Margaretha Johansdatter Schnell (15. juni 1574 Haderslev-1. mai 1674 Christiania), som ble gift med Niels Tolder d.e. (se norsk Wikipedia «Toller (slekt)»), Carsten Olufsen Mechlenburg og Lorentz Boyesen!
              • Iver Eriksen (Rosenkrantz) til Kogsbøl; ~ Agnete Poulsdatter Abildgaard.
                • Carsten Rosenkrantz til Kogsbøl, Gribsgaard og Kambo; ~ Karen Joachimsdatter Breide (mor: Emerentze Emmiksen), hvis søster Margrethe Joachimsdatter Breide ~ 1579 med Peder Iversen Baden til Fritzø: se nedenfor!!
                • Bendix Iversen Rosenkrantz til Kogsbøl og Gribsgaard i Emmerlev sogn; ~ Anne Carstensdatter Grib til Gribsgaard.
                  • Christoffer Rosenkrantz til Kogsbøl, Høgsbro og Hundsbæk (+ 24. mars 1610 i Kbh.); ~ 1. gang med Appolonia v. Karberg (+ før 1594); ~ 2. gang den 19. okt. med ovennevnte Johanne Pedersdatter Galskyt (+ 17. feb. 1607), datter av Peder GALSKYT til Øland og Sønderskov (+ ca. 1554) og Bege Clausdatter Emmiksen til Hundsbæk og enke etter Luvig Nielsen, som altså IKKE var en Rosenkrantz!
                  • Anne Bendixdatter Rosenkrantz; ~ Benedict von Andersen til Klægsbøl (tysk: KLIXBÜLL), som han i 1609 solgte til stattholderen Gert RANTZAU! Han var en sønn av Magnus v. ANDERSEN til Klægsbøl og Margrethe Benedictsdatter Pogwisch. •••#NB: Denne Magnus v. ANDERSEN (~ Marg. POGWISCH) var en sønn av Hans v. Andersen til Klægsbøl (ca. 1480 Klægsbøl-ca. 1543) (og Mette [Metta] Magnusdatter Lowsen [ca. 1500 Schleswig-før 1553 sst.]), som var en sønn av herredsfogd i Kær 1450-73, Anders Sønnichsen til Klægsbøl (ca. 1430 Klixbüll-ca. 84 sst.) og Catherine Jensen (ca. 1440 Holt-før 1530 Klægsbøl) og altså en eldre bror av Momme v. Andersen (1484 Tønder-1546), som i ekteskap med NN ble far til A) rådmann Anders Mommesen von Andersen (ca. 1512 Klægsbøl-etter 1559 Tønder), som i ekteskap med Margrethe Thomasdatter (ca. 1505 Flensborg-etter 1554 Tønder) ble far til bl.a. Herrlich v. Andersen ~ Adolph (Edlef) Christiansen (ca. 1530-ca. 1575), hvis datter, Monica Adolphsdatter v. Andersen ~ Martin Jessen (1564 Bredstedt-1626 Flb.), kjøpmann og deputert, sønn av Jes LORENTZEN og Ingeborg Paysen; og til B) Marina Andersdatter Mommsen (ca. 1543 Tönder-4/4 1628 sst.), som ble gift med Henrich Willems (Willemsen) (+ 16. mars 1601 i Tønder [Tondern {Tönder}], rådmann i Tønder, hvis datter, Marina (Maria) Hinrichsdatter Willems (1555 Tønder-ca. 1657 Sønderborg), ble gift med Boy v. der Wettering (ca. 1553 Flb.-1628 Sønderborg sogn, Als), skipsreder, rådmann i Flb., hvis SØNN, Hinrich v. der Wettering (ca. 1601-27 Flb.), ble gift med Elsebe Olufsen, datter av Anders OELEFFSEN (ca. 1550-5. feb. 1625 Flb.), rådmann i Flb., og Elisabeth Jacobsen (ca. 1565 Flb.-) (mor: Mette Hansdatter Lange besvogret med Reinhold Thomassen Tor Smede!); og hvis DATTER, Catharina v. der Wettering (1595 Flb.-1668 SØNDERBORG), ble gift i 1613 med Hans Jebsen (23. april 1579 Blansgård-2/2 1650 Sønderborg), amtsforvalter på Als, hvis datter, Marine Jebsen (ca. 1615-87 Flb.), ble gift med Joachim Mancinus (1591 Bützow-14. april 1654 Flb.), dr. phil. et med., livlege for hertug Hans d.y. (se tysk Wikipedia «Johann (Schleswig-Holstein-Sonderburg)» og enkemann etter Mette Andresdatter Oeleffsen (ca. 1590-ca 1626) (søster av ovennevnte Elsebe OLUFSEN!), med hvem han var blitt far til Catharina Joachimsdatter «Trinick» Mancinus, som ble gift med Hinrich II Eckleff (ca. 1637 Tønder herred-1695 Tønder sogn) (mor: Dorothea Preuß!), hvis sønn, Georg Henning II Eckleff (3. okt. 1671 Tønder herred-4. des. 1732 Friedrichsberg «Gemeinde, Schleswig»), kammer- og regnskapsfører for den görtzske (se engelsk Wikipedia «Georg Heinrich von Görtz», hvis svigersønn Hieronymus Wigand v. Lafferts RIKTIGE PERSONALIA: se her nedenfor straks ETTER litteraturlisten under REFERANSER, det 2. NB), svenske finansforvaltning, justisråd i Schleswig-Holstein, ble gift med Engelborg (Inga) von Stenhagen (27. okt. 1688 Stockholm-2. juni 1764), hvis sønn, Carl Friedrich (von) Eckleff (1723 Stockholm-1786), ble det svenske frimureris «far», altså grunnlegger: se Hausmann (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «Daniel Hausmann (omkr. 1651-1688 eller før)» (~ Marg. Uthermark, som ~ 2° Andreas Günther, tolldir. i Helsingør)!!
                    • Dorothea v. Andersen til Bækmark (1622-1701); ~ 1655 med bispen i Skåne Peder Pedersen Winstrup (30. april 1605-28. des. 1679) adlet Himmelstierna (men se DBL «Peder Winstrup» og bemerk dér kommentaren av 11. juni 2024 om at hans 2. hustru skulle ha vært en datter av Magnus v. ANDERSEN - og Anne «Rantzau»! Forøvrig var biskop WINSTRUPS 1. hustru Anna Maria (Maren) v. Baden en datter av borgermester i Horsens Ernst Ernstsen BADEN og Anne Hansdatter (Svane). - Se denne v. ANDERSEN-genealogi i A. Schmidt: «Forskellige Familier i Tønder, Sønderborg og Flensborg m. m.» (1986), s. 198 (i kapittelet«Den adelige familie Juel i Flensborg og nogle af dens efterkommere»)! NB: Se Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «Catharine Magdalene Scheel (ca. 1657-168X)» (født på gården Cluset, men flyttet, vel med faren, på midten av 1670-tallet til Mesinge, hvor hun i 1680 ble gift med Knud Hansen Krag [1649 Mesinge-1707]), det 4. NB!
                    • Cathrine v. Andersen (1626-1700); ~ med oberst Morten (Martin) Barthold (Bertelsen) til Bækmark (1617-93 Bækmark i Ribe stift), dansk offiser og amtmann: se dansk Wikipedia «Martin Barthold»: «Han skrev sig til Golcken i Mecklenburg. Der vides ikke noget om hans ungdom, men han er rimeligvis tidlig kommet i svensk krigstjeneste, derefter i dansk. 1656 blev han gift med Cathrine von Andersen (f. 1626), en datter af adelsmanden Claus von Andersen og Cathrine von Kahlen; med hende fik han Ulfsund i Ribe Amt.» (Nettsiden - som bygger på en eldre og tydeligvis foreldet biografi av P. F. Rist i DBL - er besøkt den 11. juni 2024.) Men ifølge den nå avdøde overlege og genealog A. Schmidt var denne Cathrine von KAHLENS ektemann Claus von Andersen (+ 20. juli 1632), som i 1620 bodde i Haderslev og i 1621 ble kaptein, før han i 1624 kjøpte Ulfsund i Ribe amt. Og hán var en sønn av Andreas v. ANDERSEN til Klægsbøl og Boversted i Ladelund sogn (og Dorothea von Mohlen Hansdatter), som var en yngre bror av ovennevnte Magnus v. Andersen (~ Marg. Pogwisch). Så slik henger det hele antagelig sammen!! Men også Finn Holbek feiler vel derfor (eller viderebringer - som vanlig - eldre feil): se HOLBEK: Men hos ham er Benedict v. ANDERSEN og Anne Bendixdatter Rosenkrantz (mor: Anne Carstensdatter Grib) foreldrene til ett anført barn, datteren Cathrine v. Andersen ~ Jacob Nielsen til Restrup: Jfr. dog atter Schmidt:1986, denne gang på s. 199: Denne Cathrine v. ANDERSEN var en datter av CLAUS v. Andersen og Cathrine v. Kahlen!
  • Hr. Jens Nielsen (Rosenkrantz) til Hevringholm (ca. 1320-etter 77), 1341 forlover for kong Valdemar ved forliket med kong Magnus, 1355 ridder. Gift med Margrethe Timmesdatter Krummedige (Krummendiek) til Tange!
    • Hr. Niels Jensen (Rosenkrantz) til Hevringholm og Tange (Gudme h.), som han 1391 med Øksendrup sogn innløste fra Otte Strangesen Bild. Beseglet 1391 til vitterlighet med Albert Andersen Eberstein og var da ridder. Nevnes ennå i holstenernes klageskrift ved prosessen 1424. Gift 1. gang med Anne Ottesdatter Skinkel, antagelig en datter av Otto Schelen dictus Schinkell (Sjøblad-Skinkel), altså ikke en «Ottesdatter Bild» og neppe heller en datter av Otto Tinhuus-Skinkel (jfr. Woldemar Freiherrn Weber von Rosencrantz: «Beiträge zur Adelsgeschichte 1. Die Familie Schinkel», i: Zeitschrift der Gesellschaft für Schleswig-Holsteinische Geschichte, 36. bind (1908), s. 1-78); gift 2. gang med Birgitte Limbek; gift 3. gang med NN Rantzau. Men ifølge DAA(?)/Finn Holbek skal det her egentlig ha dreid seg om en Anne Ottesdatter BILD til Tange! (?) Og isåfall var hun en søster av Jacob Ottesen Bild til Ravnholt og Hesselager (+ etter 1419), som i ekteskap med NN Lindenov ble mor til A) Maren Jacobsdatter Bild til Hesselager og Ravnholt (~ Henrik Friis «af Hesselager», hvem også de Friis’er TIL Hesselager nedstammet!); og til B) Tove Jacobsdatter Bild til Ravnholt, som ble gift med Johan Brockenhuus til Vollerslev (mor: Anne v. Ahlefeldt), som 2. gang ble gift med Birthe Clausdatter v. Rantzau av Aagaard (mor: NN Skarpenberg), hvis sønn, Henrik Brockenhuus til Søndergaarde ble gift med Margrethe Jepsdatter Bild, datter av Jakob (Jep) BILD (+ før 1489) og Kirsten Johansdatter Skinkel (sjøblader) til Fjellebro (+ etter 1489) (også gift med Oluf Bonde til Opager og Fjellbro [+ etter 1465]), hvis søster, NN Johansdatter Skinkel, ble gift med Hans Jensen (Skinkel med liljen!), og hvis bror, Otte Skinkel til Egeskov og Skovgaarde, ble gift 1. gang med Regitze Hardenberg og 2. gang før 1486 med Johanne Mortensdatter Tinhuus (Skinkel)! Se Dansk biografisk leksikons SKINKEL-TAVLER! (Fra Regitze HARDENBERGS bror, Eiler HARDENBERG nedstammet — gjennom slektene Tinhuus [Skinkel], Rønnow [hvis mor var en Vasa], Bille [ved Mette Steensdatter Bille, som nedstammet fra Valdemar Sappi gjennom sin mor, Helvig Hartvigsdatter Ulfeldt, og dennes mor, Margrethe Thomesdatter Lange {3 roser}, Skinkel [med liljen] og Vind — Helvig v. der KUHLA, som i 1668 ble gift med Mogens Krag til Kaas, enkemann etter Dorthe Jørgensdatter ROSENKRANTZ: se nedenfor!) Og denne søskenflokk Skinkel (sjøblader) var født av NN Bøistrup (mor: NN Schwerin!) i hennes ekteskap med Johan SKINKEL (sjøblader) til Egeskov og Fjellebro (+ før 14. sept. 1489), sønn av Otto van Schinkele anders gen. Scheele (Skinkel [sjøblader]) (+ før 1410) og NN, som også hadde en sønn ved navn Lydeke Skinkel til Egeskov slott (+ etter 1412 på Egeskov slott, Kværndrup, Sunds, Svendborg) (se norsk Wikipedia «Egeskov slott»; se også her nedenfor i stamtavlen under «Frederik Rosenkrantz til Rosenvold og Stjernholm (1571-1602)», som måtte forlate landet etter å ha forført en av dronningens jomfruer, Rigborg Lauridsdatter Brockenhuus til Nybøllegård, hvis farfar, riksmarsken Frands BROCKENHUUS (1517-69), bygget (nye) Egeskov SLOTT av 1554, som ble arvet av Rigborgs far Laurids), som - altså Lydeke Skinkel - var gift med NN Walkendorff! (Se norsk Wikipedia «Skinkel (adelsslekter)»; se dessuten DBL «Skinkel»; og senere i nærværende stamtavle kan man med fordel ha denne nettside in mente: SOLHELLINGADATA - som dessverre ser ut til å ha blitt fjernet (?)/er forsvunnet fra nettet. Og da gjerne i kombinasjon med følgende GENi-nettside «Niels Skinkel», som viser til flere nettsider/forfedre, om enn også: en mangelfull ZUHM-genealogi! Og se HOLBEK: at NN WALKENDORFF ikke bare var mor til Johan Skinkel til Egeskov og Fjellebro [~ NN Philippusdatter Bøistrup, hvis mor var en Schwerin], men også til Jørgen Skinkel til Egeskov, som i ekteskap med Anne Present fikk datteren Sophie Jørgensdatter Skinkel, som ble gift med Anders Christiernsen Sandberg til Egum (+ etter 15. sept. 1505 på KVELSTRUP, Tved, Mors, Randers), hvis sønn Christiern Andersen Sandberg til Kvelstrup og Løjstrup ~ Anne Olufsdatter Sommer (mor: Anne Timmesdatter [ROSENKRANTZ]), hvis sønn Anders Christiernsen Sandberg til Kvelstrup, Løjstrup og Isgaard (+ 1567) ~ Gertrud Tygesdatter Krabbe til Vrede (mor: Anne Nielsdatter Rosenkrantz), hvis sønnesønn, Anders Sandberg (ca. 1621-77) (mor: Anne Mogensdatter Gyldenstierne, hvis søster, Lene Mogensdatter Gyldenstierne [1588-1639], ble gift i 1614 med Holger Axelsen «Den Rige» Rosenkrantz [1586-1647], som ble gift 2. gang i 1641 med Karen Tagesdatter Krabbe av Østergaard til Vemmestofte), 1675 generalmajor, suspendert etter slaget ved Lund og - «offisielt» - død som sin slekts siste mann: se mere om ham her nedenfor! - •••#NB 1: Og ovennevnte Margrethe Jepsdatter BILD ble mor til Jacob Brockenhuus til TI(D)SELHOLT (+ før 26. nov. 1546): se DANSKE HERREGAARDE «Tiselholt» og bemerk denne senere eierrekke til denne hovedgård: «(1649-1675) Axel Valkendorff / (1675-1690) Wellendorfs [sic!] umyndige børn / (1690-1719) Henning Hansen Scheel» osv., hvilke formørkende - i beste fall: høyst uvanlige! - «opplysninger» tåkelegges ytterligere i den amputerte hovedtekst: «I 1649 blev Tiselholt købt af Axel Valkendorff, der samlede hele gården på sine egne hænder og opførte en - nu forsvunden - hovedbygning i bindingsværk. Han døde i 1675, hvorefter Jørgen Valkendorff, som var formynder for Axel Wellendorfs børn, solgte gården i 1690.» (Nemlig til Henning Scheel, denne samlede gård.) Klar tale finnes dog ved Elith Olesen i «3 Brødre Scheel og deres nærmeste efterslægt», s. 44, hvor han viser til note 43: «RA DK C 10. Fyenske og Smaalandske Registre 1690 17/6 nr. 29.» Og skriver: «På Tidselholt må fru Helle Sophie Schinkel være død ved denne tid, efterladende sig 2 umyndige børn, Anna Catharina og Lauritz Valchendorph. Som formynder for disse næstsøskendebørn fik Jørgen Henning Valchendorph 17. juni 1690 kongelig tilladelse til at sælge Tidselholt43. Gården blev derefter udbudt til auktion 19. august samme år, og på 3. bud købt af Jørgen [s. 45:] Henning Valchendorph selv, som straks efter afhændede den til sin forpagter, Henning Scheel, til overtagelse pr. 1. maj 1691. Salgssummen er ikke oplyst, men intet tyder på, at arvingerne er blevet snydt, selvom fremgangsmåden ved handelen virker som aftalt spil. / Hermed havde Henning Scheel opnået, hvad der formodentlig altid havde været faderens drøm: at blive herregårdsbedidder! Han var ubestridt indehaver af Tidselholt til sin død 1717, afbetalte punktlig den betydelige gæld, han havde pådraget sig ved overtagelsen [her følger en note 45, hvor prest og genealog Olesen avslører manglende overensstemmelse i sin olesenske eller smålige argumentasjon, nemlig med egen bemerkning om borgerstandens rett til å kjøpe og besitte adelig jordegods år 1682, én av hans mange umåtelig selvsikkert formulerte feilslutninger, hvorfor hans malplasserte utrykk «ufri» i denne noten - dog fremført mellom anførselstegn - vedrørende transaksjon av 1691 - uansett - er irrelevant, meningsløst: et rent privat synspunkt, dessverre, hos denne «ironiske» teolog, hvis MANGLENDE KUNNSKAP om tysk adelsgenealogi er blitt omtalt på annet sted i forbindelse med biskop Johann Schele av Lübeck: se litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Olesen:1978], og havde fra tid til anden andre af egnens herregårde i forpagtning, således Vejstrupgaard og Klingstrup46.» Se Olesen, Elith: «3 Brødre Scheel og deres nærmeste efterslægt», Første del, i: Personalhistorisk Tidsskrift 1978, 1. hefte, s. 19-. Og ditto fortsatt/del II, PT, 2. hefte, s. 151-: se SLÆGTSBIBLIOTEK), som 1526-31 tjente hos den svenske hoffmester hr. Thure Jönsson (3 roser) (hvor også henvisninger til tabell 7 i «Roos af Hjelmsäter» og to andre nettsteder, som begge handler om opprørslederen hr. Ture Jönsson, som til slutt gikk i dansk sold - men snart ble drept: antagelig halshugget i 1532 av den stadig blodtørstige, nå styrtede kong Christian II, evt. av Gustav Vasa) og 1535-46 var forlent med Vejstrupgaard, og som 1537 var landsdommer i Fyn. Og hvis hustru, Dorothea (Dorthe) Mikkelsdatter Akeleye, i sitt ekteskap med Kjeld Hansen til Tiselholt ble mor til Karen Kjeldsdatter til Tiselholt (+ etter 1588), som ble gift med Jens Baad (av Fyn) til Tiselholt (+ 1586), hvis datter, Inger Jensdatter Baad (av Fyn) til Tiselholt, ble gift med Hans Urne til Tiselholt (+ før 6. okt. 1626) (mor: Marg. Hansdatter Tinhuus [Skinkel]!), som hadde to døtre: A) Margrethe Hansdatter Urne til Tiselholt (+ før 1641), som ble gift før den 6. okt. 1626 med Jørgen Mund til Serridslevgaard (+ 7. juni 1640), enkemann etter Anne Christensdatter Munk (vinranke) (+ før 1626); og B) Karen Hansdatter Urne til Tiselholt (+ 1651), som ble gift 1. gang med Isak Pedersen Maaneskiold til Agervik (+ før 30. mars 1632); - og se dessuten i litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Grinder-Hansen:2017 samt under Larsen:1965, det 8, 12. og 13. NB!; se endelig også Wikipedia «Oluf Kalips»; og 2. gang med Niels Harbou til Holris, Nygaard og Egelykke, som 3. gang ble gift i 1653 med Elisabeth Ottosdatter v. Thermo, og som 1. gang hadde vært gift med Birgitte Axelsdatter Galt (+ 1630), datter av Axel GALT til Tyrrestrup og Mette Bendixdatter v. Rantzau (+ 1627)! •••#NB 2: Isak Pedersen MAANESKIOLDS datter, Margrethe Isaksdatter Måneskiold (+ 1661), ble gift ca. 1637 med Christen Harbou til Østergaard og Holris (+ før 18. aug. 1675 (~ 2. gang med Marg. Vincentsdatter Steensen!), en sønn av Niels HARBOU og Mette Jensdatter Munk (Vinranke) og altså en bror av Enevold Harbou til Østergaard (+ før 19. feb. 1655) , som var gift med Anne Nielsdatter Krag av Trinderup: se Krag på Jylland (slekt)! Og Isak MÅNESKIOLD var en sønn av Peder Knudsen Måneskiold (mor: Anne Pedersdatter Romel) og Bodil Green av Sundsby, og denne Peder KNUDSENS søster, Sigrid Knudsdatter Måneskiöld, var gift med lagmannen Peder Herlogson Kalips, hvis datter, Anne Pedersdatter Kalips (1543-ca. 1641 Oslo), i sitt 2. ekteskap med Svein (Svend) Nilsson ble mor til Eline Sven(d)sdatter (ca. 1583 Stavanger-okt. 1649 Nes, Romerike), som ble gift med Povel Christensen Trane (ca. 1578 Stavanger-1647 Nes): se Thrane! Og dennes sønnedatter, Anne Catharina Samuelsdatter Trane (+ 1712), ble gift med Jacob v. Bülow til Aker (1636-86), svoger av Giord Andersen (1651-1720) og sønn av Christian v. BÜLOW av Wedendorf til Engelstad og Smistrup (1607-1643) (mor: Else Eilersdatter Grubbe!), befalingsmann på Smistrup, rittmester, og admiralsdatteren Anne Beck (1607 Varberg-etter 1664 Engelstad), datter av Jacob LAVESEN BECK til Gladsaxe (1563-1622) (og den 3 ganger gifte Helle Jørgensdatter Marsvin, og denne admiral Jacob BECKS foreldre var Lave Beck til Førslev og Beldringe samt Havrelykke og Olstrup (1530-1607) (~ 2° Agathe Sivertsdatter Grubbe [1533-1623]) og 1. hustru Kirstine Christoffersdatter Huitfeldt (1544 Bergenhus-63), søster av den kjente rikskansler og historiker Arild Huitfeldt (1546-1609), og av Lisbeth Christoffersdatter Huitfeldt (1551 Bergenhus-før 8. april 1609), som ble gift i 1580 med Niels Pedersen Galt til Ingelstad (1538-før 30. nov. 1608) (mor: Ingeborg GJORDSDATTER Drefeld!), hvis sønn, Peder Galt (1584-1644), admiral, ble gift etter 1610 med Birgitte Jensdatter Baad (av Fyn) til TIDSELHOLT (+ 18. mai 1630), enke etter Frederik Godske (Bielke) til Lidemark (+ 1610), sønn av Mogens Godske (Bielke) til Hørbygaard og Margrethe Thorbernsdatter Sparre (i Sjælland)! Fru Anne Bülow født BECKS bror, Jochum Beck til Gladsaxe (ca. 1604-etter 5. mai 1682) (~ 1° 1629 i Malmø med Else Sivertsdatter Grubbe til Hofdal), ble gift 2. gang i 1633 med kanslerdatteren Else Christiansdatter Friis av Haraldskær, hvis mor var Barbara Wittorp, med hvis slekt - skjønt IKKE slik DAA fremstiller dette - genealogien kommer i berøring med slekten Schele i Kiel, - men se m.h.t. kansleren Christian FRIIS, som 1605/06 var den fremste av den «tyske nasjon» ved universitetet i Padua/Padova (før en stor karriere hjemme i Danmark); se også dansk Wikipedia «Christian Friis til Kragerup»! Og Barbara WITTORPS yngre datter, Elisabeth Friis av Haraldsjær (1619-77), ble gift med Axel Juul av Villestrup til Volstrup (1606-71), hvis datter, Ingeborg Axelsdatter Juul (+ 23. des. 1702), ble gift i 1655 med Tyge Below (etter 1610-etter 1668), sønn av Claus BELOW til Spøttrup (1585 Hastrup-1620 Spøttrup borg: se dansk Wikipedia «Spøttrup» og bemerk de Kohlblatts i eierrekken; ja, se også BELOW-genealogi i litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Carlsen:1876 - og se mere om de KOHLBLATTS her nedenfor i nærværende stamtavle) (og [~ 13. mai 1610] Karen Hansdatter Lange (3 roser) [etter 1575-1644]), hvis søstersønn, Henrik Thott (1606-76), ble gift 1. gang i 1631 med Lisbeth Huitfeldt, som var en datter av Henrik HUITFELDT (1583-1652), bl.a. immatrikulert 24. sept. 1601 i Padua, før han ble hoffjunker hos kurfürst Fr. IV. av Pfalz (1574-1610) - hvis eldste sønn var VINTERKONGEN Fr. V av Pfalz! - og 1609-11 ditto hos Christian IV, og Margrethe ROSENKRANTZ (1593-1644); og 2. gang med Beate Holgersdatter Rosenkrantz (1608-47), datter av H. ROSENKRANTZ (1574-1642) og Sophie Axelsdatter Brahe (1578-1646)!! Og av en helt spesiell interesse i dette NB, er det, at ovennevnte admiral BECKS søster, Kirsten Joachimsdatter Beck (1537-98), ble gift med Jørgen Eriksen Daa til Snedinge og Vollerup (1532 Vollerup-98 Snedinge), som nemlig var en sønn av Erik DAA til Snedinge (+ før 1539) (mor: Karen Nielsdatter Grubbe!) og Inger Torbensdatter Present til Villerup (+ etter 1546) og altså var en bror av Karen Eriksdatter Daa til Jonstrup (+ 1557), som i ekteskap med Jørgen Nielsen Basse (Nye) til Jonstrup (+ 12. juli 1577) ble mor til Inger Jørgensdatter Basse (Nye) (også kalt «Litle»), som ble gift med Norges rikes kansler Oluf Kalips til Kjølberg og Tose, enkemann etter Birgitte Ivarsdatter Baden av FRITZØ: se ovenfor samt HOLBEK «Oluf Kalips»! Se dessuten MAANESKIOLD-genealogi i litteraturlisten her nedenfor under Scheel:1963! (Se også norsk Wikipedia «Thrane»!) •••#NB 3: Helle Marsvin (1566-1637) (~ 1578 Axel Urup til Vapnö [1564 Akershus-1601]; ~ 1625 Mathias v. der Recke) ble altså gift i 1603 med admiral Beck; og hun var en datter av Jørgen MARSVIN og Karen Olufsdatter Gyldenstierne, som til sammen hadde hele 10 barn! Bl. a. den fra historien om Christian IVs brogede kjærlighetsliv så kjente Ellen Marsvin (1572 Landskrone-1649) og Otte Marsvin (1573-1647), som i 1604 ble gift med Mette Brahe, en datter av Peder BRAHE (+ 1610) og Margrethe (Agnete) Albrechtsdatter Gøye av Krenkerup (+ 1594), hvis mor var Anne ROSENKRANTZ, datter av riksråd Otte Rosenkrantz (mor: Marg. Bosdatter Flemming!) og Marg. Gans v. Putlitz: se her nedenfor samt HOLBEK! Og denne Otte MARSVINS hustru, Mette Brahe til Clausholm (1579-1641), var en søster av Jens Brahe (før 1578-98), som den 12. juli 1597 ble innskrevet på universitetet i Orleans (se kildebelegg og utdypende opplysninger om de danske studenter her på denne tid i FORORD til «Maktens Genealogi») den samme dag som hertug/prins Ulrich av Danmark (1578-1624) ble innskrevet samme sted under navnet Uldaricus Schele! Og endatil var Karen Olufsdatter GYLDENSTIERNE også mor til Helvig Marsvin (1580-1648), som ble gift med Gude (Gaute) Galde til Thom, Ryomgaard og Gunderupgaard (+ 1626), som var en sønn av ingen andre, enn Oluf GALDE til Thom (+ 1622) og Dorte Mouridsdatter Skovgaard til Egebjerg:! Og Oluf GALDES far var Svend Olufsen Galde (etter 1500-), levde stadig i 1577 (~ Anne Pedersdatter), hvis mor var Ulvhild Henriksdatter Friis af Haraldskær og hvis SØSTER var Karine (Karen) Olufsdatter Galle (Galde) (+ Fresje 12. april 1565), som altså ble gift med Iver Jenssøn Baden til Fritzø (Fresje) (ca. 1500-79) i 1534 på Thom i Smålenene, og hvis datter, Birgitte Ivarsdatter Baden (1536-66), ble gift med Oluf Kalips til Kjølberg og Tose, Norges rikes kansler, i dennes 1. ekteskap - se det 2. NB her ovenfor! - Se OGSÅ nærværende stamtavle her nedenfor under «Gunde Lange til Søfde (Søvde i Skåne) (+ 10. april 1647)»!
      • Av I: Otte Nielsen (Rosenkrantz) til Bjørnholm (omkr. 1395–1477), rikshovmester. Hadde nok en fremtredende rolle ved forhandlingene, som førte til valget av Christian I, den første oldenborger, som han dessuten i 1449 fulgte til Norge, hvor han medbeseglet Christians håndfestning. Gift før 1426 med Else Holgersdatter Krognos (ca. 1380-1470) (g. 1. gang med hr. Anders Ovesen Hvide til Bjørnholm [+ ca. 1420]), datter av Holger Gregersen KROGNOS til Hejreholm og Karen Eriksdatter Saltensee. Stamfar til Bjørnholm-linjen.
        • Erik Ottesen (Rosenkrantz) til Bjørnholm etc. (ca. 1427-1503), ridder og riksråd, 1456-81 sin fars etterfølger som rikshoffmester. Gift før 1456 med Sophie Henriksdatter Gyldenstierne til Boller (+ 1477), datter av riksråd Gamle Henrik Knudsen GYLDENSTIERNE til Restrup (+ 28. mai 1456) og Anne Mogensdatter Munk (Bjelke) «den hovmodige» til Boller (+ før 1462) (mor: Kirsten Pedersdatter Thott). (17 barn.)
          • Niels Eriksen (Rosenkrantz) til Bjørnholm, Skjern hovedgård og Vallø (+ 1516), 1487 riksråd, fikk året etter Koldinghus i pant, 1495 nærværende i Kalmar ved forhandlingene med svenskene. 1497 ridder og 1513 rikshoffmester, bar 1515 rikseplet ved kroningen. Gift 1483/85 med Birgitte Olufsdatter Thott til Vallø (+ 1528), datter av riksmarsk Oluf Axelsen Thott til Vallø og Anne Jensdatter Present.
            • Mette Nielsdatter Rosenkrantz (ca. 1495-1533) gift med Erik Eriksen Banner (1484 Asdal-1554) (~ 2° Margrethe Henriksdatter Gyldenstierne [1490-1554], datter av Henrik Knudsen GYLDENSTIERNE den yngre til Restrup og Iversnæs og Karen Bentsdatter Bille).
              • Av I: Magdalene Eriksdatter Banner (ca. 1520-97 Krabbesholm). Gift med Iver Krabbe til Østergård (+ 1561), lensmann på Koldinghus, riksråd: se Krabbe (slekter) av Østergård.
            • Anne Rosenkrantz til Skedal (+ 1550) gift i 1505 med riksmarsk Tyge Krabbe til Bustrup og Vegholm (1474-1541), sønn av hr. Mogens KRABBE og Lisbeth Tygesdatter Lunge: se atter Krabbe (slekter) av Østergård.
              • Gertrud Tygesdatter Krabbe til Vedø og Hessel (1519-1602) gift med Anders Christiernsen Sandb(j)erg til Qvelstrup på Mols, Løistrup og Isgård (Mols hd.) (ca. 1520 Qvelstrup [Kvelstrup], Tved sogn, Mols hd., Randers amt-1567 Isgård), som 1544 kjøpte Isgård av Kronen og som i 1563 var en av de for Århus stift beskikkede proviantmestere.
                • Hr. Ulrik Sandberg (1552 Isgård-1636) til Kvelstrup, Bøgested og Løistrup, som han 1631 solgte til Fr. Reedtz. Var i sin ungdom hos kurfyrsten av Sachsen, før han ble «kammerdreng» hos pfalzgreve Johan Casimir, siden hans kammerjunker og 1578-81 hoffjunker. Forlent med Tønsberg 1584, Senjen len 1591-98 (se Wikipedia «Senjen og Tromsø len»), 1603-32 lensmann på Lundenæs. Rittmester, deltok i Kalmarkrigen og utmerket seg særlig ved Varbjerg 21. sept. 1611. S.å. fadder til prins Ulrik og 1616 ridder av Den væbnede arm. Gift 1. gang i 1584 i Viborg med Birgitte Maltesdatter Sehested (1560-1594) (hvis søster Maren Maltesdatter Sehested ~ Iver Juul, som var en sønn av Axel JUUL til Villestrup: se Wikipedia «Juul»!), og hvis familie bl.a. eide Højriis. Hennes brordatter, Sophie Clausdatter Sehested, ble født den 14. juli 1594 på Højriis slott og gods og ble i 1618 gift med Erik Pedersen Juel 1636 til HØJRIIS, med hvem hun bl.a. hadde datteren Karen Juel ~ Thyge Ulriksen Sandberg, en helbror av nedennevnte Anders, og sønnen Jens lensbaron Juel, som ble 3. gang gift i 1694 med DOROTHEA KRAG: se Krag på Jylland (slekt)! - Og hr. Ulrik SANDBERG ble gift 2. gang i 1601 på Biersgård med Anne Mogensdatter Gyldenstierne (før 1585-1657 Kbh.), datter av Mogens GYLDENSTIERNE (mor: Anne Mouridsdatter Sparre) og Helle (Hedvig) Ebbesdatter Ulfeldt til Svenstorp. (Poul Klingenberg 1670 til Højris [+ 1690]: se om generalpostmester P. v. K. [1605-90] i DBL óg på GENi-nettside Hos dennes sønn av samme navn, etatsråd Poul Klingenberg på Højris (eller snarere hos dennes enke Ulrica Augusta v. Speckhahn [1667-1757] til Højriis slott og Dueholm kloster: se «Dueholm»; se dessuten GENi-nettsiden «Anders Christensen Tøttrup til Dueholm Kloster»!), ble den ca. 1722 fødte Andreas Rudin von Sandberg oppdratt: se nedenfor snart under omtale av dennes høyst sannsynlige farfar Anders SANDBERG! (Andreas Rudin v. Sandberg omtales i 1782 som 60 år gammel - se det kommende sitat fra Danmarks Adels Aarbog - og må derfor ha blitt født ca. 1722, og da han dessuten mistet «i sin Ungdom begge sine foreldre i Norge», kan det ikke være hos den i 1723 avdøde etatsråd Poul v. KLINGENBERG, men hos dennes enke på Højris, at han ble oppdratt!) Se John T. Lauridsen: «Fra ‘spekulation’ til konkurs • En studie i Poul Klingenbergs økonomiske kollaps» (trykt i Historie 1999:1; også gjengitt i artikkelsamlingen «Krig, købmænd og kongemakt - og andre 1600-tals studier»). Herfra kan siteres s. 3: «Stort set hele den kreds af storkøbmænd, der var fødselshjælpere [!] for enevælden, er siden blevet påhæftet betegnelsen spekulanter eller det, der er værre, og deres klager over dårlige konjunkturer og vilkår under den tidlige enevælde er af samme grund ofte blevet overhørt.» Og s. 12f: «I 1680 overgik Klingenbergs andel i Mariager Kloster til svogeren Frands Ludwig van de Wiele. Ikke desto mindre solgte han ikke yderligere ud af sit godskompleks, der i 1680 bestod af følgende: […; s. 13:] - Højris fra 1670. 2117 td. htk. [tønner hartkorn] Afstået til sønnen 1683/85. / - Strøgods i Dronningborg og Havreballe amter. Afstået til Regitze Sophie Vind [som qua enke etter Wilhelm Marselis lensbaron Gyldenkrone til baroniet Vilhelmsborg ble gift 2. gang i 1686 med Jens lensbaron Juel til baroniet Juellinge, enkemann etter Vibeke Ottesdatter Skeel og gift 3. gang i 1694 med den 44 år yngre {!} Dorothea Krag, som etter hans død ble gift straks etter, at det obligatoriske sørgeår var omme, med den jevnaldrende Christian Gyldenløve] 1686. / Hanerau fra 1664. Overtaget af kronen 1689/90.» S. 24: «Det forslag blev straks accepteret, og allerede 12. marts 1685 konfirmerede kongen en kontrakt med sønnen Christian Gyldenløve om overtagelse af postvæsenet tilbage fra 1. januar.»)
                  • Av II: Helvig Ulriksdatter Sandberg (1617-1700) ~ ca. 17. aug. 1646 med Sivert Brockenhuus til Ullerup i Galtrup sogn (+ 1685) (se Brockenhuus), hvis bror, Johan Brockenhuus til Sebberkloster, lensmann i Tønsberg, ble gift ca. 1640 med Anne Rantzau av Estvadgård, hvis brorsønn Frantz Rantzau ble drept i duell i juli 1702 i Mantua i Italia av Joachim Ernst Scheel.
                    • Helvig Sivertsdatter Brockenhuus til Glomstrup (1647 Ullerup-1728); ~ 1. gang med Erik Høeg Banner (1604 Bjørnsholm-73 sst.) (~ 1° Beate Ottesdatter Skeel; ~ 2° i 1644 med Sophie Jørgensdatter Lunge (Dyre); ~ 4° med Regitze Vernersdatter Parsberg [også ~ Jørgen Høeg {Banner} {+ 1656}, som ble gift 2. gang ca. 1633 med Margrethe Mogensdatter Gøye]); ~ 2. gang med Claus Beenfeldt adlet Løvenkrone (1643-76) (mor: Margrethe Fischer!); ~ 3. gang med Georg Arnold von Post til Glomstrup i Hvidbjerg sogn på Mors (1638 Rodinger-1705) (mor: Marie v. Kanne); ~ 5° i 1649 med Dorte Iversdatter Juul (~ 1. gang i 1631 med Iver Krabbe av Østergaard til Albæk)! Denne 5 ganger gifte mann var en sønn av Just HØEG BANNER (1578-1649) (mor: Elisabeth Maltesdatter Sehested!) og Anna Frantsdatter v. Rantzau (1586 Taarnborg/Korsør slott, Slagelse, Sorø-1656), datter av Frantz RANTZAU av BREITENBURG og Anne Eriksdatter baronesse Rosenkrantz!
                    • Margrethe Cathrine Sivertsdatter Brockenhuus (1649 Ullerup gods, Morsø Nørre, Thisted-); gift med Laurids Jørgensen Seefeld til Øland i Harring sogn! (Mange av de ovennevnte - óg i det straks følgende - personer omtales nærmere i stamtavlen her enda lenger nedenfor!)
                      • Jørgen Ulrich Seefeld (1676 Galtrup, Morsø Nørre, Thisted-1745 Kbh.); gift med Christiane Marie Ulfeldt (1677-1745), datter av Frederik Ulrik FREDERIKSEN ULFELDT til Hammergaard (1650-99) (mor: Anna Elisabeth Christophersdatter v. der Groeben av Vietzeband til Orebygaard og Gunderslevholm, hvis mor var Jytte Henriksdatter Gyldenstierne til Totterupholm [nå Rosendal]) (og Anne Eriksdatter Grubbe av Tjele [1630-78] [Holbek: død 1679{, hvis halvsøster Marie [Maren] Grubbe [1643 Havreballegaard-1717 Ugledige, Allerslev] [Holbek: 1643 Tjele Herregård, Sønderlyng, Viborg-16. des. 1718 Borrehuset ved Grønsund, Stubbekøbing, Falsters Nørre, Maribo] ble gift i 1660 med Ulrik Frederik Gyldenløve [20. juli 1638 Bremen-17. april 1704 i Hamburg] og 2. gang før 1691 med Palle Clausen Dyre til Sindinggaard og TRINDERUP i Hvornum sogn [etter 1639-18. feb. 1707] [~ 2. gang i 1693 med Margrethe Jensdatter Rodsteen {+ 1747}, som ble gift 2. gang etter 1707 med Frantz v. Rantzau til Bratskov {1683-1738}, hvis datter, Elisabeth Margrethe v. Rantzau {etter 1707-1745} ~ 1733 Hans Rudolph v. Grabow {!}, som ble gift 2. gang i 1747 med Margrethe Öllegaard v. Rantzau {1705-72}: se A. Scheels spissartikkel «Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?» om disse ekteskapene!]). Palle DYRE døde som sin slekts siste mann. Her kan det ha en oppklarende verdi å være oppmerksom på visse opplysninger, som er blitt fjernet i lokalhistoriewiki.no-biografien over denne eldre U. F. GYLDENLØVE; se forøvrig nedenfor! Og 3. gang - i 1689 - innledet Marie GRUBBE et forhold til Søren Sørensen Møller (ca. 1660-før 6. jan. 1736 Ugledige), ladefogd på Tjele, 1696 på Møn, 1706 skogfogd i Borrehuset ved Grønsund Fergested på Falster. Men tilbake til ovennevnte Jørhen Ulrich SEEFELD, hvis hustru, Christiane Marie Ulfeldt (1677-1745), var en datter av Frederik Ulrik ULFELDT til Hamnergaard (1650-før 8. april 1699) og 1. hustru (~ ca. 1674 antagelsesvis) ovennevnte Anne Eriksdatter Grubbe (+ 1679). Men denne ULFELDT ble gift 2. GANG den 9. mars 1681 med Anne Magdalene Tygesdatter Kruse til Holris (etter 1647-aug. 1730) hvis datter, Anne Ulfeldt (etter 1681-1744), som først var i huset hos storkansler Reventlow, og så ble hoffdame hos dennes datter, dronning Anne Sophie, ble gift med Frederik Vilhelm v. Schindel (1690-1755), enkemann etter (~ 1748) Anna Dorothea (Dorthea) Friboe født Wildenrath (1712-54): se litteraturlisten her nedenfor under Bischoff:1996, det 4. NB! Han var en sønn av stallmester Viglas v. SCHINDEL og Anna Helene v. Horn og altså en bror av Charlotte Helene grevinne v. Schindel (1699-1752 Flensburg), Frederik IVs elskerinne og senere gift i 1715 med Ernst Gottschalck v. Bülow av WEDENDORF (1674-1721)!
                  • Anders Sandberg til Kvelstrup og Bøgested (1620 Lundenæs-1677 som sin slekts siste mann «her i landet», Danmark), 1641 fanejunker i Hans Schacks kompani, 1657 major til hest ved Friedrich v. Buchwaldts reg. - denne Fr. v. BUCHWALDT til Bülk, offiser, i hvis regiment Anders Sandberg var major i 1657, ble i sitt første ekteskap far til Wolf v. Buchwald til Bülk, som 1684 ble gift med Sophie Augusta Kielman baronesse v. Kielmansegg, hvis mor var Margarethe v. Hatten, og hvis bror, Hans Heinrich friherre Kielman v. Kielmansegg til Quarnbek, ble gift 1. gang i 1663 med Mette Wolfsdatter v. der Wisch og 2. gang i 1675 med Dorothea Reventlow! - og kommandant på Møen, 1675 gen.maj., deltok i Wismars beleiring, førte 4. desember 1676 den venstre fløy i slaget ved Lund: se Dansk bio. lex. om hvordan han urettferdig fikk skylden for det for danskene dårlige utfall av slaget!! - Danmarks Adels Aarbog 1901, s. 447f, note: «Det synes, som om han har efterladt sig uægte Afkom, der førte Navnet, thi i Livrenteanstaltens Arkiv (Generalitetet Mænd 1782) findes en Ansøgning fra en afsk. Vagtmester af det jydske Reg. Rytteri Andreas Rudin von Sandberg, 60 Aar gl., der angiver sig at være født i Norge af adelige Forældre, Major Ulrik Sandberg og Birgitte von Ascheberg ... Han mistede i sin Ungdom begge sine foreldre i Norge, blev opdragen hos Etatsråd Klingenberg paa Høiris [VEL: altså snarere hos dennes enke, Ulrica Augusta v. Speckhan til Højriis Slot og Dueholm Kloster {datter av Frantz Eberhard von SPECKHAHN og - etter å ha blitt gift 2. gang som enkemann i 1668 etter Birgitte Deichmann! - Elisabeth von Raben: se Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen nesten på slutten - da hun var en datter av den i Scheel-tavlen sist oppførte av de «3 brødre Scheel», Marcus SCHEEL og dennes hustru Susanna v. Holten født ca. 1645 i Altona}, under «Anna Petronella Scheel (16XX-17. sept. 1698 Rønne)», som nemlig ble gift den 13.mai 1696 i Rønne i barnløst ekteskap med presten til Källstorp Hans Dominici {o. 1648-1706}, enkemann etter Margrethe Andersdatter {+ 1694}, hvis 1. ektemann {~ 1645 i Malmø?} Hans Pedersen {ant. + 1673} var en sønn - ikke overraskende utelatt på Finn Holbeks nettsider - av Peder BERTELSEN, borgermester i Malmø, og {~ 14. juni med Christian IV tilstede} Engelke Hansdatter Hansen/Hansteen, hvis DATTER, Karine Pedersdatter Hansteen {ca. 1607 Malmø-mars 1647 sst.}, ble gift med Willum Efversen Deichmann {ca. 1605 Malmø-aug. 1648 sst.} {se litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Isberg:1897 - og se også den ufullstendige barneflokken Finn Holbek presenterer hér under denne referanse:}, rådmann, borgermester i Malmø {mor: borgermesterdatteren av Malmø Maren Jacobsdatter Fectil}, som var 3 ganger gift - også med to søstre, som begge het Margaretha Rosenmeyer! Og denne Willum DEICHMANNS søster var Birgitte Deichmann {~ 1° borgermester i Kbh. Reinhold Hansen; ~ 2° Johan Wilhelm Edinger; og ~ 3° major Frantz Eberhardt Speckhan}! - Skjønt etatsråd Poul v. KLINGENBERG d. y. hadde også i sitt 1. ekteskap med Edel Elisabeth Henriksdatter Bielke en sønn, Frederik Christian v. Klingenberg til Lund, Blidstrup og Glomstrup, som var født på Højris i 1704, og som døde i 1750 etter i 1726 å ha blitt kammerjunker hos dronningen - og som i 1742 var blitt virkelig etatsråd! Og hvis hustru var Anna Cathrine v. Bülow! Se ovenfor om U. A. v. SPECKHAN etc.; og i forbindelse med slekten Klingenberg og ikke minst i forbindelse med de v. BÜLOWS: se litteraturlisten her nedenfor under DAA:1963 {altså nettopp stamtavlen «Bülow»}], tjente 8 Aar som Underofficer i Oberstlieut. Bülows [!] Komp. af nørrejydske nation. Inf.-Reg. [altså hos Henning Friedrich v. Bülow: se nettopp nevnte sted i litteraturlisten, det 4. NB, samt HOLBEK] og derefter 23 Aar ved jydske Rytteri Reg. Han var gift. Faderen, der ikke synes at have været dansk Major, maa efter sit Navn at dømme [!], antages at være en Søn af Generalmajor Anders Sandberg.» (Mere presist: se litteraturlisten her nedenfor under Danmarks Adels Aarbog 1963, altså DAA:1963, stamtavlen «Bülow», s. 33f: «Major Friedrich v. Bülows børn med Anna v. Vestring», det 4. NB!) - I 1654 ble han gift i barnløst ekteskap med Ingeborg Krabbe (se Krabbe (slekter) av Østergård) (+ 1. okt. 1692 på Kvelstrup). Men som kandidat til å være mor til én eller flere av hans utenomekteskapelige barn synes Anne eller dennes søster Regitze Galt å kunne peke seg passende ut: Begge søstrene «skikkede sig ilde» ifølge Danmarks Adels Aarbog, og Anne var gift med Sivert Friis til Trinderup (Onsild h.), Geresvig (1651) og Tulstrup), som bodde 1665 i LUNDENÆS amt og - han «holdt sig ikke til adelsstanden (mor: NN)! Søstrene GALTS foreldre var Knud Galt til Sønderbygård og Birgitte (Berete) Juul 1664 til «Sønderskou (Vor H.?)» (hvis bror, Axel JUUL til Bjørnsholm ~ ca. 1632 med Rigborg Hansdatter Arenfeldt til Gunderup, hvis mor var Anne Jørgensdatter Marsvin), som i 1655 solgte Viumgård til Gjord Galt. Og Knud GALT var en bror av Axel Galt til Tyrrestrup (som ble gift med Mette Bendixdatter v. Rantzau), sønner av GJORD Pedersen Galt til Palsgård og Tyrrestrup og (~ 1576) Regitze Folmersdatter ROSENKRANTZ: se nedenfor (nesten nederst). •••#NB 1: Ingeborg KRABBE var en søster av Helvig Krabbe, som i 1664 ble gift med Mogens Kruse (1629-1678) (gift 1653 med Else Vind! Se slutten av stamtavlen Krag på Jylland (slekt)); - og denne Helvig Krabbe ble så forlovet med Hans Arenfeldt til Høigaard (Høygård) (Nørvang herred) (etter 1640-28. mai 1660), som altså døde før bryllupet, en sønn av Jørgen ARENFELDT til Rugaard og Voergaard (1589-1658) (og Riborg Hansdatter Lindenov [1601 Gavnø slott-61]!), som atter var en sønn av Hans Axelsen Arenfeldt og (~ 1588) Anne Jørgensdatter Marsvin - og altså en eldre bror av Mogens Arenfeldt til Rugaard og Skaarupgaard (1694-71), som i 1633 ble gift med Else von Bülow av Wedendorf (1611-35), hvis sønn, Hans Arenfeldt til Rugaard, Aggersborg og Lyngbygaard (etter 1633-89) til Estvadgaard (født 1620/25; d. 1676) (~ 1649 Lisbet Pallesdatter ROSENKRANTZ til Bramsløkke og 2. gang med Morten Skinkel og 3. gang i 1680/81 med Helle Jørgensdatter Urne (ca. 1639-88)! (Her bør vel også nevnes atter en Rosenkrantz: For ovennevnte Hans ARENFELDT til Høigaards søster, Anne Sofie Arenfeldt [etter 1640-etter 23. juni 1706], var forlovet med Børge ROSENKRANTZ til Ørup [1618-79], men hun forlot landet med en svenske, Christoffer Frederik Buck, svensk kammerherre, og giftet seg med ham. Det Finn Holbek ikke vet å fortelle, er at Anne Sofie ARENFELDT fikk en sønn med sin svenske mann og kammerherre, Friderich Casimir Buch [ca. 1657-ca. 1729], som ca. 1695 ble gift med Margrethe Elisabeth v. Hirschen [ca. 1676-1748 Kongsberg] og med henne fikk en interessant etterslekt i NORGE! (Men da denne lenken - med de dertil tillnyttede lenker! - synes å være blitt fjernet fra nettet, kan det fra og med den 10. sept. 2023 istedenfor vises til denne EFFEKTIVE LENKE, en GENi-nettside, som en god erstatning og vel så det!) - Vel, denne Børge ROSENKRANTZ var en sønn av Holger Rosenkrantz til Ørup og Rosenlund [etter 1584-før 21. feb. 1658] og Vibeke Corfitsdatter Thott [etter 1584-1669] og i 1647 ble han [skikkelig] gift 2. gang med Maren Jensdatter Bielke til Hovindsholm og Kanestrøm [1624 Elingård, Fredrikstad-1652 Hovindsholm, Eide], etter hvis død han giftet seg 3. gang - etter 1656 - med Karen Gudesdatter Galde til Nørlund og Rødslet [1601-71], hvis søster Kirsten Ellen Olufsdatter Galde til Thom [1618-68] ~ Knud Skinkel [med liljen]! Og 4. gang giftet Børge ROSENKRANTZ seg med Sophie Elisabeth Pedersdatter Bille [mor: Margrethe Cathrine Knudsdatter Akeleye!].) •••#NB 2: Den nettopp i parentes omtalte Sophie Elisabeth Pedersdatter BILLES søster, Margrethe Pedersdatter Bille, ble gift med Daniel Bonge adlet i Sverige Bongenhielm: se litteraturlisten her nedenfor etter stamtavlen under avdeling I: Elgentierna! (Daniel BONGENHIELMS 2. hustru [~ 1698], Anna Baumgart [1673-1704 Kalmar], var en kusine av Hans Baumgart d.y. [1659 Kalmar-1719], som ble gift 2. gang med Elisabet Pincier [1663-1710], hvis søster, Catharina Pincier [1668-1745] ~ Johan v. Horn [1662 Stockholm-1724] [se «von Horn», tabell 3], arkiater, livmedicus, sønnesønn av Paridon v. HORN og Ester Riegel [ikke «Ringels»]! Søstrene PINCIERS foreldre var Aegidius Hermansson Pincier [1628 Lübeck-97 Stockholm] [hvis bror, Ludwig Pincier, dekanus Lübeck domkapitel etc. og gift med Christina Langia Hudemann: se «Pincier»] og Catharina Isaksdatter Voigt [1640-1719].) - Altså kan Anders SANDBERG, endog ifølge Danmarks Adels Aarbog, ha hatt en sønn Ulrik Sandberg; - og kanskje også, spørres det om hér i nærværende artikkel, en annen utenomekteskapelig sønn: Gjord Andersen?
                    • ? Ulrik Sandberg, major, vel = «W[elbyrdig] Ulrich Sandberg», «ob.lieutenant og commissarius», som 1670 sto fadder sammen med Henrich Rantzau til Rantzau og Schöneweide (1599-1674) (mor: Anne Eriksdatter ROSENKRANTZ til Søholm!) for «Jochum Skel Gardener paa Slotted» Koldinghus hans datter Abel Catharin! (Bemerk at disse høye offiserer ikke sto faddere for en offiserkollegas barn, men for en gartners, Joachim Scheels datter [!]: se kildeangivelser etc. i selve stamtavlen i Scheel (utdypende artikkel).) Gift med Birgitte v. Ascheberg, - sannsynligvis (se dog NB 1 her nedenfor snart!) en datter av den berømte feltmarskalk (1678) Rutger 1687 greve v. ASCHEBERG (1621-93)) (mor: Marg. v. der Osten gen. Sacken, datter av Didrik v. der OSTEN gen. SACKEN, høvedsmann til Grobin, og Margareta v. Rappe) og Maria Eleonora v. Busseck gen. München (Münch!) (1632 Busseck slott-90 Malmø) (se «BUSECK STAMMTAFELN»), datter av Johann Filip «v. BUSSECK gen. v. MÜNCHEN» (v. BUSECK gen. MÜNCH!) og Clara Sabina «v. Oijenhausen» eller Clara Sabine v. Oeynhausen! (ca. 1605-2. jan. 1670), hvis mor var Anna Rebecca Schutzbar gen. Milchling! Se noen meget gode nettsider med kildeangivelser etc. om slekten v. Buseck gen. Münch i litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Galster:1936, det 5. NB, hvor det bl.a. kommer frem, at Rutger v. ASCHEBERGS svigerforeldre ble gift den 3. mars 1622 i Gießen!! - Elgenstierna (se litteraturliste): «Ascheberg», s. 182: «Han och hans fru hade tillsammans tjugufem barn, varav nio voro dödfödda; av de sexton levande finnas blott tolv antecknade», skjønt andre steder i sekundærlitteraturen sies de 4 å ha dødd kort tid etter dåpen, så ifølge en viss Sven Lagerbring (atter ifølge en svensk biografisk art. av Åberg). •••NB 1: Eller kanskje det her ikke dreier seg om en datter av den berømte - og tilsvarende godt utforskede - og barnerike hærfører Rutger v. ASCHEBERG, men OM EN SLEKTNING av dennes hustru, Maria Eleonora v. Buseck gt. MÜNCHS FASTER Agnes Dorothea v. Buseck gen. Münch (+ 1666) og nemlig dennes ektemann Reinhard Schenk zu Schweinsberg (+ 1638)? SKJØNT: Som allerede bemerket, og som Finn Holbek påpeker i et - denne gang - svært interessant notat (med rot i DAA): I «Livrenteanstaltens Arkiv (Generalitetet Mænd 1782) findes en ansøgning fra en afsk. vagtmester af det jyske reg. rytteri Andreas Rudin von Sandberg, 60 år gl., der angiver sig at være født i Norge af adelige forældre, major Ulrik Sandberg og Birgitte von Ascheberg» - altså må denne Andreas Rudin von SANDBERG ha blitt født ca. 1722, og da synes kronologien og et visst - antagelig NAVNEOPPKALL å lede tankene hen til denne mulighet, at fru Birgitte Sandberg født v. Ascheberg kan ha vært en ENDA NÆRMERE SLEKTNING, ENN NETTOPP ANTYDET, nemlig en datter av Gustaf Adolf v. ASCHEBERG (31. juni 1661-5. nov. 91) (mor: Maria/Magdalena Eleonora v. Buseck gen. Münch!!), översteltn. og greve, og (~ 1690 i Stockholm) grevinne Beata Torstenson (1667-91), en datter av general og greve Anders TORSTENSSON (1641 Stralsund-86) (se også svensk Wikipedia «Anders Torstenson»), generalguvernør i Estland og statholder på Revals slott etc., og (~ 10. okt. 1665) Christina Catharina Stenbock (1649-1719), som var en datter av greve, generalguvernør, riksadmiral, feltmarskalk Gustav Otto STENBOCK (1614-85) (se også tabell 9 i genealogi «Stenbock nr 12») og Brita Horn (Claesdotter) af Åminne (+ 1654) (se tabell 3 i genealogi «Horn af Åminne nr 2» ), for Brita = Birgitte!! (FORTSETTES/STADIG UNDER ARBEID!! Men se allerede litteraturlisten her nedenfor under Adelheim:1935, det 4. og 5. NB [!], og bemerk dessuten, at det gikk dårlig med generalguvernørens økonomi, og Andreas Rudin v. SANDBERGS foreldre døde unge i Norge og selv ble han oppdratt hos de Klingenbergs…) - Se forøvrig stamtavlen her nedenfor under omtale av disse personer i forbindelse med Knud v. Hadeln, ob.ltn. (~ ca. 1650 Anna Zitlow Schenk zu Schweinsberg, datter av nettopp Reinhard! (og med to sønner - og én datter! - av ukjent navn)) under «Av I: Dorte Christoffersdatter Lindenov til Aggersvold (Tudse h.)» (~ Fr. Lange [3 roser])! •••#NB 2: Feltmarskalk v. ASCHEBERGS datter, Margareta v. Ascheberg (1671 Holma, Brastad, Lysekil, Bohuslän-1753 Vittskövle), ble gift med Kjell Christoffer Barnekow til Ralsvik (1663 Vittskövle slott, Kristianstad, Skåne-19. des. 1700 Kalmar) (se «Barnekow», tabell 2), sønn av Christian BARNEKOW til Ralsvik (1626 Vittskövle-66 sst.)) (mor: Lisbet Clausdatter Bille: se her nedenfor under «Axel Nielsen Rosenkrantz til Halkær [1552 Rydhave slott-1623 Buderupsholm, Aalborg]»!) (~ 1° Elsa Ramel [1633 Bäckaskog, Skåne-58 Malmö]) og 2. hustru Birgitte Skeel «till Gamla Kjögegård» (1638 Holbäkgård, Randers-99 Kbh.) (~ 2° Christoffer Parsberg [1632 Trondheimsgaard-71 Kbh.]; ~ 3° Knud Ottesen Thott til Gavnö [1639-1702], enkemann etter Sophie Steensdatter Brahe [1648-71])! Og Margareta v. ASCHEBERGS sønn, Christian baron Barnekow (1694-1762), ble gift i 1728 med Eva Charlotte Stenbock (1610-85) (mor: Eva Magdalena Oxenstierna af Korsholm och Wasa!): se «Barnekow nr 128»! Og se «Stenbock», tabell 15! - NB 3: Se dessuten litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Zdrenka:2002! Men se også GENi-nettsiden «grevinna Magdalena Stenbock»! Og se denne Magdalena grevinne STENBOCKS mor (!), Catharina v. Schwerin! Se så atter litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel), men denne gang under Larsen:1965 - nærmere bestemt etter de 18 NB’er under TILLEGG LARSEN B, 2. bd.! Og endelig: se litteraturlisten her nedenfor til nærværende artikkel under Adelheim:1935, det 4. NB!
                    • ? Gjord eller Giord Andersen (1651–1720) (født den 5. mars 1651 på ukjent sted - kanskje «på Jylland»?) til Nordmarksgodset osv., generaltollforvalter Sønnafjells og skipsreder etc. Gift i 1678 med Elisabeth Trane (Cha. 23. jan. 1650-13. nov. 1713 på Berg i Aker) (farmor: Elin Svendsdatter [ca. 1583 Stavanger-okt. 1649 Nes] [se ovenfor samt Thrane]), hvis søster, Anna Catharina Samuelsdatter Trane (+ 1712 Vang) (mor: Bente Jacobsdatter Hiort [1621-91]), ble gift med Jacob v. Bülow av Wedendorff til Aker (1636-1686) (se Åker (Vang på Hedmarken)), hvis yngre bror, Joachim Christopher v. Bülow av Wedendorff til Rosenlund i Skåne, 1673 HOFFMARSKALK (1637-89) (han «var 1671 i en lønnet Stilling ved Hoffet, blev endnu samme Aar Ridder af Dannebrog og avancerede 1673 til Hofmarskal under Overhofmarskal O. Winterfeldt», opplyser Fr. Krarup i DBL), ble gift i 1681 på Frederiksborg med Anna Cathrine Walkendorff av Glorup og var en yngre bror av Jacob v. Bülow til Aker, som ble gift med Anna Catharina Samuelsdatter Trane (+ 1712), hvis søster, Elisabeth Trane (1650-1713), var blitt gift i 1678 med Giord Andersen (1651-1720) - uansett hvor dårlig stell det er med Finn Holbeks kunnskap om denne genealogi:!! Se v. BÜLOW-genealogi i sin tilknytning til v. SCHEELE-på Rügen-genealogi i litterauturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Hvass:1864!
                      • Benedicte Dorothea Giords (28. okt. 1684 Cha.-22. des. 1752 Rendsburg, begr. i Kbh., Frue Kirke) gift den 18. sept. 1704 i Cha. (dit brudgommen hadde kommet i kongens følge, da denne dette år innledet sitt Norgesbesøk her) med Hans Heinrich v. Scheel (1668-1738) 1723 til Holmelund; før han ble gen.ltn. og kommandant i Citadellet Fr.havn, kjøpte han nemlig Holmelund kalt Lunden av Alexander Fr. v. Mösting: Se Scheel (utdypende artikkel).
                      • Dorte Gjords (Giordsdatter) (1686-1742) gift i 1728 (forlover i 1727?) med daværende oberstløytnant Friderich eller Frederik Otto von Rappe (1679 Fr.hald-1758 Kbh.), 1740 stiftbefalingsmann på Akershus, Norges øverste embedsmann, 1747 gen.ltn., 1750-54 overpresident i Kbh., sønn av Joachim Caspar von Rappe, kommandant på Fredriksten festning, og NN von WINTERFELDT. De eldre ledd av slekten v. Rappe: se Burenius (utdypende artikkel). Montro hun var en datter av ovennevnte «O. Winterfeldt»? Dennes fulle navn var Helmuth Otto v. Winterfeld (1617-94 Odense), som var en sønn av Caspar (Casper) v. WINTERFELD til Wardow og Cobrow (mor: Meta v. Wenckstern!) og Sophie v. Leisten (jfr. også denne hennes MULIGE far: Joachim Leist(en), lensmann på Frederiksborg 1584-89, som også sto for den geistlige jurisdiksjon i lenet; se også følgende BREV, hvor det på bilde 17 fremgår, at han dessuten kalles «Welbyrdig Jochim Leisten»!, interessant med tanke på den egentlig sannsynlige datter Sophie v. LEISTEN), og som 1664 ble dansk overskjenk, 1669 amtmann over Frederiksborg og Esrom amter, 1672 også over Kronborg amt, og så, i 1678, ble denne Helmuth Otto v. WINTERFELD stiftamtmann over Fyn og Langeland samt amtmann over Odense, Dalum og Skt. Knuds amter; og i juli 1670 (-79) ble han overhoffmarskalk og i 1671 friherre til Wintersborg, 1679 geheimeråd! Han ble 1. gang gift i 1647 med Gertrud Anne v. Schult (1628-51), datter av Didrik v. SCHULT - dvs. Dietrich Schulte (1564-1616) til Esteburg til Esteburg - og Anna (også født) v. Schult(e); og 2. gang ble han gift i 1652 med Helene Juliane friherreinne Ulfsparre (1638-83), datter av svensk guvernør Erik friherre ULFSPARRE (mor: Elina Claesdotter Tott) og Sophie v. Budde! Jfr. ULFSPARRE-genealogi i litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Galster:1936, det 1. NB!! MEN NB: VISSE VESENTLIGE KORREKSJONER på GENi-nettsteder ved Cecilie Nygård og Søren Wendt: Det ser ut til, at det i den gamle artikkelen i DBL ved Fr. Krarup (se PT, s. «9 av 19»; se også GENi-nettsiden «Janus Frederik Krarup») og på Esteburg-nettsiden er blitt HOPPET OVER ET LEDD i aktuelle genealogi! Kronologien støtter også opp om disse to nevnte nettside-skribenters fremstilling: At den omtalte Dietrich Schulte (1564-1616) må være identisk med Dietrich Theodor Schulte von der Lüh zu Horneburg (1563-1616), som i ekteskap med Gertrud Marschalck (!) ble far til Jürgen eller Jørgen v. Schult (Schulte von der Lüh) til Finstrup (1593 Horneburg, Stade, Hannover-1652 Holstenshus), hoffråd, lensmann på Abrahamstrup, som i ekteskap med Anna Margarethe v. Götzen (1611 Holstenshus, Diernnaes, Svendborg-1684 sst.) ble far til fru Winterfeld(t) - og til Anna Cathrine Jørgensdatter Schulte (15. nov. 1631 Rødkilde-jan. 1675), som ble gift med Niels Ottesen Banner til Ringstedgaard (1622 Gjesingholm-70 Hagenskov) (mor: Jytte Nielsdatter Bild!), amtmann i Hagenskov, geheimeråd; og til Diederich von Schult til Findstrup og Christiansdal (1644-1719), som ble gift med Irmgard (Ermegard) Sophie v. Gabel (ca. 1655-1719), hvis mor var Irmgard Johansdatter v. Badenhaupt!
                  • Elsebe Sandberg til Slemstrup (Aars hd.), som hun 1652 kjøpte av Henrik Bille, men allerede 1654 makeskiftet bort til Peder Harbou, som med hustruen Anne Pedersdatter Bille til Bjørnemose) solgte 2 gårder til Hans Scheel i 1664 (se Olesen:1978, 33, note 34, sitert under «Litteratur»), altså etter at denne var blitt gift med Else Hartmann i 1650. Hans Scheel var en bror av ovennevnte vollmester i Kbh. Joachim SCHEEL, hvis sønn, den senere Über-Generaldirektør for Fortifikationen (se kommentar av 12. sept. 2015 i SNL Hans Heinrich v. Scheel, i 1704 ble Gjord Andersens svigersønn.
          • Holger Eriksen (Rosenkrantz) (+ 1496), 1492 riksråd. Gift 1. gang med Margrethe Bosdatter Flemming, datter av ridder og norsk riksråd Bo FLEMMING til Næsøen i Aker og Sigrid Erlandsdatter (av Losneætten), ætling av kong Haakon V; gift 2. gang ca. 1491 med Anne Henriksdatter Meinstorf (ca. 1474-myrdet 1535), hoffmesterinne, men var 1518-23 i unåde og bodde da i Lübeck (gift 2. gang med Jørgen v. Ahlefeldt til Søgård, som falt ved Hemmingstedt den 17. feb. 1500, altså i den for den danske adel så dødelige kamp under kong Hans mot bondehæren i Ditmarsken).
            • Av I: Otte Holgersen (Rosenkrantz) (1488–1525), høvedsmann på Akershus. Gift ca. 1516 med Margrethe Jespersdatter Ganz von Putlitz (+ 1525 i Lübeck av pest), datter av brandenburgsk hoffmarskalk Jesper GANZ v. PUTLITZ og Anna Maltzan, hvis søster Katharine v. Maltzahn var gift med Peter v. Podewils, herre til Crangen og huset Demmin, hvis søster, Appolonia v. Podewils (1450-), var gift med hertug Bogislaus X av Pommerns kansler 1493/98, Martin v. Scheele til Güstelitz (Güstelitz, Rügen 1455-1500 sst.), fra hvem den pommerske (senere svenske) gren av slekten v. Sche(e)le nedstammer (i Sverige: v. Schéele)! Jfr. dog litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Severin:2007 - om ikke det første ledd av de svenske v. Schéele - og de (v.) Scheele på Rügen - må settes én generasjon senere? (hva gjelder sikker genealogi)!
              • Hr. Holger Rosenkrantz til Boller, Rosenvold og Stjernholm ved Horsens (1517-1575), 1543-48 hoffmarskall, 1548 på brudetoget til Sachsen, 1552 riksråd, bar rikseplet ved Fr. II’s kroning. 1573 riksmarsk. Gift ca. 1548 i Kbh. med Mette Mouridsdatter Krognos (+ 1558); gift 2. gang i 1568 med Karen Christophersdatter Gyldenstierne (1544-1613), datter av Christopher GYLDENSTIERNE til Iversnæs og Anne Tønnesdatter Parsberg. Karen GYLDENSTIERNES søster, Vibeke Christophersdatter Gyldenstierne (1549-1613 Hesselager), ble i 1574 gift med Niels Friis av Hesselager til Ørbæklunde og Hesselager (1544-1610 Odense), hvis sønn, Tønne Friis til Hesselager (1584-1642) (~ 1. gang i 1617 med Anna Clausdatter Podebusk [1601-26]), ble gift 2. gang i 1629 med Lene Christiansdatter Barnekow (1603 Landskrona slott-1658), hvis datter, Anne Tønnesdatter Friis av Hesselager (1630-65), ble gift - ifølge DAA/Finn Holbek - den 3. juli 1650 i Skt. Nikolaj kirke, Køge, Ramsø, Roskilde, med Axel Walkendorff til Tidselholt (1616-75), hvilket ikke stemmer med historiker Fussings angivelse: at bryllupet skjedde den 30. juni 1650 (bare dagen før Hans Scheel og Else Hartmann giftet seg samme [fjerne!] sted den 1. juli 1650): se litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Fussing:1945 og Larsen:1965, det 18. NB! Forøvrig giftet Axel WALKENDORFF seg 2. gang med Helvig Sophie Skinkel (med liljen) (+ 1683); og den adelige herregård Tiselholt ble etter hans død solgt av hans barns formynder, Jørgen Henning Walkendorff, i 1690 til Henning Scheel (mor: Else Hartmann)!
                • Av II: Otte Christoffer Rosenkrantz til Boller og Stjernholm (1569-1621 utenlands), var 1582-4 i huset hos lektor Peder Hegelund i Ribe, tjente så hertug Georg av Liegnitz og kurfyrsten av Sachsen og deretter antatt ved hoffet. Ledsaget 1590 enkedronningen til Braunschweig, men satte all sin og sin hustrus rikdom over styr ved uheldige pengetransaksjoner og kausjoner (!) og etterlot seg en gjeld på over 100.000 speciedaler. Gift i 1592 i Odense med Gisele Mouridsdatter Podebusk til Korsbrødregård i Ribe (pantsatt 1604), datter av Mourids PODEBUSK til Kørup og Lerbæk og Magdalene Clausdatter Seested til Spandet.
                  • Lisbeth Rosenkrantz til Hasmark i Lunde herred (hvis søsken sees hér på HOLBEKS «Familygroup»), levde 1657, ble 1. gang gift i 1619 med Hans Pogwisch til Damsbo i Salling herred 1602-24 og Kjærstrup i Fuglse herred 1602-22 (omkr. 1580-1630), som 1611 tjente under krigen ved Korfitz Ruds fane og 1612 førte kommandoen på Fyn og 1615-18 hadde «Assens Provsti» og 1621-27 var forlent med Hindsgavl, men døde forgjeldet før den 8. juli. Han inngikk dette ekteskap som enkemann etter (~ 1616) Karen Brockenhuus til Kjærstrup (+ 1618), datter av Laurids BROCKENHUUS til Egeskov og Karen Skram, og hun ble gift 2. gang i 1643 med Otte Kaas til Nandrup (+ 1647). Og selv var Hans POGWISCH en sønn av Henning Pogwisch til Farve (+ 1607 i Plön) og Margrethe Rantzau, datter av Claus RANTZAU gen. SCHEELE til Neverstorf: se litteraturlisten til Krag på Jylland (slekt) under Freytag:1978 og samme sted i selve stamtavlen under «Christoffer Andersen Hvas til Viumgaard, Søvig og Frøstrup» (+ 1641)» nesten på slutten av tavlen! (Karen BROCKENHUUS var mor til alle de 5 barna til Hans POGWISCH; men se omtale av den eldste sønnen, Laurids Pogwisch til Skrumsager, og noen av hans etterkommere i KRAG-artikkelen, skjønt det hér kan nevnes kort, at hans sønn med Kirsten Lange, Henning Pogwisch til Skrumsager, 1670 var sognerytter i Anders SANDBERGS reg. samt ble gift med Birte Marie Gjordsdatter Galt!)
                    • Henning Pogwisch til Hollufgaard og Billeshave (1611 Damsbo-64 Kbh.) 1635-37 sekretær i Danske Kancelli, avhentet 1637 «selvanden» hertug Hans’ lik fra Narva og fikk 1643 «Assens Provsti», 1646 landsdommer på Fyn, 1658-59 krigskommissær, 1660 lensmann på Stjernholm og riksråd og samme år viseskattmester og assessor i «Skatkammerkollegiet», 1662 amtmann i Holbæk og Ringsted amter og assessor i høyesterett, men døde 5. mars 1664 i Kbh. insolvent. Gift 1. gang i 1638 med Karen Marsvin (1614 på Aunsbjerg-1649), datter av Peder MARSVIN og Mette Brahe og enke etter (~ 1635) Erik Pors til Øllingsø; og gift 2. gang med Helvig Bille til Billeshave (1610 Kjærsgaard-74), som 1600 bodde på Hollufgaard, datter av Erik BILLE til Kjærsgaard og Mette Beck (jfr. BÜLOW/TRANE-genealogi) og enke etter (~ 1637) Johan Brockenhuus til Lerbæk (1588-1648) (og bemerk ikke minst dennes datter, Edele Johansdatter Brockenhuus, som den 13. feb. 1661 ble gift med Knud Sivertsen Urne til Juulskov, som ifølge Elith Olsen sto på «god fot» med Hans Scheel [~ Else Hartmann])!
                    • Frantz Pogwisch til Ravnholt i Vindinge herred (o. 1612-53), 1639-41 skjenk, 1641 forlent med Marie kirkes Provsti i Oslo og Rækkestads len, 1643 marskalk ved gesandtskapet i Osnabrück, 1644 generalproviantmester, 1646 forlent med Bygholm og 1648 med Hald. Gift i 1641 på Egholm med Hilleborg Krafse til Egholm og Ravnholt (+ 1661), datter av Christoffer KRAFSE til Ravnholt og Egholm og Dorthe Banner og enke etter (~ 22. juni 1628) riksgreve Henrik Holck (1599-1633). Se også DBL «Henrik Holck»!! Og riksgreven og feltmarskalk HOLCKS helsøster, Anne Ditlevsdatter Holck, ble gift med Vincents Steensen til Steensgaard, landsdommer på Langeland, med hvem hun fikk 15 barn:! Datteren Margrethe Vincentsdatter Steensen (1625 Steensgaard-78 Viffertsholm), ble gift etter 1661 med Christen Harbou til Østergaard og Holris (+ før 18. aug. 1675), enkemann etter (~ ca. 1637) Margrethe Isaksdatter Måneskiold (+ 1661), datter av Isak Pedersen MÅNESKIOLD til Agervig og Karen Hansdatter Urne til TIDSELHOLT (+ 1651): se URNE/MAANESKIOLD/KALIPS-genealogi her ovenfor tidlig i stamtavlen under «Hr. Niels Jensen (Rosenkrantz) til Hevringholm og Tange (Gudme H.), 1391/1424, det 1. og 2. NB, samt litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Grinder-Hansen:2013 («Frederik 2. Danmarks renæssancekonge» av 2013)!
                  • Sophie Rosenkrantz til Boserup (begr. 5. okt. 1670). Gift i 1650 med Erik Banner til Oregård (Skovby h.) mm. (1618-1687), sønn av Otte Andersen BANNER til Gjesingholm mm. og Jytte Nielsdatter Bild og gift 2. gang i 1672 i Odense med Kirsten Henriksdatter Lindenov til Oregård (1648 på Råbeløf-1678 på Mullerup), som var en datter av Henrik LINDENOV til Övedskloster og (~ 1630 i Kbh.) Beate Christophersdatter Ulfeldt (+ 1676) (!), hvis bror, hr. Ebbe Ulfeldt til Ovesholm (1616 Råbelöf i Sverige-82 Stockholm), ble gift i 1642 på slottet i Kbh. med Hedevig grevinne av Slesvig-Holsten; se dessuten grevinnens svigersønn Johan Halfast adlet Ridderschantz [mor: Anna Catharina von der Osten] under «Ridderschantz», tabell 1 (!); og hvis eldre bror, hr. Knud Ulfeld til Svenstorp og Skedal (1609-57), ble gift 1. gang i 1639 med Vibeke Clausdatter Podebusk til Barsebæk, Krapperup og Markie og 2. gang etter 30. juni 1646 med Edel Jacobsdatter ROSENKRANTZ til Totterupholm (~ 1° Gabriel Laxmand til Frøslev:), hvis mor var Pernille Henriksdatter Gyldenstierne til Rudbjerggaard! Og denne søskenflokk ULFELDT var barn av hr. Christopher Ulfeldt til Svenstorp, Råbelöf, Hanenskog, Ugerup og Vankiva (mor: Beate Christoffersdatter Huitfeldt til Mölleröd [1554 Kbh.-1626 Lund]) og (~ 1605) Maren Ovesdatter Urup (e. 1586-e. 1651), datter av Ove URUP (og [~ 1586] Kirsten Bjørnsdatter Kaas [Sparre]), sønn av Ove Urup (og Maren Jørgensdatter Skovgaard), sønn av Axel Eriksen Urup og Anne Arvidsdatter Trolle! Maren URUPS sønn Ebbe Ulfeld ble altså gift i 1642 med Hedevig grevinne av Slesvig-Holsten; og hennes søster, Kirsten Ovesdatter Urup til Bjäresjöholm i Bjäresjö socken (1594-1620), ble gift i 1615 med Tage Ottesen Thott til Näs och Eriksholm (1580-1658), som ble gift 1. gang i 1606 med Helvig Breidesdatter v. Rantzau; ~ 3. gang i 1623 med Karen Knudsdatter Gyldenstierne til Irup; ~ 4. gang i 1633 med Jytte Laxmandsdatter Gyldenstierne)! - Denne Tage Thott ble altså gift 1. gang den 26. okt. 1606 i København med Helvig v. Rantzau (1589-1611), datter av Breide v. RANTZAU til Rantzausholm (1556 Segeberg-1618 Kbh.) og (~ 1579 på Koldinghus slott) med Sophie Eriksdatter ROSENKRANTZ (1560 Bergen-93), ja, se også den av HOLBEK nevnte 1. hustru født v. RANTZAU samt her nedenfor!
                • Frederik Rosenkrantz til Rosenvold og Stjernholm (1571-1602), 1582-1584 i skole hos lektor Peder Hegelund og 1584 utenlands med preseptor Hans Poulsen Resen (se litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Giessing:1779-86!), 1584-6 imm. ved univ. i Rostock (hvor Resen og Rosenkrantz fant et hjem hos prof. Lucas Bacmeister (se Burenius (utdypende artikkel)), 86-89 i Wittenberg, tilbake til Ribe, s.å. 14. aug. i Bremen og s.å. i legistmatrikkelen i Padua, 1590 i Siena og Padua etc., Rom, Sicilia og Malta, 1592 i England og 1593-99 hoffjunker. Forlent med Giske len i Norge 1595-99, 1599 med Lundenæs, men måtte forlate landet etter å ha forført en av dronningens jomfruer, Rigborg Lauridsdatter Brockenhuus til Nybøllegård (1580 Nyborg slott-1641), datter av Laurids Frandsen BROCKENHUUS til Bramstrup og Egeskov slott (se stamtavlen her ovenfor innledningsvis) mm. (se Brockenhuus; se også GRAVSTEN & EPITAFIER «Kværndrup kirke»: - hans eldre datter Birgitte Lauridsdatter Brockenhuus ble mor til rikshoffmester Corfitz riksgreve Ulfeldt, som i 1636 ble gift med Leonora Christina grevinne av Slesvig og Holsten, som havnet i Blåtårn i nesten 22 lange år) og Karen Pedersdatter Skram, skjønt han var forlovet med Henrik Billes enke, Christence Viffert. - Karen SKRAMS søster, Johanne Pedersdatter Skram til Hersomgaard, ble gift i 1575 i Kbh. med Hans Lange (3 roser) (mor: Karen Hansdatter Breide!), hvis sønnesønn, Niels Gundesen Lange til Kjølbygaard, ble gift i 1671 med Anne Cathrine Wen(t)zelsdatter Rotkirch (mor: Kirsten Fr.dtr. Reedtz), hvis datter Anne Kristine Lange (1677-1750) ~ 1. gang i 1706 med Malte Jensen Sehested til Hessel og ~ 2. gang i 1714 med Henrik von Hoff til Hessel (1675-1749) (mor: Cathrine von Horn!), 1711 major, hvis brorsønnesønn Christian Henrik Hoff baron Hoff-Rosencrone til Rosendal ~ 1. gang med Dor. Elis. Sophie Schow, hvis mor var Anne Sophie v. Scheel født i 1747 i Rendsborg: se Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen; og se utdypende REEDTZ/ROTKIRCH-genealogi (3 søstre Reedtz og ektemenn) her nedenfor under «Ide Rosenkrantz (1639-1666 Antvorskov)», 1656 dronningens hoffjomfru, som ble gift i 1656 på Kbh.s slott med amtmann Hugo Lützow til Bachendorf etc. (1617 Dømitz-1693 Antvorskov) (~ 2. gang i 1672 på Lundsgård med Karen Ovesdatter Juul [1642-1689])!! Men tilbake til Frederik ROSENKRANTZ: Han ble dømt til å kjempe mot tyrkerne og i 1701 gikk hans militære foresatte forgjeves i forbønn for ham hos Ch. IV. Hun, Rigborg, ble dømt til livsvarig fengsel på Egeskov, men kom fri etter farens død og bodde først hos sin mor og etter dennes død i Odense og på Nybøllegård. •••#NB: Rigborg Lauridsdatter BROCKENHUUS’ eldste søster, Anne Lauridsdatter Brockenhuus til Bramstrup (23. juni 1575 Egeskov slott-før 5. jan. 1658 Glorup slott) (~ 1592 Henning Walkendorff til Glorup [ca. 1560-mars 1626 Glorup slott]), sto den 29. august 1651 fadder for Hans Scheel og Else Hartmanns førstefødte (felles!) barn, datteren Anna Margrethe Scheel, da hun ble døpt i Sct. Hans kirke i Odense, som er bygget sammen med Odensegård, nå Odense slott: se litteraturlisten her nedenfor under Larsen:1965!
                  • Holger Rosenkrantz (1599 Lindved-falt 1634 ved Venloo), gikk i hollandsk krigstjeneste og fikk brev fra sin slekt på, at han var anerkjent som en ektefødt Rosenkrantz i 1624. Kaptein ved kongens livreg, tatt til fange ved Lutter am Barenberg, 1628-29 dansk oberst. Fanget, såret, kom derfor ikke tidsnok tilbake til Holland og mistet slik sitt hollandske kompani. Ble løskjøpt, var i mai i 1634 i Utrecht. Gift med Justina Ursula Maximiliansdatter [!] van der Lauwick, datter av drost Goosen (?) van der LAUWICK samt gift 1. gang med Johann Thuring baron von Hallweil. Jevnfør denne nederlandske Wikipedia-liste «Lijst van drosten van Bredevoort»! (Samme «Goossen» van der Lauwick omtales på BOKside 20 i denne interessante kildesamling på nederlandsk av Mr. J. van Doorninck av 1869, «GESLACHTKUNDIGE AANTEEKENINGEN», hvor aktuelle familie v. SCHELE omtales rett i forkant på s. 17 og 18!) Og jevnfør også GENEAGRAPHIE! - Montro om ikke DAA roter en smule her og trekker inn baron Ludvig ROSENKRANTZ’ bror Maximilian Rosenkrantz i sammenhengen på en forvirrende måte? I DBL ved Bricka, XIV. bind, s. 262f i H. W. Harbous biografi over Maximilian Rosenkrantz til Nybøllegård (yngre bror av Ludvig baron Rosenkrantz til Rosendal og gift den 4. okt. 1664 på Bulkenstijn i Holland med Elisabeth van Tuyll av Bulkenstijn, datter av Jacob v. TUYLL), står det om dennes far Holger ROSENKRANTZ: ~ «Josina van der Lauwick, enke efter Johann Thuring Baron v. Hallweill og Datter af Goosen v. d. L., Drost i Buren i Gelderland» - og altså intet om at hun var en «Maximiliansdatter»:! På følgende nettside finnes ingen korreksjon i DAA m.h.t. denne tvilsomme «Maximiliansdatter»; - men det ser dessverre ut til, at Clara Catharina von Stockhausen feilaktig er blitt kalt «Clara Cathrine von Stockholm» (sic!): se RETTELSER «Rosenkrantz»!
                    • Ludvig baron Rosenkrantz til Høvindsholm, Ask og Vatne (1628 Odense-1685 Kr.sand), 1654 bestalling som skipskaptein, 1658-61 krigskommissær nordenfjells, dro til Trondheim med sine tropper 1658 for å tilbakeerobre byen fra svenskene, 1671 visegeneralkommissarius, 1673 amtmann i Stavanger.1678 friherre av Rosendal (gårdene Hatteberg, Mel og Sem), 1679 geheimeråd, 1680 stiftamtmann Kr.sand stift. Gift 1. gang ca. 1657 med Karen Axelsdatter Movat (+ 1657 Kra.), datter av skipsløytnant Axel MOVAT til Hovland mm. og Karen Knudsdatter Bildt; og gift 2. gang i 1679 på Kbh.s slott med dronningens kammerjomfru, senere hoffmesterinne hos dronningen, Clara Catharina von Stockhausen (+ 1689), datter av Hans Friedrich v. STOCKHAUSEN (ca. 1607-82) og Anna v. der Lippe (+ 1676) (datter av Franz Simon v. der LIPPE [1575-1650] og Elisabeth v. Eppe) - og altså en søster av Johann Eckbrecht v. Stockhausen (1648-1720) (= [i den om litt følgende, ikke helt oppdaterte WIKITREE-stamtavle med tilknyttede nettsider] «Johann v. Stockhausen» født før 1661 av ukjente foreldre! [men se GENEANET «Stockhausen/Dincklage»!]), som i 1681 ble gift med Agnes Beate v. Dincklage (1661-88), datter av Hermann Eberhard (v.) DINCKLAGE (1616-84) (~ 1. gang i 1645 med Judith Sybille Schele [v. Schele] [1610-89]) og 2. hustru (~ 1660) Anna Sophie v. Dincklage, datter av Gerhard v. DINCKLAGE til Loxten og Quakenbrück og Anna Sophie v. Nagel. Bemerk i denne snart følgende tyske Wikipedia-artikkel «Schele» det FORVANSKEDE VÅPEN (korset med turnérkrage omgjort til et heraldisk VILL-LEDENDE «fallgitter») - men samtidig - ganske forvirrende, dessverre! - med den KORREKTE VÅPENBESKRIVELSE (!!), datter av Daniel v. SCHELE (1574-1653) (mor: Judith Ripperda: se SCHELE/KLENCKE-genealogi her nedenfor avslutningsvis!) og (~ 1610) Agnes v. Heiden (1594 Astrup-1627 Kuhof): se Genealogi v. HEIDEN (HEYDEN) i ARCHIEVEN.NL! Altså ble Daniel v. Schele til Sudena og Kuhof gift i 1610 med Agnes v. Heiden til Astrup, datter av Menso v. HEIDEN (før 1551-1613) og (~ 1584) Sibille v. Westerholt av Lembeck. Han var en sønn av Wennemar HEIDEN (vil bli undersøkt nærmere, men antagelig ~ 1° Elisabeth v. Plettenberg, arvefrue til Schönrath [her foreligger noe divergerende opplysninger]) og 2. hustru (~ 1538) Agnes v. Reede; og hun var en datter av Bernhard v. WESTERHOLT (se under «Ältere Linie nach Bernt (Bernhard) von Westerholt» i tysk Wikipedia «Westerholt (Adelsgeschlecht)») og Anna v. Altenbockum! Og Daniel v. SCHELES foreldre var Christopher v. Schele til Welveld (1529 Schelenburg-1606 Welveld) og Judith v. Ripperda til Buxbergen. •••#NB: Videre var denne Christopher v. SCHELES eldre bror Caspar v. Schele til Schelenburg (1525-78), og hán ble gift med Adelheid v. Ripperda (Judiths søster!), hvis datter, Elisabeth v. Schele, ble gift i 1601 med Ernst v. Klencke til Renckhausen, en sønn av Dietrich v. KLENCKE og Anna v. Hadewich: se tysk Wikipedia «Hadewig (Adelsgeschlecht» Men merk at denne nettsiden IKKE er i full overensstemmelse med v. der Horsts opplysninger, dog ca. 5 år senere korrigerte slike: se litteraturlisten her nedenfor under v.derHorst:1894, hvor det fremgår definitivt, at Dietrich v. Klenke og Anna v. Hadewigs sønn het Ernst v. Klen(c)ke (som ble gift i 1601 med Elisabeth v. Schele), hvis SØNNER (!) var Ernst Hieronymus óg Herbert (Herbord) Balthasar v. Klencke - og som sagt: se etterslekten i nærværende stamtavle her nedenfor nesten på slutten! Se dessuten A. Fahne: «Geschichte der Westphälischen Geschlechter», Stammtafel Schele, s. 348f FAHNE. Her finnes forøvrig en forvirrende TRYKKFEIL, som det er blitt gjort oppmerksom på i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» på nettsiden «Maktens Genealogi» under Zimmermann:1969, det 6. NB (straks etter gjengivelse av FAHNE-tavlene): «Som det fremgår av det øverste utklippet av FAHNES stamtavle, var Johanna Schele (+ «1686» - må være nettopp en trykkfeil; - hun døde heller ikke i 1586, som det antagelig har vært meningen å skrive, men i 1585, 55 år gammel, så hun var født i 1530) (mor: Anna v. Welveld!), og hun var altså gift med Hermann de Valcke zu Venhaus.» Osv.! (Se «Genealogionline». Vel, denne nettsiden er blitt fjernet [oppdaget den 17. okt. 2023], men som erstatning får da denne GENi-nettside fungere [om enn med det gale fødselsår gjengitt]: «Johanna von Schele».) Men se først og fremst KLENCKE/SCHELE-genealogi i litteraturlisten her nedenfor under v.derHorst:1864! Men hér kan også nevnes, at ovennevnte Judith Sybille v. Schele i sitt ekteskap av 1645 med Hermann Eberhard v. Dincklage (~ 1660 Anna Sophie v. Dincklage) ble mor til 2 sønner: 1) Hermann v. Dincklage til Schulenburg ~ Alma Sybille v. Brawe; og 2) Gerhard Daniel v. Dincklage (1648-7. feb. 1702), som ble gift med Mechtild Christine v. Schele (1657-93), datter av Jobst Kaspar v. SCHELE og Agnes Catrin Sophie v. Gaugreben og mor til Judith Agnesa v. Dincklage (1684-1737), som ble gift med Johann Wilhelm v. Münnich (1669-1731), sønnesønn av Rudolph Grypen ifølge denne GENi-nettside (!), som arvet godset Nutzhorn, og Elsabe Eve von Nutzhorn (1611-79). Men mere pålitelig er nok den grundige genealogiske artikkel til Gustav Nutzhorn i «Oldenburgische Familienkunde», Heft 1, Januar 1974, «Genealogie der Familie der Generalfeldmarschalls Burchard Cristoph von Münnich», hvor Rudolf Münnich (21. aug. 1608-18. sept. 1667) (~ 25. aug. 1635 med Elsabe Eva von Nutzhorn (1611-79), datter av Heineke v. NUTZHORN og Elisabeth v. Dorgelo), sies å ha vært en sønn av II 1 («Sohn v. II 1»), altså en sønn av Johann MÖNNICH (1567-1645) og Lucke Schmiet, «Tochter des Vogts im Wüstenland und in Hatten Dietrich Schmiet» og mor til Johann Dietrich v. Münnich (1638-1718), som ble gift i 1664 med Anna Sophie von Munsbrok (1646-1718), datter av Konrad MEYER von MUNSBROK (fete typer ved likalhistoriewiki.no-skribenten:) «Vicedrost zu Wittlage, Grönenburg und Hunteburg, Oberrentmeister des Stifts Osnabrück und Anna Clara von Quernheim.» (Se litteraturlisten her nedenfor under Horst:1894, det 2. NB!) Og denne Anna Sophie von MUNSBROK var altså mor til ovennevnte Johann Wilhelm v. Münnich (~ Mechtild Christine v. Scheles datter Judith Agnesa v. Dincklage) - og til Eberhard Hermann Jobst v. Dincklage (1680-1755), som ble gift med Charlotte Amalie v. Witzleben (17. juni 1692 Delmenhorst-), datter av Kurt Veit v. WITZLEBEN (1644-1719) (mor: Agnes v. Wangenheim) og Eleonora Margrethe v. Knuth (1658-1707), datter av Jacob Ernst v. KNUTH (1609 Melz, Mecklenburg-Vorpommern-75 sst.) og Elisabeth Morin (1612 Ludorf-89), hvis mor var Catharina von Wolde og som ble ~ 2. gang med Eggert Lütke Hahn!, som Finn Holbek enten «ikke kjenner» eller hvis herkomst han ikke ønsker å komme nærmere inn på, skjønt denne HAHN er viet et eget kapittel i hovedverket om slekten Hahn av Lisch, s. 351f, «105. Eckhard Lüdeke. † 1638. §. 118.»! Han var en sønn av Sebastian II HAHN til Gneve (som han overtok) og Ursula v. Wangelin Clemensdatter av Velist.
                      • Axel baron Rosenkrantz til baroniet Rosendal samt Hovland og Ask (1670 Rosendal-1723 sst.), 1696 amtmann over Bergenhus amt, var vanfør. Ved hans død hjemfalt baroniet til kronen. Gift den 14. juni 1709 «med en præstedatter, Anne Christine Giødesen» (sic! dvs. GODTZEN) (1669 Stavanger-1750 sst.), datter av Jens Søfrensen Godtzen (1637-1713), sogneprest og prost i Stavanger (mor: Elisabeth Christensdatter Trane), og 2. hustru Anne Jensdatter Hiermann (+ 1733 Stavanger): Se slektsartikkelen «Thrane»! 2. gang ble denne Anne Christine (eller Kristine) GODTZEN gift med Lorentz Henrik Petersen Müller (ca. 1691 Danmark-aug. 1741 Sandviken, Kvinnherad, Hordaland), major i gården Sandvigen, hvis datter, Anna Cecilia Grubbe Møller (1726 Sandvig-1808 Kvinnherad), ble gift 1. gang med Severin Vincens Segelcke (1722-55), hvis sønn (av mange barn!), Aksel Rosenkrantz Segelcke (1752 Sandviggaard, Bergen-1826 Vrensted sogn), sogneprest til Vrensted (se Wiberg-net), ble gift med Ida Hedvig Bruun Lassen (1753-1734) (mor: Margrethe Grotum Werchmeister!); og 2. gang ble fru Segelcke født Grubbe Møller gift med Jørgen Wilhelm Westerberg (1729 Lom-96 Sandvig), kaptein, sjef for «søndhordlenske komp., hvis mor var Olive Sophie v. Paselich (1690 Sarpsborg-1763 Vang, Hedmark), datter av Fr. v. PASELICH og Margaretha Catharina «Sivertsdatter» (skal være: Ovesdatter!) Brockenhuus! Men se også Brockenhuus, da nemlig ovennevnte Sophie SPANG (ca. 1630-) også var mor til A) Jørgen Otto Brockenhuus til Aker og Disen mm. (1664-1726), som i sitt 2. ekteskap av 1711 med Birgitte Magdalene Brockenhuus ble far til høygradsfrimureren Ove Frederik Brockenhuus (1717-95), gen.ltn., 1757 vikarierende styrende mester for St. Johannes-logen St. Olaus til den hvide Leopard; og B) Anna Georgine Sophia Brockenhuus (1716 Aker-81 Cha.), som ble gift i 1733 på Aker med Christoph Friedrich Rømeling (1700-60), hvis bror, admiral og geheimestatsminister Hans Heinrich Rømeling (også besvogret de Ulrichsdal: se norsk Wikipedia «Rømeling») ble gift med Edele Dorothea de Scheel: se Scheel (utdypende artikkel)! Men endelig var Sophie SPANG også mor til Sophie Amalie OVESDATTER Brockenhus (+ 22. april 1681 i Hamburg), som var forlovet med Christian Kruse til Hjermeslevgaard (1636-99), amtmann over Nordlandene, som ble gift 2. gang med Anne Sophie Sivertsdatter (!) Brockenhuus (1652 Ullerup-etter 25. okt. 1690) (mor: Helvig Ulriksdatter Sandberg!) - men se en grundig gjennomgang av Ch. KRUSES ekteskap på nettsiden «Maktens Genealogi» av A. Scheel i nettopp artikkelen «Christian Kruse»!! Det viktige hér - i nærværende sammenheng - er dog dette: at Ch. KRUSE var en sønn av Jørgen Kruse (+ 1666) og (~ 1626) Beate v. Bülow (mor: Else Eilersdatter Grubbe: se litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Larsen:1965, det 8. NB!), hvis bror, Christian v. Bülow, i ekteskap med Anne Beck ble far til bl.a. (!) Jacob v. Bülow til Aker, som ble gift med Anne Catharina Samuelsdatter Trane: se Thrane! Dessuten at denne Anne Sophie SIVERTSDATTER BROCKENHUUS (hvis mor var Helvig Sandberg) var en yngre søster av Helvig Sivertsdatter Brockenhuus (1646-1728), som ble gift senest i 1673 med den 5 ganger gifte Erik Høeg (Banner) i dennes siste ekteskap (!), en sønn av Just HØEG (BANNER) og (~ 1603), Anna Rantzau (1586-1656), som kan sees oppført her like nedenfor i stamtavlen! Erik HØEGS 3. hustru var Dorte Iversdatter Juul av Willestrup, enke etter Iver Krabbe av Østergaard til Albæk! Dessuten kan det hér nevnes: At ovennevnte sogneprest Aksel Rosenkrantz Segelckes søster, Abel Catharine Segelcke (1747 Sandvig-1808 Vigedal), ble gift i 1777 med Bernhard Wilhelm Gustav v. Krogh (1731-1807), hvis eldre søster, Abel Catharina v. Krogh (1727-), ble gift i 1760 med sogneprest i Øjestad, prost Hans Arentz (1713-90), enkemann etter Anna Maria Brarup født Krog (+ 1758), fra hvem den yngre gren Scheel nedstammer: se litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Dam:1986!
                      • Sophie Amalie baronesse Rosenkrantz til Hovland (var + 15. juli 1730), nevnt som enke 1729. Gift med oberstltn. Iver Coucheron (+ 1724 på gården Sylte i Gudbrandsdalen) (gift 1. gang med Cathrine Dorothea v. Schlanbusch).
              • Erik Ottesen Rosenkrantz til Arreskov (1519–1575) ble etter foreldrenes død av pest oppdratt hos sin morfar Jesper Ganz von Putlitz i Brandenburg og tjente deretter kurfyrsten av Sachsen og hertug Ernst av Braunschweig-Lüneburg, 1536 vendt hjem, men 1647 atter i kurfyrsten av Sachsens tjeneste, 1559 riksråd ved Fr. II’s kroning (evt. like etterpå), lensmann på Bergenhus 1559-68, ervervet 1573 Kærstrup (Valdemarsslot) og hele Tåsinge. Stamfar til Arreskov-linjen, utdødd 1626. Gift i 1558 i Kbh. med Helvig Jacobsdatter Hardenberg til Arreskov (1540 Hvedholm-1599 Odense), sin tids rikeste frue i Danmark (se Helvig Hardenberg), datter av Jacob Eriksen HARDENBERG til Hvedholm og 2. hustru (~ ca. 1534) Sophie Pedersdatter Lykke. Denne Jacob HARDENBERGS 1. hustru, som han var blitt gift med på Sandholm slott, var Edel Torbernsdatter Bille (etter 1502-27), den tidlig avdøde datter av Torbern BILLE til Sandholt (etter 1466-før 7. april 1513) og (~ 1502) Edel Mikkelsdatter Jernskæg (+ ca. 1511), som var kjæresten til kong Hans av Danmark og Norge (1455-1513)! Kong HANS var i 1478 blitt gift med hertuginne Christine av Sachsen (1461 Torgau-1521 Odense), hvis Pige Citze (Tzitze, Zitzæ) Skeels nevnes ofte i dronning Christines hoffholdningsregnskaper: se litteraturlisten her nedenfor under Christensen:1904! Og Edel JERNSKÆGS foreldre var Mikkel Andersen Jernskjæg i Ellinge (+ etter 1502) (mor: Edel Neb) og Margrethe Andersdatter Grubbe av Særslev, hvis mor, Margrethe Pedersdatter Flemming, var en søster av ovennevnte Bo Flemming til Næsøen i Asker (+ etter 1491), som ble gift med Sigrid Erlandsdatter av Losna-ætten!!
                • Sophie Rosenkrantz (1560 Bergen-1593) gift på Koldinghus i 1579 med riksråd og statholder i Kbh. Breide Rantzau til Rantzausholm etc. (1556 Segeberg-1618 Kbh.) (gift 1598 i Odense med Karen Absalonsdatter Gøye [+ 1588]; gift 3. gang på Kronborg i 1601 med Christence Corfitzdatter Viffert til Næs [begr. 7/8 1604 i Kbh.] [gift i 1589 med Henrik Bille til Mogenstrup]), sønn av statholder i Hertugdømmene Henrik RANTZAU til Breitenburg osv. og Christina von Halle til Drakenburg og Rinteln!
                  • Hedvig Rantzau (1588 Rantzauholm-1611); ~ 1606 i Kbh. med Tage Thott til Näs og Eriksholm (1580 Eriksholm-1658), riksråd (~ 2° i 1615 i Malmö rådhus med Kerstin Urup [1584 Ovesholm-1620 Sölvesborgs slott], datter av Ove URUP til Ovesholm og Kerstin Kaas (Sparre); ~ 3° i 1623 med Carin Gyldenstierne [1605-28], datter av Knud GYLDENSTIERNE og Öllegaard Huitfeldt; ~ 4° i 1633 med Jutta Gyldenstierne [1613-50], datter av Laxmand GYLDENSTIERNE og Margarete Friis)! Kirsten OVESDATTER URUPS søster, Maren Ovesdatter Urup, ble gift i 1605 med Christopher Ulfeldt til Svenstorp, Råbelöf, Hanenskog, Ugerup og Vankiva, hvis mor var Beate Christoffersdatter Huitfeldt til Mölleröd: se ovenfor!
                    • Av I: Otto Thott (1607-56), riksråd; ~ 1. gang i 1634 på København slott med sin 2. stemors søster Jutta Gyldenstierne (mor: Øllegaard Huitfeldt); ~ 2. gang i 1642 i Malmö med Dorotea Rosenkrantz (1613-), levde 1666, datter av riksråd Holger ROSENKRANTZ og Sofia Brahe: se nedenfor!
                      • Knud Thott naturalisert - i Sverige - Tott til Näs (1639-1702) (~ 1. gang i 1665 i Odense med Sophie [Sofia] Steensdatter Brahe til Knudstrup [1648-71]; ~ 3. gang i 1701 med friherreinne Ursula Marie Putbus til Hagested [1668-1734 Stralsund], som ble gift 2. gang i 1718 med Anselm riksgreve v. Promnitz til Lübben [1673-1726], som ifølge tysk Wikipedia var født i 1678), som ble gift 2. gang i 1682 med Birgitte Skeel til Gl. Køgegaard (1638 Holbækgaard hovedgård, Rougsø, Randers-Kbh. 1699), datter av Christen ALBRETSSON SKEEL og 1. hustru Birgitte Corfitzdatter Rud (og ~ 3 ganger, nemlig 2. gang i 1669 med Christoffer greve Parsberg til Jernit [1632-71] og 2. gang i 1660 med Christian Barnekow (1626-66), som 1. gang (~ 1651) hadde vært gift med Else Henriksdatter Ramel (1633-58), men som i sitt ekteskap med Birgitte SKEEL ble far til Kjeld Christoffer Barnekow (1663 Vittsköfle slott, Kristianstad, Skåne-19. des. 1700 Kalmar) til Gl. Køge osv., 1687 rittmester ved det pommerske Kav., 1694, oberst for et kav.reg. i engelsk sold, 1700 oberst for Skaanske Dragoner, som den 26. jan. 1691 ble gift med Margrethe grevinne v. Ascheberg (1671 Holma, Barhus len-1653 Vittskövle slott) til Tostrup og Søfdeborg, kjøpte Ellinge, datter av hærføreren Rutger v. ASCHEBERG, friherre og greve v. Ascheberg (1621 Kurland, Latvia [Letland]-1693 Göteborg) og (~ 1650) Maria Eleonora v. Buseck gen. «München» (1632-90 Malmö), som fikk 25 barn, hvorav 9 var dødfødte. Deres sønn, Christian baron Barnekow (1694-1762), ble i ekteskap (~ 1728) med Eva Charlotta Stenbock (1610-75) (som allerede nevnt i stamtavlen ovenfor under «? Ulrik Sandberg», det 2. NB) far til friherrene Barnekow! I NEUE FOLGE Tafel 161 «Die Freiherren, 1652 REICHSGRAFEN von PROMNITZ, seit 1561 HERREN von SORAU und TRIEBEL/OL, seit 1613 HERREN zu PLESS, und 1668/1726 HERREN zu PFÖRTEN/NL» kalles Knud THOTT for «Kurd» Thott, nemlig i forbindelse med Anselm Reichsgraf v. Promnitz (Pförten 31. mars 1678-sst. 18. juli 1726), 1685 imm. i Frankfurt/O, 1685 herre til Pförten, 1717/26 overamtsregjeringspresident i Niederlausitz, preussisk kammerherre og råd, som ble gift 1. gang i 1703 med Alexandrine Rosine Freiin v. Bibran u. Modlau (1708 +) og 2. gang i 1708 med Ursula Marie Freiin zu Putbus (1688-1734), altså enke etter Knud Thott og datter av lensbaron Moritz (Maurids) v. PUTBUS til baroniet Einsiedelborg (1633 Kørup-98 Odense) og Margrethe Maltesdatter Juul til Gjessinggaard (etter 1635-etter 88), datter av Malte JUUL og Anne Ramel! (Altså var riksgreve Anselm v. PROMNITZ’ 2. hustru en helsøster av nedennevnte Malte I 1727 greve til Putbus, som i ekteskap med Anselms eldre helsøster Magdalene Juliane grevinne v. Promnitz ble far til nedennevnte Moritz Ulrich riksgreve v. Putbus friherre til Einsiedelsborg og Kørup, som i 1724 ble gift med Wilhelmine grevinne v. Lynar, hvis bror, Moritz Karl Graf zu Lynar [1702-68] ~ grevinne Christiane Friederike Henriette v. Flemming [1709-30], datter av riksgreve Joachim Friedrich v. FLEMMING [1665 Hoff-1740 Leipzig], guvernør i Leipzig etc.; og hvis bror, Rochus Friedrich Graf zu Lynar [1708-81], dansk diplomat etc., ble gift i 1635 med grevinne Sophie Marie Helene v. Reuß [1712-81] [mor: Anne Elisabeth grevinne v. Zinzendorf]!) Og denne Anselm riksgreve v. PROMNIZ - som var en sønn av grev Ulrich Hipparchos v. Promnitz (1636-95) og 1. hustru (~ 1663) Magdalena Sidonia Freiin v. Putbus (1645-84) - døde den 18. juli 1637, ikke den «18. juni», og han hadde - som nettopp nevnt i en parentes - en eldre helsøster, Magdalene Juliane riksgrevinne v. Promnitz (Pförten 16. des. 1666-14. des. 1728), som ble gift den 4. aug. 1697 med Malte I 1727 Graf zu Putbus in Einsiedelsborg, 1702 Hr. zu Putbus (hvor + den 7. feb. 1750), hvis FARBROR, Rudolph Abraham Putbus ~ 1662 Anna Kath. Krag, søster av Mogens Krag til Kaas: se Krag på Jylland (slekt)! Og desto mere skremmende eller irriterende interessant synes flere feil - og ikke minst mangler! - i DAA og hos Finn Holbek å være i lys av SØNNEN, Moritz Ulrich riksgreve v. Putbus friherre til Einsidelsborg og Kørup (1699-1769) og dennes hustru og svigerdatter født v. Schwartzers genealogi! Riksgreven ble nemlig gift i 1724 med Wilhelmine grevinne v. Lynar (1704-52), hvis sønn, Friedrich Ulrich greve v. Putbus (1732 Putbus, Rügen-64 Stralsund), ble gift i 1761 med Hedevig Beata v. Schwartzer (ikke født den «14. mars», som Finn Holbek hevder [bl.a. på grunnlag av en gammel NF-utgave], men den 28. mars 1735), hvis familie det har eksistert god og rikholdig litteratur om i Sverige og Tyskland i hundrevis av år, og som det nå - etter at Internett har sprengt enhver «kontroll gjennom forlagsbransjen», for å si det mildt eller slik forsiktig her og nå - finnes STORE MENGDER OPPLYSNINGER OM, vet ikke Finn Holbek engang hvem foreldrene til Hedevig Beata v. Schwartzer er, skjønt hennes datter, Ulrike Wilhelmine grevinne v. Putbus (1762-1843), ble gift i 1780 med Curt Philip Carl greve Schwerin til Husby! Vel, det trengs fx. bare noen sekunders søk på nettet for å se, at hun var en datter av oberstløytnant Johan Georg Frans Fredrik v. SCHWARTZER (mor: Anna Catharina v. Bauman; og farmor: Margaretha v. Braun, datter av Peter v. BRAUN til Lückewitz [+ 1657 Stralsund] [mor: Gertrud Hagemeister!] [~ 2° Barbara Bück; ~ 3° i 1628 med Anna v. Kahlden {~ 1°Lukas Hagemeister, hvilket 1. ekteskap dessverre nevnes på nettsider, som utelater Anna v. KAHLDENS 2. ekteskap av 1628}] og 1. hustru Margareta Spengemann) og Christina Maria Wolf(f) (11. juli 1710-13. feb. 1775) (mor: Elis. Paulsson), som ble gift 2. gang med Jonas Alstrin Adlerstråhle (1684-) (mor: Maria Borman)! Se BRAUN-genealogi i Scheel (utdypende artikkel) flere steder, men særlig under Hopf:1866, det 2. NB og under Larsen:1965, det 3. og 6. NB! Og se v. LYNAR-genealogi i litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Bülau:1858, det 2. NB!!
                    • Av III: Ove T(h)ott (1626-66); gift i 1653 i Kbh. med Margareta Rantzau (~ 2° Enevold Parsberg), datter av Fr. RANTZAU og 2. hustru Ida Skeel. •••#NB 1: 1636-38 var Jacob Lauritsson (Laursen) Korsör (1612 Danmark-1650 Västra Tommarp) (fra 1638 prest til nettopp Västra Tommarp) informator for lensmannen på Malmöhus, riksrådet Tage Thotts sønn Ove! Se litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Carlquist:1951!! Og se også selve SCHEEL-stamtavlen nesten avslutningsvis under Marcus SCHEEL og Susanna v. Holtens datter «Anna Petronella Scheel (16XX-17. sept. 1698 Rønne), begr. 29. sept. i Ibsker, Bornholm», som ble gift den 13.mai 1696 i Rønne i barnløst ekteskap med presten til Källstorp Hans Dominici (ca. 1648 V. Ahlstad, Skåne-2. mars 1706)! Men •••#NB 2: se også her ovenfor i nærværende stamtavle under ingen andre, enn «Anders Sandberg til Kvelstrup og Bøgested (1620 Lundenæs-1677 som sin slekts siste mann ‘her i landet’, Danmark)» - for dér omtales presten Hans Dominici og HANSTEEN/DEICHMANN-genealogi - gjennom hans 1. hustru (som nemlig var enke etter Hans PEDERSEN [mor: Engelke Hansdatter, slekten HANSTEENS stammor!]) - og hans 2. hustru, Anne Petronelle Marcusdatter Scheel; - og denne DOMINICIS mor, Boel Hansdatter fra Malmö, var en søster av Laurs Hansen HIORT, som hadde vært formynder for en datter av presten Jacob Laursen (Lauritsson) Korsör (1612 Danmark-1650 Västra Tommarp) (en sannsynlig slektning!), hvis datter, Ursula Jacobsdotter Korsoer (1640 Västra Tommarp-89 Husie), ble gift med Jens Jensen Aars Arsenius (1619 Aars-3. sept. 1692 Husie), hvis bror, Niels Jensen Aars (+ 16. mai 1672 i Viborg), rektor i Viborg etc., ble gift 1. gang med Dorthe Andersdatter Schytte og 2. gang med bispedatteren Susanne Hansdatter Wandal, hvis mor var Margrethe Burchardsen - osv.!
                • Anne Rosenkrantz til Søholm (1566-1618) gift i Svendborg i 1584 med foregående Breide RANTZAUS bror, Frands (Franz/Frantz) Rantzau til Rantzau, Schönweide osv. (1555 Segeberg-falt 21. feb. 1612 på Skjellinge Hede). - Brødrene RANTZAUS besteforeldre var feltherren og statholder i hertugdømmene, Johann Rantzau, som bygget Breitenburg, og Anna Walstorp. Feltherrens eldre bror var Cai Rantzau til Kletkamp og Hanerau, hvis svigersønn Clement v. der Wisch til Hanerau omtales nærmere under Mogens Krag til Kaas (1625-76) (se Krag på Jylland (slekt)), enkemann etter Dorte Rosenkrantz her nedenfor og gift 2. gang med Helvig v. der Kuhla, som var en datterdatters datter av nettopp Clement v. der Wisch!
                  • Anna Rantzau (1586 Korsør slott-1656) gift i 1603 med Just Høeg (Banner) til Bjørnholm (+ 1649), hvis sønn Erik Høeg (Banner) (etter 1604-73) ble gift 5 ganger og senest i 1673 med Helvig Sivertsdatter Brockenhuus (1646-1728) (se Brockenhuus, hvor lenke til Høeg med ektefeller!), datter av Sivert BROCKENHUUS til Ullerup og Helvig Ulriksdatter Sandberg (1617-1700), søster av ovennevnte ANDERS SANDBERG TIL KVELSTRUP (1620-77), den siste (adelige) mann av sin slekt. (Erik Høegs 3. hustru, Dorte Iversdatter Juul [1609-64], ble mor til Iver Juul baron Høeg af Høegholm [1652-83] ~ 1672 Helle [Hille] Nielsdatter Trolle [1657-1722], hvis mor var Helle Holgersdatter ROSENKRANTZ [1618 Halmstad-85 Trollenäs slott]! Se Krag på Jylland (slekt) samt nedenfor.)
                  • Christine (Kirsten) Rantzau (1593-etter 23. mai 1652) gift med FALK LYKKE til Skovgård, Bollerup og Gersnes (2. jan. 1583 på St. Hans Kloster i Odense-7. juli 1650 Kbh., begr. i Magleby k.), hvis søster Anne Lykke (gift med Frederik Qvitzow til Sandager [~ 1° i 1589 med Pernille Ottesdatter Rud], som ble imm. ved univ. i Rostock i 1577 og i LEIPZIG i 1579) stadig var levende den 5. nov. 1639. Denne Anne LYKKE hadde 1629-32 vært HOFFMESTERINNE for Christian IVs døtre med fru Kirsten Munk. - Falk - eller Falck Lücke på tysk - var 1625-27 lensmann på Christianopel og 1625 oberst over det skånske Regiment og 1625-27 lensmann på St. Peders Kloster i Lund. I 1627 (altså etter kongens tap ved Lutter am Barenberg i 1626) fikk han bestalling som oberst over det skånske Reg. og i 1628 ble han landkommissær i Skåne (og han tjente også under krigen 1643-45, fikk avskjed som oberst 1646 og ble i 1648 blå ridder), og omtrent på denne tiden (1627) var det, at HEINRICH REIMERS (1600-1657)) sto i hans tjeneste som mønstringsskriver og senere kornett. (I 1631 giftet Heinrich Reimers seg i Kiel med Anna Hannemann, og på dette tidspunktet var han sannsynligvis besvogret med Heinrich SCHEEL, som da var blitt gift med hans mulige søster Magdalene Reimers: se Scheel (utdypende artikkel)!)
                  • Johann Rantzau (1597-1614) til Rantzau, Estvadgård og Palstrup, som sistnevnte gods i 1630 ble makeskiftet mot Tandrup, 1624 delaktig i drapet på Eggert Kaas i Viborg. Gift o. 1620 med Dorthe Gersdorff, datter av Christopher GERSDORFF til Tandrup, Palstrup og Sæbygård og Else Munk.
                    • Frantz Rantzau til Estvadgård og Bratskov (o. 1620-1676). Gift 1. gang i 1649 med Lisbet ROSENKRANTZ til Bramslykke (1631-1657), datter av Palle RANTZAU til Krenkerup og Lisbet Lunge: se nedenfor; gift 2. gang i 1660 med Helle Jørgensdatter Urne (+ 1688) (gift 2. gang med Morten Skinkel til Brejninggård og Østergård; gift 3. gang i 1685 med hoffjegermester Hans Arenfeldt til Rugård), datter av Jørgen URNE og Margrethe Ottesdatter Marsvin!
                      • Av I: Palle Rantzau til Bratskov og Kokkedal (1654-1691), 1676 i Just Høegs suite i Nijmegen. Gift i 1678 med Ingeborg Seefeld (1654-95) (gift i 1691 med justisråd Diderik Christian Braës [1668-1748]), datter av Peder SEEFELD til Dalsgård og Margrethe ROSENKRANTZ av Ørup-linjen: se nedenfor.
                        • Frantz Rantzau til Bratskov (1684-1738), rittmester. Gift med Margethe Rodsteen til Bratskov (+ 1747), datter av viseadmiral Jens RODSTEEN og Sophie Amalie Gersdorff samt gift 1. gang med Palle Dyre til Trinderup (født etter 1639, + 1707) (gift før 1691 med Marie Eriksdatter Grubbe [1643 Tjele-1718], skilt fra Dyre i 1691 og skilt i 1670 fra Ulrik Frederik Gyldenløve (1638 Bremen-17/4 1704 Hamburg), som hun hadde blitt gift med den 16. des. 1660. Se litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Bülau:1858, det 1. NB! Se også her ovenfor!
                      • Av II: Frantz Rantzau (o. 1662-juli 1702; jfr. DAA 1930, s. 61, og se litteraturlisten nedenfor), tjente 1685-86 venetianerne, 1699 kaptein ved prins Georgs Reg., 1700 major ved Rodsteens dragonreg. og i juli 1702 under Christian Gyldenløves kommando i Mantua, hvor han utfordret til duell sin medoffiser, overkvartermester Joachim Ernst Scheel, en yngre bror av nedennevnte dåpsbarn Abel Cathrine (og av den senere generalløytnant Hans Heinrich Scheel, som ofte i litteraturen, helt feilaktig, er blitt utlagt som duellanten). De ble begge såret av pistolskudd, forsonte seg med hverandre, men Rantzau motsatte seg dessverre amputasjon av sitt éne ben og døde.
                  • Heinrich Rantzau til Rantzau (1626) og Schönweide og Aagaard osv. (1599-1674), 1648 ridder, 1650-60 forlent med Aakjær og 1660-61 lensmann over Dronningborg len, 1660 ved Arvehyllingen og 1662 fornyet bestalling som riksråd, sto den 6. juli 1670 fadder sammen med oberstltn. og kommissarius Ulrich Sandberg for Joachim SCHEEL og Margrethe Catharina Folckersahms datter Abel Cathrine Scheel (søster av den ovennevnte duellant), 1671 geheimeråd, stiftamtmann over Århus stift etc. Gift med Sophie Lindenov til Aagaard, Møgelkjær og Hejselt (1589-1666), datter av Hans JOHANSEN LINDENOV og Margrethe ROSENKRANTZ: se nedenfor.
                  • Helvig Rantzau (1600-1618) gift i 1616 med Palle ROSENKRANTZ til Krenkerup (1587-1642), 1616 lensmann på Vordingborg: se nedenfor.
                • Jacob Eriksen Rosenkrantz til Arreskov og Kærstrup etc. (1567 Sandvigen ved Bergen-1616 Bergen), 1609 med Axel Brahe til hertug Hans angående strid om geistlig jurisdiksjon på Ærø og Als og 1610 med Kjeld Krabbe til Sachsen og Brandenburg for å megle i suksesjonsstridigheter. Gift i 1599 på Kærstrup med Pernille Henriksdatter Gyldenstierne til Rudbjerggård (1576-1622), datter av Henrik Knudsen GYLDENSTIERNE og Mette Ottesdatter Rud til Møgelkær. Denne Pernille GYLDENSTIERNES søster, Jytte Henriksdatter Gyldenstierne til Søllestedgaard (1582-1642) (~ 2. gang i 1622 med Eiler Urne til Rudbjerggaard), ble 1. gang gift før 1612 med Christopher v. der Groeben til Vietzeband og Gunderslevholm (+ 1617), jegermester (se litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Larsen:1965, men etter de dertil knyttede 18 NB’er, nemlig under TILLEGG LARSEN B, 2. bd.!), hvis datter, Anna Elisabeth v. der Groeben (1612 Orebygaard-90), ble gift 1. gang - evt. bare «partner» (?) - med Hans Urne (+ 1626) og 2. gang med hr. Flemming Ulfeldt til Orebygaard (1607-57), hvis sønn, Frederik Ulrik Ulfeldt til Hammergaard (1650-før 8. april 1699) (~ 2° i 1681 med Anne Magdalene Kruse til Holris og Grevensvænge), ble gift omtrent i 1674 med Anne Eriksdatter Grubbe, hvis halvsøster ~ Ulrik Frederik Gyldenløve: se atter litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel), men denne gang under Bülau:1858, det 1. NB!
                  • Pernille Rosenkrantz (+ 1685) gift i 1632 med riksråd Gunde ROSENKRANTZ til Vindinge (1604 Rosenholm-1675 Helsingborg): se nedenfor.
              • Jørgen Rosenkrantz (1523–1596), riksråd. Gift i 1559 på Hønborg med Dorthe Gundesdatter Lange (1541-1613), datter av Gunde LANGE til Brejninge og Holmegård og Karen Hansdatter Breide til Keldet. Stamfar til Rosenholm-linjen. Se LANGE (3 roser)-genealogi nedenfor!
                • Holger Rosenkrantz «den lærde» til Rosenholm og Øster Vallø (1574 Kalø–1642), studerte 1590-92 ved univ. i Rostock og møtte her (juli 1590) sin preseptor Daniel Cramer og historikeren David Chytræus. 1592-95 ved univ. i Wittenberg og arvet i 1596 Rosenholm. Vervet tropper i Nederlandene under Kalmarkrigen og ble 1614 kannik ved Århus Domk., 1616 riksråd. Medvirket ved opprettelsen av Sorø akademi og fra 1622 øverste tilsynsmann der. Økonomisk trengt solgte han Ravnholt i 1630 til oberst Henrik Holck. Berømt lærd og teolog, men var til sist i kongens unåde. Gift i 1598 i Malmø med Sophie Axelsdatter Brahe (1578-1646), datter av Axel Ottesen BRAHE til Elvedgård etc. og Mette Falksdatter Gøye. Stamfar til Villestrup-linjen. - Holger ROSENKRANTZ var årsak til, at Thomas Brodersen kom til Odense, sønnen til Broder Thadersen av Risbrich og Sille Diderichsdatter av Spielbeck. I 1624 forlot han Flensborg og tiltrådte hos Rosenkrantz som forvalter av dennes gods: se litteraturlisten nedenfor under Larsen:1965!
                  • Mette Holgersdatter Rosenkrantz (1600-44) gift i 1620 med Christen Thomesen Sehested (1590-1657), 1611 immatr. i Padua, 1613 sekr. i Kancelliet, 1617-27 prinsens hoffmester, 1630 rikskansler.
                    • Erik Sehested til Lykkesholm (1633 Kalø slott-1683) gift i 1660 med Margrethe Henriksdatter Ramel (1639-99), som først hadde vært forlovet med Corfitz Rosenkrantz til Demmestrup og Flenstofte (1628-24. aug. 1663 i Madrid, hvorfor bryllupet ikke ble noe av). Han var en sønn av Holger Axelsen kalt Den rike Rosenkrantz (1586 Gimminge, Skåne-1647 Odense) og 1. hustru (~ 1614) Lene Mogensdatter Gyldenstierne (1588-1639): se nedenfor!
                      • Anna Dorthea Sehested (1667 Odense-1707) gift i 1694 med Jørgen (Georg) v. Winterfeld(t) til HOLMELUND (1696 og 1706) i Gislev sogn (som Alexander Fr. v. Mösting 1735 til Birkholm [1680-1737] må ha overtatt, for allerede i 1723 solgte hán, som ovenfor nevnt, Holmelund til Hans Heinrich Scheel! Denne MØSTING var i 1714 blitt gift med Christine Elisabeth Knuth, enke etter Knud Juel til Valdemars slott [Tåsinge] og søster av Eggert Ch. Knuth, som var gift med Cath. SOHN). Løytnant Jørgen v. Winterfelds søster, Anna Barbara Dorothea v. Winterfeld (1670 Tü[t]zen-1739 Hamburg), hoffrøken i Weißenfels og så det samme hos sin senere svigermor, ble i 1705 gift i Ottensen ved Hamburg med Ludwig Carl hertug av Schleswig-Holstein-Sonderburg (eller -Sønderborg) 1707 til Franzhagen (1684 Franzhagen-1708 sst., begr. Lauenburg Stadtkirche), sønn av hertug Ch. Adolf (som gikk konkurs) og Eleonore Charlotte hertuginne av Sachsen-Lauenburg. Ch. Adolfs grandonkler hertugene Christian og Philipp omtales under stamtavlen Løwencron (Piper)!
                  • Gunde Rosenkrantz til Vindinge (Øster Flakkebjerg hd.) etc. (1604 Rosenholm-1675 Helsingborg), mars 1630-aug. 1631 kammerjunker hos hertug Ulrik, som han ledsaget på en reise i Tyskland, 1636-48 landsdommer i Skåne, 1648 lensmann på Kalø, 1653 riksråd. Ødela selv sin stilling i Danmark ved i juli 1664 med sin familie å ty til Sverige. Gift i 1632 med Pernille Jacobsdatter ROSENKRANTZ fra Arreskov (+ 1685): se ovenfor.
                    • Mette Rosenkrantz (1647 Kbh.1696) gift i 1683 med Holger ROSENKRANTZ til Glimminge (1652-1715): se nedenfor.
                  • Jørgen Holgersen Rosenkrantz til Kjeldgaard (1607–1675), 1633-37 sekr. i Danske Kancelli, 1648-53 rentemester, øverste rentemester, hoffmester for Sorø akademi, 1653 også forstander for Herlufsholm. Gift i 1637 med Christence Jensdatter Juel til Kjeldgård (1612 Kbh.-1680 Sorø), en datter av statholder i Norge Jens JUEL til Kjeldgård (1580-1634) og Ide Hansdatter Lange (3 roser) til Vosborg (1584-1649) (mor: Johanne Pedersdatter Skram av Urup), hvis brorsønn, Niels Lange til Kjølbygaard (1623 Koldinghus slott-97 Skårup) (mor: Anne Nielsdatter Krabbe av Østergaard til Kølbygaard!), ble gift i 1671 med Anna Cathrine Wenselsdatter Rotkirch (Wentzelsdatter Rothkirck) (1636 Antvorskov, Slagelse-78), hvis datter Anne Kirstine Lange ~ i 1706 med Malte Jensen Sehested og i 1714 med Henrik v. Hoff, hvis brorsønnesønn Christian Henrik Hoff baron Hoff-Rosencrone til Rosendal ~ 1° Dor. Elis. Sophie Schow, hvis mor var Anne Sophie v. Scheel født 1747 i Rendsburg!
                    • Ide Rosenkrantz (1639-1666 Antvorskov), 1656 dronningens hoffjomfru. Gift i 1656 på Kbh.s slott med amtmann Hugo Lützow til Bachendorf etc. (1617 Dømitz-1693 Antvorskov) (g. 2. gang i 1672 på Lundsgård med Karen Ovesdatter Juul [1642-1689]) Altså var Karen JUULS farbror, Hans Juul (1612-97), i ekteskap (~ 1646) med Elisabeth (Lisbet) Nielsdatter Krag (1631-etter 1690) (mor: Jytte Styggesdatter Høeg [Banner] (!) far til Frands Juul til Staarupgaard og Frøstrup (ca. 1646-1732 Neuenburg, Oldenburg; begr. 20. des. 1732 Zetel, Friesland): se (ja, se dér: også de mange kommentarene) DBL «Frands Juul»! Han var kommandant på Akershus etc., og 1. mars 1690 ble han qua oberst utnevnt av kong Ludvig XIV til chef for regimentet «Youl [Juul!] Danois», som i 1692 ble overdratt til Christian Gyldenløve under navnet «Royal Danois»! Og denne Hans JUUL ble ca. 1689 gift med Johanne Sofie Kaas (Sparre) (+ tidligst 1718), datter av Jens KAAS (SPARRE) (etter 1627 Krabbesholm-før 10. april 1662) og (~ 1653) Karen Frederiksdatter Reedtz til Krabbesholm (1616-1709), som først hadde vært forlovet med Christian ROSENKRANTZ til Landting (1614-48), som dessverre hadde falt innen bryllupet. Hennes søster var Beate Frederiksdatter Reedtz (før 1627-1703), som i 1652 ble gift med Erik Kaas (Sparre) til Restrup og Bremersvold (1611-69), enkemann etter (~ 1642) Susanne Jensdatter Sparre (i Sjælland) (1624 Bohus-1650 Bremersvold), med hvem han hadde fått datteren Sidsel Eriksdatter Kaas (Sparre) (1645 Jomfruens Egede herregård, Fakse, Præstø-67 Kbh.), som den 22. mai 1642 ble gift med Vincens (Vincentz) Joachim v. Hahn til Hjortespring (1632 Hinrichshagen, Mecklenburg-Vorpommern-80 Kbh.), som i januar 1661 - da han nylig var blitt 28 år gammel - ble utnevnt til OVERJEGERMESTER I DANMARK, «fra 1663 tillige i Slesvig og Holsten»! Og •••#NB 1: Ovennevnte Erik KAAS til Restrup og Bremersvold var en sønn av Sidsel Jørgensdatter Friis (av Haraldskær) (1588-1646) og riksråden Mogens Kaas til Støvringgaard, Restrup og Gudumlund etc. (1576-1656), som var en bror av Claus Kaas til Sø, som før den 26. mars 1610 ble gift med Margrethe Prip Christensdatter til Øland, hvis datter, Dorte Clausdatter Kaas (Sparre), ble gift med Henrik Rot til Kongensgaard i Skodborg herred 1. des. 1646 adlet Linderot, «Søn af Hieronymus Rot, Kommandant eller Præsident i Danzig» ifølge DAA av 1902 «Linderot», s. 290, hvis bror, Reinhold Roth (1623 Königsberg-87), 1659 kaptein ved Güldenlöwes Dragonreg., var - skjønt han selv var gift med Maria Saulmont - RENTEMESTER HENRIK MÜLLERS S V O G E R, hvilket svogerskap må ha innebåret, at Heinrich Müller (1609 Itzehoe-92), som ble adlet i 1674 og i 1663 var blitt gift med Sophie Hansdatter adlet Rosenstiern (1616-69), datter av Hans Jensen (ca. 1580-1647), rådmann i Varberg, og Drude «Root» (!) (ca. 1590 [Sønderborg?]-1651), altså SLIK ble besvogret med den mektige rentemester! (Men VIKTIG tilføyelse av 28. juli 2023: se litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Hostrup-Schultz:1900, hvor det fremgår, at Hieronymus ROTH [1578-1631] [~ 17. okt. 1603 med Adelgunde Remse {1583-1646}] HADDE EN SØSTER MARIA ROTH, som ble gift i 1602 med Abraham Memmius, hvis STESØSTER Johanna Longolia ~ Wilhelm Lauremberg, hvis svigerdatter var Maria Lilia [Lillie] og dette innenfor en genealogisk sammenheng, hvor Catharina Antoniusdatter Bathe - jfr. Løwencron (Piper) - og snart også Henning Scheel til Tidselholt dukker opp!!) Av kronologiske grunner var nok Drude ROOTS bror Hieronymus Roth (26. sept. 1578-27. des. 1631), og denne hennes bror var så i ekteskap med Adelgunde Remse (ca. 1583-20. sept. 1646 Kaliningrad [altså Königsberg]) (datter av Jacob REMSE og Debora Schellinger [Schellingen]) blitt den i Danmarks Adels Aarbog aldri klart identifiserte far til de 3 brødre 1) Reinhold Roth, MÜLLERS «svoger», 2) Henrik Linderot og 3) Hieronymus Roth (1606-78) (se tysk Wikipedia «Hieronymus Roth (Politiker, 1606)»), som var gift med Barbara Büttner (også gift med Friedrich Fahrenheit))! Interessant er det også, at Henrik LINDEROTH, som falt den 30. okt. 1657 under slaget ved Fredericia, med Dorte Kaas ble far til Henrik Linderot (1646-1713), rittmester, som ble gift på Rydhave med Kirstine Wentzelsdatter Rotkirch, som var en søster av Sofie Rotkirch (1644 Korsør-1719), som i 1668 ble gift med Hartvig Kaas (mur) til Ulstrup og Faddersbøl (~ 1663 med Anne Helvig Skinkel [med liljen]), hvis mor var Sofie Krag av Jylland og hvis sønn var Wentzel Rotkirch Kaas (mur), som ble gift i 1693 med Gertrud de Crequii de la Roche, datter av Ahasverus de CREQUI de la ROCHE og Mette Volquardsdatter Riisbrich! - Og de tre her nevnte søstre REEDTZ, Kirsten R. (~ 1633 Wentzel Rotkirch), Beate R. (~ 1652 Erik Kaas [Sparre], som med sin 1. hustru, Susanne Sparre, ble svigerfar til jegermester Hahn) og Karen Reedtz (svigermor til Frands Juul), var søstre av Peder Reedtz, rentemester, så kansler før Griffenfeld vant frem (og svigerfar til Axel Mogensen Rosenkrantz til Landting, Damsbo - og Spøttrup, som ble kjøpt i 1702 av Paul KOHLBLATT: se nedenfor; og se Wikipedia «Peder Reedtz»!) og altså døtre av stallmester Frederik REEDTZ og 1. hustru (~ 1609) Birgitte Steensdatter Brahe; - og 2. gang ble denne Frederik Reedtz (1586 Antvorskov-1659), 1644 riksråd, gift i 1634 med Sophie Styggesdatter Høeg (Banner), hvis søster Anne Styggesdatter Høeg (Banner) ~ Axel Nielsen Rosenkrantz (se nedenfor!) og hvis søster Jytte Styggesdatter Høeg (Banner) (1589-1659) ~ 1610 Niels Krag til Kaas etc., hvis sønn, Mogens Krag til Kaas ~ 1° Dorthe Jørgensdatter Rosenkrantz og ~ 2° i 1668 med Helvig v. der Kuhla: se Krag på Jylland (slekt)! Men også: •••#NB 2: Se denne referanse til ROTH/LINDEROT-genealogi hér: !! Denne ref. til en nettside med oversikt over den Roth’ske/Linderotske genealogi er hentet fra nærværende stamtavle et godt stykke her nedenfor under «Av I: Dorte Christoffersdatter Lindenov til Aggersvold (Tudse h.)» (~ Fr. Lange [3 roser]!) avslutningsvis, hvor den også hører godt hjemme! Men hér kan særlig bemerkes kort: (Fortsettes!)
                    • Jens Rosenkrantz 1683 (ved kjøp) til Qvitzowsholm (1640-95 Kbh.), utenlands med preseptoren Christen Lodberg, 1660 i legismatrikkelen i Padua, 1666 hoffjunker og da sendt til Kassel, 1671 amtmann over Nyborg og Tranekær amter, 1680 landsdommer på Fyn. Gift 1. gang (bev. av 22. mars 1671) med Dorte komtesse Friis-Frijsenborg til Favrskov (etter 1652-1681 Odense); gift 2. gang med Beate Nielsdatter Sehested av Mullerup (+ 1696) (mor: Christence Henriksdatter Lindenov).
                      • Av I: Christian Rosenkrantz til Farskov (solgt 1697) og Skovsbo (1672-1736), deltok i et felttog i Flandern, 1695 kammerjunker, 1701-36 amtmann over Nyborg og Tranekær amter, konf.råd 1717, 1731 geh.råd. Gift 1. gang o. 1703 med Øllegaard Nielsdatter Sehested (1668 Mullerup-1717 Skovsbo) (mor: Christence Lindenov) (gift 1. gang med Erik Lykke til Skovsbo [1651-1701]); gift 2. gang i 1719 med Frederikke (Friderica) Louise Nielsdatter Krag (1696-1766 Skovsbo): se Krag på Jylland (slekt)!
                        • Av II: Nicoline Rosenkrantz (1721-71) gift i 1749 på Skovsbo med Frederik Christian lensgreve Danneskiold-Samsøe (1722-78), generalpostdir. (gift 2. gang i 1773 på Gisselfeld med sin første hustrus søsterdatter Frederikke Louise von Kleist (1747 Rendsburg-1814 Gisselfeld kloster): se nedenfor.
                        • Dorothea Øllegaard Rosenkrantz (1723-86 Marselisborg) gift i 1751 med geh.råd, amtmann over Kalø amt, Christian Rudolph Philip baron Gersdorff til friherreskapet Marselisborg (1723 Husum slott-1800), sønn av friherre Niels von GERSDORFF (1688-1747) (mor: Judith Eleonore von Glaubitz) og Louise baronesse von Boineburg gen. Hohenstein (1684-1765), hoffdame hos dronning Louise (1712), datter av generalmajor H. Fr. v. BOINEBURG og Judithe Augusta von Marschalck. GERSDORFFS yngre bror, friherre Nicolaus Maximilian v. Gersdorff til baroniet Marselisborg og Gross Nordsee, ble i 1760 gift i Traventhal med Sophie Magdalene comtesse Reventlow, datter av stiftamtmann Conrad Ditlev greve REVENTLOW og Wilhelmine Augusta prinsesse av Slesvig-Holsten-Sønderborg-Pløn (barn), hvis eldre genealogi sees her avslutningsvis!
                        • Sophie Rosenkrantz (1724-70), hoffdame hos dronning Sophie Magdalene. Gift i 1741 med geh.råd, landfogd i Bredsted Christian Adam v. Kleist (1705-78).
                          • Christian Friedrich von Kleist (1743-99) gift med Anna Margaretha v. Schubarth (1753-1842), datter av Johan Valentin v. SCHUBARTH og Christiane Sophie v. Waldenberg.
                            • Juliane Margrethe Fredrikke von Kleist (1781-1861) gift med gen.major Nicolai Wilhelm Gedde (1779-1833) (se Gedde (borgerlig slekt)), sjef for Ingeniørbrigaden i Norge.
                          • Frederikke Louise von Kleist gift i 1773 med Fr. Ch. Danneskiold-Samsøe: se ovenfor.
                      • Av I: Jørgen Jensen Rosenkrantz til Qvitzowsholm (1678-1754); gift med Marie Elisabeth de Roklenge (1675-1715), datter av Werner Jacob de ROKLENGE (1643-81) (mor: Cathrine v. der Brincken!) (og Anna Elisabeth v. Sudermann [+ mai 1711]), hvis bror, Martin Jürgen de Roklenge (1631 Kurland-91), ble gift 1. gang med Jytte Eilertsdatter Banner og 2. gang i 1682 med Margrete Lisken NN - montro enke etter den adelige prest Christen Spend? Skjønt: Sannsynligvis var «Lisken» en datter av Ul. Fr. Gyldenløve: se Krag på Jylland (slekt), selve stamtavlen, under «Av I: Niels Krag til Kaas (1661 Køge-1715)»!
                        • Leopoldine Cathrine Rosenkrantz (1710 Hofmansgave-1768); gift med Theodor Lente af Adeler til Lykkesholm (1702-67) (mor: Henriette Marg. v. Lente, datter av Johan Hugo v. LENTE til Fresenburg og Margrethe Mathiasdatter von Bornefeldt)!
                          • Henriette Margrethe Lente af Adeler (1731 Lykkesholm slott-1786); ~ i 1760 med Helmuth (Helm) Gotthardt von Barner til Algestrup, Egemarke og stamhuset Barnersborg (~ i 1758 med Louise Christiane Magdalene Charlotte Adeler [1730-59]), sønn av Hans Gottfried v. BARNER til Gross-Welzin (1689-1753) og (~ 1709) Dorothea Maria v. Lützow (1682-1764), datter av August Barthold v. LÜTZOW til Seedorf (mor: Dorothea Marie v. Bülow av Wedendorf [hvor også født]!) (~ 2° Charlotte Amalie Reventlow, en BRORDATTER av STORKANSLER Conrad Reventlow!) og 1. hustru Magdalene Catharine von Thienen, datter av Godske v. THIENEN og Catharine Meinstorp! Se BARNER-genealogi - og om den senere generalfelttøymester Christoph v. Barner (1633 Bülow-1711 Speyer) (~ Elisabeth Euphrosyne v. Klencke, hvis farmor var Elisabeth v. Schele) som «Edelknabe bei» Vibeke KRUSES sønn, Ulrik Christian Gyldenløve (1630-58), i Nederlandene i 1652, da den unge kongesønn allerede var blitt spansk generalvaktmester - og senere også Edelknabe hos den samme GYLDENLØVES halvbror, kong Frederik III - i litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Galster:1936, det 5. NB!
                    • Sophie Jørgensdatter Rosenkrantz (1642 Kjeldgård-79 Birkelse). Gift 29. sept. 1663 i Viborg med Otte Skeel til Birkelse mm. (1636-96).
                      • Ove Ottesen Skeel til Birkelse (ca. 1677-1723). Gift 1. gang i 1789 med Charlotte Frederikke Trautenberg (1677-1711) (se litteraturlisten til Krag på Jylland (slekt) under Skeel:1871); gift 2° i 1714 med Sophie Hedevig v. Rantzau av Asdal (1690-1775) (mor: Sophie Amalie Krag!) (~ 2° i 1736 med Christian Frederik 1751 greve Levetzau [1682-1756], enkemann etter [~ 1705] Christence Lindenov Rantzau [1686-1734], datter av oberst, senere gen.maj. Johan RANTZAU til Bramminge [1650-1708] og 2. hustru Sophia Amalie Friis [1651-96]. Johann RANTZAU var en helbror av Jørgen Rantzau ~ Marsille Gabel [hvis sønnesønn Christian Emil riksgreve Rantzau overtok som «Stormester» i Zorobabel etter bibliotekar Nielsen i 1749: se nedenfor] og en halvbror av den Franz Rantzau, som omtales her ovenfor som drept i Mantua i duell av Joachim Ernst Scheel i juli 1702).
                    • Dorte Rosenkrantz (+ 1687 på Kås). Gift 29. juli 1660 med Mogens Krag til Trudsholm og Kås (1625 Viborg-1676) (g. 2. gang i 1668 på Løjtved med Helvig von der Kuhla [+ 1676]), datter av Arent von der Kuhla til Løjtved [1599 Kuhla-1658 Kronborg], Christian IVs stallmester, og Anne Iversdatter Vind): se Krag på Jylland (slekt)!
                    • Holger Rosenkrantz til BRUSGÅRD (Galten hd.) og Enggård (Skovby hd.) (1645 St. Knuds kl. i Odense-1704, begr. i Sorø k.), 1658-60 elev på Herlufsholm, 1661 tillatelse til å lære fyrverkeri og artilleri på Tøjhuset, tjente først under nettopp nevnte oberst Mogens Krag og ble til sist i 1679 rittmester ved rostjenesten. Gift i 1678 på Brahesborg med Anne Steensdatter Brahe til Brahesborg og Brusgård (1650-1722), datter av oberst Steen BRAHE til Knudstrup og Sophie Holgersdatter ROSENKRANTZ (mor: Sophie Axelsdatter Brahe): se nedenfor.
                      • Niels Rosenkrantz til Brusgård (1684–1746), fikk 1702 tillatelse til å tjene på den engelske flåte,1708 avskjed som kaptein, hadde 1719 Stenshede i forpaktning. Gift i 1709 med Cathrine Mette Holgersdatter PAX til SÆBYGARD og Stenshede (Dronninglund h.), datter av Holger PAX til Torup etc. og Lisbet Knudsdatter Bille: se nedenfor!
                        • Otto Christian Rosenkrantz (1727–1785), kommandant på Vardøhus festning. Gift 1. gang i Sverige med Johanne Eusebia Schmidt (+ 1753); gift i 1756 på Hven med Karen Johanne Rønning (1719-1779 Bergen). Ifølge Fredrikke Waaler født Rynning: «Slegten Rynning og dens sidelinjer» (1918), s. 23, var fru Rosenkrantz født «Rønning» antagelig en datter av Bersvend Olsen (Olufsen) RYNNING (+ 1716 Trondheim), gårdeier i Trondheim og antagelig høker (mor: Karen Hansdatter [+ 1712 Trondheim]) (~ 2° Wibecke Edvardsdatter Vael, datter av kannestøper i Bergen E. [Evert] VAEL og hustru Wibecke Fridrichsdatter von Mes[s]el [+ 1746]). En bror av høkeren Bersvend RYNNING var Oluf Bersvendsen Rynning (1690-1741), 1716 res. kap. og 1738 sogneprest til Melhus, som ble gift med (qua kapellan) Mille Pedersdatter Mentzonia (Darre), datter av Peder Mentzen (Mentzonius) d.y. (Darre), hvis mor var Maren Pedersdatter Schjelderup: se først og fremst Darre - men da denne artikkelen er blitt sterkt forkortet, er det egentlig bare relevant å se på denne eldre versjonen:!
                          • Niels Rosenkrantz (1757–1824), 1810 utenriksminister. Gift i 1791 i St. Petersburg med Varvara (Varinka) Alexandrovna fyrstinne Vjazunskaja (1744-1849) (en datter + som spebarn).
                          • Thomas Rosenkrantz ) (1760-1824), kapt., avskjed 1806, forp. av Barritskov 1805-24. Gift i 1788 i Århus Domk. med Johanne Sophie Kaas (Mur-K.) (1760-1789), datter av Malte KAAS og Caroline Dørcker; gift 2. gang med Johanne Sophie KAAS’ søster, Frederikke Christiane Ulrikke Kaas (1762-1836). Caroline DØRCKER het visst egentlig Karen Dørcker og sannsynligvis var hun en søster eller svært nær slektning av den Karen (!) Dørcker, som ble gift ca. 1740 med Claus Carel (Carl) Bremer (1693-1774), kommandant på Akerøya, hvis sønnedatter Barbara Christiane Bremer (1773 Fredrikstad-1832) ble gift med Nils QVIST LASSON (1762-1853), forvalter ved Nordmarksgodset, i dennes 1. av 3 ekteskap: se Lasson!
                            • Jørgine (Georgette) Elisabeth Rosenkrantz (1799-1869), hoffdame hos dronning Marie Sophie (født prinsesse av Hessen-Kassel). Gift i 1825 med kontreadmiral Jørgen Conrad de Falsen til Søby Søgård (1785 Cha.-1849) (gift 1. gang i 1811 med Cecilie Cathrine Høyer (1784-1816)): se norsk Wikipedia «Falsen»!
                          • Marcus Gjøe Rosenkrantz (1762–1838), stiftamtmann Akershus amt. 1810 dir. i Selskabet for Norges Vel,18. mai 1814 statsråd, tok sin avskjed 12. jan. 1815. Se litteraturlisten nedenfor under Kullerud:2014! Gift 1. gang i 1791 med Amalie Tugendreich von Barner, hvis mor var Henriette Margrethe Lente Adeler.
                            • Karen Rosenkrantz (1792–1837), gift 1. gang i 1810 med amtmann Eggert Christopher Knuth til grevskapet Knuthenborg (mor: Juliane Marie von Møsting); gift 2. gang i 1815 med norsk generalmajor Carl Frederik Ferdinand Wilhelm Albrecht von Kaltenborn (1785 Drammen-1832 Kra.).
                  • Erik Holgersen Rosenkrantz (1612 Rosenholm-81 sst.) (~ 1° Mette Pallesdatter Rosenkrantz [1632-65]; ~ 2° Margrethe Iversdatter Krabbe til Vemmetofte [1640 Varberg slott-1716 Rosenholm slott]); gift 3. gang med Margrethe Albretsdatter Skeel (1646-1730).
                    • Av III: Mette Eriksdatter Rosenkrantz til Borre (1646 Halsted Kloster-1730 Holckenhavn, Nyborg); gift med etatsråd Ove Henriksen Ramel til Borreby (1637-85), sønn av Henrik RAMEL til Bäckaskog, riksråd i Danmark, hoffmester, og Margrethe Ottesdatter Skeel, hvis mor var Birgitte Hansdatter Lindenov: se nedenfor! Hun var en yngre søster av Hans Johansen «den rige» Lindenov til Gavnø, Fovslet med mere (1573-1642), som ble gift 1. gang med Sophie Jacobsdatter Seefeld (1582-1601) og 2. gang med Lisbet Sophie Breidesdatter Rantzau til Lindholm (1587 Rantzauholm-1652)!
                      • Margrethe Sophie Ramel (1664-1728); gift med Jens Maltesen Sehested (1651-1730), enkemann etter Else Albretsdatter Skeel (ca. 1665 Katholm-aug. 1682), datter av Albret SKEEL til Katholm og Anne Henriksdatter Ramel!
                      • Mette Ovesdatter Ramel (1665 Leergrav, Ringkøbing amt-1714 Kbh.); gift med Fabian v. Eppingen (1646 Schreitlacken, Prøyssen (Preußen)-1703) (enkemann etter Christine Elisabeth Geveke [+ 15. juli 1695], datter av Jacob GEVEKE [også ~ med Elisabeth Cathrine Daldorff {før 1629-98}: se [kommer]!) og Johanne [Jeanne Marie] Sathlerin [Stenier], også ~ licentiat Walraven)! (Denne genealogi vil bli presisert. Men se litteraturlisten til Krag på Jylland (slekt) under Volkart:1970-82, det 1. NB!)
                        • Reinhard v. Eppingen (1702 Sorø-68 Fredriksten festning) (mor: Mette RAMEL), gen.ltn.; gift med Anna Holck Steensen (1715-85 Fr.hald), datter av ob.ltn. Hans Gotfred STEENSEN til Steensgaard og Anne Sophie Ottesdatter Kaas (Sparre).
                          • Hilleborg v. Eppingen (ca. 25. aug. 1758 Aunemo, Hemne, Sør-Trøndelag-1822 Kbh.); gift med Georg Wilhelm v. Hedwiger Reichsgraf v. Sponneck (1741-1801), sønn av Andreas Eberhard v. HEDWIGER riksgreve v. SPONNECK (1713-66) (og Hedevig Elizabeth Helen v. Donop [1713 Slagelse-50]), hvis far, riksgreve Georg Wilhelm Hedwiger v. Sponneck, kommandant i København, på kongens ordre tok seg av kommandanten på Kastellet og den høyeste chef for fortifikasjonen i tvillingrikene og hertugdømmene, gen.ltn. Hans Heinrich v. Scheels begravelse: se litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Galster:1936, det 14. NB, hvor der bl.a. kommer frem, at Københavnkommandanten G. W. HEDWIGER riksgreve v. SPONNECKS søster, Anna Sabine v. Hedwiger (som gift:) grevinne v. Sponeck (1676-1735), var gift med hertug Leopold Eberhard av Württemberg-Mömpelgard/Montbéliard (1670-1723).
                      • Margrethe Skeel Ramel (1668-1721 Kbh.); gift med Vilhelm Carl Vind (1671 Kbh.-1732 sst.) (mor: Margrethe Ovesdatter Giedde!), hvis sønn, Holger Vind (1709-57), major, ble gift med Christiane Amalie Frederikke Rampe (1724-20. feb. 1762), datter av Eggert Christopher RAMPE (1672-april 1757, begr. Munke Bjergby kirke), oberst, og Gisela (Gesila) Amalie Brügmann (ca. 1700-), datter av Daniel v. Brügg(e)mann (ca. 1668-ca. des. 1702 Itzehoe) (mor: Gesilla Hausmann [ca. 1650-13. nov. 1672]: se Hausmann (utdypende artikkel) og Anna Christina Andreasdatter Günther (1674-1748/50), datter av tolldirektør i Helsingør A. GÜNTHER (30. nov. 1635 Halle-29. des. 1698) (~ 2. gang den 12. des. 1688 med Margrethe Uthermark, hvis sønn, Daniel Andreas Günther [1690-], generalmajor, ble gift den 15. januar med Margr. Soph. Huitfeldt!) og 1. hustru (~ 1669) Magdalena Margrethe Hausmann (1653-17. nov. 1687)!! (Her kommer visse presiseringer - og et spørsmål.)
                  • Dorothea (Dorthe) Rosenkrantz (ca. 1613-ca. 66), levde 1666 (mor: Sofia Brahe); gift i Malmö i 1642 med Otto T(h)ott (1607-56), riksråd (~ 1. gang i 1634 på Kbh. slott med sin 2. stemors søster Jutta Gyldenstierne), sønn av den 4 ganger gifte Tage THOTT til Näs og Eriksholm og 1. hustru (~ 1606 i Kbh.) Hedvig Rantzau (1589 Rantzauholm-1611), datter av Breide RANTZAU og Sofia Rosenkrantz: se ovenfor!
                  • Sophie Rosenkrantz (+ etter 1677 i Assens), den yngste av Holger «den lærde»s døtre som ble gift, nemlig i 1646 i Odense med oberst Steen Brahe til Knudstrup (1623 Hagenskov-1677), sønn av riksråd Jørgen Steensen BRAHE til Engelsholm, Bratskov mm. og Anne Predbjørnsdatter Gyldenstierne og bror av Preben Brahe til Hvedholm (1627 Hagenskov-1708 Engelsholm slott), som i 1653 ble gift med Susanne Falksdatter Gøye (1634-83). •••#NB: Sistnevnte ektepars sønn, Henrik Brahe til Hvedholm og Engelsholm (1670-1725), ble i ekteskap med Henrike Sophie Bille (etter 1653-1731) (1676 svigerinne av HOLGER PAX TIL TORUP, BONDERUP, ERIKSHOLM og SÆBYGÅRD og 1687 også svigerinne av JØRGEN HENNING WALKENDORFF til KLINGSTRUP) far til Susanne BRAHE til ØSTRUPGÅRD (1700-60), som i 1737 ble gift med Friedrich JENSEN HEIN til STEENSGÅRD og GRUBBESHOLM, sønn av Jens Christensen Hein og Anna Katrine Lund (+ 1693, 30 år gammel), som, da hun giftet seg med Hein i 1691, var enke etter rittmester og tollinspektør i Ribe, Friedrich (Johann) v. HAUSMANN (ca. 1649-89): se Hausmann (utdypende artikkel)!
                    • Anne Steensdatter Brahe til Brahesborg og Brusgård (1650 Knudstrup-1722) som i 1678 ble gift med Holger ROSENKRANTZ til Brusgård og Enggård (1645 St. Knuds kloster i Odense-1704): se ovenfor.
                • Otte Rosenkrantz til Næsbyholm (+ 1557), deltok i brudetoget til Sachsen. Gift ca. 1550 med Ide Mogensdatter Gøye til Skarvad (var + i feb. 1563 på Næsbyholm), dtr. av rikshoffmester Mogens Gøye til Krenkerup osv. (se «Danske rigshofmestre») og Margrethe Clausdatter Daa.
                  • Margrethe Rosenkrantz (1552-1635) gift i 1571 på Silkeborg med riksråd Hans Johansen Lindenov til Hundslund (DAA: «til Fovslet, Gavnø, Borreby m. m.») (1542-96), sønn av Hans JOHANSEN LINDENOV til Fovslet (+ 1568) og Rigborg Lauridsdatter Tinhuus til Juulskov (+ 1572): se ribewiki.dk/«Hundsbæk Len». I 1584 solgte riksråd LINDENOV slektens stamsete Fovslet til kong Frederik II: se litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Lund:1893, hvor også lenke finnes til dansk Wikipedia-artikkel om Hans LINDENOV. (I 1635 bodde sølvpop Herman SCHEEL på Fovslet. Det finnes fire forskjellige - dog nært beslektetede - medlemmer av slekten Schele i Hamburg, som alle het Hermann, og som kronologisk betraktet kunne være identiske med sølvpopen. Men noen sikker kunnskap om dette foreligger antagelig [!] ikke.)
                    • Hr. Hans Johansen «den rige» Lindenov til Gavnø (1573 Fovslet, Ødis, Nørre Tyrstrup, Vejle-1642); ~ 1. gang i 1599 med Sophie Jacobsdatter Seefeld (+ 15. feb. 1601) (mor: Sophie Pedersdatter Bille), hvis datter, Riborg Hansdatter Lindenov (1601 Gavnø slott-61) ~ 1599 i Kbh. med Jørgen Arenfeldt til Rugaard og Voergaard (1589-1658), hvis mor var Anne Jørgensdatter Marsvin; ~ 2. gang i 1605 med Lisbeth Sophie von Rantzau (1587 Brahetrolleborg slott [Rantzausholm]-1652 Wedellsborg slott), som ble mor til 12 barn, hvorav det 3., 6. og 9. var:
                      • Christence Hansdatter Lindenov til Ørslev kloster og Strandet (1615-81) (~ 2° i 1643 med Claus von Sested til Højgaard), som ble gift 1. gang i 1633 med Axel Gyldenstierne til Ljungby og Bidstrup (1604-37).
                        • Øllegaard Axelsdatter Gyldenstierne (1637-97) (~ 2. gang i 1660 med Kaj Lykke [Munk] til Gisselfeld og Rantzausholm [1625-99 Bramminge hovedgård, Gørding, Ribe]!), som hadde blitt gift 1. gang i 1649 med Christian Friis af Haraldskær til Ljungbygaard og Vaar (1617 Skanderborg slott-57 Kbh.), hvis datter, Sophie Amalie Friis af Haraldskær til Ørslev kloster (1651 Kbh.-96), ble gift etter 2. aug. 1682 med general Johan v. Rantzau til Bramminge og Frydendal (1650-1708) (~ 1. gang i 1678 med Barbara Friis af Haraldskær til Clausholm, hvis mor var Helvig Ottesdatter Marsvin!), sønn av Frantz v. RANTZAU til Estvadgaard (1620/25 Estvadgaard-76 sst.) (~ 2. gang i 1660 med Helle Urne; og se duellanten Joachim Ernst Scheel (1675-1707)!!
                      • Ida Hansdatter Lindenov til Vraa og Hejslet (etter 1605-1674); gift med rentemester Steen Beck til Førslev, Vibygaard, TAAGERØD (1623) og Vandås, hvis hustru - sammen med mange andre av adel - skyldte penger til et bo i Køge etter borgermester Hans Christensen i Køges datter, Sara Hansdatter (+ 1693), som hadde vært gift 1. gang (~ 1647 i Køge) med Jens Hansen Riiber (1622 Slesvig-56), 1649 rådmann i Køge; og 2. gang (~ 1660) med Johan Kohl (Kaal): se litteraturlisten til Løwencron (Piper) under Jørgensen:1969! I en på mange måter interessant sammenheng er det særlig bemerkelsesverdig, at Sara HANSDATTERS datter, Abigael Ribbers (Riber) (1. mars 1651 Køge-4. juni 1740) ble gift 1. gang den 28. mars 1677 med Hans Mortensen til Tågerød på Sjælland (1618-92)! (Bobé skriver på tysk: «Togerød».) Og 2. gang ble så Abigael RIBER gift den 30. juni 1696 i Køge med Andreas Kellingusen (1635-1719), 1666 borger i Kbh., konditor og «Konfiturier», 1685 medlem av de 32’s råd, 1700 en av de 4 slottsdeputerte og 1711 pestkommissær, og han var også kirkeeldste til St. Petri kirke i Kbh. (~ 1° NN Westphalen [+ 1677] og ~ 2° i 1678 med Sophie Amalie Söbötker [+ 1694], hvis sønn, Daniel Kellinghusen [1688-1750], ble eier av Tidselholt gjennom sin hustru Anna Kirstine Trochmann [1684-1756], som var enke etter [~ 1701] Henning Scheel til Tidselholt [1648-1717])! Forøvrig var A. K. TROCHMANNS søster, Elisabeth Sophie Trochmann, gift med Hans Kellinghusen, eier av Vejstrupgaard (1722-48), som døde den 19. jan. 1770, en yngre bror av Daniel - og av Peter Kellinghusen (ca. 1634-1764), krydderihandler, kirkeforstander, som den 28. juli 1723 ble gift med Anna Catharine Hartmann (ca. 1707-71), en datter av STALLMESTER Hans HARTMANN og Margrethe Helene Brandt - og meget mulig en slektning av Else Hartmann, som i ekteskap med jegermester Hans Scheel (disse ble jo gift i Køge den 1. juli 1650!) ble mor til nettopp Henning Scheel til Tidselholt! Her kan også nevnes, at Peter KELLINGHUSENS datter, Karen Kellinghusen (ca. 1727-1801), ble gift med Mathias de Place (1719-93), assessor og apoteker (mor: Dorothea v. Lengerken, datter av Hermann II LENGERKE [1639-Kbh. 1702], skipsreder og kjøpmann i Kbh., og [~ 1685] Elisabeth Eduardsdatter Holst [mor: Maria Dreyer] og søster av bl.a. Anna Margarethe Lengerke, som ble gift i 1719 med Jens Adtzlew [1685 Aarhus-1757 Kbh.), konf.-, etats-, justis- og kammerråd, kgl. Zahlkassekasserer og finansdeputert, som ble gift 2. gang med Catharine HARTMANN [+ 1757]: se nettside 6 av 10 sider i STAMMFOLGE «von Lengerke aus Osnabrück»!), hvis datter Mette Christine de Place (1757-87) ble gift med Johannes Rosenqvist (1750-1812), som 2. gang ble gift med Friedrike Sophie Catrina Eilerts (1766-)!
                      • Hr. Hans Hansen Lindenov til Iversnæs (1616 Gavnø slott-59 Kbh.), som ble gift den 27. okt. 1639 på slottet i Kbh. med Elisabeth Augusta grevinne av Slesvig og Holsten (1623 Kronborg slott-77) til Boller og Rosenvold, som døde forgjeldet etter å ha solgt begge sine hovedgårder! Se også engelsk Wikipedia «Elisabeth Augusta Lindenov». (Det 5. barnet i søskenflokken på 12 barn, Helvig Hansdatter Lindenov [~ Hr. Sigvard Knudsen Urne til Rårup], omtales her nedenfor!)
                    • Sophie Lindenov til Aagaard, Møgelkjær og Hejselt (1589-1666) gift med Henrik v. RANTZAU til SCHÖNWEIDE (1599-1674): se ovenfor - og se HOLBEK (han sto i 1670 fadder for en datter av Joachim Scheel: se litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Bohlen:1853); gift 2. gang i 1608 med Knud Gyldenstierne til Aagaard (1575-1627 Bergenhus, Bergen). - Sophie LINDENOVS eldre bror var:
                    • Laurids Hansen Lindenov til OREGÅRD (1583 Hindsgavl Gods-1635 Oregård), som ~ 1° i 1613 med Sidsel Ovesdatter Lunge (1586-1614) og ~ 2° i 1620 med Anne Jørgensdatter Friis (1587-1657). I 1620 fikk han også Århusgård i forlening (til sin død). •••#NB: Anne Jørgensdatter FRIIS av Haraldskærs søster var Sidsel Jørgensdatter Friis (1588-1646), som i Halmstad Kyrka ble gift i 1606 med Mogens Kaas (Sparre) til Støvringgård Kloster, hvis sønn, Erik Kaas (Sparre) til Restrup og Bremersvold (1611-69)) i 1. ekteskap med Susanne Jensdatter Sparre (Sparre i Sjælland) (1624-50) ble far til Sidsel Eriksdatter Kaas (Sparre) (1645-67) til Jomfruens Egede, som i 1642 i Nyborg ble gift med Vincentz Joachim von HAHN til Hjortespring (1632-80); og som i 2. ekteskap i 1652 med Beate Frederiksdatter Reedtz (før 1627-1703) ble far til Else Kaas (+ 1729), som ble gift med Franz Vilhelm von Fölckersam til Evje (1649-1713), generalmajor (~ 1° Edel Sybille Marie von Marschalck [1663-94]): se mere om disse ekteskap i Scheel (utdypende artikkel)!
                    • Birgitte Hansdatter Lindenov (1581 Middelfart-1648 Bangsbo) (mor: Margarethe Ottesdatter ROSENKRANTZ); gift med Otte Christensen Skeel (1576 Fussingø-1634 Aalborg), hvis datter Marg. Ottesdatter Skeel ~ Henrik Ramel til Bäckaskog, riksråd i Danmark og hoffmester: se ovenfor! (Sønnedatteren Mette Ovesdatter Ramel ble gift med Fabian v. Eppingen [hvis grandtante - altså farfars søster, Anna Dorothea v. Eppingen, ble gift med med Heinrich Graf v. der Groeben!!], enkemann etter Christine Elisabeth Geveke!)
          • Elsebe Eriksdatter (Rosenkrantz) (etter 1456-ca. 1492) (mor: Sophie Henriksdatter Gyldenstierne til Boller); gift i 1476 med Hans v. Ahlefeldt til Tørning og Haseldorf (ca. 1440 Tørning-X under slaget ved Hemmingstedt, Schleswig-Holstein den 17. feb. 1500) (~ før 1490 med Alheid v. Bülow av Wehningen [1470 Wehningen-1502 i Russland]), sønn av Benedict v. AHLEFELDT til Tørning og Dorothea Lorentzdatter Heesten, hvis mor var Elsabe Hummersbüttel!
          • Vibeke Eriksdatter (Rosenkrantz) til Bidstrup (etter 1456-1506, begr. Korsbrødre Kloster, Odense); gift før 1491 med Hr. Predbjørn Podebusk til Vosborg og KØRUP (1460 Egholm herregård-11. des. 1541 Gammel Estrup herregård) (mor: Jytte Conradsdatter Moltke).
            • Av I: Claus Podebusk til Kørup og Krapperup (etter 1491-7. nov. 1540 Markie, Vemmenhög); gift 20. juli 1517 på Riberhus i Ribe med Anna Olufsdatter Krognos (7. okt. 1497 Krabberup, Luggude, Skåne-etter 1571), datter av Hr. Oluf STIGSEN KROGNOS til Krapperup og Bollerup (ca. 1450-før 19. mai 1507) og (~ etter 5. nov. 1489) Anne Mouridsdatter Gyldenstierne til Aagaard, Bregentved og Stora Markie (etter 1468 Aagaard, Kettrup, Vester Han, Thisted-1545).
              • Mourids Podebusk til Kørup og Lerbæk (etter 1517-18. seit. 1593); gift med Magdalene Clausdatter von Sested til Spandet (+ 2. des. 1511). (Fortsettes!)
              • Gissel Clausdatter Podebusk (etter 1517-16. des. 1557 Slangerup Kloster); gift den 8. aug. 1557 med Arild Urup til Ugerup (1528 Sølvitsborg, Blekinge-5. feb. 1587 Helsingborg), datter av Axel ERIKSEN URUP (ca. 1490 Ugerup-7. aug. 2540 sst.) og (~ 23. nov. 1523 Ugerup) Anne Arvidsdatter Trolle (etter 1488-1560): se litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under (kommer)!
          • Mette Eriksdatter (Rosenkrantz) til Skærsø (etter 1456-1503); gift med Eskild Mogensen Gøye (ant. ca. 1425-20. april 1506 Torsjö [Torsø], Skåne) til Krenkerup, Gisselfeld og Tundbyholm, enkemann etter den barnløse Cecilie Axelsdatter Brahe (etter 1461-etter 1533).
            • Hr. Mogens Gøye til Krenkerup (ant. ca. 1470-6. apr. 1544 Skanderborg Købstad), sluttet seg 1523 «kun nødig» til kong Frederik I, som straks utnevnte ham til rikshoffmester. Hans egen kapellan var Svend Mogensen, som var hovedmannen ved Graabrødremunkenes fordrivelse fra Flensborg Kloster 1527, og prost i Vestervig Kloster fra 1530 til 47 - og dennes SØSTERDATTER, Karine Lauritsdatter, ble gift med biskop Frands Berg i Oslo: se Hausmann (utdypende artikkel), selve stamtavlen innledningsvis!! (Fortsettes!)
      • Av I: Timme Nielsen (Rosenkrantz) til Engelsholm og Stensballegård (var + 1457) (hvis påståtte 1. ekteskap er blitt tilbakevist av Knud Prange: se HOLBEK, «- hans mor var iflg. sønnesønnen Axel Nielsens aner en Skinkel» (DAA, s. 679: se litteraturlisten), nevnt 1433 og beseglet i 1439 det grev Adolf gitte forleningsbrev på Sønderjylland, 1447 ridder, 1453 høvedsmann på Koldinghus, riksråd. (Gift 1. gang i 1437 med Birgitte Pedersdotter til Stensballegård); gift 2. gang (egentlig 1. gang!) med Abel Mattisdatter (Madsdatter) (mor: Johanne Hansdatter Podebusk: se litteraturlisten her nedenfor under Prange:1984!); gift 3. gang (altså 2. gang) med Karen Eilersdatter Rønnow, 1457/63, datter av riksråd Eiler RØNNOW og Birgitte Limbek.
        • Av I: Erik Timmesen (Rosenkrantz) til Engelsholm (var + 1523). Gift 1. gang med Helvig Eriksdatter Banner, levde 1469, datter av riksråd Brune Erik ERIKSEN til Vinstrup og Hedegård; gift 2. gang før 1480 med Margrethe Bosdatter Høg, levde 1523, datter av Bo HØG til Tanderup og Astrup og gift 1. gang med hr. Christoffer Lykke til Stadsgård (var + 1480).
          • Av II: Bege Eriksdatter (Rosenkrantz) tii Engelsholm (som sin søster født etter 1480); gift 1. gang med Erik Nielsen Lange (3 roser) til Engelsholm (+ 1519) og 2. gang med Anders Skeel til Hegnet, Raastrup og Jungetgård (+ 1558), enkemann etter Karen Hermansdatter Flemming (+ før 1537), med hvem han, SKEEL, fikk 6 barn, bl.a. Sophie Skeel til Lunderup, som i ekteskap med Johan Brockenhuus til Lerbæk ble mor til Karen Johansdatter Brockenhuus, som ble gift med Otte Krag, hvis helbror, Niels Krag til Agerkrog osv. ble gift med Jytte Styggesdatter Høeg (Banner): se Krag på Jylland (slekt) - også tidlig i stamtavlen under «Erik Krag til Kjellingberg og Lydom (+ 1606)»!!
          • Av II: Karen Rosenkrantz gift med riksråd Ove Vincentsen Lunge (Dyre) til Tirsbæk og Kragerup (+1540), sønn av Vincents Iversen LUNGE (DYRE)) og Kirsten Tygesdatter Lunge til Asserstrup) (gift 2. gang før 1514 med Anne Henriksdatter Friis (av Haraldskær) til Odden (+ 1452). Datteren Christence Ovesdatter Lunge (Dyre) (1506 Tirsbæk gods-før 1583) ble gift 1. gang med Peder Skram (Fasti) og 2. gang med Niels Enevoldsen Juel til Aabjerg, hvis datter, Sophie Nielsdatter Juel (1544-83), ble gift i 1572 med Mogens Krag (1544-1622), hvis sønnesønns sønn var Arent Krag.
        • Av I: Anne Timmesdatter Rosenkrantz (før 1440-etter 1514) ~ før 1471 med Oluf Sommer til Gjandrupgård og Løjstrup (+ før 1492) (~ 2° med Kirsten Christiernsdatter Skram, enke etter Peder Eriksen Lykke [Munk], hvis 2. hustru, Johanne Nielsdatter Bild, døde etter 1. april 1466: se HOLBEK!
          • Anne Olufsdatter Sommer til Løjstrup (+ etter 1544); gift med Christiern Andersen Sandberg til Kvelstrup og Løjstrup (+ etter 3. aug. Quelstrup, Tved, Mols, Randers), 1515 og 1522 landsdommer i Nørrejylland, levde 3. aug. 1523 da han beseglet kong Frederik Is håndfestning! - Sønnen Anders Christiernsen Sandberg til Kvelstrup, Løjstrup og Isgaard (+ 1567) ~ Gertrud Tygesdatter Krabbe af Østergaard til Vedø: se ovenfor!
        • Av I (ikke II): Hr. Niels Timmesen (Rosenkrantz) til Stensballegård (ca. 1440 [tidligere angivelse, men skal visst være:] 1443 Engelsholm-2. juli 1485), 1465 ridder og riksråd. Gift i 1470 med Inger Nielsdatter Gyldenstierne til Landting (neppe til «Langtind»: se nemlig nettopp «Landting») (+ 1525 eller 26), datter av kammermester Niels Eriksen GYLDENSTIERNE og Mette Jensdatter Banner til Landting (1 sønn - men også en gift datter!)
          • Abel Nielsdatter Rosenkrantz (+ ca. 1520); gift med Niels Munk (+ ca. 1520), som ikke står oppført i DAA.
            • Jens Munch (ca. 1475 Skouløse, V. Goinge, Kristianstad, Sverige-ca. 1531), eier av Skovløse samt lensmann på Lykaa slott 1508-10; gift med Bente Steensdatter Laxmand (mor: Bente Poulsdatter Ribbing): se litteraturlisten til Løwencron (Piper) under Olden-Jørgensen:1999, det 1. NB! (Bente POULSDATTER RIBBINGS bror, Jens Poulsen Ribbing av Boserup, ble i ekteskap med Signe Jeppesdatter Lang [Lange] far tii bl.a. Karen Jensdatter Ribbing [ca. 1455 Skåne-], som ble gift med Henrich Måneskiöld, fra hvem Anne Pedersdatter Kalips nedstammet! Og hún ble gift 1. gang med Svein/Svend Nilsson, hvis svigersønn Povel Christensen Trane: se norsk Wikipedia «Thrane»!)
          • Axel Nielsen (Rosenkrantz) til Stensballegård, Landting og Rydhave (1472-1551). Gift i 1504 i Horsens med Birgitte Lauridsdatter Knob (1490-1551), datter av Laurids KNOB til Gyllebo og Tale Arvidsdatter Baad (av Halland) til Vadsted.
            • Niels Rosenkrantz til Rydhave (1505-1581, evt. etter hyllingen 1580). Gift med Maren Ovesdatter Lunge (Dyre) av Tirsbæk (mor: Anne Henriksdatter Friis [af Haraldskær] til Odden) og stamfar til Rydhave-linjen.
              • Axel Nielsen Rosenkrantz til Halkær (1552 Rydhave slott-1623 Buderupsholm, Aalborg) (~ 2° i 1608 med Anne Styggesdatter Høeg [Banner] [1583-etter 1655], hvis søstre: se ovenfor [bl.a. ble Jytte Styggesdatter Høeg ~ Niels Krag til Agerkrog og Kaas osv.!] - samt HOLBEK «Familygroup», dvs. Stygge Høeg [Banner] og Anne Gregersdatter Ulfstands familie!), som ble gift 1. gang i 1588 med Ellen Jensdatter Juel (+ 1603) (mor: Anne Pedersdatter Skram), hvis sønn, Niels Axelsen Rosenkrantz til Buderupholm (etter 1588-1626), skips- óg landkaptein, døde i en brann under krigen i Tyskland i 1626. Han var forlovet med Rigborg Hansdatter Arenfeldt til Gunderup (1600 Rugård-1655), som ca. 1632 ble gift med Axel Juul til Bjørnsholm (1596 Kongstedlund-1664), sønn av Niels JUUL til Kongstedlund (1557 Willestrup slott-1600) og (~ 1584) Anne Thomesdatter Stygge (+ etter 1624)! Rigborg ARENSFELDT var en datter av Hans Axelsen Arenfeldt til Palsgård osv. (+ 1611) (mor: Ane Hansdatter Skeel) og Anne Jørgensdatter Marsvin (1569 Landskrona slott-11. des. 1610), som fikk 12 barn: se HOLBEK «Arenfeldt-genealogi» (!) og altså en søster av bl.a. A) Mogens Arenfeldt til «Rugaard og Skaarupgaard» (1604-71), som i 1633 ble gift med Else v. Bülow av Wedendorf (1611-35), datter av Joachim v. BÜLOW og (~ 1605) Else Eilersdatter Grubbe og enke etter Hans Barnekow til Vidskøfle og Birkholm (1601 Malmøhus slott-1630) (~ 1624 Lisbet Clausdatter Bille: se her ovenfor under «? Ulrik Sandberg», Giord Andersens mulige bror; og se HOLBEK «Hans Barnekow» gift i 1624 med Lisbet Bille (1608-28) og i 1630 med Else v. Bülow, som ble gift i 1633 med Mogens Arenfeldt): ja, se diverse steder (særlig under BÜLOW/TRANE-genealogi) i både litteraturlisten til og i selve stamtavlen Scheel (utdypende artikkel) - men se også nærværende stamtavle her ovenfor under «Knud Thott naturalisert - i Sverige - Tott til Näs (1639-1702)», hvis 2. hustru, Birgitte Skeel til Gamle Køgegaard (1638-99) i sitt 1. ekteskap med Christian Barnekow ble svigermor i 1691 til Marg. grevinne v. Ascheberg; og av B) Ingeborg Arenfeldt til Palsgård (1594 Rugård-1658), som ble gift på København slott i 1615 med Ernst von Normann til Selsø (1579 Tribbevitz på Rügen-1645) (mor: Catharina v. Kalden), som kom 13 år gammel til sin frende, jegermester Adam «Normand» i Danmark, og med dennes hjelp ble antatt som edelknabe hos den unge kong Christian IV, som etter sin hylling gjorde ham til sin livtjener osv. - inntil han i 1631-43 var lensmann på Koldinghus: se litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Hopf:1866 - og se dansk Wikipedia «Ernst Normand»!
            • Erik Rosenkrantz til Landting (1516-1591), tjente i sin ungdom kurfyrst Johan av Sachsen og hans sønn Johan Frederik av Sachsen, deretter hos hertug Ernst av Braunschweig-Lüneburg og så atter hos Johan Fr. av Sachsen. Tok 1547 avskjed av saksisk tjeneste og ble 1557 (-60) lensmann på Silkeborg. Gift 1. gang i 1551 med Margrethe Børgesdatter Ulfstand til Assertorp, Glimminge og Ørup (+ før 14. juni 1582), datter av Børge Jensen ULFSTAND og Margrethe Tygesdatter Krabbe; gift 2. gang i 1583 med Maren Iversdatter Juel til Rybjerg etc. (+ 1624), datter av Iver Kjeldsen JUEL til Stubbergård mm. og Mette Hansdatter Munk. Stamfar Glimminge- og Øruplinjen, men hadde også datteren Berete Rosenkrantz, som ble gift med Mogens Juel til Strandet.
              • Axel Rosenkrantz til Glimminge, Gundestrup og Skjoldemose (1552-1630). Gift i 1584 i Ystad med Mette Pallesdatter Grubbe til Høgested (+ 1638/før 12/9 40), datter av Palle GRUBBE og Margrethe Corfitzdatter Hardenberg til Skjoldemose.
                • Holger Rosenkrantz «den Rige» til Landting, Glimminge osv. (1586-1647). Gift 1. gang i 1614 med Lene Mogensdatter Gyldenstierne (1588-1639), som ble mor til 9 barn; gift 2. gang i 1641 i Odense med Karen Tagesdatter Krabbe af Østergaard til Vemmetofte (1597-1622 Køge) (gift i 1614 med Johan Friis af Hesselager til Ørridslevgård og Løjtved [1585-1635]): se Krabbe (slekter) av Østergård.
                  • Av I (som også alle de øvrige barn): Christian Rosenkrantz til Landting, Gimminge og Egholm (1614-8. aug. 1648 i Bützbach, Oberpfalz, Bayern, hvor han dessverre falt under en fektning før bryllupet); altså forlovet med Karen Frederiksdatter Reedtz til Krabbesholm (1616-1709), som ble gift den 5. mai 1653 i Sct. Nikolaj kirke, Køge, Ramsø, Roskilde, med Jens Kaas (Sparre) (etter 1627 Krabbesholm gods, Gershøj, Voldborg, Roskilde-før 10. april 1662), hvis éneste barn, Johanne Sofie Kaas (Sparre), ble gift med Frands Juul til Stårupgård og Frøstrup (ca. 1647-1732 Neuenburg, Oldenburg), oberst, som den 1. mars 1690 ble utnevnt av kong Ludwig XIV av Frankrike til chef for regimentet «Youl Danois» (og etter at dette ble overtatt av Christian Gyldenløve, fortsatte han som dennes nestkommanderende), en sønn av Hans JUUL og Elisabeth Nielsdatter Krag (1621 Admild kloster-etter 1690): se mere om «Youl Danois» osv. under henne i selve stamtavlen i artikkelen Krag på Jylland (slekt)!!
                  • Anne Rosenkrantz (1618 Halmstad slott-1688 Kbh.) gift i Odense i 1645 med riksråd Otte Krag (1611-1666) (mor: Jytte Styggesdatter Høeg [Banner]): se Krag på Jylland (slekt).
                  • Mogens Rosenkrantz til Glimminge etc. (1622-1695), underskrev 1661 suverenitetsakten, 1663-71 amtmann over Lundenæs amt. Gift i 1651 i Odense med Sophie Andersdatter Bille til Damsbo (1634-1693) (12 barn).
                    • Holger Rosenkrantz til Glimminge (1652-1715), 1675 fenrik ved Gevekes gevorb. inf. reg., fanget i slaget ved Lund, 1678 hoffjunker. Gift i 1683 med Mette Gundesdatter ROSENKRANTZ (1647-1696): se ovenfor.
                      • Helle Rosenkrantz (1618-85) gift i 1636 med Niels Trolle (1599-1667), Gregers Krabbes etterfølger som stattholder i Norge og gift 1. gang i 1626 med Mette Corfitsdatter Rud, hvis søster Helvig Rud ble gift med nettopp Gregers Krabbe i dennes første ekteskap: se nedenfor!
                        • Helle (Hille) Nielsdatter Trolle (1657-1722) gift i 1672 med Iver Juul baron Høeg af Høegholm (1652-83): se ovenfor.
                    • Axel Rosenkrantz til Landting, Spøttrup (som han kjøpte i 1702 av Paul Kohlblatt: se litteraturlisten her nedenfor under Molbech:1840; og se litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Becker-Christensen:1988, det 3. NB!) og Damsbo (1654 [evt. født etter 1657]-1724)), solgte 1724 Damsbo til etatsråd Hans Nobel. Gift i 1698 i Viborg med Karen Pedersdatter Reedtz (+ 1721), datter av kansler Peder REEDTZ og Sophie Sehested.
                      • Birthe Cathrine Rosenkrantz (1702-1756) gift i 1732 på Spøttrup med Mads Lasson til Bjørnholm osv. (1705 Rødslet-1756), sønn av Peder Thøgersen de LASSON til Vesløsgård og Rødslet (1667-1737)) og Anne Jensdatter Lassen til Gudumlund mm. (1665 Århus-1747 Rødslet), som i 1. ekteskap inngått i 1686 med kongens fogd på Aakjær gods i Odder, Mads Nielsen, som eide Dybvad og ble adlet v. Rosenlund (ca. 1637-1696 Aakjær gods) ble mor til Anne Rosenlund til Dybvad (1687-1771), som i 1707 ble gift med Peter Mathias v. Buchwaldt til Gudumlund (1717-1753). Dette ekteparets sønn, Fr. v. Buchwaldt til Gudumlund (1747-1814), ble gift i 1779 med Marg. Dor. Römeling (1751-1802), datter av admiral og geheimestatsminister Hans Heinrich RÖMELING (1707-1775) og Edele Dorothea de Scheel, en (NB:) brordatter av duellanten Joachim Ernst. Og samme ektepars datter, Anna Sabina v. Buchwaldt (1750 Gudumlund-1829), ble gift i 1771 med riksgreve Christian Emil v. Rantzau til Rastorf (1716-1777)), gen.major av inf. 1759, avskjed, 1768 overhoffmester hos dronning Sophie Magdalene og 1770 geheimeråd. I 1749 hadde han etterfulgt Georg Nielsen (1710 Nordborg på Als-1797) som «Stormester» (denne prestesønn Nielsen fra Nordborg - se nærmere om hans familiære forhold i artikkelen Løwencron (Piper) - hadde STIFTET Frimurerordenen i Danmark og var den 26. mai 1744 blitt valgt til «Mester av stolen» (konst. Stormester) i frimurerlogen Zorobabel i København. Der satt han til den 6. januar 1749, da Rantzau overtok hans plass). Ch. Emil RANTZAUS farbror var den Frantz Rantzau født den 11. november 1673, om hvem Danmarks Adels Aarbog vet å fortelle (s. 80f), at han var «1699 Kapt. i Prins Georgs Reg. og Kmjkr., 1700» Generaladjutant hos Hertug Ferd. Wilh. af Württemberg, «1700 Maj. i 2. Drag. Reg. i Italien + i Sommeren 1702 udfor Mantua i Duel»! Dette er antagelig den FØRSTE av de to dueller, som Joachim Ernst Scheel var delaktig i, begge med dødelig utfall - og begge må tydeligvis ha foregått i Mantua. Men dette er en spekulativ antagelse. Noen sikker kunnskap om hvem denne Rantzau født i 1673 var i duell med, har man ikke. (Scheel skal visstnok i sin ungdom ha drept en mann i fekteduell også, og først senere oppnådd benådning av Fr. IV i Venedig, før han ble ansatt i hæren som kaptein. KANSKJE var han således delaktig i 3 dueller...) •••#NB 1: Ovennevnte Anna Sabine v. BUCHWALDT av GUDUMLUND ble mor til grev Christian Detlev Karl zu Rantzau (1772-1812), kurator ved Kiel Universitet og overpresident i Kiel, hvis hustru, Charlotte Diede zum Fürstenstein (3. mars 1773 London-30. mai 1846 Seeburg), var en datter av Wilhelm Christoph DIEDE zum FÜRSTENSTEIN (31. jan. 1732 Madelungen-1. des. 1807 Hannover) (og [~ 10. jan. 1772] riksgrevinne Ursula Margaretha Constantia Louisa v. Callenberg [25. aug. 1752 Schloss Muskau-1803]), som var en sønn av Hans Eitel von Diede zum Fürstenstein (1697-) og v. Schele av Schelenburg-ætlingen Euphrosyne Susanne v. Degenfeld (1707-), datter av Christof Ferdinand v. DEGENFELD (1677-1733) (~ 2° i 1719 med Sofie Luise v. Degenfeld!) og 1. hustru Sofie Charlotte v. Barner, datter av generalfelttøymesteren Christoph v. BARNER, som i sin ungdom hadde vært Vibeke KRUSE-sønnen Christian Ulrik Gyldenløves «Edelknabe» (og senere det samme hos dennes halvbror kong Frederik III), en sønn av Christof v. DEGENFELD (og Juliane Susanne v. Neideck), hvis bror, Hannibal v. Degenfeld ~ Anna Maria v. Gersdorf: se under «Corfitz (Holgersen) Rosenkrantz» her nedenfor snart!! •••#NB 2: Wilhelm Christoph Diede zum Fürstensteins høye stilling - også som kgl. dansk embedsmann kjenner Finn Holbek grundig til , men intet om denne historisk interessante skikkelses foreldre, det være seg far - eller MOR født Degenfeld! Det er adelshistorisk en skuffelse og også historisk miserabelt, at det forholder seg slik. Og slektene v. Degenfeld, v. Barner, v. Klen(c)ke og (v.) Schele er godt dokumenterte, også sistnevnte! Ja, nettopp disse slektsmedlemmene på Schelenburg med avgreninger er særdeles grundig beskrevet med kildebelegg, ikke bare i friherrene v. Scheles slektshistoriske avhandlinger (med flittig bruk av «Urkunde»-samlinger fra Osnabrück og Minden), men også gjennom Sweder Schele (1569-1639) til Weleveld og Welbergen, «Rittergutbesitzer, Landtagsmitglied», kronikør: «Verfasser eines bedeutenden Hausbuchs» - se nemlig Gunnar Teske: «Das Hausbuch des Sweder Schele zu Weleveld und Welbergen, Erbkastellan zu Vennebrügge (1569-1639) - ein selbstzeugnis zur westfälischen Landesgeschichte» Se også: WESTFAELISCHE GESCHICHTE «Die Chronik des Sweder von Schele» - og klikk med fordel på «Hintergrund»!! Og •••#NB 3: Ovennevnte Hannibal DEGENFELDS bror, Maximilian Degenfeld, ble i sitt 2. ekteskap med Catharina Helene friherreinne v. Canstein far til (1716) RIKSGREVE Christof Martin v. Degenfeld-Schonburg (1689-1762), kgl. prøyssisk, virkelig geheimestats- og krigsråd og generalløytnant av kavalleriet, som den 16. feb. 1717 ble gift med hertuginne Marie av Schonburg-Leinster (1692-1762), fra hvem riksgrevene av Degenfeld-Schonburg nedstammer: Ja, disse etterkommerne heter frem til idag «grevene av Degenfeld-Schonburg». Og Meinhard von Schomberg «gehört darüber hinaus zu den direkten Vorfahren» til prinsesse Lady Diana Spencer (1961–1997). •••#NB 4: Og Christoph Martin riksgreve v. DEGENFELD- SCHONBURGS sønn, riksgreve August Christof (i NF «Tafel 25. Die Grafen von Erbach-Fürstenau» kalles han «Graf August Christian»!) v. Degenfeld-Schönburg (1689-1762) (mor: [Catharina] Helene Freiin v. Kanstein [Canstein]), ble gift 2. gang med Friederike Helene Elisabeth Freiin v. Riedesel zu Eisenach (1742-1811), hvis datter, Dorothea Luise grevinne v. Degenfeld-Schonburg (1765-1827) (i NF kalles hun v. Degenfeld-Schomburg!), ble gift i 1786 med Christian Karl (1784) Graf zu Erbach-Fürstenau (1757-1803), herre til Breuberg og Rothenberg, hvis sønnesønns datter, Therese grevinne v. Erbach-Fürstenau (1869-1927), ble gift i 1889 med Friedrich Karl Fürst zu Hohenlohe-Waldenburg-Schillingsfürst (+ 1924), hvis svigerdatter, fyrstinne Mechtild av Urach (1912-2001), var en sønnesønns datter av kong Friedrich av Württembergs bror, grev Wilhelm Friedrich Philipp v. Württemberg (1761-1830), og Wilhelmine Freiin v. Tunderfeld-Rodhis: se litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Galster:1936, det 5. og 12. NB!!
                  • Oluf 1671 baron Rosenkrantz (1623-85) til Egholm, fra 1655 til Enggård (Gyldensteen). Gift i 1652 med Birgitte Gregersdatter Krabbe til Enggård (1634-85), datter av Gregers KRABBE, stattholder i Norge, og 1. hustru Helvig Corfitzdatter Rud (1613-38), hvis søster Mette Rud var blitt gift i 1626 med Niels Trolle (1599 Lundenæs-1667 Kbh.), KRABBES etterfølger som stattholder i Norge: se ovenfor samt Krabbe (slekter) av Østergård.
                    • Helle Helene baronesse Rosenkrantz til Bodum Bisgaard (1658-98); gift i 1679 med Mogens Skeel til stamhuset Fusingø (1650-94).
                      • Charlotte Amalie Skeel til stamhusene Fusingø og Holbækgaard (1676-1729); gift i 1702 med Christian Ludwig Scheel v. Plessen til Glorup (1676-1752), som hun skjenket 18 barn!
                  • Mette Rosenkrantz (1624 Laholm-1683) til Nakkebølle, som ridefogd på Taasinge, Jochum Ernst Baltzarn (Balthazar/Baltzern) (+ 11. nov. 1679 på Nakkebølle), forpaktet. (Sammen med Hans Scheel signerte Baltzarn et brev til kongen «Ex Waldemar Slott den 8 9bris 1657», men se nærmere om dette - og om BALTZARNS familiære forhold i artikkelen Løwencron (Piper)!). Gift 1. gang i Køge i 1642 med Niels Vind til Grundet (1615-1646); gift 2. gang i Kbh. i 1653 med Erik Bille til Løgismose (1629 Damsbo-1656); gift 3. gang i Kbh. i 1660 med hr. Niels Krabbe til Skellinge (1603-1663) (gift 1. gang i 1635 med Lisbet Rud; gift 2. gang i 1652 med Mette Bille, Erik BILLE til Løgismoses søster): se atter Krabbe (slekter) av Østergård.
                    • Mette Sophie Krabbe til Häckeberga og Nakkebølle (1638 Middelfart-1708 Häckeberga Slott) gift med bispesønnen Johan Monrad (ca. 1638-1709), som stiftet bekjentskapet med sin senere frue i huset til Otte Krag (~ Anne Rosenkrantz)!
                  • Corfitz (Holgersen) Rosenkrantz til Demmestrup og Flenstofte (1628-24. juli 1653 Madrid), som altså - se ovenfor! - var forlovet med Margrethe Henriksdatter Ramel (1639-99), som ble gift ca. 11. aug. 1660 med Erik Sehested til Lykkesholm (1633 Kalø slott-83 Lykkesholm), hvis eldste datter, Anne Dorte Sehested (1667 Odense-1707 sst.), ble gift i 1694 med Jørgen v. Winterfeldt (1658-10. april 1714) TIL HOLMELUND I GISLEV SOGN og Lykkesholm, hvis foreldre Finn Holbek utrolig nok ikke kjennner - eller ønsker å nevne - skønt Louis Bobe har skrevet en fortettet artikkel «Fremmede Adelsslægter i Danmark. VIII. v. Winterfeldt», hvor det nederst på s. 152 fremgår, at disse foreldre er godt kjent - nemlig som Barthold Didrik v. Winterfeld til Tüzen (1633 på Tüzen-92), 1649 page på Gottorp, og Sophie Margrethe v. Warnstedt, som OGSÅ hadde en datter, Barbara Dorothea v. Winterfeld (1670 Tüzen-1739), hoff-frøken, som ble gift den 20. desember 1705 med Ludwig Carl hertug av Schleswig-Holstein-Franzhagen (1684-1708): se her ovenfor i nærværende stamtavle under «Anna Dorthea Sehested (1667 Odense-1707)»!! Men hér kan tilføyes, at Jørgen v. WINTERFELDT og Anne Dorte SEHESTED bl.a. hadde en datter, Sophie Margrethe v. Winterfeldt ((1695-1754 Vang, Sulsted), som ble gift i 1718 med Jacob Høeg (Banner) til Vang (1683-1752), hvis sønn, Ludvig Wilhelm Høeg (Banner) (1727-84), major, ble gift i 1766 med Hedevig Cathrine v. Zütphen (1735-87), enke etter sognepresten til Rudjøbing Adam Frederik Grib (se denne sogneprest til Rudkjøbing under # 11 på WIBERG-net. Se dessuten: FORUM.SLÆGT om samme Adam Frederik GRIB (1720-61). Og Jørgen v. WINTERFELDT og Anne Dorte SEHESTED hadde også en yngre datter, Margrethe Ramel v. Winterfeldt (1701-59), som i ekteskap med Christian Hugo v. Lützau (1704-41 Assens) fikk en sønn, Frederik Hans v. Lützau (1740 Nyborg-89 Korsør), som ble gift i 1764 med Frederikke Cathrine de Hansen (1748-1822), en utenomekteskapelig datter av kong Frederik V av Danmark! Og dessuten kan nevnes Anne Dorte SEHESTEDS bror, Otto Sehested til Lykkesholm (1678-1718), som ble gift med Christiane Augusta v. Haugwitz (1678 Boller-1712 Lykkesholm)! - Men nå hadde Jørgen v. WINTERFELDT flere barn, enn de to døtre, som Finn Holbek presenterer på sin nettside, fx. sønnen Erik v. Winterfeld (1697-1741), som ble gift i 1728 med Nille Dalhof (1701-52), hvis sønn, Jørgen Balthasar Winterfeldt (1732-1821), ble admiral og filantrop, og startet sin karriere som page i 1742 hos prinsessen av Plön født grevinne v. Reventlow; og samme Holbek anfører Otto SEHESTED til Lykkesholms hustru som ukjent - på tross av «Nogle Gravskrifter over Sehested'erne til Lykkesholm.» Ved P. C. B. Bondesen. I Personalhistorisk Tidsskrift 6 IV (1913), s. 84-7. S. 87: «Da Gud havde skildt det Himelske fra det Jordiske, blev det Jordiske herunder henlagt af den Høiædle og velbaarne Frue, Fru Christiane Angnete [altså IKKE «Augusta»!] von Haugewitz som var fød paa Boller udi Jylland Aar 1678 den 15. Juni af fornem Højadelig Herkomst; Hendes Fader, den høiædle og velbaarne Herre Peter Ferdinant von Haugewitz, hendes Moder, den høiædle og velbaarne Frue, Fru Elfana1) [Note 1: ‘Skal være Deliana’] von Offenberg; Christelig opdraget udi Guds sande Kundskab og Frygt, til Ægteskab føiet med høiædle og velbaarne Herre Otto Sehestedt til Lykkesholm udi 5 Aar ringere end 6 Uger uden Livs Arvinger, derefter henkaldet ved en salig Død den 30. Octob. 1712 efter lidende Levnetsløb 34 Aar 4 Maaneder 14 Dage.» Så vet Finn Holbek plutselig, at Peter Ferdinand v. Haugwitz (1633-95) ble gift 1. gang med Deliane v. Offenberg og 2. gang med ingen andre, enn Dorte Ovesdatter Juul (1640-1707), som ble gift etter 24. okt. 1664 med Rudolph v. Offenberg! Altså presenterer Finn Holbek nå en allerede velkjent familie JUUL i den aktuelle sammenheng, men fatter allikevel eller stadig ikke Christiane Agnete («Augusta») v. Haugwitz’ identitet - at hennes MOR var Deliane von OFFENBERG! Men det egentlig forunderlige er, at han intet vet - på tross av, at han vet dette viktige: at hun ble født på Boller! (Genealogen C. E. A. Schøller KJENNER DENNE SANNE SAMMENHENG og har endog publisert en artikkel om slekten v. Offenberg i Personalhistorisk Tidsskrift av 1898, som på s. 274 - dvs. på nettside «6 av 19» sider - tydelig viser frem denne sammenheng, altså også i en lett tilgjengelig artikkel fra før Finn Holbek selv ble født - som han i år etter år må ha «oversett»?) •••#NB 1: Deliane von OFFENBERGS søskenflokk er interessant - bl.a. ble Deliana v. OFFENBERGS søster, Sophie v. Offenberg (Nordborg 1648-Berritsgaard 1724), gift i 1681 med overstallmester Chr. Ulrich Harstall til Berritsgaard (Nykjøbing-Falster 1645-1719 Berritsgaard) (~ 1° i 1669 med Marie Cathrine Einsidel; ~ 2° i 1673 med Eleonore Helene Pfuel), hvis datter av dette 3. ekteskap, Dorothea Magdalene von Harstall, ble gift med Frederik (Fridrich) von Lützau 1697-1710 til Lundsgård (1657-25 okt. 1610), oberstløytnant ved det keiserlige Feltartilleri, hvis mor var Ide Margrethe Rosenkrantz (1639 Kjeldgaard-), datter av Jørgen HOLGERSEN ROSENKRANTZ til Kjeldgaard og Christence Jensdatter Juel!! •••#NB 2: Og kanskje enda mere bemerkelsesverdig, enn denne v. LÜTZOW-genealogi, er genealogien forbundet med Deliana v. OFFENBERGS søster, Christine v. Offenberg (1650-87), som i ekteskap med Christian August friherre von Friesen (1646-81) ble mor til Christian August friherre v. Friesen (4. mars 1675-24. sept. 1737 Belgrado), som ble gift den 16. okt. 1708 i Rötha med Marie Charlotte v. Meysenbug (1688-1753), som var en datter av Johann v. MEYSENBUG (1653-1917 Xanten) og (~ 1682) Luise Henriette v. Canstein Reichsfreiin v. Canstein (1663-28. mai 1730 Rötha), som var en datter av Raban friherre v. CANSTEIN (10. aug. 1617 på slottet Canstein, Marsberg, Arnsberg-1680) (~ 1° Lucia v. Oppershausen [+ 26. des. 1660]) og 2. hustru Hedwig Sophie v. Kracht (17. mars 1633 Küstrin-12. okt. 1694 Berlin), datter av Hildebrand v. KRACHT og gift 2. gang med Jobst Mauritz v. Offen (1635-92), kurbraunschweigsk generalløytnant, arveherre til Entrup og enkemann etter Anna Sabina von Schilder av huset Himmighausen (1650-80) - og altså en SØSTER av Margarethe Helene v. Canstein (1665-1746), som ble gift med friherre Maximillian v. Degenfeld (1645-97), enkemann etter Amalia v. Landes (+ 1673): se her nedenfor ganske snart i stamtavlen under «Edel Margrethe Krag til Kær(s)gaard (1663 Kær[s]gaard-1739)» (~ i 1739 med Frederik v. Gersdorff av Malschwitz til Bramstrup osv. (1651-1724)!! - Friherre Maximillian v. DEGENFELDS sønn, Christoph Martin v. Degenfeld-Schomberg (-Schonburg) (1689-1662), ble gift med Lady Maria v. Schomberg (1691-1762), datter av Meinhardt Schomberg den 3. hertug av Schomberg og Karoline Elisabeth von der Pfalz, Raugräfin, grevinne v. Schomberg! Men Christoph Martin v. DEGENFELD-SCHOMBERG hadde også en søster, Reichsfreiin Maria (Marianne) Luise Amalie v. Degenfeld (1692 Heidelberg-1761 Ober-Reinsberg), som ble gift med Adolph Ferdinand v. Schönberg til Ober- und Niederreinsberg (1685 Nieder-Reinsberg-1758 Ober-R.); og også en storesøster, Sophie Luise Reichsfreiin v. Degenfeld (1690-1737), som ble gift 1. gang med Carl v. Venningen (1684-1718), hvis datter, Helena Elisabetha Juliana Elizabeth (!) v. Vennigen (1714-77), ble gift med friherre Christoph Friedrich v. der Tann (1697-1784); og gift 2. gang med Christoph Ferdinand v. Degenfeld (1677-1733) (~ 1. gang den 18. juli 1703 med Sophie Charlotte v. Barner [1684-1713]), datter av ovennevnte [hvor også lenke til tysk Wikipedia-biografi] generalfelttøymester Christoph v. BARNER [1633 Bülow-1711 Speyer]: se artikkelen Krag på Jylland (slekt), selve stamtavlen (og mere presise henvisninger her nedenfor snart)! Se dessuten mere om Ludwig Carl hertug av Schleswig-Holstein-Franzhagen, om HOLMELUND og Frederik Otto von Rappes mor født v. Winterfeld(t) i litteraturlisten til Hausmann (utdypende artikkel) under Winterfeld:1863!
                • Palle Rosenkrantz til Krenkerup osv. (1587 Glimminge-1642), 1616-32 lensmann på Vordingborg og Jungshoved, 1633 ridder. Gift i 1616 med Helvig Frantzdatter RANTZAU til Fævejle (1600-1618), datter av Frantz RANTZAU til Schönweide mm. og Anne ROSENKRANTZ: se ovenfor; gift i 1622 i Kbh. (uten barn i dette ekteskap) med Elisabeth Olufsdatter Rosensparre til Skarholt (1592 Skarholt-1627 Vordingborg) (mor: Lisbet Henriksdatter Gyldenstierne (gift i 1610 med Axel Brahe til Krenkerup [1582-1613]); gift 3. gang i 1629 i Køge med Lisbet Jørgensdatter Lunge (Dyre) av Odden (1610 Vestervig kloster-1659 Kbh.) (mor: Sophie Steensdatter Brahe til Bodum Bisgård).
                  • Av I: Mette Rosenkrantz (1617 Vordingborg slott-) var forlovet med Niels Krabbe (se Krabbe (slekter) (af Østergård)!
                  • Av III: Lisbet Rosenkrantz til Bramsløkke (1631-1657) gift i 1649 med Frantz Rantzau til Estvadgård (+ før 22. mars 1676, begr. 13/4 s.å.) (gift i 1660 med Helle Urne [begr. 28. juni 1688]): se ovenfor!
                  • Mette Rosenkrantz til Lungholm og Rosenlund (1632-65) gift 1649 med Erik ROSENKRANTZ til Rosenholm (1612-1681), sønn av Holger ROSENKRANTZ «den lærde» og Sophie Axelsdatter Brahe: se ovenfor.
                  • Birgitte Rosenkrantz til Krenkerup, Kærstrup, Rosenlund og Nørregård (1633 Aalholm-1677). Gift i 1652 i Kbh. med Christen Skeel «den rige» til Estrup, Sostrup, Ulstrup etc. (1623-1688).
              • Børge Rosenkrantz til Ørup og Sønderskov (+ 1614). Gift i 1584 i Viborg med Margrethe Pallesdatter Juel, datter av Palle JUEL til Pallisbjerg og Anna Lykke.
                • Palle Rosenkrantz til Ørup, 1611 til Sønderskov (1588-1651), 1627 rittm. i Skåne, 1631-48 forlent med Agdesidens len, ob.ltn. over Agdesidens reg. og fikk 1637 Lister len. Ble så forflyttet til Danmark og ble 1648 lensmann på Lundenæs. Gift 1. gang med Kirsten Eggertsdatter Abildgaard, datter av Eggert ABILDGAARD til Skodborg mm. og Mette Christoffersdatter Juel; gift 2. gang med Ingeborg Nielsdatter Krabbe til Vesløsgård (begr. 22. feb. 1651 i Viborg), datter av Niels KRABBE til Vesløsgård og Torstedlund og Ingeborg Juel «eller [!] Vibeke Ulfstand» (vel sistnevnte?).
                  • Av I: Margrethe Rosenkrantz, fikk 1623 Thomes Juel til verge og var 1634 i huset hos dennes frue Maren Orning, levde 1681. Gift o. 23. feb. 1641 med Peder Seefeld til Dalsgård og Havnø (+ 1674) (mor: Helleborg Olufsdatter Daa).
                    • Ingeborg Seefeld (1654-95) gift 1. gang i 1678 med Palle ROSENKRANTZ til Bratskov og Kokkedal (1654-91): se ovenfor; gift 2. gang i 1691 med Diderik Ch. Braës!
                  • Av II: Børge Rosenkrantz til Vesløsgård, som 1654 fikk bestalling som skipshøvedsmann og høsten 1657 var viseadmiral, fikk 2. april 1657 tillatelse til å gifte seg med Anne Cathrine Krag (1616-1687), skjønt de var beslektet i 3. ledd, men han døde 26. okt. 1657 før bryllupet. (Hun var en søster av oberst Mogens Krag til Kås, som 1. gang ble gift med Dorte Rosenkrantz Jørgensdatter [se ovenfor], og hun ble i 1662 gift i Odense med Rudolph Abraham friherre av Putbus! Se atter ovenfor, denne gang under «Knud Thott nat. Tott til Näs (1639-1702)»!)
                  • Kirsten Rosenkrantz (1625-1678), som var i huset hos Erik Krag 1660. Gift i 1662 med Ebbe ROSENKRANTZ til Bramstrup (+ 1683), sønn av Holger ROSENKRANTZ «den rige» og Lene Mogensdatter Gyldenstierne: se ovenfor!
                  • Vibeke Rosenkrantz til Dansted, levde 24. april 1688. Gift i 1653 på Endrupholm med Erik Krag til Lydum, Bramminge, Endrupholm mm. (1620-1672) (mor: Ellen Christensdatter Vind): se Krag på Jylland (slekt)! Men merk her straks:
                    • Edel Margrethe Krag til Kær(s)gaard (1663 Kær[s]gaard-1739); gift i 1739 med Frederik v. Gersdorff av Malschwitz til Bramstrup osv. (1651-1724) (mor: Dorthe Giedde [1625 Tomarp Kungsgård, Tommerup, Skåne-etter 1651], datter av admiral Ove GIEDDE og Dorthe Knudsdatter Urne!) (~ 2° Ide Sophie baronesse Juel [1663-85], hvis far, Jens baron Juel, ble gift 3. gang med den ca. 44 år [!] yngre Dorothea Krag, som etter baronens død ble gift med den jevnaldrende Christian Gyldenløve!), hvis helsøster, Anna Maria v. Gersdorff, ble gift med Hannibal friherre von Degenfeld (1648-12. okt. 1691) (se stamtavle DEGENFELD under «Linie Eybach» - og merk særlig ekteskapet v. Bärner (v. Barner)/v. Degenfeld, hvor atter v. Schele/v. Klencke-genealogi gjør seg gjeldende — blandt v. BARNER-forfedre!), bl.a. feltmarskalk i venetiansk tjeneste, hvis storesøster, Maria Louise baronesse v. Degenfeld (fra den 31. des. 1667 titulert «Raugräfin»), ble gift den 6. jan. 1658 med «Vinterkongens» nesteldste sønn, Karl I Ludwig «Churfürst» zu Pfalz (1617-80): se litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Galster:1936, det 13. NB! (Se også, naturligvis - eller gjerne om igjen - v. DEGENFELD-genealogi her like ovenfor under «Corfitz (Holgersen) Rosenkrantz til Demmestrup og Flenstofte (1628-24. juli 1653 Madrid)»!)
                • Hr. Holger Rosenkrantz til Ørup, som han kjøpte av broren 1635, og Rosenlund (+ 1658), 1616 flaggkaptein på en ekspedisjon med admiral Jørgen Daa etter fribyttere, 1633-45 lensmann på Gotland og 1646-48 forlent med Stavanger len. 1648 ridder. Gift med Vibeke Corfitzdatter Thott (+ 1669), hvis sønnesønns sønn, Holger ROSENCRANTZ til Ørup (1688-1758 Ørup), ble naturalisert som svensk adelsmann 25. mai 1752 og 1756 introdusert på det svenske ridderhus under navnet Rosencrantz. Se ROSENKRANTZ, tabell 4!
            • Folmer Rosenkrantz til Stensballegård og Landting (1523- begr. 24. april 1586 i Vær k.) (mor: Birgitte Knob), 1564-72 lensmann på Århusgård og Åkær og stiftslensmann i Århus stift. Gift i 1552 med Margrethe Knudsdatter Gyldenstierne (+ 1581), datter av Knud Pedersen GYLDENSTIERNE til Tim og Ljungby og Sidsel Jensdatter Ulfstand til Ljungby og Bønnet.
              • Berete (Berte) Folmersdatter Rosenkrantz til Værholm (Voer hd.) (1554 Stensballegård-1625 eller senere) gift i 1575 på Frederiksborg slott med Claus Glambek til Rask, Værholm og Bjerregård (Vrads hd.) (1537 Svendsholm-1591 Rask), sønn av Niels GLAMBEK til Starup og Maren Sørensdatter GJØDESEN til Rask (som DAA - i den nye Rosenkrantz-tavlen av 1985-87 - bare kaller Sørensdatter «Rask»)!
                • Sophie Clausdatter Glambek til Rask (1578 Skanderborg slott-1620, begr. i Roskilde) gift i 1609 i Horsens med Mogens Pax til Torup (1577 Holbæk slott-1642 sst.) (mor: Sophie Pedersdatter GALT!), 1584-90 oppdratt sammen med hertug Ulrik (1578 Koldinghus-1624 Rühn ved Bützow), bror av kong Christian IV og senere biskop av Schwerin, hvem han 1590-94 ledsaget utenlands. - Kronens part i en gård i Kbh., Vester Kvarter, ble skjenket hans far, kgl. stallmester Christopher von Festenberg kalt Pachs, i 1568, og etter Mogens PAX’ søster Karen Pax’ død i første halvdel av 1640-årene, ble denne gården solgt før 1645 til kgl. renteskriver Hans Wedsell (Wessling): se Hans Mortensen Wesling (men da: gå inn i «Historikken» og velg ut en eldre versjon ved Axel Scheel, hvor eiendomsoverdragelser i Kbh. [som omtalt av RAMSING] ennå finnes omtalt!) - og i litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Larsen:1965, det 14. NB, for mere informasjon om denne transaksjon!
                  • Christopher Pax til Torup, Eriksholm og Rask (Nim hd.) (+ 1650), hoffjunker, var 1613 korporal under rittmester Mogens Arenfeldt, ble skutt før 17. okt. 1650 på Rask av en student Christopher Clemmensen. Gift med Hilleborg Holgersdatter Bille, som stadig levde 16. feb. 1660.
                    • Holger Pax til Torup, Bonderup og Eriksholm (Merløse hd.), Stenshede og Hørbylund (begge Dronninglund hd.) (1648 Eriksholm-1723 Sæbygård), bortbyttet 1683 Torup og Eriksholm til Niels Juel mot SØBYGÅRD (Dronninglund hd.), hvor han døde som sin slekt i Danmarks siste mann. Gift i 1676 på Ørumgård med Lisbet Knudsdatter Bille (1655 på Skjerrildgård-1723), som 1698 fikk skjøte på Bonderup. (3 døtre ble gift, hvorav:)
                      • Cathrine Mette Pax til Stenshede (1690-1739) gift i 1709 med kaptein Niels ROSENKRANTZ til Brusgård (1684-1746) (mor: Anne Brahe, datter av oberst Steen BRAHE og Sophie Holgersdatter Rosenkrantz): se ovenfor!
              • Regitze Folmersdatter Rosenkrantz til Palsgård (o. 1555-mellom 1612 og 31. mars 1615) gift i Århus 1576 med GJORD Pedersen GALT til Tyrrestrup (1534-begr. 7. sept. 1591 i Søvind k.): se ovenfor, sønn av riksråd Peder Ebbesen GALT til Tyrrestrup mm. og Ingeborg GJORDSDATTER Drefeld. •••#NB 1: Denne Gjord Pedersen var en bror av Niels Pedersen til Ingelstad (1538-1608), som det samme år han han døde hadde solgt Ingelstad til Hans Lindenov. 1580 var han blitt gift med Lisbet Huitfeldt Christoffersdatter (1551 Bergenhus-1609), og sønnen gikk fra arv og gjeld etter begge foreldrene. Denne sønn var Peder Galt (1584-halshugget for forsømmelse i Kbh. den 31. aug. 1644), kannik og agent i Stockholm 1621-24, skipssjef 1628, 1644 viseadmiral i slaget på Kolbergerheide, før han ble sjef for den eskadre, som skulle vokte på den etter slaget i Kielerfjord innesperrede svenske flåte, men avskjed 31. aug. som viseadmiral for forsømmelse og altså halshugget! Eller som svensk Wikipedia vet å fortelle om Peder Galt til Tidselholt, så «gjorde han en tid tjänst i kansliet och var 1621-1625 danskt sändebud i Stockholm og var den förste fast ackrediterade diplomaten i Sverige. År 1627 gick han i sjötänst… [osv.!] … Trots riksrådets vädjande till Christian IV om nåd blev Galt den 31 augusti avrättad på platsen utanför Christiansborg.» (Se mere om denne første danske sendemann i Stockholm her nedenfor i litteraturlisten under Ahnlund:1920! Hans frue var Birgitte Baad (fra Fyn) Jensdatter til TISELHOLT (Gudme herred) (!), som jo senere skulle komme i Hans Scheel og Else Hartmanns sønn, Henning SCHEELS eie. •••#NB 2: Gjord og Niels PEDERSEN (GALT) hadde også en søster, Kirsten Galt til Hemmestrup (1536-1616), som i ekteskap med Erik Kaas (Sparre-K.) til Støvringgård ble farmor til Jørgen Mogensen Kaas til GUDUMLUND og Støvringgaard (~ Margrethe Cathrine Detlevsdatter von Buchwald) og til Erik Mogensen Kaas (Sparre), som i 1. ekteskap med Susanne Sparre (Sparre i Sjælland) ble far til Sidsel Kaas. Og hun, Sidsel KAAS, ble gift med jegermester på Fyn Hans Scheels overordnede, overjegermester Vincents Joachim v. Hahn (~ 2 ° Ida Hedevig Rumohr)! •••#NB 3: Ifølge genealogen Cornelius S. Schilbred var fornavnet Gjord svært uvanlig. Men det finnes altså brukt i disse to slekter, Galt og Drefeld.
                • Axel Galt til Tyrrestrup, Palstrup mm. (+ 1614). Gift med Mette Rantzau Bendixdatter (+ 1614), begr. i Haderslev, datter av Bendix v. RANTZAU til Åstrup (som han 1678 fikk livsbrev på), avstått 1707 til Axel Galt. Denne Bendix v. RANTZAU skrives 1610 til Jungetgård og bodde i Haderslev. Gift med Anna v. Ahlefeldt (+ før 1610), datter av Gregers v. AHLEFELDT til Søgård og Anna v. Ahlefeldt!
                • Margrethe Gjordsdatter Galt (etter 1576-etter 1647) ~ Styring Bohl (+ 1618): se litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Hopf:1866, selve hovedteksten samt det 1. NB!
                • Knud Galt til Sønderbygård og Viumgård etc. (+ 1650), tjente 1611 i Kalmarkrigen. Gift i 1621 i Viborg med Birgitte Juul Nielsdatter, som 1655 solgte Viumgård til sønnen Gjord Galt (1622-84), hvis 3. hustru, Eva Unger, i første ekteskap hadde vært gift med Henrik Krabbe til Damsgård (hvis sønn, Ole Krabbe, se DBL «Ole Krabbe»), som var blitt oppkalt etter sin morfar Henrik KRAG til Trinderup. (Se dog også DBL «Erik Grubbe». Han, Erik Grubbe til Tjele etc., utvidet sitt gods ved i 1656 å kjøpe nettopp Trinderup. Se dessuten «Viumgaard». På dette sted kan også nevnes, at 1730-1745 eide Frederik Christian v. Muderspach til Trinderup nettopp herregården Trinderup!)
                  • Anne Galt «skikkede sig ilde» og «tog en bonde». Gift med Sivert Friis til Trinderup (ca. 1610 Vadskjærgård-etter 1679 Trinderup), sønn av Laurids FRIIS (ca. 1600 Geresvig-etter 1639) og NN. Mulig mor til Giord Andersen (1651–1720). Hadde dog 11 barn, om hvem det vites lite. Men det 9. og 11. barn var:
                    • Christence Friis (etter 1647 Trinderup-) ~ «Carl Ludvig v. Falkenstein» (en Trützschler?).
                    • Rigmor Christine Friis (etter 1649 Trinderup-) ~ med «Alexander Ellbrecht» (dvs. v. Ellebrecht?).
                  • Regitze Galt «skikkede sig ilde», nevnes 1644. MULIG mor til Giord Andersen (1651–1720).
              • Gert Folmersen Rosenkrantz (ca. 1561-15. jan. 1600); gift Anne Albrechtsdatter Gyldenstjerne Friis (1580 Haraldskjær, Søndre Jylland-1564 Tingsaker, Vestre Moland, Aust-Agder), som ble gift 2. gang med Lauritz (Laurits) Nielsen Holck (ca. 1564 Tønsberg-1624 sst.)!
                • Av II: Agnete Lauritzdatter Holck (1607 Vestre Moland-1689 Lillesand); gift 2. gang med gjestgiver Børge Truelsøn Sanden (født på Tingsaker, Lillesand, Aust-Agder), hvis datter, Else Børgesdatter (1640-1700), ble gift med Lauritz Lauritzen Thurmann; og 1. gang ble hun gift med Jacob Justsen Wolf (Ulf) (ca. 1600 Fredrikstad-22. juli 1640 Lillesand), gjestgiver i Lillesand (og kanskje byens grunnlegger)!
                  • Av I: Elchen Jacobsdatter Wulf (+ etter 1669); gift med Johan Riis, «Stiftskriver på Agdersiden» (se GENi-nettside «Johan Riis» ved Jacob Kooter Laading av 4. mai 2022) og gift med Lauritz Lauritssøn Thurmand (Thurmann) (ca. 1625 Arendal-): Men denne Johan RIIS var en bror av Jacob Paulsen Riis i Kristiansand; og disse brødrenes SØSTER, Cathrine Poulsdatter Riis (Riese) (+ 31. juli 1712), ble gift 1. gang med Claus Ravn (+ 1660), byfogd og rådmann i Kbh., og 2. gang i 1672 med Claus Sohn (begr. 24. sept. 1688), 1681-88 rådmann i Kbh, hvis mor var Anna MULE (+ «1687 i en Alder af 83 Aar»: se Hausmann (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «Catharine Hedevig Compoteller (1672 Tyskland-1725 Toten)», det 1. og 2. NB! Hun ble nemlig gift med Hans Bertelsen Holst (1662-1725), 1694 sogneprest på Toten, en sønn av Bertel PEDERSEN HOLST og Kristine Hansdatter, som ble gift 2. gang med nettopp ovennevnte Jacob Paulsen Riis!
      • Av II (med Birgitte Limbek): Hr. Anders Nielsen Stygge (Rosenkrantz) til Hevringholm (+ tidligst 1478), 1447 ridder. Gift med Berete Eilersdatter Rønnow, datter av riksråd Eiler RØNNOW og og Birgitte Limbek.
        • Erik Styggesen (Rosenkrantz) til Mattrup (+ 1535), beseglet 1552 oppsigelsesbrevet til kong Ch. 2 og 1523 som den eldste av væpnerene kong Fr. I’s håndfestning. Gift før 1447 med Kirsten Nielsdatter Skram til Mattrup og Frøslevgård på Mors (mor: Cecilie Jensdatter Frost [Bild]).
          • Karen Eriksdatter Rosenkrantz til Mattrup (+ 1549 Gulland [Gotland, Sverige]), vel yngre søster av Berete her nedenfor, men oppført først hér). Gift før 1529 med Eiler Eriksen Hardenberg til Vedtofte (ca. 1505-65) (mor: Anne Corfitzdatter Rønnow til Faarevejle [+ 1543]), 1547 riksråd, 1551 hoffmester hos prins Frederik og farbror til Anne Hardenberg (ca. 1539-89), som var nettopp kong Frederik IIs ungdomsforelskelse, om enn hun ble gift i 1573 med Oluf Mouridsen Krognos til Bollerup, Bregentved, Clausholm og Lerbek (1535-73).
            • Erik Hardenberg til Vedtofte, Mattrup og Skovsbo (1529 Dragsholm-Skovsbo 1604), student i Wittenberg, hvor han var i huset hos Philip Melanchton. Gift i 1561 med Anne Eilersdatter Rønnow (1541-1609) til Faarevejle og Hvidkilde (mor: Anne Tygesdatter Krabbe af Østergaard [se Krabbe (slekter)] [1509-43]). Se litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Lausten:2010, altså Martin Schwarz Lausten: «Philipp Melanchthon • Humanist og luthersk reformator i Tyskland og Danmark» (Forlaget ANIS København 2010). (Se dansk Wikipedia «Philipp Melanchton».) Hér kan også siteres én megetsigende setning fra s. 301: «Foruden disse kontakter mellem Melanchthon og hertugerne af Slesvig og Holsten var det af stor betydning, at landsdelens ledende statsmand i sidste halvdel af 1500-tallet, Heinrich Rantzau (1526-98), stod hele den filippistiske retning nær.»
              • Kirsten Eriksdatter Hardenberg til Mattrup (etter 1570-1639, begr. 3. des. 1639 Sct. Knuds kirke i Odense); gift i 1589 med Axel Brahe til Elvedgaard og Orebygaard (1550–1616) (mor: Beate Clausdatter Bille), enkemann etter (~ 1575) Mette Falksdatter Gøye (+ 1584), hvis datter, Sophie Axelsdatter Brahe (1578-1646), ble gift i 1598 med Holger «den lærde» Rosenkrantz til Rosenholm og Øster Vallø (1574-1642): se her ovenfor!
                • Av II: Mette Brahe (1590-1622); gift i 1608 med Peder Marsvin til Hollufgaard og Aunsbjerg (1578-1614) (mor: Karen Ottesdatter Gyldenstierne!), hvis søster Ellen Jørgensdatter Marsvin til Lundegaard (1572-1649) ~ 1° Ludvig Munk (Lange); ~ 2° Store Knud Rud!
                • Av II: Birgitte Axelsdatter Brahe til Bækmark (1591 Skt. Hans kloster, Odense slott-1653 Viborg); gift 1. gang i 1623 med Niels Clausen Sehested (Arensburg-1627), rittmester i dansk tjeneste, major, hvis bror, Hannibal greve Sehested (1609 Arensburg-66 Passy, Paris), stattholder i Norge, ble gift i 1642 med Christiane grevinne av Slesvig og Holsten (1626 Haderslev-70) Christiane grevinne av Slesvig og Holsten (~ Hannibal Sehested)! 2. gang ble Birgitte BRAHE gift i 1630 med Hans Caspar v. Reibnitz til Alterfürst og Kongensgaard (1596-1635): se «Maktens Genealogi» under FORORD, NB E6!
                • Av II: Karen Axelsdatter Brahe (1598 Helsingborg slott-1631 Odense); gift i Odense i 1618 med Henning Walkendorff (1595 Glorup slott-1658 sst.), som ble gift 3 ganger, nemlig 2. gang i 1633 med Anne Barnekow (1606-48) og 3. gang med Margrethe Blome til Bjørnemose (1616-79). Med Karen Brahe ble Henning WALKENDORFF far til bl.a. Axel Walkendorff til Tidselholt, som ble gift omtrent samtidig (på samme sted - fjernt fra Odense) med Hans Scheel og Else Hartmann den 30. juni 1650 i Køge med Anne Tønnesdatter Friis (som ifølge DAA/Finn Holbek - som ikke tar hensyn til omregning av gammel til ny tidsregning! - ble gift den «3. juli 1650»): se litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Fussing:1945!
          • Berete Rosenkrantz, som var enke 7. feb. 1536, men var død 15. okt. 1537. Gift med Hans Johansen Lindenov til Fovslet (mor: Margrethe Emmikesdatter Emmiksen), som levde 1534, men vel var død 7. feb. 1536, da Berete kvitterte sin svoger, rikshoffmester Eiler Hardenberg for sin del i Tranholm.
            • Hans Johansen Lindenov (+ 1568 Kbh.); gift før 1542 med Riborg Lauridsdatter Tinhuus (Skinkel) til Julskov (+ 1572 Kbh.), datter av Hr. Laurids TINHUUS (SKINKEL) til Egeskov (+ 1533) (mor: Margrethe Henriksdatter Friis af Hesselager!) og Hilleborg Pedersdatter Bille (+ 1515).
              • Hans Johansen Lindenov (1542 Fovslet-96 Oregaard, Ore, Skovby, Odense) til Hundslund, riksråd; gift i 1571 med Margrethe Ottesdatter ROSENKRANTZ (1552 Næsbyholm slott-1635 Dronninglund slott): se ovenfor, hvor omtale av sølvpopen Hermann Scheel på Fovslet 1635! Og av datteren Sophie LINDENOV (1589-1666) til Aagaard mm., hvis ektemann, Henrik v. Rantzau til Schönweide (1599-1664), i 1670 sto fadder for en datter av Joachim Scheel!
                • Hr. Hans Johansen «den rige» Lindenov til Gavnø (1573 Fovslet, Ødis, Nørre Tyrstrup, Vejle-1642); gift 1. gang i 1599 med Sophie Jacobsdatter Seefeld (1582-1601) (mor: Sophie Pedersdatter Bille); gift 2. gang med Lisbet Sophie v. Rantzau Breidesdatter av Rantzausholm (1587 Brahetrolleborg slott [Rantzausholm]-1652) (mor: Sophie Eriksdatter Rosenkrantz! Se her ovenfor.) Og 3. gang ble LINDENOV gift med Anne Johansdatter Bjørn: se litteraturlisten til Krag på Jylland (slekt) under Eliassen:1910!
                  • Helvig Hansdatter Lindenov til Julskov (etter 1605-46) (11 barn!); gift (1629) med hr. Sigvard Knudsen Urne til Rårup (1603 Halsted kloster [Juellinge], Lollands Nørre, Maribo-1661 Vindekilde, Faarevejle, Ods, Holbæk), som ble gift 2. gang med Catharine Se(he)sted (1625-70 Kbh.), som 1644 var hoffrøken hos hertuginnen av Holstein-Gottorf, og som i 1661 ble gift 2. gang med Hans v. Ahlefeldt til Glorup, Anhof og Cathrinbjerg (1620 Flensburg-94) (~ 1672 Anna v. Rumohr)! •••#NB 1: Sigvard URNES eldre bror, Hans Urne (etter 1588-1626 Kbh.), ble gift med Elisabeth v. der Groeben til Gunderslevholm; og hans storesøster, Else Knudsdatter Urne (1584/97-), ble gift 1. gang ca. 1623 med Christian v. Hadeln; og 2. gang ble hun gift med Preben v. Ahnen til Fossum: se litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under TILLEGG LARSEN B, 2. bd. med hensyn til begge hennes ektemenn! Se også den samme litteraturliste under Severin:2007, hvor den • r i k t i g e • AHNEN/ZUHM/SCHEELE-genealogi, som Finn Holbek dessverre ikke kjenner, fremstilles! •••#NB 2: Sigvard URNES 2. hustru, Catharine v. Sehested(t) (Sested) til Mönchneverstorf var en søster av Eleonore Marie v. Sehested(t) (1630 Mecklenburg, Vorpommern-96), som ble gift med Frederik baron Vietinghoff kalt Scheel (1624 Autzen, Kurland, Latvia-91 Kbh.) til Scheelenborg osv. (hvis fullmektig en tid var Hans Scheel); og av Magdalene Christine v. Sehestedt (1637-88), som ca. 1660 ble gift med Hildebrand Christoph v. Hardenberg (1621-82), enkemann etter Sabine von Hahn født Aus dem Winkel og med sin 2. hustru far til Anna Magdalene v. Hardenberg (1671-1730), som i 1693 ble gift med Henning Ulrik v. Lützow (1649-1722) (~ 1681 med Eleonore Cathrine v. Schagen [1650-92]), hvis mor var Clara Magdalene v. der Asseburg og hvis eldre bror var Bernhard (Bernt) Valentin v. Lützow (1643-falt 1700 ved Tønningen), som den 1. okt. 1676 ble «Oberstlieutenant og Kommandant i Kristianopel, som han overgav 1677, 22 Febr., dømt 27 Nov. s. A. ved en Krigsret at have sit Liv forbrudt, men benaadedes og landsforvist» (Danmarks Adels Aarbog av 1928, stamtavlen «v. Lützow», s. 74). Han var 1677 gift med Catharine Elisabeth v. Staffhorst, hvis sønn, Frederik Vilhelm v. Lützow «til Devle i Norge» (1674-1732 Hedemark), 1696 «Page hos Kronprins Frederik» osv., 1728 oberst, ble gift o. 1710 med Elisabeth von Engel (mor: Anna Sabine Schenck zu Schweinsberg!), hvis svigersønn fra 6. jan. 1745 (ekteskapet ble inngått i Glückstadt): oberst Georg (skal antagelig være: Giord, nemlig som oppkall etter morfaren Giord Andersen!) Heinrich v. Scheel (1796-57 Glückstadt), gen.ltn. Hans Heinrich de SCHEELS eldste sønn: se Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen!
                    • Knud Sivertsen Urne til Julskov (1634-1705), som sto på «god fot» med Hans Scheel (ifølge Elith Olesen, som for én gangs skyld kommer med en hyggelig opplysning om denne eldste av «de 3 brødre Scheel»!) Han ble gift 1. gang i 1661 med Edele Johansdatter Brockenhuus til Billeshave og Moesgaard; 2. gang i 1664 med Lisbet Sophie Urne; og 3. gang i 1701 med Anna Beate Henningsdatter Walkendorff!
                    • Magdalene Sibylle Urne (etter 1632-), som ble gift med en forøvrig - for Finn Holbek! - fullstendig ukjent - eller ihvertfall av ukjent herkomst - men dog en oberst Ulrik v. Dewitz (se [denne nettside er besøkt den 1. oktober 2022] HOLBEK), men se allikevel oberstens FORELDRE omtalt: i selve stamtavlen Scheel (utdypende artikkel) under «Magdalene Scheel (ca. 1665-1733)», som nemlig lenge var kammerpike - antagelig fra 1680: det år fru Dewitz ble enke, til 1692 - hos overjegermester Vincentz Joachim v. HAHNS søster Birgitte Elsebeth v. Hahn (og kanskje også en tid hos storkanslerinnen), som i 1675 var blitt gift med sin fetter Ulrich v. Dewitz, samme år kommandant på Kronborg og altså død i 1680, nærmere bestemt den 28. februar. Og han var enkemann etter nettopp Magdalene Sibylle Urne! Da kommandant v. DEWITZ døde - i 1680 - var Magdalene Scheel 15 år gammel og hennes frue ca. 50 år gammel. Og hennes frues søster, Hippolytha Lange født v. Hahn, ble født ca. 1631; og broren, den senere overjegermester, i 1632; og faren, Christoph v. Hahn, døde i 1635: så Birgitte Elsebeth v. HAHN (+1692) må følgelig ha blitt født ihvertfall før 1635. Og de to bodde i Møntergården i Odense inntil enkefruen døde den 1. desember 1692, og hennes seng fant man det da rimelig, at «hendes Cammerpige Magdalene Scheel som sædvanligt worder bevilget at niude». (Se litteraturlisten nedenfor under Larsen:1942!) Og Ulrich v. DEWITZ’ foreldre var Friedrich v. Dewitz til Cölpin (+ 1636) (sønn av Henning v. DEWITZ [1557-1625] og Ilsabe v. Arenstorff [+ 1601]!) og Dorothea v. Hahn av Hinrichshagen, levde 1646, en søster av Christoph v. Hahn 1623 til Hinrichshagen (1596-1635) (mor: Brigitte v. Trotha!), som i ekteskap med Catharina v. Blücher ble far til overjegermester og kongens nære venn Vincen(t)z (Vincens) Joachim v. Hahn og Birg. Elsebeth v. Hahn (~ Ulrich v. Dewitz!) - og også til Hippolytha v. Hahn (1631-93), som Holbek kjenner til, og som ble gift med Henrik Lange til Fuglsig og Rygaard (1611-71), enkemann etter (~ 1635 i Odense) Anne Asmusdatter v. Ahlefeldt (1611 Ravnholt-55 Odense). Og dessuten hadde Dorothea og Christoph v. Hahn en søster Katharina v. Hahn (~ 2. gang i 1625 med Nikolaus Hermann v. Niedrum, 1634 oberstløytnant ved Reg. Schaffgotsch, keiserlig «Hauptmann», ellers ukjent) , som første gang - antagelig til fyrstens «venstre hånd» - ble gift med hertug Ulrik (Ulrich) prins av Danmark (1578 Koldinghus-1624 Rühn ved Bützow), biskop av Schwerin og bror av kong Christian IV - og som ham en sønn av kong Frederik II! (Utfyllende og interessante opplysninger om hertug Ulrik finnes forresten i den engelske Wikipedia-artikkelen om ham!!) •••# NB 1: Ovennevnte Catharina v. BLÜCHER (1608-etter 1638) (~ Christoph v. Hahn til Hinrichshagen) var en datter av Vincenz v. Blücher (+ 1616) og Hipolyde v. Behr (22. jan. 1585-1629), datter av Hans d. Ä. v. BEHR (1. april 1529-98) og (~ 4. mars 1563) Anna v. Levetzow (1546-1637) (mor: Adelheid v. Smecker!). Og Vincenz v. BLÜCHERS foreldre var Ulrich v. Blücher (+ før 29. juni 1600) (og Ilsabe v. Wussow), sønn av Vinzenz (Venz) v. BLÜCHER (+ 1576) og Anna v. Wakenitz (+ 1576/77), datter av Franz v. WAKENITZ (se tysk Wikipedia «Wakenitz») og Katharina v. Steinberg - som sistnevnte også var mor til Catharina v. Blücher ~ Hans v. Bonow (+ etter 1550), hvis datter Ingelburg v. Bonow (v. Bünau!) (før 1515 Tyskland-etter 1535 sst.), ble gift i 1530 med Jürgen (Georg) von Oldenburg (før 1504 Tyskland-etter 1565 sst.), hvis datter, Catharina v. Oldenburg (ca. 1530-50), ble gift ca. 1545 med Henning v. Wenckstern (før 1521-52), hvis datter Anna v. Wenckstern ~ 1° Kaspar v. Mellenthin (+ 1577); ~ 2° Christoph v. Pancker (+ 1626 i Tyskland) (mor: Anna v. Schmatzhagen, datter av Hinrich v. SCHMATZHAGEN og Anna von der Lancken!), hvis eldste datter A), Catharina v. Pancker (før 1586-etter 1610), ble gift i 1601 med Günther v. Fineke (!); og hvis yngste datter, B) Sophie v. Pancker (ca. 1600 Torgau, Sachsen-16. april 1669 Lauenbrück, Hannover), ble gift i 1619 med Rudolf Herr von Bothmer (1592 Lauenbrück-1628 Wolfenbüttel, Braunschweig) (mor: Metta v. Frese), hvis sønn, Julius August 1696 riksfriherre v. Bothmer (1620 Lauenbrück-1703 sst.), kurfyrstelig hoffrettspresident og landdrost («Geheimer Rat des Herzogs Georg Wilhelm von Celle, später Hofgerichtspräsident, Landdrost des Herzogtums Lauenburg und Ratzeburg»), ble gift 2. gang den 2. juli 1655 i Witzun, Mecklenburg-Vorpommern, med Margarethe Eleonore v. Petersdorff (1638 Harburg, Hamburg-1705), hvis 2. barn (av 5), Johan Frederik riksfriherre von Bothmer til Lauenbrück (1658 Lauenbrück-1729 Kbh.), ble gift 3. gang i 1716 med Sophie Hedwig v. Holstein (1697 Neuenburg, Oldenburg-1720 Kbh.), datter av Johan Georg v. HOLSTEIN (1662 Möllenhagen-1739 Kbh.) og (~ 1683) Ide Friederica Joachima von Bülow av Wedendorf (1677 Rudbjerggaard gods, Tillitse, Lollands Sønder, Maribo-1725 Kbh.) (mor: Øllegard v. Barnewitz; se dessuten selve stamtavlen i Scheel (utdypende artikkel) under «Hans Heinrich de Scheel (1668-1738)» (ja, selve navnet til denne nøkkelperson for utredning av slekten Scheels genealogi [så lite påaktet av Elith Olesen] er også i selve stamtavlen satt med røde, fete typer)! Og NB 2: Ovennevnte Adelheid v. Smecker (mor til Anna v. LEVETSOW ~ 1563 Hans d. Ä. v. BEHR omtalt i NB 1), var en datter av Joachim v. Levetzow og Adelheid (Anna) v. Smecker - og altså en søster av Adelheit v. Levetsow (ca. 1535 Pinnow-ca. 1600), som ble gift med Matthias v. Vieregge (+ 1599), sønn av Vicke d. J. v. VIEREGGE og Anna v. Schwerin, datter av Dietrich v. SCHWERIN-Spantekow og Barbara v. Dewitz zu Cölpin! Og Matthias v. VIEREGGES datter med Adelh. v. Levetzow, Ilse v. Vieregge (+ ca. 1590), ble gift før 1580 med Günther v. Fineke (1545 Karow-des. 1624 sst.), som ble gift 2. gang i 1601 med ovennevnte Catharina v. Pancker (merket A))! Og med denne sistnevnte, 2. hustru fikk Günther v. FINEKE sønnen Christoph v. Fineke (før 1643-), som før 1653 ble gift med Dorothea v. Lützow (+ etter 1660) (mor: Cath. v. Negendank), hvis datter, Catharina Dorothea v. Finecke (før 1658-etter 1673), ble gift før 1672 med Joachim Friedrich v. Grabow (mor: Sophie v. Restorff!), hvis sønn, Rudolph Günther v. Grabow (1663-1716), ble gift med Helvig Barbara v. Rantzau (se litteraturlisten her nedenfor under Danmarks Adels Aarbog:1930! [= DAA «Rantzau»]), hvis datter, Marsilia (Marsille) v. Grabow (1699-), kammerfrøken hos dronning Anna Sophie Reventlow, ble gift i 1724 med Christian Albrecht v. Massau (ca. 1696-1752) (mor: legedatteren fra Hamburg Anna Cathrine Bartels!), hvis søster, Anna Dorothea «v. Massow», ble gift i 1713 med Mogens Krag, kommandant i Wismar etc. og en bror av Dorothea Krag (~ Christian Gyldenløve) og Arent Krag: se Krag på Jylland (slekt) - og se litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Larsen:1965, det 8. og 10. NB! Hvilke henvisninger også gjelder for den følgende genealogi: Og Christoph v. FINEKES sønn med Dor. v. LÜTZOW, Ernst Friedrich v. Fineke (før 1650-ca. 1710), ble i 1674 gift med Ursula v. Stralendorff, en datter av Joachim v. STRALENDORFF (13. mai 1633 Greven, Westfalen-73 sst.) og (~ ca. 6. mai 1655 på Toitenwinkel) Dorothea v. Blücher (begr. 29. mai 1690) (mor: Anna v. Lützow!), hvis søster, Margarethe v. Blücher (+ etter 1655), ble gift med Günther Ernst v. Fineke (+ 1642) (en sønn av ovennevnte Günther v. FINEKE og dennes 1. hustru Ilse v. Vieregge!) samt far til bl.a. Jürgen Christoph v. Fineke (1633-97), som 3. gang ble gift med Helene (Lene) Margarethe (v.) BECK (etter 1650-etter 1686), hvis sønn, Christian Heinrich v. Fineke (24. juni 1686 Greifswald-) i ekteskap med Christine Sophia v. Soltow (!) ble far til Margarethe Catharina v. Fineke (1724 Passow-81 Näsbyholm), som ble gift i 1743 med Conrad Christoph v. Blixen (1716 Kl. Sastrow-87 sst.), general! Og Lene Marg. BECKS foreldre var Lave (Lowe) (v.) Beck og (~ 1647 i Kbh.) Margarethe Jørgensdatter Grubbe (1629-96) (!), og denne Lave BECK til Førslev og Herlufstrup (+ 1659 Kbh.), var en sønn av Sievert Beck (mor: Agathe Sivertsdatter Grubbe) (og Liesbeth Steensdatter Bille), hvis eldre halvbror, admiral Jacob Lavesen Beck (mor: Kirstine Christoffersdatter Huitfeldt fra Bergen i Norge), ble gift i 1603 med Helle Jørgensdatter Marsvin (1566-1637) (~ 1° Axel Urup til Vapnö!), hvis datter, Anne Beck til Vapnö (1607 Varberg-etter 64 Engelstad, Ystad), ble gift i 1633 med Christian v. Bülow (1607-43), hvis sønn, Christian v. Bülow til Aker, IKKE ble gift med Cathrine Trane (~ 2° Giord Andersen), slik Finn Holbek i år etter år med Danmarks Adels Aarbog i ryggen feilaktig har hevdet (og fremdeles - i oktober 2022 - påstår på bedrøvelig vis (altså fullstendig uten støtte i den norske genealogiske litteratur: se denne tragikomiske nettside besøkt den 3. okt. 2022), men med Anna Catharina Samuelsdatter Trane (+ 1712), HVIS SØSTER, Elisabeth Trane (1650-1713), ble gift med generaltollforvalter Giord Andersen (1651-1720): se norsk Wikipedia «Thrane»! Og •••# NB 3: Den i det 1. NB omtalte Sophie Hedwig v. HOLSTEINS datter, Johanne Sophie Frederikke friherreinne v. Bothmer (1718 Kbh.-54 Plön), ble gift i 1737 i Kbh. med Christian Detlev greve Reventlow til grevskapene Christianssæde og Reventlow samt baroniet Brahetrolleborg (1710-75) (~ 1762 med Charlotte Amalie komtesse Holstein-Ledreborg!), datter av Christian Detlev greve REVENTLOW (1671 Haderslev-1738 Tølløse slott, Merløse, Holbæk) (mor: Anna Margrethe Gabel [1651-78], datter av Christopher GABEL til Bavelse og Ermegaard Johansdatter Badenhaupt!) (~ 1° [forlovet] med Anna Christiane Gyldenløve grevinne til Samsøe [1676-89]) og 2. hustru (~ 1700) Benedicte Margrethe von Brockdorff til Viskumgaard (1678- 1739), enke etter (~ 1691) Jørgen Skeel til Sostrup, Skærvad, Gl. Estrup, Ulstrup, Ørbækgaard, Skjern, Krenkerup, Rosenlund og Nørregaard (1656-95)), sønn av Christen «den rige» SKEEL (1623-) og (~ 1652) Birgitte Pallesdatter Rosenkrantz til Krenkerup (1633-)! Og bortsett fra ovennevnte Christian Detlev greve REVENTLOW (~ 1. gang i 1737 med Johanne Sophie Frederikke v. Bothmer), hadde Benedicte Marg. v. Brockdorff yterligere 2 barn, SOM BLE GIFT, nemlig Conrad Detlev greve Reventlow (1704-50), som ble gift i 1731 i Altona med prinsesse Wilhelmine Augusta av Schleswig-Holstein-Sonderburg-Plön: se nedenfor; og det 9. barnet, Christine Armgard komtesse Reventlow (1711-79), som ble gift i 1730 med Frederik Carl hertug av Schleswig-Holstein-Sonderburg-Plön: se atter nedenfor! Og ovennevnte Johanne Sophie Frederikke friherreinne v. BOTHMER ble mor til bl.a. (se Finn HOLBEKS nettside) Conrad Georg greve Reventlow til grevskapet Sandberg (1749 Kbh.-1815 Sandbjerg slott), kommandørkaptein, som ble gift i 1783 med Friderica Sophia von Rømeling (1759 Kbh.-1843 Frankrike [hos sin datter ~ Felix Clair de Mont {ifølge DAA!} til Gellenoy og Marcotte]: se atter nedenfor!), datter av Hans Hinrich von RØMELING (1797 Brügge, Flandern-1775 Kbh.) og (~ 23. des. 1743 i Kbh.) Edele Dorothea de Scheel(e) (1718 Cha.-82 Kbh.), datter av Hans Heinrich v. SCHEEL (1686 Kolding-1738 Kbh.), gen.ltn., chef for fortifikasjonen og kommandant på Kastellet i Kbh., og (~ 18. sept. 1704 i Cha.) Benedicte Dorothea Giords (1624 Cha.-1752): se Scheel (utdypende artikkel) diverse steder - og se atter HOLBEK!
                    • Sigvard Urne til Billeshave (1636-1712) ~ (ant. 1629) Agathe Knudsdatter Rodsteen (1641-96) (mor: Elsa Jacobsdatter Vind).
                      • Sigvard Urne til Billeshave (1668 Fyn-1728 Billeshave) ~ (ant. ca. 1706) Else Sophie Trolle (1686 Billeshave-1725 sst.), datter av Herluf NIELSEN TROLLE til Snedinge og Vognserup og (ekteskapsbrevet er av juni 1667) Elisabeth Nielsdatter Krabbe af Østergaard til Hersomgård (etter 1652-før 4. april 1667) og altså en søster av bl.a. Børge Trolle til NAKKEBØLLE (1675 Snedinge-1739 Antwerpen), som i 1708 ble gift med Charlotte Amalie Rosenkrantz til Lungholm (1688-1722 NAKKEBØLLE), datter av Holger ERIKSEN ROSENKRANTZ til Lungholm og (~ 1687) Margrethe Markorsdatter Rodsteen!
                        • Helle Trolle Urne (1709 Billeshave-1764) ~ 1728 med Christian Ditlev v. Lüttichau til Tjele og Vingegaard: se selve stamtavlen i Scheel (utdypende artikkel) under «Engel Arentz Scheel (1801-1866)» (~ 1827 i Moss med Edvard Christie Heiberg)!
                  • Hr. Hans Hansen Lindenov til Iversnes (1616-59), ble gift i 1639 med Christian IVs datter med Kirsten Munk, Elisabeth Augusta grevinne av Slesvig og Holsten til Boller og Rosenvold (1623-77)!
            • Christen (eller Christoffer Johansen Lindenov (+ 1585 Drenderup). Gift 1. gang med Margrethe Clausdatter Bille (1525 Lyngsgård [Luggude], Skåne-) (mor: Lisbeth Jensdatter Ulfstand [ca. 1505-40], datter av Hr. Jens HOLGERSEN ULFSTAND og Margrethe Arvidsdatter Trolle), hvis søster, Sidsel Clausdatter Bille, ble gift etter 1547 med Just Høeg (Banner) til Vang og Leergrav (mor: Johanne Jørgensdatter Krumpen, hvis mor var Anne STYGGESDATTER ROSENKRANTZ) (~ 1. gang i 1544 med Mette Mogensdatter Gøye), hvis sønn av dette 2. ekteskap, Stygge Høeg (Banner) til Vang og Kærgaardsholm i ekteskap med Anne Gregersdatter Ulfstand ble far til Jytte Styggesdatter Høeg (Banner), som i 1610 ble gift med Niels Krag til Agerkrog, Trudsholm, KAAS, Voldbjerg og Hessel, 1649 riksråd: se Krag på Jylland (slekt)! Gift 2. gang med Ide Rantzow (v. Rantzau), datter av NN!
              • Av I: Dorte Christoffersdatter Lindenov til Aggersvold (Tudse h.); gift med Frederik Lange (3 roser) til Tornumgaard (+ før 19. april 1612, 70 år gammel), sønn av Gunde LANGE (med 3 roser i våpenet) (mor: Maren Christensdatter Spend!) og Karen Hansdatter Breide (ca. 1515-50 Kjeldet, Haderslev) Familien Hans Lange (3 roser) (mor: Anne Nielsdatter [Rosenkrantz]) og Maren Christensdatter Spend! Søsteren Dorthe Gundesdatter Lange (1541-1613), ble i ekteskap (~ 1559 Høneborg, Taulov, Elbo, Vejle) med Jørgen Ottesen Rosenkrantz til Rosenholm (1523-96) (mor: Margrethe Gans Edle Herrin zu Putlitz!) mor til bl.a. Holger ‘den lærde’ Rosenkrantz til Rosenholm og Øster Vallø (1574-1642), som ble gift i 1598 med Sophie Axelsdatter Brahe: se her ovenfor! Og broren, Hans Lange til Brejning (1542-1609), ble i 1575 gift med Johanne Pederdatter Skram av Urup (mor: Elsebeth Tygesdatter Krabbe av Østergaard til Skedala), hvis sønn, Gunde Lange til Brejning (1578-1652), ble gift i 1616 med Anne Nielsdatter Krabbe av Østergaard til Kølbygaard (1590/95-før 18. mars 1658), hvis sønn, Niels Lange til Kjølbygaard (1625 Koldinghus slott-97 Skårup, Ringkøbing), ble gift i 1671 med Anna Cathrine Wenzelsdatter Rotkirch (1636 Antvorskov, Slagelse-78), hvis datter, Anne Kirstine Lange (3 roser) (1677-1750 Hessel), ble gift 1. gang i 1706 med Malte Jensen Sehested til Hessel (1682-1712) , det éneste barnet til generalløytnant Jens SEHESTED (1651 Stavanger-1730) av dennes 1. ekteskap (~ 1681) med Else Skeel til Katholm og Hessel (etter 1662-82), men hvis halvbror (og et av flere barn, som faren fikk i sitt andre ekteskap inngått i 1684 med Margrethe Sophie Ovesdatter Ramel [1664-1728 Hessel]), Knud Gyldenstierne Sehested til TOSE og Næs (1690 Katholm gods, Randers—1758 Torsø herregård), først var forlovet med prestedatteren Anna Margrethe Gram, som han også fikk en datter med, Karen Sophie Sehested, om enn han kjøpte seg fri fra forlovelsen i 1713 og giftet seg ca. 1716 med Frederikke Augusta Heuser! Men denne sviktede, farløse datter ble allikevel gift godt to ganger, ja, etter å ha blitt enke etter sin 1. ektemann, Nils Holgersen Arctander (hvis mor, Regine Colstrup, var en datter av Ul. Fr. Gyldenløves nyttige informant under Gyldenløvefeiden Jens COLSTRUP), ble hun gift i 1744 med Jørgen Andersen Nachschow ([1701]-78), prokurator i Hole og enkemann etter (~ 1729) sin første hustru og kusine, Anna Dorothea Luth, hvis farfars mor, Magdalene Müller, var en søster av rentemester Heinrich Müller fra Itzehoe! (Anna Dor. LUTHS morbror, Anders Christensen (1673-1747), også prokurator, var en sønn av Christen Christensen, kongens fogd på Ringerike og i Hallingdal, og Dorte Olsdatter Coldewin [hvis mor var Kirsten Stranger!], og i sitt 1. ekteskap med Tabitha Thomesdatter [begr. i Hole i 1718, 50 år gammel] var han blitt far til Jørgen Andersen Nachschow. Den i 1747 avdøde prokurator Anders CHRISTENSENS hustru, Tabitha Thomesdatter, hadde nemlig blitt gift en 2. gang med Jørgen HANSEN Nachschow, som hadde etterfulgt sin far, Thomas THOMESEN, som sorenskriver på Modum; og hán ble også stesønnens NAVNEFAR, denne stefar til Jørgen ANDERSEN Nachschow!) Og denne Jørgen ANDERSEN NACHSCHOW og Anna Dor. LUTHS éne datter, Karen Nachschow (1735 Frøshaug i Hole-1810 på gården «Sanscouei» i Eker), ble gift i 1762 med sin nære slektning Jørgen Walter (Dramdal 1729-1802), sagfogd på Eker (og en fetter av Anna Dorothea LUTH, hvis far, Henrik Jacobsen Luth [1681 Helgeland-1736], nemlig var en eldre bror av Jørgen WALTERS far, Fr. Jacobsen Walter [1688 Helgeland-1737]!), hvis datter, Helle Kirstine Walter (1774 Dramdal-1827 i Danmark), ble gift i 1811 med Peter Wittrup (Trondheim 1775-Kjøge 1829), postmester i Kjøge, sønn av prost og sogneprest til Stjørdalen Lorentz WITTRUP og Birgitte Lucia Bull (BULL av Trøndelag) - et ekteskap frimurerprest og genealog Sveaas med særlig interesse for nettopp Modum beklageligvis har «hoppet over» på sin nettside med aktuelle barneflokk - bortsett fra den helt utelatte sønn. Men han ble døpt den 16. juni 1775, og - antagelig i Kjøge, hvor han var blitt postmester - han ble KRIGSRÅD! Denne siste opplyningen er fra Anders Petersen: «Kjøge Byes Historie» (Kbh. 1888), s. 259! (Der skriver forøvrig forfatteren hans fornavn Peter.) Og han var altså en sønn av Lorents WITTRUP, som var en sønn av Lars Stabell og Anna Wittrup, men som ble tidlig foreldreløs - og tatt hånd om av sin morbror, proprietær PEDER Wittrup, hvorfor det også skulle ha vært naturlig å finne denne omsorgsfulle mann oppkalt i etterslekten! Forøvrig er det interessant, at ovennevnte brødre, Fr. og Henrik JACOBSEN LUTHS helsøster, Rebekka Jacobsdatter Walters (ca. 1679- 1751 Kongsberg), ble gift i 1720 med Hans Hansen Meyer (+ 1734), prem.ltn., hvis mor var Anne Cath. v. Hadeln, datter av Knud v. HADELN, ob.ltn., og (~ ca. 1650) Anna Zitlow v. Schencken «av Schweinsburg» (mor: Agnes Dor. Busch gen. Myntest: skal være: v. Buseck gen. Münch [+ 1666] ~ Reinhard Schenk zu Schweinsberg [+ 1638] - og søster av Johann Philipp v. Buseck gen. Munch [+ 1666], som i ekteskap med Clara Sabina v. Oynhausen [+ 1670], ble far til Maria Eleonora v. Buseck gen. Münch ~ hærføreren Rutger v. Ascheberg: se her ovenfor under Anders SANDBERGS endog etter Danmarks Adels Aarbogs oppfatning sannsynlige sønn Andreas Rudin v. Sandberg!!) og altså en søster av Eilert (Christoff) v. Hadeln (ca. 1652-1714), 1679 ltn. i «Oplandske» nat. inf. reg., hedemarkske og ringerikske komp., som ble gift i 1683 på Toten med Margrethe Brockenhuus til Svansø (~ 1° Hans Christian v. Meding, oberstløytnant), hvis datter, Anna v. Hadeln (+ 1742 Høland), ble gift med Joh. Henrik Ramm! •••#NB1: Nettopp brukte REF. til en nettside av Finn Holbek - fører til utdatert/foreldet v. Hadeln/Preben v. AHNEN-genealogi i de tilknyttede nettsider; jfr. den nye forståelse av Scheele/ZUHM-genealogi som fremstilt i litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Severin:2007 = Lars A.Severin: «Zu den Familien Scheele, Gottberg, Zuhm und Behr • Ein pommerscher genealogischer Adelsexkurs unter schwedischem ‘Vorzeichen’». I: Pommerscher Greif e. V., Band 12, Jg 53-55 (2006-2009) - ja, jfr. også dét NB her ovenfor, som er tilknyttet «Helvig Hansdatter Lindenov til Julskov (etter 1605-46)», hvor nettopp denne korrekte genealogi allerede dér er blitt omtalt! - Tilbake til WALTER/LUTH/NACHSCHOW-genealogi (også med en nær forbindelse til slekten COLDEWEY/COLDEVIN ): Og hvis andre datter, Henrikka Nachschow (1729 Hole-72 sst.), ble gift i Hole i 1747 med «Sr. Ole Robarth (1702-72 Hole), sønn av Andreas ROBARTH på Bragernes og stamfar for bl.a. kobber- og blikkenslager-familien ROBARTH på Sinsen (jfr. ROBARTH-genealogi: se lenke her nedenfor snart)! Og 2. gang ble Malte JENSEN SEHESTEDS enke, Anne Kirstine LANGE (3 ROSER) (1677-1750 Hessel) gift i 1714 med Henrik v. Hoff til Hessel (1675-1749), en sønn av Hans Wentzel HOFF (1636 Böhmen-1713 Danmark), som ankom Danmark med de keiserlige hjelpetropper - ifølge naturalisasjonspatentet - og den 14. nov. 1659 deltok i slaget ved Nyborg, major, og Cathrine v. Horn - og altså en bror av Henrik Christian v. Hoff (1690-1746), som fikk sin avskjed som oberstløytnant, og som ble gift med Maria Margrethe Londeman af Rosencrone (1711-62), hvis sønn, Hans Edward v. Hoff, sekondløytnant, i ekteskap med Cathrine Koppe ble far til Christian Heinrich Hoff (1768-1837), baron Hoff-Rosencrone til Rosendal, Norges éneste baroni, som ble gift 1.gang med Dorothea Elisabeth Sophie Schow (1774-1806), en datter av offiseren Jørgen v. SCHOW og Anne Sophie v. Scheel (1747 Rendsburg-1818)! (Fortsettes; men se denne referanse:, som viser til en nettside med ROTH|LINDEROT-genealogi, og som også - med god grunn - finnes her ovenfor i stamtavlen under «Ide Rosenkrantz (1639-1666 Antvorskov), 1656 dronningens hoffjomfru», datter av Jørgen ROSENKRANTZ (1607–75), 1633-37 sekr. i Danske Kancelli, 1648-53 rentemester, øverste rentemester, og gift i 1656 på Kbh. slott med Hugo v. Lützow til Bachendorf etc. (~ 2° i 1672 med Karen Ovesdatter Juul), det 2. NB; og se Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under både Anne Sophie v. Scheel og «Dorothea Sophie Schow (1774-1806)»; men også - i forbindelse med omtalte ROBARTH-genealogi - under «Edele Dorothea de Scheel (1718-1782)» (~ 1743 H. H. Römeling), altså under det 2. NB tilknyttet henne! Kanskje er det spesielt viktig, at Henrik Rot 1646 adlet Linderot (falt 30. okt. 1657 Fredericia), i ekteskap med Dorte Clausdatter Kaas ble svigerfar til Kirstine (Kirsten) Wentzelsdatter Rothkirck; og at denne ROTS far, Hieronymus Roth (1678-1631) må ha vært en BROR av Drude Root (ca. 1599-1651), hvis datter, Sophie Hansdatter posthumt adlet Rosenstiern (1616-19), ble gift i 1663 med Henrik Müller (1609 Itzehoe-92), rentemester adlet 1674! Og ikke mindre viktig er dette, at Dorte KAAS var en datter av Claus Kaas til Sø (Nørre herred, Mors) og Villestrup (og [~ 1610] Margrethe Prip Christensdatter til Øland), hvis bror, Mogens Kaas til Gudumlund etc. (1576-1656), 1624 riksråd, 1631-56 lensmann Nyborg, ble gift i 1606 med Sidsel Jørgensdatter Friis av Haraldskær (1588-1646), hvis sønn, Erik Kaas til Restrup og Bremersvold (1611-69), ble gift 1. gang i 1642 i Nyborg med Susanne Sparre Jensdatter til Sparresholm og Egede (Faxe h.), hvis datter, Sidsel Kaas (1645-66), ble gift i 1662 med Vincentz Joachim v. Hahn til Hjortespring (1632 Hinrichshagen-80 Kbh.) (~ 1674 Ida Hedevig Rumohr [+ 1681])! Og at Erik KAAS ble gift 2. gang i 1652 med Beate Frederiksdatter Reedtz, hvis datter, Else Kaas (+ 1729), ble gift før 1694 med Franz Wilhelm v. Fölckersahm til Evje (1649-1713) (~ 1° Edel Sybille Marie v. Marschalck [1663-94])! •••#NB 2: Enda et viktig ekteskap kan trekkes frem her, nemlig at SØSKENFLOKKEN LUTH/WALTER(S) (barna til Jacob Luth [ca 1632-1702], kgl. fogd på Ro, og 2. hustru (~ ca. 1672) Anna Christensdatter, også besto av Dorte Jacobsdatter Walter (ca. 1678 Helgeland-1760), som i 1707 ble gift med Morten Lerche (Trondheim ca. 1669-1738 Bragernes), en sønn av Lars MORTENSEN LERCHE (mor: Maren Eilertsdatter Schøller!) og Maren (Malene) Johannesdatter Mechlenburg, en faster til Tordenskiolds mor! Dessuten hadde Jacob LUTH (hvis mor altså var rentemester Heinrich MÜLLERS søster Magdalene Müller) i sitt 1. ekteskap med Gunhild Eskesdatter en datter, Edel Malene Jacobsdatter Walter (Hole 1663-gården Hafnor i Hole 1720), som ble gift med Torkild Olsen Hafnor (også kalt HØNEN) (1659 Hønen, Norderhov-1722), lensmann i Norderhov, hvis datter, Maria Walter (Hole 1702-68 på gården Rød i Strømsgodset ved Drammen), ble gift i Cha. i 1723 med Johan Fredrik Clausen (Clasen) (Sønderborg 1697-1775 Rød), organist og cantor, sønn av Johan Clausen (1674-14. mars 1755 Sønderborg, Als) og Margrethe Cathrine Sachmann (1671 Sønderborg-1719) og altså en bror av Nicolai Clausen (1699-1767 Kongsberg), organist, som i ekteskap med Anne Cathrine Olsdatter Falchenberg ble far til Magdalene Marie Classen (1760-1838), som ble gift med Hans Smith, eier av Frolands jernverk, hvis sønn, Hans Smith (1784-1850), skipsfører, losoldermann, ble gift i 1813 med Anne Margrethe Fürst (1783-1868) (farmor: Dorthe Isaksdatter Falck!), hvis sønn, Christopher Fürst Smith (1815-), skipsfører, ble gift i 1841 med Nancy Christine Jensen (Rævesand, Arendal 1821-), hvis sønn, trelasthandler i Paris Christopher Smith, i ekteskap med Mélanie Berthe Carroy ble far til Christopher Fürst Smith i Nortraship i Stockholm, senere i London etc.) (~ Husted Wittrup) (se Scheel (utdypende artikkel)), og til Lala Smith ~ 1909 i Paris med sendemannen i Berlin Arne Scheel! Og ovennevnte organist og cantor CLAUSEN ble i sitt ekteskap med Maria Walter far til Peter Hersleb Classen (1738-1825), geheimekonferanseråd, som i 1763 ble gift med Marie Justine Fabritius (1738-1816), kusine av Pouline Fabritius de Tengnagel til Høgholm (1738-1819), som i 1756 ble gift med Johann Frederik Sehested til Tose i Smålenene og Høgholm (1725-85), gen.ltn. (mor: ovennevnte F. A. Heusner!), og SØSTER av Charlotte Fabritius, som i ekteskap med Peter de Hemert (mor: Petronelle Elisabeth Behagen!) ble mor til bl.a. Mariane van (de) Hemert (1765-1815), som i 1784 ble gift med Just Conrad Rømeling til Friedrichshof ved Meinsdorff, sønn av admiral, statsminister H. H. RØMELING og Edele Dorothea de Scheel: se Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen! Og avslutningsvis: Begge disse 2 her anførte NB’er bør sammenholdes nøye med Irgens (utdypende artikkel) innledningsvis: om Magdalene MÜLLERS bror Heinrich Müllers oppragelse og undervisning på BREITENBURG sammen med den unge grev Christian Rantzau (1614 Haderslev-1663 Kbh.) og Joachim Jürgens (senere IRGENS)! Dessuten kan det her vises til litteraturlisten nedenfor under (kommer; - men se inntil videre s. 255 hér: . Wentzel ROTKIRCH til Krogsgsgaard (1597 Jaśkowice, Opole, Polen-1655 Antvorskov) var nemlig en bror av den 3 ganger gifte Hans v. Rotkirch (+ 1654), oberstløytnant, som i sitt 3. ekteskap med Margaretha Oxehufvud, levde som enke i 1655, fikk sønnen Carl v. Rotkirch (1647-1701), kaptein i hollandsk tjeneste, som ble gift i Utrecht den 4. juni 1676 med Maria Elisabeth Schéer (1660-1720), datter av Benedict Hierobald v. SCHÉER, oberst og kommandant i Mastricht, senere generalmajor i dansk tjeneste, og Barbara Christina v. Reisenstein. Og hertil kommer en ikke fjern forbindelse til Johann v. Spreckelsen (begr. i Reval 8. feb. 1640, hvis hustru, Beata Derenthal, var en søster av bl.a. Anna Derenthal, som ble gift med Bernhard v. Rosenbach (begr. 28. mai 1661), 1653 borgermester i Reval, og rittmester Hans Derenthal, som var gift med Margaretha Elisabeth Wachtmeister (begr. 17. feb. 1667), datter av oberst Claes Hansson WACHTMEISTER til Aunack (1585 Koivisto-1631 Reval) (mor: Beata Eriksdotter Stålarm, som også ~ Claes v. Vietinghoff, ltn.) og Elisabeth Tönnesdotter Wrangel (1590 Stockholm-1666 Reval)! Søskenflokken DERENTHALS foreldre var Johann Derenthal (1574 Minden-1630 Reval), jurist, 1606 byen Revals syndicus og 1608 samme bys borgermester, og Anna Dobbin (1568 Rostock-1637 Reval)! Se også Burenius (utdypende artikkel) - for Anna DERENTHAL født DOBBINS foreldre var Steffen Dobbin (1541 Rostock-1603 sst.) og 1. hustru Anna Gerdes (1552 Rostock-1627), datter av borgermester Thomas GERDES; og denne Steffen DOBBIN ble 2. gang gift med Ilsebe Woltersdorff (1563-1627), som selv ble gift 2. gang med dr. Friedrich Corfey (1540-etter ca. 1606)! Se derfor også Hausmann (utdypende artikkel) under «Gisella Hausmann (ca. 1649-72 Segeberg)», som ble gift i 1665 med Nicolaus Brügmann til Ulriksholm og Østergård (1632–1682)! Og se litteraturlisten her nedenfor under Thaulow:1825, det 5. NB (se også hovedteksten og det 1. NB)! Dessuten hadde Thomas GERDES og hustru Anna BOLDEWAN også en datter Ilsabe Gerdes, som ble gift med Heinrich v. der Lippe (1554-), sønn av Bernhard v. der LIPPE , «Rat und Kanzler der Grafen zur Lippe» (og [~ 1548] Agnes Sander), hvis søster Agnes v. der Lippe (o. 1560-), ble gift o. 1681 med Dietrich Cothmann, og hvis bror, Christoph v. der Lippe (+ 1598), stiftsamtmann, ble gift med Catharine Cothmann: se Burenius (utdypende artikkel)!!
                • Gunde Lange til Søfde (Søvde i Skåne) (+ 10. april 1647 , men ogå med mange eiendommer i Norge, skrev seg fra 1636 til Fritsø (se Berg:1913, s. 154) - og for hvem Anders Madsen (1609–1670) (slekten de Tonsbergs stamfar) ble fullmektig i 1626; gift i 1598 i Kbh. med Anne Hansdatter Basse (nye) til Skram og Fos (1578 Bergenshus-1633 Risør)! Hun var en datter av Hans Pederssøn Litle eller Basse (nye) til Sem (Øvre Eiker) og Fos (Fossesholmgodset) (+ 1602) (og Else Mogensdatter Gyldenstierne), fra 1592 Norges rikes kansler, en sønn av Peder HANSEN BASSE (og Ingeborg Nielsdatter Gyldenløve av Norge!), hvis bror, Niels Hansen Basse (nye) (+ før 1535), ble gift med Sidsel Knudsdatter til Jonstrup (+ etter 1535) (våpen: 3 sjøblader), hvis datter, Inger Jørgensdatter Basse (nye) (+ før 1621), ble gift etter 1566 med Oluf Kalips til Kjølberg og Thorsø (+ 1592), Norges rikes kansler (~ 1° med Birgitte Iversdatter Baden [1536-66]), hvis halvsøster, Anne Pedersdatter Kalips (1543-ca. 1641 Oslo), ble gift med Anders Bentsson Dall, bisp i Oslo, og med Svein/Svend Nilsson (ca. 1540-93 Oslo), hvis datter, Eline Svendsdatter (ca. 1583 Stavanger-1640 Nes på Romerike), ble gift med rektor på Katedralskolen i Oslo og sogneprest til Nes Povel Christensen Trane (Thrane) (ca. 1578 Stavanger-før 15. sept. 1647 Nes): se nærværende stamtavle her høyt ovenfor under «Hr. Niels Jensen (Rosenkrantz) til Hevringholm og Tange (Gudme h.), som han 1391 med Øksendrup sogn innløste» osv., det 1. og 2. NB! Og se MAANESKIOLD-genealogi i litteraturlisten her nedenfor under Scheel:1963! (At sønnedatteren Elisabeth Trane [1650-1713] ble gift med generaltollforvalter og skipsreder etc. Giord Andersen (1651–1720) med store eierinteresser i nettopp FOSSESHOLMGODSET, finner nok mye av sin forklaring i denne genealogi!) Og hvis datter, Sidsel Jørgensdatter Basse (nye) til Jonstrup, ble gift med Claus Jacobsen Mylting til Gammelbygaard (+ etter 1610), hvis datter, Karen Clausdatter Mylting (+ før 1647), ble gift med Sten Willumsen Rosenvinge (+ før 1647) (mor: Bente Mostsdatter Gere [af Jordbjerg] [+ 16. april 1585 i Malmø]), hvis halvsøster, Karen Willumsdatter (Rosenvinge) (1599-1633) (mor: bispedatteren av Lund Karen Nielsdatter Hvid), ble gift med Peder Rasmussen Lange (+ 25. april 1646), 1625 prest i Sct. Olai i Helsingør: se litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Hostrup-Schultz:1906, det 1. og 4. NB!
                  • Nils Lange (o. 1600-vinteren 1652-53: ifølge Finn Holbek Niels Lange til Fritsø ~ admiralsdatteren Margreta (Mette) Ovesdatter Giedde var han dog født ca. 1609 og + etter 13. nov. 1652) til Fritsø, lensmann i Brunla 1643-52 etc.; gift i1643 på Landskrona slott med Margreta/Mette Ovesdatter Gjedde (Giedde), datter av riksadmiral Ove GJEDDE (GIEDDE) (etter 1622-4. mars 1656) (mor: Dorthe Knudsdatter Urne), «som hadde været lensherre i Brunla 1622–37 og da opprettet Gloppe eller Halsen hovedgaard i Tjølling. Margreta fik denne gaard (med undergods i Tjølling og Sandeherred) i medgift, saa den gik over i Nils Langes gods. / Fritsø hovedgaard blev i 1640-aarene midtpunktet i en vældig godssamlung i Brunla len. Nils Lange hadde fire hovedgaarder, Fritsø, Brunla, Melau og Halsen, hver med stort undergods, og han kjøpte stadig nye gaarder, enkeltvis av bøndene, flokkevis av kronen. / … Nils Lange levde i intim omgang med Norges mægtige statholder dengang, Hannibal Sehested, som drev det til at skrape sammen på én haand 1/16 av hele landets jord, og Lange har forsét sig paa dette farlige forbillede. Sehested kom da ogsaa til at dra Lange med sig i sit fald [Berg:1913, s. 155].» Og Berg:1913, s. 158: «Ulrik Fredrik Gyldenløve betalte • 2 7 • 4 5 0 • daler for Lange-godset. Som bekjendt blev det grundstammen i det grevskap som hans halvbror kong Kristian 5 oprettet for ham 1 6 7 1.»
              • Av II: Magdalene «Christensdatter» Lindenov (ca. 1535 Rendsburg-). Gift med Moritz Godskesen v. Ahlefeldt (+ 1558 Kiel), hvis far var en fetter av Poul (Povl) v. Ahlefeldt til Oregård (+ 1546).
                • Godske v. Ahlefeldt til Gosefeld(t) ved Eckernförde (ca. 1526 Klein Nordsee, Rendsburg-1643 el. 44). Gift med Elisabeth v. Wenckstern av Lenzerwisch, hvor født ca. 1580. (I de to følgende generasjoner er det «plutselig» ikke interessant for Finn Holbek å forholde seg til til Ahlefeldt-genealog og Danmarks Adels Aarbogs mann L. Bobé:)
                  • Hedwig v. Ahlefeldt av huset Gosefeldt i Holstein, levde 1646 ~ Moritz v. Gersdorff til Repshof (+ før 1639), hoffmester hos abbedissen i Itzehoe, prinsesse Marie (Maria) av Slesvig-Holstein-Sønderborg! Han var en sønn av Georg GERSDORFF (mor: Magdalena v. Raedern til Podewitz), svensk stattholder på slottet Tolsborg i Estland 1602-17, og Dorothea Maydell, datter av admiral Tönnes MAYDELL og Catharina v. Schneideck/Schneider, dronning Maria Eleonoras hoffmesterinne! •••# NB: Abbedissens yndlingsbror Philip (1584 Sønderborg slott-27.9.1663 Glücsborg), hertug av Slesvig-Holsten-Sønderborg-Glücksborg, hadde den lærde Albrecht v. Eitzen - prins Philip, den senere hertug av S.-H.-Sønderborg-Glücksborgs lærer og senere borgermester i Hamburg - før han studerte i Tyskland, hvor han 1599 ble immatrikulert ved universitetet i Tübingen og 1602 i Rostock - og i 1603 i Padova!
                    • Georg v. Gersdorff til Repshof (28. okt. 1628-begr. Karusen 12. juli 1709), svensk løytnant ~ Helena v. Tiesenhausen av huset Karrol, datter av Rötger v. TIESENHAUSEN til Karrol og Erküll og Magdalena v. Wrangell av huset Kau!
                  • Sophie v. Ahlefeldt (ca. 1616 Gosefeld-76), hoffdame hos fyrstinne Eleonore Sophie av Anhalt-Bernburg. Gift i 1635 med Karl (Carl) v. der Trautenburg gen. Beyer (var + 1640), herre til Hornhausen og Ottleben (mor: Cath. v. Borstel), stallmester hos hertug Ch. av Anhalt-Bernburg. Eller mere sannsynlig - da stallmesteren døde i 1640 og hertug Christian I av Anhalt-Berneburg døde i 1630 - så var det for hertugens sønn, Christian II 1630 hertug av Anhalt-Berneburg, at Karl v. der Trautenburg kalt Beyer var stallmester. Ikke minst OGSÅ fordi denne Christian II var gift med en prinsesse av Plön! (Her kan også nevnes faren til Christian I, Joachim Ernst av Anhalt [1536-86], hvis siste overlevende bror, Bernhard 7, døde i 1570. Derved ble Joachim Ernst enehersker over alle de anhaltske landene, som dermed ble forent for første gang siden deres arvedeling i 1252. Joachim Ernst gjorde så Dessau til sin residensby og sentrum for sin regjering. - Og disse anhaltske fyrster - altså Joachim Ernst og Christian I - kan gjenfinnes blandt Dorothea Christine v. AICHELBERGS EKTEMANNS aner!) Slekten v. Trautenburg gen. Beyers våpen: «Sie führten als Wappen im blauen Felde einen aus einem Busche nach Rechts springenden weißen Hund und auf dem Helme 5 weiße Straußfedern.» Altså ikke å forveksle med den fra Oberpfalz stammende slekt Trautenberg, som førte et annet våpen.
                    • Anna Sophie v. der Trautenburg (Traudenburg/-berg) gen. Beyer (1637-1694), hoffdame hos enkehertuginne Elisabeth Charlotte av Nordborg (+ 1723). Gift med Johann Frantz v. Aichelberg (1629-1692), hertug Augusts amtmann over Nordborg og Søbygård, sønn av Christoffer (Christoph) v. AICHELBERG og Helene Maria v. Klencke, datter av Ernst (ikke Ernst «Hieronymus»: se litteraturlisten under v.derHorst:1894) v. KLENCKE til Renckhausen i fyrstebispedømmet Minden og (~ 1601) Elisabeth v. Schele av Schelenburg, datter av Caspar v. SCHELE (1525-1578), herre til Schelenburg, osnabrückisk landråd, og Adelheit v. Ripperda av Buxbergen. Brødrene Caspar v. Schele til Schelenburg (+ 1578) og Christoph v. Schele til Welvelde (1529-1608) ble gift med to søstre Ripperda, hvis oldemor, Ulske Ukena, var en søster av Uko Fockena, fra hvem hærføreren Tillys to svigerinner nedstammet: se litteraturlisten her nedenfor under Adelheim:1936, det 6. NB! (Se gjerne også både SNL «Johann Tserclaes von Tilly» og tysk Wikipedia «T’Serclaes».) Forøvrig er det av en viss interesse m.h.t. det oldenborgske kongehus, at hertug Alexander av Holstein-Sonderburg i året 1605 kjøpte godset Beck («die Beeke») i stiftet Minden av brødrene von Quernheim i forbindelse med sitt ekteskap av 26. nov. 1605 og tok opphold dér i de følgende år, ja, at Anna v. Schele av Schelenburg - hvis mor var nettopp Adelheit v. Ripperda zu Buxbergen! - ble gift i 1588 med Egbert v. Quernheim (+ 1649), arveherre til Beck 1587 (som ble gift 2. gang med Agnes v. Wehrdum): se nærmere om dette i litteraturlisten her nedenfor under Jensen:1971! Se også relativt tidlig i artikkelen Løwencron (Piper), selve stamtavlen!! Dessuten fikk disse v. SCHELE etterkommere i England, bl.a. den nåværende kong Charles III’s hustru, dronning Camilla av England: For Caspar v. SCHELE til Schelenburgs yngre bror, Christoph v. Schele (jan. 1529 Bissendorf-20. mai 1606 Borne, Overijssel) (mor: Anna van Welvelde [Weleveld]), som arvet Welvede, ble i sitt ekteskap med (baronesse Adelheit RIPPERDAS søster) baronesse Judith Victoria v. Ripperda (ca. 1534 Boxbergen, Holten, Rijssenholten, Overijssel) far til Sweder v. Schele til Welveld (1569-), som ble gift 2. gang i 1613 med Anna v. Brawe (1582 Quakenbruck-) (mor: Else v. Schade!) og 1. gang i 1601 med Sophia Reiniera van Coeverden (+ ca. 1615) (mor: Johanna van Ittersum!), med hvilken sistnevnte, 1. hustru han bl.a. fikk datteren Agnes Reiniera v. Schele (1610-82), som ble gift med Johan van Lintelo, herre «van de March» (Marsch), hvis datter, Reinira Anna Gertruida van Lintelo (1637/38-26. mai 1700) i ekteskap med Oswald van Keppel (1630-85 Warnsveld, Zutphen), herre til Voorst, ble mor til Arnold Joost van Keppel 1st Earl of Albemarle (1670 Zutphen-1718 Haag), som ble gift med Gertud Johanna Quirana van der Duyn (1674 Haag-1741 sst.), hvis sønn, Willem van Keppel 2nd Earl of Albermarle (1702 Whitehall Palace, London-54 Paris), ble gift med ingen andre, enn Lady Anne Lennox (1703 Goodwood, Sussex-89 New Street, Spring Gardens, Middlesex), en datter av Charles LENNOX 1st Duke of Richmond (1672 London-1723 Goodwood, Sussex) (en utenomekteskapelig sønn av kong Charles II STUART [1630-85] av England, Skottland og Irland - hvis mor var prinsesse Henrietta Maria av Frankrike - og elskerinnen Louise Renée de Penancoët de Kérouaille, Duchess of Portsmouth [1648-1734]) og Anne Brudenell (1671-1722)! Se nærmere om dette i litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Galster:1936! Forøvrig delvis gjengitt her nedenfor i nærværende litteraturliste under Adelheim:1935, det 9. NB (men dette bør helst sees i sammenheng med det 5. NB sst.)!! (En søster av ovennevnte Johanna van ITTERSUM, Sophia van Ittersum [1540-13. sept. 1624 Zwolle], ble gift med Eusebius Bentinck [1540-84], heer van ter Velde, hvis sønn, Hendrik Bentinck van Schoonheten [1563-1639], i sitt ekteskap (~ ca. 1571] med Elsabe van Ittersum tot Gerner [1567-1615] [mor: Anna van Westerholt {1519-}: se WESTERHOLT-genealogi i litteraturlisten her nedenfor under v.derHorst:1894!!] ble farfar til Hans Willian Bentinck 1st Earl of Portland [mor: Anna van Bloemendaal {1622-85}], som også fikk etterslekt i det engelske kongehus, slik det fremgår av den tyske Wikipedia-artikkel «Bentinck»!) - Og når den senere prinsesse av Plön på grunnlag av et velholdt epitafium med anevåpen i Notmark kirke av L. Bobé sies å nedstamme bl.a. fra «Adam» Schele, er dette ikke riktig, men en lett forståelig forveksling med Elisabeth v. SCHELES bror, Adam v. Schele til Schelenburg (1568-1653), som dog var gift med Clara Catharina (Catharina Clara) von WULFEN, arvedatter til Obernfeld (hvis våpen altså - helt korrekt - ikke finnes på den velholdte minnetavlen. - Som et beklagelig eksempel på villedende «genealogi» kan følgende nesten helt nye nettside av 5. mars 2022, men allikevel bare med rett og slett vrøvl, fungere! Og enda verre: Samme dag har samme nettsideforfatter J. Wied skrevet om datteren Elisabeth Schele (i en snart omtalt stamtavle kalt - på gammeldags vis [og intet galt med dét] - «Elisabetha Scheelin von Scheelenburg») og dennes ektemann Ernst von Klencke zu Renckhausen. Hér finnes dog vedlagt en overraskende lenke til den svært interessante KILDE/bok med stamtavler, som Wied forholder seg til, og det bemerkelsesverdige er da, at han jukser/FEILSKRIVER navnene: for det første opplyser han ikke noe som helst om, at den ganske så velunderrettede tyske genealog Damian Hartard von und zu Hattstein (1676 i Hessen-1751), som utga sitt hovedverk i 3 bind i Fulda 1729/40, anfører i en megetsigende parentes, at «Adam Scheel v. Scheelenburg» kanskje het CASPAR! Hvilket jo var mannens rette navn! Og for det andre står det klokkeklart i samme bok, at hans hustru het Adelheid v. RIPPERDA! (Hvordan det er mulig å feillese navnet som «Aippenda», er temmelig ubegripelig, dessverre - og etterlater altså bare denne triste ettersmak, som kalles juks.) Dessuten står det også med tydelig, lett lesbar, «gotisk» skrift (eller snarere frakturskrift), at Ernst Klencke von Renckhausens mor het Anna von HADEWICK, ikke «Hadewitz», ja, interessant nok også, at hennes svigerforeldre var «Nicolaus von Klencke aus dem Stift Bremen» (!!) og «Adelheid v. Freytag»!! Ja, endatil finnes det vedlagt en annen interessant lenke på nevnte nettside - til Sweder SCHELES høyst informative KRONIKK, hvorfor det synes å måtte være opplagt, at denne Wied, som selv er en slektning av de omtalte personer, vet mye mere, enn han selv PRESENTERER (tydelig!) på sine nettsider, og atter: dessverre. Dette tyder nok mest på, at hér er det noe som må skjules eller tilsløres for den hastige leser, som ikke tar seg bryet med å sjekke ut hva lenkene fører frem til av plutselig god informasjon!? - Vel: En tilsynelatende plausibel forklaring på Bobés sammenblanding kan være, at Bobé har forholdt seg til von und zu Hattsteins anetavle av 1740? Se litteraturlisten her nedenfor under nettopp Hattstein:1740! Se forøvrig mere om denne arvedatter og hennes nærmeste familie i litteraturlisten her nedenfor under nevnte v.derHorst:1894! Hennes moster, Anna v. Hadewig, Erbin zu Renkhausen, var mor til Ernst v. Klencke, som 1637 er nevnt som eier av Renkhausen, og som i sitt ekteskap av 1601 med Elisabeth v. Schele altså ble far til Helene Maria v. Klenke (+ 1634 Renkhausen), som ble gift med Chrph. v. Aichelberg - men også til to sønner: 1) rittmesteren Ernst Hieronymus v. Klencke til Lübbeke - og 1651 (da må faren være død)/82 til Renkh(a)usen, som ble gift med Anna Catharina v. Kerpen (farmor: Elisabeth v. Mudersbach!); og 2) Heribert Balthasar v. Klencke (+ 1687), «Obervogt zu Cäppingen» (dvs. Göttingen?), geheimekrigsråd og oberst, som ble gift 1. gang med Anna Catharina von Kerpen og 2. gang med Ida Marianne (Maria) v. Neuhoff, hvis datter (skjønt: på nettet er hun ofte nevnt som datter av - den antagelig barnløse storebror Ernst Hieronymus v. KLENCKE og dennes hustru Anna Catharina v. Kerpen), Sophie Charlotte von Klenke, ble gift med Benjamin friherre v. Mentzingen, overhoffmester i Württemberg, som i 1705 kan dokumenteres som eier av «das Klenkesche Hofgut mit Renkhausen»! - At Adam v. SCHELES søster Elisabeth v. Schele var gift med Ernst v. Klencke, kan også ha vært en medvirkende årsak til Bobés glipp eller «lille» feiltolkning av disse tett sammenvevede familieforhold under det heraldiske arbeid med utlegningen av de forskjellige - og mange! - våpen på epitafiet i Notmark kirke! •••#NB 1: MEN NÅ HADDE CHRISTOPH (CHRISTOFFER) v. AICHELBERG og HELENE MARIA v. KLENCKE TO SØNNER, SOM KOM TIL HOLSTEIN, NEMLIG OGSÅ HENINRICH HANNIBAL v. AICHELBERG (+ 1678), som i 1662 ble hertugelig hoffjegermester i Plön og 1671-73 amtmann til Ahrensboeck, og han ble gift den 20. sept. 1669 med Augusta Eleonora von Kramm, datter av Franz v. KRAMM (CRAMM), hertugelig plönsk stallmester, og Catharina v. Bülow, slik det fremgår av Axel Scheels spissartikkel «Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag? under NB 12A, skjønt samme Scheel har glemt å innføre dette på sin håndskrevne oversikt «Reimers B6» (med illustrasjon: en gjengivelse av et utsnitt av artikkelen), og hvor Hedevig Augustine v. Aichelberg feilaktig er blitt oppført som en søster av Dorothea Christina istedenfor en KUSINE, hvorfor det egentlig bare er bra at disse etter hvert eldre oversiktene - eller kladdene! - nå er forsvunnet i forbindelse med nettstedplattformen One.coms SANERING av samme plattforms utdaterte billedavdeling for noen år siden! Og visstnok hadde den éne broren, Joh. Frantz v. Aichelberg, bare ett barn, nemlig datteren Dorothea Christina v. Aichelberg, den senere danske prinsesse, mens broren, Heinrich Hannibal v. Aichelberg, med sin hustru Augusta Eleonora v. Kramm (en datter av Frantz II v. CRAM til Volkersheim [1610-18. okt. 1661], hertugelig plönsk stallmester, og Catharina v. Bülow [datter av Christoph v. BÜLOW {mor: Catharina v. Welzien, datter av Christoph v. WELZIEN og Magd. v. der Osten!} og Eva «v. Deßien» (vel = Dessin), datter av Luder v. DEẞIEN og Ursula v. Preen] og altså en søster av bl.a. Agnes Hedwig v. Cram [+ 1703 Plön], som ble gift med Bendix «v. Kunigham» fra Skottland [+ 23. sept. 1702 Plön], hertugelig plönsk geheimeråd, sønn av Adam CUNNINGHAM friherre av Kullulan [+ 4. okt. 1636 Wittstock, Brandenburg, og Øllegaard v. Ahlefeldt [etter 1595-], datter av Thomas v. AHLEFELDT til Himmelmark [+ 1614] [~ 1602 Margrethe v. Buchwald {+ etter 1635}] og 1. hustru [~ ca. 1595] Dorothea Sested [+ 1600]), fikk 1 sønn, Adolf, og 4 døtre! Og av døtrene oppføres her nedenfor 2, som begge giftet seg, og som her er merket med A: foran navnet! Og •••#NB 2: Når Philipp E. Kafka på sin GENi-nettside av 22. nov. 2022 anfører Maria Sophia v. Schele som gift med Heinrich v. Amelunxen (se litteraturlisten her nedenfor under Adelheim:1935, det 5. NB), er dette i overensstemmelse med FAHNES stamtavle, som anfører «Sophie, 1595, h. Henr. v. Amelunxen zu Gesmold, 1565.» Men Fahne oppfører dog alle Caspar v. SCHELE og Adelheid v. RIPPERDAS 11 (!) barn, hvorav 2) Anna v. Schele ~ 1589 Egbert v. Quernheim; 3) Judith v. Schele ~ Rabo v. Uffelen; 4) nevnte Sophie ~ AMELUNXEN; 5) Adam v. Schele zu Schelenburg (1568-1653) ~ Catharina v. Wulfen, Erbtochter zu Obernfeld, «Tr. Stats Balthasar und Hedwig von Hadewig zu Obernfeld»; 6) Sweder v. Schele, Domherr zu Minden (1569-1615); 7) Helene v. Schele, Stiftsd. zu Schildesche; 8) Benedicta v. Schele ~ Arnold v. Steding; og 11) Elisabeth v. Schele ~ 1601 Ernst «von Klencke zu Renckhausen» (hvis datter Helene Maria v. Klencke ~ Christoffer v. Aichelberg, hvis sønn Johann Frantz v. Aichelberg [1629-92] ~ Anna Sophia v. der Trautenburg gen. Beyer [1637-94], hvis datter var B:)
                      • A: Hedevig Augustine v. Aichelberg ~ 1688 Jobst Hermann Wilhelm v. Schleppegrell, hvis brorsønnesønn Otto Heinrich v. Schleppegrell (1729-1808) ~ 1° i 1757 med Anne Sophie KRAG (1707-89), datter av Arent Krag og K.E. Tønsberg: se både Krag på Jylland (slekt), Scheel (utdypende artikkel) og Hausmann (utdypende artikkel).
                      • A: Augusta Eleonore v. Aichelberg (o. 1665-; men: p.g.a. foreldrenes ekteskap den 20. sept. 1669, er det vel mere sannsynlig, at hun ble født omkring 1670? Og giftet seg svært ung!) ~ 4. sept. 1684 i Nordborg kirke med Frederik Diderik Høcken (var 1693 +): se litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under DAA:1950 (altså Danmarks Adels Aarbog, stamtavlen «Höcken» av 1950) på nettsiden «Maktens Genealogi», det 8.-11. NB!
                      • B: Dorothea Christine v. Aichelberg (»fru v. Karlstein»/«die Carlstein») (1674 Plön-1762 Reinfeld), 1722 anerkjent som dansk prinsesse. Gift den 20. feb. 1702 i den lille kur-pfalziske by Umstadt ved Frankfurt am Main med Christian Carl (Karl) hertug av Schleswig-Holstein-Sonderburg-Plön (1674-1706), brandenburg-prøyssisk generalmajor, hvis hustru og barn ble kalt v. Carlstein. (Ifølge Bobé var Hedevig Augustine [~ v. Schleppegrell], Augusta Eleonore [~ 1684 Høcken] og Dorothea Christine [~ hertugen av S.-H.-S.-PLÖN kalt v. Karlstein] dog SØSTRE, altså alle døtre av Johan Frantz v. AICHELBERG og Anna Sophie v. der Trautenburg gen. Beyer! Men se litteraturlisten her nedenfor under v.derHorst:1894, det 3. NB!) Den hemmelige vielse fant sted hjemme hos den tidligere amtmann i Umstadt, Carl Wilhelm von Curti, som var gift (~ 1691 på Burg Hermannstein) med Anna Helena v. Schenck zu Schweinsberg! (Hennes røde lakksegl av 1699 med våpen kan sees i tysk Wikipedia «Curti-Schloss». Se også en flott heraldisk nettside om bl.a. disse ekteskap ved Bernhard Peter: «Galerie: Photos schöner alter Wappen Nr. 2460 Groß-Umstadt (Landkreis Darmstadt-Dieburg) ehem. Curti-Schloß (Max-Planck-Gymnasium)»!! Her fremgår det: at Peter Fabricius gen. Gressenich og Anna Hoeft ihvertfall hadde to døtre [ved siden av sønnen Otto Friedrich Fabricius gen. Gressenich, som ble fransk råd i Paris], nemlig A] moren til amtmannen Carl Wilhelm von CURTI, Katharina Fabricius genannt von Gressenich [5. mars 1625-6. okt. 1659], som ble gift den 8. nov. 1649 i Mühlheim ved Köln med Wilhelm Curtius (Curti) [1599-1678], som ble gift 2. gang den 27. april 1676 i Frankfurt am Main med Anna Sibylla von Stalburg [1636-1710], datter av kjøpmannen Hieronymus v. STAL[L]BURG og [~ 1618] Veronica Keller [ifølge Weltzien; evt. Kellner] samt enke etter [~ 1663] enkemannen Johann Martin du Fay [10. mai 1632-22. mai 1674] - som nemlig hadde vært gift 1. gang med nettopp den andre datteren B] Helena Fabricius gen. Gressenich, som altså var en SØSTER av Curtius’ 1. hustru! Og denne fru Katharina v. Curtius født v. Fabricius genannt von Gressenich ble, «nach dem Ableben von Wilhelm von Curti» [av genealogen v. Weltzien kalt «Wilhelm Ritter Curtius…Sehr vermögend, Reichs-Schultheiss-Familie»], gift 2. gang den 27. jan. 1681 i Frankfurt am Main med Friedrich Wilhelm von Eickstedt [1655-1701]: se litteraturlisten her nedenfor under både Molbech:1840, det 7. NB, og Weltzien:1989!!) - Vielsen ble foretatt av Johan Jacob Müller, «Chur-Pfältzischer Reform Inspector zu Umbstadt und Ottsberg», og vitner var amtmannen og dennes frue «Anna Helena von Curti, gebohrne Schenckin zu Sweinsberg»! («Urkundlicher Bericht Von der Fürstl. Holstein-Plöenischen Streitigen Successions-Sache» utgitt anonymt i Kbh. 1724., s. 12.) •••#NB 1: Den hemmelige vielse fant altså sted hjemme hos den tidligere amtmann i Umstadt, Carl Wilhelm von Curti = Charles William Curtius 2nd baronet Curtius of Sweden (1654-1733) (se engelsk Wikipedia «Curtius baronets»), hvis mor var Katharina v. Gressenich (1625-59 barselseng) og som var gift med Anna Helena v. SCHENCK zu SCHWEINSBERG: se atter tysk Wikipedia «Curti-Schloss»! Herfra kan denne gangen siteres: «Am 20. Februar 1702 fand im Schloss die nicht ebenbürtige und daher heimliche Hochzeit zwischen Christian Karl von Schleswig-Holstein-Sonderburg-Plön-Norburg und Dorothea Christina von Aichelberg statt. Trauzeugen waren neben dem kurpfälzer reformierten Inspektor zu Umstadt und Otzberg Johann Jacob Müller die Hauseigner Carl-Wilhelm von Curti und seine Frau Anna Helena von Curti geborene Schenck zu Schweinsberg». •••#NB 2: Vielsen ble altså foretatt av nettopp Johan Jacob Müller, «Chur-Pfältzischer Reform Inspector zu Umbstadt und Ottsberg», og vitner var amtmannen og dennes frue Anna Helena von Curti, «gebohrne Schenckin zu Sweinsberg»! Se Anna Helena Schenck zu Schweinsbergs barn. (Ihvertfall kan på dette sted også nevnes, at en viss Caspar Magnus Schenk zu Schweinsberg [20. feb. 1545-5. mai 1610 HERMANNSTEIN, hvor også begravet], ble gift 2. gang i 1574 med Clar[a] Anna v. Kronberg [+16. juli 1586 i Amöneburg], datter av Hartmann v. CRONBERG og Barbara v. Sickingen, hvis søster, Margareta v. Kronberg [+ 4. mars 1590], ble gift i 1566 med Jost Rau zu Holzhausen [+ 31. jan. 1607], «1589-1607 Kurmainzer Amtmann in Amöneburg und Neustadt»: se litteraturlisten her nedenfor under v.derHorst:1894, selve hovedtekstens omtale av v. KRONBERG/v. KLEN[C]KE-genealogi og se deretter det 7. NB samme sted!!) Se også tysk Wikiwand «Wilhelm von Curti». Han sto i et nært forhold til statsmannen Ludwig Camerarius (1573 Nürnberg-1651 Heidelberg); men se særlig DEUTSCHE BIOGRAPHIE óg til dennes sønn, Joachim Camerarius (1603-87) også kalt Joachim Kammermeister, som studerte jura og ble page og sekretær for Gustav Adolf og kansler Oxenstjerna, så 1637 kgl. svensk utenriksråd og 1645 kurpfalzisk råd, hvis søster, Anna Caterina Camerarius (Cameraria) (1611-83) (~ 2° i 1659 med Johannes Ludwig Mieg [1609-71], enkemann etter [~ den 20. sept. 1636 i Speyer] Maria Elisabeth Schlör [Schloer/Schlörin] født i Heidelberg den 10. juni 1616: se DEUTSCHE BIOGRAPHIE’S slektsartikkel «Mieg»; og se også WIKITREE «Mieg»!), ble gift 1. gang i 1642 med Paul Straßburger (1595-1654 Worms), diplomat, hvis mor, Martha Thomingius, var en søster av professor i Leipzig Caspar Balthasar WESSLINGS hustru Kunigunde Thomingius: se Scheel (utdypende artikkel) flere steder, både i selve stamtavlen og i litteraturlisten - og se atter lenken her ovenfor til nettsiden «Maktens Genealogi» i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Decken:1865, det 4. NB! Se dessuten engelsk Wikipedia «Sir William Curtius»! Her står det fx. under «English diplomat», det 2. avsnitt: «Curtius launched his diplomatic career as a secretary to Frederick [elector palatine Frederick V {om hvem det også skrives i denne norske Wikipedia-artikkel «Fredrik V av Pfalz»] in 1629, possibly on the recommendation of his friend Joachim, son of the Palatine administrator Ludwig Camerarius. [1]» (Og i denne note el. ref. 1 vises det videre til «Großkopf, Gertrud [1987]: ‘Wilhelm Curtius. Lebensspuren eines kurpfälzischen Adeligen aus Bensheim in Dienst der englischen Krone’.» I: Historischen Verein für Hessen [ed.], Archive für hessische Geschichte und Altertumskunde. Vol. Neue Folge 44, Band 1987. Se her nedenfor i litteraturlisten under Grosskopf:1987!) Se forøvrig litteraturlisten under Schubert:1954/2013! Og se samme sted under Bischoff:1996, det 5. NB, om en viss sammenheng mellom slektene Pincier og Camerarius! - •••#NB 3: Se også litteraturlisten her nedenfor under Seibold:2007, altså Gerhard Seibold: «Die Cammermeister genannt Camerarii - Beamte, Kaufleute, Wissenschaftler, Politiker», i: Jahrbuch für frankische Landesforschung, Bd. 67 (2007), hvor ref. - bl.a. til s. 142 med stamtavle «Camerarius (Cammermeister gen. Camerarii)»!!
                        • Wilhelmine Augusta prinsesse av Slesvig-Holsten-Sønderborg-Pløn (1704-49) gift i 1731 med Conrad Detlev greve Reventlow (1704-50) (farmor: Anna Margrethe Gabel [1651-1678], en datter av Christopher GABEL [1617 Glückstadt-1673 Kbh.] og Ermegaard Badenhaupt [ca. 1617-1699]). (10 barn.) (Se dessuten GENi-nettside «Johan Badenhaupt»! Se også litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Larsen:1965, det 2. NB!)
                          • Christiane Caroline comtesse Reventlow (1739-62); gift med den 3 ganger gifte Christian Frederik lensgreve v. Holstein-Ledreborg (1735 Kbh.-99 sst.), som nemlig også var gift med (eller sto i et forhold til?) NN Tugendreich-Reich - eller REICHE (hvis datter, Caroline Tugendreich Adelheid Reiche [1788-1827], ble gift i 1820 med grev Erhard Krag-Juel-Vind-Frijs [1788 Halsted Kloster {Juelinge}-1826 Wedelslund]) - og med overhoffmesterinne hos dronning Caroline Mathilde og som enke dekanesse på Vallø Charlotte Elisabeth Henriette Freiin v. Inn- und Knyphausen (1741-1809): se litteraturlisten til duellartikkelen Joachim Ernst Scheel under Bagge:1961, hovedteksten!! Og •••#NB 1: Ovennevnte Erhard greve KRAG-JUEL-VIND-FRIJS var en sønn av Friedrich Carl lensgreve Krag-Juel-Vind-Frijs til grevskapet Friisenborg (1753-1815) og (~ 1777) Friderica Juliana komtesse Holstein-Ledreborg (1758 Kbh.-1819 sst.) - og altså bl.a. en bror av Antoinette Nancy komtesse Krag-Juel-Vind-Frijs (1797-1883), som ble gift i Kbh. i 1818 med Carl Frederik Christoph greve Ahlefeldt-Laurvigen (1792-1871), geheimekonferanseråd, oberst, hoffsjef hos prinsesse Wilhelmine, overceremonimester ved hoffet og far til bl.a. Wilhelm Frederik greve Ahlefeldt-Laurvigen (1830 Kbh.-97 Corselitze gods), som i 1857 ble gift med Bertha Sophie Loise de Falsen baronesse Zütphen-Adeler (1836 Kbh.-1922), datter av Georg Frederik Otto lensbaron ZÜTPHEN-ADELER (1810 Kbh.-78 sst.), 1838 baron Z.-A. og 1843 opptatt i friherrestanden, og Berthe Henriette Frederikke (Fritze) Løvenskiold (1814 Dragsholm [Adelersborg], Fårevejle, Ods, Holbæk-75), datter av Herman LØVENSKIOLD (1783-1825) fra Porsgrunn i Telemark, som 1811-15 var amtmann i Holbæk amt i Danmark, senere over Svendborg amt, og (~ 1813) Sophie Hedevig baronesse Adeler til Adelersborg! Og denne Fritze LØVENSKIOLD var også mor til flere sønner, hvorav Gerhard Christopher baron Zytphen-Adeler (1851-1915) var arkivar i Utenriksministeriet og svært aktiv i forhold til Danmarks Adels Aarbog etc., men i motsetning til sine to brødre ugift; - (og begge brødrene var gift med døtre av Enevold de Falsen og Augusta Alexandrine Christmas). Ja, Christopher ZYTPHEN-ADELER fikk stiftet «Foreningen til Udgivelse af Danmarks Adels Aarbog» i 1901 med Tage lensbaron Reedtz-Thott som formann. •••#NB 2: Georg Frederik Otto lensbaron ZÜTPHEN-ADELER foreldre var Ernst Frederik v. Zytphen (1765 Viborg-1835 Kbh.) (mor: Anna Clementine Fischer [1731-1816], hvis mor var Johanne Bornich (1692-1753), datter av Andreas v. BORNICH (BORNECK) (1651 Anhalt-Zerbst-1717) og Jytte Mogensdatter Krag (1663-93): se Krag på Jylland (slekt), selve stamtavlen) og (~ 1808) Louise Augusta baronesse Pechlin v. Löwenbach (1787 Nordborg, Als-1869 Kbh.): se Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen under HANS HEINRICH de SCHEEL (1668-1738), det 4. NB! Og endelig •••#NB 3: Louise Augusta baronesse PECHLIN v. LÖWENBACHS datter, Anna Amalie Louise Øllegaard v. Zytphen (1818 Horsens-1903), hoffdame hos dronning Caroline Amalie, ble i 1850 gift med Christian Sophus lensgreve Danneskiold-Samsøe (1800 Gisselfeld kloster-86 Kbh.) (~ 1833 Lady Elisabeth [Elizabeth] Brudenell-Bruce [1807-47]): se nærværende stamtavle her nedenfor! Og se litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Galster:1936, selve hovedteksten, og det 3. og 4. NB!
                          • Sophie Magdalene comtesse Reventlow (1741 Kbh.-1811 Århus) gift i 1760 i Traventhal med friherre Nicolaus Maximilian v. Gersdorff (1725-1802), hvis svigerinne Dorothea Øllegaard ROSENKRANTZ: se ovenfor. - Brødrene v. GERSDORFFS stemor, Karen Soelgaard (Solgård) (1663 Holstebroe-1742 Kbh.), hadde i et 3. ekteskap (av 4) vært gift (1702) med kgl. dansk rittmester Heinrich Burchard von Münchhausen, 1693 kornett i engelsk sold i Flandern, 1695 ltn., etter freden i Rijswijk tilbake til Danmark, 1702 kapt.ltn., i 1704 fanget av franskmennene, men overvant så disse. Ble såret 23. mai 1706 i slaget ved Ramillies og notert som falt i Brabant (ikke «Brabrand», vel en slurvefeil i DAA «Gersdorff» ) og ble begravet i Maastricht. Han var en sønn av Heinrich Burchard v. MÜNCHHAUSEN, «Herr auf Schafslogen/Seeland», kgl. dansk, så kgl. svensk oberst (hvis farbror Dietrich v. Münchhausen [ca. 1597-Bergedorf 1651] ~ 1627 Cillie [Cecilie] Vogt, datter av Johann VOGT, borgermester i Bergedorf, og Cillie NN, arvedatter til «Hamburger Herberge» i Bergedorf) og enten 1. hustru Johanna Margarethe v. Badenhaupt (jfr. v. BADENHAPT-genealogi på nettsiden «ROSENBERG» I) eller 2. hustru NN «von» Rosenberg (1635-1678), dansk hoffdame!
                        • Friedrich Karl (Carl) kalt Karlstein (Carlstein) (1706 Sønderburg-1761), 1722 hertug av Slesvig-Holsten-Sønderborg-Pløn. Gift i 1739 på Kbh. slott med Christine Armgard grevinne REVENTLOW (1711 Kbh.-79 Plön) (se STORE DANSKE LEX. «Reventlow - slægt fra Ditmarsken», datter av Christian Ditlev (Detlev) greve REVENTLOW 1708 til grevskapet Reventlow osv. (1671 Haderslev- 1738 Tølløse) (mor: storkansler Conrad REVENTLOWS 1. hustru Anna Margarete [Margrethe] GABEL) og Benedicta Margareta SKEEL født BROCKDORFF (enke etter Jørgen SKEEL til Gl. Estrup) til Bothkamp, Borghorst, Rosenlund etc. (1678-1739). Ch. Ditlev greve REVENTLOW hadde først vært forlovet med Anna Christiane GYLDENLØVE grevinne til Samsøe (1676-1689), men hun døde før bryllupet. •••#NB 1: Comtesse Christine Armgard REVENTLOWS brorsønn, kommandørkaptein Conrad Georg lensgreve REVENTLOW til grevskapet Reventlow og Havnø (1749-1815), ble i 1783 gift med Frederikke (Frederica) Sophie RØMELING (1759-1843), datter av statsminister Hans Heinrich RÖMELING (RØMELING) og Edele Dorothea de Scheel: se Scheel (utdypende artikkel); og se s. 54 i A. W. Scheel: «Stamtavle over en Familie Scheel»! Se dessuten Chr. B. Reventlow: «En dansk Statsmands Hjem omkring Aar 1800 • Breve fra Grevinde Sophie Frederikke Loise Charlotte Reventlow, født von Beulwitz» II 1801 — 1821, nemlig den oversiktlige og svært informative REVENTLOW-stamtavlen helt på slutten av boken på nettside 321 av 326! Se litteraturlisten til Joachim Ernst Scheel under Bagge:1961!! - •••#NB 2: Grev Conrad Georg REVENTLOWS mor, Johanna Friderica Sophia v. Bothmer (1718-54), var en datter av Johann Fr. riksfriherre v. BOTHMER til Lauenbrück (1658-1729 Kbh.) og (~ 1716) Sophie Hedwig v. Holstein (1697-1720), datter av Johann Georg v. HOLSTEIN (1682 Möllenhagen, Mecklenburg-Vorpommern-1730 Kbh.), overlanddrost i Oldenburg og Delmenhorst, 1706 hoffmester hos kronprinsen (~ 2° i 1714 med Charlotte Amalie v. Plessen [1686-1740], enke etter [~ 1714] Jobst v. Scholten [1647 Amsterdam-1721], enkemann etter [~ 1673] Adelgunde Mechtilde v. Römeling [1654-1714 Itzehoe]) og 1. hustru Ide Friderica Johanna v. Bülow AV WEDENDORF (!) (1677 Rudbjerggaard gods, Tillitse, Lollands Sønder-1725): se litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Larsen:1965, det 8. NB! •••#NB 3: Johann Fr. riksfriherre v. BOTHMER til Lauenbrück ble gift 1. gang i 1690 med Justina Sophie v. Moltke og 2. gang i 1706 med Sophia Charlotta v. Moltke, før han i 1716 ble gift med ovennevnte Sophie Hedwig v. Holstein. Og endelig ble han gift 4. gang i 1724 med Bertha v. Holstein (mor: Bertha Scheel v. Schack!), som i 1730 ble gift 2. gang med Frederik lensgreve v. Ahlefeldt av Laurvigen til Langeland etc.! •••#NB 4: Hertug Friedrich Karl hadde med sin elskerinne, Sophie Agnes Olearius (ca. 1722-ca. 1779), vaskejomfru på Plön slott, 3 døtre som ble gift: se litteraturlisten til artikkelen Løwencron (Piper) under «Reitzel-Nielsen:1971!
                          • Charlotte Amalie Vilhelmine prinsesse av Slesvig-Holsten-Sønderborg-Pløn (1744 Plön-70 Augustenborg) gift i 1762 med Frederik Christian I hertug av Slesvig-Holsten-Sønderborg-Augustenborg (1721-94), hvis morfar var Christian Gyldenløve!
                            • Friedrich Christian II prins til S.-H.-S.-Augustenborg til Augustenborg samt Graasten (1765-1814) gift i 1786 med Loise Augusta prinsesse av Danmark (1771-1843), som kanskje var en liten Struensee.
                              • Caroline Amalie prinsesse av S.-H.-S.-Augustenborg (1796-1881), komponist. Gift i 1815 med Christian Frederik konge av Norge (17. mai 1814-10. oktober 1814) og Danmark (som Christian VIII) (1786-1848) i dennes 2. ekteskap.
                              • Christian Carl Friedrich August prins til S.-H.-S.-Augustenborg til Augustenborg, Graasten og Primkenau i Kreis Sprottin i Niederschlesien (1798 Kbh.-1869 på Primkenau), oberstløytnant. Gift i 1820 med Louise Sophie komtesse Danneskiold-Samsøe (1796 Gisselfeld-1867 Primkenau), datter av overdirektør Christian Conrad Sophus lensgreve av DANNESKIOLD-SAMSØE (hvis farfars mor var Dorothea Krag: se Krag på Jylland (slekt)) og Johanne Henriette Valentine Kaas, datter av admiral Frederik Christian KAAS (mur-Kaas), hvis mor var Mette Marie Sørensdatter Matthisen (Mathiesen) (fra hvis søster, Anna Sørensdatter Matthisen [Mathiesen], sjøoffisersfamilien KRIEGER nedstammet): se om den DANSKE GREN av familien Scheel i denne forbindelse, om enn den aktuelle omtale av KRIEGER-genealogi finnes i Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen, i tilknytning til den norske sendemann Arne SCHEEL i Berlins datter, «Valborg (Lilli) Nancy Scheel (1911-86)» (~ 1932 med diplomaten Lauritz Grønvold), under det 4. NB - og se GENi-nettsiden «Mette Marie Sørensdatter Mathiesen»! - K. L. T. Bugge: «St. Johannes-Logen St. Olaus til den hvide Leopard i Kristiania» (Jubileumsskrift 1907), s. 30f: «I Logen St. Martin holdtes det sidste Møde i Logeaaret 1748/49 den 20. Mai 1749. I de forudgaaende Aar havde Logen stadig høitideligholdt Johannesdagen 24 Juni, men dette Aar sees den at være sløifet. Det næste Møde holdtes 22 September s. A. under Logemesteren Grev L a u r v i g s Forsæde. Der findes i denne Sammenkomst tilført bl a. følgende: / ‘Af den m. ærv. Mester blev Brødrene [Fr. Chr.] K a a s og K r ü g e r [dvs. Johan Cornelius Krieger!], af hvilke den sidste var optaget i St. Olai Loge i K r i s t i a n i a i Norge, foreslaaede som Medlemmer af nærværende Loge og enstemmigen antagne. Br. K r ü g e r betalte kun to Dukater for Antagelsen, fordi han blev anseet som en Broder af nærværende Loge, idet Logen i Kristiania stammer fra nærværende Loge.’» - Og bemerk dessuten, at Louise Sophie DANNESKIOLD-SAMSØES søsken 1) Henriette grevinne Danneskiold-Samsøe (1806 Gisselfeld-1858 Paris) ble gift med sin svoger Friedrich Emil Christian av Slesvig-Holsten-Sønderborg-Augustenborg, hertug, kalt «prinsen af Nør» (1800 Kiel-65 Beirut) (mor: Louise Augusta prinsesse av Danmark, hvis mor, Caroline Mathilde av Storbritannia, dronning av Danmark og Norge, var en søster av kong George III av Storbritannia!) og 2) Christian Conrad Sophus lensgreve Danneskiold-Samsøe (1800 Haslev, Faxe-86 Kbh.), som ble gift med Lady Elisabeth Brudenell-Bruce (1807-47 Bråby, Faxe) (mor: Henrietta Maria Hill, Marchioness of Ailesbury [1776 Atcham-1831]), hvis oldefar, George Brudenell 3rd Earl of Cardigan (1689 Deene-1732 sst.), var en bror av Anne Brudenell, Duchess of Richmond (1671 UK-9. des. 1722), som ble gift med kongesønnen (utenfor ekteskap) Charles Lennox, 1st Duke of Richmond (1672 London-1723 Goodwood, Sussex), hvis datter, Lady Anne Lennox (1703 Goodwood-89), ble gift med Willem van Keppel, 2nd Earl of Albemarle (1702 Whitehall Palace-1754 Paris), hvis farmor, Reinira Anna Gertruida van Lintelo (1637/38-26. mai 1700), var en datter av Johan van LINTELO, heer van de March, og Agnes Reiniera v. Schele (1610-82), datter av Sweder v. SCHELE av Schelenburg og Weleveld (1569-1639)) (mor: Judith [Jutte] Victoria v. Ripperda [ca. 1534 Boxbergen, Holten, Rijssenholten, Overijssel-], hvis søster Adelheid v. Ripperda ~ Caspar v. Schele til Schelenburg!) (~2° i 1613 med Anna v. Brawe zu Campen u. Dyckhusen, som Fahne - altså feilaktig - har oppført som mor til den yngste datter av dette ekteskap, «Agnes Reinera» v. Schele - men uten å kjenne til hennes fødselsår 1610!) og (~ 1601) Sophia Reiniera van Coevoerden (+ ca. 1615) (mor: Johanna van Ittersum): se litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Galster:1936 (se også nærværende litteraturliste her nedenfor under Adelheim:1935, det 9. NB, Hattstein:1740 og v.derHorst:1894); se dessuten Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «Hans Heinrich de Scheel (1668-1738)», det 4. NB!
                                • Friedrich Christian August v. Schleswig-Holstein-Sonderburg-Augustenburg (1829 Augustenborg slott-1880 Wiesbaden), utropte seg selv til hertug av Schleswig-Holstein i 1863, på folkemunne kalt (kong) Friedrich den 8. Gift i 1856 med Adelheid Viktoria Amalia Luise Maria Konstanze prinsesse til Hohenlohe-Langenburg (1835-1900), datter av fyrst Ernst I av HOHENLOHE-LANGENBURG og den i 1819 fødte, senere dronning Victoria av Storbritannias eldre halvsøster, prinsesse Feodora av Leiningen (1807-72), datter av Emich Karl prins av LEININGEN og (~ 1803) prinsesse Victoria av Sachsen-Coburg-Saalfeld (~ 2° i 1818 med prins Edward hertug av Kent og Strathearn)!
                                  • Auguste Viktoria Friederike Luise Feodora Jenny av Schleswig-Holstein-Sonderburg-Augustenburg (1857-1921), den siste keiserinne av Tyskland 1888-1918. Gift i 1881 med prins Wilhelm, senere keiser Vilhelm II av Tyskland (1859 Berlin-1941 Doorn, Nederland) (~ 2. gang i 1922 med Hermine prinsesse Reuß zu Greiz [1887-1947], enke etter prins Johann George Ludwig Ferdinand August von Schönaich-Carolath).

SCHÖNAICH-CAROLATH;- 3 NB’er: Men først en innledende bemerkning. Referansens engelske ANGELFIRE-stamtavle starter jo relativt sent, nemlig med «Hans Georg Gf von Schoenaich, Freier Standesherr auf Carolath und Beuthen, etc (1662-1700); m.1683 Ursula Gfn von Redern (1662-1700)», hvilket er vel og bra og passer godt m.h.t. de etterfølgende 3 NB’er. Men selve denne slekt er naturligvis mye eldre enn disse hér nevnte «stamforelde» på 1600-tallet kunne tyde på - om de altså også ble tolket som den hele slekts stamforeldre. I tysk Wikipedia «Schoenaich-Carolath» heter det: «Die Familie Schoenaich entstammt dem Niederlausitzer Uradel und wird mit Tytzko (Dietrich) von Schoenaich 1329 erstmals urkundlich erwähnt.» Og i NEUE FOLGE IV, «Tafel 91. Die Herren von Schönaich, und die Freiherren von Schönaich in Carolath und Beuthen, Amptitz und Mellendorf» nevnes som slektens stamforeldre «Hans v. Schönaich, †(1529),a.Linderode u.Mildenau(b.Sorau)», gift med «Anna v. Popschütz», hvis sønnesønns sønnesønns sønn var Hans Freiherr von Schönaich 1650 in Carolath und Beuthen, Am(p)titz und Mellendorf (1623-75), som 1. gang ble gift i 1651 med Elisabeth v. Winterfeld (1632-58) til Fischbach og Ritschen (se «Schloß Fischbach und seine Besitzer» (1831) utgitt og bearbeidet av Ullrich Junker i 2017, s. 16), datter av Reimar (Friedrich) v. WINTERFELD (+ 12. mars 1651, 46 år gammel) (se tysk Wikipedia «Winterfeld (Adelsgeschlecht)») og Johanna Hedwig v. Loos (datter av Georg v. LOOS til Dammer og Osten) og mor til Anna Elisabeth Freiin v. Schönaich-Carolath (1654-76), som ble gift med Hans Albrecht Gans zu Putlitz (+ 1717) til Wolfshagen og Putlitz; og 2. gang i 1659 med Helene Lukrezia Gans zu Putlitz (1634-99), datter av Adam Georg GANS zu PUTLITZ og Elisabeth Sophie von Ribbeck (se tysk Wikipedia «Ribbeck (Adelsgeschlecht)»), fra hvem alle de senere medlemmene av slekten nedstammet/nedstammer. Også den ovennevnte, eldste sønnen HANS GEORG! Se litteraturlisten til Krag på Jylland (slekt) under Skeel:1871, GLEICHEN-STAMTAVLE, da nemlig Adam Georg GANS zu PUTLITZ var en sønnesønn av den i stamtavlen oppførte «°°C3. Grevinne Margarete von Gleichen († 23. september 1574 i Gräfentonna; ▭ ebenda);» nemlig «⚭ (12. Februar 1548) Edler Herr Johann Gans zu Putlitz († 1558)»!!

•••#NB 1: Keiserinne Hermine født prinsesse av REUSS-GREIZ fikk med sin 1. ektemann, prins Johann Georg Ludvig Ferdinand August av SCÖNAICH-CAROLATH (1873-1920), bl.a. en yngste datter, prinsesse Henriette Hermine Wanda Ida Luise von Schönaich-Carolath (1918 Berlin-72 Nevendettelsau [Neuendettelsau], Bayern, begr. Haseldorff, Schleswig-Holstein!), som ble gift med prins Karl Franz Joseph Wilhelm Friedrich Eduard Paul av Prøyssen (1916 Potsdam-75 Arica, Chile) (også ~ Louise Dora Hartmann [1909 Hamburg-1961 sst.] og med Eva Maria Herrera y Valdeavellano [1922 Pisco, Ica, Peru-1987 Lima], en sønn av prins Joachim Franz Humbert av Prøyssen (1890 Potsdam-1920 sst. ved selvmord) (mor: keiserinne Augusta Victoria av Tyskland!) og Marie Auguste Antoinettte F. A. H. L. prinsesse av Anhalt-Dessau!

•••#NB 2: Keiserinne Hermine født prinsesse av REUSS’ 1. ektemann var en sønn av Georg Heinrich Friedrich August v. Schönaich-Carolath (1846 Schloß Saabor, Grünberg, Schlesien-1910 Mellendorf) (se tysk Wikipedia «Schoenaich-Carolath») (mor: Johanna [Jenny] Frederike Eleonore Eberhardine Reuß zu Köstritz, datter av Heinrich LXIII REUß zu KÖSTRITZ [~ 2. gang i 1828 med grevinne Caroline zu Stolberg-Wernigerode {1806–1896}] og 1. hustru {~ 21. feb. 1819 på slottet Wernigerode} grevinne Eleonore zu Stolberg-Wernigerode {1801–1827}, begge døtre av grev Henrich zu STOLBERG-WERNIGERODE og Jenny von Schönburg-Waldenburg) og prinsesse Wanda Adelheid Bianca Clementine Cäcilie v. Schoenaich-Carolath (1849 Wroclau i Polen-1925 Wedemark), som var en datter av Ludwig Ferdinand Karl Erdmann Alexander Deodatus v. Schoenaich-Carolath Fürst zu Schönaich-Carolath (1811 Cölmchen-62 Gębice, Polen) (mor: Bianka Olympia von Pückler; se også tysk Wikipedia «Pückler») (~ 1° Adelheid v. Schoenaich-Carolath [1823-41]) og 2. hustru Wanda Hedwig Agnes Auguste Luise Luitgarde Klamorine grevinne Henckel v. Donnersmarck (1828 Breslau-1907 Firenze), som var en datter av Carl Lazarus Friedrich Ludwig Gebhard Graf HENCKEL v. DONNERSMARCK (1772 Swierklaniec, Polen-1864 Wroclaw) (mor: Rudolphine Wilhelmine Charlotte Freiin v. Dyherrn und Schönau, datter av Anton Ulrich Freiherr von DYHRN und SCHÖNAU, hoffmarskalk etc.) og grevinne Julie v. Bohlen (1800 Kassel-66 Berlin), som var en datter av riksgreve Friedrich Ludwig v. BOHLEN (1760 Gnatzkow-1828 Carlsburg ved Anklam, tidligere Gnatzkow) (se tysk Wikipedia «Bohlen (Adelsgeschlecht)») (mor: Hedvig Birgitta Magdalena v. Krassow [1736-78]: se tabell 2 i genealogi «von Krassow»!) og Caroline Elisabeth v. Walsleben (1781 Lüsewitz-1857 Niederhof), som var en datter av Dettlof Philipp v. Walsleben (1744-90 Stralsund) og Susette Elisabeth Waitz v. Eschen (1762 Nauheim, Darmstadt-1839 Murg, Freiburg, Baden-Württemberg), datter av Johann Friedrich WAITZ von ESCHEN (1706 Sontra, Kassel-1781) og Caroline Dorothea Magdalene (Magdalena) … (1727 Kassel-86 Dettmannsdorf, Mecklenburg-Vorpommern). Og denne Detlof Philipp v. ALVENSLEBENS søster, Friederike Charlotte v. Walsleben (1737 Zarnekow, Demmin-1892 Demmin), ble gift 1. gang med Melchior Johann Christoph v. Zepelin (1791 New-Germany, Durban Metro, Sør-Afrika-82 Schwerin) og ~ 2. gang med Henry/Henrich Georg v. Witte (20. sept. 1720 Zahren- el. Zahrensdorf-17. juni 1791 Lüneburg [iflg. Graf v. Polier]), stadskaptein i «Lüneburger Landregiment», og i et 1. ekteskap med Marie Hedwig Sophie Varenius far til Anna Lisette Juliane v. Witte (1770-1837), som den 3. feb. 1790 ble gift i Lüneburg med Vollrath Gustav Friedrich Melchior v. Zepelin (1762-1824). - Og Friederike Charlotte v. WALSLEBEN og hennnes brors foreldre var Philipp Gustav v. Walsleben (1694-1779) og Beata Elisabeth v. Mevius (Wismar 1709-Lüsewitz 1767), datter av Thomas Balthasar v. MEVIUS (Wismar ca. 1655/58-sst. 1722) (sønn av David MEVIUS) og (~ 1706 i Kiel) Maria Elisabeth KOHLBLATT (Kiel 1679-Wismar 1722), en datter av Conrad KOHLBLATT i Kiel (1681-) og (~ 1677) Anna Christina Hennings (20. april 1656 i Kiel-13. okt. 1718 i Rostock): se litteraturlisten her nedenfor under Thaulow:1935, både hovedtekst og det 1. NB; se også litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Becker-Christensen:1988, det 3. og 4. NB!! - og se SLÆGTSBIBLIOTEK (ikke oppdaget før 24. jan. 2024 [!], men Kohlblatt-genealogien hér vil bli innarbeidet i de nevnte litteraturhenvisningene; - ja, se gjerne straks CAROLINEVEJ!!) - Ovennevnte grevinne Wanda HENCEL von DONNERSMARCKS yngste sønn var høygradsfrimureren Heinrich Ludwig Ferdinand Erdmann Deodatus Prinz zu Schoenaich-Carolath, Reichsgraf und Reichsfreiherr von Schoenaich (24. april 1852 på slottet Amtitz-20. juni 1920 i Berlin), som nemlig var «Großmeister der Großen Loge von Preußen genannt Royal(e) York zur Freundschaft». Han var også en aktiv politiker. - Ovennevnte riksgreve Friedrich Ludwig von BOHLENS far, som altså ble gift med Hedvig Birgitta Magdalena v. Krassow (1736-78), var Carl Julius Bernhard von Bohlen! Se nærmere om disse v. Krassows i bl.a. litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Bohlen:1853 - og under Helmer:1968!! Se også i litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Galster:1936, det 14. NB!

•••#NB 3: Ovennevnte prinsesse Johanna (Jenny) F. E. REUẞ-SCHLEIZ-KÖSTRITZ var også mor til den yngre sønnen, prins Hans (Johann) Heinrich Friedrich August v. Schönaich-Carolath (1849-1910), som ble gift med prinsesse Helena v. Leutenberg, hvis A) datter, prinsesse Mechtildis av Schönaich-Carolath (1884-1978), ble gift i 1923 med Angus Karl Konstantin Graf v. Douglas (1870-1938), enkemann etter (~ 1898) Margarethe Anna Agnes (Aga) v. Enckevorth (1878-1938), som 2. gang ble gift med Hugo v. Rosenberg: se Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «Valborg (Lilli) Nancy Scheel (1911-86)» (~ 1932 i Berlin med den norske diplomaten Lauritz Grønvold [1891-1974]); og hvis B) sønn prins Günther Sieghard av Schönaich-Carolath (1886-1963), ble gift 1. gang med Hedwig Freiin v. Richthofen og 2. gang med Elisabeth Gräfin zu Castell-Rüdenhausen: se litteraturlisten til Krag på Jylland (slekt) under Freytag:1978, det 3. NB!! Dessuten var prinsesse Johanna (Jenny) F. E. REUẞ‘ ektemann, Ferdinand Heinrich Erdmann SCHÖNAICH-CAROLATH en eldre bror av Karl Heinrich Friedrich Georg Alexander v. Schönaich-Carolath (1820-74), som ble gift med Emilie v. Oppen-Schilden til Haseldorf: se litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Rathjen:1994!! Og nevnes kan også frimurerstormesteren prins Heinrich av SCHÖNAICH-CAROLATHS hustru (~ 1888), prinsesse Margarita av Schönburg-Waldenburg (1864-1937) (se tysk Wikipedia «Schönburg (Adelsgeschlecht)»), samt hans eldre bror, Karl Ludwig Erdmann 5. Fürst zu Carolath-Beuthen (1845 Dresden-1912), som ble skilt i 1881 fra sin mindre hengivne hustru, Elisabeth Natalia Julia Johanna Gräfin v. Hatzfeldt zu Trachenberg (1839 Trachenberg-1914 Venedig), som omkr. 1880 hadde innledet et forhold til rikskansler Otto v. Bismarcks sønn Herbert v. Bismarck!!

KILDER/LITTERATUR

°°°°°•••°°°°°•••°°°°°•••°°°°°•••°°°°°•••°°°°°

ROSENKRANTZ:

• °°°Store norske leksikon: «Rosenkrantz»

• °°°ERIK BERNTSENS NETTIDER «Vestraat.net./TNG/index». Merk at Berntsen korrekt anfører Axel baron Rosenkrantz som gift med en GODTZEN!

• °°° FINN HOLBEKS NETTSIDER.DK «Index/Skeel, Schaffalitzky og Ahlefeldt/Danske adelsslægter - fra uradel til grever og baroner» (vel å anbefale fremfor «Berntsens slektssider» m.h.t. Rosenkrantz-genealogi, om enn Finn Holbek villedende kaller Axel baron Rosenkrantz’ hustru «Gjødesen»)!

• °°°Jespersen, Leon og Henrik Poulsen: Stamtavle over slekten «Rosenkrantz», i: Danmarks Adels Aarbog 1985-1987, s. 639-797. Hovedkilde for nærværende stamtavle!

• °°°Danmarks Adels Aarbog: M.h.t. RETTELSER & TILFØYELSER kan bemerkes: •••# NB 1: Alle eller de fleste korreksjoner til DAA er nå endelig samlet og utgitt på nettet ved Finn Holbek, Steen Thomsen og andre: se - eller søk på - «Danmarks Adels Aarbog, rettelse/tilføjelse»! Skjønt mest fullstendig og oversiktlig er vel denne nettside ved Steen Thomsen •••# NB2: Notat av 9. des. 2023: Idag ble det oppdaget at dette generøse og høyst nyttige hjelpemiddel på nettet er blitt TATT VEKK IFRA NETTET SOM ET LETT TILGJENGELIG OG GRATIS TILBUD AV STOR VERDI FOR Å KUNNE FÅ ET OVERSIKTLIG INNSYN I DE UTALLIGE RETTELSER OG TILFØYELSER SOM ETTERHVERT HAR BLITT PUBLISERT I DANMARKS ADELS ÅRBØKER! Dette er selvfølgelig beklagelig og bare svært trist. Her har dette flotte hjelpemiddelet gjennom mange år kunnet hjelpe leseren på en meget effektiv måte, men så plutselig: borte vekk! Denne forandring har nok også skjedd i måneden desember 2023, men ihvertfall i løpet av nov./des. 2023! I løpet av dette tidsrom ble nemlig rettelsene til Danmarks Adels Aarbogs stamtavle «Rantzau» av 1930 lagt ut på nettet i litteraturlisten til artikkelen Krag på Jylland (slekt) under Freytag:1978, det 1. NB! Da var ennå denne generøse og for historikere svært nyttige og arbeidsbesparende - og for enhver leser lett tilgjengelige og ytterst praktiske - nettside eksisterende i sin gode, gamle tilstand. (Følgende HOLBEK-nettside må sies å være en noe stusselig «erstatning» eller snarere et knippe «utvalgte rettelser og tilføyelser», som lite kunnskap gir om hva Danmark Adels Aarbog til ethvert tidspunkt har funnet det riktig og/eller hensiktsmessig å publisere offentlig om den enkelte slekt.) - Men rettelsene og tilføyelsene finnes jo stadig - i årbøkene. Og de fleste av disse er nå blitt DIGITALSERT i et prisverdig samarbeid mellom DAA og SLÆGTSBIBLIOTEK.DK! Nøyaktig HVOR rettelsene kan finnes, opplyses i GENEALOGI.NO «Danmarks Adels Aarbog • justert versjon»! Her opplyses fx. om den nettopp omtalte slekt «Rantzau»: «*Rantzau: 1930, 7 – Navnereg. 1941; 1931, 161; 1932, 194; 1934, 281; 1935, 148; 1936, 127; 1937, 177; 1938, 139; 1941, 120; 1942, 120; 1944, 112; 1953, 45; 1958-59, 59; 1962, 53; 1967, 21; 1974-75, 25.» Med så mange rettelser, som er blitt publisert for denne VIKTIGE slekt for dansk historie og adelsgenealogi, forstår man, at leseren stadig blir overlatt mye arbeid med gjennomgang av de enkelte årbøker for å kunne finne akkurat dén eller dén rettelse, et arbeid, som man FØR ble spart for ved hjelp av den flotte nettsiden, som nå er blitt fjernet. Dér var ALLE rettelsene klippet ut av årbøkene og presentert under ett på den mest oversiktlige måte, så man kan jo bedrøvet undre seg over HVORFOR dette nyttige hjelpemiddelet plutselig er blitt fjernet? NYTT NOTAT - av 17. des. 2023: IDAG ble det oppdaget: at NETTSIDEN ER KOMMET PÅ PLASS IGJEN!!!! Intet kunne ha vært bedre! Da har det vel bare vært snakk om en midlertidig «reparasjon» av siden eller lignende, kanskje en innarbeidelse av nye utklipp? (Når tekster berørt av denne MIDLERTIDIGE fjernelse av denne viktige nettside er blitt OPPDATERT, vil vel også deler av nærværende tekst bli fjernet, ihvertfall de mest skuffede.)

DIVERSE:

• °°°Tysk Wikipedia-artikkel «Platen (pommersches Adelsgeschlecht»!

• °°°Bemerk også de følgende nyttige lenker, som er samlet hér: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Bruker:Axel_Scheel. For dette er nettopp de lenkene, som det hyppigst vises til i aktuelle artikkel «Rosenkrantz (utdypende artikkel)». - Det dreier seg om lenkene til følgende artikler: Burenius (utdypende artikkel); Hausmann (utdypende artikkel); Irgens (utdypende artikkel); Krag på Jylland (slekt) (utdypende artikkel); Løwencron (Piper) (utdypende artikkel); og altså til nærværende art. Rosenkrantz (utdypende artikkel); og Scheel (utdypende artikkel); og endelig til en art. om duellanten Joachim Ernst Scheel. Med fordel kan også tilføyes til denne liste (og se da særlig Krabbe av Østergaard): Krabbe (slekter)! Og denne danske Wikipedia-artikkel om slekten «Wilster (adelsslægt)»! - •••#NB: Dessuten kan det vises til A. Scheels nettside HiddenGenealogyRevealed ! Og i det hele tatt bør det for de nevnte slektene bemerkes en sterk tilknytning til nettopp mecklenburgske patrisier-, borger- og adelssslekter under den følgende gjennomgang av slektene – i alfabetisk rekkefølge – Burenius, Conradi, Darre, Egeberg, Giord Andersen (og Hans Hansen Rosencreutz), Hausmann, Irgens, Klaveness, Krabbe (av Østergård), Krag (og Arent Krag), Løwencron (Piper), Moltke, Trane (med et tillegg de BESCHE), Vogt og Aall. (Denne tilknytning til mecklenburgske slekter gjelder naturligvis ikke alle de her opplistede slekter [som Darre, Egeberg, Klaveness, Trane eller Aall].) – Og hertil kommer også denne nettsides fortsettelse – nemlig SkjultGenealogiAvdekket, 2. del kalt «Maktens Genealogi», – hvor det hele FORORD også (!) kan betraktes som et forord til denne nærværende, første nettsiden! Og som innledes med to reviderte lokalhistoriewiki.no-artikler: «Christian Kruse» (hvori opptatt – i litteraturlisten – en lett revidert versjon av lokalhistoriewiki.no-artikkelen «Duellanten Joachim Ernst Scheel») og «Hans Mortensen Wes(s)ling», før det legges særlig vekt på de følgende slekter – som nemlig omtales i disse genealogiene: Aubert, Butenschøn (Butenschön), Lasson (Lassen), Rosenkrantz, Scheel og SPEND - men denne siste genealogi er foreløpig bare omtalt på spredte steder (fx. under genealogi «Moltke», i litteraturlisten dér), men er dessverre ikke blitt behandlet ennå (!) i en selvstendig artikkel, da det nemlig på dette tidspunkt - da denne genealogien endelig skulle bli ferdiggjort - oppsto den på flere steder omtalte redaksjonfeil på plattformen One.com/blokkering av muligheten for fortsatt redigering p.g.a. sprengt kapasitet (det var ikke blitt opplyst om, at nye muligheter for nedlastinger av BILDER innebar, at bare en viss mengde BITES sto til rådighet)! Og som en ekstra viktig lenke (inneholdende MANGE andre lenker!) tilføyes også «Genealogishes Handbuch der baltischen Ritterschaften» Teil 2, 1.2: Estland (Görlitz 1930)! Men se først og fremst SPISSARTIKKELEN «Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?» ; og se gjerne - som et supplement til denne - Finn Holbek: Ch. Gyldenløve og Dorothea KRAGS aner:!

• °°°Deutsches Geschlechterbücher!!

• °°°Liste tyske adelsslekter i tysk Wikipeda «Liste deutscher Adelsgeschlechter» (med lenker)!

• °°°Kortfattet liste over AMTMENN i Danmark og hertugdømmene: se WORLD STATESMEN «Denmark»!

• °°°Elgenstierna, Gustaf: «Grevliga ätten von Ascheberg nr 23 +», i: Den introducerade svenska adelns ättartavlor (1925-36): se. Se dessuten nesten innledningsvis i stamtavlen under «Anders Sandberg til Kvelstrup og Bøgested (1620 Lundenæs-1677 som sin slekts siste mann)», det 2. NB, den følgende genealogi fremstilt på disse 4 nettsider: «Bongenhielm nr 1352»; se også «Baumgart (von Baumgarten)»; og se videre «Pincier nr 109»; og se endelig «Adliga ätten von Horn»! Helt nøyaktig lyder nevnte, 2. NB: «Den nettopp i parentes omtalte Sophie Elisabeth Pedersdatter BILLES søster, Margrethe Pedersdatter Bille, ble gift med Daniel Bonge adlet i Sverige Bongenhielm»! Denne Daniel Bongenhielm (1651-1712) hadde 1. gang værr gift med Maria Tornerefelt (1654 Gelebo-92) og altså 2. gang i 1694 med Margrethe eller (på svensk) Margareta Pedersdotter Bille, før han i 1698 ble gift 3. gang med Anna Baumgart (1673-1704 Kalmar), enke etter Lars Maville, tollkontrollør i Kalmar, og datter av Hans BAUMGART D.Ä. (1641 Kalmar-91), «herredagsman» 1672 og rådmann 1684, og Martha (Märta) Rodde (+ 1713), borgermesterdatter av Kalmar og gift 2. gang i 1692 med Tobias Wester adler Westenhielm (1649-1718), enkemann etter Catharina Hansdotter Baumann (+ 1688), som hadde vært gift 1. gang med Anders Andersson, rådmann og handelsmann. Denne eldre Hans BAUMGARTS bror, Peter Baumgart d.y. (+ 1678), skipsreder i Kalmar, var i ekteskap med NN (Catharina?) blitt far til Hans Baumgart d.y. (1658 Kalmar-1719), som avla borgered i Kalmar den 13. juni 1688 under navnet Bohmgård og var virksom som handelsmann, deretter rådmann, og som 1. gang ble gift med NN Lemke, nevnt salig den 17. sept. 1684; og gift 2. gang med Elisabet Pincier (10. okt. 1663 Gamla stan, Stockholm-7. aug. 1710 i Kalmar), datter av Ægidius Hermansson Pincier (1628 Lübeck-97 Stockholm) (mor: Elisabeth Langermann! - jfr. den svenske stamtavlen «Pincier nr 109»!) og Catharina Isaksdotter Voigt og altså en søster av bl.a. Catharina Pincier (1668-1745), som ble gift med Johan v. Horn (van Hoorn) (1662 Stockholm-1724 sst.), arkiater, livmedicus, en sønnesønn av Paridon v. Horn og Ester «Ringels» - eller snarere Riegel: se her nedenfor i nærværende litteraturlistes del II under Molbech:1840, det 6. NB; og se litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» på nettsiden «Maktens Genealogi • Skjult genealogi avdekkes» under Decken:1865, det 9. og 10. NB (hvor det finnes en grundig gjennomgang av HORN/SCHELE av HAMBURG-genealogi - men se denne også - i all korthet - her nedenfor i litteraturlisten avslutningsvis, ja, etter denne, nemlig under «REFERANSER», det 7. NB!) og under Gebhardt:1938 (hvor det også finnes gjengitt en stamtavle v. HORN) - altså i «Maktens Genealogi»! Interessant er det også, at ovennevnte Daniel BONGENHIELM før han ble gift med Margrethe Bille i sitt 1. ekteskap med Maria Tornerefelt hadde blitt far til Sigrid Bongenhielm (1687-1767), som ble gift med Gustaf Huldt (1685-1740), enkemann etter Jeanette Christina Björnberg (1688-1721) og i sitt nye ekteskap far til Hedvig Huldt (Hult) (1729-1806), som i 1745 ble gift med Henrik Gustaf Schildt (1655 Årby slott-1714 Syserum, Tuna sn.), en sønn av Georg Gustaf SCHILDT (1687-1743), kaptein i 1711 (og [~ 1711] Ulrika Eleonora Belfrage [1683-1767]), som var en sønn av Adam Göransson Schildt (1655-1714), rittmester (~ 2° Brita Christina Rosenholtz [+ 1727]) og 1. hustru Brita Catharina Oxe (+ 1697). Med sin 1. hustru hadde denne Adam SCHILDT en datter, Elisabet v. Schildt (1702-52), som ble gift med Anders Johan Sandberg (1698-1755), løytnant i holsteinsk tjeneste! Og dessuten var Adam SCHILDT (se «Schildt», tabell 4), som var en sønn av Jurgen Schildt naturalisert Schildt til Oselshof, Edeby og Lambsdorfshof i Linden socken, Livland, mm. (+ 1662), överste, og (~ 1641) Anna Axelsdotter Cruus (se «Cruus af Edeby», tabell 6) (~ 2° i 1664 med Peder Stråle af Sjöared [1654-84]), en yngre bror av Georg Schildt (1644-før 5. juni 1704), løytnant i Grubbenhielms reg. i Skåne 1667 (~ 2° i 1691 med Ingeborg Zelow [1642-96], datter av «överstelöjtnanten» Christer ZELOW naturalisert Zelow og «friherrinnan» Christina Gyllenstierna af Lundholm: se Gyllenstierna af Lundholm, tabell 13), som 1. gang ble gift med Anna Barbro Bankow (+ 1680), datter av «kaptenlöjtnanten vid adelns rusttjänst i Livland» Otto (von) (von) Bancou adlet Bankow «1662-11-05, men ej introducerad», og Ebba Leussner, «likaledes av en adlad, men ej introducerad ätt.» Og i dette 1. ekteskap ble datteren Anna Sofia Schildt født. Hun levde i 1624 og var 1. gang gift med Johan Ewald v. Scharenberg (!), «ryttmästare vid livländska» kavallerireg.; og ~ 2. gang med kaptein ved Kronobergs reg. Gerhard v. Frederichs, som levde 1731. Se SCHARENBERG-stamtavle II, s. 252! Se dessuten under 3.2 «Schildt»! - På tavle I, «Baltlex», sees Hans Schele, 1572! Se videre GENi-nettside «Ewold von Scharenberg»; og se også GENi-nettside «Franz von Strassburg»! MEN SE FREMFOR ALT HER NEDENFOR I NÆRVÆRENDE LITTERATURLISTE - DEL II - UNDER Bischoff:1996, det 5. NB! - Og med hensyn til v. HORN-genealogi og en heraldisk analyse av det sorte horn i slekten v. HORNS våpen - muligens opptatt i der gabelske våpen: se også litteraturlisten til Krag på Jylland (slekt) under Södersteen:1926, dvs. H. Södersteen: «Ätten von Horns ursprung», i: Personhistorisk Tidskrift (ofte skrevet feilaktig «Tidsskrift») 1926, s. 146-154.

• °°°Kirchhoff, Jens: Stammfolge (SF) «Gevers, Tode, Siebe, Görries»; SF «Gude»; SF «Hansen von Ehrenkron»; SF «Langemake (Langemack) aus Kiel» av 10. april 2021; SF «Suhm»; SF «Wasmer aus Meldorf»; SF «von der Wettering»; •••#NB: NY VERSJON «von der Wettering» av 13/2 2024 ved Kohlhaas & Kirchhoff: se WETTERING:2024!!; - se også dette NB under Kohlhaas:2019 her like nedenfor:

• °°°Kohlhaas, Michael: «Wessel-Stammfolge in Lübeck — Versuch der Darstellung einer Goldschmied-Familie in Lübeck des 15. und 16. Jh.» (18.09.2019.). I denne interessante gullsmed-genealogi finnes også SCHE(E)LE-genealogi! Det vises her på s. 8/20 til samme forfatters «Stammfolge Feldhusen» av 2015; og til samme forfatters «Stammfolge Marquard» (= «Nachkommen von Hermann Marquard» av 16.02.2022! Se også annen genealogi ved M. Kohlhaas - og Jens Kirchhoff! - samt fine portretter etc. hér! Ved begge, både Kirchhoff og Kohlhaas, er dessuten SF «Lengerke» av 2019! Se endelig alle artiklene til Kohlhaas og Kirchoff samlet under fellestittelen «Norddeutsche Genealogien»! •••#NB: NY VERSJON «von der Wettering» av 13/2 2024 ved Kohlhaas & Kirchhoff: se WETTERING:2024!! Og da Kohlhaas’ versjon av Dat Slechtbok er blitt revidert i 2023, er jo dette bare bra, men mange av de nå ubrukelige lenker som måtte finnes i diverse av de hér omtalte artikler, og som altså ennå ikke er blitt erstattet av en effektiv lenke: se nå denne lenke «Dat Slechtbok»!

• °°°Zeitschrift der Gesellschaft für Schleswig-Holsteinische Geschichte! En skattekiste. - BEMERK OGSÅ SPESIELT: «Biographisches Lexicon für Schleswig-Holstein und Lübeck» - forkortet til BioLexDIGITAL:2020 - i denne tyske Wikipedia-artikkel, hvor både LENKE og personregister etc. finnes!!

ALFABETISK ORDNET: SOM NEVNT INNLEDNINGSVIS I Scheel (utdypende artikkel) gjelder også hér følgende bemerkning: Litt om den såkalte «REDIGERINGSFEIL SOM FORFLYTTER SEG PÅ UBEREGNELIG VIS og som har vært til stort bryderi ved flere anledninger for denne artikkels nettsideskribent: Om denne feil oppstår fx. i et visst NB, kan resultatet ofte bli, at så godt som HELE NB-teksten blir skjemmet av merkelig skrift og vanskelig å lese, da de fete typer blir smale (!) og kursivert skrift på omvendt, irrasjonelt vis blir satt med FETE typer o.l.. Det er nemlig også slik, at denne ukontrollerbare «FEILEN» har en tendens til å «HOPPE» hvor den vil, og hopper den langt nok unna fra dét sted, som er under «reparasjon», løpes altså den risiko, at et «ENDA STØRRE OMRÅDE» blir infisert av nevnte uforståelige skrift, dessverre! For å REDUSERE denne trussel, er visse lange NB’er blitt delt opp i avsnitt, da den nevnte «REDIGERINGSFEIL» ikke «klarer» å forflytte seg over et slikt mellomrom i teksten, heldigvis. Visse steder er også selve HOVEDTEKSTEN blitt delt opp - i avdelinger kalt HOVEDTEKST A, B, C osv., før de egentlige NB’er begynner. (Bemerk forøvrig at det finnes oppført en rekke NB’er under overskriften «REFERANSER», som følger straks etter denne alfabetisk ordnede litteraturliste!) Altså ALFABETISK ORDNET:

Men aller først: Følgende OVERSIKT er hentet fra litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel), men har den samme relevans hér:

INNHOLDSFORTEGNELSE over visse slekter: under hvilken litteraturangivelse i listen (del II) den aktuelle slekt (evt. et viktig slektsmedlem) behandles grundig eller i form av en egen stamtavle. Mange oppføringer er ikke med i denne fortegnelse, fx. mange bøker, som omtaler FLERE SLEKTER! Dessuten er visse ekstra viktige slekter m.h.t. forståelsen av den hele genealogiske sammenheng, men særlig nevnt i litteraturlisten til «Rosenkrantz (utdypende artikkel)», tatt med her, og disse oppføringene er merket med rødt slik: Rosenkr. Når ikke annet er nevnt, fx. et spesielt NB, menes alltid hovedteksten. - Altså: Anckelmann—>Pabst:2007; Bachmann—>Preuschhof:1998/2016; Barnekow—>Barnekow:1908; v. Barner (v. Bärner)—>Oldenburg:1973; Bartels—>Becker-Christensen:1988, det 3. NB; v. Bothmer—>Bothmer:1974; v. Braun—>Helm:1968; Hopf:1866, det 2. NB; Larsen:1965, det 3., 6. 8. og 18. NB; Sastrow:1595(1823/24), det 1., 2. og 5. NB; Brun—>Simon:2021; Burenius—>Möhlmann:1975; Camerarius—>Larsen:1942Rosenkr., det 2. NB, og Schubert:1954/2013 og Seibold:2007Rosenkr.; Deichmann (jfr. Hansteen!)—>Carlquist:1951 og Isberg:1897; Dewitz—>Larsen:1942Rosenkr.; Edinger—>Juel-Christensen:1956; v. Eickstedt—> Becker-Christensen:1988, det 2. NB, Molbech:1840Rosenkr., det 7. NB, og Weltzien:1989Rosenkr.; Elligers—>Tschudi:1977; v. Enckevort—>Enckevort:1908; v. Engel—>Bischoff:1996Rosenkr., det 4. NB (jfr. «Vietor»!!) og REFERANSERRosenkr., det 4.NB; Esich (Esig) (jfr. Speckhan)—>Gether:1986-87, både hovedtekst og det 3. NB, og Isberg:1897; Faust—>Thaulow:1925Rosenkr., særlig hovedteksten, men også det 1. NB, TILLEGG; Frederik I/Schele i Kiel—>Gether:1986-87; Frederik II—>Resen:1680; Friis av Hesselager—>Fussing:1945; Fuchs—>Brandt:1954; Funk (Funcke, Fink etc.)—>Müller:1884 og Thaulow:1925Rosenkr.; v. Gerstenberg (jfr. Trochmann)—>Liebe:1978ffRosenkr.; Gjord Andersen—>Teige:2008; Griffenfeld—>Olden-Jørgensen:1999; v. Gristow (og v. Scheele)—>Larsen:1965, det 8. NB og Zdrenka:2002; Gyldenløve (Ulrik Christian, Vibeke KRUSES sønn)—>Oldenburg:1973 (jfr. v. Barner!); Hammer—>Elvestrand:2004; Hansteen (jfr. Deichmann!)—>Carlquist:1951 og Isberg:1897; Harrer—>Bülau:1858, både hovedtekst og det 2. NB (jfr. v. Körbitz), og Müller:1884; v. Hatten—>Pape:1971; Hennings—>Hennings:1917; v. Hessen (landgrever)—>Franz:2005; Hofgaard—>Thomle:1911; v. Holle—>Brandt:1927 og Kater:1993; Hoppe gen. Thoming(ius)—>Müller:1884 og Thaulow:1925Rosenkr.; Hoyer—>Kjellander:1986/88; Hvas—>Hvass:1864; v. Johnn->Barnekow:1908 (jfr. v. Scheele); Jordbjerg-slekten—>Dam:1986 og Dam:1990; v. Kardorff—>Masch:1850; v. Klen(c)ke—>v.derHorst:1894Rosenkr.; Koep—>Brandt:1954; Kohlblatt (jfr. Schönbach og v. Mevius!)—>Becker-Christensen:1988, det 3. og 4. NB, og Thaulow:1925Rosenkr., både hovedtekst og det 1. NB; v. Krakewitz—>Becker-Christensen:1988, det 4. NB; v. Krassow—>Bohlen:1853; Kruse, Vibeke—> Becker-Christensen:1988, det 3. NB, og Brandt:1954; v. Körbitz—>Bülau:1858, hovedteksten og det 2. NB (jfr. Harrer!); Langemach—>Becker-Christensen:1988; Leganger->Finne-Grønn:1945; Lemming—>Giessing:1779-86; Lilienthal—>Scheel-Exner:2023; v. Lynar—>Bülau:1858, det 2. NB (jfr. v. Körbitz og Harrer etc.!); Maaneskiold—>Larsen:1965, det 12. NB (jfr. «T(h)rane») og Maaneskjold:1988 og Scheel:1963Rosenkr.; Melanchton—>Lausten:2010; v. Mentzingen—>Hattstein:1740Rosenkr.; v. Merckelsbach—>Helm:1968; v. Mevius—>Thaulow:1925Rosenkr., både hovedtekst og det 1. NB; Mogensen (og Mathiesen på Linderud)—>Krog-Steffens:1899; Moller (vom Baum)—>Marchtaler:1966; Moller (vom Hirsch)—>1541(1876/2007/2023): se https://www.nd-gen.de/dat-slechtbok/!); v. Müller—>Jørgensen:1966; Mølmarck—>Bierfreund:1964; Necker—>Hopf:1866, det 2. NB, og Necker:1789; Numsen—>Munthe-Morgenstierne:1938; v. Oldenburg—>Oldenburg:1973; (v.) Pape—>Thaulow:1925Rosenkr.; Piper—>Jantzen:1901-03; Preuschhof—>Preuschhof:1998/2016; v. Quernheim til Beck—>Jensen:1971Rosenkr.; Quistorph—>Heuser:2021; v. Rantzau—>Brandt:1927 og Hector:1988; Rasmussen—>Gøbel:2000; Reinking(k)—>Bischoff:1996Rosenkr., det 4. NB, Buek:1840/57, det 1. NB og Heuser:2021, det 5. NB; Resen/Reesen—>Kaiser:1978; v. Rippen—>Seibold:2007Rosenkr.; Ripperda—>Adelheim:1935Rosenkr., det 4. og 5. NB; Rode—>Rode:1909; Rosencreutz—>Rogne:1977 og Yates:1972Rosenkr.; Rosencreu(t)z—>Larsen:1942Rosenkr., det 2. NB, og Yates:1972Rosenkr.; Rummel von Lonnerstadt—>Larsen:1942Rosenkr., det 2. NB, og Seibold:2007Rosenkr.; Römeling (Rømeling)—>Adelheim:1935Rosenkr., det 5. NB; Sastrow—>Sastrow:1595(1823/24); Scharenberg—>Adelheim:1935Rosenkr., hovedtekst og det 1. NB og Larsen:1935, det 8. NB; Scheel(e)—>DanmarksAdelsAarbog:1893 og Kneschke:1868Rosenkr. (jfr. v. Scheele på Rügen!!) og Olesen:1977 og Scheel:2011; Scheele (Gottberg, Zuhm og Behr)—>Severin:2007; v. Scheele på Rügen—>Barnekow:1908 (jfr. v. Johnn); Kneschke:1868Rosenkr. (jfr. Scheel[e]!!) og Kosegarten:1842; Schele i Hamburg/i Kiel—>Brandt:1954 og Gether:1986-87; Schenk zu Schweinsberg—>REFERANSERRosenkr., rett etter (!) litteraturlisten, det 4. NB; v. Schindel—>Bischoff:1996Rosenkr., det 4. NB, og Norvin:1931Rosenkr.; Schönbach (jfr. Kohlblatt!)—>Becker-Christensen:1988, det 3. NB; Schwarz(Swarte)—>Gesterding:1829; Selfisch—>Wilcke:1983; Sinold genannt Schütz—>Bischoff:1996Rosenkr., det 4. NB; Smith av Drammen—>Juel:1934; Speckhan (jfr. Esich)—>Isberg:1897; Spend—>Giessing:1779-86 og Nielsen:1875; Suenson—>Antoniewitz:1956; Thoming(ius): se «Hoppe»; Tisdorph—>Carlquist:1951 og Hostrup-Schultz:1906, det 3. NB; Toller—>Bobé:1925Rosenkr.; T(h)rane—> Larsen:1965, det 12. NB; Trochmann (jfr. v. Gerstenberg)—>Liebe:1978ffRosenkr.; v. Tzeven—>Grundtvig:1872, det 2. NB; Ulrik , hertug, prins av Danmark—>Lund:1893; von Vechelde—>Spieß:1951; Vietor—>Bischoff:1996Rosenkr., det 4. NB (jfr. «v. Engel»!) og REFERANSERRosenkr., det 2. NB; Volckmar—>Bülau:1858 (jfr. Harrer!!) og Pabst:2008; Walter—>Thomle:1926; Wedell-Wedellsborg—>Buek:1840/57, det 3. NB; Wessel—>Kohlhaas:2019 (også oppført under del I); Wittorp—>Grundtvig:1872, det 2. NB; v. Zeven: se «v. Tzeven».

• °°°Adelheim, Georg: «Revaler Ahnentafeln • Einer Fortsetzung der Laurenty’schen ‘Genealogie der Alten Familien Revals’» (F. Wassermann 1935), 4. Lieferung - med 2 forutgående bind utgitt i 1929 og 1932 - og et 3. bind (eller «Lieferung»), som dessverre mangler! - som det også finnes lenker til (heretter kalt «I:1929» og «II:1932») - altså til alle disse 3 aktuelle bindene, nemlig hér - under «Werke» - i denne tyske Wikipedia-biografi over forfatteren! (Mangler det 3. bind, skulle vel en god erstatning finnes i dette også - med tilknyttet lenke! - oppførte verk, som jo ligger til grunn for ALLE de derpå følgende bind: «Die Genealogie der alten Familien Revals von Heinrich Laurenty, Küster an St. Olai, + 1692 • Beitrag zur Personenkunde Revals, bearbeitet und herausgegeben von Georg Adelheim» [Reval 1925], heretter kalt «Adelheim/Laurenty:1925».) - Da dette siste bindet av 1935 er av spesiell interesse p.g.a. alle korreksjonene samt genealogi v. GERSDORFF/v. AHLEFELDT av huset GOSEFELDT (jfr. stamtavlens v. AICHELBERG-genealogi) (s. 248) og genealogi v. SPRECKELSEN/v. ROTKIRCH/DERENTHAL (s. 254f) - ja, av en særlig betydning for ovenstående stamtavle, er denne litteraturhenvisningen blitt tilknyttet dette utgivelsesår 1935 (Adelheim:1935), men her vil også forekomme sitater fra de 2 første bindene i det følgende - skjønt da kanskje med størst betydning for stamtavlen i Scheel-artikkelen og/eller til litteraturlisten til denne! Her ovenfor i stamtavlen er allerede nevnt avslutningsvis under den lange følgeteksten til «Av I: Dorte Christoffersdatter Lindenov til Aggersvold» (~ Frederik Lange [3 roser]) denne følgende genealogi (som er hentet fra nettopp Adelheim:1935), og det skader ikke å gjengi også hér dette for sammenhengen med ihvertfall SCHELE i Hamburg-genealogi klargjørende, viktige parti (og derved også for svært mange steder i Scheel (utdypende artikkel) - for ikke å snakke om Burenius (utdypende artikkel) osv. i forbindelse med slekten Dobbin): «Og hertil kommer en ikke fjern forbindelse til Johann v. Spreckelsen (begr. i Reval 8. feb. 1640, hvis hustru, Beata Derenthal, var en søster av bl.a. Anna Derenthal, som ble gift med Bernhard v. Rosenbach (begr. 28. mai 1661), 1653 borgermester i Reval, og rittmester Hans Derenthal, som var gift med Margaretha Elisabeth Wachtmeister (begr. 17. feb. 1667), datter av oberst Claes Hansson WACHTMEISTER til Aunack (1585 Koivisto-1631 Reval) (mor: Beata Eriksdotter Stålarm, som også ~ Claes v. Vietinghoff, ltn.) og Elisabeth Tönnesdotter Wrangel (1590 Stockholm-1666 Reval)!» Søskenflokken DERENTHAL(L)S foreldre var Johann Derenthal(l) (1574 Minden-1630 Reval), jurist, byen Revals syndicus, og Anna Dobbin (1568 Rostock-1637 Reval)! Se Wikipedia «Derenthall»! Se også Burenius (utdypende artikkel) - for Anna DERENTHAL født DOBBINS foreldre var Steffen Dobbin (1541 Rostock-1603 sst.) (!) og 1. hustru Anna Gerdes (1552 Rostock-1627), datter av borgermester Thomas GERDES; - og denne Steffen DOBBIN ble 2. gang gift med Ilsebe Woltersdorff (1563-1627), som selv ble gift 2. gang med dr. Friedrich Corfey (1540-etter ca. 1606)! - Se om sønnen eller - mest sannsynlig - sønnesønnen av samme navn, Friedrich KORFEY (5. mars 1628 Güstrow-16. jan. 1696) i litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Rathjen:1994, det 3. NB, og om dette problematiske farsskapet i Burenius (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «Agnes Guhl (1609-45)»! - I «Maktens Genealogi», FORORD, NB E8, omtales borgermester i Reval Peter v. Spreckelsen (et lett revidert sitat): «Og bemerk dessuten, at Anna OLDEHORST født MATTHIESSEN var en søster av Henning Matthiessen (+ 1565 pest), som var gift med Geseke v. Hutlem (ca. 1525-), datter av Gerd v. HUTLEM og Anna vam (von) Holte og mor til Catharina Matthiessen, som ble gift med Hartwig (Hartich) v. Spreckelsen (ca. 1544 Hbg.-), hvis bror, Peter v. Spreckelsen, ble gift med Lucia Schlotmacker, hvis sønn var nettopp Peter v. Spreckelsen, som ble borgermester i Reval og gift med Elisabeth Breitholtz (+ 1655): se under stamtavlen til brødrenes far, Peter v. SPRECKELSEN (ca. 1494 Hamburg-1553 sst.), borgermester i Hamburg, og dennes 4. hustru (av 5!), Adelheid vom Rhyne (de Reno!); se også litteraturlisten i «Maktens Genealogi» til artikkelen «Christian Kruse» under Decken:1865, det 5. NB!

HOVEDTEKST ADELHEIM:1935 A: Og fra dette sistnevnte sted kan også siteres (lettere revidert; og da jo «Maktens Genealogi» er midlertidig sprengt av for mange illustrasjoner og stengt for videre revidering av tekst, vil nødvendige tilføyelser komme hér - og den følgende tekst vil derfor heller ikke settes innenfor anførselstegn): Her ovenfor i NB 4 (i «Maktens Genealogi»; og se gjerne dér, hvor Elisabeth v. Gristow omtales innledningsvis i dette lange, 4. NB - men også i det 5. NB, hvor hun nevnes med sin ektemann Johann v. Sche(e)le [+ etter 1620], eller i begravelsestalen er hans navn skrevet «Hans Schelen»)! Denne Hans SCHELE nevnes altså i begravelsestalen til sannsynligvis ENTEN sin svigerfar ELLER sin svoger (ja, egentlig var han nok begge deler: se nedenfor snart!) Henning v. Gristow , 1644-45 komtur til Namerow - som høyst sannsynlig - i lys av kommende navneoppkall og den aktuelle kronologi - må ha vært en sønn av Gabriel v. Gristow! Ikke minst fordi gravtalen er tilegnet Elisabeth Gristow (~ Hans Schelen og Hippolita Gristow (~ Josua Hoben til Beestland). (Avdøde Henning v. GRISTOWS egen hustru, Elisabeth Catharina v. Alvensleben [mor: Elisabeth Lucia v. Saldern], hadde jo også selv avgått ved døden - før ektemannen - allerede i 1639, etter å ha blitt født i 1617 og gift i 1638: her taler årstallene tydelig om død i første barselseng!) Og det fremgår av «Monatsblätter» 1895, Nr. 8, s. 121, Herausgegeben von der Gesellschaft für Pommersche Geschichte und Altertumskunde, i artikkelen «Die Niederlassungen der Franziskaner in Pommern» i et notat på nevnte side (søk på «Gristow» [gir kun ett treff]) i MONATSBLÄTTER, at Josua Hoben var en sønn av Valentin v. HOBE og en fetter av Gerdt v. Hobe i Beestland, som overtok hans belening, da Josua kun etterlot en datter (som het Elisabeth!), og av Friedrich v. Hobe (+ 1676), som var hertug Wilhelm av Kurlands hoffmester, fra 1653 mecklenburgsk kammerråd og «Hauptmann» i Dargun; og Josua HOBENS hustru Hyppolyta v. Gristow, heter det videre i notatet signert «Greifswald. Justisrath Kirchhoff», var «Tochter des auf Schlechtemühl» bosatte Gabriel v. Gristow! Ja, mere nøyaktig gjengitt kalles videre Hans (Johann) v. Scheele for avdøde Hans SCHELEN til Güstelitz: «Elisabeth, gebornen von Gristow / des Weiland Hoch Edlen / Gestrengen und Vesten Hans Schelen S. auf Güstelitz im Fürstenthum Rügen / Erbgesessen/ nachgelassenen Adelichen Witwen»! Og hun, Elisabeth v. Gristow, ble altså mor til brødrene Gabriel og Hans Christopher v. Sche(e)le. Men altså i det 4. NB dér, i «Maktens Genealogi» (se lenke/ref. her like ovenfor) i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Decken:1865, nevnes også en Bernhard Christoph v. Scheel(e) til Zülow, og det kunne formodes, at de v. Scheele på Zülow tilhørte den pommerske slekt v. SCHEELE, som endte opp i Sverige, og som førte hodet av en hind i sitt våpen. «Men», skriver Axel Scheel videre der, «noe våpen tilhørende disse v. Scheele fra Zülow har jeg aldri sett eller hørt tale om; og Elisabeth v. GRISTOWS ektemann, Johann v. SCHEELE [+ etter 1620], føres – såvidt meg bekjent – alltid opp som av ukjent herkomst. Men jeg antar han tilhørte den samme familie som sine navnebrødre på Zülow. Og i hvert fall m.h.t. Johann v. SCHEELE og hans to sønner: Montro de ikke var fra Pommern, men fra Kiel – og førte biskop Johannes Schele av Lübeck og friherrene v. Schele fra Osnabrücks korsvåpen med turnérkrage!?» (Se nærmere om visse [v.] Sche[e]le’r, som var ved den danske kong Frederik II’s hoff og førte dette våpen, her nedenfor i det 4. NB under omtale av slektene Ripperda og Schele-Schelenburg!) På denne tiden ble navneformen SCHEELE gjerne brukt, ikke bare Schele; og det finnes aktuelle kandidater av navnet «Hans Schele» blandt etterkommerne til borgermester (etter 1450) Hans/Johan(nes) Schele i Kiel og dennes sønn, rådmann i Kiel Hans Schele d.y. (mor: Gheze Cordes, som først hadde vært gift med rådmann Detlef Junghe, og som var en søster av Cord Cordes, arkidiakon i Slesvig, som høyst sannsynlig var gift med Anna Visch (og ved dette ekteskap en svoger av Joachim Wittorp!), og videre nevnt i 1572 som Katharina v. SCHARENBERGS 2. ektemann, og hun var en kusine av Bernhard Scharenberg (1559-1645 Reval), som var gift med Elisabeth (Else) v. Dücker, hvis grandonkel Johann DÜCKERS datter, Anna Dücker , var gift med Robert (Robrecht) v. Rosen til Sonorm, hvis mor, Marg. Stael v. Holstein, arving til Sonorm og Mecks, i sitt ekteskap (~ 1548) med atter en Johann Dücker (+ 1569 i Reval), til Martz og Arknal (~ 1° Lena Hastfer, hvis datter, Dorothea Dücker, ble gift med Melchior I v. Fölkersam til Kalkuhnen [sønn av Johann I v. FÖLKERSAM og NN Blome!], hvis sønn var Melchior II v. Fölkersam, som ble gift med Justina v. Wackerbarth og med Sophia v. Bonow)! (Scharenberg – denne slekt [= Schorlemer]: se «Baltlex»! (Fortsettes!)

HOVEDTEKST ADELHEIM:1935 B: Ovennevnte Hans Christoph(er) v. Scheele (se forøvrig mere om ham i litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Galster:1936, det 8. NB, og under Rathjen:1994, det 1. NB) ble gift etter 1638 med Catharina v. Rieben (ca. 1614-etter 79) (~ 1. gang med Siegfried v. Dechow [før 1603-e. 37] [!], hvis datter, Anna Sophia v. Dechow (+ 1682 på Glambek), ble gift i 1652 med Ulrich Hans v. Blücher [1624-90], hvis sønn Siegfried Ulrich v. Blücher i ekteskap med Ida Margrethe v. Winterfeldt (1665-) ble far til 3 sønner, bl.a. Ulrich Hans v. Blücher til Rosenow (1691/92•-1758), og Christian Friedrich v. Blücher (1696-1761), som ble gift i 1731 på Toitenwinkel med Dorothea Marie von Zülow (1702-69 Rostock), datter av regimentskvartermester Berthold Hans von ZÜLOW og Dorothea Marie v. Both og mor til fyrst Gebhard Leberecht Blücher v. Wahlstatt!). Dessuten ble Ulrich Hans v. BLÜCHER (~ 2° 1732/33 med Marie Müller!) i 1. ekteskap med Mathilde Stier (+ 1719) farfar til hoffsjef Frederik v. Blücher, fra hvem hele det nåværende oldenborgske kongehus nedstammer! Se litteraturlisten til (i «Maktens Genealogi») genealogi «Scheel (Scheele)» under Rode:1909! – Og enten, vil jeg anta, hadde de to brødre v. SCHEELE i hvert fall en bror til, som hadde barn, eller så har de selv hatt en sønn…For fra hvem stammer nemlig den Bernhard Christoph v. Scheel til Zülow, som i 1746 ble gift med Charlotta Amalia v. Bülow, hvis mormor var Eva Dorothea von Scheel Gabrielsdatter!? Se Finn Holbeks gjengivelse av Danmarks Adels Aarbog. Og det mest bemerkelsesverdige i denne sammenheng er, at Charlotta Amalia v. BÜLOWS farfar, Christian v. Bülow, var en bror av Jacob v. Bülow til Aker, som ble gift med Catharina Samuelsdatter Trane, hvis søsterdatter, Benedicte Dorothea Gjordsdatter, ble gift i 1704 med offiseren Hans Heinrich v. Scheel! (Fortsettes i «Maktens Genealogi» under NB 6 [også gjengitt nedenfor hér!] – om bl.a. ovennevnte Katharina Scharenberg , som 1. gang var gift med Hinrich Hulsberg [+1567] og 2. gang med Hans Schele, 1572 [se s. 249 i «Baltlex»!] og visse v. Spreckelsens! - Katharina SCHARENBERG [Scharenberg genannt SCHORLEMER] var en datter av Johann Scharenberg til Karky] [mor: Gerdrut Rode, datter av Godehard RODE til Koiküll]! Se også Wikipedia «Schorlemer»; og se Wikipedia «v. Spreckelsen (Familie)».) •••#NB 6: I Hamburg ble borgermester (1539) Peter v. Spreckelsen (o. 1494 Hamburg-1553) gift hele 5 ganger!! 4. gang ble han gift med Adelheid vom Rhyne (+1546), en datter av borgermester Barthold vom RHYNE (+ 1526) og Kath. eller Catharina (ikke NN, men:) Soltow (Soltau) (datter av Hermann II SOLTOW og Aleke Struwe) og enke etter borgermester Hinrich Salsborg (+ 1534)! (Borgermester Peter v. SPRECKELSEN og Adelheid vom Rhynes datter Catharina v. Spreckelsen [ca. 1539 Hbg.-] ble gift 2 ganger: med Reinecke Celand og med Dietrich Hartmann!) Borgermester SALSBORG var en sønn av dr. Hinrich Salsborg (ca. 1470 Hamburg-1534) (~ 1° NN fra Geldern; ~ 2° Anna Bockholt, datter av Joachim BOCKHOLT og Anna Toden: se s. 15 - og s. 17! - i DAT SLECHTBOK; - og dennes 3. hustru, Anna v. Mehre (van den Mehr, vam Mhere) (+ 1553), som 2. gang ble gift – uten barn – med braunschweigsk oberst Hinrich v. Zesterfleth til Wandsbek: Se tysk Wikipedia «Liste der Gutsherren von Wandsbek»; se også Wikipedia Wandsbeker Schloss - samt omtale av slektene BERNS og KLINGENBERG til Wandsbek her i nærværende litteraturliste (i MG) under Zimmermann:1967, det 1. NB!) (+ 1578 Hamburg), «Burgmann zu Horneburg», bykommandant i Hamburg! Se så endelig i følgende bok om oberst v. Zesterfleth: se ZESTERFLETH «Urkundenbuch»! Og han ble gift 2. gang straks etter Anna vam MHERES [v. MEHRES] død i 1553 med Ottilie v. Wenckstern, datter av Hans v. WENCKSTERN til Lenzerwisch: se mere om både kommandanten og de v. Zesterfleths, både foreldre og søsken) og hans 2. hustru født v. Wenckstern her nedenfor i nærværende litteraturliste (i «Maktens Genealogi») under Zimmermann:, det 9. NB! Det følgende kolorerte tresnitt, «Die Rantzausche Wandesburg» i Wandsbek ved Hamburg, er laget av Peter Lindenberg i 1593 (men ikke tatt med hér). Videre var Adelheid vom RHYNES søster, Elisabeth vom Rhyne, gift med Joachim Beckendorp, hvis datter, Catharina Bekendorp, ble gift i 1562 med Hermann Schele (+ 1580), sønn av Hermann SCHELE (+ 1566) (mor: Metke NN, som før hun ble gift med Heino Schele, 1511 «Wandschneider», 1523 eier av et grunnstykke i Grimm, hadde vært gift med Heinrich Monnik [Mönck, Münch]!) (~ 2° med Elisabeth Oldehorst; ~ 3° med Anna NN) og 1. hustru Margaretha Westede (+ 1563), datter av Albert WE(T)STEDE og Anna Bekendorp og enke etter Matthias vom Rhyne! – Hermann SCHELES bror, Benedict Schele (+ før 1576), ble i ekteskap med Margareta Statius (Staties) far til bl.a. Gesche Schele ~ 1590 Konrad Ko(e)p, 1565/97, og til Ursula Schele ~ Dirich Kruse!! Og Adelheid vom RHYNE ble mor til 7 barn, bl.a. A) Catharina von Spreckelsen, som ble gift 1. gang med Reineke Weland og 2. gang med Diedrich Hartmann (!), og B) Peter von Spreckelsen, som i ekteskap med Lucia Schlotmacker fikk 3 barn: 1) Herman v. Spreckelsen; 2) Anna v. Spreckelsen ~ Zittfeld Buchau (+ 14. jan. 1645), hvis datter Anna Elisabeth Buchau) ~ Mathias Ernst Rhel (Rühel), hvis datter Anna Elisabeth Ruel ~ Christian Isaksson Hasselblatt (~ 1° Dorothea Elisabeth v. Her[t]zog); og 3) Peter v. Spreckelsen, borgermester i Reval, som ble gift med Elisabeth (Elsgen) Bretholz, 1647 enke, datter av Moritz BRETHOLZ (BREETHOLT etc.) (begr. i Reval 12. sept. 1603), borgermester i Reval, og Elseke Hettermann (+ 11. juli 1603 Reval), datter av Berend HETTERMANN og enke etter Remmert «d. Alte» Scharenberg (+ 1573 eller 74) (!!) til Sauß, borger i Reval 1537 (~ 1° i 1548 med Gertke [Gerdrut] Vegesack til Morras, datter av borgermester Thomas VEGESACK til Morras og Katharina Patiner (Patyner): se «von Vegesack»; se også Buek:1857 her ovenfor i nærværende litteraturliste [i MG; her kommer en tilleggsopplysning, som forklarer hvorfor]), en bror av Johann Scharenberg til Karky, hvis datter Katharina Scharenberg ble gift 1. gang med Hinrich Hulsberg (+1567) og 2. gang med Hans Schele, 1572!! Men VIKTIG: I ovennevnte lenke «Bürgermeister-Barthold-Rhyne» (for)ledes man videre til opplysninger, som stammer fra foreldet litteratur, nemlig i forbindelse med Barthold vom RHYNES datter Adelheid vom Rhyne (+1546), som nemlig hadde bl.a. en søster (forøvrig er hele søskenflokken vom RHYNE ikke nevnt!), Catharina vom Rhyne (de Reno!) (o. 1500-26), som o. 1518 ble gift med Vincent Moller (vom Baum) (o. 1488-1554): se Catharina vom RHYNE! Denne Vincent var ikke sønn av Lütke I «Ludolf» Moller, men dennes sønnesønn! Feiltagelsen tror jeg skyldes en referanse i Wikipedia-artikkelen om slekten Moller (vom Baum) (se her [siden besøkt den 23. des. 2020]), hvor det vises ofte til Buek, naturligvis, men på ulykksalig vis også til: «•Moller (v. Moller aus Hamburg). In: Bernhard Koerner (Hrsg.): Genealogisches Handbuch Bürgerlicher Familien. Band 18. C. A. Starke, Görlitz 1910, S. 293–320 (zugl. Hamburger Geschlechterbuch. Band 1). (Digitalisat)»! Her finnes det altså – prisverdig nok – en lenke til den gamle og ikke rettighetsbeskyttede artikkelen av 1910, men dessverre har man glemt å påpeke den nyere, korrigerte genealogi, som finnes i SAMME Deutsches Geschlechterbuch – bind 142 av 1966! = Hamburgisches Geschlechterbuch «Elfter Hamburger Band», hvor en nyskrevet artikkel «Moller (vom Baum)» begynner på s. 1 (229), «bearbeidet von Frau Hildegard v. M a r c h t a l e r» (C. A. Starke, Limburg an der Lahn 1966). Her vil man på s. 9f (237f) kunne se, at den gamle stamtavlen av 1910 har gjort Lutke (Ludeke, Ludekinus M o l l e r (Molre) der Ältere og Lutke M o l l e r der Jüngere om til én person med 4 hustruer, skjønt det var den eldre Lutke MOLLER, som egentlig var gift med (fete typer ved A.S.): «Anna (? Bonsack, * …, + …, T. v. Ludeke B).» Dessuten bør det på dette sted nevnes, at ovennevnte Cathararina (og Adelheid og Elisabeth) vom RHYNE også hadde to brødre, Herman vom Rhyne (~ 1511 Alheid Schneverdingen) og Barthold vom Rhyne, 1551 (~ Anna Krögers, 1521) samt søsteren Anna vom Rhyne, som var gift med Albert Westede, rådsherre og borgermester i Hamburg (~ 3. gang med Agnete Bockholt, enke etter Hans Berndes), som i sitt 1. ekteskap med Anna Bekendorp ble far til Marg. Westede (29. des. 1563-), som 1. gang ble gift med Matthias vom Rhyne og 2. gang før 1546 med Hermann Schele (+ 10. feb. 1566) (~ 2. gang med Elisabeth Oldehorst, hvis datter Anna Schele ~ Reincke Walant [Weland] og hvis datter Gesche Schele ~ Claus Hanses, senator, Spaniafarer, som vil bli omtalt nærmere i forbindelse med Vibeke KRUSE-genealogi under NB 9 her nedenfor; ~ 3. gang Anna NN), kjøpmann, «Caemmereybürger», Oberalter til St. Petri og fra 1547 senator – rådsherre – i Hbg., hvis éne sønn, Hermann Schele (+ 1580), altså ble gift med ovennevnte Cath. Bekendorp, hvis mor var Elis. vom Rhyne; og hvis andre sønn (av flere barn, bl.a. ovennevnte Benedict, men her trekkes først og fremst frem disse to brødre, som raskt kan knyttes til aktuelle søskenflokk vom RHYNE), Heino Schele (+ 1576), ble gift før 1561 med Agneta Moller (vom Baum) (+ før 1578), datter av Vincent MOLLER (o. 1448-1554) (og ovennevnte Catharina vom Rhyne [de Reno]!), som nemlig var en sønn av nettopp Lutke Moller der Jüngere (mor: Anna [Bonsack?]!) (født i Hamburg mellom 1435 og 1440, begr. sst. [St. Katharinen] 7. des. 1492), kjøpmann i Hamburg, 1475-85 Flandernfarer, 1482 «Kirchenjurat an St. Katharinen», og 2. (ikke 3.!) hustru (~ 1476 i Hamburg) Alleke Meiger (+ før 1488), datter av Johannes (Hans) MEIGER(+ Hamburg 1486), Flandernfarer, rådsherre, borgermester i Hamburg 1472-86! Med sin 1. hustru, Alleke Voged (datter av Friedrich VOGED [+ etter 1466], «seit 1461 Pächter der Stadtwaage zu Hamburg»), fikk Lutke MOLLER ingen barn, men med sin 3. hustru (~ i Hamburg o. 1488), Catharina Berendes (o. 1468 Hbg.-o. 1538), fikk han to sønner, hvorav den eldste, Ludolphus Moller (o. 1477-Zürich 1509), var domherre i Hamburg, og (fete typer og kursivert skrift ved A.S.:) «1509 Clericus und Päpstlicher Notar, wurde 1509 zum Bischhof von Lübeck ernannt, starb aber vor der Einführung auf der Rückreise von Rom in Zürich, hatte nach dem Tod seines Halbbruder Johannes W e n e h o l t dessen Domherrenstelle erhalten, die dieser seinerseits durch den Tod seines Oheims Marquard P y n n e n b e r g innehatte, war auch Inhaber der Vikarie St. Agathae et Agnetae, …» Hún, Cath. BERENDES, var en datter av Hinrich Berendes, kjøpmann i Hamburg, mellom 1460 og 66 nevnt som Flandernfarer (s. 11 [239]; fete typer og kursivert skrift ved A.S.:), «Erbenbezitzer auf der Neuen Burg und im Grimm», og Metta Huge! Og Cath. BERENDES ble 2. gang gift etter 1492 med Dirich (Theodor) v. Lenthe (+ før 1516) av den nedersachsiske adelsslekt, en bror av Hildebrandt v. Lenthe! Og også 2. hustru, Alleke Meiger, var gift to ganger, da hun nemlig var enke da hun giftet seg med MOLLER, nemlig etter Barthold Weneholt (Wenehold) (+ o. 1474), kjøpmann i Hamburg og nevnt som Flandernfarer mellom 1464 og 1470. Her et hopp frem til •••#NB 8: En noe djerv hypotese, som dog kunne forklare visse gåtefulle geografiske forflytninger i den scheleske vandring i Nord-Tyskland, er å anta, at Hans Schele (nevnt 1572 som gift med Katharina Scharenberg) var av den kielske forgrening av slekten, en sønn av Marquard (fortsettes: om muligheten for, at Hans SCHELE nevnt 1572 er identisk med den sønn av dén Marquard Schele, hvis sønn Hans’ arv i Bruggestraten i Kiel—> Eler Koler som brudeskatt 1501) og altså en sønnesønn av rådmannen i Kiel 1489-1515 og Joachim WITTORPS svoger, Johann Schele d.y., og Anna Visch? Denne mulighet bør bl.a. sees på bakgrunn av ovenstående NB 6 (og 7), for den dér omtalte Peter v. Spreckelsen (ca. 1570-1635 Hamburg), hadde 1. gang vært gift med Dorothea v. Wehren (ca. 1580 Tallin [Reval]-ca. 1608 sst.), en sønn av Hermann v. WEHREN (og NN), sønn av Tönnies v. Wehren (v. Werne) (ca. 1500-ca. 1500 Tallin) (og Gretke Luhr [ca. 1515-før ca. 1540 Tallinn]), sønn av Reinhold Wehren og NN Bretholt (Breitholtz), datter av Markward II BRETHOLT og NN van Burstel (ca. 1415-). Og denne Hermann v. Wehren var ikke bare Peter v. SPRECKELSENS svigerfar, men også en bror av Jürgen v. Wehren (+ ca. 1600), som var gift med Elisabeth Derfelden (+ 1601) (mor: Sophia [Dorothea] [v.] Bock[s]) (en søster av stattholder Johann I v. Derfelden [1551-1633 Reval] [se «Riksarkivet i Sverige-artikkel»], som i 1598 var kaptein på småfartøyet Räven i admiral Joachim Scheels flåte), og mor til Dorothea v. Wehren (+ 21. mars 1639 i Tallinn/Reval), som ble gift med Claus Wiebe, og Thomas v. Wehren (1574 Tallinn-1642), som ble gift med Elisabeth (Elske) Sloeger (Schloyer) (ca. april 1577 Tallinn-1648 sst.), datter av Liebert SLOEGER (SCHLOYER) (også gift med Agneta Schmidt) og hustru NN Naschert, datter av Jürgen NASCHERT og søster av Anna Naschert, som var gift med Remmert «d. Junge» v. Scharenberg (+ ca. 1580), altså sønn av ovennevnte Remmert v. SCHARENBERG og Gertke (Gerdrut) Vegesack!! Og med sin hustru Elske Sloeger ble Thomas v. WEHREN far til bl.a. Elsken (Elisabeth) v. Wehren (juni 1605 Tallin-), som ble gift med Timotheus Polus (1599 Bad Lauchstädt ved Merseburg a.d. Saale, Sachsen-Anhalt-1642 Reval), prof. ved Reval Gymnasium og keiserlig «poeta laureatus», men som også hadde vært forlovet med Lucia v. Spreckelsen (ca. 1608 Reval-ca. 1700 Sverige), datter av Peter v. SPRECKELSEN og 1. hustru Dor. v. Wehren! Og Timot(h)eus POLUS og Elis. v. WEHRENS sønn, Thomas 1698 friherre og greve Polus (Reval 1634-Stockholm 1708, begr. i Riddarholmskirke), kgl. svensk kanselliråd og statssekretær, 1673 opptatt i den svenske adelsstand, ble i 1673 i Stockholm gift med Margaretha Elisabeth Moller (vom Baum) (o. 1650-3. des. 1694, begr. i Hamburg, St. Nicolai), datter av Vincent MOLLER (von BAUM) (1614 Hbg.-1668 sst.), 1640 greven av Ostfrieslands råd, 27. aug. råd hos hertug Friedrich av Holstein-Gottorf, så i 1646 geheimeråd ved hoffet til dronning Christine av Sverige, 1648 svensk gesandt «am Niedersächsischen Kreise» med sete i Hamburg, 1654 adlet i Sverige, og (~ 1. sept. 1645 i Hamburg) Catharina Crusius (Kruse) (1625 Uppsala-), datter av Benedict Kruse (Crusius), lic.jur., prof. «der Rechte» i Uppsala, rettslærd og kgl. svensk hoffrettsassessor (som neppe selv har skrevet seg Benedictus «Olai» Crusius, da hans fødselspapirer IKKE KJENNES, skjønt det første man dog vet om ham, er at han immatrikulerte seg ved universitetet i Rostock i november 1611 under navnet Benedikt Olaf [!] Kruse – og altså kan ha blitt døpt Olaf – som mellomnavn uten å ha ført dette navn i betydningen «Olafsen»?!? Se svensk Wikipedia (og ha med fordel in mente at de svenske frimureres innflytelse og påvirkningskraft i Sverige har vært ENDA STØRRE enn i Danmark, ikke minst hva gjelder den biografiske litteratur og presentasjonen av denne) «Benedictus Crusius». Men uansett – hvis han nå virkelig vár en sønn av en Olaf, så finnes – kronologisk sett – stadig muligheten for, at heller denne Olaf var en sønn av nedennevnte Dirich Kruse [omtales snart], slik at den hele sammenheng må forskyves, ja, forøkes med ett ledd): se Rostock-matrikkel; se også norsk Wik. «Örebro»; – i den svenske Wikipedia-artikkel om Örebro opplyses (fete typer ved A.S.): «Under det sena 1500-talet ingick Örebro i Hertig Karls (senare Karl IX) hertigdöme. Staden fick ensamrätt på järnhandel i regionen och Örebros köpmän förmedlade export av Bergslagens järn och sålde i gengäld livsmedel till bergsmännen. Befolkningen i Örebro steg till 600 personer på 1500-talet.» Og hennes MOR var Karin Lorensdotter Hartmann, om enn hun synes å være forduftet til intet på visse nettsider: se de til denne GENi-nettside samhørige sider:); – og deres barn skrev seg v. Müller: se MOLLER vom BAUM-genealogi her like nedenfor i nærværende litteraturliste (i MG) under DeutschesGeschlechterbuchBand142:1966 – og se naturligvis svensk Wikipedia «Adlerhielm»!! Og det er ikke usannsynlig, at denne Benedict KRUSE var oppkalt etter sin mulige morfar – Benedict Schele (+ i Hamburg før 1577)! Han var blitt gift før 1556 med Margaretha Statius (+ mellom 1583 og 1589), en datter av Hinrich STATIUS (STATIES) (+ før 1556 i Hamburg), kjøpmann i Hamburg, 1537 «Jurat an St. Nikokai», 1541 Englandfarer, og Gesche von dem Brocke (Broke), datter av Heino von dem BROCKE (+ før 1542) og Ursula Schulte, datter av Gerke SCHULTE. Derfor passer det også, at Vibeke Kruse skal ha hatt en bror, som het Heinrich Kruse, husvogt i Krempe, så i Segeberg - og NB denne artikkel «Mosaiksteine» på «AltBramstedt»; – og altså mener jeg, at denne Henrich KRUSE og Benedict KKRUSE (født på 1590-tallet), den rettslærde i Sverige, kan ha vært brødre av Wiebke Kruse, som døde i 1648 i København, en kort tid etter at hennes langvarige kjæreste, kong Christian IV (1577-1648), hadde dødd. (Eller Benedict var kanskje en fetter eller onkel av Henrich og Vibeke? At det finnes en viss sammenheng, skulle vel forhåpentligvis også fremgå av det neste NB 9.)

HOVEDTEKST ADELHEIM:1936 C: Men hér følger intet «NB 9», men det korte NB 3 hentet fra litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Sastrow:1595(1823/24): «SASTROW•••#NB 3: Gesa v. LÜBECKS datter [med borgermester i Stralsund Nicolaus II Smit(t)erlow - Schmiterlöw, tabell 1, og bemerk særlig, at Gesa v. LÜBECKS sønn, borgermester Georg Smiterlow, altså var en BROR av den snart omtalte Barbara; se dessuten i Wikipedia «Nikolaus Smiterlow»], at Barbara Smiterlow (ca. 150X Stralsund-), ble gift ca. 154X i Stralsund med Zütfeld (Zuttfeld) Hoyer (ca. 1506 Stralsund-), hvis datter, Barbara Hoyer (ca. 1545-), ble gift i 1566 med Christian Buchow («ca. 1579-ca. 1618» [skjønt dette er nok ikke en angivelse av fødsels- og dødsår, men snarere tilknyttet BUCHOWS fartstid som senator i Stralsund: se nedenfor snart under det 1. NB!], rådsherre, forstander for St. Jürgen-hospitalet i Stralsund, hvis A) datter, Dorothea Buchow (+ 1679 Stralsund), ble gift 2. gang med Martin Schlichtkrull, hvis datter, Barbara Schlichtkrull (+ 1652), ble gift med Hermann v. Wolffradt (mor: Dorothea Nechelin), enkemann etter Ilsabe Brunst. I sitt 1. ekteskap med David Tanck (Wismar-1673 Stralsund) hadde denne Barbara SCHLICHTKRULL blitt mor til Dorothea Tanck (Tancke, Tank), som i 1639 ble gift med Hans (Johann) Sche(e)le (1625 Stralsund-68) (mor: Barbara Paul), rådsherre i Stralsund 1655, 1656 «Provisor an St. Annen u. Brigitten»! Og hvis B) datter Gertrud Buchow ~ Christoph Heroldt; og hvis C) sønn, Carsten II Buchow, ble gift med Anna Bestenbostel, datter av Conrad BESTENBOSTEL og mor til Zittfeld Buchau (+ 14. jan. 1645), som ble gift med Anna Catharina v. Spreckelsen (1681 Hamburg-1743), som ble gift 2. gang med Johann Rumpf (1665 Hamburg-1718): se her ovenfor i litteraturlisten - altså til Scheel (utdypende artikkel) - under Larsen:1965, det 8. NB!» Ja, se gjerne dér - og se helst alle de 6 NB’er tilknyttet Sastrow:1595(1823/24) samt selve hovedteksten! Og til slutt: hele denne hovedtekst kan med fordel sammenholdes med litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Larsen:1965, det 18. NB!

ADELHEIM:1935•••#NB 1: Ovennevnte Ch. BUCHOW (BUCHAU) omtales i Adelheims bok under «Ergänzungen und Berichtugungen» på s. 299: «V. 16. Christian I Buchau, Senator i. Stralsund 1579–1618.» Han ble altså ikke født «ca. 1579», og dette passer da også bedre med, at han ble gift i 1566 med Barbara Hoyer (ca. 1545-), som var en datter av Zütfeld HOYER (ca. 1506 Stralsund-), «Dr., Rhr. i. Stralsund 1556–1578» (~ 1° NN Swarte, datter av Heinrich SWARTE, rådsherre i Stralsund 1554–1558) og 2. hustru Barbara Smitterlow! Og Barbara HOYERS sønn, Carsten II Buchow, ble i ekteskap med Anna Conradsdatter Bestenbostel far til Zittfeld Buchau (+ 14. jan. 1645), som ble gift med Anna v. v. Spreckelsen (1681 Hamburg-1743) (~ 2° Johann Rumpf [1665 Hamburg-1718]), datter av Peter v. SPRECKELSEN (mor: Adelheid vom Rhyne!) og Lucia Schlotmacker og altså en søster av Peter v. Spreckelsen, borgermester i Reval, som ble gift med Elisabeth (Elsgen) Breitholtz til Saue og Sack (+ 1655), 1647 enke, datter av Moritz BRETHOLZ (begr. 12. sept. 1603), borgermester, og Elsekeke Hettermann (+ Reval 11. juli 1603), enke etter Remmert Scharenberg «d. Alte» til Gr.-Sauß, som selv hadde vært gift en 1. gang (~ før 1548) med Gertke (Gertrud) Vegesack til Morras (+ før 7. sept. 1559), datter av Thomas VEGESACK til Morras (+ 1545) og Katharina Patiner! Og denne Remmert SCHARENBERGS eldre bror, Johann Scharenberg til Karky (+ før 1567), 1526/1558, hadde i ekteskap med NN en datter Katharina Scharenberg, som 1. gang ble gift med Hinrich Hulsberg (+ 1567) og 2. gang med Hans Schele, nevnt 1572!

ADELHEIM:1935•••#NB 2: I «Revaler Ahnentafeln» (1929) under omtale av slekten «DEHIO» på s. 20 finnes omtalt Johann Scheel «(um 1519-1600)», Präpositus u. Pastor zu Wiek a. Wittow (Rügen) ~ Margaretha v. Zuhmen: se også litteraturlisten her nedenfor under Zdrenka:2002! Deres datter Anna Wessel ble gift den 16. okt. 1618 med Daniel Spalckhaver (30. mai 1585 Rostock-1651) (ane # 420), som etterfulgte Scheel som pastor (prest) til Wiek, men ikke i den høye stillingen som «Präpositus», visstnok den høyeste geistlige stilling på Rügen. Han var en sønn av Daniel SPALCHAVER, kammersekretær i Rostock (sne # 840), og Margaretha Guden!! Og med sin hustru Anna WESSEL ble han far til Christian Spalckhaver (14. sept. 1625-1702) (ane # 210), mag., pastor til Wiek, som ble gift i 1652 med Anna Berens, hvis datter Anna Sophia Spalckhaver (~ 2. gang i 1689 med Jacob Stegemann, mag., pastor til Wiek, hvis sønn, Christian Stegemann, ble borgermester i Dorpat og gift den 23. april 1739 i Dorpat med Hedwig Dorothea Lange [+ 7. april 1754], datter av borger i Dorpat Johann LANGE og Anna Dor. Linse[n], som døde den 4. juni 1736), ble gift 1. gang med Johannes Hartmann, diakon i Wiek, hvis datter, Margarete Euphemia Hartmann, ble gift med Daniel Heinrich Vicke (Fick) (+ 1737 Stralsund), «Stammvater der heute in Estland blühenden Familie F i c k», borger og «Fouruerschütz» i Stralsund, hvis sønn, Carl Christian Fick (Vicke) (24. nov. 1730 Stralsund-19. okt. 1792 Tallinn), ble gift med Johanna Elisabeth Closser (24. des. 1742 Tallinn-14. feb. 1821), datter av Johann Georg CLOSSER (ca. 1710 Goslar-feb. 1675 Tallinn), apoteker, og Gertrud Elisabeth Mollien (ca. feb. 1720 Tallin-26. mars 1787 sst.), datter av Hinrich MOLLIEN (MOLIN) (ca. 1690 Helsinki-1769 Tallinn) og Agneta (Anna) Catharina Poorten (ca. 1694 Tallin-mai 1769 sst.), datter av Matthias (v.) POORTEN (ca. 1660 Tallinn-okt. 1710 sst.) og Gertruda Wistinghausen (11. juli 1670-okt. 1710 sst.), datter av Christoph WISTINGHAUSEN (+ 1706) (mor: Anna Heibmann) og Agneta v. Dellingshausen (mor: Anna v. Drenteln) og altså en søster av bl.a. Agneta v. Wistinghausen (28. juni 1668-1. mars 1717 Reval [Tallin]), som ble gift med Michael v. Hahn (v. Haen) (+ ca. 1721), Ältermann, som ble gift 2. gang med Helene Blankenhagen (+ 1743, begr. i Reval) (også ~ Thomas v. Wehren)! Og denne Helene BLANKENHAGEN var en datter av Reinhold Blanckenhagen (ca. 1635-aug. 97) (mor: Agnetha Junge, en datter av Reinhold JUNGE [ca. 1575-] og Helena Dellingshausen, hvis mor igjen var Margaretha Bretholt]) og Elisabeth Morian (ca. 1640-jan. 1702 Tallinn), hvis søster Mettken Morian (ca. 1636-feb. 1710) ~ Berent Derenthal! - Ja, altså var Helene BLANKENHAGEN bl.a. en søster av Agneta Blankenhagen (1665-juni 1610 Tallinn), som ble gift med Berend Johann v. Wehren Sr. (1658-1726) (mor: Dorothea Hutfilter [+ 1697 Tallin], datter av Berend HUTFILTER og Gerdrutha Bevermann), som ble gift 2. gang med Justina Lanting (ca. juni 1685-1751), som selv ble gift 2. gang med Diedrich Vermeeren (ca. juli 1684-juli 1761 Reval): se her ovenfor under HOVEDTEKST ADELHEIM:1935 B!! Det kan jo også nevnes på dette sted, at Helene og Agneta BLANKENHAGEN hadde en 3 søster, Anna Blankenhagen (ca. 1663 Reval-okt. 1710 sst.), som ble gift med Cornelius II Vermeeren (Ajnakker, Deurne, Noord-Brabant-1698 Reval) (mor: Sophie Tunder), hvis datter, Anna Sophia Justina van der Mehren (Vermeeren) (ca. 1691-5. mai 1749 Reval), ble gift med Heinrich zur Mühlen (1686 Tallinn-1750 sst.), Ältermann d. Gr. Gilde. (Fortsettes, og mest i dette NB om slekten Schwarz/Swarte!) Se litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Gesterding:1829, altså Carl Gesterding: «Erste Fortsetzung des Beitrages zur Geschichte der Stadt Greifswald» (Greifswald 1829), S. 177–209 = SCHWARZ-genealogi. Se tysk Wikipedia «Schwarz (Patricierfamilie)»; - her finnes lenke til «Ueber die Greifswaldsche Armenstiftung, der Schwarzsche Convent genannt, und über die Familie Schwarz» på s. 177-209 under litteraturlisten (se evt. direkte hér). Og en jevnførelse er her sannelig en interessant og megetsigende aktivitet - nemlig med den v. SPRECKELSEN-genealogi (bl.a. tilknyttet DRONNINGBORG i Danmark), som omtales i litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Moller:1541(1876/2023)!!

ADELHEIM:1935•••#NB 3: Her ovenfor i hovedteksten er flere medlemmer av slekten DERENTHAL blitt omtalt, ja, se i dén forbindelse selve stamtavlen under «Av I: Dorte Christoffersdatter Lindenov til Aggersvold (Tudse h.)», som ble gift med Frederik Lange (3 roser) til Tornumgaard (+ før 19. april 1612, 70 år gammel), en sønn av Gunde LANGE (mor: Maren Christensdatter Spend!) og Karen Hansdatter Breide (ca. 1515-50 Kjeldet, Haderslev)! (Fortsettes…): se derfor s. 20 (= s. «12 av 32»; se også stamtavlen på s. «7 av 32» med det store DERENTHAL-avkom!

ADELHEIM:1935•••#NB 4: (Her kommer genealogi v. MÖRNER/v. der GRÜNAU/v. SCHULMANN; se inntil videre [jfr. hovedteksten innledningsvis:] I:1929, s. 66f!) Se Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «Hans Heinrich de Scheel (1668-1738)», hovedteksten (før de 6 NB’er begynner)! Anna v. der GRÜNAU ble altså i sitt ekteskap med Bernd Dittrich v. Mörner mor til bl.a. Anna Catharina v. Mörner, som ble gift i 1630 med Otto v. Schulmann (1601 Ösel-Stockholm 1653), «Oberkommandant von Leipzig, sp[äter]. Stralsund» (Adelheim/Laurenty:1925, s. 66), fra hvis datter, Beata SCHULMANN (+ 1706 Jönköping) - i ekteskap med Hans Georg Mörner! - både friherrer og grever MÖRNER nedstammer - stadig blomstrende:! Og ovennevnte Anna v. der GRÜNAUS søster, Maria v. der Grünau (som sin søster og mor kammerjungfru hos Karl IX:s dronning Kristina av Holstein-Gottorp!), ble gift med guvernør Otto Helmer v. Mörner, hvis datter, Christina Mörner (1610-63)), ble gift med generalguvernør i Pommern og feltmarskalk Axel Lillie (1603-62)! (Fortsettes; se inntil videre: GENi-nettside «Margareta von Masenbach»! Og se genealogi «von Scheiding», tabell 3!) Ovennevnte Anna v. der GRÜNAU var også mor til Christina v. Mörner til Aspvik (1608-70), «hofjungfru» hos dronning Christina d. e. og hos dronning Maria Eleonora 1628, avskjed 1634 samt gift i 1635 i Wollin med Anders Körning, kommandant i Greifswald, hvis sønn, Erik Körning til Aspvik og Näsby ble gift i 1667 med Maria Ribbing (1650-), som levde som enke i 1674, datter av Ture RIBBING (1619-65), kommandant på Varberg slott den 22. april 1646 (se «Ribbing», tabell 62) og (~ 1645) Maria Kyle (1627 Stockholm-97 Ravnäs), datter av landshøvdingen Hans KYLE og friherreinnen Vendela Skytte av Duderhof og ~ 2° med Axel Erik Stålarm friherre og greve Stålarm (1630-1702). 2 brødre av Maria RIBBING var 1) den barnløse Ture Ribbing til Ribbingsholm (1654-97), som var gift med Maria grevinne Stenbock, datter av riksråd og rikstøymester, friherre og greve Erik STENBOCK (1612-falt 2. nov. 1659 under beleiringen av København) (mor: Beata Margareta grevinne Brahe, datter av greve Erik BRAHE og hertuginne Elisabet av Braunschweig-Lüneburg!), generalguvernør og riksråd (se genealogi «Stenbock», tabell 5 og 7) (~ 1° i 1656 med Occa Johanna Freiin v. Ripperda [2. feb. 1619 på Burg Farsum-23. nov. 1686 på slottet i Stockholm]!], dronning Hedwig Eleonora av Sveriges overhoffmesterinne, enke etter [~ i 1639 på Klunderburg i Emden] Enno Adam Freiherr von Inn- und Knyphausen til Jennelt, sønn av den svenske feltmarskalk Dodo zu INNHAUSEN und KNYPHAUSEN [1583 Lütetsburg-1636]! [mor: Hyma Maninga] og Anna v. Schade (!), datter av riksfriherre Hero Moritz (Maurits) RIPPERDA og Anna Margareta v. Rengers [mor: Anna van Ittersum] (!) og dennes 1. hustru (~ 1637 på Spantekow) Catharina v. Schwerin, datter av Rüdiger v. SCHWERIN til Putzen og Spantekow (1583-1623)) (mor: Catharina v. Neuenkirchen!) og Katharina v. Eichstedt (Eickstedt) (1597-14. mai 1638): se ovenfor i selve stamtavlen under «? Ulrik Sandberg», det 2. NB og henvisningene dér (!); og 2) Sven Ribbing (1652-1711), som ble gift 1. gang med Catharina Bielke (se genealogi «Bielke», tabell 5) og 2. gang med Sigrid Beata Flemming: se genealogi «Fleming», tabell 28! Men se fremfor alt litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Galster:1936, det 1. NB, hvor omtale finnes av Hans WALTER og Barbara Bolte, en datter av Reinholt BOLTE, løjtnant hos grev Wilhelm av Nassau (1533-84) og en sønn av rittmester på Frederik IIs tokt mot Ditmarsken Henrik BOLTE og Anna Six! Og denne løytnant Reinholt BOLTE var gift med Anna Lillie, hvis dattersønn Hans Walter ~ 1647 med Dorothea Hecklauer: se RØMELING-genealogi flere steder i Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen! Forøvrig var en Wipke Bolte («T. d. Nicolaus Bolte» ifølge Möhlmann:1975, s. 19) gift med rådsherren i Rostock Nicolaus Dase, hvis datter, Margarete Dase (1595-død «nach 2 mtl. Krankheit 19.6.1644»), ble gift med Thomas Dobbin (+ 1642 i Kbh.), «1606 von seiner Mutter abgesondert, 1610 in Heidelberg immatrikuliert, 1614 Bürger in Rostock»! Denne Thomas DOBBIN var en helbror av bl.a. Anna Dobbin, som 1627 var «Ehefrau des Bürgermeisters Johann Dehrenthal zu Riga»!! Deres mor var Ilsebe Woltersdorp, som ble gift 2. gang med dr. Friedrich Corfey: se litteraturlisten her nedenfor under Thaulow:1925, det 5. NB! - I Axel Scheels spissartikkel «Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?», fremføres det under NB 12E en interessant hypotese om visse Sche(e)lers nærværelse ved kong Frederik II’s hoff: «Udo Reichsfreiherr von Ripperda: ‘Genealogie über 16 Generationen des Reichsfreiherrlichen Geschlechtes von Ripperda’ (1934), s. 53 (oversettelse følger umiddelbart etter sitatet): «Balthasar, Sohn von Unico VI … heiratete Sophia v. Valcke, Erbtochter zu Venhausen. Balthasar hat sich in seiner Jugend viel in Frankreich und Deutschland aufgehalten, um diese Sprachen zu lernen. Eine Zeitlang war er mit Dietrich v. Virmondt zu Odinck (wohl ein Bruder seiner Schwägerin, Anna v. Virmondt, die Ehefrau seines Bruders, Johan I) sehr stark befreundet, doch scheint diese Freundschaft sich später sehr abgekühlt zu haben, denn später verkehrte er mehr auf Welvelde und Schelenburg bei seinem Schwägern Christoffer und Caspar von Schele. Mit dem Bischof Heinrich von Sachsen zu Osnabrück hat er den Hof des Königs Friedrich II. von Dänemark zu Kopenhagen besucht, wo er viele Herren v. Schele kennen lernte und sich sehr darüber freute, daß sie dasselbe Wappen wie die deutschen Mitglieder dieses Geschlechtes führten. Das üppige Leben und starke Trinken am königlichen Hofe zu Kopenhagen ist ihm jedoch so schlecht bekommen, daß er bald wieder nach Schelenburg zurückkehren mußte, wo er erst nach längerer Krankheit sich wieder erholte. Im Jahre 1586 im Alter von ca. 37 Jahren heiratete er Sophia v. Valcke und wohnte lange Zeit in Valckenhof bei Coesfelt, weil er in den unruhigen Zeiten sein Haus zu Osterwitwert in Holland nicht bewohnen konnte und außer Landes ruhigere Zeiten abwarten wollte.» – I min frie oversettelse (og med kursivert skrift og fete typer tillagt): «Balthasar, sønn av Unico VI…giftet seg med Sophia v. Valcke, arvedatter til Venhausen. Balthasar hadde i sin ungdom oppholdt seg mye i Frankrike og Tyskland, for å lære seg disse landenes språk. En tid sto han i et svært nært vennskapsforhold til Dietrich v. Virmondt til Odinck (vel en bror av hans svigerinne, Anna v. Virmondt, hans brors, Johan Is, hustru), men dette vennskapet synes senere å ha kjølnet betraktelig, for siden vanket han mere på Welvede og Schelenburg hos sine svogre Christoffer og Caspar v. Schele. Med biskop Heinrich av Sachsen til [bispedømmet] Osnabrück [se engelsk Wikipedia «Henry of Saxe-Lauenburg»; se også GENi-nettside «Heinrich III von Sachsen-Lauenburg Erzbischof von Hamburg-Bremen, Bischof von Osnabrück und Paderborn»; se dessuten det andre vedleggets FORORD, hvor ytterligere omtale av bispen finnes {ifølge tysk biografisk leksikon – hér – var hustruen Anna v. BROICH barnløs!}] hadde han besøkt hoffet til kong Frederik II av Danmark i København, hvor han lærte flere herrer v. Schele å kjenne og han frydet seg svært over dette, at de førte det samme våpen som de tyske medlemmer av denne slekten. Det overdådige liv med sterk drikke ved det kongelige hoff i København bekom ham så dårlig, at han snart måtte dra tilbake til Schelenburg, hvor han først etter lang tid frisknet til igjen. I året 1586 i en alder av ca. 37 år giftet han seg med Sophia v. Valcke og bodde en lang tid i Valckenhof ved Coesfelt, mens han i de urolige tider ikke kunne bo i sitt eget hus i Osterwitwert i Holland og derfor avventet roligere tider utenlands.» – Her tar jeg det for gitt at det er snakk om stamvåpenet til de v. Schele – gullkorset med turnérkrage – og ikke alliansevåpenet – og at det her – naturligvis – ikke dreide seg om den fåtallige slekt på Schelenburg og Welvelde. Så hvem kan disse scheler ha vært? Mest sannsynlig de Schele i Kiel! Se videre om disse under portrettet av Fr. II; se dessuten den kommende genealogiske oversikt ‘Schele i Kiel’. (18. juli 2017, A.S.)» Men som det fremgår av hovedteksten her ovenfor, i forbindelse med von SCHARENBERG/v. SPRECKELSEN/SCHELE i KIEL-genealogi, kan også de v. Scheele på Zülow ha vært disse uidentifiserte sche(e)lene ved den danske konges hoff!

ADELHEIM:1935•••#NB 5: I forhold til foregående NB synes følgende nettsides genealogiske opplysninger å ha en viss interesse i forbindelse med den senere genealogi RÖMELING/SCHEEL: se Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «Edele Dorothea de Scheel (1718-1782)» (~ i 1743 med Hans Heinrich Römeling [1707-1775], admiral, geh.statsmin., sønn av general Patroclus RÖMELING [1662 {63?}-1736] og Anna Marg. v. Voogten [Vogt]); - og se tysk Wikipedia «Knoppert-10»! Altså: Thomas De Olde Knoppert og Anna Mulerts datter, Johanna Knoppert (ca. 1560-før 27. juni 1629), var i ekteskap med Johan Ovingh (ca. 1548 Drenthe-ca. 1609 på ukjent sted) mor til Aeltien Ovinck (Ovingh) (ca. 1584 Ruinen, Drenthe, Nederland, hvilket land det heretter tenkes på ved alle stedangivelser [hvis ikke et annet land nevnes]-7. juli 1632 Farsum, Groningen), som ble gift ca. 1610 i Ruinen, Drenthe, med Patroclus Römelingh (ca. 1576-1647), med hvem hun fikk 8 barn, hvorav det 3., Conradus Römelingh (Romelingh) (ca. 1615- Ruinen, Drenthe-) ble gift den 14. aug. 1652 i Groningen med Svanne Elisabeth Ruse (Rüse, Rusius) (3. mars 1630 Ruinen, Drenthe-7. sept. 1678 Sauwerd, Groningen)! Se dessuten nederlandsk Wikipedia «van Lawick»! Særlig Goosen van der Lawick, «heer van Deil en Geldermalsen, drost van Buren (1541)», vil det kommes tilbake til senere i dette NB. Og se videre GENEAGRAPHIE «Familygroup»! Altså: Johanna KNOPPERTS ektemann Johan OVINGS foreldre var Johan Oving (ca. 1522-) og Agnes van Münster (1520/25-), som var en datter av Herman MÜNSTER (ca. 1485 Ruinen, Drenthe-etter 1551) og Margaretha van Graesdorph (ca. 1500-), som også hadde en datter Elsabe van Münster, som ble gift med Johan van Dedem, en sønn av Coenraad van DEDEM og Gerberig van Heijden, datter av Gijsbrecht van HEIJDEN og Johanna Grubbe! Forøvrig var Agnes van MÜNSTERS ektemann Johan OVINGS foreldre Johan Oving (ca. 1475 Ruinen-1522 sst.) og Aleid ter Borgh, en datter av Johan ter BORGH (+ etter 1529) og Oede Lewe, datter av Gerrit LEWE og Aleid Schaffer: se GENEAGRAPHIE «Familygroup». Og atter en nettside, som bekrefter Wikipedia-treet - samt gir nye, utfyllende opplysninger i forhold til denne: se GENEAGRAPHIE «Familygroup»! Og hér er det vesentlige poeng, at Alina OVINGHS ektemann Patrockles ROEMELINGHS foreldre var Konrad Roemelingh (ca. 1530 Diepholz, Ostfriesland, Niedersachsen, Tyskland-etter 1589 sst.) (mor: Anna Droep) og Hedwig Hedemann (ca. 1545 Diepholz-etter 1576), en datter av Johannes HEDEMANN (1525-etter 1570) og Armgard von Hoya (før 1528-) (se tysk Wikipedia «Grafschaft Hoya»), datter av Erich III v. HOYA (1502-24. okt. 1547) (mor: Ermengard zur Lippe) og (utenomekteskapelig) Maria zu Jever (15. sept. 1500-20. feb. 1575), en datter av Edo WIENKEN (WIMEKEN) d. J. zu Jever (+ 1511) (sønn av Tanne [Tanno] DUREN zu Jever [+ 1468] og Teite tor Oldeborch: se tysk Wikipedia «Tanno Duren» og Heilwig von Oldenburg (+ 1502), en datter av Graf Gerhard von Oldenburg-Oldenburg (1430-22. feb. 1500) (mor: Heilwig v. Holstein, kongehuset OLDENBORGS stammor; men jevnfør dog alternativ - foreldet? - genealogi på GENi-nettsiden «Maria von der Hoya») og Gräfin Adelheid v. Tecklenburg (ca. 1435-2. mars 1477) (mor: Ermengard v. Hoya)! (VIKTIG: Se Krag på Jylland (slekt), selve stamtavlen under den aller siste oppføringen «Sophie Staverskov til Øllufgård og Donneruplund», det 5. NB!) Men så opphører likheten: se GENEAGRAPHIE «Familygroup»! Eller rettere sagt, så vektlegges forskjellige ekteskap og antallet barn fremstilles også ulikt, men nå på den måten, at de rikholdigste opplysningene først og fremst atter finnes i Wikipedia-treet! Og m.h.t. Römeling-genealogien - blir denne bekreftet som korrekt: se GENEAGRAPHIE! Se også GENEAGRAPHIE «Familygroup». Se GENi-nettsidene «NN van Ruinen»; og «Reinold van den Clooster tot de Havehorst»! Og endatil «Elisabeth van den Clooster»! Og «Freiin Hedwig Anna von Westerholt»! Og endelig «Anna von Westerhold»! Se dessuten (hvor også lenke til FAHNES stamtavle!) tysk Wikipedia «Clooster (Adelsgeschlecht)»! (Fortsettes!) Altså var Johan van Ittersum/Werkeren og Anna van Buckhorst foreldre til disse 3 døtre: 1) Agnes van Ittersum (+ ca. 1598), som ble gift med Eggerik Ripperda, baron, herre til Boxbergen og Weldam (1532-16. feb. 84), en bror av de to søstre Ripperda ~ 2 brødre v. Schele, 2) Sophia van Ittersum (1540-13. sept. 1624 Zwolle, Overijssel), som ble gift med Eusebius Bentinck (1540-84), heer van Ter Velde, hvis datter, Johanna Bentinck (+ 1633), ble gift med Goosen van Lawick (1. des. 1547-13. juni 1629), sønn av Goosen van der LAWICK (1547-1627), «drost tot Buren», og Anna van Asperen van Vuren (skjønt [fortsettes!]); og hvis sønn, Graaf Hendrik (Heinrich) Bentinck van Schoonheten (+ 11. sept. 1639 Deventer) (se tysk Wikipedia «Bentinck»), ble gift med Elsabe van Ittersum tot Gerner (+ ca. 1615), en datter av Wolf van ITTERSUM tot Gerner og Anna v. Westerholt (1519-), en datter av Borchard van WESTERHOLT (ca. 1483 Dwingeloo, Westerveld, Drenthe-1. des. 1540 Dordrecht) (se både her nedenfor i nærværende litteraturliste under v.derHorst:1894 [!] og «Jüngere Linie nach Borchhard von Westerholt» i tysk Wikipedia «Westerholt (Adelsgeschlecht)»), sønn av baron Herman van WESTERHOLDE og NN van Altenbockum (!) og gift 2. gang med Vrouwe Rudolpha de Vos van Steenwijk (ca. 1490 Dwingeloo, Westerveld, Drenthe-ca. 1551) (mor: Jutte Mulert!), som var enke etter Frederik van Twickelo (+ 1546), drost van Diepenheim, castelein van Coevorden (mor: Adriana Rutenberg!), hvis bror, heer Johan III van Twickelo de Rijke, heer van Twickel (ca. 1486/90-1539) (se tysk Wikipedia «Twickel (Landgut)»), ble gift med Jutte Sticke Weldaam (av Fahne kalt «Edelsticke») (+ ca. 1515), hvis datter, Judith van Twickelo Weldam (ca. 1510-23. nov. 1554), ble gift med baron Unico VI Ripperda tot Boxbergen, hvis datter Adelheid v. Ripperda ~ Casper v. Schele til Schelenburg (hvis svigersønn v. Klencke: se selve stamtavlen og under v.derHorst:1894, og hvis datter, Maria Sophia v. Schele ~ Heinrich v. Amelunxen [+ 1629] [mor: Anna v. Donop], hvis datter, Adelheid Anna v. Amelunxen [ca. 1600-20. jan. 1644] ~ Erasmus III v. Bennigsen [1593-1647], herre til Banteln [hvis ANER; se dessuten tysk Wikipedia «Bennigsen» [mor: Marie v. Gittelde]) og hvis datter, Judith Victoria v. Ripperda ~ Christoph v. Schele til Welveld, og hvis sønn, Eggerik Ripperda, altså ~ Agnes van Ittersum! Og endelig 3) Johanna van Ittersum, som ble gift med Goosen van Coeverden heer van Rhaan, hvis datter, Sophia Reiniera van Coeverden (+ ca. 1615), ble gift med Sweder v. Schele av Schelenburg til Welveld (1569-) (også ~ Anna v. Brawe [1582 Quakenbruck-] [mor: Else v. Schade!]), hvis datter, Agnes Reiniera v. Schele (1610-82), ble gift med Johan van Lintelo, heer van de March, hvis datter, Reinira Anna Gertruida van Lintelo (1637/38-26. mai 1700), ble gift med Oswald van Keppel (1630-85 Warnsveld, Zutphen), herre til Voorst, hvis sønn, Arnold Joost van Keppel, ble den første - altså 1st Earl of Albemarle (1670 Zutphen-1718 Haag), hvis etterkommere stadig blomstrer i Storbritannia: Se NB 9! Med utgangspunkt i Udo Reichsfreiherr von Ripperda: «Genealogie über 16 Generationen des Reichsfreiherrlichen Geschlechtes von Ripperda» (1934), Blatt 3, kan det så fastslås, at Hero v. Closter og Occa van Houwerda zu Uphuizens A) datter, Occa v. den Clooster, Erbin zu Dornum, ble gift med Joachim I Ripperda (ca. 1566-før 15. okt. 1621), arveherre til 1/2 Farsum, 1/2 Petkum og 1/2 Dornum, hvis sønn, Hero Maurits I Ripperda (1592-10. juni 1633 Farsum) i ekteskap med Anna Margaretha v. Rengers (1600-20. mai 1663) ble far til den i NB 4 omtalte Occa Johanna Ripperda, som ble gift 1. gang i 1639 med Enno Adam baron v. In(n)- u. Knyphausen og 2. gang i 1656 med Erich greve Steenbock: se tabell 7 (og 9!) i genealogi «Stenbock nr 12»! (Se dessuten stamtavlen her ovenfor under «?Ulrik Sandberg, major, vel = «W[elbyrdig] Ulrich Sandberg»!) Og deres B) sønn, Gerdt v. den Clooster zu Dornum (+ Emden 30. des. 1594, begr. i Dornum), ble gift ca. 1590 med Henrica Ripperda (ca. 1570-etter 1631 «oder 1633»), som 2. gang ble gift etter 25. april 1610 med Rutger v. d. Boetslaer (Böselage) og hvis søster, Elisabeth Ripperda (1570-), ble gift med Focco Beninga zu Grimersum, en sønn av Folkmar BENINGA og Johanna v. Ripperda; og hvis bror, Adolph Ripperda (+ 1634), ble gift i 1601 med Margaretha v. Lewe arvedatter til Peyse (se nederlandsk Wikipedia «Lewe (geslacht)»), hvis sønnedatter, Josina Maria Ripperda (1640-1719), ble gift ca. 1660 med Gisbert Hermann v. Ripperda (+ 15. juli 1695 i Osterwitwert), en sønn av Balthasar v. RIPPERDA og (~ 1586) Sophia v. Valcke, datter av Hermann de VALCKE zu Venhaus og Johanne v. Schele (+ 1686), datter av Schweder (Ahasverus) v. SCHELE til Schelenburg og Welvelde (omkring 1449-1533) og Anna v. Welvelde, Erbin zu Welvelde, datter av Johann v. WELVELD og Wilhelma v. Rutenberg! Johanna SCHELES brødre var altså Caspar v. Schele til Schelenburg (1525-78), landråd, som ble gift ca. 1561 med Adelheid v. Ripperda (!) (født ca. 1537-), og Christoph v. Schele til Welvelde (1529 Welvelde-20. mai 1606), som ble gift i 1558 med Judith v. Ripperda zu Buxbergen (1535 eller snarere 1534-4. april 1608), en eldre søster av storebrorens hustru! Se stamtavlen avslutningsvis under AICHELBERG-genealogien! Og Balthasar v. RIPPERDA var en bror av de to søstrene, som ble gift med hver sin bror SCHELE; og til den SAMME SØSKENFLOKK tilhørte også Eggerich II RIPPERDA (ca. 1552-16. feb. 1593), som ble gift ca. 1550 med Agnes van Ittersum, som døde barnløs i 1598 eller 1599 (Blatt 2), en datter av Johan ITTERSUM og Anna Buckhorst, fra hvis datter, Sophia van Ittersum - gjennom sitt ekteskap med Eusebius Bentinck (se tysk Wikipedia «Bentinck») - kong Charles III av England nedstammer! Og interessant er det dessuten, at søskenflokkens far, Unico VI RIPPERDA (altså gift i 1531 med Judith van Twickelo, hvis mor var Jutta v. Sticke [Edelstecke]) var en sønn av Eggerich I Ripperda (+ ca. 1456), arveherre til Dyckhuizen og Osterwitwert, Holwierda og Uitwierda, herre til Boxbergen (~ 1° ca. 1473 med NN van Godelinze) og 2. hustru (~ 2. juli 1500) Aleyd v. Buckhorst, Erbin v. Boxbergen, datter av Johann v. BUCKHORST (~ 2° Hilania v. Ripperda) og Katharina van Keppel. Og denne Eggerich I RIPPERDAS søster, Hiddeke Ripperda (ca. 1457-11. nov. 1527), ble gift med Edzard Maninga, Häuptling zu Pewsum og Bergum, hvis mor, Adda Cirksena, var en helsøster av Ulrich I Graf zu Ostfiesland, som ble gift 2. gang med Theda Ukena, fra hvem grevene, 1654 resp. 1662 fyrstene av Ostfriesland av huset Cirksena nedstammet: se tysk Wikipedia «Cirksena»! Se også tysk Wikipedia «Ostfriesische Häuptlinge»!

ADELHEIM:1935•••#NB 5 KORRIGERT VERSJON: Men tar man NEUE FOLGE og nettsidene til Richard Remmé på GENEALOGY/GENEALOGIENLINE i betraktning, må visse rettelser av Udu Reichsfreiherr von Ripperdas stort sett korrekte genealogi av 1934 gjøres, skjønt disse innebærerer et visst, opplagt forbudt ekteskap: Nå kaller Remmé Unico VI RIPPERDA for UNICO IV, det er så, og han tar med et 1. forhold til Eva Doppes, som ble mor til 2 illegitime sønner, Harmen og Focco, greit, men denne Unico IV (VI) RIPPERDA (ca. 1503-66) til Holwierda etc. (som i 1531 ble gift med Judith van Twickelo, arvedatter til Weldam), var en sønn av Eggerich (Eggerik, Egbert) I von Ripperda (~ 1. gang ca. 1485 med Tryntie Sickinghe [ca. 1465-1506], og altså IKKE NN «v. Godelintze» - hvis man da ikke her står overfor samme person?) og 2. hustru (~ 2. juli 1500) Aleyd v. Buckhorst, som ifølge både NF, Remmé og Udo Ripperda var en datter av Johann v. Buckhorst til Boxbergen og Hyllen (Hille) Ripperda, men hún var, hvilket Remmé alene gir opplysning om, en datter av Unico II RIPPERDA (ca. 1425-ca. 74) og ULSKE UKENA (ca. 1430-), hvilket innebærer, at Eggerich I v. Ripperda ble gift med sin SØSTERDATTER Aleyd v. Buckhorst! Dessuten er det ikke full overensstemmelse mellom NF, Udu Ripperda og Remmé m.h.t. foreldrene til Johann v. Buckhorst, Hermann v. BUCKHORST, 1460 (19. nov. 1478 +) (se NF VIII, «Tafel 90. Die Herren von Buckhorst des Stammes der Herren von Gemen») og (~ 1460) Katharina v. Keppel «zu Boxbergen»! Og denne Kath. KEPPELS genealogi avklares på en annen nederlandsk nettside på GENEALOGIE ONLINE, «BROSOL» (se også DE GRAAFSCHAP IN DE MIDDELEEUWEN «WROUWEN VAN DE AMBTMAN HERMAN VAN KEPPEL» - av dén slekt KEPPEL, som omtales i stamtavlen her ovenfor under «Anna Sophie v. der Trautenburg (Traudenburg/-berg) gen. Beyer (1637-1694)» (~ Johann Frantz v. Aichelberg!) samt i litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Galster:1936, hovedteksten; se også tysk Wikipedia «Keppel (niederländisch-westfälisches Adelsgeschlecht»!! Hun var nemlig en datter av Herman van Keppel (ca. 1389-ca. 1433) (~ 1. gang ca. 1403 med Joanna Hackfort [ca. 1382-ca. 1432]) og 2. hustru Gotstouwe Momme van Kell (ca. 1400-); og hér er det så IKKE riktig, som Udu Ripperda hevder, at Hilania (Hyllen/Hille) Ripperdas ektemann (~ ca. 1480), Johann v. Buckhorst (ca. 1442-), herre til Boxbergen, var enkemann etter Catharina von Keppel: da jo hún VAR HANS MOR! (Fortsettes!) Se endelig her nedenfor under det 9. NB om den nærmere sammenheng mellom Katharina (Catharina) KEPPEL, hvis sønnedøtre ble gift med 2 brødre v. SCHELE, og hvordan den éne broren, ikke Caspar v. Schele til Schelenburg denne gangen, men Christoph v. Schele til Welvelde, ble dén v. SCHELE, som nettopp Arnold Justus v. Keppel nedstammet fra, denne v. KEPPEL, som sto i et særlig gunstig forhold til kong Wilhelm III av Storbritannia, prins av Oranien!!

ADELHEIM:1935•••#NB 6: Og dermed sluttes en forunderlig sirkel av genealogisk natur, som på sett og vis startet med innledningen til Scheel (utdypende artikkel) og - kanskje ikke fullt så overraskende lenger: på bakgrunn av nærværende Rosenkrantz-artikkel og Irgens (utdypende artikkel)! - med stamfaren for den i Danmarks Adels Aarbog oppførte slekt Scheel (Scheele), nemlig med Magdalene REIMERS’ ektemann, Heinrich Scheel, som hadde deltatt i 30-års-krigen under hærføreren Johann Tilly! Se tysk Wikipedia «Johann T’Serclaes von Tilly» (mor: Dorothea v. Schierstedt [+ 1597], datter av Meinhard v. SCHIERSTEDT og Dorothea v. Gersdorff, hoffdame hos dronning Maria av Ungarn). (Mere nøyaktig sies det om denne Heinrich SCHEEL i Scheel-artikkelens innledning: Heinrich SCHEEL, som døde i 1634, var oberst på østerriksk side under Tilly i 30-årskrigen og slo seg ned i Schwabstedt i Sønder Gøs herred, omkring Husum i Nordfrisland, Slesvig-Holsten, på slutten av 1620-tallet og ble gift med Magdalene Reimers, kanskje - ja, sannsynligvis - en søster av grevelig rantzausk forvalter av Lindewitt, Hoxbro (Höxbroe) og Klixbüll, Heinrich Reimers (1600-57) (mor: Wiebke [Wibeke] Pflueg), som var gift med Anna Hannemann.) - Denne hærførers éne bror, Jacob T’Serclaes, var gift med Dorothea grevinne av Ostfriesland, hvis bror, Maximilian von Ostfriesland , Graf von Falkenburg (1542-1600), i ekteskap med Barbara (Barbe) de Lalaing (datter av Philip de LALAING [1510-55], greve av Hoogstraten), ble far til Dorothea Cirksena grevinne av Ostfriesland, som ble gift med Jacques T’Serclaes v. Tilly, en annen bror av hærføreren Jean (Johan) T’Serclaes (feb. 1669 Chateau Tilly i regionen Vallonsk Brabant, Belgia-30. april 1632 Ingolstadt, Oberbayern)! Dorothea og Maximilians foreldre var Johann I Graf v. Ostfriesland og (~ 1538) Dorothea v. Habsburg, arvedatter til Falkenburg, Durbuy og Dalem, en utenomekteskapelig datter av den romersk-tyske keiser Maximilian I født erkehertug av Østerrike (1458-1518)! Se tysk Wikipedia «Maximilian I. (HRR)»! Og denne grev Johann av OSTFRIESLAND var en sønn av Edzard I der Grosse (1462-14. feb. 1528 i Emden), greve av Ostfriesland av huset Cirksena (og Elisabeth grevinne v. Rietberg [1477 Rietberg, Westfalen-1516) og Margarethe grevinne zur Lippe [ca. 1479 Lemgo, Lippe-Detmold-3. april 1527]: jfr. Burenius (utdypende artikkel)!), som var en sønn av Ulrich I «Haupt in Ostfriesland» 1441-66, og i Greetsyl 1450, greve av Ostfriesland 1454-66 (+ 1466) (~ 1. gang i 1440 med Folke v. Esens) og (~ 1454 eller snarere i 1455?] Theda UKENA (1432-1494), «Regentin», datter av Uko Fockena (myrdet i juni 1432) (og Heba Attena, «der Tochter des Häuptlings Lütet» ATTENA von Dornum og Ocka tom Brok), hvis søster, Ulske Ukena (født etter 1412-lenge etter 1474, da mannen døde), arvedatter til Dyckhuizen, Witwert og Holwierda, også datter av Focko Ukena og denne «Häuptlings» 2. hustru Hiddeke RIPPERDA [!] van Gardeweer), ble gift den 10. feb. 1452 i Dyckhuizen med Unico II riksbaron v. Ripperda, «Häuptling und Probst zu Farsum, Dam und Uitwierda», hvis sønn, Eggerich (Egbert) I von Ripperda, ble gift 2. gang den 2. juli 1500 med Aleyd v. Buckhorst, hvis sønn Unico VI v. Ripperda (1503-10. juni 1566) i ekteskap (~ 1551) med Judith van Twickelo altså ble svigerfar til brødrene Christoph v. Schele til Welvelde og Caspar v. Schele til Schelenburg! Og hvis sønn, Hayo Ripperda (ca. 1452 Farmsum, Delfzijl, Groningen-1504 sst.), ble gift med Eylcke van Houwerda (+ 1497), hvis datter Fye (Sophia) Ripperda (ca. 1500-), van Farsum, ble gift med Dodo Man(n)inga «to Lützeborg» (+ 1533): se NB 7!

ADELHEIM:1935•••#NB 7: Ovennevnte (i NB 6) Ulrich I Graf von OSTFRIESLANDS søster, Adda Cirksena (+ 1470), ble gift med Lütes II MANINGA (se også tysk Wikipedia «Manninga», hvis sønn, Dido Man(n)inga v. Lützeburg (-1494), ble gift med Hilske v. Visquard, hvis sønn, Dodo Man(n)inga (+ 1533) «to Lützeborg», ble gift med Sophia Ripperda: se ovenfor under NB 6 avslutningsvis! Altså en datter av Unico RIPPERDA van Herwen und Dyckhuisen (1413-1474) og Ulske Ukena, arvefrue til Gosterwijowert og Dijkhuizen - og mor til Unico Man(n)inga (1529-88), også i Bargerbur og Visquard (-1588), den første ostfrisiske «Häuptling», som ble utnevnt til tysk riksfriherre, og som ble gift 2. gang med Adelheid v. Brakel fra Geldern, men 1. gang med Hyma Boynges (+ 1557), som bragte med seg herligheten Gödens inn i ekteskapet, og hvis datter, Hima (Hyma) Man(n)inga, arvedatter (Lütetsburg? [vil bli undersøkt nærmere]), ble gift med Wilhelm v. Inn- und Knyphausen (1557-1631), 1588 riksfriherre til Innhausen og Knyphausen!! (Fortsettes!)

ADELHEIM:1935•••#NB 8: En bror av den i NB 6 omtalte Barbara de LALAING var Georg von Lalaing (1536 Hoogstraten-81 Groningen)! LALAINGS slekt var fra grevskapet Hennegau, og han var en sønn av ovennevnte Philip de LALAING (1510–1555), «2. Graf von Hoogstraten, kaiserlicher Statthalter im Herzogtum Geldern und Ritter des Ordens vom Goldenen Vlies», og Anna von Rennenberg (født omkr. 1521): se tysk Wikipedia «Rennenberg (Adelsgeschlecht)». Ja, se også MOHRS UTDYPENDE RENNENBERG-ART.! (Fortsettes.) Se tysk Wikipedia «Reductie van Groningen»!! (Fortsettes!)

ADELHEIM:1935•••#NB 9: Følgende utdrag fra et parti fra litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Galster:1936, hovedteksten, oppsummerer KEPPEL-genealogi, som i dette 9. NB vil bli satt i sammenheng med den ovennevnte - i NB 5 KORRIGERT VERSJON - KEPPEL-genealogi:

Og for å gjøre en lang historie kort hér, så ble den yngste broren, Christoph v. Schele (jan. 1529 Bissendorf-20. mai 1606 Borne, Overijssel) i sitt ekteskap med baronesse Judith Victoria v. Ripperda (ca. 1534 Boxbergen, Holten, Rijssenholten, Overijssel) far til Sweder v. Schele av Schelenburg til Welveld (1569-1639), som ble gift 2. gang den 2. des. 1615 med Anna v. Brawe zu Campe (1582 Quakenbruck-9. mai 1644) (mor: Else v. Schade!) og 1. gang i 1601 (se under «1601 Okt. 27» i farens håndskrevne «Die Chronik des Sweder (von) Schele (1569-1639)» med Sophia Reiniera van Coeverden zu Rhaan (ikke + «ca. 1615», men - ifølge kronikken - hvor hun forøvrig kun kalles Reinera van COEVORDEN - den 2. des. 1613) (mor: Johanna van Ittersum!), med hvilken sistnevnte hustru han bl.a. fikk datteren Agnes Reiniera v. Schele (1610-82), som ble gift med Johan van Lintelo, herre «van de March» (Marsch/Mars), hvis datter, Reinira Anna Gertruida van Lintelo (1637/38-26. mai 1700) i ekteskap med Oswald van Keppel (1630-85 Warnsveld, Zutphen), herre til Voorst, ble mor til Arnold Joost van Keppel 1st Earl of Albemarle (1670 Zutphen-1718 Haag), som ble gift med Gertud Johanna Quirana van der Duyn (1674 Haag-1741 sst.), hvis sønn, Willem van Keppel 2nd Earl of Albemarle (1702 Whitehall Palace, London-54 Paris), ble gift med ingen andre, enn Lady Anne Lennox (1703 Goodwood, Sussex-89 New Street, Spring Gardens, Middlesex), datter av Charles LENNOX 1st Duke of Richmond (1672 London-1723 Goodwood, Sussex) (sønn av kong Charles II og Anne Brudenell (1671-1722)! Denne Anne BRUDENELL, DUCHESS OF RICHMOND’S bror, George Brudenell, 3rd Earl of Cardigan (1689 Deene-1732 sst.) (også ~ Charlotte d’Argenteau), ble i ekteskap med Elisabeth Bruce (1689-1745) (mor: Elizabeth Seymour, Lady Beauchamp [1651-97 Tower of London]) far til bl.a. Thomas Brudenell Bruce, 1st Earl of Ailesbury (1729-1814), som i sitt 1. ekteskap med Lady Susanna Hoare (1732 Wiltshire-83 sst.) ble far til Charles Brudenell-Bruce, 1st Marquess of Ailesbury (1773-1856), som i ekteskap med Henrietta Maria Hill, Marcioness of Ailesbury (1776 Atcham-1831) fikk datteren Lady Elisabeth Brudenell-Bruce (1807-47 Bråby, Faxe), som ble gift med Christian Conrad Sophus lensgreve Danneskiold-Samsøe (1800 Haslev, Faxe-86 Kbh.) (se Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under HANS HEINRICH de SCHEEL (1668-1738), det 4. NB!], hvis søster, Henriette grevinne Danneskiold-Samsøe (1806 Gisselfeld-1858 Paris), ble gift med Friedrich Emil August av Schleswig-Holstein-Sonderburg-Augustenburg, hertug, prins av Nør (1800 Kiel-65 Beirut), hvis storebror, oberstløytnant Christian Carl Friedrich August prins til Slesvig-Holsten-Sønderborg-Augustenborg (1798 Kbh.-1869 Primkenau), ble gift i 1820 i Bråby kirke med Louise Sophie grevinne Danneskiold-Samsøe (1796 Gisselfeld-1867 Primkenau), som også var en datter av lensgreve Christian Conrad DANNESKIOLD-SAMSØE (1774 Samsø-1823 Gisselfeldt) (og Johanne Henriette Valentine Kaas [1776 Kbh.-1843]), som var en sønnesønn av Christian greve Danneskiold-Samsøe (1. aug. 1702 Verona-17. feb. 1728 Kbh.) (mor: Dorothea Mogensdatter Krag [1675-1754 Gisselfeld] (~ 2° med Christina Catharina grevinne v. Holstein [1709-95] [mor: Bertha Scheel v. Schack!]: se Krag på Jylland (slekt)!) og 1. hustru Conradine Christiane grevinne Friis-Frisenborg (1699 Kbh.-1723) (mor: Christiane Sophie Reventlow, datter av storkansleren Conrad greve REVENTLOW og Anna Margrethe Gabel): se Rosenkrantz (utdypende artikkel), selve stamtavlen avslutningsvis i forlengelsen av v. AICHELBERG-genealogi! - Men at denne unge Arnold Joost van KEPPEL ble gjort til en jarl/Earl, skal visst helst sees i lys av et (antatt) homoseksuelt forhold til kong William III av England (1650-1702), prins av Orange, stattholder av Holland & Zealand, & Gueldern & Utrecht & Overijssel (mor: Mary Henrietta Stuart Princess Royal av Storbritannia, prinsesse av Orange [1631 St. James Palace-60 Whitehall]), HVIS BROR VAR Cornelis de Witt van Oranje-Nassau (1623 Dordrecht-72 Groene Zoodje, Binnenhof, Den Haag), myrdet, som var gift med Maria van Berckel (1672 Rotterdam-1706 Dordrecht), hvis datter, Wilhelmina Cornelisdr. de Witt (1671 Dordrecht-1701), ble gift med Johan de Witt jr. (1662 Haag-1701), en sønn av Mr. Dr. Johan de WITT (1625 Dordrecht-1672 Groene Zoodje, Binnenhof), myrdet, og Wendela Bicker (1635 Amsterdam-68 Haag) - osv.! Se dér: under Galster:1936, hovedteksten.

Så er den videre sammenheng denne, at faren til brødrene Jan Rabo van Keppel og Arnold Joost van Keppel, 1st Earl of Albemarle (30 jan. 1670 Zutphen-30. mai Haag), ovennevnte Oswald van Keppels (1630-85 Warnsveld, Zutphen) MOR var SCHELE-ætlingen Reinira Anna Geertruida van Lintelo, som nemlig var en datter av Johan van LINTELO, herre til «de Marsh» (12. nov. 1603 Gelderland-22. juli 1652) (mor: Arnolda van Hoemen [1571 Zutphen-15. des. 1652 sst.) og Agnes Reiniera v. Schele (1619-82), datter av Sweder v. Schele van Weleveld ( også ~ Anna v. Brawe [1582 Quakenbruck, Osnabrück-] [mor: Else v. Schade]) og Sophia Reiniera van Coevorden (+ ca. 1615). Og denne Sweder v. SCHELES foreldre var altså Christoph v. Schele til Welvelde og Judith (visstnok også Victoria?) baronesse v. Ripperda: se NB 5 her ovenfor! Videre var Sophia Reiniera van COEVORDENS foreldre Goosen van Coevorden herre til Rhaan (ca. 1532 Diepenheim-22. nov. 1602) og Johanna van Ittersun, en datter av Johan van ITTERSUM og Anna van Buckhorst, datter av Johan van BUCKHORST (og Aleid Bierwisch), som var en sønn av Willem van Buckhorst (1430-1501) og Aleida van Hessen. Og denne Willem van BUCKHORST var en sønn av Gerrit van BUCKHORST og «Gosuwe NN» (jfr. NB 5 KORRIGERT VERSJON!) og altså en bror av Hermann van Buckhorst, som ble gift med Catharia van Keppel! Her kan også nevnes, at Agnes Reiniera v. SCHELES helbror, Gosen Heidenrijk Schele op Weleveld (4. april 1607-ca. 54), ble gift med Elisabeth Agnes van Schade van Coeverden (født i Münsterland, Münster, men på ukjent dato-), hvis sønn, Wilhelm Heinrich Schele (ca. 1639 Gericht Borne, Overijssel-), ble gift med Dorothea Anna van Keppel (født samme sted som sin ektemann)!

• °°°Ahnlund, Nils: «Peder Galts depescher 1622–1624», utgifna af Kungl. Samfundet för utgifvande af Handskrifter rörande Skandinaviens Historia genom Nils Ahnlund, Historiska Handlingar del. 26 N:o 1 (Stockholm 1920). Se svensk Wikipedia «Nils Ahnlund». S. 1: «Peder Galt til Tidselholt var den första i Sverige fast akrediterade danske diplomaten. Enligt Slange beslöt Kristian IV att hålla en ständig resident i Stockholm, sedan han erfarit, att gränsmötane alltfor långsant avhandlade förefallanda ärenden, när det gällde att afhjälpa uppkomna tvister mellan de två rikena.» Her note 1: «N. Slange, Christian IV:s Historie, s. 472.» Se DBL «Peder Galt»! - «Berättelse om den lybeckska beskickningen i Sverige hösten 1509», s. 54: «Als nu des folgenden sonabents die hern sich darzu geschickt gemacht, hat sie den her cantzler zwischen vj und vij vhr durch einen secretarien, Valentyn Ladewich 3 [note 3: «‘Valentyn Ladewich’ har tillagts i marg.’»], Clawes Ladewiges sone, tho sich forderen laten, vnd als die hern zum cantzler kommen, seint neben den cantzler gewesen einer mit nhamen her Lass Sigesson, her Stein Ericksen, her Erich Flemingk, her Swant Stur, her Gustaff Oleffsen, her Christoff Andersen, M. Jurgen Narman, M. Clement secretarius, vnd hat der cantzler angefangen vngeferlich tho nachfolgender meinung.» I «Register över ort- och personnamn» opplyses på s. 214: «Ladewig, se Clawes, Valentin. Og på s. 211: «Clawes Ladewig, lybsk borgare 54.» Og på s. 217: «Valentin Lüttich (Valentyn Ladewich), Gustav I:s sekreterare 54, 71.»

• °°°Berg, Lorens: «Hedrum • En bygdebok» (Kra. 1913)! S. 154: «Gunde Lange skrev sig mest ‘til Søvde’ (i Skaane), men da han hadde sluttet som lensherre, fører han fra 1636 titlen ‘til Fritsø’, og muligens har han da bodd en kort tid paa Fritsø. Han var nu en gammel mand, men allikevel blir han kommandert ut til krigstjeneste i Hannibalfeiden 1644–45; han skulde være befalingsmand ved grænsen og fik presten Kjeld Stub [se NBL «Kjeld Stub»] til hjælper. Han var da en avfældig mand, ‘av alder ganske tør og kroket, bævende paa hænder og hoved’. Straks efter maa han være død. / Gunde Lange var g. m. Anne Hansdatter Litle. Deres barn var sønnene Hans, Fredrik og Nils og datteren Idde som fik Falkensten. Hans Lange bodde paa Fosseholm og var tolder i Drammen. Fredrik [s. 155:] hører vi litet til; et enkelt aar, 1639, optræder han som eier av Fritsø gaard og sætter da paa farens vegne op jordebok. Det blev dog Nils Lange som overtok farens jordegods paa Vestfold. Og han kom til at rage endnu høiere op som jorddrot end faren. / Nils Lange maa være født omkr. 1600 [vel - ifølge Holbek - ca. 1609?]. Sammen med de to ældre brødre og under Kjell Stub som hovmester reiste han i ungdommen utenlands for at utdanne sig. Efterpaa fik han stilling som hofjunker, men hof-tjenesten varte bare to tre aar.» ( En del av den følgende tekst her er gjengitt under «Niels Lange» i stamtavlen ovenfor.) «Den nærmere foranledning til Nils Langes senere ulykke var følgende. Under krigen 1643–45 (Hannibal-feiden) blev han fra nytaar 1 6 4 4 av [Hannibal] Sehested [se norsk Wikipedia «Hannibal Sehested»; se også HOLBEK!] ansat som generalkommissær over landets finansforvaltning, altsaa en slags finansminister.» (Fortsettes!)

• °°°Bischoff, Malte: «Die Amtleute Herzog Friedrichs III. von Schleswig-Holstein» (Wachholtz Verlag 1996), i: Quellen und Forschungen zur Geschichte Schleswig-Holsteins, Band 105. Se tysk Wikipedia «Friedrich III. (Schleswig-Holstein-Gottorf)». Av spesiell interesse i denne Wikipedia-artikkel om hertug Fr. III av Gottorf (dansk: GOTTORP) er følgende opplysninger: Hans «religiöse Erziehung» ble ledet av overhoffpredikanten Jacob Fabricius. Og at hertugen så i 1603 valgte Ludwig Pinciers [se her nedenfor under NB 6 og Burenius (utdypende artikkel) samt Wikipedia «Ludwig Pincier»] slektning («Verwandten») Johannes Pincier «als Erzieher der Söhne der Herzöge»!) Denne Luwig PINCIERS sønnesønn av samme navn, hoffråd Ludwig Pincier (1624-1702) (mor: Elisabeth Langermann, hvis bror, domdekanen Lorenz jr. Langermann [1585-1658], også dansk råd og sendemann til Fredskongressen i Osnabrück, ble gift i 1622 med Cillie Beckmann [1584-1662]!), hvis 3 barn nevnt her 1) Margaretha Elisabeth v. Pincier(1661-1700 Lübeck) ~ Magnus Wedderkop (1637 Husum-1721 Hamburg); 2) Anna Dorothea Pincier (1675-1722) ~ Cyrill Georg v. Holmer (1661-1743), sønn av Jürgen HOLMER d.y. (1616-94) (mor: Catharine Borneman!) og Augusta Maria Becker (1631-78); og 3) Johann Ludwig Pincier friherre v. Königstein (1660-1730), som ble gift med Anna Cathrine (også Elisabeth?) Bartels (1669 Hamburg-1741 Slesvig), datter av dr. med. Nicolaus Adolph BARTELS (1634-83) og Anna Wiese (1630-73) og enke etter (~ 1689) Jacob von Massau (+ 1683), gottorpsk hoffråd, hvis svigersønn, offiseren Mogens Krag (1673-1724), 1716 kommandant i Wismar, var en yngre bror av Arent Krag (1670 Kaas-1718 Moss) og en eldre bror av Dorothea Krag (1675-1754), som som enke etter den 44 år eldre (en uvanlig stor aldersforskjell selv i dé dager!) diplomaten, baron Jens Juel (1631-1700) (se under dennes farbror, lensmannen Jens Juel; - baron JUELS bror var sjøhelten, admiral Niels Juel [1628-97]), straks etter at det obligatoriske sørgeår var omme ble gift med den jevnaldrende Christian Gyldenløve: se Krag på Jylland (slekt)!

BISCHOFF:1996•••#NB 1: S. 47: «Die Bestallung des 36Jährigen [!] Kammerjunkers Joachim von Schwerin [som av kronologiske og navnemessige grunner synes å måtte være identisk med denne Joachim v. Schwerin, altså en sønn av Joachim v. SCHWERIN av Spantekow til Putzar {1551-27. juni 1620} og Catharina v. Neuenkirchen {1569-1604}: se litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Hvass:1864 og under TILLEGG LARSEN B, 2. bd., og også under Zdrenka:2002 avslutningsvis!], eines Fremdadligen, als Leiter in Kiel und Bordesholm forderte den Protest Sophias heraus. [Her opplyses det i en note 75: «LAS7/446. Schreiben Sophias an Johann Adolph vom 31.5.1610.» Da dette brev sannsynligvis er skrevet kort tid etter bestallungen av den «35jährigen Kammerjunkers Joachim von Schwerin», skulle det omtrentlige regnestykket 31. mai 1610 minus 36 år medføre, at kammerjunkeren var født ca. 1574!] Ihre Ablehnung adliger Amtleute betraf also nicht nur die Ritterschaft der Herzogtümer. Johann Adolf [se tysk Wikipedia «Johann Adolf (Schleswig-Holstein-Gottorf»] hatte von Schwerin aber Kiel und Bordesholm zugesagt. Er bestallte den Kammerjunker dann als Amtmann zu Hütten, jedoch in Kiel und Bordesholm nur als Amtsinspektor. Mit ingesamt 250 Rtl. lag seine Besoldung nun sehr viel niedriger als die eines Amtmannes. Ein gemeinsamer Leiter für die Ämter Kiel und Bordesholm wurde seither zur Regel. // Nun stieg in Apenrade der Amtsschreiber Peter Moritz, geschult als Kanzleiverwalter in Gottorf, zum Amtsverwalter auf. Seine Leitung des Amtes wurde 1600 durch die Bestallung des Amtsinspektor Johann von Wovern unterbrochen, eines aus Brabanter Adel stammenden engen Vertrauten des Herzogs, der aber schon 1611 als Amtsinspektor in das Amt Gottorf wechselte. Somit konnte der Calvinist von Wovern die kryptocalvinistischen Strömungen am Gottorfer Hof verstärken, wurde es dem gebildeten Humanisten auch möglich, die herzogliche Bibliothek auf Schloß Gottorf zu leiten. Jedoch starb von Wovern schon 1612. Die Leitung des Amtes Gottorf übernahm Johann Adolf danach selbst.»

BISCHOFF:1996•••#NB 2: S. 169: «Der dominierende Geldmarkt für die Herzogtümer war der Kieler Umschlag in der zweiten Januarwoche jedes Jahres. Dort trafen adlige wie bürgerliche Gläubiger, Schuldner und Bürgen zusammen, wurden Familienverträge des Adels geschlossen und die meisten landesherrlichen Diener besoldet. Als wichtiger Helfer Friedrichs III. bei Durchführung der Geldgeschäfte sei Steffen Hennings [jfr. «Archiv für Staats- und Kirchengeschichte der Herzogthümer Schleswig…», Volum I, S. 401] genannt, der 16 Jahre [!] als Amtsschreiber das Amt Kiel leitete.11» Note 11: «Hennings hat hohe Geldbeträge für den Herzog in Verwahrung genommen. Vgl. LAS 6/2181. Schreiben des Herzogs an Hennings vom 24.6.1633 wegen ingesamt 50.000 Rtl.» S. 220: «Nach dem Tod Egidius von der Lanckens [se også GENi-nettsiden «Ægidius von der Lancken»!] im Jahr 1631 waren die Amtsschreiber in Kiel und Bordesholm leitend aufgetreten. Der Name Steffen Henning[s] ist hier hervorzuheben. Seit 1611 amtierte er in Bordesholm und wechselte nach dem Tod von der Lanckens nach Kiel, wo er neben seiner Verwaltungstätigkeit als Amtsschreiber reiche Verwendung bei der Vermittlung von Kreditgeschäften des Herzogs fand. Amtsschreiber wie Steffen Henning[s] bewiesen, daß ein Amtmann für die Verwaltung überflüssig [!] war. Die Bestallung Paul Rantzaus lag dann auch vor allem in der Kredittbeschaffung begründet.» S. 221: «Am 17. oktober 1648 teilte Friedrich III. dem Amtsschreiber Steffen Henning[s] mit. Paul Rantzau [~ 1635 Ida v. Rantzau {1616 Haderslev-15. des. 1658}, datter av Gert {Gerdt} v. RANTZAU til Breitenburg {1558-1627}, dansk feltmarskalk og stattholder over Schleswig-Holstein, og Dorothea v. Brockdorff {ca. 1583-1619} og altså en søster av nedennevnte Christian Rantzau {1613-63}, den første riksgreve til Rantzau {Barmstedt}!] sei als Landrat und Amtmann in Kiel/Bordesholm bestallt worden und werde durch den Cismarer Amtmann Claus von Qualen [se tysk Wikipedia «Claus von Qualen» - og bemerk i denne artikkel om v. QUALEN også lenkene til artikler om både hoffkansleren Johann Adolph {den eldre} Kielmann v. Kielmannsegg {~ Marg. v. Hatten} og til dikteren Heinrich Hudemann!] in Kiel eingeführt. Schon am Tag darauf zog der Rantzau in die Wohnung des ehemaligen Hausvogtes Christian Mecklenburg auf dem Schloß ein.» S. 222: «Von den Kaufsumme für Bothkamp [1649] gingen 5585 Rtl. 34 ß, die beim Landgerichtsnotar Marcus Kohlbladt [!] deponiert waren, als Kredit zu 6% Zinsen für ein Jahr an den Gottorfer Herzog.» Se her nedenfor i nærværende litteraturliste under Molbech:1840! (Temmelig sikkert var denne Landgerichtsnotar Marcus Kohlbladt identisk med Marcus Kohlblatt [begr. 25. juni 1669 i Kiel], som var gift med Anna Faust [+ etter 1656]!) S. 260: «Seit 1606 waren adlige Amtsleute für die Ämter Kiel und Bordesholm durch den Kreditvertrag mit Sophia untersagt. Sophia hatte das Amt Kiel bis 1610 selbst geführt, dann bestallte Herzog Johann Adolf dort den auch in Hütten amtierenden Amtsinspektor Joachim von Schwerin [se NB 1!]. Friedrich III. hat diese Bestallung nicht erneuert und Kiel wie Bordesholm zunächst durch den Kieler Amtsschreiber leiten lassen. 1622 übergab er die beiden Ämter, die fortan zur Amterverbindung Kiel/Bordesholm wurden, seinem vertrauten Rat Egidius von der Lancken. Als dieser Amtmann 1631 verstarb, übernahm der Kieler Amtsschreiber Steffen Hennings [!] die Leitung und behielt sie für fast zwei Jahrzehnte [!]. Die Kreditvertrage der Jahre 1606/1609 endeten 1639 mit dem Tod der [s. 261:] Herzoginmutter Augusta [se tysk Wikipedia «Augusta von Dänemark»], der Tochter der Königinwitwe Sophia. Damit war Friedrich III. in mehreren Ämtern wieder an das Indigenarsrecht gebunden, auch in Kiel/Bordesholm. Dort erfolgte jedoch erst 1648 die Bestallung Paul Rantzaus.»

BISCHOFF:1996 •••#NB 3: S. 270: «Die beiden Kanzler Anton von Wietersheim [se litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Brandt:1954 og under Heuser:2021, det 4. NB!] und Johann Adolf Kielman [von Kielmannsegg!] waren nacheinander gottorfische Droste. Von Wietersheim hatte das Drostenamt schon einmal unter den Schauenburger Grafen ausgeübt. Kielman wurde nach dem Tod von Wietersheims am 30. Januar 1647 Drost und zugleich Pächter von Haus und Vorwerk Barmstedt. Er leitete auf Gottorfer Seite die Verhandlungen über den Verkauf Barmstedts an Christian Rantzau zu Breitenburg [1649 til Barmstedt, 1650 til RIKSGREVSKAPET RANTZAU: se her nedenfor under NB 5 og se tysk Wikipedia «Christian zu Rantzau (Statthalter)»!], die 1649 erfolgreich abgeschlossen wurden. Kaiser Ferdinand III. erhob diesen Besitz Christian Rantzaus zur Reichsgrafschaft Rantzau. Der Graf seinerseits trat als Dompropst in Hamburg [!] zugunsten von Kielman ab, der auf diese Weise mit einer einträglichen Pfründe für die endende Drostenbestallung entschädigt wurde.» Se mere om riksgrevskapet Rantzaus tilblivelse her nedenfor i det 5. NB avslutningsvis samt i litteraturlisten til Krag på Jylland (slekt) under Freytag:1978, det 1. og 3. NB (også om et brodermord og annen elendighet)!

BISCHOFF:1996•••# NB 4: S. 272: «Es gelang, durch Eindeichungen die Insel Pellworm mit einigen kleinen Halligen zurückzugewinnen, ein Gebiet, das 1652 mit 30 Pflügen steuerlich veranlagt wurde. Die Leitung dieses Areals übernahm nach dem Tod des Stallers von Bestenborstel 1647 der Landschreiber Balthasar Novock [!]. 1655-67 [!] stand ihm mit Friedrich Cröchel ein gebürtiger Nordstrander als Landesindpektor vor. Der Jurist Cröchel hatte als Hofmeister und Reisesekretarius des 1654 in Paris verstorbenen Gottorfer Erbprinzen Friedrich gewirkt, gemeinsam mit dem späteren Kanzler Levin Claus Moltke.» Han var en sønn av Claus v. MOLTKE (1566 Samow, Mecklenburg-Vorpommern-1619 sst.) (~ 1. gang i 1600 med Elisabeth v. Oldenburg [1569-1614], hvis søster Anna v. Oldenburg [1559-1624] ~ 1577 Nicolaus v. Thun!) og 2. hustru (~ 1619) Margaretha v. Linstow (+ etter 16. okt. 1657), ant. en datter av Levin v. LINSTOW til Gaarz, Lüdze og Glave og Ilsabe v. Behr! Og hans hustru var Adelheid v. Buchwald (1635-81), som 2. gang ble gift i 1663 med Ægidius v. Wittorp (1625-97) (mor: Dorothea v. Heesten!), som 2. gang ble gift i 1685 med Margrethe Blome (1656-94)! Se videre Anna Magdalena Esmarch født Axens aner! Se dessuten oversikt over erkediakoner i Husum, s. 61! Og se «Johannis Molleri Flensburgensis Cimbria literata …», Volum 1, s. 115! Her skriver altså genealogen Moller: «FRIDERICUS CRÖCHEL, Gaikebulla [!] Strandfrisius, patre natus Johanne (flatim memorando), filiorum Friderici, Ducis Holsato-Gottorpiensis, circa A. 1651., Informator, natuqve inter hos maximi, Friderici Junioris, Parisiis A. 1654, extincti, in itinere ad exteros fatali, Secretarius, post reditum vero Insulæ natalis Nordstrandicæ, ab A. 1655., Inspector [!], d. 17. Maji A. 1667. defunctus; Vir eruditus, & Poeta elegans atqve ingeniosus. V. de illo Ant. Heimreichii Epist. ad eum Dedicatoriam, Chronico Frisiæ Borealis A. 1666. præfixam, & cap. 12. ejusdem, p. 304. / Carmina & Epigrammata venæ nobilioris complura, sparsim edita.» (Hele denne latinske tekst vil bli sendt til en kyndig oversetter; - hér fastlås kun, at denne Fr. Cröchel nok var en nær slektning av de andre her omtalte Chröchels! Ja, se straks etter dette NB et nytt tillegg eller notat av 10. juni 2024!) Ihvertfall var - ifølge Arends:1932 (1. bind) s. 181f - mag. Johann Cröchel, erkediakon i Husum, som ble gift i 1648 med Elsabe Axen (1628-62) (en datter av Titus AXEN [14. mars 1602 Rüdemis-2. feb. 1662 Husum], rådsherre 1641 og borgermester i Husum 1661, og [~ 1626 i Husum] Elsabe Petersen [1607 Husum-44 sst.]), en sønn av Johann(es) CHRÖCHEL (19/9•1578 Lübeck-1652), student i Rostock 1693, i Leipzig i 1606, «i Wittenb. 1607–09, forskellige andre Univ. 1609–12. — P. i Gaikebøl. Diak. i Husum 1618. Arcd. sst. [s. 182:] 1628–52» (som var en sønn av Hans CRÖCHEL og Anna Hoffmann) og (~ 1613) Anna von Lingen, datter av kjøpmann i Lübeck Joh. von LINGEN. Og dette ektepars sønn, Johs. CRÖCHEL (+ 1665), ble altså gift med Elsabe PETERSEN (eller Peters), som var énebarn, men selv ble mor til 12 barn, - nemlig også til August Axen (1638-74), fyrstelig inspektør over Tønning, «Hafen- und Waagemeister daselbst», som ble gift i 1666 med Augusta Giese (1637-89), datter av Joachim GIESE (ca. 1599-23. sept. 1644) (!) og (~ før 1620) Salome Moldenit (+ 1669 i Husum) og mor til bl.a. Anna Magdalena Axen (1673 Tönning-1743 Flensburg), som ble gift i 1693 i Flensburg (og fikk 13 barn med) dr. Hinrich Christian Esmarch (1655 Klixbüll-1631 Flb.), enkemann etter (~ 1686 på Freyenwillen!) Christina Lüders av Freyenwillen (1660 Freyenw.-88 Flb.) (mor: Anna Mau) og sønn av Johannes ESMARCH (1616 Klixbüll-66 sst.) og Dorothea Reimers (1635 Kundewitt-1700 Klixbüll), datter av godsinspektør Heinrich Heinrichsen REIMERS (5. okt. 1600 Großenwiehe-1657 Lindeved gods) og Anna Hannemann (1602 Krempe-1674 på slottet Breitenburg), grevelig rantzausk hoffmesterinne! Og ovennevnte Joachim GIESE var en sønn av en eldre Joachim Giese, som var prest i Picher og født i Pritzwalk i Brandenburg og Anna Bautzen, datter av Hans BAUTZEN - «Woll Ehrenveste und Manhaffte Herr Hans Bautzen Weyland Furstl. Mecklenburgischen Artollerey Meister zu Schwerin» - og Frederikke Agneta von Qualen fra Ruschen Lembrig, «Hofjungfer bey der Furstin von Schwerin»! Og Joachim GIESE (den yngre) og Salome MOLDENITS sønn, Joachim Giese (Gisäus) (1631 Husum-94 Kiel), ble gift med Elisabeth Hane, datter av rådsherre Markus HANE i Rostock! Og til samme søskenflokk GIESE - Salome Moldenits barn -hørte også Friedrich Giese (1625-93), «Erbherr von Giesengarde» 1668-90, som ble gift med Margretha Elisabeth Schönbach 1690-93 til Giesegård, og August Giese (1620-98), som var Husums bysekretær og i 1646 ble gift med Anna Axen (1628-1707), søster av fru Cröchel, August Axen (~ Augusta Giese) og av Petrus (Peter) Axen (1635-1707), fyrstelig gottorpsk sekretær og advokat, som ble gift i 1670 med Anna Cath. Boje (Boye!) (1651-87), datter av Johannes BOJE (BOYE) (1612-68) og Anna v. Hatten (Rendsburg 1622-84) (mor: Margaretha Wasmer [1598-1629]: se STAMMFOLGE «Wasmer», s. 5!) og søster av Margaretha Boye (1646-75), som ble gift med Georg Vieth (1630-1701), (BEMERK SÆRLIG:) en sønn av Johann VIETH (1581-1646), fyrstelig landvogt i Ditmarsken, og Dorothea Schele (Schiele/Scheele/Scheelin), datter av kgl. landskriver i Meldorf Johann SCHELE (SCHIELE): se under kansler Reinkingks «Familie» i DBL! Dorothea SCHELE (antagelig riktig SCHEELIN: se s. 208 i «XVIII. Dieterich Reinking») ble nemlig gift 2. gang i 1663 på Wellingbuttel i et kortvarig ekteskap med kansleren Dietrich Reinkingk (1590-1664) (mor: Hedewig v. Lambsdorf!), enkemann etter Catharina Pistorius (1596-1664)!! Kanslerens sønn Friedrich Reinking(k) ble gift med en datter av professor i medisin i Gießen Jacob Müller og Elisabeth Becker: se dette nærværende NB avslutningsvis; se også nedenfor under det 8. NB! Og se REINKINGK/SCHELE/LENTE-genealogi i FORORD - under NB B3 - til «Maktens Genealogi»! Se også denne tyske biografi over Dietrich (Theodor) Reinkingk! Og se om Reinkingks svigersønn Johann Balthasar Schupp. Særlig om at SCHUPP kom i et godt forhold til selveste Johan Oxenstierna - og til Johan Adler Salvius (!), vel bedre eller mere utførlig beskrevet hér i denne engelske Wikipedia-artikkel:! - Herbert Jaumann skriver: «Bei der Eroberung Marburgs durch schwed. Truppen 1645 verlor S. seine gesamte Habe und ging als lgfl. Rat und Hofprediger, Konsistorialrat sowie Inspektor des Kirchen- und Schulwesens nach Braubach/Rhein. Den dortigen hess. Landgrafen Johann vertrat er 1648 als Gesandter in Osnabrück, wo ihn Johan Oxenstierna zum Prediger der schwed. Gesandtschaft machte und er enge Beziehungen zu Dietrich Reinkingk und dem schwed. Unterhändler Johann Salvius pflegte. Im Auftrag Oxenstiernas hielt S. am 15.10.1648 in Osnabrück die „Friedenspredigt“, die er am 4.2.1649 in Münster wiederholte. Nachdem sich S. gegen eine Berufung als Pastor nach Augsburg entschieden hatte, amtierte er 1649-61 als Hauptpastor an St. Jakobi in Hamburg.» (Jaumann, Herbert, "Schupp, Balthasar" in: Neue Deutsche Biographie 23 (2007), S. 757-759 [Online-Version]; URL). Og SCHUPPS søster NN Schupp var gift med Johann Daniel Horst (1616 Gießen-85), dr. med., professor ved univ. i Marburg i anatomi osv., sønn av anatomen Gregor(ius) Horst(ius)! (BEMERK SPESIELT: Ovennevnte - og nedennevnte! - dr. med. Jacob Müller (Möller) var en halvbror av Gregorius (Jørgen) Horstius (1578 Torgau, Leipzig-1636 Ulm, Tübingen, Baden-Württemberg), doktor, anatom, professor i medisin ved Justus Liebig Univ. i Giessen, landgreve Ludwig V. av Hessens LIVLEGE!! Bemerk forøvrig landgrevens utenomekteskapelige sønn Ludwig von Hörnigk, som studerte medisin ved universitetet i Gießen under nettopp Gregor Horstius!) Og denne Johann Daniel HORSTS søster, Catharina Horst (1628 Ulm, Tübingen, Baden-Wurttemberg-1667), var gift med Johann Helwig Philipp Sinold genannt Schütz (født i Bieberthal, Gießen), hessisk amtmann, hvis datter Anna Elisabeth Sinold genannt Schütz i ekteskap med Johann Jacob v. Metzner ble mor til Johanna Franziska v. Metzner (1688 Erfurt, Thuringia-1761), som ble gift med Hans Philipp friherre v. Uslar-Gleichen (1687-1744), hvis datter, Anna Sophia Charlotte Freiin v. Uslar-Gleichen (1711 Appenrode, Gleichen-1770 Lauenstein), ble gift med Ludwig Rudolf v. Bothmer (1705 Weize-70 Lauenstein)! Og denne hessiske amtmann synes å MÅTTE VÆRE enten identisk med «Johann Philipp Sinold called von Schuetz», som Hackmann kaller ham eller med dennes bror (og isåfall gift to ganger!), Johann Heilwig Sinold genannt Schütz (25. juni 1623 Gießen-30. Juli 1677 Celle), som i ekteskap med Anna Barbara v. Fabricius (1623-93) (datter av Philipp Ludwig v. Fabricius; se også LAGIS-HESSEN «Philipp Ludwig Fabricius» samt litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Grandjean:1917, dvs. «Familien Vieths Slægtebog») ble far til Jeanette Lucie Sinold (+ 1706), som ble gift med Andreas Gottlieb friherre von Bernstorff (1649 Ratzeburg-1726 Gartow), premierminister i Celle og hannoveransk minister, hvis datter, Charlotte Sophie v. Bernstorff (1682 Wedendorf-1732), ble gift med Joachim Engelke v. Bernstorff (1678 Ruting, Mecklenburg-Vorpommern-1737 Hannover) (mor: Dor. v. Bülow!), 1715 riksfriherre, en sendemann med interessant etterslekt i Danmark! (Forøvrig ble Andreas Gottlieb friherre v. BERNSTORFFS morbror, Barthold Hartwig v. Bülow [1611-67 Wolgast], svensk general og viseguvernør over Svensk-Pommern, i ekteskap [~ 1654] med Abel Sophia v. Plessen far til Barbara v. Bülow [+ 1688], som ble gift i 1680 med Karl Friedrich v. Schlippenbach [1658 Stettin-1723 Kolberg], prøyssisk general av kavalleriet, greve til Skøvde, i dennes første av 3 ekteskap: se helt nederst i litteraturlisten, ja, egentlig nedenfor denne - under «REFERANSER», det 5. NB!) Og til Louis Justus friherre Sinolt v. Schütz (1655-2. feb. 1710), som i ekteskap med Jeanne (Ann) de Lescours (+ 1738) ble far til bl.a. Eleonore Jeanette Sinolt (1684-1740), som ble gift med Jacques Frédéric Susanet (Suzannet) Marquis de La Forest (+ 1751): se atter nærværende litteraturliste her helt nederst, ja, etter denne, under «REFERANSER», og denne gang både hovedteksten og - særlig - det 2. NB! Og ihvertfall ble DEN HESSISKE AMTMANN, Johann Helwig Philipp Sinold genannt Schütz (1623 Gießen-77 Celle), (også?) gift TO GANGER, nemlig med ovennevnte Anna Barbara v. Fabricius (Fabrice) (1623-93) (se litteraturlisten til Krag på Jylland (slekt) under Freytag:1978, det 3. NB!!), javel, men også - og tydeligvis 1. gang - med Catharina Horst(ius) (1628 Ulm-67), datter av Gregorius Horstius (1578 Torgau, Leipzig-1635 Ulm, Tübingen) og Hedwig Stamm, enke etter C. Fingerling - og SOM SELV HADDE EN YNGRE HALVSØSTER, Berthe (Beate) «Jørgensdatter» Horster (1634-11. april 1665 Jægerspris slott), hvilker altså innebærer, at hennes far, Gregorius HORSTIUS, må ha hatt en 2. hustru eller partner, som ble mor til Berthe/Beate, som ble gift med Hans v. Meulengracht (1629 Kbh.-ca. 1674), som ble gift 2. gang med Anne Margrethe Albertsdatter Bartholin (1645-1710 Vordingborg), hvis søster, Søster Bartholin (1659 Hillerød-1717 Odense), ble gift med biskop Jens Jacobsen Bircherod (1658 Odense-1708 Aalborg), biskop i Odense, hvis mor var Sille Thomasdatter Riisbrich! Men med sin 1. hustru, Berthe HORSTER, ble Hans v. Meulengracht far til Anna v. Meulengracht (1650-1723), som 1. gang ble gift med Heinrich Schupp (1634 Lübeck-90 Kbh.) (se s. 15 i L. BOBÉS tyske bok om «St. Petri Gemeinde» i Kbh.; det fremgår sst. på s. 347, at han var en sønn av Hartmann SCHUPP, borger i Lübeck, og Anna Kohlmayer; se dessuten LAGIS HESSEN!!), direktør for Det Ostindiske Handelskompagni og enkemann etter [~ 1662] Dorothea v. der Wiiden (von der Wijden, men neppe «v. der Wilden») (1618-1684), enke etter kjøpmannen Oswald Töck; og 2. gang ble Anna v. MEULENGRACHT gift med Niels Benzon til Vaar (1646-1723) (~ 1° Else Pedersdatter Scavenius [1660-19. april 1689 ved Operahusets tragiske brann på Amalienborg)! VIKTIG: Hans v. MEULENGRACHTS mor, Karen Petersdatter (+ 26. feb. 1654), ble etter sin 1. ektemann Lorenz van MEULENGRACHT fra Hollands død i Kbh. den 10. mai 1630 gift med Rasmus Jensen Hellekande (+ 1648), hvis datter, Karen Rasmusdatter Hellekande (+ 1673), ble gift 1. gang med Mikkel Nansen (ca. 1630-59) og 2. gang med Matthias (Mathäus) Rudolf Rheinfrank til Fævejlegaard (+ 1680), sekretær i tyske kanselli, hvis datter, Margrethe Elisabeth RHEINFRANK ble forlovet med Christian v. Lente, som brøt forlovelsen etter Griffenfelds fall i 1676 (da jo forlovedens halvsøster, Cathrine Nansen [1656-62], hadde vært gift med Peder Schumacher Griffenfeld [1635-99 Trondheim]): se atter «Maktens Genealogi», FORORD, under NB B3! Og en søster av Heinrich SCHUPP, NN (Anna?) Schupp, var gift med Heinrich Nörck fra Lübeck (+ 1673), kjøpmann, som ble begravet i St. Petri kirke i Kbh. den 7. aug. og hvis A) datter, Anna Nörck (+ 1728), ble gift 1. gang i 1678 med overkirurg Nicolaus Boye (+ 1690) (hvis søstersønn var Johannes v. Buchwald [1658 Meldorf-1738 Kbh.], overmedicus ved Kvæsthuset og 1707 kgl. livlege, justisråd og prof. ved Kbh. Univ., 1728 etatsråd, og som tydeligvis var enkemann etter den i 1677 avdøde Christina Duwenfelt og 2. gang i 1691 med kgl. kammertjener Johann Abroe (+ 1709) og 3. gang med rådsherren Nicolai Wroe (sst. s. 445 under genealogi «Nörck»); og hvis B) sønn, Hans Heinrich Nörck (+ 1694), ble gift med Anna Margrethe Lorentzen (+ 1710 i Nyborg), datter av kjøpmann Christian LORENTZEN i Flensburg og gift 2. gang i 1695 med etatsråd, president i Nyborg Claus Rasch til Raschenberg (1639-1705) og 3. gang i 1708 med Hauptmann Erik Flemming Ulfeldt (1676-1732), hvis farmor var Anna Elis. v. der Groeben: se nedenfor, og hvis mor, Anne Eriksdatter Grubbe (+ 1679), var «den uægte datter, [som] blev 1673 lyst i kuld og køn» og var en halvsøster av Ulrik Frederik Gyldenløve til grevskapet Laurvigs 2. hustru (~ 16. des. 1660 i Kbh.) Marie Eriksdatter Grubbe (1643-1718)! - Sønnen B1) Christian Nörck (1692-1767), generalmajor av kavalleriet og chef for det 2. fynske reg., ble adlet i 1754 under navnet Nörckenkrone. Han ble 1. gang gift med Sophie Elisabeth Reusch, datter av oberst Detlev REUSCH; 2. gang med Christiane Lintrup, datter av biskop Søren LINTRUP og Marie Randulf; og 3. gang ble han gift den 18. des. 1750 på Kjølstrup med Ide Wilhelmine von Brüggemann (1733 Kolding-90), datter av konferanseråd Caspar Herman von BRÜGGEMANN og Margrethe Wilhelmine Hausmann: se Hausmann (utdypende artikkel)! Og datteren B2), Johanne Henricca Nörck (1694-1765), ble gift i 1714 med Gottfried Becker (1681-1750) (sønn av Johann Gottfried BECKER, som i 1708 overtok Elephantapoteket, 1709 feltapoteker, som var med i slaget ved Gadebusch og erobringen av Stralsund (planlagt av H. H. Scheel), og som i 1713 kjøpte Husumgård og i 1714 Hiortespring, og hvis datter, Charlotte Amalie Becker (1733-1812), ble gift med major Jens de Schouboe (1726-1800)! Og Gottfried BECKER hadde 1. gang vært gift med Catharina Schupp (1693-1713), datter av Christian SCHUPP (1666-1729), dir. ved Det Ostindiske Compagni og rådmann, og (~ 1691) Karen Lehn, hvis mor var Karen Hesselberg! Se litteraturlisten her nedenfor under Bobé:1925! Nevnes kan også generalmajor v. NØRKENCRONES yngste datter av 1. ekteskap med S. E. Reusch, Charlotte Amalie v. Nørkenkrone (1628-77), som i 1769 ble gift med Caspar Hermann von Brüggemann til Østergård (1705-81): se atter Hausmann (utdypende artikkel)! Og den nestyngste datteren av samme ekteskap, Sophie Elisabeth v. Nørkenkrone (1725-86), som ble gift i 1775 med biskop i Aarhus Poul Mathias Bildsøe (1710-77) (~ 4 X: se Wiberg-net «Kbh. Holmens» prest # 15 P. M. BILDSØE, som 1. gang hadde blitt gift i 1737 med Marie Christiane Ernst (1616-38), datter av rådmann ERNST i Svendborg og mor til Lorents Christophersen Bildsøe (1736-81), som i 1706 ble gift med Ben. Dor. Lemming, hvis mor var Anna Beata Scheel: se LEMMING-genealogi i Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen! - OG KANSKJE ALLER VIKTIGST: Johann Helvig SINOLT kalt SCHÜTZ var en mye eldre bror av Johann Philipp Sinolt genannt Schütz (omkr. 1642-), som i ekteskap med Elisabeth Margaretha Kolbe ble far til Christine Elisabeth Sinolt (1668 Gießen-1637 Nidda), som ble gift den 8. okt. 1689 med Johann Reinhold Krug (1703 von) Nidda (1665 Nidda-1729 sst.)! Og: Brødrene SINOLTS foreldre var altså Justus SINOLT gen. v. SCHÜTZ (8. april 1592 Butzbach-12. des. 1657 Gießen) og (~ 29. juli 1622 i Gießen) Anna Margaretha Vietor (1601-70), datter av Jeremias VIETOR (1556-1609), «Superintendent», og (~ 1598 i Gießen) Ursula Orth (ca. 1566 Caldern-1626 Gießen); - og denne Jeremias VIETORS yngre bror, Johannes Vietor (1574-1628), ble gift den 4. juni 1599 i Darmstadt med Magdalena Angelus (Engel) (1580 Darmstadt-1632 sst.), hvis bror, presten (Johann) Christoph Engel (1573-1624) (mor: Elisabeth Konig gen. Seelheim [1549-1622]), ble gift med Anna Kaltenbach (Caldenbach), hvis sønn, Hans Heinrich v. Engel til Gauensiek, Kukenbüttel og Freiburg (1608 Bischofsheim-1679 Gauensiek) (~ 1° Agnese Magdalene v. Offen [+ 30. juni 1649]: se under «Angehörige» i tysk Wikipedia «Offen (Adelsgeschlecht)», ble gift 2. gang i 1651 med Margareta v. der Decken av Stellenfleth (1623-81): se her nedenfor om den videre genealogi (også om den tyske gren av den dansk-norske slekt Scheel(e) (gjennom Georg Heinrich v. Scheels ekteskap av 1745 med en v. Lützow av Devle, som nedstammet fra ekteparet v. Engel) rett etter (!) litteraturlisten under «REFERANSER», det 4. NB! - Se endelig denne tyske Wikipedia-artikkel om Caspar (Kaspar) Mauritius. Denne C. MAURITIUS ble den omstridte/satiriske (vittige)/i Hamburg avsatte SCHUPPS etterfølger som hovedprest ved St. Jacobi i Hamburg: Se følgende STAMMFOLGE «Mauritius» (!); - og se nærværende litteraturliste her nedenfor under Molbech:1840, det 1. NB, hvor Anna Margaretha Mauritius (1640 Itzehoe-85 Kiel) (~ 1662 i Kiel med Johann Hennings) omtales som en datter av borgermester 1631 i Itzehoe Erich Mauritius (1598 Itzehoe-1668 Glückstadt), 1666 schleswig-holsteinsk visekansler i Glückstadt, og 2. hustru Margaretha Görries, hvis mor var Alheit Hannemann! Det er her tydeligvis snakk om to forskjellige slekter Mauritius, 1) «Mauritius (Mauritii, Moritzen, Moritz)», rådsherreslekt fra MINDEN; og 2) «Mauritius - eller Moritz», borgermesterslekt fra ITZEHOE! (Og begge disse slekter kan knyttes til SCHEEL-genealogi i Scheel (utdypende artikkel): se fx. i litteraturlisten dér under Becker-Christensen:1988, det 3. NB, om Magdalena Mauritius født Schönbachs søster Margaretha Elisabeth Schönbach, som ble gift den 18. des. 1665 i Kbh. med Friedrich Giese til Giesegaard; og om søsteren Regina Schönbach, som ble gift 1. gang i Kiel i 1644 med Gottfried Wandling til Wandlinggaard og 2. gang med Christian Müller til Kattrup! Se om dennes far, Heinrich Müller, toller, endelig rentemester, i følgende artikkel om nettopp herregården Kattrup! ELLER: Se samme litteraturliste under Buek:1840/57, det 2. NB, hvor Margaretha Mauritius [1613-4] [av slekten fra Minden; og se forøvrig GENi-nettsiden «Margarethe Mauritius» - og jfr. «side 2 av 3» i «Stammfolge Mauritius» {og bemerk øverst på «s. 3 av 3», at «5. Margaretha» MAURITIUS’ yngste bror, «8. Nicolaus» Mauritius (1620-Paris 1647), var en «Freund des dän. Reichshofmeisters Graf Corfitz von Ulfeld», og ble gift i 1643 med Andreas Amders [1613-87], hvis mor var Magdalena de Bähr: se litteraturlisten her nedenfor under Thaulow:1925, det 3. NB!) Se forøvrig Arends:1932 (II L-Ø), diverse «Mauritius» på s. 63f. Se dessuten tysk Wikipedia «Erich Mauritius»! Denne yngre Erich MAURITIUS’ mor var altså Margaretha Görries - og han var gift med en datter av landkansler Johann Christoph Schönbach (1616-89) og Susanne Elisabeth Lange (1621 Groningen-73 Kiel) (gravtalen: «Susana Elisabeth Schónbachinn»), datter av Nicolaus LANGE (31. jan. 1586 Krempe-1643 Groningen), professor ved Groningen Universitet (se portrett av ham; og se norsk Wikipedia «Universitetet i Groningen»), og Margaretha Elisabeth v. Brockenhausen! Og SAMMENLIGN gjerne denne nettsides interessante opplysninger for den historisk engasjerte leser med Finn Holbeks mildest talt sparsommelige eller gjerrige ditto! (Noe mindre tilbakeholdenhet hva gjelder ønsket om å opplyse leseren en smule om familien Schönbach, finnes knapt på Holbeks nettside om Christian Müller heller.) Se endelig s. 163 (= s. 116 av 161 nettsider) i Danmarks Kirker, «Haderslev Domkirke»): «6) (Fig. 82). Efter 1667. Gottfried Wandling, I.U.D., født 1636 på Wandling- gård, død 1667 i Weel [Vejle] i Jylland i sin alders 30. år, 27 uger og 11 dage, samt hans forældre Jürgen Hansen, kgl. husfoged i Haderslev, død 1659 i sin alders 66. år, og hustru Catharina Schröderin, død 1659 i sin alders 49. år. Sat over mand og svigerforældre af enken Regina Schönbachin. Tysk indskrift med malede versaler. Epitaf af sandsten med malerier.» Se også den samme litteraturliste - altså til Scheel (utdypende artikkel) - under Heuser:2021, selve hovedteksten (like før det 1. NB)! Men se også (!) litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» i «Maktens Genealogi» under DAA:1950 («HØCKEN»), det 3. NB! Og se TRAP-LEX «Sønder Starup sogn, Haderslev herred»! ••• PS: Rentemester MÜLLERS slekt er egentlig ganske ukjent med hensyn til rentemesterens forfedre. For vel er det slik, at navnene til foreldrene til Heinrich MÜLLER (16. mars 1609 Itzehoe-1692 Lejregård [nå Ledreborg] på Sjælland), er overlevert, men egentlig vet man ikke stort mere. Hans foreldre var altså Heinrich Müller, kjøpmann, og Cathrine Lorentzen (født ca. 1580 og død i 1658); men hans hustru og hennes slektskrets er bedre kjent, da han nemlig ble gift den 6. juli 1633 med Sophie Hansdatter (20. juni 1616–3. mars 1669), datter av rådmann i Varberg Hans Jensen (ca. 1580–1647) og Drude «Root» (ca. 1590–1651): se litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Larsen:1965, selve hovedteksten! Men en slekt Müller som kunne vise seg å være rentemesterens, er den følgende slekt til en Fabian MÜLLER, hvis hustru var en skattemesters datter! (Og bemerk også lenken her nedenfor til eiere/lensmenn av Wellingsbüttel, som før Dietrich Theodor REINKING og sønners tid var tilknyttet Heinrich Rantzau og sønner: se tysk Wikipedia «Heinrich Rantzau»!) Vel: Ovennevnte Gregorius («Jørgen») HORSTIUS (1578 Torgau-, Leipzig-1636 Ulm, Tübingen) var en sønn av Georg Horst (1534-84) (~ ant. 1° med Margarethe Summer (vel ~ 1° Stephan Oswald), søster av Balthasar Summer (+ 1602 i Torgau); og ant. ~ 2° med Anna von Hohenmule) og åpenbart 3. hustru Anna Bornitus (før 1560-2. nov. 1616 Torgau), som 2. gang ble gift med Fabian Müller, hvis sønn, ovennevnte dr. med. Jacob Müller (1594 Torgau-1637 Marburg), professor i medisin i Gießen og gift med Elisabeth Becker (13. des. 1587 Lohra-1670 Gießen), hvis yngste (?) datter, Anna (Anne) Justine (Justina) Müller (døpt 30. oktober 1634 i Marburg; † 6. Mai 1717 i Hopfgarten) «⚭ [ifølge tysk Wikipedia] 1663 mit dem Pfarrer in Hopfgarten Paul Susemihl [Paul M. Susemihl - VIKTIG: se svært interessant SUSEMIHL-genealogi ved Hennings] - altså Paul M. SUSEMIHL «(* 29. September 1639 in Naestved/Dänemark; † 4. November 1713 in Hopfgarten)» - se også NB 8 her nedenfor! Og denne Anna BORNITUS (født «før 1560») var en datter av Jacob Bornitus (ca. 1530-), «Schatzmeister zu Torgau»! Og montro: om hun var en SØSTER av Jacob BORNITZ?! Denne Jacob BORNITZ var født ca. 1560 i Torgau og døde i 1625), og han levde i Schweidnitz (i Schlesien) og var forfatter - av bl.a. «De nummis (Vom Gelde) (Hanau 1608) og De Majestate (Leipzig 1610), og hans navn ble latinisert Jacobi Bornitii eller Jacobus BORNITIUS!! Og den ovennevnte prest Paul M. SUSEMIHL født i Danmark hadde en sønn, som het Johann Enst Susemihl (1667 Niederrödern, Elsaß-1762 Hopfgarten, Alsfeld), og som ble gift med Johannette Marie Hedwig Grynaeus (2. sept 1680-), som var en datter av Johann Georg GRYNAEUS (1652 Butzbach-86 Grünberg) og Anna Dorothea Hindt (1663 Merlau—89 Grünberg)), som var en datter av Kaspar HINDT (o. 1635 Grünberg-78 Merlau) og Dorothee Margarethe Ebel (1649-84 Grünberg), datter av Melchior EBEL (1607 Gießen-84 Bodenhausen) og Dorothee Hoffmann (+ etter 29. feb. 1684), datter av Peter HOFFMANN (o. 1590-31. juli 1635 Grünberg) og Marie Kempf (1595 Marburg-27. jan. 1641 Grünberg), som var en datter av Wilhelm KEMPF (KÄMPFEN) (o. 1552 Marburg-6. des. 1611 Eschwege) (mor: Anna Vigelius) og ingen andre, enn Ottilie Vietor (1564 Alsfeld-før 1611 i Marburg), datter av ovennevnte Jeremias VIETOR (og Ursula Orth), hvis bror, Johannes VIETOR, ble gift i 1599 med Magdalena Angelus (Engel)! Og ovennevnte professor Jacob MÜLLER hadde altså også en datter, NN (Anna Margarethe?) Müller, som ble gift i 1666 «mit Erbsassen in Wellingsbüttel» (se tysk Wikipedia «Liste der Gutsherren von Wellingsbüttel») Friedrich Reinking, som var en sønn av den ovennevnte kansler og juridiske professor i Gießen Dietrich REINKINGK! Se også DBL; se dessuten - atter - «Maktens Genealogi» under FORORD, NB B3! Dessuten kan det sees i litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Bülau:1858, det 1. NB, da nemlig ovennevnte Erik Flemming ULFELDT til Raschenberg var en sønn av Frederik Ulrik Ulfeldt til Hammergaard (1650-før 8. april 1699) (og altså 2. hustru Anne Eriksdatter Grubbe!), som var en sønn av hr. Flemming Ulfeldt til Orebygaard og Anna Elisabeth v. der Groeben til Gunderslevholm, enke etter Hans Urne og datter av Christopher v. der GROEBEN til Vietzeband og Gunderslevholm (+ 1617) og Jytte Henriksdatter Gyldenstierne til Søllestedgaard (1582 Bohus, Sverige-1642 Orebygaard)! Nevnes kan også, at Frederik Ulrik ULFELDT til Hammergaard med sin 2. hustru (~ 1661), Anne Magdalene Kruse til Holris og Grevensvænge (etter 1647-1730), ble far til Anne Frederiksdatter Ulfeldt (etter 1671-1744), som først VAR I HUSET hos storkansler Conrad Reventlow - og så ble hoffdame hos kanslerens datter, dronning Anne Sophie av Danmark og Norge! Hun, Anne ULFELDT, ble gift med Frederik Wilhelm v. Schindel (1690-1755), generalmajor og gift 2. gang i 1748 med Anna Dorothea Wildenrath (1712-54)) (denne lenke/referanse var ihvertfall IKKE tilknyttet advarsel om «utrygg nettside» da den ble funnet på nettet nå senest i sept. 2023, men slike «advarsler» har en lei tendens til å dukke opp i tilknytning til nettopp «Hitterslekt»-nettsider - se fx. selve ADVARSELEN på HITTERSLEKT (nei, under nytt besøk på samme nettside den 7. des. 2023 er advarslen blitt fjernet) (!), enke etter (~ 1730) Hans Frieboe (1675-1747), kaptein. Og Frederik Wilh. v. SCHINDELS søster var grevinne Charlotte Helene v. Schindel (1690-1752 Flb.), gift med Ernst Gottschalk v. Bülow av Wedendorf) og kong Frederik IVs elskerinne! Og foreldrene til bror og søster v. SCHINDEL var stallmester (etc.!) Wiglas v. Schindel (+ 1695) (se om hans drift og ledelse av Det Ridderlige Akademi i Kbh. her nedenfor i litteraturlisten under Norvin:1931!) og Anna Helene v. Horn (+ 4. juni 1709), som også hadde to ugifte sønner (i TILLEGG til ovennevnte Fr. Wilh. v. Schindel, som av en eller annen grunn er blitt utelatt på følgende GENi-nettside «Anna Helene Horn»! Se disse ekteskapene nevnt her ovenfor i selve stamtavlen under «Jørgen Ulrich Seefeld (1676 Galtrup, Morsø Nørre, Thisted-1745 Kbh.)» - som ble gift med Christiane Marie Ulfeldt (1677-1745). Og se endelig dansk Wikipedia «Schindel (adelsslægt)»! (Fortsettes/TILFØYELSE; - se inntil videre litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Galster:1936, det 4. NB; og se «Lagis Hessen»!! Og se da også! Og se dessuten den på denne siste hessenske nettside omtalte Johann Peter Freiherr von und zu Frankenstein! Og se tysk Wikipedia Anton Wolff von Todenwarth! Han var en sønn av Leonard Wolff zur (von) TODENWARDT (TODENWARTH) (1549-1606), nevnt på s. 83 som ane # 1582 i anelisten «Rösch» her nedenfor snart, advokat og prokurator «am Reichskammergericht in Speyer» og (~ 1583 i Speyer) Anna Bien (1580-1614; dog ifølge nevnte aneliste født o. 1560 og død o. 1599!); og denne Anton Wolff v. Todenwardt, kansleren i Hessen-Darmstadt, var gift 1. gang med Catharina von Beeck (1593-1635) (mor: Anna Bien: se den første genealogien her på «My Heritage» - skjønt følgende Goethe-aneliste ved Trogus tyder på, at det var en FASTER av Ester Margarethe, som bare het MARG. Wolff v. T., som var Goethes ane[vil bli forsøkt undersøkt nærmere]) og 2. gang med Sophie v. Baumbach! Og Ester Margarethe Wolf zu(r) Todenwarth ble gift o. 1600 med Johann Jacob Agricola (o. 1575 Oppenheim-etter 1629 Speyer), hvis datter, Marie Euphrosyne Agricola (o. 1606-etter 1641 Esens), ble gift ca. 1/1 1629 med Johann Philipp Scheibler (+ 1651 i Esens),dr. jur. og grevelig kanselliråd: se Goethe-anetavle!! Og se også tysk Wikipedia «Ewald Jost von Baumbach! (En mere nøyaktig forklaring av sammenhengen mellom artiklene, som lenkene leder til, kommer snart. Og når denne tilføyelse er ferdig i løpet av sept. 2023, vil følgende henvisning få sin fulle betydning:) Se litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Galster:1936, det 1. NB! - Se forøvrig rentemester Philipp Orth og (~ ca. 1558 i Korbach, Waldeck) Margaretha v. Biedenfeld zu Battenberg‘s FAMILIE og deres to døtre 1) Margaretha Orth ~ 2. des. 1598 med Hartmann Scheibler og 2) Ursula Orth (1566-1626) ~ 1. gang i 1588 med Johannes Stipp og 2. gang etter 1596 med ovennevnte Superintendent, dr. Jeremias Vietor i Gießen! (Men Philipp Orth [ca. 1530 Marburg-ca. 1586 Battenberg, Hessen) og [~ ca. 1560?] Margarethe [Margaretha] v. Biedenfeld [ca. 1535-etter 27. april 1588 Battenberg] hadde 14 barn: se s. 82f i denne ANELISTE «RÖSCH»! Her finnes forøvrig på s. 58 Henrich Müller [1626 Giessen-før 1710] ~ 1612 ane # 849 Mechtild Merkel [!] og ane # 850 presten Johann Ludwig Susemihl [!] [1596 Schwaan-1679 Schwerin] ~ 1627 Dorothea Schnäkel [+ 1669 Schwerin]!!) Generalsuperintendent VIETORS svigerfar, Philipp Orth, var altså rentemester, og dennes mor, Catharina v. Petershain (1505-85) (mor: Catharina v. Rossdorf), var en datter av Eckhard v. PETERSHAIN, som også hadde vært rentemester, nemlig 1492-1508 i Ulrichstein!! Se også: «Staatsarchiv Marburg, Best. 257 Samthofgericht Marburg Fragmenta Actorum I Nr. 15, Bl. 84r-91v, 93v. Papier, gleichzeitige Niederschrift des Ulrichsteiner Rentmeisters Eckart von Petershain, Siegel fehlt, auf Bl. 84r der Vermerk: p(ro)d(uctum) dinstags noch reminiscere, 21. die marcii a. etc. 8 (=vorgelegt 1508 März 21).» Ovennevnte Ursula ORTH (~ 2° Jer. VIETOR) hadde en søster, Margaretha Orth, som ble gift den 2. des. 1598 med Hartmann Scheibler, fra hvem forfatteren og naturforskeren (som selv verdsatte sin «Fargelære» høyest av alt han hadde skapt!) Johann Wolfgang von Goethe nedstammet: se atter Goethe-anetavle!! (At denne mann også var en frimurer, innfanget i begrensende ritualer, er ikke lett å forstå i lys av dette «naturempatiske» mesterverk, men mere begripelig i lys av hans diktverk «Faust».) Og på denne engelske ORTH- nettsiden utdypes ekteskapene enda bedre, også med litteraturhenvisninger/lenker; og se dessuten tysk Wikipedia «Biedenfeld», så kan overgang til diverse NB’er Galster:1936 i litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) forklares eller godtgjøres med det samme!! Dette følger særlig av dette ekteskapet nevnt i artikkelen mellom Johann Christoph von Biedenfeld († 1731), hertugelig «württembergischer Oberstleutnant», og Christiana Friederike Leutrum von Ertingen!! Den i 1731 avdøde oberstløytnant var født i Berneburg den 24. juni 1664 som sønn av Hans Ernst von BIEDENFELD og Anna Christina Trott zu Solz!! - Se litteraturlisten her nedenfor under v.derHorst:1894, det 5. NB, hvor en søskenflokk v. SPERBERSECK listes opp, bl.a. «4) Hans Ludwig von Sperberseck», som ble gift 2. gang med Anna Leutromin von Ertingen» (!), og ved dette ekteskapet ble han besvogret med Ernst Christian Schaffalitzky von Muckadell (+ 1661), hvis datter, Margaretha Elisabetha Schaffalitzky von Muckadell (+ 1718), ble gift med ingen andre, enn Maximillian von Men(t)zingen (1635-1708), württembergisk feltmarskalk og bror av Gustav Ferdinand v. Mentzingen (1637-1701), geheimeråd og hoffmarskalk i Baden-Durlach, Johann Gottfried v. Menzingen og Benjamin v. Menzingen (1648-1723), hoffmester og geheimeråd i Stuttgart, hvis hustru altså var Sophia Charlotte v. Klencke-Renckhausen (mor: Elisabeth v. Schele-Schelenburg)!!

BISCHOFF:1996•••NB4: FORTSATT: Notat av 10. juni 2024: Se A. Schmidt: «Forskellige Familier i Tønder, Sønderborg og Flensborg m. m», Bd. II, «KROCK (KROGH) - SLÆGTEN I FLENSBORG» (fra og med s. 269-279) på s. 274: «3. • H i n r i c h • K r o c k. / Han var købmand i Flensborg og overtog faderens hus. Han var gift med Margrethe (Mette) Wittemake, der døde i 1669 og begravedes d. 22. nov. Hun var datter af amtsskriver Dietrich Wittemake i Flensborg og Margareta Schnipke.» Margrethe WITTEMAKES yngste bror, Johann Wittemake, som ble immatrikulert ved universitetet i Rostock i august 1625, ble dikegreve i Bredsted og innla seg fortjeneste under stormfloden 1634. Han nevnes som kaptein under forsvaret av Rendsborg 1644-45. «Generalkvartermester. 1674 kommandant i Frederiksort, 1675 kommandant for føstningen Rendsborg. Døde her 13.2.1676. Efter at herredsfoged i Nørre Gøsherred Johann Strydtbeck var død 1646, blev han udnævnt til dennes efterfølger. Med sin 1. hustru, Elsabe (Telse) Nicolaisdatter Bruhn ble han far til bl.a. (s. 223:) Margareta Wittemake f. 11.8.1647, død 24.5.1665, forlovet med statsråd og amtsforvalter i Itzehoe og Segeberg, Nicolai von Brüggemann, og til Dietrich Wittemake (1652-1740 Preetz), utnevnt til landfogd i Bredsted omkr. 1675, nedla embeder 1682, som 1, gang ble gift den 18. aug. 1676 med Anna Catharina Hardkopf «og efter hendes død med en datter af Joachim Scheel»: se Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «Joachim Scheel (1632 Kbh-1685 sst.)» (~ (bev. av 19. des. 1663 til vielse i hjemmet) Margareta Catarina von Fölckersahm (10. april 1641 Svhwabstedt-4. juni 1683 Sct. Petri sogn, Kbh.), hvis mor var Catharina Langemak! - De fikk 5 barn, hvorav det andre var datteren «b Elsabe (Elsche) Krock. Hun blev i sept. 1681 i Bredsted gift med Friedrich Crüchel, informator for prins Frederik fra 1651 og senere inspektør på sin hjemø Nordstrand. Friedrich Crüchel døde d. 17. maj 1657.» (Fortsettes, da mere av den ovenstående genealogi plutselig kan utdypes på grunnlag av den for artikkelskribenten nyoppdagede overlege J. Schmidts forfatterskap! Se mere om dette i litteraturlisten til Løwencron (Piper) under Schmidt:1986.) Og følgende nettside ALS•NISSEN «Familien Brandt fra Sønderborg» er av særlig interesse i nærværende sammenheng (med overgang til genealogi Løwencron (Piper) etc.): se nemlig mere bestemt under # 18 Nicolaus Brandt (august 1628 Sønderborg-23. jan. 1674 Flensborg), borgermester i Sønderborg 1653-74, som den 10. feb. 1653 ble gift 1. gang i Sønderborg med Sophie Cathrine Thur, datter av Georgius THUR og Lucie Scheuermann; og 2. gang den 25. jan. 1664 med Cathrine (Katharina) Jacobsen (1644-98 Flb.), datter av Hinrich JACOBS d. J. (ca. 1605-22. feb. 1646 Flb.), borgermester i Flensborg, og 1. hustru Dorothea Jebsen (1623-53), datter av Hans JEBSEN og Catharina v. der Wettering, datter av Boy v. der WETTERING! Og denne borgermester Hinrich JACOBS d. Jüngere ble etter Dor. Jebsens død gift 2. gang med Elisabeth Betzelius (1604 Magdeburg-23. nov. 1675), som også hadde vært gift med Christoffer Thodænus (Tode) (+ 1646), «Archidiakon in Rendsburg» og som ble gift en 3. gang med Diedrich Klöcker (før 1695 i Flb.-etter 1658), enkemann etter Anna Wittemake! (Fortsettes!)

BISCHOFF:1996•••#NB 5: Se her innledningsvis - i hovedteksten før det 1. NB - om Ludwig Pincier; og se PINCIER-genealogi her ovenfor i nærværende litteraturliste under del I: Elgenstierna:1925-36. For det var nemlig slik, at Alexander Hermansson Pincier og Eva Bonackers sønn, Christian «Albrektsson» Pincier (ca. 1495-1. juni 1565 Wetterau), borgermester i Wetterau 1520, ble gift i 1519 med Mechtilde Becker (ca. 1502-68 Wetter, Hessen), som 1. gang hadde vært gift med Johann Will (Wöll) (+ 1529 Wetter, Arnsberg), borgermester i Wetter, hvis sønn, prof., dr. theol. Just(us) Vultejus (Jost Will) (1529 Wetter-75 Marburg), ble gift med Catharina Fett (1521 Wetter-1601 Marburg), hvis sønn, Hermann Vultejus (1555 Wetter, Arnsberg-1634 Marburg), ble gift med Eulalia Adelheid Happel (26. des. 1566-), hvis sønn, Johannes Vultejus (Vultée) (1605 Marburg-84), ble gift med Elisabeth Tossanus (1614 Heidelberg-91) (mor: Elisabeth Briselance), hvis datter, Maia Christina Vultejus (1644 Kassel-68 sst.), ble gift med Johann Joachim d’Orville (1633 Haag-88) (~ 2° Elisabeth Gogreve (Gogräve/Gograff) [1638-91], enke etter [~ 1660] Johann Antrecht [1626-67], hessisk regjeringsråd: se NB 7!), hvis datter, Anna Elisabeth d’Orville (1668-1737), ble gift med Johann Heinrich v. Dehn-Rothfelser (1657-1725) (hvis datter, Elisabeth Victoria v. Dehn-Rothfelser [1694-1750], ble gift med Johann Christian Kirchmeier [1664-1743], hvis datter, Maria Margarethe Victoria Kirchmeier [1728 Marburg-84 sst.], ble gift med Reinhold Reinhard von Gehren [1714 Marburg-97 sst.]), og hvis foreldre var Friedrich D’ORVILLE (1580-1641) og ingen andre, enn Maria Modesta Camerarius (ca. 1600 Heidelberg-65), datter av Ludwig CAMERARIUS (1573-1651) og (~ 1599) Anna Maria Modesta Pastoir (1580 Heidelberg-ca. 1642) og altså en søster av Anna Catharina Camerarius, som ble gift i 1642 med Paul Straßburger! Se her nedenfor i nærværende litteraturliste under Schubert:1954/2013 - og se selve stamtavlen her ovenfor avslutningsvis under «Dorothea Christine v. Aichelberg (1674 Plön-1762 Reinfeld), 1722 anerkjent som dansk prinsesse», det 2. NB! - Paul STRAS(S)BURG(ER) (Straßburger) var altså en sønn av Abel STRASBURG (+ 31. mars 1606 i Nürnberg), dr. jur., jurist og POET, og Martha Thoming (29. juli 1559 Leipzig-Nürnberg ukjent dato), hvis søsterdatter, Anna Wessling (20. mars 1602 Leipzig-2. sept 1644 Kiel), ble gift med Johann Langemak (Langemack, Langemaak, Langemachius) (ca. 1592 Kiel-28. april 1645), erkediakon i Kiel etc., i dennes 2. ekteskap! Og dessuten var Martha THOMINGS moster, den kurfyrstelige myntmesterdatter av Schneeberg, Barbara Finck (i litteraturen/på visse nettsteder også kalt «Funck», gift med Hans Harrer (omkring 1530-slutten av juni 1580 i Dresden ved selvmord), kursachsisk «Rentkammermeister», hvis sønn, August Harrer (+ 1580), var «Teilhaber der Handelsfesellschaft Konrad Roth [se om Konrad Roth i Deutsche Biographie! - se også DBL om Hans d. Ältere Baumgartner [29. feb. 1456 Nürnberg-19. okt. 1527 Augsburg] {og om sønnen av samme navn, som hjalp de to keisere Karl V og Ferdinand I med krigsfinansiering og vel var datidens rikeste tysker etter Anton Fugger:}] zu Augsburg» - se litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Larsen:1965, selve hovedtekstens avsluttende spørsmål! Og dessuten var Martha THOMINGS brorsønn, Johann Nicolaus Thoming(ius) (1605-53), dr. med., professor i anatomi ved univ. i Leipzig, senere i svensk tjeneste; «aus Weiden, Oberpfalz; Freund von Paul Fleming und Burkhard Grossmann»! Denne sistnevnte venn, Burchard Großmann (1575 Römhild-1637) (navnet finnes gjengitt forskjellig), var musiker, dikter, «Beamter, Schriftsteller, Bürgermeister, Finanzbeamter» (!), og i 1604 ble han gitt med Regina Steindorff (1572 Weimar-1524 Jena), datter av Sebastian STEINDORFF, hoffadvokat i Weimar, og enke etter (~ 1585) Timotheus Kirchner - montro en sønn - eller nær slektning - av reformatoren Timotheus Kirchner (6. jan. 1533 Döllstadt-14. sept. 1587 i WEIMAR)? Reformatoren var nemlig professor i teologi og superintendendent i Wismar:! - Og ytterst interessant i denne sammenheng er vennskapet med Paul FLEMING, som ble invitert av Adam Olearius til i 1633 å bli med til Holstein, hvor (JOHANNES PINCIERS ELEV, hertug Friedrich III av Holstein-Gottorp (1597 Gottorp-1659 Tønning) engasjerte ham til å delta som hoffjunker, lege og truchsess ved Olearius’ gesandtskap (ambassade) til Russland; - og denne samme hertug Friedrich III - som i 1630 var blitt gift i Dresden med Maria Elisabeth av Sachsen, datter av kurfyrst Johann Georg I - solgte i 1649 amtet Barmstedt til Christian Rantzau, som slik fikk etablert eller lagt grunnen til sitt riksgrevskap Rantzau! Se NB 3 her ovenfor!

BISCHOFF:1996•••#NB 6: Ifølge tysk Wikipedia-art. om Ludwig Pincier (7. jan. 1561-26. des. 1612 Lübeck), sønn av Hermann Christiansson PINCIER (1532-70) og Elisabeth Zütze (Leysgen Zuetze) v. Öhe (1530 Ohe, Østerrike-2. aug. 1585 Rauschenburg), fyrstedatter av huset Oehe i Østerrike, var denne en ENKE (!) etter Johann Boltz, hvorfor GENI-nettsidene overfor FEILAKTIG oppfører Hermann PINCIER (1532-70) som også gift med «Johanne» Boltz! - Nå ble videre Luwig (v.) Pincier (1561-1612) (~ 2° Margaretha v. Wietersheim!) i sitt første ekteskap med Anna Hintze (+ 1599) far til Hermann Pincier (9. juli 1598 Lübeck-3. jan. 1668 sst.), jurist, domherre i Lübecks domkapitel, storvogt (Praefectus major), som sin far erkebiskoppelig-bremisk geheimeråd, «Senior des Kapitels», som ble gift med Elisabeth Langermann, datter av Lorenz LANGERMANN (der Ältere) (1556 Hbg.-1620 sst.), domherre i Hamburg, og Anna Moilken og altså en søster av bl.a. Lorenz Jr. Langermann (1595-1658), dansk råd og sendemann til Fredskongressen i Osnabrück, domdekan i Hamburg, som i 1622 ble gift med Cillie Beckmann (1595-1662 [ifølge BuekII, s. 44, født 18. april 1594! Og + 1669?]), datter av Lucas BECKMANN (1546-1614), «Oberalte» (~ 1. gang i 1576 med Gertrud Moller vom Hirsch: se s. 5 [av 26 nettsider] i Dat Slechtbok) og 2. hustru (~ 1577) Cillie Rodenborg, datter av senator Hermann RODENBORG! Deres sønn, Lucas Langermann (1625-68), hertugelig holsteinsk råd 1680, dekan 1686, ble den 2. juni 1656 gift med Caecilia Rumpff (1636-81), hvis døtre 1) Agneta Langermann ~ 1680 David Langermann; 2) Maria Anna Elisabeth Langermann ~ Johann Schele, sønn av Martin SCHELE (1613-64) og (~ 1644) Cäcilia Sillem (1623-95) og ~ 2. gang i 1697 med Agneta Rump, hvis datter, Agneta Schele, ble gift i 1720 med Helwig Ludwig Luis (~ 1717 Anna Thorbeke) og 2. gang med Diedrich de Dobbeler; og endelig 3) Cecilia Langermann, som ble gift i 1675 med dr. Wolder Schele, bror av nettopp nevnte Johann SCHELE (mor: Cäc. Sillem) - og av Cecilie Schele, som ble gift med Lucas Beckmann (1644-1714), J.U.L., som var en sønn av Lucas BECKMANN (1596-1658) (mor: Cillie Rodenborg!), 1644 oberstltn. og senator, 1656 amtmann til Ritzebüttel, og Margaretha Rump (1604-53) (~ 1621 Erich Schröder), hvis bror, Johann Rumpff (1602-45), Camerarius, i ekteskap (~ 1627) med Agneta Sillem (datter av Johann SILLEM) ble far til ovennevnte Caecilia RUMPFF ~ 1656 Lucas Langermann! Og søskenflokken SCHELE besto også av Anna Elisabeth Schele, som ble gift med Johann Beckmann (1639-94) (med hvem hun fikk 4 døtre), en sønn av Jochim (Joachim) BECKMANN (1598-1633), borgerkaptein 1628, 1644 «Oberalte» (BuekII, s. 93) (en bror av ovennevnte Lucas og Cillie - og av Gertrud Beckmann [1579-], som ble gift i 1597 med overeldste Joachim Muhle) og dennes hustru, Elisabeth Wetken, datter av borgermester i Hamburg Johann WETKEN (+ 1616) (borgermester Hermann WETKENS 2. sønn: se tysk Wikipedia «Hermann Wetken»), som var 3 ganger gift, bl.a. 1. gang med Marg. Fuchs, datter av Kilian FUCHS, domherre i Hamburg! Denne domherres dokumenterte bror var Caspar Fuchs til Bramstedt i Holstein, skjønt man i den danske litteratur ikke får kjennskap til denne dokumenerte bror, domherren i Hamburg: se fx. DBL «Caspar Fuchs»! - Se Wolfgang Pranges høyst interessante artikkel om godset Bramstedt! Artikkelens note 84 lyder: «84) Verleihung 1540; nähere Bestimmung 1542 wenige Tage nach Erlaß der Kirchenordnung (LAS, Urk. B, Nr 134, 138). Caspars Bruder Kilian Fuchs wird 1564 und 1566 als Hamburger Domherr genannt (LAS, Urk. 3, Nr 209, 223).» Vel; - ovennevnte Johann WETKEN var altså 1. gang gift med Margrethe Fuchs (Fockes), datter av domherren Kilian «Fockes»: 2. gang ble han gift med Maria von Kampe (vam Kampe), datter av borgermester i Hamburg Joachim von KAMPE; og 3. gang ble han gift med Elisabeth von Eitzen (1578–1649), datter av atter en borgermester i Hamburg, nemlig Dirick (Dietrich) von EITZEN (og Gertrud Hackmann, datter av borgermester Albert HACKMANN), som var en sønn av den lutherske teologen Paul v. EITZEN! (Men om så en viss genealog på GENi ved navn Hackmann gjerne dukker opp i genealogiske sammenhenger som denne, men som om han helt er uten kjennskap til høyt skattede genealoger som fx. Buek, så er dette ikke mere betydningsfullt eller avgjørende, enn at man stadig kan forholde seg tillitsfullt til den grundige forsker Bueks resultater og ikke til slike skuffende nettsider som denne [besøkt den 19. sept. 2022] GENi-nettsiden «Elisabeth Wetgen»!) Se forøvrig korrekt WETKEN-genealogi hér i Dat Slechtbok på s. 13:, hvor Elisabeth v. Eitzen, datter av borgermester i Hamburg Dirich v. EITZEN, omtales som den i 1616 avdøde Johann Wetkens 3. hustru: se MOLLERS DAT SLECHTBOK. (Og se i denne sammenheng også den pr. 20. sept. 2020 ikke helt oppdaterte, samme dag besøkte Wikipedia-artikkel «Franz von Stiten» .) (Fortsettes - med mere VIBEKE KRUSE-genealogi.) Se særlig litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Brandt:1954!

BISCHOFF:1996•••#NB 7: Den i det foregående NB omtalte Joachim MUHLE hadde bl.a. A) en datter, Katharina Muhle (1601-), som ble gift med dr. med. Jochim Korte; og B) en sønn, Joachim Muhle (1603-58), J.U.L. Actuar, som ble gift i 1631/32 med Katharina Antrecht, datter av dr. Jobst ANTRECHT; og 2. gang med Katharina Rümherd, enke etter Lorenz Hoyer, holsteinsk råd! Se BUEK! Denne Jobst ANTRECHT synes det rimelig å anta var en slektning (sønn?!?) av Johann Antrecht (1544-1607), kansler i Kassel, og Catharina Vultejus (+ 1625), datter av professor i Marburg Justus (!) VULTEJUS (Jost Will) (1529 Wetter-75 Marburg) (se ) og Catharina Fett (1521 Wetter, Arnsberg-1601 Marburg), som er omtalt her ovenfor under NB 5; - altså var Catharina VULTEJUS’ bror den ovennevnte Hermann Vultejus (1555 Wetter, Arnsberg-1634 Marburg), som var gift med Eulalia Adelheid Happel (26. des. 1566-), hvis sønnedatter, Maria Christina Vultejus (1644 Kassel-68 sst.) (se tysk Wikipedia «Vultejus (Adelsgeschlecht)», ble gift med Johann Joachim d’Orville (1633 Haag-88) (mor: Maria Modesta Camerarius, 1642 besvogret med Paul Straßburger!), som 2. gang ble gift med Elisabeth Gogreve (Gogräve/Gograff) (1638-91) (ætling av Georg Gogreve, som også selv var enke, nemlig etter (~ 1660) ingen andre, enn Johann Antrecht (1626-67), hessisk regjeringsråd, en sønn av Johann ANTRECHT der Jüngere (1577 Kassel-1646 sst.) (hvis mor var den nylig nevnte, i 1625 avdøde Catharina Vultejus!), hessen-kasselsk generalauditør, kanselliråd og medlem av krigsrådet, og Anna Catharina (Christina) Hund (1596-1576)! Altså datter av «Hund, Heinrich d.J. <Sohn>, 1569–1609, Amtmann in Gleichen a.d.Witmarshof»? Se LAGIS HESSEN «Johann Antrecht (1577-1646)»! Se også tysk Wikipedia om samme mann! (Fortsettes.)

BISCHOFF:1996•••#NB 8: Som det fremgår av NB 4 her ovenfor var (fortsettes)! Se tysk Wikipedia «Wolff von Todenwarth»! (Fortsettes). Bobé: St. Petri (se litteraturlisten her nedenfor snart under Bobé:1925), s. 28: «Die 1623 errichtete ritterliche Akademie in Sorö zählte innerhalb ihres Lehrkörpers eine beträchtliche Anzahl aus Deutschland be­rufener Professoren — so z. B. den berühmten Satiriker J. Lauremberg aus Rostock, — hauptsächlich darin begründet, dass auch viele junge deutsche Edelleute daselbst erzogen wurden. In den Jahren 1640—49 war der pommersche Edelmann Heinrich Ramel Vorstand der Akademie. Die dort bediensteten und beschäftigten Deutschen hatten um die Mitte des 17. Jahrhunderts eine eigene Kolonie ge­bildet, deren Seelsorger der deutsche Professor an der Akademie war. Seit 1639 hatten die nach Nästved eingewanderten Deutschen zum Geistlichen den Mecklenburger Johann Susemihl, und gleichen Jahres wurde den deutschen Zuzüglern in Köge eine entsprechende Vergünstigung zu Teil. Auf dem Schlosse Nyköbing auf Falster residierte die Königin Sophie in ihrem fast 42-jährigen Witwen­ stande. Sie umgab sich mit deutschen Hofleuten, und in der Schloss­ kirche wurde ausschliesslich Deutsch gepredigt. / Nach ihrem 1631 erfolgten Tode war das Schloss der Wohnsitz des erwählten Prinzen Christian, dessen Hofprediger der nachmalige Geistliche der St. Petri Kirche Johannes Beuerlein aus Württemberg war.» (Fortsettes.) Se «Matrikel Univ. Rostock»! «Möglicherweise identisch mit dem Pastor Johann Ludwig Susemihl (geb. 9.10.1596 in Schwaan, gest. 26.7.1679 in Schwerin) … […] … zunächst als Schulmeister in Schwaan tätig, dann Pastor der deutschen Exulanten in Naestved/Dänemark; … ab 4/1646 dritter und ab 1648 zweiter Domprediger in Schwerin; 1674 emeritiert.» Se dessuten GEDBAS «Paul M. Susemihl»! Han var født den 29. sept. 1639 i Næstved som sønn av ovennevnte, av Bobé omtalte, Johannes Ludwig SUSEMIHL (og Dorothea Schnäkel), og den 15. mai 1663 giftet han seg i Gießen i Hessen med Anna Justine Möller (Müller)! Han døde den 4. nov. 1713 i Hopfgarten, Hessen. (Fortsettes.)

• °°°Bobé, Louis: «Fremmede Adelsslægter i Danmark. VIII. v. Winterfeldt», i: Personalhistorisk Tidsskrift, 4. rekke, 1. bind (1898), s. 151-162! Se dansk Wikipedia «Louis Bobé»! På dette sted kan også anføres denne skattekiste: «FORTEGNELSE OVER LITTERÆRE ARBEJDER AF LOUIS BOBÉ • Udarbejdet af Øjvind Andreasen.»!! •••NB 1: Se Claus Rønlevs bibliotek «Efterladte Papirer»!! ••••#NB 2: For så å kunne finne de viktige genealogiene/stamtavlene i «Fremmed Adel i Danmark i anden Halvdel af det attende Aarhundrede II Afd.», som starter på s. 71 - og videre med «I Le Normand de Bretteville (73-75). II v. Destinon (75f.). III v. Dewitz (77-80). IV. v. Drechsel (81f.)» osv.! Se «Ottende Bind: Breve fra og til Greverne Christian og Fritz Stolberg, Greve Ernst og Grevinde Charlotte Schmimmelmann : Tilføjelser til Anmærkningerne I-VII Bind»! Men vel å merke er det her snakk om 8. bind s. 71ff - som starter ETTER de mange brevene (med ny paginering)! Forøvrig finnes medlemmer av slekten v. Drechsel i Danmark (óg i Tyskland) omtalt i litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Galster:1936, det 1. NB!

• °°°Bobé, Louis: «Die deutsche St. Petri Gemeinde zu Kopenhagen • Ihre Kirche, Schulen und Stiftungen MDLXXV—MCMXXV im auftrage des St. Petri Kirchenkollegiums» (Kopenhagen MCMXXV [1925]): se SLÆGTSBIBLIOTEK!! De for den historisk forskning så viktige stamtavlene (genealogiene) finnes på s. 411-463, «GESCHLECHTERBUCH DER GEMEINDE», og behandler i alfabetisk rekkefølge disse slekter: Becker I, Becker II, Beckmann, Biermann von Ehrenschild, Blumenberg, Buckenhoffer, Botsack-Bremer, Boysen, Braem, von Brandt, Brun, Burmeister, Clare, Clausewitz, Cramer, Cöllner, van Damme, Dreesen, Dresing, Dröge, Edinger (s. 425f), Ermandinger, Esmarch, Fortling, vom Hagen, Hagen, Harsdorff (Harsdörffer), Hauber, Hoppe, Häsecker, Kafen von Schmieden, Kalthof, Kellinghusen (s. 433-35), Klinge, Klopstock, Könemann, Krakowitz, Kreyer, Laub, Lehn, von Lengerken, von Lente (s. 440), von Lersner, Lindemann, Mercker, van Meulengracht, Münter, Nörck (s. 445f), Ocksen, Paulli (s. 447-49), de Place, Poggenberg, Ponsaign, Preisler, von Rheder, Rohn, Scharffenberg, Scheibe, Schlegel, Schönheyder, Strobel-Walther-Eigtved, von Stöcken (s. 454f), Söbötker, Thiele, Tscherning, von Voscamp, Vossbein, Weigberg-von Weyberg, von Wessem, Weyhe, Wibe (s. 460), Wiedewelt, Wigand Michelbecker (s. 461f), Wraatz, Wriesberg og Würger. (Se WIBERG-net «Kbh. Petri»! Og av de tidligst nevnte prestene hos Wiberg, kan særlig trekkes frem Bernhard [Bernt] Johannsen Mejer! Se dessuten om Georg SCHRØDER på WIBERG-net under «Haderslev Slot» # 8 (som ble etterfulgt av sin sønn, mag. Johannes Schröder, i 1607, da han ble avsatt - og erstattet med ingen andre, enn mag. Henrik Mikkelsen [Platmand/Tisdorf]) - og sammenhold så opplysningene på s. 19 i «Dat Slechtbok»], hvor Johann II PEPER og Anna LANGENBEKS datter Anna Peper[s] MANGLER! Men denne Anna PEPER[S] var altså gift med Johannes Mejer, prest til St. Mar. kirke i Flensburg [hvis søster Anna Meier ~ Bernhard Weremberg, diakon til St. Petri kirke i Hamburg!], og med ham ble hun mor til nettopp ovennevnte Bernhard Johannsen Mejer [13. des. 1570 Flb.-24. april 1634 Kbh.], som før han i 1616 hadde blitt prest til St. Petri tyske kirke i Kbh., hadde vært [1702] slottsprest i Haderslev og 1606 prest sst. i Mariæ kirke og så i 1511 til St. Nic. kirke i Kiel: se mere om Anna LANGENBEKS i «Dat Slechtbok»s omtalte datter Sille PEPER [altså ~ «erster Schloßprediger zu Hadersleben» Georg Schröder, hvis døtre ble gift med Hans Simonsen From og Jürgen Rickertsen] under NB 10 D på nettsiden «Vibeke Kruse/Hannover/Minden»! [Her finnes noen få sitater, som beklageligvis burde ha hatt bedre - mere korrekte! - referanser [til forfatter og den dato nettstedet ble besøkt; - men da arbeidet med disse referansene foregikk på kladdenivå, inntraff de redigeringsproblemer, som er blitt omtalt på annet sted, og som BLOKKERTE flere av Scheels nettsteder på One.com, nemlig på grunn av sprengt kapasitet ved for mange bildenedlastinger. Av denne grunn har forøvrig One.com innført et varslingssystem, som vil forhindre gjentagelser av slike uhell].) Her finnes også 4 artikler på dansk ved museumsdirektør Chr. Axel Jensen og oberst H. U. Ramsing; førstnevnte har skrevet «Den middelalderlige S. Peders Kirke» (s. 283-88); og sistnevnte har skrevet de 3 resterende artiklene, nemlig «St. Petri Kirke og Menigheds Ejendommes Forhistorie» (s. 290-318); «En Gavebok for St. Peders Kirke» (s. 465f); og «Ejerliste over St. Petri Kirkes Ejendomme» (s. 467-87). - I den førstnevnte artikkelen av Ramsing, «St. Petri Kirke og Menigheds Ejendommes Forhistorie», støter man i årene 1512 og 1541 på navnet til en viss prest Peder Pedersen TOLLER i København og dennes slektning hr. Mogens Nielsen - på s. 314f: «4. MARCUS HESS’ SJÆLEBODER / I St. Pedersstræde, lidt vest for den foregaaende Grund erhvervede St. Petri Kirke sig ogsaa en Ejendom. [S. 315:] Denne Grund havde ligesom den foregaaende været en Del af Byens øde Jord, men var før 1438 bleven købt af Guldsmed Evert Lyning. I 1496 ejede Hr. Henning Pedersen, der var Vicar til Hellig tre Kongers Alter i Vor Frue Kirke, Grunden med 3 paastaaende Boder, men først 5. april 1512 kom de i Kirkens Eje, da de blev henlagt til det af Præsten Peder Pedersen Toller [!] stiftede Alle Helgens Alter i Vor Frue Kirke. I 1541 fik Hr. Peder Pedersen Tollers Slægtning, Hr. Mogens Nielsen Vicariatet ved dette Alter og tillige alt dets Gods, men i 1548 var denne Grund Vicariegaard for Hr. Jørgen Olsen. / Før 1563 og endnu i 1600 ejede Købmand og Borgmester Marcus Hess [se DBL «Markus Hess»; og se utdypende HESS-genealogi under broren «Anders Hansen Hess», som ble gift med Dorothea Henriksdatter Rosenvinge: se litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Isberg:1897] og hustru Margrete Surbek Grunden, hvor de havde oprettet en privat Fattigstiftelse, Marcus Hess’ Sjæleboder. Raadmand Iver Poulsen fik derefter ved sit Ægteskab med Margrete Surbek Boderne i Eje.» Se HOLBEK! Se dessuten litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Larsen:1965, selve hovedteksten! Se også om navnet «Toller/Tolder» her i litteraturlisten helt nederst - eller egentlig straks etter denne - under «REFERANSER», det 7. NB avslutningsvis! Bemerk at i «PERSON-REGISTER» står Peder Pedersen Toller ikke oppført, hvilken mangel forklares på denne måten innledningsvis i samme register på s. 503: «Nicht berücksichtigt sind die Besitzer der S. 291–318 u. 465–88 erwähnten Häuser und Grundstücke sowie die im Geschlechterbuch (S. 411–63) vorkommenden, eingeheirateten Personen.» - S. 373 i boken til Bobé: «Dieses ge­rechten soll nimmer werden vergessen, sein Gedächtniss soll [ikke gjengitt hos Bobé, men slik i «Danske Kirker»: se nedenfor snart:} im Seegen] bleiben so lang diese teutsche Kirche und die prächtige schöne Tauffe wird stehen, welche dem selbigen zum unsterblichen Gedächtniss von seiner Seel. Schwester Sohn HANS HEINRICH HEINRICH NÖRCKE und Herr CHRISTIAN SCHUPP gebrüdert [ikke som i «Danske Kirker»: «Gebrüdere] ist aufgerichtet. — Gehe hin Wanders Mann und gedencke an sein Gott, so wirst du nimmer übel thun.» Denne tekst er også gjengitt i DANMARKS KIRKER «København By», men noe avvikende, på s. 350! Hér nevnes Christian Schupp også på s. 270: «I november 1721 blev den næstmindste +klokke ophængt i tårnet; den vejede 3 skippd. 14 lispd., og følgende indskrift læses på den: ‘Anno 1721 Haben die Hrn Kirchen Eltesten Ratsherr Nicolay Wro, et Stadts Capitain Christian Schupp [!] und beyde Vorstehere d’Hr. Thomas Saur et Ludwig Clare diese Kloche von mir Hinrich Tessin [!] giessen lassen’. / Samtlige klokker gik til grunde ved branden 1728.» Denne Christian SCHUPP, stadskaptein i 1721, er vel identisk med Christian Schupp (1666-1729), rådsherre og (som sin opplagte far!) dir. ved Ostindiske Comp. - og derfor altså en sønn av Heinrich Schupp (1634 Lübeck-1690 Kbh.) (og dennes 1. hustru Dor. v. der Wiiden [+ 1684] [se litteraturlisten her ovenfor under Bischoff:1996, det 4. NB], hvis SØSTER, (Anna?) Schupp, altså må ha vært gift med Heinrich Nörck (+ 1673), hvis sønn var nettopp omtalte «salige» Heinrich SCHUPP, dir. i Ostindiske Komp.s «Schwester Sohn» Hans Heinrich «Nörcke», som nemlig døde allerede i 1694 (og var gift med Anna Margrethe Lorentzen [+ 1710 i Nyborg]! Men når «Danske Kirker» kaller dir. Heinrich SCHUPPS 1. hustru for Dorothea v. der «Wilden», er dette ihvertfall ikke i overensstemmelse med Bobés gjengivelse (s. 372) «Über Kaufmann Heinrich Schupp (Nr. 34)», hvor han uttrykkelig gjengir innskriften av hennes navn: «die Gott und Tugendliebende DORETHEA VON DER WIIDEN»! I navneregisteret kalles hun Dor. «v. der Wijde». Og uansett mange feilopplysninger på nettet: Christian SCHUPP (1666-1729) ble gift med det éneste barnet til Abraham Lehn (1643 Kbh.-1709), direktør for Ostindiske Komp., og 1. hustru (~ 19. feb. 1673) Karen Hesselberg (1647-73), som døde i det samme år hun ble gift, nemlig datteren Karen Lehn: se dansk Wikipedia «Abraham Lehn (handelsmand)»; og se nærværende NB’s tillegg avslutningsvis under «PS»! Så ble Abraham LEHN gift 2. gang i 1674/75 (ifølge stamtavlen «Söbötker» ble han gift i 75, så det forholder seg kanske slik, at han og Margrethe ble forlovet i 1674 og gift i 75) med Margrethe Söbötker (som - åpenbart feilaktig - er oppført som født i «1677» i stamtavlen «Lehn», men helt uten fødselsdata i tavlen «Söbötker») og 3. gang i 1697 med Cathrine Elisabeth Kreyer (+ 2. feb. 1710), hvis etterkommere finnes oppført i DAA). (Se mere om 2. hustru Marg. Söbötker - og hennes søster Sophie Amalie Söbötker ~ 2° Andreas Kellinghusen, hvis sønn, Daniel Kellinghusen ~ Anna Kirstine Trochmann, enke etter Henning Scheel til Tidselholt, i litteraturlisten til Løwencron (Piper) under Jørgensen:1969! samt i nærværende litteraturliste her nedenfor - i forbindelse med en ellers godt skjult v. GERSTENBERG-genealogi! - under Liebe:1978ff!!) Og Ch. SCHUPP og Karen LEHNS datter, Catharina Schupp (1693-1713), ble gift i 1712 med Gottfried Becker (1681-1750), som 2. gang ble gift i 1714 med Johanne Henricca Nörck (1694-1765), datter av Hans Heinrich NÖRCK og Anna Lorentzen og mor til mange barn, hvorav det yngste, datteren Charlotte Amalie Becker (1733-1812), ble gift i 1769 med major Jens de Schouboe (1726-1800)! Og Charlotte Amalie BECKERS bror, Johann Gottfried Becker (1723-90), ble i ekteskap (~ 1758) med Anna Christine Torm (1738-1809) far til Christiane Becker (1764-99), som ble gift i 1788 med kgl. historiograf, kammerherre Peter Frederik Suhm (1728-98), enkemann etter den nylig avdøde Karen Angell (1752-88) fra Trondheim: se norsk Wikipedia «Peter Frederik Suhm»! Se denne genealogi utdypet i litteraturlisten til artikkelen Krag på Jylland (slekt) under Freytag:1978, det 1. NB, hvor også Gjord Andersen og Wilhelm Edinger omtales i denne sammenheng: «A. LEHNS 3. hustru, som han ble gift med i 1697, var Cathrine Elisabeth Kreyer (+ 1710), datter av kjøpmann og «Stadskaptain» Lorentz KREYER og mor til to sønner: 1) Abraham Lehn til Højbygaard (10. mai 1701 Kbh.-57), som ble oppdratt i svogeren Chr. Schupps hus. Han ble gift den 25. juni 1727 med Sophie Amalie Edinger (1700-68), datter av Wilhelm EDINGER (1659-1733) (!), som 1707 kausjonerte for Giord Andersen (1651–1720), som da var under tiltale og ikke fikk utbetalt et større statlig tilgodehavende (se litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Juel-Christensen:1956!) og Else Margrethe Wigand Michelbecker, datter av Gysbert WIGAND MICHELBECKER (17. jan. 1636 Marburg, Hessen-25. april 1692 Kbh.) og Anne Margrethe Lud(e)wig(s) (15. juli 1647-4. okt. 1724 Kbh.) og søster av Heinrich Wigand Michelbecker til Gundetved (Selchausdal) (1672-1720), som ble gift 1. gang i 1697 med Cäcilie Holm og 2. gang i 1704 med Charlotte Amalie Lerche (+ 1706) og 3. gang med Elisabeth Sabine Rosbach (1691-1751)» osv.! Se også Irgens (utdypende artikkel), selve stamtavlen avslutningsvis! Se endelig (atter) litteraturlisten til Krag på Jylland (slekt) under Freytag:1978, det 1. NB! Ovennevnte Gysbert Wigand Michelbecker (1636-92) (se s. 209 [= nettside «5 av 9» i PT) (mor: Elisabetha von Salt Budden [v. Saltzbudden]) hadde også en datter, Charlotte Amalie Michelbecker (ca. 1681-1751), som ble gift med Anders Brøn(s)dorp, med hvem hun fikk sønnene Anders Andersen Brønsdorph og Laurids Andersen Brønsdorph! Men disse personalia basert på en anonym «Private Users» omtrentlige opplysninger på en GENi-nettside synes VILLEDENDE i forhold til følgende mye bedre ''kildebelagte opplysninger'' på «Anne og Michael Rasmussens slægtstræ»!! Hvor det nemlig fremgår at Charlotte Amalie Wigant Michelbecker (14. nov. 1681-30. mai 1751) ble gift den 9. okt. 1702 med Severin von Pedersen Brønsdorff (1667-1748), hvis datter (av flere barn), Anne Kirstine Brønsdorph på Randrup, ble gift i 1749 med Hans Georg v. Deden, forpakter på Randrup, enkemann etter Ida Elisabeth (Elsebeth) Benzon (1719 Visborggaard-86 Randrup), datter av justisråd Søren (Severin) BENZON til Juellund, Visborggaard, Havnø og Mariager kloster og (~ 1718 på Visborggaard) Anne Kierulf til Visborggaard, som døde den 20. feb. 1759 som priorinne i Estvadgaard Kloster! (Hun, Anne KIERULF [1691-1759], hadde 1. gang vært gift med kanselliråd Johannes Svane til Visborggaard, hvor han døde i 1715.) Og denne Severin v. PEDERSEN BRØNSDORFFS foreldre var Peder Pedersen Brønsdorff (1622-1701) og Kirsten Andersdatter Dueborg (1643-79)!! Ja, se - igjen! - artikkelen Krag på Jylland (slekt), selve stamtavlen, under «Ole (Oluf) Krabbe 1697 til Bjerre, Skaarupgaard, Hastrup og Nandrup (1656-1728)» (~ 1686 Margrethe Schwichtenberg, hvis søster, Kirsten Schwichtenbergs sønn , nettopp Johannes SVANE til Visborggaard, ble gift med ovennevnte Anna Laursdatter Kierulf, Estvadgaard Klosters priorinne! Og se videre artikkelen Løwencron (Piper) under overskriften «FAMILIEN PIPER I SØNDERBORG» og dessuten sst. i litteraturlisten under Olrik:1927-30 samt straks ETTER litteraturlisten under REFERANSER! Ja, se gjerne straks den genealogiske oversikt «Rosenberg» I, en oversikt, hvor altså - feilaktig i denne på dette punkt foreldede tavle - Balthasar Casper WESSLINGS hustru kalles «Kunigunde v. Erffa» istedenfor riktig: Cungigunda Thoming(ius). Og se dessuten atter litteraturlisten til artikkelen Løwencron (Piper), men denne gang under Jørgensen:1883 (om Vandlinggaard)!! I det store og hele bekreftes «Anne og Michael Rasmussens slægtstræ» av både Danmarks Adels Aarbog og Finn Holbek, skjønt sistnevnte - lite overraskende! - er «ukjent» (?) med hvem den adlede Severin (Søren) von Pedersen Brønsdorffs foreldre er, nemlig PEDER (!) Pedersen BRØNSDORFF (1622-1701) og ingen andre, enn Kirsten Andersdatter Dueborg (1643-79), hvis søster, Lisbeth Andersdatter Dueborg (1647 Kolding-), ble gift i 1665 med Johann Badenhaupt, fungerende amtmann over Koldinghus amt 1665-67 etc.! Så hvis Holbek av denne grunn SKJULER den fulle og hele sannhet, den virkelige genealogiske sammenheng, er det en ytterst interessant HISTORISK SITUASJON som tildekkes, dessverre! Med så mange velkjente personer involvert i nærværende genealogi, er det vanskelig å IKKE fatte mistanke om genealogisk fusk i Holbeks fremstilling av denne egentlig dypt interessante genealogi, ikke minst når man betenker en viss Langemachs - nemlig generaltollforvalter Mikkel Langemack vel = gullsmeden Mikkel Langemachs - forhold til rentemester Heinrich Müller: se litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Larsen:1965, selve hovedteksten (før de 18 påfølgende NB’er)!! Gullsmeden Mikkel Langemachs søsken var Otto Langemach (ca. 1620 Kbh.-) og Pernille Ottesdatter Langemach ~ Jens Madsen Rosenberg!

PS: Men nå finnes det en stamtavle «LEHN» av Lengnick, som begynner på nettside «62 av 343» utlagt på DET KONGELIGE BIBLIOTEK.DK, og hvor Karen HESSELBERGS sønn Abraham Lehn (d.y.) (1701 Kbh.-57 Berritzgård, begr. i Majbølle kirke) omtales. Han ble gift den 25. juni 1727 med Sophie Amalie Edinger (1700-68), hvis datter, Catharina Marg. v. Lehn (2631-88 Nykøbing Falster), ble gift den 9. nov. 1759 med Christoph Georg v. Wallmoden (6. juni 1730 Braunschweig-23. okt. 1793), HVIS MOR IKKE HET SARA LUCRETIA VON GÜHLEN (ca. 1700-5. april 1776 Slesvig), men Sophia Lucretia von ZÜHLEN: se denne forvirrende navnekonstruksjon «v. Gühlen» grundig drøftet og avvist som villedende i litteraturlisten til artikkelen Krag på Jylland (slekt) under Freytag:1978, det 1. NB). Dér blir også LEHN/WALLMODEN-genealogi utdypet! Men hér skal det dog gås nærmere inn på ett aspekt ved denne genealogi, og da kan det passe godt å vinkle inn de følgende reflekskoner - i lys av den evangeliske teolog, professor og superintendent i Jena, senere hoffpredikant på Gottorf/Gottorp Sebastian Niemann (1625-84), som 1. gang ble gift den 13. okt. 1657 med Martha Justina Forster (evt. Maria Justina Förster) (21. mars 1633 Erfurt-21. jan. 1676 Schleswig), datter av «des obersten Ratsmeisters in Erfurt Johann Melchior Förster und dessen Frau Maria, die Tochter des obersten Vierherrs in Erfurt Jacob Berger und dessen Frau Agneta Weitmann» og 2. gang den 7. mai 1677 med Elisabeth Frese (DBL: «Friis»), datter av «des Kämmerers und Ratsherrn in Lübeck», senere borgermester Bernhard FRESE (+ 25. des. 1688 i Lübeck) (se dessuten - og særlig - tysk Wikipedia «Sebastian Niemann (Theologe)»; se også s. 64 under «Sebastian Niemann», ja, i den tyske Wikipedia-artikkelen om sønnen Christian Albrecht Niemann finnes der i litteraturlisten nettopp denne oppføring «Georg Wilhelm Dittmer: Genealogische und biographische Nachrichten über Lübeckische Familien aus älterer Zeit, Dittmer, 1859, S. 64 (Digitalisat)», så bruk gjerne lenken dér!!), 1666 rådsherre og 1685 borgermester i Lübeck og gift 2. gang den 7. feb. 1705 med Anton Winckler (1637 Lübeck-1770 sst.), rådsherre, sendemann («Gesandt») og endelig 1697 borgermester i Lübeck (hvis far var i konflikt med den senere kong Fr. III av Danmark - da denne var biskop av Bremen; da samme Frederik ble konge, deltok han i feiringen): se litteraturlisten til duellartikkelen Joachim Ernst Scheel under Danmarks Adels Aarbog:1930 («Rantzau»). Denne nettopp nevnte, Sebastian NIEMANNS 2. hustru, Elisabeth FRESE, var en søster av NN Frese, som ble gift med Heinrich v. Focke! Dennes slekt vet man ellers særdeles lite om, men se den korte artikkelen på to spalter i «Die † v. Fock in Lübeck», i: «Der deutsche Herold» av feb. 1873, nr. 2, s. 23 (= «Scan» «27 / 146»): «Am 25. October 1729 wurde der Dänische Regierungs- und Holsteinische Staatsrath und Domherr zu Lübeck, Dr. juris utriusque Heinrich (v.) Fock (Focke, Focken), in des heiligen römischen Reichs und der Erbkönigreiche, Fürstenthümer und Lande rittermäßigen Adelsstand erhoben, nebst Bestätigung des alt-adelichen Wappens und mit dem Recht, sich von allen jetzigen oder künftigen Gütern nennen und schreiben zu dürfen.» (Våpenet er gjengitt i artikkelen: Det ser altså IKKE ut til, at denne tyske adelsslekten v. Fock har noen som helst genealogisk - eller heraldisk! - forbindelse med den i Sverige naturaliserte og introduserte «adliga ätten Fock nr 1846 och friherrliga ätterna Fock nr 1846 och 354»!!) Og denne Heinrich (v.) FOCKS bror var Hermann (v.) Fock (+ 24. mai 1731), kgl. svensk resident; og Heinrich hadde en sønn, Carl Friedrich v. Fock (+ 14. feb. 1740), ennå ikke 14 år gammel, men domherre i Lübeck, med hvem denne kortlivede adelsslekt utdøde. Og den unge guttens mor var vel nettopp den NN Frese, datter av borgermester i Lübeck Bernhard FRESE (+ 1688 i Lübeck), som Heinrich v. Fockes var gift med, og hvis søster, Elisabeth Frese, altså var gift med Sebastian Niemann! Og da blir det også desto mere interessant, at den i 1616 avdøde skipsreder Joachim Wetkens 1. hustru, Margrete Fuchs, også kalles Fockes, og var en datter av Kilian FUCHS , domherre i Hamburg (~ 2. gang med Maria vom Kampen, datter av borgermester Joachim vom KAMPEN i Hamburg; ~ 3. gang med Elisabeth von Eitzen, datter av borgermester i Hamburg Dirich v. EITZEN: se s. 14 i «Dat Slechtbok»), som var en bror av Caspar Fuchs til Bramstedt, domprost i Hamburg 1540-60: se litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Becker-Christensen:1988, det 3. NB! - Som det også fremgår av ovennevnte tysk Wikipedia «Sebastian Niemann (Theologe)» under «Leben»: «Nach den Tod des Vater übernahmen seine Verwandten in Neustadt in Holstein seine Ausbildung, so dass er 1642 die Universität Rostock beziehen konnte. Og hér vises det til den interessante (nettsiden besøkt den 11. mars 2024) note 1: «Siehe dazu den Eintrag der Immatrikulation von Sebastian Niemann in Rostocker Matrikelportal», hvor det presiseres: «Als Knabe Unterricht bei seinem älteren Vetter [!!] Theodor Niemann, …»! Se GENEALOGIE «Theodor(us) Niemann (11/11 1601 Neustadt/Holst.-11/3 1666 Schleswig)» !! Altså: M. Henricus/Hinrich Niemann (1570 Neustadt/Holst.-1625 sst.) hadde med sin hustru Christiana Fich i hvert fall de to sønnene 1) Sebastian Niemann (+ 1633), kjøpmann, som ble gift med Salome Sauber, datter av Johannes SAUBER og Gertrud von Dohren og mor til ovennevnte SEBASTIAN NIEMANN (1625-84); og 2) den nettopp nevnte Theodor(us) Niemann, generalsuperintendent, som ble gift i Neustadt i 1630 med Ida Flor (Flohr), hvis - i det minste - 3 gifte døtre var A) NN Niemann (1638 Neustadt-), som ble gift i Eckernförde i 1664 med Georg Tamm (11/11 1631 Lütjensee-24. juni 1698 Eckernförde; og B) Christina Neumann (1633 Neustadt/Holst.-9. sept. 1675 Husum), som ble gift den 24. april 1657 i Haddeby med Petrus Petraeus (Petræus) (25. juli 1631 Eggebek-17. okt. 1680 Husum), om hvem Ada Kapelbach skriver i «Das Husumer Hofgesangbuch (Schleswig 1676)», note 2: 1667 wird er Pastor am ‘Hoch-Adelichen Jungfer Kloster zu St. Johannis in Schleswig’, 1672 Hofprediger des Herzoginwitwe Marie Elisabeth im Schloß vor Husum. Dieses Amt bekleidet er 8 Jahre lang bis zu seinem Tode am 19. Sonntag nach Trinitatis [27.10.] 1680. (Vgl. J. M. Krafft, a. a. O.)» (Fortsettes!) Se ARENDS «GEJSTLIGHEDEN I SLESVIG OG HOLSTEN III» (Kbh. 1932), s. 56 (og s. 7!) under «ARNS (AHRENS) og TREJA (TREYA) HERREDER / HADDEBY» Og se ARENDS I-II. Og C) Marie Elisabeth Niemann (omkr. 1639 Slesvig-), som ble gift 1. gang i 1665 med Jürgen Volquardtsen (1637-71), hoffprest i Husum, og 2. gang den 4. nov. 1673 i Åbenrå med Truels (Troels, Trogillius) Jørgensen Arnkiel (april 1639 [døpt 28. apr.] Toldsted, Hjordkær sogn, Åbenrå amt-7. sept. 1712 Åbenrå), magister, prest og prost i Åbenrå! I 1692 forpaktet han Grøngård i Burkal sogn og i 96 kjøpte han gården for den høye sum av 6000 riksdaler, og i to perioder var han prest ved kirken der: 1672-84 og 89-1713: se dog de presise opplysninger på WIBERG-net «Aabenraa (St. Nikolai Kirke), Ris Herred, Aabenraa Ant, Slesvig (Haderslev)»! Sønnen Friederich Arnkiel (1683-1728) var advokat og ble i 1723 borgermester (til sin død) i Åbenrå. Og datteren Ida Arnkiel (før 1681-etter 1736) ble gift den 23. feb. 1702 med Christian Gottlieb Koch (1671 Magdeburg-1736 Åbenrå), adjunkt, dr. theol., som etterfulgte sin svigerfar som prost i Åbenrå og Løgumkloster. (Fortsettes.) Se DANBBS.DK/Steen Thomsen «Hjerndrup»! Og Jørgens CHRISTOPHERSEN ARNKIEL (omkr. 1598-25. feb. 1674) hadde vært gift med Woldborg Truelsdatter av (frigården) Hjerndrupgård! (Fortsettes!) Se Steen Thomsen: «Anetavle Hjerndrup»! (Fortsettes.) Jfr. Ingeborg Nisdatter Petersen (1664-Hjerndrup 29. april 1749), datter av tingskriver i Haderslev herred Nis PETERSEN MANN og hustru Thale NN, som ble gift 1. gang den 15. nov. 1692 med GRIFFENFELDS SLEKTNING Wilhelm Heinrich Schumacher (1669 Haderslev-Stepping 1724), sogneprest i Stepping og Frørup 1692, prost over Tyrstrups herreds prosti 1696 (hvis sønn, herredsfogden Gottfried Schumacher, ble gift i 1727 med Cathrine Magdalene Scheels datter, Frederikke Christiane Rosbach!), og 2. gang i 1687 med sogneprest samme sted Claus Lorenzen (1636-91): se duellartikkelen Joachim Ernst Scheel under Hansen:1978, det 1. NB!! Denne Claus LORENZEN hadde 1. gang vært gift med Anna Clausdatter Caspergaard av Vonsbæk, enke etter Laurits Brodersen Riisbrich, som 1640 hadde etterfulgt Laurits (Laurentius) Foss (Voss) fra Haderslev (oppført som stamfar i «Laurits Foss’s Descendenter», altså som far til David Lauritsen Foss (Laurentii Fossius v. Vulpius) født 1604 i Haderslev - og se atter WIBERG-net «Stepping og Frørup» (under prest# 3)! (Søsteren Catharina Clausdatter Caspergaard ble gift med sin fars etterfølger i Vonsbek, presten Christopher Schrøder: se KLARSKOV.ORG «Humble/Elisabeth Schrøder»: se dessuten WIBERG-net «Vonsbek»!!) Og han var en sønn av Christen Jensen Lorentzen eller Lauritsen fra Sønderborg, 1639 sogneprest i Høiby, Odense herred, som hadde nappet hertug Friederich i skjegget og gitt ham en ørefik (da han var prest i Svenstrup, og av denne grunn var blitt avsatt dér den 24. mai 1737), og 1. hustru Karen Jacobsdatter av nettopp Svenstrup. Faren hadde 2. gang blitt gift i 1633 med Anna Sabine Nicolaisdatter av Igen, hvis bror, Johannes Nicolaisen Brandt (1615-79), var utenlands 1642-45 med den unge Axel Henningsen Walkendorf(f) til Tidselholt: se WIBERG-net «Igen» under prestene # 5 og 6! (Holbek nevner - mere eller mindre «opplysende» - WALKENDORFFS studietur, men intet om reisefellen.) (Fortsettes!)

• °°°Bruun, Chr.: «Gunde Rosenkrantz – et bidrag til Danmarks historie under Frederik den tredje» (G.E.C. Gad 1885). Se dansk Wikipedia «Gunde Rosenkrantz»! Se også dansk Wikipedia «Christian Bruun».

• °°°Christensen, William: «Dronning Christines Hofholdningsregnskaber. Udgivne for Det Kongelige Danske Selskab for Fædrelandets Historie og Sprog» (Kbh. 1904). Se lenke til denne bok nederst på denne generøse nettside RØNLEV «Kildeskrifter»! Se også HOLBEK! Se dessuten tysk Wikipedia «Christina von Sachsen» (1461-1521)»! - Under «Navneregister» står oppført på s. 424 «Citze (Tzitze, Zitzæ), min Frues Pige, 109, 135,137f. — Skeels i København 201.» Dessuten nevnes - uten (!) å være oppført i «Navneregister» - på s. 166, 173: Mattis Skeyll tiil Hamborgh (!) og på samme side (173) Jep Wulff; på s. 172 Hermann Wickmann; på s.180: Hans Hartmandh; s. 178, 182: Claus Wulff van Kiiell; og på s 185 Henrick Blommæ! S. III: Nu afdøde Rigsarkivar Bricka har som Danske Selskabs Sekretær læst en Korrektur på Udgavens første 10 Ark, og jeg er han megen Tak skyldig for den Hjælp, han herved har ydet. Efter at Rigsarkivar Bricka har fratrådt Sekretærstillingen, har hans Eftermand i denne, Arkivar Thiset, læst en Korrektur på Resten af Værket; også ham skylder jeg megen Tak, ganske særlig for hans Bistand ved Bestemmelsen at de forekommende adelige Personers Slægtnavne. / København, i December 1903. / William Christensen.» S. 201: Slutten av mars 1506: «Item Citze Skeelss i Købnehaffn effther thet reghenskaffs lydellsæ oc myn frwess beffalling gaff jeg hennæ presente domino Nicolao Erici 20 mc. 9 ß 2 alb.» (Se norsk Wikipedia «Norsk skilling».) (Fortsettes.)

• °°°Danmarks Adels Aarbog: 1904: «Urne», s. 463-495! På s. 488 opplyses det om Hr. Sigvard Urne til Raarups datter av 1. ekteskap med Helvig Hansdatter Lindenov, Magdalene Sibylle URNE, men på en SVÆRT OVERRASKENDE mangelfull måte om hennes ektemann, oberst v. Dewitz, nemlig ikke at denne også ble kommandant på Kronborg (!) og døde i 1680, etterlatende sin 2. hustru som enke: «c) M a g d a l e n e • S i b y l l e, g. mell. 9 Okt. 1660 og 4 Mai 1661 (209) m. oberst Ulrik von Dewitz.» Henvisning 209 (på s. 537): «F. T. [= Fynske Tegnelser: se s. 527] VII. 235, N. Rr. XII. 449, Rk. Resol. Prot. I.a 109.» Men se nærværende litteraturliste her nedenfor under Larsen:1942 om MØNTERGAARDEN i Odense og «to udskaarne Tavler … der nu sidder paa Møntergaardens Karnap osv. (!!), altså disse offentlig tilgjengelige - og alment kjente! - beviser på kommandanten på Kronborg, oberst Ulrik v. Dewitz og dennes 2. hustru Birgitte Elisabeth v. HAHNS eksistens , sistnevnte visstnok ukjent (?) av DAA, skjønt hun var en søster av overjegermester Vincents Joachim v. Hahn! Skulle man tro noe slikt var mulig i året 1904? Og like UVITENDE er adelsgenealogen Finn Holbek - og sannelig lenge ETTER Larsens artikkel om Møntergaarden av 1942: Man kan spørre igjen: er dette en troverdig uvitenhet? At DAA aldri - heller ikke etter 1942 - har funnet det «riktig» å komme med en viss avklarende korreksjon til Urne-stamtavlens mangelfulle genealogi av 1904 på nevnte side, sier jo sitt. Om en årboks REDAKSJON, som i likhet med en gruppe lyssky frimurere ønsker å holde fast på - for seg selv - slike hemmeligheter i det skjulte! På tross av all den SKADE for den historiske forskning og FORSTÅELSE dette måtte medføre.

• °°°Danmarks Adels Aarbog: 1963, «Bülow», s. 33f: «Major Friedrich v. Bülows børn med Anna v. Vestring» (3 av totalt 7 barn; det 3. barnet følger i NB 2): °°° 1) LOUISE v. BÜLOW (1703-63) ~ 1733 i Kbh. med Frantz Christoph v. Bülow til Ballegård på Mors (+ 1756 på Ballegård), 1726 fenrik i Prins Carls reg., 1735 virkelig kapt. og kompanisjef, 1756 secondoberstløytnant (~ 2° 1745 Christina Sophia v. Bernstorff), hvis sønn av I, Ch. Fr. v. Bülow til Laage og Anderupgård (1734-1804), 1762 prem.ltn., 1798 toll- og konsumsjonsinsp. i Assens, gift i 1768 med Barbara Wittrup Høeg (1736-1807), datter av major Tyge HØEG og Ide Sophie Giedde samt enke etter rittmester Frantz THESTRUP (1733-67), hvis søster Else Thestrup ~ Christian Magnus de Falsen d.e. og hvis grandonkel Rasmus Olufsen Thestrup (1645-85) (mor: Kirstine Mathiasdatter Moth) ~ 1674 Sille Brodersdatter Risbrich (ca. 1650-etter 1707) (~ 1686 Knud Hansen Krag [1649 Mesinge-1707], enkemann etter [~ 1680] Catharina Magdalene Scheel (ca. 1657-168X), datter av Hans SCHEEL og Else Hartmann: se Scheel (utdypende artikkel)). °°° 2) ANNA CATHRINE v. BÜLOW (1704-63) ~ 1° i 1744 med Frederik Christian v. Klingenberg til Lund, Blidstrup og Glomstrup (1704 HØJRIS-1750); ~ 2° i 1751 med Philip Gottfred v. Samitz (+ 1762), sønn av oberst av rytteriet Bernhard v. SAMITZ.

DAA:1963•••#NB 1: Fr. Ch. v. KLINGENBERGS foreldre var den etatsråd Povl v. Klingenberg til Højris slott (1659 Hanerau-1723 på Højriis gods), som Andreas Rudin v. SANDBERG vokste opp hos, og dennes 1. hustru Edel Elis. Henriksdatter Bielke (1664-1708) (mor: Edel Ulfeldt)! Og etatsrådens 2. hustru, som må ha vært Sandbergs pleiemor eller lignende, var Ulrica Augusta v. SPECKHAHN til Højriis slott og Dueholm kloster (1677-1758), datter av Frantz Eberhard v. Speckhan og 2. hustru Elis. v. Raben, som 1656 hadde vært hoffjomfru hos dronning Sophie Amalie (~ Frederik III). Speckhahns 1. hustru, Birgitte Efvertsdatter Deichmann (1605 Malmø-68), var enke etter rådmann og borgermester i Kbh. 1628-45, Reinholt Hansen (1581-1646), hvis 1. hustru, Kirsten Mads- eller Mathiesdatter (ca. 1594 Kbh.-1629 sst.) - datter av Mathias Hansen og Marine Jørgensdatter MOTH - i et utenomekteskapelig forhold til Christian IV ble mor til Christian Ulrik Gyldenløve (1611-1640)! En helsøster Fr. Ch. v. KLINGENBERG, Fridericke Poulsdatter Klingenberg til Tersløsegaard ved Holbæk (1699 Ljørslev—1755), ble gift den 3. juli 1720 med Alexander Tielemann (Tillmann) v. Heespen (1673 [1677?]-1738) i dennes 2. ekteskap, sønn av Wilhelm v. HEESPEN og Anna Margaretha v. Velstein og gift 1. gang med Catharina Elisabeth Gensch (før 1695-1717), datter av Christian GENSCH (og Catha. Elisabeth Feuerbaum), bror av Christoffer Gensch v. Breitenau (Naumburg 1638-Lübeck 1732), som var kansler i grevskapene Oldenburg og Delmenhorst før han ble adlet i Danmark i 1681 av kong Christian V, sønn av kursachsisk «Landrichter» i Zeitz Christoph Gensch (+ 1648) og Maria Fuchs (+ 1656) (som var en datter av ?): se DBL «Christoph Gensch v. Breitenau»! Når det i denne DBL-artikkelen nevnes, at den brandenburgske representant på kongressen i Altona, Paul Fuchs (se tysk Wikipedia «Paul von Fuchs»! Paul Freiherr von Fuchs [15. des. 1640 Stettin-7. aug. 1704 på godset Malchow ved Berlin] var en sønn av Samuel FUCHS [1597-1644], «Pastor an der Stettiner Nikolaikirche» av kjøpmanns- og apotekerslekt fra Stettin, og Anna Friedeborn [1608-78], datter av borgermester i Stettin Paul FRIEDEBORN), er det - ikke minst i lys av datidens familiære samhold - en viss sannsynlighet for, at den brandenburgske emedsmann, som anbefalte å gjøre Christopher Gensch v. Breitenau til brandenburgsk geheimeråd (noe kurfyrsten stilte seg velvillig til), var en slektning av v. BREITENAUS mor, Maria Fuchs! Som isåfall var av slekten Fuchs fra Stettin! - Og/eller se denne svenske artikkel:. Se også friherrens biografi av F. v. Salpius: «Paul von Fuchs, ein brandenburgisch-preußischer Staatsmann vor zweihundert Jahren • Biografischer Essay» (Leipzig 1877) - også om hans 2. hustru og nære slektning født FRIEDEBORN på s. 16. - S. 3: «Als während des dreißigjährigen Krieges Friedrich Wilhelm durch seines Vaters Georg Wilhelm Tod zum Kurhut gelangte (1. Dezember 1640), sich seiner von Gährung erfüllten Stammlande zu bemeistern suchte und sich von den Schweden — die das 1657 an Brandenburg gefallene Herzogthum Pommern befeßt hielten — bedroht sah, wurde Fuchs zu Stettin als Sohn des dortigen ersten Predigers und Superintendenten geboren (15. Dezember 1640): wie wenn dem Kurfürsten für die späteren Jahre ein Helfer hätte erwachsen sollen.» S. 4: «Sein Großvater von mütterlicher Seite, Paul Friedeborn, hatte sich als Bürgermeister von Stettin durch eine Geschichte der Stadt einen Namen gemacht, diese auf einem Hansetage zu Lübeck, sowie als Mitglied einer Gesandtschaft an den König von Dänemark in ihren auswärtigen Beziehungen vertreten und den Titel eines schwedischen Raths, eines pommerschen Hof- und Landesraths erhalten. Sein Oheim Jacob Friedeborn wurde im Haag Secretair der Gemahlin des Kurfürsten und später brandenburgischer geheimer Staatssecretair (1646, 1650). Sein jüngerer Ohm war höherer Gerichtsbeamter in schwedisch-deutschen Landen.» S. 16: «Er heirathete in zweiter Ehe die Tochter seines Ohms, des Geheimsecretair Friedeborn.» (Paul friherre v. FUCHS’ mor, Anna Friedeborn, var en søster av Jacob Friedeborn [1607 Stettin-76], kurfyrstelig brandenburgsk geheimesekretær: se tysk Wikipedia «Jakob Friedeborn».) Se endelig DEUTSCHE BIOGRAPHIE! Vel: Christoph GENSCH v. BREITENAU ble 1. gang gift i 1668 på Østerholm, Als, med Agnese v. Rohr (1626-Plön 1680), kammerfrøken, datter av hertugelig sachen-lauenburgsk jegermester Helmuth v. ROHR og Elisabeth v. Gaudelitz, og ~ 2. gang i Plön (på slottet) i 1681 med hoffrøken Anna Sibylle v. Brandenstein (1647-Kbh. 1701), datter av Haubold v. BRANDENSTEIN-Bernburg og Sabine Magdalena v. Sack! og altså en søster av Christian Friedrich v. Brandenstein (27. jan. 1646 Wernburg-før sept. 1713), som ble gift med Anna Sidonie v. Cornberg (+ 1725): jfr. NB 3 - og se tysk Wikipedia «Cornberg (Adelsgeschlecht)»! - Men se først og fremst denne HEDEMANN-artikkel under «Hedemann-Heespen» (hvor flere lenker etc.) ! Se også «WorldHistory».

DAA:1963•••#NB 2: Her ovenfor i stamtavlen, ganske tidlig i denne, under «Hr. Ulrik Sandberg (1552 Isgård-1636)» (og dér finnes denne lenke til Lauridsens artikkel «Fra ‘spekulation’ til konkurs») og under dennes datter, av 2. ekteskap med Anne Mogensdatter Gyldenstierne, «Helvig Ulriksdatter Sandberg (1616-1700)», siteres det fra Johan T. Lauridsens interessante artikkel, hvorfra også kan siteres hér, s. 28f: «I april 1688 søgte han [den eldre Poul Klingenberg] om tilladelse til at sælge Hanerau, hvilket ikke førte til noget. I stedet så han sig nødsaget til at skrive kladden til en konkursbegæring 21. september 1689, umiddelbart før han i de første dage af oktober i Kiel inskibede sig med gods og planter for at sejle til sønnen på Højris på Mors. Da han satte foden på sønnens jord, var [s. 29:] han reelt personlig konkurs. Officielt var det fra begyndelsen af 1690, Kronen overtog Hanerau.» Og fra teksten til et foto av Højris gods på s. 28: «Højris gods på Mors var i familien Klingenbergs eje fra 1670 [altså fra 1670] til 1755, da Poul Klingenberg d.y.s enke Ulrikke Augusta von Speckhan solgte godset til konferanseråd, amtmand Frederik Hauch.» °°° 3) FRIEDRICH LORENZ v. BÜLOW til ESPE og BONDERUP (1708 på Møen-1748) (se HOLBEK, page hos Frederik IV 1726, virkelig kapt. og kompanisjef ved fynske nasjonale infanterireg. 1743 og kar. major 1746. Gift 1. gang i 1737 i Kbh. med Louise v. Haxthausen (1705-38), datter av stallmester (!) Georg Fr. v. HAXTHAUSEN og Charlotte Amalie Raben; ~ 2° med Margrethe Wilhelmine von Brügmann (1723-42), datter av oberst Godske Hans v. BRÜGMANN til Ulriksholm og Østergård og 2. hustru Dorothea Hedevig KRAG: se både Hausmann (utdypende artikkel) og Krag på Jylland (slekt) (hun var altså den éneste helsøster av Catharine Christine Brügmann [1725-1800], som den 28. januar 1745 ble gift med Hans Jacob v. Scheel [1714-74], og som Finn Holbek har funnet det for godt å oppføre på sin nettside som mor til bare to sønner [!]: se [besøkt den 12. august 2022] HOLBEK! 2 barn: A) ULRIK August v. Bülow (5. sept. 1740-), ant. + tidlig, og B) Louise v. Bülow (1742-98 Middelfart), ugift. 3. gang ble Friedrich Lorenz v. BÜLOW til Espe og Bonderup gift 1. gang i 1744 med Margrethe Kaas (Sparre) (1720-77 Haraldskær), datter av oberst Rudbeck KAAS til Nedergaard og Sophie Charlotte Brockdorff; og gift 2. gang i 1769 med major Ove Bernhardt v. Lüttichau til Haraldskær (1745-81). 1 sønn: Friedrich Rudbeck Christian v. Bülow til Mariagerkloster osv. (1744 Espe-1819 Skive), 1804 oberst, blandt standsfeller kalt «Herregårdsslakteren». Gift 1. gang i 1772 i Haderslev domk. med Christina Margrethe Claudius (1752 Løgumkloster-ca. 1774), datter av amtsforv. Samuel Nikolaus CLAUDIUS (mor: Magd. Augusta Reimarus) og Christina Margretha BACHMANN (begr. 7/8 1756 Sønderskov, 37 år gammel), hvis fetter, Hans Bachmann (1710-60), ble gift i 1740 med Elene Marie Henningsdatter SCHEEL av Tiselholt (1712-75): se Scheel (utdypende artikkel); gift 2. gang i 1774 med Eva Louise Lüttichau (1746-79), datter av gen.maj. Wolff Caspar LÜTTICHAU til Lerkenfeld og Lucia Magdalena Ocksen; og gift 3. gang i 1790 med Henriette Marie Cold (1766-1843), datter av herredsfogd Peder COLD og Else Marie Bruun! Se mere om denne genealogi i litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Lüttichau:2013!

DAA:1963•••#NB 3: Charlotte Amalie RABEN (1688 Kbh.-etter 1731) var en datter av Johan(n) Otto Raben til Stück og Vinderslevgård og 1. hustru Dorothea v. Reichau, hvis mor født v. CORNBERG nedstammet fra landgrevene av Hessen: jfr. NB 1 avslutningsvis (hvor lenke)! RABENS 2. hustru, Emerentia v. Levetzau, ble farmor til Sophie Hedevig Raben, som ble gift i 1760 med Adam Gottlob lensgreve Moltke (1710-92) (~ 1° i 1735 med Christiane Frederikke v. Brügmann [eller v. Brüggemann, som er den «moderne» skriveformen av navnet i Danmarks Adels Aarbogs nye stamtavle «Moltke»): se Hausmann (utdypende artikkel) og Moltke. M.h.t. amtmann Raben og Emerentia v. Levetzaus interesse i Assistenshuset i Kbh.: se artikkelen om Hans Mortensen Wesling og hans familie - men da denne er blitt sterkt forkortet, se den opprinnelige (samt noe reviderte) versjon av samme artikkel i «Maktens Genealogi»! (Gå evt. inn i historikken og velg ut den siste versjonen ved Axel Scheel i forkant av den omfattende tekstfjerningen.)

DAA:1963•••#NB 4: I selve stamtavlen ovenfor under omtalen dér av Andreas Rudin v. Sandberg er nevnt, at han tjente 8 år som underoffiser i oberstløytnant Bülows komp. av nørrejyske nasjonale infanteriregiment, som vanskelig kan ha vært noen andre, enn Henning Friedrich v. Bülow (ca. 1701-54 Holstebro), som 1745 ble kaptein og samme år kompanisjef i nettopp «nørrejydske nationale inf.reg.», og som etter farens død hadde blitt anbragt hos familien i Danmark. Han var en sønn av prest ved St. Petri kirke i Rostock, Carl August v. Bülow (1668-1701) (og Clara Eva v. Warnstedt), hvis bror, Friedrich v. Bülow av WEDENDORF (1676 Schleswig-1720) (se s. «2 av 86» og s. «19 av 86» i GENEAGRAPHIE «Stammtafeln Bülow»!) i ekteskap (~ ca. 1702) med Anna Salome v. Vestring (1678-1720) ble far til ovennevnte Anna Cathrine v. Bülow ~ 1744 Frederik Christian v. Klingenberg og Friedrich Lorenz v. Bülow til Espe og Bonderup ~ 2° Margrethe Vilhelmine (Wilhelmine) v. Brügmann! Dessuten er det interessant, at Edel Elis. Henriksdatter BIELKES eldste barn, datteren Margrethe v. Klingenberg (ca. 1684-1723 Odense), ble gift i 1706 med Erik Mule (Mule av Odense) (1669 Odense-1751), hvis søster, Anna Mogensdatter Mule (1671 Odense-1754), ble gift i 1688 med Thomas Broderus Jacobsen Bircherod (1661 Odense-1731), professor ved Odense gymnasium etc. (mor: Sille Thomasdatter Riisbricht)! Og Erik og Anna MULES foreldre var Mogens Mule (1610 Odense-80 sst.) (mor: Barbara Rosenvinge!) og (~ 1653) Margrethe Eriksdatter (1634-93) (~ 2° Elias Eskesen Naur [1650-1728], prof. ved Odense gym.), en datter av Erik JØRGENSEN HVILKENS (1586 Angel-1659 Odense), rådmann i Odense, og Anne Bertelsdatter Wichmand (1613 Odense-etter 42), som også hadde datteren Karen Eriksdatter (+ 1719), som ble gift med Jens Pedersen Rosenkilde (1630-96), sogneprest i Vester Aaby! Anne Bertelsdatters bror, Bertel Wichmann, var sogneprest til Særslev:se WIBERG-net «Særslev»! Og Bertel WICHMANNS hustru, Karen Jørgensdatter Leth (1580 Odense-1679 sst.), var enke etter Niels Jacobsen Let (1589 Odense-1607 sst.) (mor: Marine Jørgensdatter Mand), hvis datter, Maren Let(h) (Nielsdatter) (april 1604-des. 1682 Odense) (~ 2° Niels Pedersen Brunow [Brun] [1623 Nykøbing F.-1670 Odense], 1642 rektor i Nyk.F., 1643 prest ved Vor Frue, Odense, ble 1. gang gift med Ludvig Mikkelsen Tisdorph (1595 Roager, Esbjerg-1643 Odense), 1625 prest i Alsted ved Sorø, 1632 prest i Vor Frue, Odense, hvis datter, Maren Ludvigsdatter Tisdorph (1632 Odense-1712 sst.) (!), ble 1. gang gift med Henrik Hansen (1522 Odense-58 Skamby) i dennes 2. ekteskap (se nærmere nedenfor), 1648 prest i Skamby, sønn av Hans Mikkelsen (se DBL «Hans Mikkelsen - biskop», biskop i Fyn, og Cathrine Henriksdatter. Og denne Henrik HANSEN hadde allerede med Anne Jensdatter Mule (1628 Odense-54 Skamby), altså før han giftet seg med Maren Tisdorph, blitt den biologiske far til Barbara Henriksdatter Mule (1654-1723), fosterdatter av Willum Jensen Mule og Anne Markusdattee Tune (!) og gift med Albert Fochsen de With (1640 Horsens-1715 Kbh.), 1671 rektor i Vordingborg, 1673 prest i Sværdborg, 1684 prest ved Trinitatis Kbh., hvis sønn, Johan Albrecht Albertsen With (1683 Sværdborg-1754 Viborg), stiftamtmann over Viborg stift og amtmann over Hald amt, ble gift med Cathrina Ernestina v. Hausmann (1692 Cha.-1760 Nyborg) (mor: Karen Toller Nielsdatter!): se Hausmann (utdypende artikkel)! Og Maren LUDVIGSDATTER TISDORPHS sønn med 2. ektemann, Laurits Henriksen Hjort(h) (1629-75), Henrik Lauritsen Hjort(h) (13. mai 1666 Skamby, Skam, Odense-1718 Rønne, Vester, Bornholm), ble gift med Anna Marie Scheel (1665 Bornholm-1640), datter av Marcus SCHEEL og Susanna v. Holten: se Scheel (utdypende artikkel)! Og 3. gang hadde Maren TISDORPH giftet seg med Mathias Sass (ca. 1645-86), hvis mor var Anna Andersdatter Hoff, hvis søster, Karen Andersdatter Hoff, var moren til Ida Syv (1666-1754), 1702-20 (!) Dorothea KRAGS husholderske på Gisselfeldt: se litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Larsen:1965, selve hovedteksten før de 18 NB’er! Bemerk også i stamtavlen Scheel (utdypende artikkel) under «Anna Maria Scheel (1666-1749)», at Lauris Hjorth hadde vært gift 1. gang med Maren Tisdorph (+ 1660), SØSTER av Karen Ludvigsdatter Tisdorph! Og at disse søstres mor var Maren (Marie) Nielsdatter (Let), hvis faster, Inger Leth (1591 Odense-1616), ble gift i 1611 med Mads Jensen Medelfar (1579-1637) (jfr. WIBE-genealogi) samme sted under NB 1!

• °°°Danmarks Adels Aarbog 1930, stamtavlen «Rantzau», s. 7-176. - I tilknytning til de medlemmer av slekten Rantzau, som begge het Frantz (dansk: Frands), og som begge duellerte i Mantua og døde dér, er det også utvetydig, at dén Rantzau, som Joachim Ernst Scheel var i duell med i juli 1702, var av den breide’ske linje til Estvadgaard: Kaptein H.W. Harbou er ikke i tvil i sin tolkning av militærhistoriker Rockstrohs opplysninger: I sin artikkel «Hannibal Poulsen Rigsgreve von und zu Løwenschild. En regimentshverver fra Slutningen af det 17de Aarhundrede» (finnes utlagt på nettet), i: Personalhistorisk Tidsskrift, 3. rekke, bind V (1896), s. 97-135, skriver han i note 4 på s. 124: «Joh. Rantzau [født i 1650 og død 1708 i Brüssel; dansk gen.ltn. av kavalleriet, hvis mor var Lisbet ROSENKRANTZ til Bramslykke] søger 26/3 [8?] 1687 (Indkomne Sager) Pas til Ungarn for sine (Halv-) Brødre [!] Frands og Frederik Christian R., ‘der før havde været i venetiansk Tjeneste’. Frands R. havde været Kornet ved 1. sjæl. Rytt. Rgt. Han blev 1699 Kapt. v. Pr. Georgs Regt., 1700 Major v. Rodsteens Drag. Regt. dræpt i Juli 1702 under Belejringen af Mantua [!] i en Duel med Overkvartermester J. E. Scheel, (Rockstroh, Et dansk Korps’ Hist., 52 f.). Frederik Chr R. blev 1687 Prmltnt. v. 2. Sjæl. Rytt. Regt., 1689 Ritmester v. 1. sjæl., til 1690. 1692 v. 5. jydske, 1694 Major v. 2. jydske, 1696 Oberstltnt.» - Sistnevnte bror, Fr. Ch. RANTZAU, hvis mor altså var Helle Urne, og som 1698-1710 skrev seg til Estvadgaard, ble i 1694 gift i Odder kirke med Øllegaard Rodsteen til Rodsteenseje: se HOLBEK. Og Helvig URNES datter, Helvig Barbara v. Rantzau (1662 Bratskov-1715) (se GENi-nettsiden «Helvig Barbara Rantzau»; og se dessuten her ovenfor i selve stamtavlen - nesten avslutningsvis - under Ulrich v. DEWITZ’ 1. hustru «Magdalene Sibylle Urne (etter 1632-)», det 2. NB), ble gift med oberst Rudolf (Rudolph) Günther v. Grabau (GRABOW) (20. juli 1663 Mecklenburg-14. des. 1716), som 2. gang ble gift i 1716 med Benedicte Øllegaard v. Rantzau (1673-1757) (gift i 1704 med Carl Frederik v. Rathlau til Rathlausdal [+ 1707]). Med Helvig Barbara RANTZAU ble oberst v. GRABOW far til Marsille (Marsilia) v. Grabow, Christian Albert v. Massows hustru, og til generalmajor og kommandant på Akershus, Fran(t)z Christoph(er) v. Grabow (1696-1770), som sammen med oberst v. Giese den 13. mai 1763 sto fadder for Hans Jacob SCHEEL og C.C. v. BRÜGGEMANNS yngste sønn - sannsynligvis født på Akershus, men ikke på Frogner, som nylig var gått ut av familiens eie - Anthon Wilhelm Scheel! Se nærmere om disse personer i Axel Scheels spissartikkel «Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?»; se også artikkelen om duellanten Joachim Ernst Scheel - og da også denne artikkels litteraturliste under Scheel:1963, hvor en interessant sammenheng med slektene MÅNESKIOLD (MÅNESKIÖLD) og TRANE avdekkes! - Ulrich v. Dewitz synes å ha vært gift to ganger: 1. gang i 1660 (evt. 1661) med Magdalene Sibylle Urne - og 2. gang med Birgitte Elsebeth v. Hahn (+ 1692): se mere om begge disse ekteskapene her nedenfor i nærværende litteraturliste under Larsen:1942!

• °°°Gantzer, Professor Dr. (Paul) (utgiver): «Geschichte der Familie von Dewitz I. Band • Urkunden und Quellen bis zum Beginn den dreißigjährigen Krieges» (1912)! Se utgiverens litteratur i POMERANICA «Paul Gantzer»

• °°°Grosskopf, Gertrud: «Wilhelm Curtis (1599-1678) • Lebensspuren eines kurpfälzischen Adeligen aus Bensheim im Dienst der englischen Krone», i: Archiv für hessische Geschichte und Altertumskunde, Neue Folge 45. Band 1987; Herausgeber: Historischer Verein für Hessen/Schriftleitung: J. Friedrich Battenberg, s. 61-116. S. 64f: «An den englischen Hof wurde Wilhelm Curtius als Bediensteter der kurpfälzischen Exilregierung in Den Haag gezogen. Ihr soll er nach [s. 65:] Angaben späterer Prozeßakten seit 1628 angehört haben. Für einen etwas späteren Zeitpunkt, als ihn die Erben geltend machen, spricht der Umstand eines Eintrags in den Matrikeln der Universität Siena vom 3. Juni 1629. Es mag wohl eine Empehlung des kurpfälzischen Rates Ludwig Camerarius [!] gewesen sein, die den vielseitig ausgebildeten jungen Pfälzer in die Dienste seines vertriebenen Landesherrn gezogen hatte. Camerarius selbst, vordem in Heidelberg ansässig, war seit 1623 Leiter der kurpfälzischen Exilpolitik mit Sitz in Den Haag. Nach Ausweis ihres späteren Briefwecsels war die Beziehung dieser beiden Diplomaten von einer tiefen Freundschaft geprägt, war doch auch Joachim Camerarius [!], Ludwigs Sohn, Wilhelm Curtius seit der gemeinsamen Heidelberger Studienzeit lebenslang freundschaftlich verbunden.» Se flere steder, fx. nærværende litteraturliste under Bischoff:1996, det 5., 6. og 7. NB!

GROSSKOPF:1987•••#NB 1: Se først og fremst engelsk Wikipedia «Sir William Curtis»! Se så under «Verwandte» i det følgende (og bemerk særlig hva det sies om DIPLOMATENS datters dåp: «Curtius, Maria Elisabeth <Tochter>, getauft Frankfurt am Main 25.9.1650, Paten waren Johannes de Hoeufft, zu Paris, vertreten durch den Syndicus Zacharias Stenglin [se tysk Wikipedia «Zacharias Stenglin»], und Frau Elisabeth de Schönenburg zu Utrecht, vertreten durch die Tanten Anna Christina und Maria Elisabeth Fabricius gen. Gressenich»): se LAGIS HESSEN «Curti, Wilhelm von»; og se så LAGIS HESSEN «Stenglin, Zacharias». Jfr. s. 7 (av 11 nettsider), nemlig denne STAMTAVLE! Altså ble Zacharias Stenglin (1604 Augsburg-Frankfurt am Main 1689), J.U.D., Rat, ältester Syndicus in Frankfurt a. M., gift i Frankfurt a. M. i 1665 med Philipp Ludwig Orth (Frankfurt a. M. 1632-sst. 89), «Ratsschöffe», Frankfurt a. M., adlet 1665: se tysk Wikipedia «Orth (Patrizierfamilie)» Se dessuten tysk Wikipedia «Stenglin (Adelsgeschlecht)»! (Her kommer mere om en viss genealogisk forbindelse til både slekten Schele i Hamburg óg [!] til den dansk-norsk-tyske slekten Scheel [Scheele]: se først og fremst tysk Wikipedia «Friedrich Wilhelm von Eickstedt-Peterswald», greve, kgl. prøyssisk geheimestatsråd og krigsminister samt «grand maitre de la garderobe» og «Ritter des Johanniter-Ordens», FRIMURER og «Erbkämmerer im preußischen Teil Vorpommerns sowie Schloss- und Burggesessener von Koblentz, Gellin, Lebbehn und Grambow, som var en sønn av Friedrich Wilhelm von Eickstedt (1655-1710) (se NB 2 [!]; og se tysk Wikipedia «Eickstedt (Adelsgeschlecht)»!) og 2. hustru Helene Juliane von Peterswald (1680-1751)! Og se RESTORFF «Philipp Heinrich II Freiherr von Stenglin», som gjennom sin mor var en SCHELE i HAMBURG-ætling!) Med henblikk på den hamburgske slekt Schele: se RESTORFF «Elisabeth Kempe, 1633-1661 (27 år gammel)»! Se også Elisabeth SCHE(E)LES aner i RESTORFF «Peter Scheele + Elisabeth Wichmann»! (Det vites mere om de første ledd av slekten SCHELE, enn de opplysninger, som fremkommer på disse nettsidene [aktuelle side med tilknyttede nettsider].) Se dessuten det interessante spørsmål som reiser seg her nedenfor i nærværende litteraturliste under Molbech:1848, det 3. NB: om Elisabeth WICHMANNS ektemann, Peter Sche(e)le (+ 1624), kunne være far til eller endog identisk med den «ca. 1640» avdøde Peter Scheel, som i ekteskap med NN (!) var far til Christina Scheel (~ 2° i Wilster den 24. juni 1632 med Alexander Gabriel), som 1. gang ble gift den 14. august 1626 i Wilster med Michael Boye (5. feb. 1599 Brunsbüttel-25. des. 1626 Wilster), 1582 diakon i Meldorf, 1586-1626 prest i Wilster!? Han var da enkemann etter (~ den 12. juni 1587 i Wilster) Anna Görries (+ før 1626), datter av Martin GÖRRIES, diakon i Wilster, og Alheit Hannemann! Se STAMMFOLGE «Gevers»!

GROSSKOPF:1987•••#NB 2: DIPLOMATENS sønn var Charles Curtius 2nd Baronet Curtius. Hos ham og hustruen født v. Schweinsberg foregikk den hemmelige vielsen omtalt her ovenfor i selve stamtavlen under «Dorothea Christine v. Aichelberg (»fru v. Karlstein»/«die Carlstein») (1674 Plön-1762 Reinfeld), 1722 anerkjent som dansk prinsesse. Gift den 20. feb. 1702 i den lille kur-pfalziske by Umstadt ved Frankfurt am Main med Christian Carl (Karl) hertug av Schleswig-Holstein-Sonderburg-Plön (1674-1706), brandenburg-preussisk generalmajor kalt v. Karlstein.» Se også denne litteraturhenvisning Grosskopf:1987 oppført i litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) (med et kort, men interessant sitat og en henvisning dér til Galster:1936, det 4. NB)!! Se dessuten nærværende litteraturliste her nedenfor under Molbech:1840, det 7. NB!! Men særdeles interessant er det videre, at den i NB 1 omtalte Friedrich Wilhelm v. EICKSTEDT (Coblenz 1655-sst. 1710) (~ 2. gang i Reckentin den 23. april 1700 med Helene Juliane v. Peterswaldt!) 1. gang hadde vært gift (~ 27. jan. 1681 i Frankfurt/M.) med Anna Sibylle v. Stallburg (27. jan. 1636 Frankfurt/M.-Coblenz 12. jan. 1699), som 1. gang ble gift i 1663 med Johann Martin du Fay (1632-74), enkemann etter Helena Fabricius gen. Gressenich; og 2. gang i 1676 med Wilhelm Ritter Curtius (1599-1698) (se stamtavlen nesten avslutningsvis!), som 1. gang var gift i 1649 med Katharina Fabricius gen. Gressenich (1625–59), som i likhet med nettopp nevnte Helena var en datter av Peter FABRICIUS gen. GRESSENICH og Anna Hoeuft!!. Og endatil var Fr. Wilh. v. EICKSTEDTS faster, Anna Sophie v. Eickstedt (omkr. 1633-70) blitt gift o. 1655 med Bogislaff Christoph v. der Lancken (1634-før 1680) til Dumsevitz, Zittvitz og Siggermov, kgl. svensk major (gift 3 ganger), som var en sønn av major Christoph v. der LANCKEN og (~ 1620) Anna Margarete v. Scheele, datter av Joachim v. SCHEELE til Necklade (Wiek, Rügen 1565-Stockholm 1629) (mor: Marg. v. Zuhm!) og Anna Ladewig (+ 1690 i Stockholm)!! Ifølge Weltzien:1989, altså Wolf Lüdeke von Weltzien: «Familien aus Mecklenburg und Vorpommern», Band I (1989), s. 83, «v. Eickstedt, Blatt 17». Samme sted opplyser forfatteren om en yngre bror av Vivigens Adam v. Eickstedt (1624-1667) (som med sin 1. hustru Sophie Erdmuth v. Flemming ble far til den eldre Friedrich Wilhelm v. E.!) og Anna Sophie v. Lancken født v. Eickstedt, nemlig Alexander v. Eickstedt (1634-93), som ble gift 1. gang med Dorothee Sophie v. Suckow Hansdatter av Pegelow: «Das Ehepar gehört zu den Ahnen der letzten deutschen Kaiserin Augusta Victoria.» Fordi sønnen Valentin IV v. Eickstedt (-stadt) i ekteskap med Ellen Catharina v. Kaas ble far til Sophie Dorothea v. Eickstadt, som ble gift med Otto Ditlev Kaas (Sparre), hvis datter, Edele Sophie Kaas (Sparre) (1746-1800) ble gift med Fr. Ch. Kaas til Neergaard (1727 Kbh.-1804 sst.) (mor: Mette Marie Mathissen [1695 Kbh.-1770 sst.]: se Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «Valborg (Lilli) Nancy Scheel (1911-86)» [~ diplomaten Lauritz Grønvold], det 4. NB), enkemann etter Sophie Elisabeth Charisius (1743-69) ((mor: Kirsten Gyldenkrone [1709-70]) og far til Johanne Henriette Valentine Kaas (1776 Kbh.-1843), som i ekteskap med Ch. Conrad Sophus greve av Danneskiold-Samsøe ble mor til Louse Sophie grevinne Danneskiold-Samsøe (1786-1867), som ble gift med Ch. Karl Fr. August hertug av Schlesvig-Holstein- Sonderburg-Augustenburg: se stamtavlen her ovenfor!!

• °°°Hattstein, Damian Hartard von und zu: «Die Hoheit Des Teutschen [des teutschen] Reichs-Adels. Wordurch Derselbe zu Chur- und Fürstlichen Dignitäten erhoben wird, Das ist: Vollständige Probe der Ahnen unverfälschter Adlicher Famillen.» 4 Bände, Köß, Fulda 1729–1740. Lenker til alle 4 bind finnes i tysk Wikipedia «Damian Hartard von und zu Hattstein» ! I 2. bind («IIter Theil oder Buch» av 1740) finnes v. MENTZINGEN-genealogi på flere tavler fra s. 217 til s. 230! Og fra dette samme 2. bind av 1740 (samme år som brødrene SCHEEL giftet seg med en v. Lützow og en v. Brüggemann [!], er følgende v. KLENCKE-tavle hentet (ETTER 592 ordinære sider med tavler og 16 sider med diverse registre og så: under «SUPPLEMENTUM», hvor ny nummerering av sidene starter og på s. 94 tavle finnes med bl.a. «Ernst Klencke von Renckhausen» ~ «Elisabeths Scheelin von Scheelenburg»), hvor også Adelheid v. Ripperdas ektemann står oppført som Adam (Caspar) Scheel v. Scheelenburg, og altså med et alternativt/mulig fornavn satt i en parentes! Og det fremgår av både RIPPERDA-genealogi, Bobes drøftelse av v. AICHELBERG-epitafium og FAHNES Scheel-stamtavle, at Adelheid v. Ripperda var gift med nettopp CASPAR Schele! Ja, det i parentes nevnte mulige navnet, noe forfatteren tydeligvis har vært delvis klar over, ér faktisk det rette navnet: se HATTSTEIN-tavle «von Klencke»! Det må videre kunne formodes, at Bobés overraskende feiltagelse ved å kalle Adelheid v. Ripperdas ektemann for «Adam» stammer fra denne v. KLENCKE-tavle! Og herved forklares jo også hvorfor Bobé ikke har stusset over mangelen på v. Wulffen-våpen med flere våpen blandt de mange håndmalte våpen på v. Aichelberg-epitafiet - nemlig!! Se litteraturlisten her nedenfor snart under v.derHorst:1894! Dessuten kan nevnes, at i nevnte «SUPPLEMENTUM» på s. 135 finnes en von DEGENFELD-tavle, hvor bl.a. følgende personer står oppført: Friderich V Churfürst zu Pfaltz og hustru Elisabetha av England og deres sønn, Carl Ludwig Churfürst «zu Pfaltz» (PFALZ) (~ 1° 22. feb. 1650 med Charlotte av Hessen-Kassel, skilt den 14. april 1656) med 2. hustru (~ 6. jan 1658 morganatisk) Louisa Freiin von Degenfeld, datter av Christoph Martin Freiherr v. DEGENFELD (+ 1643) og Anna Maria Adelmann von Adelsmannsfelden og mor til Carolina Raugräfin zu Pfaltz, hvis ektemann (med foreldre og besteforeldre) også står oppført i tavlen, nemlig Mainhard Duc de Schonburg (Schomberg) & Leinster (+ 27. juli 1719). Og dessuten står deres datter, Maria Gräfin von Scönburg, oppført - sammen med sin ektemann Christoph Martin Graf v. Degenfeld-Schönburg (1689-), prøyssisk general av kavalleriet og stats- og krigsminister: se tysk Wikipedia «Christoph Martin von Degenfeld-Schonburg»! Og på s. 151 i dette «SUPPLEMENTUM» finnes en særdeles interessant tavle «Dieden zum Fürstenstein» (se tysk Wikipedia «Diede zum Fürstenstein»), hvor det fremgår, at Hans Eitel Diede zum Fürstenstein (7. feb. 1697-1748), kgl. svensk/fyrstelig hessen-kasselsk geheime-legasjonsråd og overamtmann over fyrstedømmet Hersfeldt, var gift med Euphrosyna Susańa Freiin v. Degenfeldt, datter av Christoph Ferdinand v. DEGENFELDT (mor: Johanna Susanna v. Neidegg) og Sophia Charlotta v. Bärner (se tysk Wikipedia «Barner (Adelsgeschlecht)»), datter av Christoph v. BÄRNER, arveherre («Erb-Herr») til Bülow (og Elisabetha Euphrosina von Klenck, datter av Herbert Balthasar von KLENCK(E) og Anna von Kerpen!!), en sønn av «Hennig» v. Bärner og Maria v. Lützow!! Altså av Henning (Henneke) v. Barner (+ 24. mars 1645) til Bülow og Klein-Görnow og Maria v. Lützow av huset Dutzow-Bakendorf (+ 1675): se HOLBEK - og bemerk - dessverre! - hvordan Finn Holbek på villedende vis UTELATER SELVE ARVEHERREN TIL BÜLOW i sin tilsynelatende pinlig nøyaktige oppramsing av søsken/halvsøsken!! Ja, når han oppfører Maria v. LÜTZOW og Henning v. BARNER som gift «før 1633» - er det vel fordi nettopp Christopher v. Barner, den keiserlige felttøymester og øverstkommanderende for det keiserlige artilleri, ble født den 2. feb. 1633 på Bülow, Mecklenburg-Schwerin? Se tysk Wikipedia «Christoph von Barner»! Se denne genealogi utdypet i litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Galster:1936, det 4. NB!

• °°°Hennings, Hans und Paul: «Beiträge zur Geschichte der Familie Hennings (1500-1900)» (Lübeck 1899): se «Slægtsbibliotek.dk»!! Se s. 36f: Nic. Heinr. WITTROCK (mor: Anna Magd. Burchardi) ~ Marg. Elsabe SCHEEL - og se deretter litteraturlisten til Krag på Jylland (slekt) under Volkart:1971-82, hovedteksten!!

• °°°Horst, Karl Adolf von der: «Die Rittersitze der Grafschaft Ravensberg und des Fürstentums Minden» (Verlag von J. A. Stargardt, Berlin 1894)! Denne bok kalles heretter «hovedverket», nemlig i forhold til den ca. 5 år senere utgitte «Nachtrag zu den Rittersitzen der Grafschaft Ravensberg und des Fürstenthums Minden», i: Vierteljahrschrift für Wappen-Siegel- und Familienkünde. Herausgegeben vom Verein ‘Herold’ in Berlin, unter Leitung von Ad. M. Hildebrandt» (Berlin 1899), herefter forkortet til v.derHorst:1899. Se særlig (i hovederket): S. 131f «VII. Lübbecke. / a) Außerhalb der Stadt. / 16. Obernfelde.» S. 135-137: «22. v. Holle olim v. Wulfen, v. Oeffner, v. Cornbergsche Hof.» S. 138f: «24. Der v. Mentzingen olim v. Klenkesche Hof.» S. 139f: «25. Der v. Cornberg olim v. Gehlesche Hof.» Og: «26. Der v. Münchsche Hof I.» Og: «27. Der v. Münchsche Hof II.» Og s. 141: «31. Der v. Holle postea v. Alten und v. Redensche Hof.» Se dessuten særlig - under «VIII. KIRCHSPIEL Gehlenbeck» - s. 143: «34. Renkhausen.» Og for å trekke frem et sitat fra dette sistnevnte sted først: «Als älteste Besitzer kennt man die v. • H a d e w i g. 1 5 4 3 • und • 1 5 6 7 • ist Klaus v. Hadewig zu Renkhausen erbgesessen. Seine zweite Tochter Anna v. Hadewig brachte dieses Gut an ihren Gemahl Dietrich v. • K l e n k e, der • 1 5 9 5 • wegen Renkhausen zur Mindenschen Ritterschaft gehört. 1616 wurde er nebst seinem Schwager Balthasar v. Wulfen mit der Renkhäuser Lehnstücken, welche von der Grafschaft Teklenburg abhingen, belehnt, nämlich mit: dem Hof zu Hahlen; Heningshof zu Heden; drei Höfen daselbst Hermann, Siebe und Glauert, den Kaldenhof im Kirchspiel Alswede; drei Stück Land zu Enger; einem Hof zu Blasheim; einem halben Hof zu Knötinghausen. / Dietrichs Sohn, der Rittmeister Ernst Hieronymus v. Klenke wird 1637 und 1682 als Besitzer genannt. Des letzteren Enkelin !! Sophie Charlotte v. Klenke brachte gegen • 1 7 0 5 • das Gut Renkhausen an ihren Gemahl, den Württembergischen Oberhofmeister Benjamin Frhr. • v. M e n t z i n g e n († 1723). Im Jahre • 1 7 1 4 • wird er als ‘Ehevogt’ seiner Frau, vom König Friedrich Wilhelm I. mit den obenerwähnten, alten Teklenburgischen Lehnen belehnt. 1763 ist Renkhausen auf den Namen der beiden Gebrüder Bernhard Friedrich und Karl Christian Frhr. v. Mentzingen, Söhne des Benjamin, im Grundbuche eingetragen, während jedoch in der mindenschen Vasallentabelle von 1752 Christian Frhr. v. Mentzingen (geb. 1706) als alleiniger Besitzer vorkommt und auf seinen Immedialgütern in Württemberg wohnt. Renkhausen^{Hevet tekst} war 1764 arg verschuldet und gerichtlich sequestriert. Karl Christian starb 1765 und hinterließ unmündige Kinder: Wilhelm Ferdinand, welcher 1778 Besitzer ist, und Sophie Charlotte.» Se tysk Wikipedia «Mentzingen (Adelsgeschlecht)»; se også GENi-nettsiden «Freiherr Benjamin von Mentzingen»! Denne siste GENi-nettsiden fører via tilknyttede sider til TILSYNELATENDE grov feilinformasjon, som vanlig forårsaket av - i utgangspunktet - en «Private» bruker. Sophie Charlotte v. KLENKES mor var nemlig ingen «Ida/Ita Marianne v. Neuhoff» - men Anna Catharina v. Kerpen (se [tilsynelatende!] korrekt genealogi hos Christoph Graf von Polier!), altså en datter av Johann Ludwig v. KERPEN og Anna Katharina v. Kronberg! (En eldre NF-tavle, «Tafel 134. Die Herren von Kerpen II», påstår riktignok, at datteren Anna (bare) v. Kerpen var gift med «Wulf» v. Klencke, men helt uten nærmere personalia for begge, om enn denne genealogi NÆRMER seg sannheten. Og svært interessant er dette, at foreldrene var Johann Ludwig v. KERPEN zu Illungen 1608/39 og Anna Katharina v. Cronberg, datter av Hartmann v. CRONBERG og Elisabeth v. Mudersbach (+ 17. april 1611), datter av Daniel V von MUDERSBACH (1532-1600) (farmor: en Anna Schenk zu Schweinsberg med ukjente foreldre!!; NB: se stamtavlen her ovenfor under «Dorothea Christine v. Aichelberg (‘fru v. Karlstein’/‘die Carlstein’) (1674 Plön-1762 Reinfeld), 1722 anerkjent som dansk prinsesse» - og jfr. det dog noe senere bryllup inngått i 1691 på Burg Hermannstein mellom Karl Wilhelm/Charles William v. Curti og Anna Helena v. Schenk zu Schweinsberg) og Ursula v. Greiffenclau zu Vollrads, datter av Richard v. GREIFFENCLAU-VOLLRADS (1510-58), som neppe hán - jfr. denne sannsynlige feilopplysning/delvise sammenblanding av personalia i «mead-family-tree» nedenfor snart - var kurfyrste og erkebiskop av Trier som sin tidligere slektning og katolske, ugifte navnebror (se tysk Wikipedia «Liste der Bischöfe von Trier»), og Anna v. Schönberg (1525-86), datter av Diederik v. SCHÖN(EN)BERG (1495-1542) og Anna Kämmerer v. Worms-Dalberg (1500-49)! Hvilket også er svært interessant med tanke på, at Johan Ludwig v. KERPENS faster, Ursula v. Kerpen (1557-1602), ble gift i 1572 med Kaspar v. Eltz (+ 1619), hvis datter, Anna Maria v. und zu Eltz, ble gift 2. gang i 1604 med Heinrich v. Greiffenklau, hvis datter, Maria Ursula Freiin v. Greiffenklau (1612-82), ble gift i 1635 med Philipp Erwein 1633 Freiherr v. Schönborn, som fru de Scheel født prinsesse Reuß nedstammer fra: Se nemlig GENi-nettsiden «Melchior Friedrich Graf von Schönborn»; og se så denne direkte etterkommer, hustruen til Peter Michael Linois de Scheel (mor: Hélen Suenson), altså - og de to ble gift i New York - prinsesse Antoinette Reuß (se G3 [prins Heinrich III REUSS, hvis datter og eldste barn:]/H1 under «Grafen und (seit 1806) Fürsten Reuß zu Köstritz – Prinzen und Prinzessinnen Reuß»), datter av prins Heinrich III REUSS (1919 Breslau-1993 Wien) og 1. hustru (~ 1944) Franziska Freiin Mayr von Melnhof (mor: prinsesse Marie zu Hohenlohe-Waldenburg-Schillingsfürst, von Ratibor und Corvey- hvis MOR altså var Franziska grevinne v. SCHÖNBORN-Buchheim! - Og en helbror av Johan Ludwig v. KERPEN (mor: Claudia Elisabeth v. Wiltz) var Heinrich Ernst v. Kerpen, kurmainz’k amtmann til Amorbach, 1608/33, som NF unøyaktig anfører, da han døde i 1645 som keiserlig oberstløytnant, og som ble gift med «Anna» (skal være: Rosina!) Elisabeth v. Russwurm; og en helsøster, Anna Marie v. Kerpen (1587/77-1646), som ble gift i 1608 med Friedrich v. Fürstenberg (1576-9. aug. 1646), kurkölnisk landdrost, nemlig! Og hennes ektemann, oberst Herbert Balthasar v. Klenke (+ 1687), var en brorsønn av Helene Marie v. Klenke, som ble gift med Christopher v. Aichelberg (+ 1634 Renkhausen), datter av - IKKE Ernst Hieronymus v. KLENKE til Lübbeke og Renkh(a)usen (nevnt til Renkhusen 1637 og 1682), men av Ernst v. Klencke til Renkhausen og Elisabeth Schele! Her er det best å forholde seg til v. der Horst, som er fortrolig med kildene, men som dog gjør en GROV FEIL i sitt ellers fremragende hovedverk på dette punkt, og Bobé, som forholder seg til et stadig eksisterende EPITAFIUM i Notmark kirke (fotografi av dette og omtale av de enkelte våpen som omkranser epitafiet finnes i spissartikkelen «Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?» under NB 12F). For i lys av den éne feil hos v. der Horst synes KONKLUSJONEN å måtte bli: DENNE NETTSIDE ER FALSK - skjønt i virkeligheten er den snarere VILLEDENDE eller - vil det faktisk vise seg snart - BARE villedende i lys av aktuelle «hovedverk» - altså denne nettsiden, en GENi-nettside «Ita Maria von Neuhoff»! Kanskje ligger følgende nettside TIL GRUNN for denne nettsiden: - eller enklere og rett på sak, så er det nok Karl Adolf von der HORST selv som er selve kilden til all denne forvirring (se særlig denne RICHARD REMMES nettside:, for i v.derHorst:1899 skriver forfatteren på s. 109: «Nachdem Bischof Georg (1554-1566) die Regierung angetreten hatte, erhielt Nicolaus v. Hadewig auf sämmtliche obigen Lehenstücke im Jahre 1557 eine Lehnserneuerung. Klaus v. Hadewich starb 1581 im hohen Alter. Seine frau Hedwig geb. v. Alden (Tochter von Johann und Catharine v. Frese) scheint schon früher verstorben zu sein. Sein Schwiegersohn Dietrich v. Klencke wurde 1591 in Gemeinschaft seines Schwagers v. Wulfen vom Bischof Anton (1587–1599) mit den Hadewigschen Lehen belehnt. 1603 gehørt er zur Lübbecker Ritterschaft und lebte noch 1616. Ihm succedirte sein Sohn Ernst v. Klencke [her INNFØRES ET NYTT LEDD i forhold til hovedverket av 1894!] welchem Renkhausen 1637 gehörte. Ernst scheint 1651 nicht mehr am leben gewesen zu sein, da in diesem Jahre Ernsts Sohn: der Rittmeister Ernst Hieronymus v. Klencke [!!], vom Großen Kurfürsten mit den Alten Hadewig’schen Lehnstücken von 1548 (mit Ausnahme des Strohwaldschen Hofes) belehnt wurde. [Dette er jo også en høyst merkelig måte å uttrykke seg på i en avhandling som foregir å gi utfyllende opplysninger til det ca. 5 år tidligere utgitte hovedverk! Uten å nevne med er ord, at han nå kommer med helt nye opplysninger - fx. i forhold til hovedverkets s. 143 {her markert med fete typer:} «Dietrichs Sohn, der Rittmeister Ernst Hieronymus v. Klenke wird 1637 und 1682 als Besitzer genannt. Des letzteren Enkelin Sophie Charlotte v. Klenke brachte gegen 1 7 0 5 das Gut Renkhausen an ihren Gemahl, den Württembergischen Oberhofmeister Benjamin Frhr. v. M e n t z i n g e n († 1723).»] Ernst Hieronymus v. Klencke war noch 1682 Eigenthümer von Renkhausen, woselbst er auch seinen wohnsitz hatte. Er ist bald darauf, aufscheinend ohne Kinder [presiseres det nå!], gestorben. Renkhausen ging auf kurze Zeit auf seinen Bruder [altså!], den württembergischen Geheimen Kriegsrath und Obersten Heribert Balthasar v. Klencke, Obervogt zu Cäppingen, über, der 1687 als Besitzer von Renkhausen starb. Er wurde zu Lübbecke am 26. Juli 1687 beigesetzt. 1694 suchte seine Wittwe Ida Marianne geb. v. Neuhof und ihr Eidam [svigersønn/dattermann], der württembergische Rath und Hofmeister Benjamin Frhr. v. Mentzingen, um Belehnung mit den alten Hadewigschen Lehen [s. 110:] nach. Wenn ihr einzigster Sohn ohne männliche Erben dahin gehen sollte, so möchte doch ihre Tochter und Schwiegersohn belehnt werden. Unter dem 14. November 1694 wurde ihr die Genehmigung ertheilt, daß die Hadewig-Klenkeschen Lehnstücke auch an ihren Schwiegersohn v. Mentzingen übergehen dürfen.» Javel! Så enten har Heribert (Herbert, Herborth) Balthasar v. Klenke (+ 1687), oberst, vært gift 2 GANGER, nemlig 2. gang den 12. juli 1675 i Schwieberdingen med Ida Marianne v. Neuhof (den etterlatte ENKE)!? Altså i distriktet Ludwigsburg i det nåværende Baden-Württemberg: se tysk Wikipedia «Schwieberdingen»! ELLER så var det den nyinnførte ERNST v. Klencke som ble gift med Elisabeth v. Schele, hvilket jo egentlig er i overensstemmelse med FAHNES stamtavle, som anfører Elis. v. Schele ~ Ernst (ikke Ernst «Hieronymus») v. Klencke; og videre: dette ekteparets eldste sønn, Ernst Hieronymus v. Klencke, som altså var gift med Anna Catharina v. Kerpen? NB: Nei, ikke SLIK - men slik det FØRSTNEVNTE ALTERNATIVET foreslår, ser det hele ut til å måtte henge sammen!! Se nemlig v. KLENCKE-tavlen i det 3. bind av 1740 (se litteraturlisten her ovenfor under Hattstein:1740), hvor det fremgår klokkeklart i en så godt som samtidig kilde, at «Herbert Balthasar v. Klencke auf Renkhausen u. Lübbecke» ble gift 1. gang med Anna Catharina von Kerpen, hvis datter, Elisabetha Euphrosina v. Klencke (1648-1711), ble gift i 1676 med Christoph Freiherr von Bärner [Barner] vom Hauß Büzow, Lütten, Gernow u. Saschendorff (1633-1711), keiserlig generalfelttøymester og oberst over hele det keiserlige artilleri - etc.! Og 2. gang ble så Herbert Balthasar v. KLENCKE gift den 12. juni 1675 med Ida Maria (Marianne) von Neuhoff!! - Og så på dette sted en viss OPPKLARENDE v. NEUHOF(F)-GENEALOGI AV 12. JUNI 2023: Som det fremgår av litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Barner:1910, hovedteksten, hadde Ida Maria v. Neuhof en søster, Anna Petronella v. Neuhof (også en datter av Gerdt Wilhelm v. NEUHOF «a. Reese» og Maria Sophia v. Stockheim), «Hofdame der Fürstin Christine Charlotte von Ostfriesland, geb.Herzogin von Württemberg» (se litteraturlisten her nedenfor under Orleans:19XX(1928?), det 1. NB), som i 1667 ble gift med Magnus Friedrich (I) v. Barner til Bulow, Kl. Görnow og Badegow (ca. 1635-22. des. 1703), som ble gift 2. gang med Marg. Elis. v. Lützow (1658-14. okt. 1723); han var en HELBROR av den keiserlige «Generalfeldzeugmeister», som ble gift den 6. feb. 1676 i Göppingen med Elisabeth Euphrosyne v. Klencke (20. okt.1648-19. nov. 1711), datter av H. B. KLENCKE og IKKE dennes 2. hustru Ida Maria v. Neuhof - men den 1. hustru Anna Catharina v. Kerpen!! Se den 5. oppføringen på følgende «Myheritage-nettside» (Se mere om denne NEUHOFF-genealogi under det 4. NB her nedenfor!) Det kunne kanskje ha vært en god idé å skrive nærværende tekst om igjen og mindre komplisert (nå som flere problemer endelig er blitt avklart); på den annen side illustrerer den nåværende tekst HVOR VANSKELIG DET ER PÅ GRUNNLAG AV MYE AV DEN FORELIGGENDE LITTERATUR Å KUNNE DANNE SEG ET RIKTIG BILDE AV DEN AKTUELLE SCHELE/KLEN(C)KE-genealogi (selv i Barner-boka nevnes ikke de v. Schele med et ord)! - Her i foregående books.google-lenke kalles Caspar Schele for «Adam (Caspar)», det er så (skal altså være Caspar!); - men nå blir det jo ikke mindre interessant, at Caspars bror Christopher v. Scheele til Welveld (1529 Schelenburg-1606 Welveld) i ekteskap med Judith v. Ripperda (Adelheids søster) ble far til Daniel v. Schele til Sudena og (1612 ved kjøp) Kuhof, som i 1610 ble gift i Buxbergen med Agnes v. Heiden til Astrup, datter av Menso v. HEIDEN til Astrup (+ 1613) og (~ 1584) Sibilla v. Westerholt, datter av Bernhard v. WESTERHOLT (og 1. hustru Sybilla v. Aldenbockum? Som var en datter av Matthias v. ALDENBOKUM og Sibilla v. Recke): se under «Ältere Linie nach Bernt (Bernhard) von Westerholt» i tysk Wikipedia «Westerholt (Adelsgeschlecht)» - og bemerk den nære sammenheng med v. KLENCKE/v. HADEWIG-genealogi! Denne Daniel v. SCHELE og Agnes v. Heiden hadde en datter, Judith Sybille v. Schele (1610 Vechte, Hannover-), som i 1645 ble gift med Hermann Eberhard v. Dincklage) (mor: Beata v. Korff zu Waghorst), hvis sønn, Gerhard Daniel v. Dincklage til Schulenburg (1648-1702), ble gift i 1679 med sin nære slektning Mechtild Christine v. Schele (1657-93), datter av Jobst Caspar v. SCHELE til Hundebeck (mor: Agnes v. Heiden til Astrup!) og Agnes Catr. Sophia von Gogreve (Gaugreben) zu Siedlinghausen, Erbin zu Hundebeck, datter av Christoph Wolrath v. GAUGREBEN (GOGREVE)) og Anna v. Rollinghausen gen. Korte zu Hundebeck! - og altså en søster av Mechtild (Matthilde) Maria Elisabeth v. Gaugreben, Erbin von Siedlinghausen und Brunskappel, som i 1657 ble gift med Caspar Christian Vogt von Elspe (1632-14. juli 1703), drost til Medebach-Marsberg og Kogelenberg-Volkmarsen, som konverterte til katolisismen), en sønn av Bernhard Christoph VOGT v. ELSPE til Borghausen (1582-1644/45) og Walburga Lucia v. Fürstenberg (+ etter 1629) og far i dette sitt 1. ekteskap (han ble gift 2. gang etter 1686 i barnløst ekteskap med Catharina Engel Freiin v. Sepholstdorf) til bl.a. Johann Wilhelm Jobst Vogt v. Elspe zu Brunscappel og Siedlinghausen, som ble gift med Anna Lucia v. Schele, en søster av fru Dincklage! Og disse søstre v. SCHELE hadde også en bror, som fikk etterkommere, slik at denne linjen utdøde først i begynnelsen av det 19. århundrede. Som FAHNE skriver på Schele-stamtavlen: «Der letzte dieser Linie hatte in der Preuß. Armee den 7Jähr. Krieg mitgemacht. Hundebeck, fiel an die nächsten Verwandten, die von Oheimb.» Men nå var det faktisk også en 3. søster i denne søskenflokken på Hundebeck, nemlig Judith Sibilla v. Sch(e)le, som ble gift med ingen andre, enn Joachim Heinrich v. Langen til Sögel (1660-1722), en sønn av Heinrich Engelbert v. LANGEN (hvis farfars mor var Catharina v. der Kuhla, datter av Heinrich v. der KUHLA [mor: Berteke v. Wersabe!] og Anna v. Frese) og Sybilla Agnes v. Westerholt (ca. 1630-60), datter av Hermann v. WESTERHOLT (ca. 1602-3. juni 1665) (~ 2° med Katharina Margarethe v. Wulffen [+ 22. sept. 1677]: se sitatet her nedenfor snart og se atter tysk Wikipedia «Hadewig (Adelsgeschlecht)»!) og 1. hustru Katharina v. Roland, arvedatter til Sandfort! Ovennevnte Heinrich Engelbert v. LANGEN (~ v. WESTERHOLT) var en sønn av Heinrich Adam v. Langen (ca 1595-1652) (våpen: «Schafschere» [sauesaks]) og Helena v. Aswede [+ 1655], datter av Casper v. ASWEDE og Metta v. Nagel), en sønn av Engelbert IV v. Langen (ca. 1542-1625) (hvis mor altså var Cath. v. der Kuhla!) og Adelheid v. Voss (ca. 1560-); se også «genealogieonline.nl»! (Fortsettes; her kommer flere sitater! samt omtale av ovennevnte epitafium. Men se inntil videre - ikke bare de tyske Wikipedia-artiklene «Hadewich» og «Westerholt», men også «Münch (westfälisches Adelsgeschlecht)». Og «Neuhoff (Adelsgeschlecht)» - og ikke minst «von Kronberg», både tysk Wikipedia «Cronberg (Adelsgeschlecht)» og følgende artikkel i «Nassauischen Annalen» (1987)! I denne viktige artikkelen av Hellmuth Gensicke, «Die von Kronberg», finnes nederst på s. 309, denne aller siste linjen: «Anna Katharina ⚭ Iben 22./12.6.•1621 (Eheberedung) Johann Ludwig von Kerpen zu Fürfeld, [s. 310:] um 1620, 1635 kurmainz. Amtmann zu Rieneck, Jäger- und Forstmeister des Spessart», hvis datter, Anna Catharina v. Kerpen, altså ble gift 1. gang med NN v. Wolff og 2. gang med Herbert Balthasar v. Klencke a. Renkhausen und Lübbecke (~ 2° Ida Maria v. Neuhoff), hvis datter av I, Elisabetha Euphrosina v. Klencke (1648-1711), ble gift i 1676 med Christoph Freiherr v. Barner (1631-1711), keiserlig generalfelttøymester! - S. 131f: «1 5 4 3 und 1567 ist Klaus v. H a d e w i g Besitzer [av Obernfelde i Lübbecke], der mit Hedwig v. Alden vermählt war. Seine jüngste Tochter Gertrud v. Hadewig (+ 1614) brachte Obernfelde um 1 5 8 3 an Stats Balthasar v. W u l f e n zu Lemgo. Nachden dann Nikolaus v. Hadewig im Jahre 1 5 9 1 das Zeitliche gesegnet, succedierte ihm sein Schwiegersohn Balthasar v. Wulfen im Besitz von Obernfelde und wurde 1591 mit einem Teil der Hadewigschen Lehne belehnt. 1614 starb seine Frau Gertrud v. Hadewig. Und als Balthasar v. Wulfen dann zur zweiten Ehe mit Margarethe v. Alden schritt, hat er die Hälfte seiner Güter, darunter auch Obernfelde, seinem Sohne erster Ehe Adrian v. Wulfen abgetreten. Letzterer ist 1622 nicht mehr am Leben und hinterließ einen unmündigen Sohn namens: Stats Balthasar. / Nach dem Teilungsrezeß und Verfügung des Bischofs Christian vom Jahre 1622 könne Balthasar v. Wulfen den Hof in Lübbecke für [s. 132:] sich, seine jetzige Hausfrau und Kinder anderer Ehe erblich behalten. Adrians v. Wulfen Söhnlein Stats Balthasar solle dagegen das Haus Obernfelde, wie solches sein Vater zu seiner Absteuer empfangen und noch jetzt im Namen des Mündleins verwaltet wird, bekommen. Stats Balthasar wird noch 1 6 5 7 als Herr von Obernfelde genannt. Bei seinem kinderlosen Tode schenkte er das Gut seinem Vetter Asver Balthasar v. S c h e l e. Die Schwester seines Vaters: Catharine Klara v. Wulfen war nämlich mit Adam v. Schele vermählt. Asver Balthasar v. Schele ist der Sohn aus dieser Ehe. / Der Sohn des Asver Balthasar v. Schele: Rabo Wilhelm v. Schele-Schelenburg ist nach 1 7 3 0 Besitzer und verkaufte das Gut an den späteren mindenschen Landrat und Oberforstmeister Jobst Henrich v. K o r f f a. d. H. Waghorst (geb. 1709), dem 1 7 3 4 Obernfelde bereits gehört.» (Fortsettes.) Nå virker det jo som om det er blitt lagt et jernlokk over de fleste opplysninger om Ida (Ita) Marie v. NEUHOF, men ille rustent er jo dette lokket blitt (se FORUM.AHNENFORSCHUNG), og det ser ut til, at denne senere fru KLENCKE var en søster av Henrica Sophia v. Neuhoff (10. jan. 1647 Schwiberdingen-) og datter av Gerhard Wilhelm v. NEUHOFF, løytnant i «gräflich götzischen Leib-Kürassier-Regiment», keiserlig rittmester (sønn av Jost Wilhelm v. Neuhoff zu Reste og Ida v. Dieschingen und Berndorf) og Maria Sophia v. Stockheim (19. juni 1615 Schwieberdingen-), «Hofmeisterin der Herzoginwitwe von Ostfriesland» (vel = Christine Charlotte av Württemberg-Stuttgart [1645-99]], som i 1662 ble gift med Georg Christian greve/prins av Ostfriesland [1634-65], som nemlig den 18. april 1662 ble keiserlig anerkjent FYRSTE av Ostfriesland)! Hun var en datter av Johann Heinrich v. STOCKHEIM (mor: Sophie Juliana v. Bellersheim og (~ 1611) Anna Benedicta v. Nippenburg, datter av Wilhelm v. NIPPENBURG (og Maria v. Flehingen), en sønn av Friedrich v. Nippenburg (hvis søster Cunegunda v. Nippenburg ~ 1544 Johann Wolfgang v. Bodmann [1516-61], hvis mor var Anna Ehrentraud Freiin v. Falkenstein [1495-1558]), og Benedicta v. Nippenburg, datter av Wilhelm v. NIPPENBURG og Veronica v. Cronberg! Og hennes datter, Ida Maria v. Neuhoff zu Reste, ble altså 1. gang gift med Eberhard Friedrich v. Annweil (en person det er vanskelig å kunne redegjøre nærmere for, men nedenfor i NB 4 omtales SCHLLING von CANSTATT-anetavler, hvorav tavle XXXVIII nevner en Walter v. Anweil, som ble gift med Anna v. Weiler, hvis sønn, Johannes v. Anweil, ble gift med Barbara v. Stein zum Rechtenstein osv.) og 2. gang den 21. juli 1675 i Schwierdingen med Herborth (Her[i]bert) Balthasar v. Klencke (6. aug. 1614 Renckhausen, Minden-6. juli 1687 Lübke, Minden), den yngste sønn av Ernst v. KLENKE og (~ 1601) Elisabeth v. Schele! Og denne den YNGSTE SØNN, Heribert Balthasar v. Klencke (1614-1687), geheimekrigsråd, oberst og overvogt, ble altså den 12. juni 1675 gift 2. gang med Ida (Ita) Marianne (Maria) v. Neuhoff (som var fyrstinnen av Ostfriesland født hertuginne av Württembergs hoffdame: se litteraturlisten her nedenfor under Larsen:1942 [dvs. «Møntergaarden i Odense»], det 1. NB!), hvis datter, Sophie Charlotte v. Klencke (+ 1735), ble gift med Benjamin v. Mentzingen riksfriherre v. Mentzingen. Som v. der Horst skriver i sine utfyllende opplysninger i «Nachtrag» av 1899 på s. 109, og for å gjenta denne så viktige setning: «Renkhausen ging auf kurze Zeit auf seinen [Ernst Hieronymus’] Bruder, den [NB:] württembergischen [!] Geheimen Kriegsrath und Obersten Heribert Balthasar v. Klencke, Obervogt zu «Cäppingen», über, der 1687 als Besitzer von Renkhausen starb.» Sophie Charlotte v. KLENCKE fikk flere barn, hvorav datteren, Eleonore Louisa (Luise) v. Mentzingen Freiin v. Mentzingen (1684-), ble gift i 1725 med Ernst Christian Heinrich v. Holle (Eckerde 1688-Stuttgart 3. mars 1751), kammerherre og württembergisk geheimeråd og krigspresident i Stuttgart, «Obervogt» og oberst i Sindelfingen: se tysk Wikipedia «Holle (Adelsgeschlecht)»! Han var en sønn av Georg Christoph v. HOLLE (1645–Brüssel 7. nov. 1693), arveherre til Eckerde og Duensen, fyrstelig braunschweig-lüneburg-wolfenbüttelsk generalmajor (mor: Anna Veronika v. Kißleben av huset Benzingerode [+ 1649], datter av Bodo v. KIẞLEBEN og Hedwig Elise von Mans), og (~ 20. feb. 1677) Ursula v. Heimburg av huset Goltern (1660-Hannover 1723), datter av Martin v. HEIMBURG (og Ursula v. Münchhausen av huset Apelern), som var en sønn av Jobst Heine (Heyno) v. HEIMBURG (1591-1626), branschweigisk-lüneburisk råd, landdrost i Oldenburg, og Ursula v. Bünau (6. mai 1596 Celle-30 okt. 1659 Göttenstädt), datter av Rudolph v. BÜNAU (1543/44 Droyßig-22. nov. 1614 Celle) (se tysk Wikipedia «Bünau») (~ 1° Katharina v. Offensen [+ 1579]) og 2. hustru Dorothea v. Marenhol(t)z (1564 Meinersen-1624 Magdeburg), hvis mor var Ilse v. Bothner! (Martin v. HEIMBURGS bror, Friedrich v. Heimburg [1624-90], grevskapet Blankenburgs stattholder, var gift med Adelheid v. Wackerbart: se tysk Wikipedia «Wackerbarth (Adelsgeschlecht)»!) Se også tysk Wikipedia «Bothmer (Adelsgeschlecht)»; og se tysk Wikipedia «Hans Caspar von Bothmer». NB: Se dessuten litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» på nettsiden «Maktens Genealogi» under Bothmer:1974! Og denne Herbord v. HOLLES foreldre var Conrad v. Holle til Eckerde og Duensen (+ Eckerde 10. des.1621) (~ 1° Armgard v. Alten) og 2. hustru Anna v. Bolzum. Og 1. hustru Armgard v. ALTEN (1588-Eckerde 1608), var en datter av ingen andre, enn Ernst v. ALTEN og (~ 1559) Katharina v. Holle (1539-75), datter av Georg (Jürgen) v. HOLLE til Himmelreich (ca. 1514-76 Himmelreich), OBRIST (mor: Kunigunde v. Münchhausen) og (~ 1537/38) Gertrud v. Horne (+ 1576): se tysk Wikipedia «Horne (westfälisches Adelsgeschlecht)»; og se tysk Wikipedia «Georg von Holle (Landsknechtsführer»! Se litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Brandt:1927, dvs. Otto Brandt: «Heinrich Rantzau und seine Relationen an die dänischen Könige.» R. Oldenbourg Verlag, München 1927! (Fortsettes!) - Se dessuten denne samme oppføring v.derHorst:1894 i litteraturlisten til genealogi «Moltke» på nettsiden (altså det 1. vedlegget til spissartikkelen «Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?» - «Hidden Genealogy Revealed»!

HORST:1894•••#NB 1: Ovennevnte Katharina (Catharina) v. HOLLE (1539-75) (~ 1559 Ernst v. ALTEN) var en eldre søster av Gertrudt v. Holle (1542-90), som 1. gang ble gift i 1562 med Philipp v. Hörde (se tysk Wikipedia «Hoerde (Adelsgeschlecht»; se også tysk Wikipedia «Störmede» !) og 2. gang i 1576 med Hermann v. Diepenbrock (se tysk Wikipedia «Diepenbrock»), hvis datter, Gertrud v. Diepenbruck av Boldern (+ 1636), ble gift med Heinrich v. Diepenbrock (+ 1636), herre til Impel, hvis datter Gertrud v. Diepenbrock (se s. 133 [og se gjerne samtidig - med tydelig skrift og så store bokstaver man måtte ønske på smarttelefon - på s. 364 Elisabeth v. Schele ~ 1601 Ernst v. Klencke zu Renckhausen og på s. 368 Johann Bernhard v. der Vittinghof gt. Schele zu Schellenberg, 1526/30 {mor: Dor. Ursula v. Sobbe zu Grimberg} ~ Berta v. Westerholt, datter av Bernd WESTERHOLT og Sibilla v. Lembeck] hér:) ble gift med Joachim Gisbert v. Fridag til Santfort - og hvis datter Johanna v. Diepenbrock ble gift med Johann Wilhelm v. Frytag zu Gödens (1624-64) (se tysk Wikipedia «Herrlichkeit Gödens»), drost til Embden, hvis sønn, Georg Christian baron Frydag de Gödens (1661-1703), som falt ved slaget i Speyerbach, oberstløytnant, ble gift med Magdalena Sabina v. Engel, datter av kaptein Eberhard v. ENGEL til Gowensiek og Anna Sabine Schenk zu Schweinsberg (se her nedenfor straks ETTER litteraturlisten under REFERANSER•••NB# 4!) og altså en søster av Beata Elisabeth v. Engel, som 1. gang ble gift med kaptein Wilhelm v. Wersabe (Wersebe) (se tysk Wikipedia «Wersebe»), som falt den 11. sept. 1709 ved Malplaquet, og 2. gang med oberst Friedrich Wilhelm v. Lützow (1674 Kbh.-1732 Stange, Hedmark) (mor: Catharine Elisabeth v. Staffhorst), hvis datter, Elisabeth (Elsabe) Dorothea v. Lützow (1716-90 Itzehoe), hoffdame hos dronning Anna Sophie v. Reventlow, ble gift 6/1 1745 i Rendsburg med Giord (Georg) Heinrich v. Scheel (1706-56), oberstløytnant, storbroren til generalmajor og fortifikasjonesjef i Norge Hans Jacob v. Scheel til Frogner! Se Scheel (utdypende artikkel), både i litteraturlisten under (kommer) og i selve stamtavlen under «Giord (Georg) Heinrich von Scheel (1706–1757), oberstløytnant», som altså ble gift den 6. januar 1745 i Rendsborg med Elisabeth Dorothea von Lützow (1716-1790), hoffdame hos dronning Anna Sophie og datter av oberst Fr. Wilhelm v. LÜTZOW til Devle i Norge (mor: Catharine Elisabeth v. Staffhorst [ca. 1660-], datter av?) og Beathe (Beata/Brita!) Elisabeth v. Engel (ca. 1685-ca. 1730) fra Sverige! Se dessuten v. STAFFELD(T)/v. DEWITZ-genealogi i nærværende litteraturliste her nedenfor under Larsen:1942, det 3. NB!!

HORST:1894•••#NB 2: M.h.t. lenken i det 1. NB til A. Fahne: «Geschichte der Westphälischen Geschlechter» (Cöln 1858), kan det nevnes, at på s. 38 (av 456 sider) finnes Rötger (Rutger) v. Ascheberg (1621-93), feltmarskalk ~ Maria Eleonora v. Busseck (mor: «Sophia» v. Oynhausen - skal være: Clara Sabina von Oijenhausen, som altså ble feltmarskalkens svigermor i ekteskap med Johan Filip von Buseck i Hessen-Darmstadt: se «Stammtafel Oeynhausen»; se også «Geneagraphie»; og se endelig GENi-nettsiden «Adam Arnd von Oeynhausen a. Grossen Buseck» (!); og se dessuten tysk Wikipedia «Oeynhausen (Adelsgeschlecht)»); og på s. 152 tavlen ELSPE; og av særlig interesse kan nevnes tavlen v. DINCKLAGE på s. 123: Gerhard v. Dincklage til Schulenburg og Quackenbrück (+ 1663) (mor: Gertrud v. Nagel zu Rollinghof, hvis mor var en v. Quernheim), hvis faster Johanna v. Dincklage ~ Heinrich v. Steding til Stedinghausen og Hackelried. Han ble gift med Bertha eller Beata v. Korff zu Wachhorst, datter av Eberhard v. KORFF og Agnes v. Kerssenbrock zu Brinke og mor til Hermann Eberhard v. Dincklage til Schulenburg og Quackenbrück (~ 2° Anna Sophia v. Dinklage zu Loixen und Quackenbrück, datter av Gerhard v. DINCKLAGE og Anna Sophia v. Nagel zu LEDENBURG), som ble gift 1. gang med Judith Sybilla v. Schele zu Kuhoff, datter av Daniel v. SCHELE til Kuhoff og Anna (evt. Agnes) v. Heiden zu «Ostrup (Astrup), hvis sønn, Gerhard Daniel Dincklage, ble gift med ovennevnte Mechtel Christine v. Schele zu Hundebeck, datter av Jobst Caspar v. SCHELE og Agnes Catrin Sophie v. Gaugrebe zu Hundebech! (Se stamtavlen her ovenfor under «Ludvig baron Rosenkrantz til Høvindsholm, Ask og Vatne (1628 Odense-1685 Kr.sand)», ja, også m.h.t. noe av den følgende genealogi:) Og av deres barn kan nevnes disse 3: 1) Eberhard Hermann v. Dincklage til Schulenburg (+ 1755), domherre og senior i Minden og senior i der osnabrückiske stifts ridderskap, som ble gift med Charlotte Amalie v. Witzleben zu Elmeloh und Hude, datter av Curt Veit v. WITZLEBEN og Eleonore Maria v. Knuth zu Leisten! 2) Judith Agnes v. Dincklage, som ble gift med Johann Wilhelm v. Münnich zu Nutzhorn), kgl. dansk oberst, hvis fetter, Johann Rudolf v. Münnich (1678-Ovelgönne 1730), kanselliråd i Oldenurg, ble gift 1. gang i 1708 med Anna Christina v. Suhm (se s. 9 i «Stammfolge Suhm») (mor: Marg. Dor. v. Felden!) og 2. gang i 1728 med Johanna Christina v. Münchhausen: se s. 10-12 hér; og 3) Gerhard Johann Daniel v. Dincklage zu Quackenbrück, cöln. Obrist, som ble gift med Christine v. Langen zu Kreyenburg, datter av Johann Heinrich v. LANGEN og Judith Sib. v. Schele zu Kuhof! - Ovennevte Charlotte Amalie v. WITZLEBENS bror, Christoph Burchard v. Witzleben (1687-1732), dansk jegermester etc, ble gift i 1721 med Anna Thersia Ursula v. Dorgelo; og den yngre broren, Adam Levin v. Witzleben (1688 Delmenhorst-1745), var oppkalt etter sin morbror A. L. Knuth (1648 Leizen-99 Kbh.), som i 1682 ble amtmann i Kbh. i 1682 etter riksmarskalk Johann Christoph v. Körbitz’ død. Denne KNUTH hadde vært forlovet med komtesse Hilleborg Holck (1658-1724); og hans nevø og navnebror Adam Levin v. WITZLEBEN ble gift i 1713 med Eleanora Maria v. Lüttichau (1699 Rostock-1746), hoffmesterinne, datter av den mecklenburg-schwerinske overhoffmester Wulf Kasper v. LÜTTICHAU) og Eva Maria v. Oertzen! Se tysk Wikipedia «Oertzen (Adelsgeschlecht)»! Se dessuten tysk Wikipedia «Knuth (Adelsgeschlecht)» !

HORST:1894•••#NB 3: Louis T. A. Bobé skriver i «Efterladte Papirer fra den Reventlowske Familiekreds i Tidsrummet 1770–1827» (2895-1922), Bd. VIII, s. 16f: «Hertug • C a r l • C h r i s t i a n • a f • P l ø e n • og hendes fædrene Slægt har jeg samlet følgende Oplysninger: / C h r i s t o p h • v. • A i c h e l b e r g • af en steirisk Slægt, kejserlig Ritmester, gift med Helene Naria Klencke (Datter af kurbrandenbirgsk Landraad i Fyrstendømmet Minden Enst K. til Lübbeke og Renkhusen), begge døde 1634 paa Renkhusen, havde Sønnerne: / 1. • J o h a n • F r a n z • v. • A i c h e l b e r g, f. 13. Dec. 1629, blev efter Forældrenes Død indtil 1639 opdraget paa Lübbeke, kom samnen med Broderen paa Foranledning af deres Moster, Kammerfrøken hos Prinsesse Eleonore paa Rethwisch, som Page til dennes Hof og opholdt sig her indtil 1649. Begge fulgte 1655 Arveprins Johan Adolf til Nederlandene og tjente som Ritmestre i dennes Regiment indtil Freden i Oliva. Johan Franz blev derefter i Hertug Joakim Ernst Tjeneste 1677 Raad og Amtmand over Nørborg og Sæbygaard, død 13. Dec. 1692. Gift med Anna Sophie v. der Trautenburg genannt Beyer (af en adelig Slægt fra Magdeborg, der i Vaabenet fører i Sølv en af en Busk fremspringende Mynde med rødt Halsbaand), født 13. Dec. 1637, død 3. Jan. 1694, Datter af Carl v. der Trautenburg og Sophie Ahlefeldt. / Aichelbergs Død er indført i Notmarks Kirkebog med følgende Ord: 1692, 17. Decbr: en Löffuerdag Efftermiddag, bleff Hr. Ambtman fra Norburg, Johan Frantz von Eichelberg, indsat i Thomasz Sturis Begraffuelse i Nothmarck Kircke, ved megen adelige Følge. / Paa hans Epitafium i samme Kirke læses: / Gott zur Ehre … / Til venstre hans, til højre hendes seksten udskaarne og kolorerede Ahnevsabner, henholdsvis (efter Indskrifterne): / v. Aichelberg, v. Twickel, v. Ripperda, v. Welwelt, v. Schelen, v. Quernheim, v. Hadewich, v. Bicker, v. Klencken, v. Lenbach, v. Rindschait, v. Loebeneck, v. Schneweis, v. Hertzenkraft, v. Weydeg, v. Schneweis. / v. d. Trautenburg, v. Buhlau, v. Broctorff, v. Winterfelt, v. Wenckstern, v. Berkentin, v. Rantzau, v. Buchwalt, v. [s. 17:] Ahlefelt, v. Borstel, v. Mahrenholz, v. Kannenberg, v. Borstel, v. Gorne, v. Jetzen, v. der Tanne. / 2. • H e n r i k • H a n n i b a l • v. • A i c h e l b e r g, f. 6 Maj 1631, blev 1662 hertugelig pløensk Hofjægermester, 1673 Amtmand i Ahrensboeck, død 7. Okt. 1678 i Lybæk, gift 20. Sept. 1699 med Augusta Eleonora v. Kramm, bisat i Ahrensboeck 19. April 1712 (Ahrensboeck Kirkebog)./ • J o h a n • F r a n t z • v o n • A i c h e l b e r g • havde Børnene [!]: / 1. • E r n s t • A d o l p h, f. 15. Sept. 1664. / 2. • E l e o n o r e, gift 27. Aug. 1684 paa Nordborg med Frederik Høken. / 3. • H e d e v i g • A u g u s t i n e, gift 20. Nov. 1688 med Jobst Herman Vilhelm v. Schleppegrell. / 4. • D o r o t h e a • C h r i s t i n e, f. 23. Jan. 1674. Hoffdame hos Hertuginde Elisabeth Charlotte af Holsten-Pløen, viet 20. Febr. 1702 i Umstadt i Kurpfalz til Christian Carl, Hertug af Holsten-Pløen. Hun kaldtes ‘die Carlstein’, død 22. Juni 1762 i Reinfeld. / 5. • J o h a n n e • E r n e s t i n e, f. 7. Maj 1677, indskrevet 1691 i Uetersen Kloster, død 4. Marts 1744 i Uetersen. / Ifølge en Ahnetavle (i Geneal. herald. Arkiv Specialia Schleppegrell i Rigsarkivet) var J. F. v. Aichelbergs Fader Christoffer v. Aichelberg Søn af Elias v. A. (Søn af Martin v. A. og Ursula v. Weideg) og Anna Maria v. Schneeweiss (Datter af Caspar v. Schneeweiss og Appolonia v. Rindschait). Hans Moder Helene Maria v. Klencke var Datter af Ernst v. Klencke (Søn af Didrik v. Klencke og Anna v. Hadewig) og Elsabe Scheele (Datter af Adam [sic!] Scheele og Adelheid v. Ripperda. — Anna Sophie v. der Trautenburgs Fader Carl v. der Trautenburg var Søn af Henrik v. der Trautenburg (Søn af Dietmar v. der T. og Cordula v. Goetzen) og Catharine v. Borstel (Datter af en Borstel og en Marenholtz). Hendes Moder Sophie Ahlefeldt angives her at være Datter af Godske Ahlefeldt (Søn af Moritz Ahlefeldt og Magdalene Rantzau) og Elisabeth v. Wenckstern (Datter af Henrik v. Wenckstern og Margrethe Brockdorff).» Men så er det altså slik, at det finnes en alternativ fremstilling av familieforholdene, som gjør Dorothea Christina v. Aichelberg (1674-1762) til énebarn og hennes FARBROR til far til en sønn og fire døtre! Som anført i spissartikkelen «Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Dorothea Krag og Christian Gyldenløve?» under NB 12A har nemlig NN (= Georg Philipp) Schmidt von Lübeck skrevet en grundig artikkel, «Dorothea Christina von Aichelberg, Herzogin von Norburg», i: Schleswig-Holsteinische Blätter. Dritter Band. Drittes Heft. 1837. XXVIII, S. 405-443. Og her omtales begge brødrene og deres barn på s. 409f. Om den yngste broren, Heinrich Hannibal: «Er starb nach langer kränklichkeit, als Folge einer in den Niederlanden erhaltenen Kugel, zu Lübeck den 7. Octbr. 1678. Er hinterlies seine Wittwe [Augusta Eleonora v. Kramm] einen Sohn, Adolf, und vier Töchter. Der ältere [s. 409:] Bruder [Johan Frantz v. Aichelberg ~ Anna Sophie v. der Trautenberg gen. Beyer {1637-94}] … Aus dieser Ehe ward den 23. Januar 1674 unsere • D o r o t h e a • C h r i s t i n a • v. • A i c h e l b e r g • zu Plön geboren. Mehre Kinder finden wir nicht angeführt.» Hvem skal man så feste mest tillit til: den nordtyske lyriker G. P. Schmidt von Lübeck) eller den til diverse organisasjoner tilknyttede, kongelige ordenshistoriograf L. Bobé)? På s. 417 skriver G. P. Schmidt v. Lübeck: «Die v. Aichelberg war von väterlicher und mütterlicher Seite von gutem deutschen Adel, vielleicht unbegütert, aber unbescholten. Sie konnte 16 Ahnen nachweisen. Ihr Stammbaum [!] ist damals gedruckt erschienen, und wir fügen denselben [!] dieser [!] Erzählung bei.» MEN DESSVERRE: Denne «Stammbaum» er - ser det ut til - nappet ut av tidsskriftet!! Se nemlig etter artikkelens slutt på s. 443, nemlig også etter s. 451 og aktuelle tidsskrifts avslutning, hvor en ynkelig REST av aktuelle stamtavle stadig finnes! Kanskje er det dog slik, at denne «rest» - er av den sammenbrettede stamtavle? Men isåfall er denne tavle ikke blitt kopiert/skannet!! Og i begge tilfeller er det nærliggende å anta, at denne Aichelberg-stamtavle er blitt søkt skjult for almenheten! Og forøvrig er det jo rimelig å anta, at lyrikeren og ikke ordenshistoriografen er den best underrettede av de to. Hvilket inntrykk forsterkes av, at Bobé trekker frem en «Adam» Schele - istedenfor korrekt: Caspar - i Plön-prinsessens anerekke. Men det er så mye som «skjules» i forbindelse med slekten Schele (med diverse avgreninger!) - og dette skjer/er skjedd så ofte, at man synes å kunne ane skyggene av visse ledende frimurere med en historisk uberettiget «eiendomsrett» til de tempelridderes røde korsvåpen i bakgrunnen (skjønt det man i denne avsindige retning synes å ha oppnådd, vel kun er en slags lettere komisk varemerkeregistrering i forbindelse med salg av plastkopper og annet krimskrams med et rødt kors påklistret/inngravert etc.: se PATENTSTYRET «Trademark»), som irritert trekker i tråder og fører en til syvende og sist forgjeves kamp for å skjule SANNHETEN om de schelers gullkors på rød bakgrunn og deres herkomst fra edelherrene v. Grove, hvis høye stand allerede det gamle korsvåpen med turnérkrage forteller om, og hvis våpens nærmere beskrivelse - ikke minst av den spisse og røde, såkalte «prinselue/Spitzhut» med en påfuglfjærbusk, som finnes øverst på våpenets hjelm: «Das Stammwappen zeigt in Rot ein goldenes Kreuz mit Turnierkragen belegt. Auf dem Helm ist ein roter Schaft mit einem Pfauenfederbusch.» - vil bli grundig drøftet - både heraldisk og genealogisk - under den kommende omtale av de Schele på Herrenhausen/i Minden og i Paderborn! (At korset egentlig - beviselig/selvfølgelig - er et henrettelsesinstrument, og som på snedig og uhistorisk eller maktpolitisk vis ble innført i kristenheten av keiser Konstatin på grunnlag av en hallusinasjon: se spissartikkelen «Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Dorothea Krag og Christian Gyldenløve?» under den innledende bemerkning 2! [Se også Wikipedia-artikkelen om keiser Konstantin, det første avsnittet under overskriften «Konstatins konvertering, og innføring av kristendommen i krig»!] Og om Schele-våpenet, særlig dét, som biskop Johann Schele av Lübeck førte: se samme sted [spissartikkelen], det 1. NB!)

HORST:1894•••#NB 4: I Carl Friedrich Schilling von Canstatt: «Geschlechts Beschreibung derer Familien von Schilling» av 1807 finnes det på s. 196 en tabell LVL med de 32 anene til Johan Eberhard von Stockheim zu Elfelde (= Eltville:), Oberraths-Präsident-Director am Canton Nekar, «geb. 1612. † 1676.» Han var gift (~ 1655) med Juliana Henriette (neppe «Henrica», som Christoph Graf von Polier kaller henne, men uten engang å kjenne hennes foreldre) v. Closen (~ 1° NN v. Ramin), en datter av August Friedrich v. CLOSEN zu Heidenburg (og Maria v. Blassenberg, datter av Christoph Sigmund v. BLASSENBERG og Catharina v. Eyb), som ifølge tabell LX på s. 200 var en sønn av Hans Urban v. Closen (han var en sønn av Stephan v. CLOSEN og Maria Jacobe v. Marschallin v. Pappenheim: se «Stammliste der Pappenheim» under «Treuchtlinger Linie») og Magdalena v. Ehingen, datter av Hans Georg v. EHINGEN og Maria Magdalena v. Preising (Preysing)! Videre var hans svigersønn Ernst Ludwig Leutrum von Ertingen, friherre v. Ertingen:! Og hans yngre søster var den i hovedteksten omtalte Maria Sophia v. Stockheim (19. juni 1615 Schwieberdingen-), hvis datter, Ida Maria v. Nehoff, ble gift 2. gang den 21. juli 1675 med Herbert Balthasar v. Klencke (1614 Renkhausen-1687 Künke, Minden), sønn av Ernst v. KLENKE og Elisabeth v. Schele av Schelenburg! Og denne Johann Eberhard og hans søster Maria Sophia v. Stockheims foreldre var altså Johann Heinrich v. STOCKHEIM (+ 1630) og (~ 1611) Anna Benedicta von Nippenburg (+ 1630), en datter av Wilhelm v. NIPPENBURG (mor: Benedicta [også født] v. Nippenburg, som var en datter av Wilhelm v. NIPPENBURG og Veronica v. Cronberg!) og (~ 1587) Maria v. Flehingen (1555-1631), datter av Ludwig Wolfgang v. FLEHINGEN (+ 1600) og Anna Göhlerin von Ravensburg (+ 1572), som var en datter av Albrecht GÖHLER von RAVENSBURG (+ 1542) (mor: Catharina v. Ramingen) og Dorothe v. Liebenstein, som var en datter av Heinrich v. LIEBENSTEIN og Regula v. Eltershofen! Og interessant er det videre, at slektene Göhler v. Ravensburg og v. Mentzingen har den samme stamfar: se tysk Wikipedia «Göler von Ravensburg»! (Fortsettes.)

HORST:1894•••#NB 5: På s. 171 i den schillingske anetavlebok finnes tabell XXXI, hvor bl.a. står oppført Anna Catharina Schillingin von Canstatt ~ Johann Burchard von Anweil, hvis sønn, A) Johann Albrecht von Anweil ~ Anna Catharina von Stockheim, hvis datter, Anna Felicitas von Anweil ~ Hans Conrad Schütz von Holzhausen; og hvis datter, B) Elisabetha von Anweil ~ 1590 med Johan Ludwig v. Sperberseck (se «Herren von Sperberseck»!), hvis sønn, Hans Albrecht v. Sperberseck, ble gift 1. gang med Agnes Schillingin v. Canstatt og 2. gang med Anna Elisabeth von Fraueberg, og - uten angivelse av hvem som var moren - fikk 4 barn: 1) Anna Drichissa v. Sperberseck, som ble gift med Joachim Conrad von Bubenhofen zu Winzingen; 2) Juliana Agnes v. Sperberseck, som ble gift med Ernst Christian Schaffalitzky von Muckadell (+ 1661) (se tysk Wikipedia Scaffalitzky de Muckadell), hvis datter, Margaretha Elisabetha Schaffalitzky von Muckadell (+ 1718), ble gift med ingen andre, enn Maximillian von Men(t)zingen (1635-1708), württembergisk feltmarskalk og bror av Gustav Ferdinand v. Mentzingen (1637-1701), geheimeråd og hoffmarskalk i Baden-Durlach, Johann Gottfried v. Menzingen og Benjamin v. Menzingen (1648-1723), hoffmester og geheimeråd i Stuttgart, hvis hustru altså var Sophia Charlotte v. Klencke-Renckhausen (mor: Elisabeth v. Schele); 3) Sophia Potentia von Sperberseck (1625-), som ble gift med Jacob Friderich v. Bouwinghausen und Walmenrode (1614-) (se inntil videre [flere opplysninger kommer] «Deutsche Biographie», men se også «Geschlechts-Beschreibung derer Familien von Schilling», Tafel XXXI); og 4) Hans Ludwig von Sperberseck, som ble gift 1. gang med Agatha Maria von Nunheem (Nunheim?) og 2. gang med Anna Leutromin von Ertingen! Se tysk Wikipedia om denne slekt «Leutrum von Ertingen»! Se bl.a. nærværende litteraturliste under Bischoff:1996 , det 4. NB, avslutningsvis!! (Fortsettes!)

HORST:1894•••#NB 6: Et godt eksempel på, at «gammel» genealogisk litteratur kan være mere informativ, enn mye ny litteratur inklusive nettsider, er tabell CXXXX på s. 256, som nevner Christoph v. Kochen (mor: Metta Brüggemann; se dessuten tabell 1 i genealogi «von Kochen nr 1286»), som ble gift med Elisabeth v. Vegesack, hvis datter, Medea v. Kochen, ikke er nevnt i denne svenske tavlen, skjønt hún omtvistelig ble gift med Johann v. Rhodis, sønn av Johann v. RHODIS og «Maria v. Stuart» og far til Gustav Johann v. Rhodis v. Tunderfeld (se tabell 3 i den følgende nettside - og bemerk samtidig hvordan «man» dér ikke kjenner til Johann Christoph Rhodis v. TUNDERFELTS hustrus navn [nemlig Theresia Wilhelmina Henrietta Schillingin v. Canstatt] - og at hún var Wilhelminas mor, skjønt man merkelig nok allikevel kjenner til [!] denne ved navn «ukjente» persons stilling som braunschweigisk hoffdame - hér [det lar seg vel neppe gjøre å la seg bli informert av en hoffkalender eller lignende - UTEN samtidig å ha blitt underrettet om nettopp en hoffembedsmann eller -kvinnes NAVN]: se genealogi «Tunderfelt nr 933»), som ble gift med Louise Lucie Sophia v. Tunderfeld, datter av Jürgen v. TUNDERFELD (mor: Bela v. Vegesack!) og Maria v. Poppelmann, datter av Conrad v. POPPELMANN og Louisa v. Watzau og mor til Johann Christoph Rhodis v. Tunderfeld, braunschweigsk generalmajor, som ble gift med Emerentia Dorothea v. Hohendorff, datter av Georg Friedrich v. HOHENDORF og (NB:) Anna Henriette v. Barner (!!), en datter av Joachim Heinrich v. BARNER (mor: Magdalene v. Pentz) og Juliana Margaretha Josuadatter v. Barner, hvis mor var Juliana Augusta von der Kettenburg! (Se tysk Wikipedia «Kettenburg (Adelsgeschlecht)».) Og denne Emerentia Dorothea v. HOHENDORFS sønn, Carl August Wilhelm Rhodis v. Tunderfeld, ble gift med Theresia Wilhelmina Henriette Schillingin v. Canstatt (mor: Maria Regina v. Leininger til Sorgendorf, hvis mor var Maria Salome v. Closen)! Og dette ekteparets datter, hvis navns lengde er karakteristisk for den rokokkoens endetid hun levet i - eller snarer ble født inn i, Dorothea Fridericia Franciska Wilhelmina Carolina Loisa Henrietta Rhodis von Tunderfeld (11. jan. 1777-5. feb. 1822), ble gift den 23. aug. 1800 med prins Wilhelm Friderich Philip v. Württemberg (27. des. 1761-10. aug. 1830)), sønn av Fr. II av WÜRTTEMBERG og Friederike Dorothea av Brandenburg-Schwedt (1736-98) - og bl.a. en yngre bror av Maria Sophie Feodorovna v. Württemberg (1759 Stettin-1828), som i 1776 var blitt gift med keiserinne Katharina den Stores) sønn, Paul I Petrovich Romanow keiser av Russland!! - Den Christoph v. BARNER, som blir omtalt i litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Galster:1936, det 5. NB, som gift i 1676 med Elisabeth Euphrosyne v. Klencke, var en sønnesønn av Christoph v. Barner (mor: Magdalene v. Pentz) (og Anna v. Barold), hvis bror, Joachim v. Barner til Zaschendorf etc., ble gift med Anna (Margarete) v. Sperling, hvis sønn, Heinrich v. Barner til Zaschendorf og Penzin (~ 1° i 1644 med Anna Sophie v. Barner av huset Bülow!), ble gift 2. gang i 1653 med Anna Margarethe v. Grabow (mor: Anna Elisabeth v. Moltke, datter av Claus v. MOLTKE av Samow og Woltow og (~ 12. feb. 1600) Elisabeth v. Oldenburg av huset Gremmelin! Og deres datter, Margarethe Juliane v. Barner (1665-1736), ble gift i 1685 med Jochim Heinrich v. Barner (1654-1738) (hvis bror, forøvrig, Friedrich August v. Barner til Vedbygaard, som falt ved Gadebusch den 20. des. 1712, ble gift med Lene Christine Grubbe [~ 2° Karl Fr. v. Barnewitz!]), var en sønn av Josua v. Barner (og 2. hustru Augusta Juliana v. der Kettenburg!), som var en sønn av Hans v. BARNER til Neuhof, Hanstorf, Konow og Hastorf (1580-1652) (se ), som var storebroren til nettopp nevnte Heinrich v. Barner (~ 2° Anna Marg. v. Grabow)! Og Margarethe Juliane v. Barner og hennes slektning og ektemann Hinrich v. Barner fikk så datteren Anna Henriette v. Barner, som ble gift med ovennevnte Georg Friedrich v. Hohendorf (o. 1670-o. 1719)!

HORST:1894•••#NB 7: Men som det fremgår flere ganger i hovedteksten, var Herbert Balthasar v. KLENCE til Renkhausen og Lübbeckes 1. hustru Anns Katharina v. Kronberg (~ 1° i Iben den 22. desember 1621 med Johann Ludwig v. Kerpen til Fürfeld omkr. 1620, 1635 kurmainz’isk amtmann til Rieneck, jeger- og forstmester «des Spessarst»), hvis datter, Elisabeths Euphrosyna v. Klencke (1648-1711), ble gift i 1676 med Christopher Freiherr v. Barner (1633-1711), keiserlig generalfelttøymester. Og hun var en datter av Hartmut v. KRONBERG (+ 26. januar 1608) (se # 47, s. 309 i Hellmuth Gensickes artikkel av 1987, «Die von Kronberg» og Elisabeth v. Mudersbach (+ 17. april 1611), datter av Daniel v. MUDERSBACH og Ursula Greiffenclau v. Vollrads! Han var en sønn av Walter v. Kronberg (omkr. 1519-14. mars 1558), i kejserlig tjeneste før han i 1588 ble «Marschall der Kurpfalz», og (~ 3. juni 1553) Anna Riedesel v. Eisenbach (+ Groß-Bodungen 14. mai 1573), som ble gift 2. gang i 1561 med Hans v. Berlepsch til Groß-Rodungen, 1582 (+ 1593). Altså var Hartmut v. KRONBERG en bror av Walter v. Kronberg (+ 13. jan. 1585, begravet i Oppenheim), som 2. gang ble gift i 1587 med Agnes v. Ehrenberg (+ 22. des. 1600 i Oppenberg, hvor også begravet); og NB: hans 1. hustru var Maria v. Wersabe, «Tochter von NN von W. und NN von Freße im herzogthum Bremen»!! Men kronologien og stillinger/slektssammenheng tyder da på at denne Maria v. Wersabe kan har vært en søster av Bernhard von Wersabe i Meyenburg, ridderskapets president, som i ekteskap med Helena vom Busch (datter av Clamor von dem Busch og Anna v. der Asseburg!) ble svigerfar til Ilsabe Catharina de Issendorff!! Denne Bernhard v. WERSABE var nemlig en sønn av Herman von Wersabe i Meyenburg (en sønn av Bernhard v. Wersabe og Mette Clüvers!) og Anna F R E S E N, datter av Outrabe Frese og Maria Magdalena de Heimbourg! Gensicke har sine sparsomme opplysninger om NN von Wersabe fra J. M. Humbracht, «Die Höchste Zierde Teutschen Landes» av 1707; men se stamtavlen til Mushard i «Monumenta» på s. 551 gjengitt i - med kommentar - i NB 11C (tilknyttet portrett av Arent v. der Kuhla) i Axel Scheels spissartikkel «Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?»!! Men vel så interessant er det videre, at ovennevnte Walter v. KRONBERG (~ 1553 Anna Riedesel v. Eisenbach) var en sønn av Hartmut von KRONBERG ([1448]-7. aug. 1549), som ble en aktiv lutheraner: s. 307: [#] «37 Hartmut, * (1448) † 7.8.• 1549, begraben in Kronberg, Burgkapelle, 1509 Burgmann in Friedenberg, seit 1521 Anhänger und Verfechter der Lutherischen Reformation in Wort und Schrift, 1533-1541 aus Kronberg vertrieben». Han ble gift i 1511 med Anna v. Kronberg ([1495]-14. april 1551), datter av Philipp v. KRONBERG (# 74, s. 316!), 1485 kurpfalzisk marskalk, 1492 amtmann i Oppenheim, og Katharina v. Bach; og hans SØNN Hartmut v. Kronberg ([1517]-mai 1592 Kronberg), 1539-49 «Frankfurter Amtmann in Bonames, dann Zweibrücker Amtmann in Meisenheim, 1552 Kurmainzer Rat und Amtmann in Höchst und Hofheim, 1571 Landhofmeister, 1591 Geh. Rat», ble gift 1. gang i Hohkönigsburg den 6. feb. 1539 med Barbara v. Sickingen (Basel [1522]-1. mars 1567 i Höchst, begr. i Kronberg), datter av Schweickhardt von SICKINGEN og Anna v. Handschuhsheim; og 2. gang den 10. april 1570 med Margareta Brendel von Homburg (+ Höchst 4. mai 1588), søster av erkebispen av Mainz Daniel Brendel von Homburg og datter av Friedrich BRENDEL von HOMBURG og Margareta Riedesel von Bellersheim samt enke etter (~ før 1552) Valentin v. Hutten zu Stolzenberg. Flere barn i 1. ekteskap, hvorav A) Margareta v. Kronberg (+ 4. mars 1590) ble gift i 1566 med Jost Rau v. Holzhausen (+ 31. jan. 1607), 1589-1607 «Kurmainzer Amtmann» i Amöneburg og Neustadt og B) Anne Klara (Clar Anna) v Kronberg (+ 16. juli 1586 i Amöneburg), ble gift i 1574 med Caspar Magnus Schenk zu Schweinsberg (20. feb. 1545-5. mai 1610 i Hermannstein, hvor også begravet)!! Han hadde 1. gang vært gift med en Katharina Truchseß von Wetzhausen; - så ble han etter denne sin 2. hustru født v. CRONBERGS død gift 3. gang den 29. des. 1587 med Anna von Cramm (!), datter av hessisk råd og stattholder «an der Lahn» Burkhard von CRAMM (+ 7. des. 1588 i Gießen); og 4. gang ble han endelig gift i 1603 med Sabina v. Berlepsch (+ 1635), datter av Eitel v. BERLEPSCH, elev av Melanchthon, senere kommandant på festningen Ziegenhain, og Anna Senf(f)t v. Sulburg, enke etter Caspar Wilhelm v. Linsingen! (Se også genealogi/våpen «v. Cronberg» på netsiden «Heraldik».)

• °°°Jensen, Jørgen Steen: «Hertug Hans den Yngre • En biografi • Katalog over mønter og fortegnelse over møntfund», i: Fra Als og Sundeved, bind 50 (Historisk Samfund for Als og Sundeved Numismatisk Forening for Nord- og Sydslesvig 1971). Se dansk Wikipedia «Jørgen Steen Jensen»! - S. 18: «Det fortjener også at bemærkes, at regnskabsåret i Hans’ forvaltning udgik fra hans navnedag, Sankt Hans’dag, 24. juni!» S. 19: «HANS DEN YNGRES BØRN //// Christian / Født 26. nov. 1570, døbt 16. jan. 1572. … Først i begyndelsen af 1600-tallet synes han at have fået en ‘stilling’, nemlig som dekanatsstatholder for det mellom katolikker og protestanter delt [!] domkapitel i Strasbourg, og det har næppe været nogen behagelig situation. Opholdet har været kort, og det har i øvrigt i de her benyttede kilder kun afsat sig spor i form ad en uheldig tjener, Christoph Knesebek von Strassburg, der 1606 som ‘ehrvergessenen schelmen und bösewicht’ forvises af Hans den Yngre fra hertugdømmer. 1604 træffer vi Christian i Pommern, hvor han besøger svogeren hertug Franz i Köslin (nu Koszalin), et besøg han senere mindedes for dets fugtighed og for pigernes senge! / [S. 20:] / Efter faderens død fik Christian som sin del Ærø, hvor han indrettede sig med Chatarine Griebel og deres datter Sophie, hvem han sørgede for i sit testamente 1629. Christian døde 14. juni 1633 og blev bisat i broderen, Frederiks kapel i Egen på Als, hvorfra kisten 1812 blev flyttet til Nordborg. Han synes ikke at have været særlig fremragende.22» Note 22: «Men det er naturligvis overdrevet, når man tidligere har villet gøre ham til åndsvag, jfr. Ærøboen, 1962, s. 27.» (!) S. 20: Alexander / Født 20. jan. 1573, døbt 10. febr. Da Alexander var ung, ville faderen have sendt ham til Sachsen, men det blev afslået, fordi Christian havde været uheldig. Han opholdt sig i stedet ved Johan Georg af Brandenborgs hof ca. 1590–1598, og han var i hans følge ved Christian IV’s kroning i København 1596. / Under ophold hos grev Johan den Ældre af Oldenborg lærte han dennes niece Dorothea af Schwartzburg (født 1579) at kende og forelskede sig i hende, men faderen satte sig oprindelig imot forbindelsen, indtil slægtninge og Alexander selv fik ham overtalt. Hans den Yngre havde først tænkt sig at gøre Alexander arveløs, hvis han giftede sig uden hans vilje, men fulgte sine råder, idet han gav ham et årlig underhold, [NB:] forudsat at Alexander opslog sin residens udenfor hertugdømmet. Alexander købte i forbindelse med sit giftermål 26. nov. godset Beck (‘die Beeke’) i stiftet Minden af brødrene v. Quernheim [se tysk Wikipedia «Haus Beck (Löhne-Ulenburg)»!], hvor han opholdt sig i de følgende år. Forholdet til faderen var vistnok nogenlunde, i det mindste sendte denne 1607 [sin sekretær] Johan Hildesheim for at repræsentere sig som fadder ved den ældste søn, Johan Christians dåb.»

• °°°Jessen, Franz v.: «Slægten von Jessen» (Kbh. 1937)! I denne interessante stamtavle finnes riktignok presten Frederik Jessen (1633 Store Vi-69 Kbh.) på s. 15, sønn av Johannes Andreas JESSEN, sogneprest i Store Vi (~ 1. gang i 1625 med Margrethe Dame, datter av prest og prost Frederik DAME i Flensborg) og 2. hustru (~ 1629) Margrethe Lange (1609-73), datter av kjøpmann i Flensborg, rådmann og hospitalforstander sst. Hans LANGE og Maria Lorch. Men dén dr. theol. Friedrich Jessen «Hauptpastor in Kiel», som døde den 7. nov. 1677, 63 år gammel, hører ikke til i denne tavle, og hán holdt begravelsestalen over Joachim Kohlblatt («Kolblath»), ''hertugelig amtsskriver i Trittau'', den 19. april 1675! («Dero Regierenden Hochfürstl. Durchl. zu Schleswig Holstein etc. gewesenen wollverdienten Hn. Amptschreibers zu Trittau / Als derselbe anno 1625, den 19. Aprilis abends umb 8. Uhr in der Stadt Kiel diese Welt gesegnet / …») Se nærværende litteraturliste her nedenfor under Molbech:1840, hvor det fremgår, at denne Joachim KOHLBLATT (11. juni 1597 Kiel-19 . april 1675 sst., amtsskriver i Trittau, ble gift i Kiel den 2. nov. 1647 med Dorothea Maria Hesse, datter av Conrad HESSE og Dorothea Eminga! Men tilbake til aktuelle stamtavle: En yngre bror av Fr. JESSEN født i Store Vi i 1633 var det 9. barnet i den store barneflokk, Thomas Balthazar Jessen (1648 Store Vi-27. okt. 1731 på sitt gods Deutsch/Nienhof, Holsten): se s. 19 (= nettside «21 av 67»)! Han «blev 8 Febr. 1673 udnævnt til Sekretær i Regeringskancelliet i Glückstadt, adjungeredes Kongens Represæntation ved Rigskammerretten i Speier og udnævnted 1677 til Sekretær i Tyske Kancelli, samt 1679 til Kongens Kammersekretær og Sekretær i Gehejmekonsilet. [S. 30:] / Kongen tildelte samme Dag, 29. Okt. 1681, ham og hans Svigerfader Vaabenbreve og Navnene henholdsvis: von Jessen og von Ehrenschildt; …» Den 11. aug. 1688 fulgte han svigerfaren i embedet som oversekretær i Tyske Kancelli (utenriksminister)! Se Løwencron (Piper), selve stamtavlen: «Ditlev Nicolas Piper (o. 1660-etter 1707), 1695 adlet v. Løwencron. Dansk diplomat, som i 1681 fulgte med Andreas Pauli von Liliencron til Wien og 1683 gikk med Conrad Biermann von Ehrenschild til Berlin og neste år med storkansler Fr. Ahlefeldt til konferanse i Itzehoe. I 1684 ble han legasjonssekretær hos Frederik von Gabel i Berlin og i 1687 det samme i Wien, hvor det inntil da ikke hadde vært noen dansk representasjon. I 1690 ble han resident ved Riksdagen i Regensburg. Ifølge dansk Wikip.-art. og Laur Laursens artikkel i Dansk biografisk leksikon (1. utg., bind 10, 1896) ble han i denne stilling i elleve år, og hans hovedoppgave her var å virke mot anerkjennelsen av Hannovers opphøyelse til et kurfyrstedømme. Se forøvrig nevnte leksika (hvor stadig hans mor feilaktig kalles Catharina Jürgens, skjønt denne farens 3. hustru nå benevnes ved sitt rette fornavn). Men det kan her også tilføyes (eller gjengis i fri, norsk oversettelse), at han skaffet seg bitre personlige fiender i de keiserlige og hannoveranske statsmenn, som klaget over hans skarpe og utfordrende oppførsel, men så lenge hans velynder Thomas Balthazar von Jessen styrte Danmarks utenrikspolitikk, var alle klager over ham fruktesløse.» (Fortsettes.) Av Th. Balth. v. JESSENS 9 barn med Elis. Biermann v. EHRENSCHILD kan hér nevnes det eldste barnet, Anna Margrethe v. Jessen (1681 Kbh.-1744), som ble gift i Altona med Ditlev Reventlow til Schmoel og Hohenfelde (1680-1755), sønn av geheimeråd Ditlev REVENTLOW (1654-1701) og Dorothea Ahlefeldt (+ 1720) og mor til 8 barn, hvorav sønnen, Ditlev Conrad Reventlow (1708-94 Celle), ble gift med Veronica Margrethe Clementine v. Klinckowström (1708-73 Celle), datter av general Balthasar von KLINCKOWSTRÖM (1655-1719), adlet Klinckowström i 1690 (~ 1. gang NN v. Medem, datter av en oberst v. MEDEM) og 2. hustru NN Pufendorf, datter av statsråd Esaias PUFENDORF adlet von PUFENDORF og dennes 2. hustru Veronika NN: se tabell 24 i genealogi «Klinckowström»! Se s. 25; fete typer ved lokalhistoriewiki.no-skribenten:) Anna Margrethe JESSENS «Ægtefælle, der blev Geheimeraad og hvid Ridder, var Provst for det adelige St. Johannes-Kloster i Slesvig og i denne Egenskab Ordfører for de slesvig-holstenske Prælater og Ridderskabet ved Arvehyldningen paa Gottorp Slot d. 4. Sept. 1721.» (Jfr. «Hedvig Magdalene Christiane Scheel (1788-1864 Slesvig), priorinne for St. Johanneskloster (Sankt Hans Kloster) i Slesvig», søster av utenriksminister Ludwig Nicolaus von Scheele (1796-1874), hvis datter Jane (Jenny) Juliane Emma Elisabeth v. Scheele (1836-1908) også ble priorinne for Slesvigs adelige Johanneskloster: se Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen!)

• °°°Kneschke, Ernst Heinrich: «Neues allgemeines deutsches Adels-Lexicon», Band 8, Leipzig 1868, s. 107f: «Scheel, Scheelen, Schiele (in Roth der Kopf und Hals eines Rehes [Reh = rådyr; hind = Hirsch-Kuh] oder auch in Blau Kopf und Hals eines aus einer Krone hervorwachsenden, im Maule einen Zweig mit grünen Blättern haltenden Rehes). Altes, zu dem in Neu-Vorpommern und Mecklenburg früher [s. 108:] begüterten Adel zählendes Geschlecht, welches später auch in die Neumark und nach Schlesien kam. Dasselbe sass bereits 1405 auf Rügen zu Güstelitz [!!] und nahm in Mecklenburg an der 1572 erfolgten Ueberweisung der Güter Theil, wobei es das Gut Zülow erhielt. Dia Familie brachte später, namentlich in Pommern, mehrere andere Güter an sich, und war noch 1783 zu Fritzow unweit Greifswalde, zu Goslow bei Grimme, so wie in der Neumark zu Breitenstein bei Friedeberg und zu Klein-Lindenbusch und Pitzerwitz, und in Schlesien zu Ober- und Nieder-Scheibendorf unweit Landeshut gesessen. In Mecklenburg stand um 1650 Klocken und noch 1746 Zülow der Familie zu. [NB:] Zu diesem Stamme gehörte Otto Heinrich v. Scheel, gest. 1. Mai 1808 als k. preuss. Generalmajor.» Denne tekst finnes utlagt på nettet i «Volltext» («Neues allgemeines Deutsches Adels-Lexicon»); men se lenke til nettopp s. 107f (107-109) i den tyske Wikipedia-artikkelen «Scheel (Adelsgeschlecht)», under «Literatur»; og se også Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «Heinrich Otto von Scheel (1745–1808)», det 7. NB! Se dessuten om den kjente tyske genealog Ernst Heinrich Kneschke (1798 Zittau-1869 Leipzig) i den tyske Wikipedia-artikkel om ham - med lenker til alle hans hovedverker! Og hva gjelder sitatet ovenfor - fra Kneschke:1868 - er det sannsynlig, at den tyske genealog (og øyelege) - i bunn og grunn - har hatt rett hele tiden! Fra første stund av har hans ganske så bestemt utformede utstagn fått stå uimotsagt! (Eller?) Selv om - eller kanskje nettopp fordi - Danmark Adels Aarbog av 1893 - med sin utførlige Scheel (Scheele)-stamtavle - hverken da eller siden kom med den minste kritikk av dette leksikale utsagn (i en godt mottatt serie av bøker utgitt i flere opplag), men derimot tiet fullstendig om nettopp Kneschkes påstand av så stor betydning ikke bare for den tyske, men også for den dansk-norske - og svenske! - ADELSHISTORIE: (Med 30-års-krigen in mente og mye annet, er det åpenbart heller ikke bare snakk om «adels»-historie.) Derfor synes det å være berettiget også å kunne slutte, at denne viktige leksikonartikkel er riktig! - For når er det kommet den minste henvisning - en avgjørende korreksjon eller såkalte «rettelse» - til leksikonartikkelen i Danmarks Adels Aarbog? Aldri! Vel fordi den dyktige adelshistoriker har hatt RETT! Og forøvrig tyder også alle andre indisier, ALL fremlagt genealogi i fx. nærværende artikkel - og ikke minst i Scheel-artikkelen - på, at Kneschke her har risset opp den sanne sammenheng. Med tanke på en kommende GRUNDIG heraldisk analyse av de forskjellige Schele-våpen, vil det dessuten vise seg å ha en STOR FORKLARINGSVERDI (nemlig sett i sammenheng med de SCHELE i LÜNEBURG!), at samme Kneschke påpekte om våpenføringen i Pommern: «in Roth der Kopf und Hals eines Rehes» - NB: «oder auch in Blau Kopf und Hals eines aus einer Krone hervorwachsenden, im Maule [{dyre}munn] einen Zweig [gren] mit grünen Blättern haltenden Rehes»!! - Det er mye ved denne «mangel på reaksjon» fra Danmarks Adels Aarbogs side, som kan tyde på, at man inntil videre gjerne finner det best eller mest hensiktsmessig å sitte på gjerdet og se hva som skjer! PÅ SAMME MÅTE SOM DA MAN ENDELIG BLE NØDT TIL/STERKT ANMODET OM Å TREKKE FREM ET LENGE «OVERSETT», MEN ALLIKEVEL AV OFFENTLIGHETEN GODT KJENT VERK AV F. HVASS, «Samling av meddelelser om personer og familier af navnet Hvass», «bd. I-IV, 1861-90, heri brev til kongen dateret: ‘Ex Waldemar Slott den 8 9bris 1657’ og påtrykt Hans Scheels signet med våbnet»: se nærmere om denne innførsel i Danmarks Adels Aarbog 1997-1999 under «RETTELSER OG TILFØJELSER», s. 979, i litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Danmarks Adels Aarbog 1893, stamtavle «Scheel», s. 423-440; og samme årbok 1997-99, «Rettelser og tilføjelser», s. 979!

• °°°Kullerud, Dag: «Svenskenes morgengave til Norge - et bibelselskap?» I: Kirke og Kultur 1/2014 Universitetsforlaget, s. 7-17. Se SNL om Dag Kullerud. (Artiklene Christian Frederik og Hans Henrik von Essen gir en nyttig innføring i den historiske situasjon forut for de hendelser, som beskrives i det følgende. M.h.t. den siste artikkelen: se også «v. Essen», tabell 31 [men også tabell 24]! S. 7: «BIBELSELSKAPET I NORGE er to hundre år i 2016, og dets tilblivelseshistorie er på forunderlig vis knyttet til unionsforhandlingene i oktober og november 1814. Den svenske toppembedsmannen Mathias Rosenblad benyttet nemlig tilstedeværelsen i Norge til mer enn å få igjennom nødvendige endringer av Grunnloven og valg av Carl 13. til konge. … En rekke prester og ikke minst biskop Johan Nordahl Brun i Bergen var svært fiendtlige overfor Sverige. I løpet av noen få måneder høsten 1814 skiftet de holdning [!!] og var fulle av lovord om både Rosenblad og foreningen.» S. 8f: «Den 11. oktober 1814 var både prost Frederik Schmidt [se dennes dagbøker fra den 11. okt. 1814 på s. 358-364 {særlig s. 363!} hér på NasjonalBibl.no] og slottsprest på Akershus, Claus Pavels [hvis hustru var Maren Fahslan{d} fra Arendal], blant de inviterte til middag hos den norske statsråden Marcus Gjøe Rosenkrantz [se stamtavlen ovenfor samt Wikipedia-art. om denne ROSENKRANTZ]. Schmidt representerte Buskerud amt både på Eidsvoll og på det nye Stortinget som nettopp var blitt samlet for å forhandle med svenskene. … // Rosenblad hadde sådd sine første frø. / Hans karriere er oppsiktvekkende, og det er merkverdig hvor lite historikerne [!] har brydd seg om ham. En embetsmann som makter å holde seg i toppen gjennom fem politiske regimer må ha vært usedvanlig tilpasningsdyktig og hatt en bortimot unnværlig [sic; altså: uunnværlig] kompetanse. Flere av regimeskiftene var dramatiske. Gustav 3. ble skutt under et maskeradeball i operaen i 1789, [s. 9:] mens Gustav 4. Adolf ble fjernet ved et kupp i 1809. Under kong Carl 13. og Karl Johan ble Rosenblad etter hvert den mest betrodde embedsmannen og den som ledet regjeringsmøter i kongens fravær.» Påpeker Kullerud i sin høyst interessante artikkel, hvor han overraskende nok allikevel og dessverre ikke selv har brukt denne perfekte anledning til å opplyse leseren om, at Rosenblad var høygradsfrimurer og den 28. januar 1815 ble opptatt i Carl XIII:s Orden! Denne ORDEN FOR UTELUKKENDE HØYESTE FRIMURERE AV 11. GRAD! (dog - ufritt nok - UNDERORDNET den allerviseste, svenske kung)! Se dessuten svensk Wikipedia «Lista över riddare av Carl XIII:s orden»! Opplysningen om ROSENBLADS ordensopptagelse er hentet fra fortegnelsen over riddere av kong Carl XIII:s Orden i «Matrikel över svenska Frimurareorden för arbetsåret 1940–1941. Del I. Stora Lands Logen M. M.», s. 422: «1814, d. 28 Jan.: H. Exc., Greve ROSENBLAD, MATIAS, Jur. D., Justitiestatsminister, + d. 4 Sept. 1847.» Se tabellene 3 og 20, «Rosenblad»! Greve Mat(t)ias ROSENBLADS brorsønn, friherre Nils Adolf Rosenblad (1804-64) (se tabell 14), ble i 1838 gift med feltmarskalksdatteren, grevinne Anastasia Fredrika v. Steding (1805 St. Petersburg-94 Växjö), hvis bror, greve Ludvig Ernst v. Stedingk (1794 St. Petersburg-1875 Stockholm), svensk generalløytnant, ble gift i 1825 i Stockholm med Louise Regine Isabelle Haxthausen (26. juli 1801 i Kristiania-) (mor: Cathrine Oldenburg!), stiftsdame i Vallø, 1853 hoffmesterinne og 1859 overhoffmesterinne hos dronning Desideria (mor til Oscar I); - se her nedenfor rett etter litteraturlisten under «Referanser», det 6. og 7. NB! - Underlig er det også, at Kullerud bruker (?) og henviser til en utdatert utgave av (note 1:) «Frederik Schmidt, Dagbøger, Udg. i Uddrag ved N. Hanche [dvs. litteraten Niels Hancke!: se fx. «KILDESKRIFTER»], København, 1868», om hvilken DET DANSKE SPROG- OG LITTERATURSELKAB og DET NORSKE SPRÅK- OG LITTERATURSELSKAP i sin utgave av 1966 (Kbh.) skriver i et kort, men faktisk ganske kritisk forord (bl.a.) «Desværre fremtrådte Hanckes udgave ikke blot som en kraftig beskæring af det foreliggende materiale, men var tillige en bearbejdelse, som lader læser og forsker i tvivl om kildens egentlige karakter. Hancke havde desuden afstået fra at kommentere teksten.» Denne nye utgave foreligger dessuten i tre bind, hvorav Nasjonalbiblioteket har utlagt på nettet 1. og 3. bind (men merkelig nok ikke det andre bindet)! I det 1. bindet finnes opptegnelsene fra 11. okt. 1814 på s. 357-364, fx. på s. 363: «Pavels og jeg var budne til Middag hos Rosenkrantz, hvor den hele svenske Cliqve bestaaende af 17 Personer, var samlet.» (N. Hanckes foreldete utgave har Nasjonalbiblioteket også lagt ut på nettet:. - Det er altså denne utgaven, som Kullerud hele tiden viser til i sin artikkel.) - Og her er lenke også til det 3. bind:. Med et «Personregister», som på s. 297 har flere henvisninger under den mektige FRIMURER og greve «Rosenblad, Matthias (1758-1847), svensk statsråd. I 363 • 364 • 365 • 366 • 367 • 378 • 382 • 385 • 401 • 422 • 423 • 426 • 433. III 155.»! (For å fjerne «telefonnummer-effekt», er tegnet • blitt satt imellom sideangivelsene!) Og da nesten alle sideangivelsene gjelder 1. bind, er lenken til dette bind atter å finne - hér (og innstilt på den første sideangivelsen 363). S. 401: «30. oktober 1814. / … Efter Tjenesten giorde Pavels [se GENi-nettside «Prest Claus Pavels»] og jeg Visit hos Rosenblad, som talte meget om Bibelsælskaber, samt om et Stipendium der er oprettet i Sverrig til Understøttelse for theologiske Candidater som ville tage Undervisning i Lægevidenskaben.» Og se særlig s. 433f - dvs. denne opptegnelse av 12. nov. 1814: «Ved [kronprins] Oscars høyre Side sad Rosenblad og ved hans venstre Siden Rosenkrantz. Christie udbragte Kongens Skaal, Kronprindsen Sthorthingets, saa Christie igien Oscars og til Slutning blev af denne proponeret Norges og Sverrigs forenede Held. Kl. 7 bleve vi forløste fra denne qualme Herlighed [s. 434:] og jeg skyndte mig hjem for at aflægge Ornaten og begive mig til Sverdrup hvor der var mindre men interessantere selskab nemlig Skjelderup, Diriks, Christie, Bonnevie, Hersleb og askillige andre.» Osv.! S. 14: «Som Brun [se Wikipedia «Johan Nordahl Brun»] endret stortingsmannen og presten Søren Georg Abel holdning til både Sverige og Rosenblad.» På slutten av artikkelen viser så Kullerud til - på s. 16 i note 32 - og siterer fra Sverre Steens «1814» av 1989 (1. utgave: 1951) - på nettet ved NB.no], s. 253f: «Og så skriver Steen videre: ‘Det er fristende å tenke seg at det har bestått et stille frimureri [! så langt - eller altså bare antydningsvis, vagt, mest som et slags forsiktig forslag til å hevde dette pinlige faktum, som jo alltid er blitt benektet glatt eller «tryllet bort som konspirasjonsteori», eksplisitt - kan altså en norsk historiker - det være seg Steen eller Kullerud - strekke seg for å beskrive de reelle historiske forhold! - skjønt også ganske krasst:], en u-erklært forståelse, mellom ledende menn på svensk og norsk side (…)… de visste at motparten gjennomskuet dem, dypsindigere var ikke spillet. Det er fristende å se det slik at de gode herrer lekte politikk med hverandre, med alvor på tungen, men med smil i øyet, et smil som spillerne så.’ / Mon ikke det var nettopp dette smilet brudgommen, Rosenblad, frembrakte i brudens ansikt da hun fikk sin morgengave, et bibelselskap?» Se norsk Wikipedia «Sverre Steen». Se også referanse 11 i følgende norske Wikipedia-artikkel om den svenske statssekretæren, friherre Gustaf af Wetterstedt! Sitatet dér fra nettopp Kulleruds artikkel understreker denne aller viktigste avsløring i hans artikkel, at norske historikere ved ensidig å fremheve Gustav af WETTERSTEDTS betydning for de endelige unionsforhandlingene, samtidig har skjult høygradsfrimureren ROSENBLADS ledende rolle og store innvirkning på disse samme forhandlinger! (Se også «Af Wetterstedt» .) S. 11: «Straks kongen [dvs. kong Carl XIII av Sverige, som = kong Karl II av Norge] fikk vite om vedtaket [av 20. oktober, da Stortinget vedtok å gå i forening med Sverige på visse vilkår] sendte han et brev i et overstrømmende ordlag til Rosenblad, som hylles for Stortingets beslutning. Med den har han vunnet både kongens og kronprinsens aktelse.» Følgende kortbiografi av Lars Roar Langslet i NBL sier sitt om det åndelige nivå til dette, for å bruke frimurerterminologi, aller mest «opplyste» overhode for de riddere av nettopp Carl XIII:s Orden: Karl 2/XIII. Selv ikke Bård Frydenlund med sin store kjennskap til Anker-familien, nevner et ord om at Rosenblad var frimurer i «Spillet om Norge • Det politiske året 1814» (Gyldendal 2014). (Noen referanse til Dag Kulleruds artikkel av 2014 finnes ikke i denne boken av 2014.) Men han nevner i det minste Mathias Rosenblad ved navn (i personregisteret er han oppført 6 ganger), og han legger ikke skjul på, at Rosenblad hadde en viss betydning. S. 249: «Den reelle lederen [for de kongelige kommissærer fra Stockholm] ble hoffkansleren Gustaf Wetterstedt. Selv om Lars Engeström var svensk utenriksminister, var det Wetterstedt som ordnet opp [!] i diplomatiske anliggender og var hjernen bak utenrikspolitikken i Sverige. Han var nylig kommet tilbake fra kontinentet, og var klar til å lede nye forhandlinger. Samme ambisjonsnivå hadde ikke [!] statsråden og juristen Mathias Rosenblad. Han var en av kuppmakerne fra 1809 [se mere om dette frimurernes egentlig ganske så «private» - og selvfølgelig forræderiske - kupp under ledelse av Carl Johan Adlercreutz den 13. mars 1809 og avsettelse av kongen TIL FORDEL FOR deres egen frimurermester, kong Carl XIII, i litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Galster:1936, det 12. NB!!] og hadde befestet sin posisjon i den svenske hovedstaden. Han var en eldre og religiøs mann med stor innflytelse.» Og på s. 267 skriver Frydenlund: «Den 13. oktober var det nettopp svenskene som spilte hovedrollen. Kommissærene skulle tale til det norske storting. … / Svenskene fikk snakke uten avbrytelser, men et visst kulturkrasj var å spore. Mathias Rosenblad talte fromt og forsiktig, og la vekt på de naturlige forhold som hadde lagt grunnen for en union mellom Norge og Sverige. Ingen svensk-adelig arroganse var å spore, og verken Kielfred eller krigsnederlag ble nevnt. Rosenblad ba forsamlingen nedsette en komité som skulle behandle den svenske konges forslag til endringer i grunnloven. / … Etter at talen var holdt, leverte kommissærene sine kongelige brev til stortingspresidenten, og Christie besvarte talen på en høflig og likefrem måte, strippet for overflødig staffasje. Deretter gikk Rosenblad, hans fire medsammensvorne og adjutantkorpset ut av stortingslokalet. / Dette var startskuddet for de reelle grunnlovsforhandlingene [!]. Første oppgave var å velge hvem som skulle sitte i komiteen svenskene skulle forhandle med. … ved komitévalget fikk Christie flest stemmer, mens Bech og Treschow lot seg velge for å holde Christie i tømme.» Altså: den 13. oktober var det «svenskene som spilte hovedollen», ja, tydeligvis var selve hovedrollen bekledt av - ikke «svenskene», men av høygradsfrimurer Mat(t)hias ROSENBLAD, burde vel heller Frydenlund ha presisert! Se forøvrig Wikipediaartikler om Frederik Julius Bech og Wilhelm Frimann Koren Christie! Se dessuten ditto om Niels Treschow. Også hán var høygradsfrimurer, som ble utnevnt til ridder av Carl XIII:s Orden den 28. jan. 1821. Den samme dag som statsminister Peder Anker og friherre Erik Ludwig Manderström (+ 26. okt. 1826), kammerherre, hvis sønn, Christoffer Rutger Ludwig Manderström (1806 Stockholm-73 Köln), greve 1860, utenriksminister 1858-68, også ble ridder av samme orden, nemlig den 28. jan. 1854! - Og ovennevnte biskop Claus Pavels har skrevet om høsten 1814 i «Biografi og Dagbøker udgivne i Uddrag» (Bergen 1864) på s. 371!

KULLERUD:2014•••#NB 1: Denne biskop PAVELS’ hustru, Maren Fahslan(d) (Fasland) (1781 Arendal–1865 Modum), datter av Engelbreth FAHSLAND, skipsreder og kjøpmann i Arendal, og Anne Sophie Lund, var en eldre søster av Inger Marie Fahsland (1797-1865), som var gift med Nils Nilsen Hald (1765-1828), kjøpmann på Barbo, hvis sønn, Engebreth Fahsland Hald (31. juli 1806-74), eier av Barbo gård, ble gift i 1828 med Sophie Dedekam (1808-76): se utdypende FAHSLAND/DEDEKAM-genealogi i Wikipedia «Dedekam (slekt)». Og storesøster Maren FAHSLANDS datter med bispen, Karen Claudina Ulrica Pavels (1802 Kbh.-74 Oslo), ble gift med Johan Lyder Brun (1802 Bergen-65 Oslo), sønn av Christen Johansen BRUN (1778 Bergen-1847) (og Anne Elisabeth Suhling [1778 Bergen-1869]), som var en sønn av ovennevnte Johan Nordahl Brun (1745 Høyem prestegård, Byneset, Trondheim-1816 Bergen), bisp i Bergen, og Ingeborg Lind (1746 Edøy, Smøla, Møre og Romsdal-1827 Bergen)! Dessuten er det interessant, at ovennevnte Inger Marie FAHSLAND (1787-1865) også ble mor til Nils Christian Hald (1808-96 Arendal(, som ble gift med Maren Otte Fürst (1808 Arendal-92), hvis sønn, John Kløve Hald (1842-1921), overlege og sykehusdir., var høygradsfrimurer (overofficiant i Den Norske Store Landsloge), som ble gift 2. gang i 1885 med Emeline Marie (Mimi) Ytterborg (1762-1949), hvis sønn, Carl Theodor Ytterborg Hald (1886 Kra.-1966 Oslo), var Kringkastingens første hallomann og Norges best kjente stemme i mellomkrigstiden! Og Maren OTTE FÜRST var en søster av Birgithe Dorothea Fürst (1814 Arendal-1900), som ble gift med Christian Anker (1811-85), fattigforstander og kirkeverge (se Anker (slekt)), hvis sønn, Johann Caspar Herman Wedel Anker (1845 Nittedal-95 Nordfjord), landskapsmaler, ble gift med Caroline Marie Edevina grevinne Wedel-Jarlsberg (1852-1927) (mor: Hedvig Betzy Anette Sigismunda Anker [1819 Eidsvoll verk-79]), hvis besteforeldre var statholder Johan Caspar Hermann Wedel-Jarlsberg og (~ ca. 1808) Karen Christiane Andrea Anker (1789-1748)! Og søstrene FÜRSTS foreldre var Johan Ditlef Fürst (1778 Arendal-1815) (mor: Maren Otthe Beck [1757 Arendal-1848], datter av Johan Etters Beck og Dorthe Pedersdatter Bast!), coffardikaptein, og Birgitte Marie Dedekam (1785 Arendal-1844), datter av Hans TYSCH DEDEKAM og Anne Elene Brandt. Og Johan Ditlef FÜRST var en eldre bror av Anne Margrete Fürst (1793 Arendal-1868), som ble gift i 1813 med Hans Smith (1784-1850) (mor: Magdalene Marie Classen!), hvis sønn, Christopher Fürst Smith (20. april 1815 Arendal-), skipsreder, ble gift i 1841 med Nancy (Nanzy) Christine Jensen/Jensdatter (1821 Rævesand pr. Arendal-), som var en datter av Jens Christen Jensen (1790 Mærdø-1834) og (~ 1820) Nicoline Mathilde (ikke «Mathiasdatter»!) Aalholm (1785-1877), datter av Jens AALHOLM og Malene Schmidt Borelly. Og Nancy Christine JENSENS søster, Hanne Dorothea Jensen (eller Jensdatter) (3. sept. 1826 Revesand-20. jan. 1916), ble i 1855 gift med Stian Bowman Herlofsen (1815-1904), sønn av Ole Jacob HERLOFSEN (1785-1834), skipper og reder (se ane # 248 i «Hans Gundersen Skare»!) og Karen Pettersen (1793 Bergen-1829 Revesand) og altså en bror av Hansine Herlofsen (1811-91), som i 1834 ble gift med Søren Brynjulf Sørensen (1807 Rævesand, Tromøy-99), kaptein og sjømann, hvis sønn, Carl Herlofsen Sørensen (1850-1937), ble gift i 1881 med Marianne Gundersen, hvis datter, Aagot Sørensen (1873-1971), ble gift i 1903 med skipsreder Peter Dedekam (1874-1957), hvis datter, Anna Sophie Dedekam (1913-), ble gift i 1938 med den senere motstandsmann, så - under Gerhardsen - forsvarsminister Jens Christian Hauge (1815-2096): se norsk Wikipedia «Jens Christian Hauge»! - Og Nancy Christine JENSENS sønn, Christopher Smith (1853-1929), skogeier i Paris (Boulogne-skogen) og entreprenør (byggherre) i Monte-Carlo, Monaco, ble i ekteskap med Mélanie Berthe Carroy (1758-1929) fra Paris far til ekspedisjonssjef og sendemann etc., Christopher Fürst Smith (1883 Paris-1948) og Marie Mathilde (Lala) Smith (1885 Paris-1951), som ble gift med diplomaten Arne Scheel (1872-1943) (se norsk Wikipedia «Arne Scheel»; se dessuten Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen), hvis farmor født Vogt var en datter av den norske statsminister i Stockholm etc. Jørgen Herman Vogt! Og avslutningsvis kan det tilføyes, at ovennevnte Hans SMITH (1774-1850) hadde en lillebror, Christian Frederich Smith (1810-77), som var det aller yngste av moren født CLASSENS 17 barn, og som i 1830 ble gift i Cha. med Karen Kirstine Hald (1719 Arendal-79 Cha.), datter av ovennevnte kjøpmann på Barbo, Nils Nilsen HALD, og Inger Marie Fahsland!

KULLERUD:2014•••#NB 2: Her ovenfor i hovedteksten ble det altså innledet med en henvisning til bl.a. kortbiografien over Hans Henrik von Essen; og m.h.t. denne artikkel ble det også vist til genealogi «von Essen nr 118», tabell 31! Denne statholderen og feltmarskalken i Norge etc. i 1814-16, Hans Henrik v. ESSEN, var altså gift 2 ganger: ~ 1. gang i 1788 på Leufsta bruk i Lövsta sogn, Uppsala län, med friherreinne Charlotta Eleonora De Geer af Leufsta (1771 Stockholm 1791 Uppsala), datter av kammerherre, friherre Charles De GEER af Leufsta nr 253 (se tabell 2) og 1. hustru friherreinne Ulrika Elisabet von Liewen; og 2. gang den 29. okt. 1802 på Falkenhagen i Pommern med sin søsterdatter, friherreinne Hedvig Eleonora Charlotta von Krassow (1779-1855 Stockholm), datter av hoffmarskalken og «överjägmästaren», friherre Carl Georg von KRASSOW nr 315 (se tabell 3 i genealogi «von Krassow»!) og friherreinne Jeanna Christina von Essen! Se nærnere om disse ekteskap i litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Bohlen:1853 (altså Julius v. Bohlen: «Geschichte des adlichen, freiherrlichen und gräflichen Geschlechts von Krassow» av 1853 [med lenke - dvs. utlagt på nettet])! Og se samme litteraturliste under Barnekow:1908 og Helm:1968! - Christian v. Krassow (1627-51) var nemlig gift 1. gang med Elis. v. Berglasen og 2. gang med Margareta Catharina v. Holstein, datter av Ulrik Adolf v. HOLSTEIN og Barbara v. Schwerin og mor til Adam Philipp v. Krassow friherre v. Krassow til Falkenkagen mm. (1664 Pansevitz på Rügen-1740), som 1694 ble gift med Anna Hedvig v. Wolffratt (1676-1750), hvis sønnesønns datter, Hedvig Eleonora Charlotta v. Krassow (1779-1855) (mor: Jeanna Christina v. Essen [1754-1725]!), ble gift med riksstatholderen i Norge osv., greve Hans Henrik v. Essen (1755-1824) i dennes 2. ekteskap! (Anna Hedvig v. WOLFFRATTS søster, Augusta Vilhelmina v. Wolffratt, ble gift med Ernst Detloff v. Krassow, hvis datter, Ulrike Eleonore v. Krassow [1693 Maastricht-1754], ble gift med Curd Christopher v. Schwerin [1684 Löwitz, Meckl.-Vorpommern-1757 Praha], hvis svigersønn Christopher Adam v. Steding[k]: se her nedenfor rett etter litteraturlisten under «REFERANSER», det 6. NB!) Og ovennevnte Christian v. KRASSOW (1627-51) hadde to søstre: 1) Elisabeth v. Krassow, som ble gift med Philipp v. Trampe; og 2) Maria Sophia v. Krassow, som ble gift med Alexander v. Weißenstein, hvis datter, Euphemia v. Weißenstein, ble gift med Balthasar v. SCHEELE (~ 2. gang i 1679 med Maria Elsabe v. Krassow)! Men det er særlig i litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Larsen:1965, det 5. og 13. NB at disse ekteskap omtales med nøyaktige personalia: Johann SCHEELE (mor: Marg. v. Zuhm!) ble i ekteskap med Anna Nidder (også «Nidders», men ikke «Ridder», som hun dessverre også ofte kalles på nettet - feilaktig: kanskje som en feillesning av eldre stamtavler med gotisk skrift, hvor stor N og stor R kan være til forveksling like for det uvante øye?) far til Bartholomäus Scheele (1588 Stralsund-1637 sst.), som ble gift 1. gang med Barbara Paul(i) og 2. gang i 1630 med Margarethe Seelmann (1597-1637), hvis sønn var Viktor Scheele (1631-81), hvis helsøster var Margarethe Scheele, som ble gift i 1656 med Johann v. Scheven (1630-98) (gift 3 ganger: se NB 3 her nedenfor snart og også under «REFERANSER», det 6. NB, rett etter nærværende litteraturliste, samt tabell 1 i genealogi «von Scheven», hvis sønn, Johann v. Scheven (1657-Grabitz ved Rambin på Rügen 1717), herre til Grabitz, ble gift 1. gang med Barbara Sophia v. Scheele (+ 1699), datter av Balthasar v. SCHEELE (Neklade o. 1624-99 sst.), arveherre til Grabitz (mor: Barbara Seltrecht!) (~ 1° Euphemia Ilsabe v. Weißenstein [Weis{s}enstein]: se Larsen:1965, det 13. NB!) og 2. hustru (~ 1632) Maria Sophie v. Krassow (1637 Gustow-72 Grabitz), datter av Melchior v. KRASSOW til Saalkow og Ilse von Plessies! Og 2. gang ble Johann v. Scheven herre til Grabitz i 1707 gift med Margaretha Dorothea Brandenburg (1686-1731), hvis mor var Maria Rohde! Osv. Merk dessuten, at ovennevnte Viktor Scheel (Sche[e]le) (Stralsund 1631-sst. 10. juni 1681), rådsherre i Stralsund 1671 og samme bys borgermester 1680, «erbgesessen» til Grabitz ved Rambitz på Rügen, ble gift den 29. juni 1652 med Margareta Klinckow (+ 1710), datter av Brand KLINCKOW (1599-1658) (se tabellene 3 og 26 i genealogi «Klinckowström»), «rådsförvant» i Stralsund 1637 (~ 1° Elisabet Hieronymidatter Sprengsmann) og 2. hustru Ilsabe Henriksdatter Hagemeister (+ 1669) (mor: Catharina Schwarte): se litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Larsen:1965, det 6. NB! Se også litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Fester:1933, det 1. NB avslutningsvis, hvor det også vises til tysk Wikipedia «Henning von Stralenheim», hvori svensk genealogi «von Scheven» korrigeres m.h.t. VIETH-genealogi: så så gjerne dér!

KULLERUD:2014•••#NB 3: Ovennevvnte herre til Grabitz Johann v. SCHEVEN (1630-98) (hvis familie kom fra grevskapet Mark i Westfalen: se tabell 1 i genealogi «von Schäwenbach»; se også tysk Wikipedia «Grafschaft Mark») var altså 3 ganger gift: ~ 1. gang i 1656 med Margarethe Scheele (+ Stralsund 1658): se NB 2 her ovenfor; ~ 2. gang i 1660 med Anna Vieth (1641-82), datter av Henning VIETH, borgermester i Stralsund og landråd, og Margareta Klinckow og mor til Georg Bernhard v. Scheven (1663 Pommern-1735), kong «Stanislai agent» ved det svenske hoffet 1709, adlet 1719 v. Scheven sammen med sine 3 brødre i Sverige og den 22. mars 1688 gift med Gertrud Brandenburg (+ 1738), datter av rådsherren i Stralsund Baltzar BRANDENBURG og Dorothea Buchow (se mere utførlig BUCHOW-genealogi i litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Larsen:1965, det 8. NB!) samt søster av kanselliråd Baltzar Brandenburg adlet Ehrenstolpe, hvis farmor var Margareta Ladewig (!) og hvis mor var Anna v. Braun: se genealogi «Ehrenstolpe»! Og endelig: ~ 3. gang i 1685 med Catharina Maria Vorberger (+ 2. nov. 1728 på Simkendorf, Pommern), hvis 3 adlede sønner ble gift med Anna Elisabet Kruse (1708-69), datter av vinhandler i Stockholm Johan KRUSE; Märta Christina friherreinne Mörner af Morlanda (mor: Beata Natt och Dag); og Maria Christina Gyllenram! - Men ovennevnte Anna VIETH (se mere grundig VIETH-genealogi i litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Fester:1933, det 1. NB!) hadde også en datter, Maria Margareta v. Scheven (+ 1744) (se GENi-nettsiden «Maria Margareta von Scheven»!), som ble gift med Johan(n) Sodemann adlet Sodenstierna (25. aug. 1660 Loitz, Vor-Pommern-10. des. 1722), adlet amtmann og enkemann etter Margareta (Margrethe) Dransche (+ 1688): se genealogi Sodenstierna! (Fortsettes!) Se genealogi von Schwarrzer! Se genealogi Kewenbrinck! Og se genealogi Rehnskiöld, tabell 3! Og se endelig i nærværende litteraturliste her nedenfor under Thaulow:1925, det 3. NB, da nemlig fru Anna v. SCHEVEN (se genealogi von Scheven) født VIETHS yngre søster, Marie Vieth (Veits) (1663-1701), ble gift 1. gang med Heinrich Müller, rådsherre i Stralsund, og 2. gang i Stralsund i 1661 med Johann Friedrich Koch (1624-1683 Stralsund) (ikke av slekten Koch i Lemgo, men av slekten Koch i Güstrow), advokat, prokurator, rådsherre, borgermester i Stralsund, herre til Bietegast på Rügen og enkemann etter (~ 1° omkring 1650) Marie Spengmann! Denne Johann Friedrich KOCHS faster, Magdalena Koch (+ 1620), ble i ekteskap med Ulrich Krüger mor til Magdalene Krüger (1600-22), som i 1620 ble gift med Johann Cothmann (1588-Güstrow 1661), som i 1629 ble gift 2. gang med Agnes Guhl (1609-45): se Burenius (utdypende artikkel)! Det er dessuten sannsynlig, at den Margareta Spengemann (Spengerman) (ca. 1580 Stralsund-1618), som ble gift med Peter v. Braun til Lückewitz (+ 1657) (~ 2° Barbara Bück, datter av Lambert BÜCK), var en nær slektning - kanskje en faster? - til ovennevnte Marie Spengmann! Ikke minst fordi sønnen, Joachim v. Braun (1617 Stralsund-85 sst.), rådsherre i Stralsund, ble gift med «Sofia Kock» (altså Sophie Koch) (Rostock omkr. 1612/13-Stralsund ukjent tidspunkt), søster av ovennevnte Johann Friedrich COCH, som 1. gang ble gift o. 1650 med nettopp Marie Spengmann! Jfr. den i det 2. NB her like ovenfor helt på slutten omtalte Elisabeth HIERONYMIDATTER «Sprengsmann», som ble gift med Brand Klinckow (1599-1658), som ble gift 2. gang med Ilsabe Henriksdatter Hagemeister (+ 1669)! Som det fremgår av nyere forskning bl.a. fremstilt i litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Larsen:1965, det 8. NB, og Severin:2007, var Erich v. Zuhm (før 1500-etter 20. jan. 1572), herre til Poseritz på Rügen (~ 2° Katharina v. Jasmund) med sin 1. hustru Catharina v. Segebaden av huset Koosdorp (ca. 1500-) (mor: Catharina [Taleke] v. Kaak av huset Silenz) far til Margarethe v. Zuhm (før 1530-senest 1626), som ble gift med Johann Scheele (Tribsees]-1526-Wiek 15. juli 1600), hvis sønn, Joachim v. Scheele (Wiek 1561-Svartsjö 28. des. 1629), som den 19. mai fikk keiserlig adelsdiplom etter i 1593 å ha blitt fyrstelig rentemester i Bergen på Rügen og i 1594 var blitt hertugelig belent med Jütersow, 1616 Neklade, Murkwitz og Tegelhof (osv.!), hvis hustru, Anna Ladewig, neppe var en datter av «Erasmus» LADEWIG, kjøpmann i Stralsund, og NN «v. Lichfuss», som det vel forvansket og delvis uriktig er blitt påstått i eldre litteratur, men snarere en datter av Georg LADEWIG (+ 1605), rådsherre, 1573 «Kämmerer» i Stettin, og Anna v. Lichtfuß! Og deres sønn, Johann v. Schele (ca. 1594/1600-6. des. 1642 Necklade), arveherre til Neklade og Jütersow, ble i ekteskap med Barbara Seltrecht (+ mars/april 1662) (datter av Jacob SELTRECHT, fyrstelig pommersk arkivar, og Regina Macht) far til Barbara Anna v. Scheele (+ sept. 1660), som ble gift med Jürgen v. Holstein til Kesslin i Pommern (1625 Lukow-99) i dennes 1. ekteskap (han ble ~ 2. gang i 1661 med Ilse v. der Kettenburg og ~ 3. gang i 1672 med Hedwig Helena v. Blücher, en datter av Joachim v. BLÜCHER til Levetzow og Remmelin [før 1615-76] og [~ 1641] Dor. v. Grabow [1621 Woosten-67 Levetzow], datter av Joachim v. GRABOW og Sophie v. Restorff)! Se her ovenfor i selve stamtavlen under «Magdalene Sibylle Urne (etter 1632-)», som ble gift med en forøvrig - for Finn Holbek! - fullstendig ukjent - eller ihvertfall av ukjent herkomst - men dog en oberst Ulrik v. Dewitz - osv.!

KULLERUD:2014•••#NB 4: Dronning Christina av Sverige adlet Johan Gorries (Görries) von GORGAS:! Han var en sønn av Nicolaus GÖRRIES (+ ca. 1652) (mor: Wolber Siebe, hvis svigermor var Alheit Hannemann!) og Anna Schmiedling. Se her nedenfor (om Peter Sche[e]le [~ Elis. Wichmann] og muligens den samme Peter Scheel!) under Molbech:1840 , det 3. NB, hvor også denne nettsiden finnes: STAMMFOLGE «Gevers»! Hans far Nicolaus GÖRRIES var altså en bror av bl.a. Margaretha Görries, som ble gift ca. 1630 med Erich Mauritius (1598 Itzehoe-1668 Glückstadt), 1631 borgermester i Itzehoe og 1666 visekansler i dennes 2. ekteskap og mor til 5 barn, hvorav Erich (den yngre) Mauritius (1631 Itzehoe-91 Wetzlar, Hessen), professor i Kiel 1665-71, ble gift i 1667 med Magdalena Schönbach (+ 1669)!! Og den adlete v. GORGAS hadde sønnen Johann Görries v. Gorgas (+ på Tøyen, Cha., i 1673), som i ekteskap med Margaretha Maria NN fikk 4 barn, bl.a. Beate Elisabeth v. Gorgas, som ble gift den 23. mars 1673 på Akershus festning med Mathias Orning (1627 Ribe-), sønn av Erich ORNING til Eide (!) og Mette Harbou og enkemann etter Anne Marg(a)rethe Frederiksdatter Budde!); og Gustav Gorries v. Gorgas (+ 1710), som ble gift med Elisabeth Catharina v. Buchwald, hvis yngste sønn, Carl Gorries v. Gorgas, ble født i Stockholm i 1695, døpt den 23. mars d.å. i Sct. Gertruds kirke i Stockholm; og hvis eldste sønn, Johan Gustav Gorries v. Gorgas (ca. 1681-1741), ble gift den 26. mai 1723 i Vartofta-Åsaka i Sverige med «Emerantia» (vel: Emerentia) v. Krakewitz (ca. 1684-1747 Vartofta-Åsaka), datter av Abraham Detlof v. KRAKEWITZ (+ 25. mars 1694) (se litteraturlisten her nedenfor under Thaulow:1925; og se GENi-nettside «Abraham Detlof von Krakowitz») (av en eller annen grunn ikke skrevet KrakEwitz: se fx. tabell 9 hér:) og (~ 1685 Sandhem) Anna Beate Bock (+ 1635)! Se litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Sastrow:1595(1823/24), det 6. NB, og se samme Scheel-artikkels stamtavle under «Marcus Scheel (falt Lund 1676), fanebærer under slaget ved Lund», som var gift med Susanna v. Holt(en) (ca. 1645 Altona-78), datter av Harobard og/eller (!) Terchel v. HOLT(EN) og NN de Buch fra Hamburg, hvis søster Helena de Buch ble gift i Stockholm i 1672 med NN Vith og hvis søster Anna Maria de Buch ble gift med Georg (Jørgen) v. Proschewitz (antagelig fra Hamburg) (+ 1671), som i 1657 ble vervet som rittmester i Dronningens Livreg., før han ble rittmester ved Vibeke KRUSES sønn, Ul. Ch. Gyldenløves Reg.! En eventuell identitet mellom disse to slekter BOCK og de BUCH ville ha hatt en meget stor forklaringsverdi for oppklaring av den scheelske genealogi! Og at tampen synes å brenne: se nærværende litteraturliste under Thaulow:1925! (Men i denne sammenheng må også nevnes den brandenburgske adelsslekt von Buch, hvorav Hans v. Buch zu Tornow ble gift med Dorothea v. Plessen, hvis søster, Magdalene v. Plessen av huset Brüel [se her nedenfor under Lisch:1885], var gift med Joachim II v. Hahn, 1548/81, grunnlegger av huset Hinrichshagen, hvis sønn, Otto II v. Hahn til Hinrichshagen, i ekteskap med Brigitte v. Trotha [~ 2° i 1598 med arvelandmarskalk Henneke v. Lützow til Eickhof] ble far til bl.a. Christoph v. Hahn 1623 til Hinrichshagen [1596-1635], som ble gift med Catharina v. Blücher [1608-etter 38], hvis sønn, Vincenz Joachim v. Hahn, ble dansk overjegermester; og hvis datter, Birgitte Elsebeth v. Hahn, ble gift i 1660/61 med Ulrich v. Dewitz. For førstenevnte, overjegermesteren, ble Hans Scheel befullmektiget jegermester på Fyn; og for enkefru Dewitz ble Hans og Marcus SCHEELS brordatter, Magdalene Joachimsdatter Scheel, kammerpike bosatt i mange år med sin frue på Møntergården i Odense: se her nedenfor under Larsen:1942.) Nå var videre - ifølge de hér brukte GENi-nettsider, Anna Beata Bock «af Näs», en datter av Lennart BOCK af Näs og Catharina Hård af Segerstad! Se dessuten tabell 94 «Hård af Segerstad». Og se tabell 9 «Bock af Näs»! Og se endelig tabell 6 «Kyle»! Altså: Kaptein Abraham Detlof v. KRAKOWITZ ble gift den 10. okt. 1685 på Näs i Sandhems sogn (socken), Skaraborgs län, med Anna Beata Bock af Näs til Kyrkslätt, datter av Lennart BOCK til Malma og Sundsö samt Kyrkslätt i Åsaka sogn, överstelöjtnant 1656, lå «i garnison i Thorn 1857 [trykkfeil for 1657] och 1658», överste og kommandant i Kristianstad 1659, og Catharina Hård af Segerstad (~ 2° med landshøvdingen friherre Bernt Didrik Mörner af Tuna [1639-1710] i hans 2. ekteskap), datter av riksjegermester og landshøvding («riksjägmästaren och landshövdingen») Carl HÅRD af Segerstad og (~ 1628) Beata Kyle (1598 Dannäs-1672 Skämningsfors), hvis søster, Carin Kyle, var gift med major Sven Lindormsson Bock af Näs (1598-) (~ 1. gang med Märta Hård af Torestorp, hvis mor var Karin Uggla), var gift 1. gang med översten Adolf Gustaf Hård af Segerstad (+ 1640). Og ovennevnte Lennart BOCKS enke Catharina HÅRD af Segerstads 2. ektemann, Bernt Didrik friherre Mörner til Tuna og Näs samt Sunsered og Bjurbäck (1639-1710), översteløjtnant 1674, landshøvding i Blekinge 1700, var gift 1. gang med Märta Oxehufvud, datter av reg.kvartermester Olof OXEHUFVUD og Estrid Uggla! I disse svenske slekter er det tilsynelatende (?!) ingen forbindelse til noen «de Buch i Hamburg». Men uansett er det interessant, at Abraham Detlof v. KRAKOWITZ’ foreldre var Albrecht v. Krackewitz (ca. 1616 i Tyskland-ca. 1695 sst.) (mor: Margaretha Jäger [1588-7. feb. 1630], datter av Joachim JÄGER og Ilsabe Stengel) og Emerentia Erdmuth von Behr (+ ca. 1685). Faren var altså en bror av bl.a. Ilsabe v. Krackewitz (1600-), som ble gift med Mevius Völschow (1588 Greifswald-1650 sst.), professor, og av Catharina v. Krakewitz (+ 7. aug. 1684), som ble gift med Ludwig Balthasar Rhauen (Rhaw) (8. des. 1601 Greifswald-28. mars 1658 Stralsund), hvis mor var Maria Westphal (+ 1648), datter av Hermann WESTPHAL og Margarethe Klinkow: se litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Larsen:1965, det 13. NB! Hvor det fremgår, at Maria WESTPHALS bror, Siegfried Westphal herre til Dabitz, Schmantewitz og Martendorf, ble gift i 1614 med Sophia Hedwig v. Scheele (~ 2° i 1620 med Caspar v. Normann 1635 herre til Poppelwitz og Dubnitz, fyrstelig pommersk geheimeråd, tidligere legasjonsråd i tjeneste hos fyrst Maximilian Radziwill i Litauen samt enkemann etter Dorothea Macht!), datter av Joachim v. SCHEELE (v. (SCHELE!) (o. 1560 Rügen-Svartsjö ved Stockholm 28. des. 1629), kgl. svensk stattholder og tidligere fyrstelig pommersk rentemester og fyrstelig pommern-wolgastisk råd og arveherre til Neklade og Jütersow, amtmann til Philippshagen og Agnesenhof, som ble adlet av keiser Ferdinand II i 1622, og Anna Ladewig (+ 1630 i Stockholm)! Han var en sønn av Johann Scheele (og 2. hustru Margarethe v. Zuhm [før 1530-senest 1626]), «Ältester der Geistlichkeit des Fürstentums Rügen», hvis søster Anna Scheele (ca. 1535-etter 1562) ~ Peter Gottberg (1515-Gollnow, Krs. Naugard 1595), gullsmed i Stargard nevnt 1567 og 81, som hadde 3 sønner, hvorav Jacob Gottberg 1599 ble svensk underadmiral, 1611 admiral og endelig svensk riksadmiral, som hans morbror Joachim Scheele, hadde vært før ham, og hvis bror, nemlig, svensk riksadmiral Joachim Scheele (1531-1606)! Se denne genealogi utdypet i litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Severin:2007 (altså Lars A. Severin: «Zu den Familien Scheele, Gottberg, Zuhm und Behr • Ein pommerscher genealogischer Adelsexkurs unter schwedischem ‘Vorzeichen’»). Se også tysk Wikipedia «Gottberg»! - Admiral Jacob GOTTBERGS hustru het Margarete Klover; og av hans to brødre kan hér nevnes den yngste, Paul v. Gottberg (1562 Gollnow-1629 Klein Dübsow), som 1601-13 var stattholder i Pernau (etterfulgte sin bror Jacob), og 1613/16 var han oberstløytnant i Infanterireg. DE LA GARDIE, og 1617 erhvervet han Groß og Klein Dübsow. Han var ca. 1606 blitt gift med Anna Gertrud v. Tepel av huset Wittkop, datter av Bertram v. TEPEL og Magdalena v. Vietinghoff (!) og mor til A) en datter, NN v. Gottberg, som ble gift med Hermann Jürgen v. Lettow (+ etter 1666), herre til Drawehn og Hölkewiese, Pritzig, Rapenzin og Gadgen, Krs. Rummelsburg, og B) en sønn, Johann Friedrich v. Gottberg (Livland jan./feb. 1609-Klein Dübsow 21. april 1682), keiserlig kornett, herre til Wussow, Krs. Lauenburg, Groß og Klein Dübsow, som ble gift 1. gang i 1633 med Anna Maria v. Lettow av huset Pritzig (+ 1653 eller 54), datter av Lorenz v. LETTOW og Christiane v. Suave; og 2. gang i 1656 med Dorothea v. Nettelhorst av huset Labüssow (1639-Klein Dübsow 1658/1660), datter av Dietrich v. NETTELHORST og Elisabeth v. Woyten; og 3. gang ble han gift i 1662 med Corona v. Wussow av huset Jassen (+ etter 1683), datter av Johann Georg v. WUSSOW og Anna Sophie v. Below!

• °°°Laffert, Kurt v. • und Karl Heinrich Lampe: «Geschichte des Geschlechts v. Laffert» (1957), i: Niedersächsisches Jahrbuch für Landesgeschichte, Band 30 (1958), kortfattet omtale av boken på s. 334! Ikke gjennomgått av artikkelforfatteren (ennå). Men se også om de Lafferts her nedenfor snart under Lampe::1963!

• °°°Lampe, Joachim: «Aristokratie, Hofadel und Staatspatriziat in Kurhannover • Die Lebenskreise der Höheren Beamten an den kurhannoverschen Zentral- und Hofbehörden 1714–1760», 1. Band «Darstellung»; 2. Band «Beamtenlisten und Ahnentafeln» (1963). Se her nedenfor staks ETTER litteraturlisten under REFERANSER, det 2. NB!

• °°°Larsen, Svend: «Møntergaarden», i: Fyenske Årbøger 1942! (Om den dyktige historiker Svend Larsen (1923-1964) etter hans tidlige død: se FYNSKE ÅRBØGER 1964 «Museumsdirektør Svend Larsen».) - S. 2f: «Falk Henriksen Gjøe [eller Gøye!] var den første Ejer af den nu eksisterende Møntergaard. Han var født den 8. Januar 1602 paa Skjørringe, blev opdraget hos Holger Rosencrantz den lærde [se under den neste litteraturhevisningen Larsen:1965 {bd.1}; se dessuten dansk Wikipedia «Holger Rosenkrantz (1574-1642)»], og fra 1611 opholdt han sig en halv Snes Aar i Udlandet, dels for at lære fremmede Landes Sæder og Skikke at kende, dels for at gøre Tjeneste hos fremmede Fyrster. I 1628 blev han gift med Karen Bille til Hvidkilde og Nakkebølle (1598-1670) [se også Løwencron (Piper)!], og han tog saa Bolig paa Hvidkilde, hvor [s. 3:] han snart blev en af den fynske Adels førende Skikkelser.» S. 4f: «I 1680 ansaa Mogens Gjøe det for bedst at skille sig af med Ejendommen, og 20. August skødede han den til Birgitte Elsebe Hahn, Enke efter Oberst Ulrich [artikkelforfatteren: også skrevet Ulrik: se her nedenfor samt i nærværende litteraturliste under Orleans:19XX(1928?)] Dewitz. / Oberstinde Dewitz. / Fra at være i gammel dansk Adels Besiddelse, kom Gaarden paa tyske Hænder. Det er en Ændring, der for saa vidt er betegnende, som den falder sammen med Tidspunktet for Christian V’s Indkaldelse af Tyskere, der skulde danne Modvægt mot den gamle Adel. / Men Birgitte Hahn havde fra tidligere Tid Forbindelse med Landet. Hun var Datter af Christoph Hahn til Hinrichshagen (1596-1635), der var gift med Katharina v. Blücher. [Men bemerk hvordan adelsgenealogen Finn Holbek - mest sannsynlig på løgnaktig vis: altså mot bedre vitende! - har fjernet henne, denne i 1692 avdøde SØSTER av både hoffjegermester HAHN {hvis datterdatter ble dronning av Danmark og Norge} og Hippolita Christophersdatter von Hahn {16. feb. 1631 Hinrichshagen-7. juli 1693 Fuglsig hovedgård, Bistrup, Vennebjerg, Hjørring} {~ 1630 med Henrik Lange {en Rose}, som Holbek plutselig er blitt generøs nok til å la leseren få vite var enkemann etter Anna v. Ahlefeldt {1611-55 Odense} - fra sin rettmessige plass som Christoph v. HAHNS datter her på denne den 30. juli 2024 besøkte HOLBEK-nettsiden; ja, heller ikke jegermesterens 2. hustru, Ida Hedevig Rumohr {+ 13. sept. 1681; - og vel født i 1648!}, har HOLBEK funnet det nødvendig eller interessant å ta med i sin Hahn-genealogi!] Christoph faldt i Trediveaarskrigen, og 1638 flygtede Enken sammen med sine Børn op til en Ungdomsven af hendes Mand Peder Brockenhuus paa Nordskov. Foruden Birgitte var der endnu en Datter Hippolytha og en Søn Vincentz. Den sidstnævnte gjorde en flot Karriére, idet han blev Christian V’s Overjægermester,… / Birgitte Elsebeth fik en mindre omtumlet Skæbne. Hun var en [s. 5:] gammel Pige, vel midt i Fyrrerne, da hun ægtede Oberst Ulrich Dewitz i 1675. Han var hendes Fætter og stammede ligeledes fra Tyskland. I 1635 var han kommen paa Sorø Akademi og var bleven dansk Hofjunker. Derefter gik han Militærvejen, blev Kommandant i Korsør (1669), siden paa Kronborg (1675) og blev derfra forflyttet først til Fredericia, siden til Friderichsort. 28 Februar 1680 døde han. / Når Birgitte Hahn købte Gaarden i Odense, skyldes det muligt, at hun havde bevaret Forbindelsen med Venner og Bekendte paa Fyn, ikke blot med Brockenhuus’erne, men også med Søsteren Hippolytha, der nu sad som Enke efter Henrik Lange til Fuglsig og Rygaard. 6» Note 7 (på s. 24 under «KILDER»): «- Om Slægten Dewitz, jvf. Bobé: Reventlowske Papirer VIII, T. 77-80, Poul Gantzer: Geschichte der Familie von Dewitz, I-III, 1812-18. - Om Ulrich v. Dewitz, jvf. Bricka, Dansk Biogr. Leks., Udg., Bd. 6.» Se forøvrig Finn Holbeks opplysninger om Henrik LANGE! Hán kjenner altså til, at Vincentz Joachim HAHN hadde en søster Hippolytha v. Hahn (1631-93), som ble gift med Henrik Lange til Fuglsig og Rygaard (1611-71), enkemann etter Anne Asmusdatter v. Ahlefeldt (1611 Ravnholt-55 Odense); men han kjenner IKKE til søsteren Birgitte Elsebeth v. Hahn (+ 1692)! - For HVIS han kjenner til hele søskenflokken, dreier det seg her - dessverre! - om grov historieforfalskning. Holbek kjenner dog til en «Ulrik» v. Dewitz!), som var oberst og gift med Magdalene Sibylle Urne (født etter 1632-), nemlig gift før den 4. mai 1661 («mell. 9 Okt 1660 og 4 Maj 1661»), og hun var en datter av Sigvard KNUDSEN URNE til Rårup og Helvig Hansdatter Lindenov (se selve stamtavlen her ovenfor samt nærværende litteraturliste under DAA:1904 og DAA:1930! MEN HAN «ANER IKKE» hvem i all verden denne «Ulrik» v. Dewitz var en sønn av eller noe som helst mere, ikke at han var kommandant på Kronborg etc. - og heller ikke at han ble gift 2. gang i 1675 med nettopp Birgitte Elsebeth v. Hahn (+ 1692), som bodde sine siste år som enke i Møntergården i Odense sammen med sin kammerpike Magdalene Scheel (ca. 1665-1733) (kort tid etter sitt lange opphold i Møntergaarden gift Rasmussen): se flere steder, bl.a. i stamtavlen i Scheel (utdypende artikkel)! Men var nå virkelig Ulrich v. DEWITZ gift to ganger? Dette synes faktisk mest sannsynlig - i lys av nettopp Finn HOLBEKS nettside! Hvilken annen Ulrik/Ulrich v. Dewitz, offiser i Danmark, skulle det ellers ha vært snakk om? At den noe aldrende fru Dewitz dessuten kan ha vært enke da hun giftet seg med Ulrich v. Dewitz, virker også rimelig. Og at Magdalene Sibylle URNES bror var Knud Siversen Urne til Juulskov (1634-1705), synes slett ikke å minske denne sannsynlighet: se - paradoksalt nok - atter HOLBEK! Han var nemlig gift 3 ganger: 1. gang i 1661 med Edele Johansdatter Brockenhuus til Billeshave (1643 Lerbæk-62 Juulskov); 2. gang i 1664 med Lisbet Sophie Urne (1627-93) (mor: Sophie Hansdatter Lindenov!), enke etter Gregers Friis av Haraldskær (1624-54); og 3. gang i 1701 med Anna Beate Henningsdatter Walkendorff (1662-1720), datter av H. WALKENDORFF til Glorup, Klingstrup og Bjørnemose (1634-65) og Kirsten Jørgensdatter Kruse (1628-1703 Skaarupgaard)! Og UANSETT: Det aller mest interessante ekteskap i denne sammenheng, er Ulrich von DEWITZ’ ekteskap av 1675 med Birgitte Elsebeth v. Hahn, SØSTEREN til både overjegermesteren og Hippolytha Lange! Og s. 8: «Det er nu saa heldigt, at hele Skifteforretningen er bevaret, og vi kan derigennem faa et ganske fyldigt Billede af de Omgivelser, i hvilke Oberstinden levede i Møntergaarden.7» Og note 7 (på s. 24 under «KILDER»): «Odense Skifteprotokol 1680, Fol. 163 (L. A.).» Og det neste avsnitt på s. 8 avsluttes slik: «Der hang et Spejl og et Passionsmaleri. Et Contrafej af Henning Valkendorf] og et af Broderen, Overjægermester Hahn, mindede hende om Slægt og Venner.» S. 11: «— Fra alle disse Herligheder var Elsebeth Hahn nu bortdød. Den Seng, i hvilken hun døde, ‘en gammeldags gemeen Eigeseng uden Himling (!) til et Menneske’, men som ellers havde et ganske godt Lager af Sengetøj: to Underdyner, et Læderdækken, to hjemmegjorte Olmerdugs Hovedpuder, en blaarandet Underdyne, en blaarandet Olmerdugs Overdyne, en gammel Dun-Overdyne, en gammel, hvid forslidt Hovedpude og en lille rød Atlaskes Pude — denne Seng fandt man det rimeligt at den ‘hendes Cammerpige Magdalene Scheel som sædvanligt worder bevilget at niude’. Resten af Indboet blev fordelt imellem Arvingerne.» Men som det fremgår av stamtavlen i Scheel (utdypende artikkel) under «Magdalene Scheel» (~ RASMUSSEN), arvet hun riktignok den komfortable seng; men i hennes EGET BO ble det etterlatt - flere malerier: «Magdalene omtales i Scheel:2011 (se litteraturlisten nedenfor [altså: i Scheel-artikkelen]), s. 2.7f; - s. 2.8: ‘Det detaljerte skiftet efter henne er bevart. I en fotnote herfra nevnes at ‘I madame Rasmussens bo fandtes flg. portraiter, der ei bleve solgte: Groskantsler Reventlow og frue, vurderede til 2 Rd., - da disse af grosskantslerens vare givne madame Rasmussen til en ihukommelse og ikke af nogen interesse for hendes eller hendes mands arvinger, bleve de udleverede til Reventlows datter, grevinde Laurvigen, der gjorde fordring på dem; endvidere hendes broder .. General Scheel og frue (2 Rd.), Gen.majorinde Folchersahm’» osv. Ch. Fr. Scheel skriver i «Slekten Scheel i Danmark og Norge mv», 3. utgave av 2011, s. 2.7f: «Det er ukjent hvor gammel Magdalene var da hun ble kammerpike hos denne fruen; kanskje kan man gjette på at hun begynte i 15-årsalderen, samme år som Birgitte Elsebeth von Hahn ble [s. 2.8:] enke, og hun var da altså ca. 27 år da hun arvet sengen. / Ikke lenge efter dette ble Magdalene gift med Hans Rasmussen, som senere ble kancelliforvalter efter sin far Rasmus Rasmussen (+ 1707). / Paret hadde såvidt vites ingen barn. Det er registrert at et dødfødt barn ble begravet i Rasmussens familiegravsted i St. Nicolai kirke i Kbh. den 18. september 1705. Hans Rasmussen døde 30. des. 1712 og ble begravet samme sted 5. jan. 1713. / I 1723 bodde Magdalene som enke på Holmelund («Lunden», Gislev sogn), som hennes bror Hans Heinrich hadde kjøpt for at søstrene skulle ha et sted å være på sine eldre dager.» Hans RASMUSSENS bror var justisråd Severin Rasmussen (~1683 Sophie Amalie Tuxen)! Deres far, Rasmus RASMUSSEN (+ 1707), var kanselliforvalter 1652-1707! (Altså fra 1652!) Om ovennevnte portrett av «Gen.majorinde Folchersahm», opplyser C.F.S. på samme side i note 41: «Vincentz Joachim Hahns annen hustru og mor til storkanslerinnen, var Sidsel Kaas. Hun hadde en halvsøster Else Kaas, gift med generalmajor Frants Vilhelm von Folchersahm.»!! Han var en sønn av Gotthard Friedrich I v. FÖLKERSAM ([1606]-24. april 1688) (~ 2° Anna Dorothea v. Grotthuß) og 1. hustru Sophia v. Sieberg, datter av Barthold v. SIEBERG til Schloßberg og Dorothea v. Plettenberg. Se endelig tysk Wikipedia «Syberg»! - Så avslutningsvis kan her vendes tilbake til s. 6, hvorfra følgende megetsigende - og beviskraftige - avsnitt kan siteres i sin helhet: «Til Birgitte Elsebeth Hahns Tid maa da de to udskaarne Tavler henføres, der nu sidder paa Møntergaardens Karnap (Fig. 4). Den ene viser to mod hinanden vendte Løver, der holder to Vaabenskjolde, til venstre et Vaaben med en Hane, til højre et Vaaben med to krydslagte Nøgler, henholdsvis Slægten Hahn og Slægten Blüchers Vaaben, altsaa Birgitte Hahns fædrene og mødrene Slægtsvaaben. Forneden staar 1667. Dets Præg er væsentlig mere udslidt end det andet, der er udført helt i samme Stil, men til venstre ses Slægten Dewitz's og til højre Slægten Hahns Vaaben, altsaa hentydende til Oberst Dewitz og Birgitte Hahn, hvad der yderligere fremhæves igennem Underskrifterne: H. Ulrich v. Dewitz F. Birgit Else v. Hahn og Aarstallet 1681. Medens altsaa den første Plade er tilført andetsteds fra, muligt fra Katharina v. Blüchers Hjem i Danmark, er den anden sat op umiddelbart efter, at Birgitte Hahn er flyttet ind i Møntergaarden. / Den 1. eller 2. December 1692 døde Birgitte Hahn efter 10 Ugers Sygdom, hvorunder Medicinæ Practicus Helth havde besøgt hende aarle og silde uden dig at kunne redde hendes Liv. … Grev Conrad Reventlow skulde udføre hendes sidste Vilje.» L. Bobé har skrevet en stamtavle over de v. Dewitz i Danmark gjengitt i Claus Rønlevs bibliotek!! - For så finne disse viktige genealogiene/stamtavlene under overskriften «Fremmed Adel i Danmark i anden Halvdel af det attende Aarhundrede II Afd.», som starter på s. 71 - og fortsetter med «I Le Normand de Bretteville (73-75). II v. Destinon (75f.). III v. Dewitz (77-80). IV. v. Drechsel (81f.)» osv.: se «Ottende Bind: Breve fra og til Greverne Christian og Fritz Stolberg, Greve Ernst og Grevinde Charlotte Schmimmelmann: Tilføjelser til Anmærkningerne I-VII Bind»! Men vel å merke er det her snakk om 8. bind sidene 77-80 - som starter ETTER de mange brevene (med ny paginering)!! S. 77 ordrett gjengitt: «III. / von DEWITZ. / F r i e d r i c h • v o n • D e w i t z • til Cölpin, † 1636, g. 1623/24 m. Dorothea v. Hahn, levede 1647, Datter af Otto v. Hahn til Hinrichshagen. / [6 sønner, hvorav I, den eldste sønnen Ulrik v. Dewitz; II, den nesteldste sønnen Otto v. Dewitz, begge til Cölpin; III, den tredje sønnen, Frederik v. Dewitz; og IV, Henning v. Dewitz til Gross Daberkow osv., nevnes i det følgende hér:] I. U l r i k • til Cölpin, kom 1635 paa Akademiet i Sorø, dansk Hofjunker, sendtes 1655 til Hertugen af Württemberg [!], 1657 Kaptejn ved sjæll. hvervede Komp., 1666 Oberstltnt. t. F., 1669 Kommandant i Korsør, 1675 paa Kronborg, 1676 i Fredericia, 1678 i Friederichsort, † 28. Febr. 1680; g. I° 1660 med Magdalene Sibylle Urne, Datter af Rigsraad Sivert Urne til Raarup og Helvig Lindenov; 2° 1675 m. Birgitte Elisabeth v. Hahn; boede 1686 i Odense [se her nedenfor snart under NB 1!], fik 1689 tillagt en aarlig Pension af 100 Rdlr. / II. O t t o • til Cölpin, g. m. Sophie [Sophia Elisabeth] v. Glöden, † 13. April 1684 paa Cölpin, D. af Otto v. Glöden [til Trollenhagen {+ 1651/52} og Anna Dorothea von Staffeld {+ 7. juni 1671, 68 år gammel; se STAFFELD-genealogi her nedenfor snart under NB 3!}, hvis mor var Anna Margaretha Hahn, datter av Eggert HAHN zu Arensberg: se Ernst von Berg: «15. Codicill der Wittwe von Wangelin vom Jahre 1639», i: «Jahrbücher des Vereins für Mecklenburgische Geschichte und Altertumskunde», Band 8 {1843}, s. 239-234 {særlig s. 239-241} hér {se innholdsfortegnelsen og klikk på tittelen, så kommer artikkelen frem straks}:; se også tysk Wikipedia «Gloeden»] til Trullenhagen / 1. U l r i k • F r e d e r i k, 1678 Artillerikonstabel, 1683 Fyrværker, 1687 Premltn. i fyenske nat. Inf. Reg., 1690–91 Sekltnt. i Grenadérkorpset. / 2. A n n a • M a r g r e t h e, g. m. Henning v. Dewitz til Gross Daberkow. [Hvis Bobé har rett må Henning v. DEWITZ ha vært gift 2 ganger:! {??}] / A m a l i e • E l i s a b e t h, 1670 Hoffrøken hos Dronning Charlotte Amalie, bis. 17. Marts 1676 i St. Petri Kirke.» Osv.! Vel, i denne siste søskenflokken på 3, reiser det seg altså et problem m.h.t. Anna Margrethe v. DEWITZ’ ektemann Henning v. Dewitz til Gross Daberkow - hvis det da ikke fra Bobés side har vært siktet til - og med rette! - Henning XV v. Dewitz til Gross Daberkow, Gentzkow og Gatzke og hustru, den ca. 1626 i Mistorf fødte Dorothea v. Levetzows SØNN av samme navn, nemlig Henning XVI (!!) v. Dewitz (uvisse - sannsynligvis ingen - personalia)?!! Isåfall faller jo egentlig alle de genealogiske brikkene på plass! OG DETTE SÅ DESTO MERE FORDI GENI-SKRIBENTENE IKKE KJENNER TIL/UTELATER OTTO VON DEWITZ TIL CÖLPIN, SOM MED SOPHIA ELISABETH VON GLÖDEN BLE FAR TIL BL.A. ANNA MARGRETHE VON DEWITZ, SOM BLE GIFT MED HENNING VON DEWITZ TIL GROSS DABERKOW - SANNSYNLIGVIS = HENNING XVI VON DEWITZ! (Og merk at v. Berg-artikkelen bekrefter Bobés genealogi!) Så følger de to yngre sønnene: «III. • F r e d e r i k, 1658 Ltnt. i Ritmester Unckens Komp., 1662 i Wassenbergs Komp., 1668 Ritmester i Oberstltnt. F. Holsteins [!] og 1670 i Ditlev Rantzaus Komp., † 1674. / IV. • H e n n i n g • til Gross Daberkow (1663), Genschow [Gentzkow] og Jarzke [Gatzke] (1693) [se Finn Holbeks mere sparsommelige opplysninger denne nettside HOLBEK!], g. 6. April 1654 m. Dorothea v. Levetzow, datter av Henrik v. L. til Misdorf.» (Noen apekter av denne hovedtekstens genealogi omtales forøvrig nærmere i litteraturlisten til Hausmann (utdypende artikkel) under Walther:1645, det 2. NB, om enn bestående av flere av de hér nevnte slektssammenhenger. Men visse aspekter vektlegges dér på en ny måte.)

LARSEN:1942•••# NB 1: Lensgreve Conrad REVENTLOWS 2. hustru fra 1681, Sophie Amalie Hahn (1664-1722) til Seekamp, hvis kammerpike 1684-96 var Catharine Magdalene (Thrine Malene) Scheel (1699-1725) (ikke å forveksle med KUSINEN Magdalene Scheel [ca. 1665-1733] [datter av Joachim SCHEEL og Margrethe Catharine Fölckersahm], som var kammerpike hos jegermester v. HAHNS søster Birgitte Elisabeth v. Dewitz født v. HAHN vel fra da fru Dewitz ble enke og til hennes død i 1692, og som snart etter tiden i Møntergaarden i Odense ble gift med Hans Rasmussen, ny kancelliforvalter etter sin fars død i 1707: se Scheel-stamtavlen avslutningsvis: hun, Thrine Malene, var en datter av Marcus SCHEEL, som falt ved sin standart [fane] under slaget ved Lund i 1676, og Susanna v. Holten, og hun ble gift i 1696 i storkanslerens hus med Christian Rosbach [1672-1725] [se bl.a. litteraturlisten Krag på Jylland (slekt) under Achelis:1921, hvor ROSBACH/v. der HARDT-genealogi], samme år utnevnt til herredsfogd i Nørre Tyrstrup), og hvis datter, Anna Sophie grevinne Reventlow (1693-1743), i 1712 ble gift «til venstre hånd» og i 1722 «til høyre hånd» med kong Frederik IV av Danmark og Norge 1699 (1671-1730 Odense slott), og som altså selv ble lovmessig dronning av disse land; og hun var en datter av overjegermester Vincenz Joachim v. Hahn (1632-80), hvis søster Birgitte Elisabeth v. Hahn, som fra 1675 var gift med Ulrich v. Dewitz (+ 1680), 1. juni 1675-25. feb. 1676 kommandant på Kronborg, er «ukjent» for Finn Holbek! Hvor lenge skal ikke bare de alminnelig historisk interesserte lesere bli ført bak lyset, men desto verre: hvor lenge skal ikke også hele rekken av nettsideskribenter til historikere på de skandinaviske universiteter jatte med og gjengi ukritisk Danmarks Adels Aarbog (og/eller Finn Holbek), når - som i dette tilfellet - kilder og uangripelig DOKUMENTASJON egentlig bare blir regelrett ignorert, fortiet og ikke engang diskutert? Aktuelle artikkel ble publisert i 1942! Av forfatteren av de to neste anførte bøker om det fynske rådsaristokrati, altså av Svend Larsen, Danmarks mest innsiktsfulle historiker m.h.t. den ODEANSKE personalhistorie, en forsker av rang! Men hadde det ikke vært for INTERNETT, ville vel aktuelle artikkel helt ha gått i glemmeboken! Se dessuten her nedenfor under Lisch:1885, atter en velkjent og dyktig forfatter/historiker, og denne gang er tittelen på den aktuelle bok «Geschichte und Urkunden des Geschlechts Hahn, herausgegeben von Dr. G. C. F. LISCH, GROSSHERZOGLICH-MECKLENBURGISCHEN ARCHIVAR. DRITTER BAND, Die Linie Basedow des XVI. Jahrhunderts und die ausgestorbenen jüngern Häuser dieser Linie enthaltend» (Schwerin 1855)! - For å si det igjen: det er en skam for den historiske forskning at Finn Holbek - ofte med referanse til Danmarks Adels Aarbog: også når opplysningene dér er feilaktige/villedende eller mangelfulle - IGNORERER innsiktsfulle forskeres offentliggjorte - og velkjente! - publikasjoner. Fra Volum 3 kan siteres fra s. 280f: «220. Dorothea. / 1623–1647. / §. 244. / Dorothea Hahn war die zweite Tochter Otto’s II. auf Hinrichshagen. Bei der Ueberlassung des Gutes Hinrichshagen von ihrer Mutter an ihren Bruder [s. 281:] Christoph am 21. Febr. 1623 war sie noch unverheirathet. Innerhalb des nächsten Jahres wird sie vermählt worden sein, da der Administrator Ulrich II. von • Schwerin († 27. März 1624) ihre Hochzeit zu Bützow ausrichtete (vgl. oben S. 279). Ihr Gemahl war F r i e d r i c h • v o n • D e w i t z auf Cölpin, welcher im J. 1636 starb. Sie lebte noch im J. 1647 als Wittwe. Sie hatte aus ihres Bruders Concurse damals noch ihr mütterliches Erbe mit 3000 Gulden und den Erbtheil von ihrer Schwester Anna mit 1500 Gulden zu fordern. Nach den Stammtafeln hatte sie 3 Söhne, von deren jüngstem Henning die heutige milzowsche Linie der v. Dewitz stammt.» Altså fra Henning v. Dewitz til Gross Daberkow, Genschow og Jatzke og (~ 1654) Dorothea v. Levetzow av «Misdorf», datter av Hinrich v. LEVETZOW (mor: Sophie v. Alvensleben!) (~ 2. gang i 1639 med Sophie Elisabeth v. der Lühe født v. Blücher av Suckow) og 1. hustru (~ 1618) Leveke Dorothea v. Cölln Gertsdatter! Vel, nå nevner Lisch bare denne yngste sønnen til Fr. v. Dewitz til CÖLPIN og Dorothea v. Hahn, men den eldste sønnen var Ulrik von Dewitz TIL CÖLPIN, som ble gift 1. gang i 1660 med Magd. Sibille Urne og 2. gang i 1675 med Birgitte Elisabeth v. Hahn (+ 1692), datter av Christoph v. HAHN til det krigsherjede Hinrichshagen (1596-1635) (og Katharina Blücher, datter av Venz [Vincenz] BLÜCHER til Daberkow, Pritzenow, Bartow, Marin og Schønau [+ 1618] og [~ 7. feb. 1602] Hippolyta v. Behr [22. jan. 1585-1628/29]), hvis søster Dor. v. HAHN var mor til Ulrik (skal nok være Ulrich!) v. Dewitz til Cölpin, kommandanten, hvorfor jo Svend Larsen i aktuelle artikkel «Møntergaarden» både viser til våpenføring og påpeker, at Birgitte Elisabeth v. Hahn ble gift med sin FETTER Ulrik von Dewitz!! - Som nevnt i HOVEDTEKSTEN ovenfor: I det 8. bindet av Louis Bobés storverk «EFTERLADTE PAPIRER fra Den Revenlowske Familikreds» finnes en liten, men verdifull stamtavle «Dewitz», som dessverre er beheftet med noen grove feil (kommer tilbake til disse), som finnes på s. 77-80 under «Fremmed Adel i Danmark i anden Halvdel afdet attende Aarhundrede, II Afd.» (Se presisering av nøyaktig HVOR i hovedteksten!) Men for definitivt å klargjøre det vesentlige, og da Bobé var én av hovedmennene i Danmarks Adels Aarbog, som jo Finn Holbek hevder i all hovedsak å ha laget sine nettsider på grunnlag av, kan visse gjentagelser i det følgende av dén grunn snarere sees på som en understrekning av dette beklagelige paradokset i HOLBEKS VILL-LEDENDE - eller høyst mangelfulle - «skrøpelige gjengivelse» av DEWITZ-genealogi: Friedrich von Dewitz til Cölpin, «† 1636, g. 1623/24 m. Dorothea v. Hahn, levede 1647, Datter af Otto v. Hahn til Hinrichshagen. / I. U l r i k • til Cölpin, kom 1635 paa Akademiet i Sorø, dansk Hofjunker, sendtes 1655 til Hertugen af Württemberg [hvis datter, Christine Charlotte, ble gift den 10. mai 1662 med fyrst Georg Christian av Ostfriesland: se litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Barner1910 i forbindelse med denne unge bruds hoffdame, Anna Petronella v. Neuhoff, som ble gift i 1667 med Magnus Fr. v. Barner: se derfor også NEUHOFF-genealogi i nærværende litteraturliste her ovenfor under v.derHorst:1894, selve hovedteksten, og SÆRLIG her nedenfor sst. under Orleans:19XX(1928?), det 1.NB!], 1657 Kaptejn ved sjæll. hvervede Komp., 1666 Oberstltnt. t. F., 1669 Kommandant i Korsør, 1675 paa Kronborg, 1676 i Fredericia, 1678 i Friederichsort, † 28. Febr. 1680; g. 1° 1660 med Magdalene Sibylle Urne, Datter af Rigsraad Sivert Urne til Raarup og Helvig Lindenov; 2° 1675 m. Birgitte Elisabeth v. Hahn; boede 1686 i Odense, fik 1689 tillagt en aarlig Pension af 100 Rdlr.»

På dette sted passer det også godt å nevne: at Henning v. DEWITZ’ hustru fra 1654, Dor. v. LEVETZOW, var en søster av Hans Fr. v. Levetzow, som ble gift med Lucie Emerentia v. Brockdorff av Vindeby, hvis datter A) Marg. v. Levetzow (som eide Lundsgaard som enke) ~ 1698 Franz Joachim v. Dewitz (1666-1719) (mor: Dor. v. Levetzow!), som eide Hindsgavl og Frederiksgave, og som ble en generalløytnant av betydning, ja, som bl.a. - som GENERAL i 1715 - slo Karl XII ved Stresow på Rügen & og hvis bror, Ulrik Otto v. Dewitz (~ 2. gang i 1721 med C. S. v. Lehsten [~ 2° Wilhelm Ludwig v. Bissing-«Crekow» - dvs. v. Bissing a. KRAKOW]), ble gift 1. gang i 1703 med kongsætlingen Anna Marg. Cath. grevinne Wedell-Wedellsborg, hvis mor jo var Christian IVs datter grevinne Christiane Sophie SEHESTED! Og hvis datter B) Emerentia v. Levetzow ~ 1692 Joh. Otto Raben, hvis sønnedatter Sophie Hedevig Raben ~ 1760 Adam Gottlob 1750 lensgreve Moltke til Bregentved (~ 1735 Christiana Friederica v. Brüggemann (1712-60): se Hausmann (utdypende artikkel))!! Og gen.ltn. Ulrich Otto v. DEWITZ (1671-1723), som som ung til 1693 hadde vært med det danske hjelpekors i Irland og Nederlandene, og gikk av i 1719 som generalløytnant og trakk seg tilbake til sitt gods Milsow i Mecklenburg, ble med grevinnen av Wedellsborg far til Henning Otto v. Dewitz, som ble gift i 1731 med Auguste Sophie v. Dewitz, datter av Joachim Didrik v. DEWITZ (mor: Dorothea v. Levetzow Henriksdatter av Misdorf!) og Ida Clarelia Reventlow (1682-1729 Kiel) (mor: Marie Elisabeth v. Buchwald [1650-1712]) og mor til Christine Sophie v. Dewitz, som i 1763 ble gift med Fr. Joh. riksfriherre v. Bothmer! (Hvis hustru av forståelige grunner synes å ha vært oppkalt etter sin farmors mor, kongsdatteren Christine Sophie Sehested; - men Finn Holbek kjennee visst ikke til hennes foreldre engang!! Man kan altså også ved dette eksempel se hvilken «skjulende» - les: elendige - «genealogi» HOLBEK bedriver, om han da ikke - hvilket egentlig er vel så ille - er fullstendig UVITENDE? Og Ida Clarelia REVENTLOW ble også mor til Henning Ditlev v. Dewitz, som ble gift med V. J. C. grevinne (på dansk: komtesse) v. Haxthausen! Se nettside 85 i SLÆGTSBIBLIOTEK «Roskilde adelige Jomfrukloster» av Louis Bobé, hvor grevinnen står oppført under «KONVENTUALINDERNE 1699–1899»: «HAXTHAUSEN, Vilhelmine Juliane Christiane, Comtesse (Søster til forrige [nemlig Sophie Dorothea, datter av «Gehejmeraad Gregers Greve H. og Margrethe Hedevig Juel» og ~ i 1757 med ob.ltn. Henning Christopher Ahlefeldt født i 1720]), dbt. 14 Maj 1740 i Oldenborg — 1744 — d. 10 April 1763 i Pinneberg, g. m. preussisk Generalltnt. Henning Ditlev v. Dewitz, f. 1718, d. o. 1785.» Men denne gang ser det ut til at Bobé gjør en slags uheldig sammenblanding av navn og at Finn Holbek forholder seg korrekt til den nye stamtavlen «Ahlefeldt» i DAA, s. 622 (hvor det forøvrig fremgår, at Henning Christopher v. AHLEFELDTS eldre søster, Dorothea Anna Margrethe v. Ahlefeldt [o. 1712-29. juli 1759 på Skodsborg], ble gift 1. gang i 1735 med Carl Ludwig Pincier friherre von Königstein til Ø og Dollerød [1701-42] og 2. gang i 1748 med oversekretær i sjøetaten i admiralitetskollegiet, kammerherre og blå ridder Carl von Holstein [1700-63], enkemann etter Hedevig Benedicte Christine v. Ahlefeldt Volfsdatter av Lammershagen!), ja, at Margrethe Helvig Juel (1702 Govermolo, Italia-1752 Christiansborg slott, Kbh) (datter av GREGERS JUEL [1667 Viborg-Kbh. 1731] [mor: Helvig Gregersdatter Krabbe av Østergaard til Vrejlev kloster] og Vibeke Nielsdatter Juel til Eriksholm og Edelgave, datter av admiral Niels JUEL til Valdermars slott [1692 Cha.-97 Kbh.] og Marg. Knudsdatter Ulfeldt til Totterupholm) var (fra 1721) gift med CHRISTIAN FREDERIK greve Haxthausen (1690 Pyrmont-1740 Oldenburg) til Tienhausen, Hersen, Eisborn og Nienfelde, overlanddrost, kammerherre, generalkrigskommissær, overforstander for klostret i Oldenburg, sønn av Anton Wolf friherre v. Haxthausen til Tienhausen og Hersen (1647 Tienhausen-1694 Berlin) og Dorothea Justine Gräfin von Aldenburg (1663 Varel-1735 Oldenburg), hvis mor var Auguste Johanna Gräfin v. Sayn-Wittgenstein-Hohenlohe, svigermor (avdød) også - bl.a. - til Ulrik Frederik Gyldenløve! Og deres SØNN, GREGERS Christian greve Haxthausen (1733-1802) ble gift i 1767 med Anna Elisabeth Juul (1750 Randers-1813), hvis datter, Louise Charlotte komtesse Haxthausen (1774-1868), i ekteskap med Friedrich Christian v. Buchwaldt til Pronstorf (1761 Kiel-1822 Pronstorf) ble mor til Gregers Christian v. Buchwaldt til Hohenholz (1800 Seedorf-73 Karlsbad), som ble gift i 1825 med ingen andre, enn Charlotte Johanne Freiin Pechlin v. Löwenbach (1802-78), hvis foreldre Finn Holbek naturligvis ikke kjenner, men som antagelig - og hér finnes ytterst få alternativer! - var en datter av Nicolaus Otto friherre Pechlin v. Löwenbach (1753-1807) (~ 1. gang med Christiane Sophie Polyxene Henriette v. Lövenstern [1756-95] [mor: Anna Sophie Cornelia Octavia v. Steuben!]) og 2. hustru Jacobine CHARLOTTE v. Holstein (1772-1812), datter av Adam Eggert v. HOLSTEIN (1708-84) og CHARLOTTE Anna Duval de la Pottrie (1732-1800), datter av Ferdinand Guillaume DUVAL de la POTTRIE (1696-1768) (~ 2. gang i 1740 med Suzanne Marguérite de Coron de Tharot/Thuosson) og 1. hustru Regitze Sophie baronesse Gyldenkrone (1708-68): se her nedenfor straks ETTER litteraturlisten under REFERANSER, det 2. NB!! Til slutt: I forbindelse med ovennevnte general Franz Joachim v. DEWITZ: se norsk Wikipedia «Slaget ved Stresow»; og se tysk Wikipedia «Karl Gustav Düker», svensk kommandant i Stralsund, greve, feltmarskalk!

LARSEN:1942•••#NB 2: Ovenfor i selve stamtavlen under «Magdalene Sibylle Urne (etter 1632-)» omtales i et 2. NB Jürgen Christoph v. FINEKES 3. ektefelle Helene Margarethe v. Beck, hvor Finn Holbek dessverre ikke har fått med seg, at FINEKE var gift 3 ganger; - se derfor også om Jürgen Christoph v. Fineke (1633-97) (i følgende lenke, som også finnes i selve stamtavlen nesten [!] på slutten av denne), og som 3. gang ble gift med Helene (Lene) Margareth v. Beck; - men han var altså også gift 2. gang med Felcitas Lucie Müller v. der Lühne (se dette 2. NB’s avsluttende genealogi!) med hvem han fikk 4 barn, óg gift 1. gang i Lüssow med friherreinnen Anna Dorothea v. Erskin (1651-67), som i likhet med sine to søstre (den éne gift med Hartvig Christoffer v. Bülow og den andre med Joachim v. Oertzen) nedstammet fra Gerhard II Graf von HALLERMUND 1324 «cognomento Schelegreve» (+ før 1346) (mor: Adelheid v. Adenoys (Adensen) [1262-1302] [se tysk Wikipedia «Adensen (Adelsgeschlecht)»]; - se også GENEAGRAPHIE «Family: Jürgen Christoph von Fineke and Helene Margarethe von Beck») Altså: Jürgen Christoph v. FINEKES 1. hustru, Anna Dorothea Freiin v. Erskin, var en datter av Alexander friherre v. ERSKIN (+ 1656 Zanossi) og (~ 1648 i Minden) Lucia Christine v. Wartensleben (1626 Stadthagen-75 Grubenhagen), som ble gift 2. gang i Diepholz med Adolf Friedrich v. Maltzan (1622 Grubenhagen-97 Wien), enkemann etter (~ 1655 i Celle) Sophie Ilse Schenk v. Winterstedt (1638 Gifhorn-57 Celle); og denne fru Erskin født v. Wartensleben var en datter av Hermann Simon v. WARTENSLEBEN og Dorothea v. Gans (1586 Groningen-1644 Exten), datter av Peter v. GANS (1535 Bad Tennstedt-1606 Wolfenbüttel) og (~ 1570) Elisabeth Helena v. Brandenstein, datter av Dietrich v. BRANDENSTEIN og 2. hustru Anna v. Bach (!) og søster av Heinrich v. Brandenstein ~ ca. 1579 med Anna v. Boineburg! Og denne Hermann Simon v. WARTENSLEBENS foreldre var Hans Tonnies v. Wartensleben (+ 1598 Exten) og (~ 1577) Anna Metta Bock v. Wülfingen, datter av Wulbrand (!) BOCK v. WÜLFINGEN (1500-83) (og Meta Bock v. Norholt), sønn av Kurt Bock v. Wülfingen (+ 1521) (mor: Adelheid v. Rheden!) (og Anna v. Knigge), hvis farfar, Bruno Bock v. Wülfingen (+ 1423) (~ NN v. Oberg!), var en sønn av Sywert Bock v. Wülfingen (+ 1411) (og Leneke v. Wallmoden), som var en sønn av Ordenberg BOCK v. WÜLFINGEN (+ 1380) (mor: Gertrud v. Dinklar) og Gräfin Adelheid v. Hallermund - hvis søster Alheidis v. Hallermund ~ Otto I Graf v. Rietberg), døtre av nettopp «Gerhardus comes de Halremunt cognomento Schelegreve» og grevedatteren Elisabeth v. Everstein av Polle, nemlig datter av Otto V Graf v. EVERSTEIN i Polle: se tysk Wikipedia, «Everstein», den 4. linje / «Vierte Linie»! Interessant er det også, at ovennevnte Jürgen Christoph v. FINEKES hustru, Freiin Anna Dorothea v. ERSKINS søster, Frn. Lucie Elisabeth v. Erskin, var gift med Hartvig Christoffer v. Bülow (+ 1692), hvis mor var Hedwig Maria v. Königsmarck (datter av Konrad v. KÖNIGSMARCK og Beatrix Elisabeth v. Blumenthal!) og hvis datter, Maria Christina v. Bulow (1687-1732 - eller 8. des. 1713 på Godegård ifølge den svenske tavlen), ble gift med Jean de Geer (1675 Godegård-1740), sønn av Jean de GEER (DE GEER) (se De Geer, tabell 35) og (~ 1674 i Stockholm) Sara Catharina Hovius (o. 1634-1714), enke etter Isaac Bex, kommissarius. Dette ektepar hadde to sønner: A) Otto Vilhelm de Geer (1710-68), som ble gift i 1745 med Anna Dorothea Muhl (1728-78), datter av Adam Gustaf • M U H L • og NN; og B) Johan Carl de Geer til Godegård (1706-1752), som var gift med Althéa Maria de Besche (+ 1764), datter av Georg de BESCHE (se De Besche, tabell 3) og Anna Catharina Boor! MEN: Ifølge DE GEER-tavlens tabell 37 ble Otto Vilhelm De Geer FRIHERRE, hvorfor det vises til ny nettside Geer af Tervik, hvor Anna Dorothea Muhl (1728-78), står oppført som Adam Gustaf MUHLS SØNNEDATTER og ikke datter, nemlig som en datter av generalløytnant Robert MUHL (1683-1760) (og [~ 1727] grevinnen Anna Charlotta Taube [1686 Reval-1728], en datter av Gustaf Adam TAUBE af Kudding, greve Taube, og [~ 1695] Anna Dorothea friherreinne v. Fersen [1670-1752]), en sønn av nettopp Adam Gustaf MUHL adlet Muhl og (~ o. 1673) Anna Maria v. der Trenk, hvilke opplysninger synes å harmonere - BÅDE NAVNEMESSIG OG KRONOLOGISK SETT - med Anna Dorothea MUHLS fødsel i 1728! Og VIKTIG er dette, at Anna Maria v. der Trencks MOR var en søster av Robert Lichton (1631-92 Rörstrand, Stockholm), guvernør over Reval og Estland 31. mai 1681, generalløytnant og guvernør over Kronobergs og Jönköpings län 14. sept. 85 og president i Åbo hovrätt (hoffrett) 20. jan. 1687, greve 10. des. 1687, som ble gift i Stockholm i 1662 med Beata Rosenstierna (+ 1684), som var en datter av Mårten Wewitzer adlet Rosenstierna (1582 Pommern-1638 Stockholm) og (gift i Stockholm den 1. des. 1611) Beata Böckman (1593-1612)! - Og grevinnen Anna Charlotta TAUBES søster, Johanna grevinne Taube (1702-73), ble gift med Johan(n) Georg Schmiterlöw adlet Schmiterlöw (1686-1729), hvis mor var slektningen (frenken) Anna Ilsabe v. Krassow, datter av Hans Eggert v. KRASSOW til Schweikvitz og Anna Lucie Normann: se litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under (kommer)! Og se en utdypelse av denne genealogi under det 4. NB her nedenfor!) - Som ovenfor nevnt var Jürgen Christoph v. FINEKE (1633-97) (~ 1. gang i 1666 med Freiin Anna Dorothe v. ERSKIN og ~ 3. gang med Helene Margarethe v. BECK, datter av «Lowe» Beck og Margarethe Jørgensdatter Grubbe: jfr. TRANE/v. BÜLOW-genealogi!!, som finnes flere steder, men se denne gang litteraturlisten til Krag på Jylland (slekt) under Freytag:1978, det 3. NB!) også gift (~ 2°) med Felicitas Lucie Müller v. der Lühne, datter av Burchard MÜLLER von der LÜHNE (10. feb. LÜNEBURG-22. juli 1670 Ludwigsburg), general, og (~ 1. feb. 1640 i Kolberg) Elsabe Marie v. Schmeling (Ilsabe Maria v. Schmälingen) (1619-66) (mor: Felicia v. Kleist av huset Kowalk), og altså en søster av Carl Leonhard Müller v. der Lühne (1643-1707), svensk general, kommandant over Stettin og stedfortredende generalguvernør over Svensk-Pommern (se genealogi «Müller von der Lühnen»), som ble gift med Margaretha (neppe «Anna»?) v. Bulow (+ 1735), datter av Barthold Hartwig v. BÜLOW (1611-67 Wolgast), general og viseguvernør over Svensk-Pommern, og (~ 1654) Abela Sophia v. Plessen (mor: Dorothea Eleonore v. Blumenthal, datter av Christoph v. BLUMENTHALog Dorothea v. Hake og altså en søster av friherre Joachim Friedrich v. Blumenthal [1608 Berlin-57 Halberstadt], statsminister, som ble gift den 17. des. 1635 med Elisabeth Catharina v. Klitzing [1613-38], hvis mor var Anna Katharina v. der Schulenburg; og ~ 2. gang omkr. 1639 med Elisabeth v. Holtzendorff [1622-75], datter av Samuel v. HOLTZENDORFF og Eva v. Wolffersdorff og mor til A] Charlotte Eleonore v. Blumenthal ~ grev Sigmund Kasimir v. Lynar, hvis sønnesønn, grev Rochus Friedrich v. Lynar, ble gift med grevinne Sophie Marie Helene Reuß zu Köstritz og hvis sønnedatter, grevinne Christiane Wilhelmine v. Lynar [begges mor var Eva Elisabeth v. Windisch-Graetz], ble gift i 1724 med grev Moritz Ulrich zu Putbus [1699-1769], hvis farfars bror var Rudolph Abraham friherre av Putbus til Kørup [1629 Kørup hovedgård-1716 sst.], som ble gift i 1662 i Odense med Anne [Anna] Cathrine Krag [1616-87], datter av Niels KRAG og Jytte Styggesdatter Høeg [Banner]: se litteraturlisten til Krag på Jylland (slekt) under «Anna Cathrine Krag (1616-1687)», hvor v. PROMNITZ/v. PUTBUS-genealogi etc.; og til B] Henriette Amalie v. Blumenthal [+ 1691], som ble gift i 1690 med grev Karl Friedrich v. Schlippenbach [1658 Stettin-1723 Kolberg]; - og i sitt 1. ekteskap med Eva Katharina v. KLITZING ble friherre Joachim Fr. v. BLUMENTHAL far til friherre Christoph Caspar v. Blumenthal [1636 Berlin-89 Stavenow], som den 22. okt. 1660 ble gift med friherreinne Luise Hedwig v. Schwerin [1644-1700], som ble mor til 4 døtre, hvorav den yngste, Henriette Amalie v. Blumenthal [+ 1681], ble gift i 1690 med Karl Friedrich greve v. Schlippenbach i dennes 2. av 3 ekteskap) - og altså en søster av Barbara v. Bülow (+ 1689), som ble gift i 1680 med den 3 ganger gifte greve Karl Friedrich von Schlippenbach (1658 Stettin-1723 Kolberg); og se dessuten her langt nedenfor i nærværende litteraturliste, ja, etter denne, nemlig under REFERANSER, det 5. NB!! Men hér kan også nevnes, at Jürgen Christoph v. FINEKES 3. hustru, Helene Margarethe v. BECK (1614-59), ble mor til Christian Heinrich v. Fineke (24. juni 1686 Greifswald-), som ble gift med Christine Sophia v. Soltow (! jfr. SCHELE i Hamburg- og VIBEKE KRUSE-genealogi), hvis datter, Margarethe Catherina v. Fineke (1724 Passow-81 Näsbyholm), ble gift i 1744 med general, svensk friherre Conrad Christoph v. Blixen (1716-87), sønn av Conrad Christoph v. BLIXEN (1679-1751) og Elisabeth Sophia v. Flotow (1692-1733) og far til Conrad friherre, gen.ltn. Carl Philip Blixen-Finecke (1749-1829), som fikk tillatelse til navnesammenslåing i Sverige og ble dansk friherre (baron), og som i ekteskap med baronesse Sophia Magdalena v. Essen (1767-1837) ble far til friherre Conrad Frederik Christian Blixen-Finecke (1791-1829), kammerherre, som i ekteskap med Charlotta Lovisa Gyllenkrok (1796-1829 Dallund) (se «Gyllenkrok», tabell 3) ble far til friherre Carl Frederik Axel Bror Blixen-Finecke (1822 Dallund på Fyn-1873 Baden-Baden), dansk utenriksminister, som ble gift 1. gang i 1842 med Gustava Charlotta Adelaide Sofia Ankarcrona (1822-90) (se «Ankarcrona», tabell 5), men dette ektepar ble skilt i 1852, det samme året, som BLIXEN-FINECKE ble opptatt som frimurer i logen «Sankt Christopher» i Kristianstad; og så ble han gift 2. gang i 1854 med prinsesse Auguste Sophie Friederike Marie Caroline Julie av Hessen-Kassel (1823 Kbh.-89), datter av landgreve Wilhelm av HESSEN-KASSEL og (~ 10. nov. 1810 på Amalienborg) prinsesse Louise Charlotte av Danmark! Se tysk Wikipedia «Conrad Christoph von Blixen»! Hans svigerfar, den titulære landgreve, men virkelige stamfar for så mange europeiske kongehus, for å si det slik, var også frimurer, nemlig Wilhelm (Vilhelm) landgreve av Hessen-Kassel (1787-1867), frimurer fra den 22. feb. 1810, da han ble opptatt i logen «Zorobabel og Frederik til det kronede Haab» (se dansk Wikipedia «Vilhelm af Hessen-Kassel»); se norsk Wikipedia «Zorobabel og Frederik til det kronede Haab»! Ovennevnte baronesse v. ESSENS far, baron Fredric Ulric v. Essen, var - ifølge «Utrag ‘FORNA TIDERS ESSAR’» av Edvar von Essen - noe så sjeldent i DISSE TIDER I SVERIGE som en motstander av frimureriet, som han sterkt frarådet sine barn å ha noe som helst å gjøre med, en advarsel så sannelig HELE baronens agnatiske ETTERSLEKT tok på alvor (ihvertfall inntil Edvar v. ESSENS observasjon fant sted): se dette interessante utdrag på følgende GENi-nettside (også med lenker, bl.a. til den den 11. aug. 2023 besøkte BLIXEN-FINECKE-stamtavle «Baron Fredric Ulric von Essen»)! Om disse v. Essens kan man derfor si det samme som om alle medlemmene av den yngste gren av slekten Scheel: Selv ikke frimurere, men omringet av slike! - Som det sies om baron Frederic Ulric von ESSEN: «Han var en avgjord fiende till tidens svärmiska [!] frimurare och varnade ivrigt sina söner för dem.» Men lyttet sønnenen til ham, valgte store deler av den svenske elite - det være seg adel, prester eller rike kjøpmenn - frimureriet - endatil også noe senere under Karl XIII, som baronen døde for tidlig til å få oppleve, men hvis forkjærlighet endog for høymiddelalderens Tempelriddere ble omgjort til en såkalt «historisk forankret» del av det svenske frimureri fra 1809, da nettopp denne lett tragikomiske «tempelridder» - og tronraner - Karl XIII ble svensk konge ved hjelp av sine frimurerbrødre. Selv en moderne «reklame»-artikkel «Frimureriets historia i korthet» bygger på denne bevislige, platte løgn om: «Frimureriets ursprung [som bl.a. kan] sökas i de medeltida sammanslutningarna av främst stenhuggare och andra byggnadshantverkare i England, Skottland, Frankrike och Tyskland … / I bygghyddan arbetade arkitekter och hantverkare tilsammans med kyrkans folk och från dessa möten [sic!] har en rad av ceremoniella och symboliska handlingar bevarats till eftervärlden.» Man må nok være uten historisk innsikt, naiv eller frimurer for å kunne svelge disse påstander som god fisk. Jfr. fx. Karl Milton Hartveit: «De skjulte brødre • Frimureriet — myter og virkelighet» (Oslo 1993)! S. 53: «Mennesket kunne utvikles til å bli Gud. Det er essensen av senantikkens gnostisisme som dukker opp i renessansens humanisme.» S. 54f: «Fra 1614 til 1616 utkom tre bøker som presenterte deres filosofi og handlingsplan. Bøkene fikk mange lesere og ble livlig debattert, og fremfor alt i Sentral-Europa vokste det frem en stor rosenkreutzer-aktivitet. Den engelske historiker Frances Yeates [se engelsk Wikipedia «Yates»] forteller i boken The Rosicrucian Enlightenment [SE «The Rosicrucian Enlightenment» ] den fantastiske historien om hvordan den tyske fyrstesønn og rosenkreuzer [!] Frederik av Pfalz [se tysk Wikipedia «Friedrich V. (Pfalz)»] var like ved å lykkes i å gjøre en [s. 55:] utopi til virkelighet. [Rød skrift/fete typer ved lokalhistorie-wiki-forfatteren:] I 1618 arvet han kongeriket Bøhmen og bestemte seg for å skape et rosenkreuzer-rike av det lille landet. Det ville i så fall bli et gjennombrudd i Europa for den okkulte utopi. Med et stort følge av engelske og tyske rosenkreuzere dro han til Praha for å virkeliggjøre drømmen. / Det meste gikk imidlertid galt for Fredrik. Vinteren 1619-20 ble han involvert i den begynnende Tredveårskrigen, og de katolske kreftene i Sentral-Europa gjorde sitt beste for å kue den gryende rosenkreuzer-staten. I 1620 måtte han flykte fra sitt eget land, og gikk deretter over i historien under det ironiske navnet Vinterkongen. / … Etter krigens herjinger var rosenkreuzerne og deres universelle reformasjon glemt, i hvert fall på kontinentet. I England fortsatte rosenkreuzer-bevegelsen [se norsk Wikipedia «Rosenkorsordenen»] i en noe forandret form, på tross av religiøs og politisk borgerkrig. Med Jacob I. kom stuartene på tronen, et dynasti som på tross av sine katolske sympatier spilte en svært viktig rolle i utviklingen av frimureriet. / Stuartene hadde blitt skotske konger allerede i 1371 gjennom inngifte med datteren til Robert Bruce [se norsk Wikipedia «Robert I av Skottland»]. Etter alt å dømme sto de på god fot med tempelherrenes etterkommere i Skottland (se s. 47). Senere, under Jacob I, fikk rosenkreuzer-bevegelsen solid fotfeste i England, spesielt gjennom gjennom filosofene og okkultistene John Dee og Robert Fludd.» S. 59: «Det er med andre ord klare forbindelseslinjer mellom 1600-tallets frimurer- og rosenkreuzer-tilhengere og renessanseokkultistene og tempelherrene i høymiddelalderen. Men det moderne frimureri har også andre og mindre kjente røtter. Vi tenker her på den viktige historiske rolle Den skotske garde] spilte. … / … Under Hundreårskrigen mellom England og Frankrike deltok skotske soldater på fransk side, og det med en slik kampvilje at den franske konge [se norsk Wikipedia «Karl VII av Frankrike»] fra 1425 valgte sin personlige livvakt utelukkende fra de skotske avdelinger. / Slik oppsto det en skotsk eliteavdeling i Frankrike, Den skotske garde. Garden var strategisk plassert i forhold til maktens sentrum, og i nesten to hundre år spilte den en sentral politisk og diplomatisk rolle. Det er en interessant kjensgjerning at offiserene tilhørte nettopp de skotske adelsfamiliene som fra midten av 1300-tallet hadde adoptert de flyktende franske tempelherrer.» Og så fortsetter den norske forfatter på en måte mange vil kunne sette et stort spørsmålstegn ved: «I slike aristokratiske kretser levde tempelherrenes esoteriske visdom [SIC!] og ritualer videre, og gjennom Den skotske garde tok tempelherrenes «ånd» igjen bolig på fransk jord.» For hvilken såkalt «esoterisk visdom» skulle disse utøvere av krigens gjerninger besitte? Det er DENNE PÅSTAND HELT UTEN HISTORISK KILDEBELEGG - SOM FOR MANGE HISTORISKE FORSKERE BLIR SÅ FRASTØTENDE - IKKE MINST FORDI DE UTALLIGE FRIMURERRITUALER OG «ESOTERISKE HEMMELIGHETER», som utenforstående allikevel - på tross av deres mere eller mindre hemmelige karakter - er blitt svært så godt kjent med i årenes løp, er bundet opp til De Hellige Skrifter, Bibelen, - men allikevel - fullstendig respektløst (fx. blodblandingen!) - bryter nettopp Bibelens bud på det skammeligste, hvilket kommer helt tydelig til uttrykk allerede her innledningsvis i den siterte tekst på s. 53 om at: «Mennesket kunne utvikles til å bli Gud.» Med et slikt tåpelig og ukristent utgangspunkt kan det vel lages frimureriske ritualer, men ikke kristendom, og at de stakkars Tempelriddere, som stort sett alle ble drept av en pengegrisk fransk konge, skulle, noen få flyktninger, ha båret på en «hemmelig/esoterisk visdom» av UKRISTEN eller altså - kristent sett - åndløs - evt. demonisk - karakter, er det intet historisk grunnlag for å godta! S. 58: I The Royal Society møttes rosenkreuzere, utopister naturvitenskapsmenn, alkymister og spekulative frimurere i forsøket på å finne en felles plattform for den nye tidsalder. Årene fra 1660 til 1680 var en tid da rosenkreuzerbevegelsen, frimurerne og The Royal Society var i sterk vekst, og nesten umulig å skille fra hverandre.» S. 60: «Blant de skotske adelsfamilier som bidro med rekrutter til Gardens offiserer, finner vi navn som Montgomery, Seton, Sinclair, Hamilton og Stuart. Dette er navn som vi ofte støter på blant ledende frimurere på 1700- og 1800-tallet. Under arbeidet med sin bok møtte Baigent og Leigh endatil en representant for Montgomery-familien som kunne fortelle at minnene fra Garden fremdeles var levende slektstradisjon, og at det ennå eksisterer en esoterisk orden i familien som alle mannlige medlemmer kunne bli opptatt i. Ordenen gikk tilbake til en tid da Garden eksisterte, og ble kalt for Tempelets Orden.» S. 63: På tross av overveldende dokumentasjon vil man i dag ikke vedkjenne seg båndene til den okkulte fortid. Dette er en holdning jeg også har møtt i samtaler med norske frimurere. Okkulte og kjetterske forestillinger og de magiske symboler som jo beviselig er til stede i frimurernes ritualer, bortforklares med et overbærende smil som rester av gammel tradisjon.» S. 69: Mange har også pekt på at den bedringen i materielle livsvilkår som kjennetegnet 1700-tallets Europa, nok snarere stimulerte rasjonalistiske og matematiske holdninger enn magi, overtro og okkultisme. / På denne bakgrunn er frimurerbevegelsens voldsomme ekspansjon på 1700-tallet litt av en anakronisme [!!]. For i deres ideologi og ritualer spant magien og mytene videre, og spilte til og med en avgjørende rolle i medlemmenes moralske og åndelige selvutviklingsarbeid. Dessuten videreførte frimurerne det okkulte livssyn, om enn bak lukkede dører og innbakt i fremmedartede symboler og ritualer.» - Til slutt kan på dette sted nevnes to av Vinterkongens nærmeste medarbeidere, Christoph Graf v. Dohna og Luwig Camerarius! (Hans FAR Joachim CAMERARIUS regnes dog som slektens «store mann». Han var gift 3 ganger, og fikk flere barn, men bare én sønn, den yngste, gesandten Ludwig, med sin 2. hustru Maria Margarete Rummel von Lonnerstadt [1544-77], hvis slekt hadde stått i forbindelse med både keiser Sigismund og kong (keiser) Albrecht II: se litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Franz:1999, det 1. NB!!) Og om begge disse to medhjelpere: se atter NB 10B i Axel Scheels «Vibeke Kruse • Hannover • Minden»!! Samme sted under NB 10 utdypes dessuten kanslerens familiforhold: Professor og kurfyrstelig råd Balthasar Casper Wessling (+ 1606 i Leipzig) var gift med Cunigunda Thoming (Thomingius), datter av dr. jur. og professor Jacob Hoppe gen. Thomingius, borgermester i Leipzig og myntmesterdatteren av Schneeberg Maria Finck (Funk!) (og se også om Maria FINCKS/FUNKS svoger, den kursachsiske kammermester Hans Harrer i Deutsche Biographie!!) samt på GENi-nettside; og se endelig – ja, først og fremst – her ovenfor under NB 2 (på VIBEKE KRUSE/HANNOVER/MINDEN-nettsiden), hvor det også vises til spissartikkelens NB 5, hvor omtale finnes av Thoming[i]us og Harrer – og generaltolforvalter Mikkel Langemack og rentemester Heinrich Müller etc. - altså i «Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?», det 5. NB! Her kan også nevnes, at Cunigunda THOMINGS søstersønn, Paul Stras(s)burg (Straßburg) (1595 Nürnberg-Worms 1654), var kgl. svensk geheimeråd og sendemann ved sultan Amureth (Murad) IV.s hoff:; se også føgende artikkel - som starter et stykke nede på nettsiden, så scroll litt nedover for å finne den! - «SWEDISH ENVOY PAUL STRASSBURGS DIPLOMATIC MISSION TO ISTANBUL IN 1632-1633»! (Se dessuten norsk Wikipedia «Murad IV»!) Og Paul Straßburg ble i 1642 gift med Anna Catharina Camerarius (Cameraria) (Heidelberg 1. juni 1611-10. nov. 1683 sst.), datter av statsmannen Ludwig CAMERARIUS (se denne gang denne svenske biografi) og i 1659 gift 2. gang med Johann Ludwig Mieg (1609 Strasbourg-71 Heidelberg)), enkemann etter Maria Elisabeth Schloer (1616 Heidelberg-58 sst.), med hvem han var blitt far til A) Maria Elis. Mieg, som i ekteskap med Franz Daniel Heyles fikk etterkommere i den friherrelige slekt v. Hahn; og til B) Johann Friedrich Mieg ~ Catharina Modesta Straßburg (mor: A. C. Cameraria): se tysk Wikipedia «Mieg (Familie)»! Forøvrig nedstammet Ludwig CAMERARIUS fra Niklas III Muffel på denne måten: Ifølge den tyske Wikipedia-biografien over ham, ble Niklas (Nikolaus) III MUFFEL (1409/10 Nürnberg-hengt [og ikke halshugget, slik han ifølge sin stand burde ha blitt] den 28. feb. 1469 sst. for økonomiske misligheter) i året 1426 belent av kong Sig(is)mund (den senere keiser, hvis sekretær etc. skulle bli biskop Johannes Schele) med bl.a. «Dorf Eckenhaid und der Hälfte Eschenaus». Da var han bare ett år tidligere blitt myndig. Og allerede 8 år senere - i 1433 - ble Niklas III Muffel rådsmedlem i NÜRNBERG, ja, til sin død skulle han tilhøre denne bys råd, blir det opplyst under overskriften «Ämter». I 1431 var han blitt gift med Margareta v. Lauffenholtz, datter av Conrad v. LAUFFENHOLTZ; - og i 1443 ble han valgt til «Alten Bürgermeister» i Nürnberg. Sønnen Nikolaus Muffel (+ 1496) ble gift i 1465 med Dorothea Rieter von Kornburg, hvis datter, Ursula Muffel, ble gift med Martin Truchsess von Grünsberg, hvis datter, (NB:) Anna Truchsess von Grünsberg (+ 1573)(!!), ble gift den 7. mars 1527 med Joachim Camerarius (1500-74), hvis eldste sønn, Johannes Camerarius (+ 1592), ble gift 3. gang med Sibylla von Rippen: se litteraturlisten her nedenfor under Seibold:2007; og hvis yngre sønn, Joachim Camerarius (1534-98), dr. med. , altså ble gift i februar 1567 med, som ovenfor nevnt, Maria Margarete Rummel von Lonnerstadt (1544-77), datter av Balthasar RUMMEL v. LONNERSTADT) og Katharina Tetzel (se MERKEL-GENEALOGI) og mor til «Dr. jur. utr.» LUDWIG CAMERARIUS (1573-1651)!! Og for å avslutte dette viktige NB med atter et par korte sitater fra den interessante studie av Karl Milton Hartveit om «De skjulte brødre», skriver han på s. 70: «En februarkveld i året 1717 ble kimen lagt til det som skulle bli frimurernes hemmelige og verdensomspennende nettverk.» Da møttes bl.a. «Frosken» (med to kulerunde øyne), Jean Theophile Desaguliers, som var protestantenes pastor samt hoffprest for prinsen av Wales, og den berømte protestantiske teolog, dr. John Anderson (vel nå avklart som = James Anderson, hverandre på vertshuset Apple Tree Tavern. Og på s. 61 fortsetter så Hartveit: «Denne kvelden ble det nemlig avgjort at de fire viktigste frimurerlosjene i London skulle slutte seg sammen til en storlosje, med ett dirigerende sentrum som mye lettere kunne utøve makt og innflytelse. / Kveldens avgjørelse ble offisielt iverksatt noen måneder senere. På St. Hansdagen, 24. juni 1717, ble verdens første storloge stiftet… / Fra da av ble London frimurernes verdenssentrum. Stormesteren i den engelske storlosje som fra 1813 ble kalt United Grand Lodge of England — UGLE, fikk en posisjon som ingen frimurer [s. 72:] før ham hadde hatt. Han var øverste instans i et internasjonalt nettverk av en størrelse som bare kan sidestilles med det paven er leder av.» Se engelsk Wikipedia «UGLE»!! Opplysningstidens vrengebilde, det okkulte frimureri, ble altså til i den tisdsepoke og stilart, som kalles rokokko. Og de skjulte «brødres» brorskap eksisterer mest som et tomt ord, da frimureriets strengt hierarkiske struktur - ofte med en avdanket virkelig fyrste som «ØVERSTE MESTER AV STOLEN» (osv.) - krever lydighet kun og derfor utelukker ethvert ekte broderlig forhold - utover denne groteske blodsblanding, da, for å kunne bli en «vis» høygradsfrimurer, denne uskikk (kalt en «broderlig, rituell» sammenføyning av visse høyerestående personligheters åndskraft med éns egen), som dessverre «alle» har hørt om, men få har betenkt konsekvensensene av eller begunnelsen for. (I Danmark og Sverige har det endatil - stort sett - vært et sammenfall av de virkelige fyrstene og lederen for de respektive lands frimureri, ja, slik har disse såkalte «frie demokratier» vokst frem.)

LARSEN:1942•••#NB 3: Men her skal også dveles en stund ved slekten v. Staffeld, da denne er aktuell i SCHEEL-genealogi som omtalt i nærværende litteraturliste her ovenfor under v.derHorst:1894, det 1. NB avslutningsvis: se dér! De i hovedteksten omtalte 3 søstre og deres 2 brødre STAFFELD(T)S foreldre var Hen(n)ing v. Staffeld(t) (+ 1609) (ikke FØDT «ca. 1611», som det villedende påstås her på Roskilde-historie «Staffeldt» (atter besøkt så sent som den 20. sept. 2023). Kanskje er det dette, at hans lenge etter ham avdøde hustru var så lenge i denne sin enkestand, ca. 19 år, som har forledet Roskilde-forfatteren til hans feilberegning av fødselsår?) og Anna Margaretha Hahn, om hvem ovennevnte artikkelforfatter v. Berg skriver på s. 239 : «Hening von Staffeld, fürstlich-mecklenburg-güstrowscher Geheimer Hofrath, zu Ganzkow Erb- und zu Neuenkirchen pfandgesessener, starb vermutlich zu Neuenkirchen etwa im Jahre 1609 mit hinterlassung zweier Söhne und dreier Töchter. Seine ihn überlebende Gattin Anna [s. 240:] Margaretha Hahn, eine Tochter von Eggert Hahn zu Arensberg, blieb nach seinem Tode und zwar bis zu ihrem eigenen Lebensende, den damaligen Landesgebrauch gemäß, im besitze der Güter ihres verstorbenen Ehegatten. Nach ihrem Ableben, welches im Jahre 1619 ofer 1620 folgt sein muß, administrirte ihr ältester Sohn Zabel Staffeld die Güter» osv.! Og hennes avdøde manns foreldre hadde vært Zabel STAFFELD til Neuenhausen (+ etter 30. juni 1576) (også ~ Mechtild v. Dewitz, datter av Hans v. DEWITZ og Hippolita v. Raven, og kanskje også - ifølge Roskilde-tavlen - med Elisabeth v. Oertzen?) og Anna v. Peccatel (før 1485-), datter av Henning PECCATEL og Benedicta von Auerberg! Nå er det jo flere uløste gåter i den scheelske genealogi, og én av disse er knyttet til gen.ltn. Hans Heinrich v. SCHEELS eldste sønn Giord (Georg) Heinrich von Scheel (1706–1757), oberstløytnant, som nemlig ble gift den 6. januar 1745 i Rendsborg med Elisabeth Dorothea von Lützow (1716-1790) (se Roskildehistorie-stamtavle «Lutzow/norske»; se også tysk Wikipedia «Lützow (Adelsgeschlecht)»), hoffdame hos dronning Anna Sophie, datter av oberst Fr. Wilhelm v. LÜTZOW til Devle i Norge (mor: Catharine Elisabeth v. Staffhorst, som var født ca. 1660 - og som var en DATTER AV?) og Beathe (Beata/Brita!) Elisabeth v. Engel (ca. 1685-ca. 1730) fra Sverige! - Det er altså denne Catharine Elisabeth v. STAFFHORSTS herkomst som er gåtefull eller ukjent! Men dette sted - eller også noen få andre steder - synes å være blandt de mest sannsynlige å kunne finne et SVAR på denne gåten. Kanskje mest fordi det hér finnes en såpass sterk tilknytning til noen av de mere sentrale personer i den scheelske genealogi på 16- og 1700-tallet i Danmark. - Og ovennevnte Anna v. PECCATELS datterdatter var - ifølge (selvfølgelig!) en anonym GENi-skribent «Private User April 29, 2022» - Maria Erdmuthe «von Blixen Jargonow» («1580-ca. 1619»), datter av «Christoph (Coldwig) v. Blixen Jargonow» (sic!) (antatt født «between 1520 and 1580-ca. 1601») og Dorothea v. Staffeldt (ca. 1550-ca. 85), datter av Zabel v. STAFFELDT til Neuenhausen og nettopp Anna von Peccatel, datter av Henning d. Ä. v. PECCATEL til Priklwitz og Benedicta v. Averberg (ca. 1430-), datter av Henrik v. AVERBERG «von» - det menes vel TIL Steinhagen (mor: NN v. Moltke) og Lucia v. Pogwisch og altså søster av Otto v. Averberg til Steinhagen (!), som ble gift med Lucia v. Morin! Den anonyme «Private User» synes å ha lest «Familien aus Mecklenburg und Vorpommern», Bind I av 1989 (om enn han slett ikke refererer til denne bok!) av Wolf Lüdeke von Weltzien, slik han - som denne - slår sammen besittelser og navn? Men hvor v. Weltzien gjør dette på en konsekvent og forståelig måte - og antagelig av plassbesparende grunner, så gjør den anonyme skribent dette på en forvirrende, ja, endatil direkte gal måte: For som det fremgår av tavlen «von Blixen», Blatt 2, på side 47 i nevnte verk, skrev Christoff Oldewig (ikke «Coldwig») (Altwig) v. Blixen (+ 1602) seg til JARGENOW (ikke «Jargonow») (!) «1577, Kl. Zastrow, Negentin, Zestelin, 1597 Erbe der Schwester seiner Mutter [altså søster av Anna v. Wakenitz, datter av Hans v. WAKENITZ d.J. zu Passow og Catharina v. Rauschen zu Griebenow])! Og ifølge v. Weltzien ble Christoff Oldewig v. BLIXEN etter Dorotea v. Staffelds død omkr. 1585, gift 2. gang etter 1585 med Catharina v. Kahlden, datter av Georg v. KAHLDEN-Malzin og Anna v. Ilefeld; og interessant nok var hans datter av 1. ekteskap, Maria Erdmut v. Blixen (omkr. 1585-før 1620), «1587 noch ledig» (men altså gift o. 1600 med Eggerd v. Kamptz), en HELSØSTER av A) Christopher Dubeslaff v. Blixen (før 1576-) 1645 til Jargenow, Morin (Meck.), Kl. Plasten (Meck.), Negentin, Zestlin, som ble gift i Reineberg Pomm. den 4. sept. 1643 med Eva Hedwig v. Smiterlow (før 1615-), «1651 Erbin von umfangreichem Pfandbesitz durch Bruder und Vater, konnte jedoch nicht ihrem Namen schreiben», en datter av Bertram v. SMITERLOW og Catharina v. Kamptz og ~ 1° 1632 Richard v. Kamptz (o. 1586-«1637 a.d.Pest auf Dratow, im Calmar-Krieg», sønn av Ewald v. KAMPTZ og Elisabeth v. Kamptz. Og denne Richard v. KAMPTZ hadde 1. gang vært gift [~ før 1619] med Eva v. Maltzan-Rothermund [+ 1630]); og av B) Christopher Oltwig v. Blixen til Hargenow, Negentin, Gösslow (før 1578-1654), fyrstelig osnabrückisk kammerherre, hertugelig braunschweigsk kaptein, som ble gift 1. gang med Sabine v. Parsenow (+ før 1633) og 2. gang før 1634 med Catharina v. Kahlden (før 1610-), datter av Balthasar v. KAHLDEN-Silmenitz og Anna v. Bilow-Grischow og enke etter (~ før 1631) Martin v. Bilow til Grischow. Av dette siste, 2. ekteskap med Catharina v. KAHLDEN 2 sønner og 2 døtre, hvorav datteren Catharina Benigna v. Blixen ble gift med Daniel Christian v. Schurff (!!), «Tiroler Adel, Cornett unter Wallenstein, seit 1630 in Pommern, Protestant. Auf Anteilen Kl. Zastrow, Gösslow, Begründer eines neuen Zweiges in Pommern und Mecklenburg, im 19. Jahrhundert erloschen.» Men andre medlemmer av tydeligvis (vel, for sikkerhets skyld kan det her settes et spørsmålstegn) samme sveitsiske slekt hadde også tidligere trukket nordover: se fx. Magdalena Schurff ~ Lucas Chranach her nedenfor i nærværende litteraturliste under Thaulow:1925, selve hovedteksten!! Og ovennevnte Christoff Oldewig (Altwig) (d.e.) v. BLIXEN var en sønn av Claus v. Blixen (mor: Anna v. Wakenitz, datter av Hans d.Ä. von WAKENITZ og Elisabeth v. Blücher-Daberkow) (og [~ før 1541] Anna v. Wakenitz, hvis mor var Catharina v. Rauschen), HVIS ELDSTE BROR VAR ACHIM (vel en kortform av JoACHIM: jfr. Joachim [Achim] v. Breda [v. Bredow]) v. Blixen 1521 til Zastrow og Bilow og 1546-48 til Schönenwalde ved Grimme, 1529 hertugelig pommersk råd, høvedsmann til («Hauptmann zu») Barth, som i ekteskap med Magdalene v. Rohr ble far til de to sønnene (som nevnes på Blatt 2) Wulff v. Blixen til Jargenow og Zastrow, som ble gift med Erdmut v. Wedel, og Stoss v. Blixen til Zastrow og Jargenow, som ble gift med Ilse v. Barneflieth av huset Marstorff! Óg da det i denne 8. generasjon av slekten Blixen KUN finnes denne éne «Achim» v. BLIXEN, synes det vanskelig å finne en annen FAR til den Sophie Hedevig «JOACHIMSDATTER» v. Blixen av ZASTROW (1587-3. feb. 1643), 1624 hoffmesterinne hos barna til kong Christian IV og Kirsten Munk, som ble gift med Casper v. Barstorff (født - uvisst når - i Mecklenburg/Strelitz, Mecklenburg-Vorpommern), hvis sønn, den i 1677 avdøde Philip Joachim v. Barstorff til Frøslevgaard (i Stevns) og Lystager (i Flakkebjerg herred), 1642 kammerjunker hos kongen, deretter stallmester hos grev Valdemar Christian, 1652 naturalisert, 1653 kammerjunker hos dronningen, 1654-60 lensmann på Aalholm, forseglet 1661 «Suverænitetsakten» (~ 2. gang i 1667/69 med Bente Clausdatter Urne, enke etter Henrik Willumsen Rosenvinge til Lystager [1604-67]: se litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Hopf:1866, det 1. NB!!), ble gift 1. gang i 1654 med Else v. Bülow av Wedendorf: se TRANE/v. BÜLOW-genealogi samme sted - altså i litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under - atter! - Hopf:1866, det 1. NB! - Altså ble denne Else v. BÜLOW gift i 1654 med Philip Joachim v. Barstorff (+ 1677)!!), hvis mor var Sophie Hedevig Joachimsdatter v. Blixen av Zastrow (1587-1643)! Og interessant er følgende beskrivelse av fru BARSTORFF født v. BÜLOWS mor, Sophie Hedevig v. BLIXENS flukt i året 1627 fra det krigsherjede Tyskland i et sitat ved Finn Holbek fra Danmarks Adels Aarbogs stamtavle von Barstorff av 1885, s. 68 : «Hun flygtede 1627 med sine Børn fra sit Hjem paa grund af Krigen, kom paa Begæring af Hertug Frederik af Holsten-Nordborg og Glücksborg [!!] til dennes Hof og tjente i otte aar som Hofmesterinde hos Hertuginden [hertugen var i 1627 blitt gift med Juliane av Sachsen-Lauenburg, og etter hennes død den 1. des. 1630 ble han gift i 1632 med Eleonora av Anhalt-Zerbst), blev 1635 Hofmesterinde hos Døtrene af Christian IV og Kirsten Munck.» Den første av disse to hertugens gemalinner, Juliane av SACHSEN-LAUENBURG, var en søster av Sophie Hedwig av Sachsen-Lauenburg, som ble gift i 1624 med hertug Philipp av Schleswig-Holstein-Glücksborg (! se bl.a. Løwencron (Piper); se også norsk Wikipedia «Philip av Slesvig-Holsten-Sønderborg-Glücksborg»), hertug Frederiks BROR.) (Fortsettes.) NB: Se genealogi «von Blixen nr 1779»!! (Fortsettes.) Se også GENi-nettside «Gertrude von Horn»!(?) Men i denne følgende, tyske Wikipedia-artikkel om den kjente «Landsknechtführer», oberst Georg (Jürgen) v. Holle (1512/14-Haus Himmelreich, Friedewalde, 1576) (se mere om ham i litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Brandt:1927, dvs. Otto Brandt: «Heinrich Rantzau und seine Relationen an die dänischen Könige.» [R. Oldenbourg Verlag, München 1927]!!), sønn av drosten Rudolf v. HOLLE til Hausberge (1465-) og Gertrud (Kunigunde) v. Münchhausen av huset Haddenhausen og gift i 1537 med Gertrud v. Horne, arvedatter av Claus v. HORNE og Gertrud Staël zu Sutthausen (!), sies det intet om at denne hans hustru skulle ha vært gift TO GANGER! Se tysk Wikipedia «Georg von Holle (Landsknechtsführer)»! (Fortsettes.) Se mere om dette genealogiske dilemma under det lange NB 13 G (straks etter - eller like under - portrettet av landgreve Wilhelm av Hessen-Philippsthal [1726-1810]) i spissartikkelen «Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?»! - Man kunne også tenke seg, at GENi-nettsiden har sin egentlige rot (forutsatt at denne nettsiden virkelig ér gal, da!) i en feil allerede hos Gesterding i dennes v. Blixen-genealogi av 1842 (nemlig på s. 80 i Carl Gesterding: «Genealogien und beziehungsweise Familienstiftungen besonders ritterschaftlicher Familien», Erster Sammlung [Berlin 1842]), hvor han skriver, at Henning d.J. v. Blixen («starb ohne Descendenz im Jahr 1627»): «Nach • E l z o w • a. • a. • O. • ist er mit • C a t h a r i n a • v o n • H o r n • aus dem Walendowschen Hause verheirathet gewesen und Vater von einem früh gestorbenen Sohn, Namens • J o h a n n, und einer Tochter, • G e r t r u d e • genannt, die an • D i e d r i c h • v o n • H o r n • auf Ranzin und Oldenburg [!] verheirathet ward, geworden.» HER FORELIGGER ALTSÅ EN SAMMENBLANDING MED DEN GERTRUDE VON BLIXEN (DATTER AV WULF VON BLIXEN 1545-77 AUF KL. ZASTROW OG 2. HUSTRU CATARINA VON HORN), SOM WELTZIEN OMTALER PÅ S. 45 SOM GIFT MED DIETRICH VON HORN 1615 AUF JASEDOW, SØNN AV WILKE VON HORN, NEVNT 1554, OG CATHARINA VON SCHWERIN: se forøvrig anene # 114 Diedrich v. Horn «auf Anteil Ranzin & Oldenburg» ~ # 115 Gertrude von Blixen (datter av # 230 Henning d.J. von BLIXEN [+1627] og # 231 Catharina von Horn av huset Walendow!) i «Vorpommersche Ahnen»!! Hos Weltzien anføres altså denne «nummer 115» Gertrude v. Blixen som - på «Blatt 2», s. 47 - Gertrud v. Blixen ~ Dietrich v. Horn auf Rantzin, Oldenburg, sønn av Michael v. HORN, 1561, og Margarete v. Owstien! Man kan jo bli forvirret av mindre! (Fortsettes.)

LARSEN:1942•••#NB 4: Som nevnt ovenfor i det 2. NB ble Anna Dorothea Muhl (1728-78) - se genealogi «Muhl» - gift i 1745 med Otto Wilhelm de Geer (1710-69) (se tabell 36 i genealogi «De Geer»)! De GEERS hustru var en datter av Robert MUHL (1683-) (mor: Anna Maria v. der Trenck) og (~ 1727) Anna Charlotta grevinne Taube (1696-1728), hvis søster, Johanna grevinne Taube (1702-73), ble gift i 1724 med Johan(n) Georg Schmiterlöw adlet Schmiterlöw (1686-1729): se genealogi «Schmiterlöw adlet Schmiterlöw»! Og Robert MUHLS far, Adam Gustav Muhl (Muhll) (1653 Narva-1714), var i 1693 blitt adlet, oberstløytnant (svensk: översteltn.), var en sønn av Vilhelm (ganske sikkert: Wilhelm) Muhl (Maule), oberst og kommandant på ARENSBURG 1645, statholder på Kockenhusen 1646, kommandant i Narva (~ 1° NN) og 2. hustru Sibylla Sophia v. Gröpingen, som ble gift 2. gang med major Christian Daniel v. Byschwang! Deres eldste sønn (Adam Gustavs storebror) var Jurgen Vilhelm Muhl adlet Muhl (+ 1704), 1694 öv.ltn., som ble gift i 1695 med Maria Leijoncrantz (1663-1740), enke etter Olof Silnecker adlet Silnecker (1636-92), lagmann, og datter av Gerhard v. LENGERCKEN adlet Leijoncrantz: se nettside 15 av 294 slike samt (også tidlig i boken) bokside XIV og XV i Maja von Lengerken: «The von Lengerken Family»; men se også genealogi «Leijoncrantz»; og se absolutt s. 3 i STAMMFOLGE «Lengerken»! Se genealogi Brandenburg adlet «Ehrenstolpe»! Se genealogi «Crusebjörn» (Forklaring på sammenhengen mellom de siste referansene kommer!)

• °°°Larsen, Svend: «Studier over det fynske Rådsaristokrati i det 17de Århundrede I • Fremstilling» (1965). S. 68: «Disse eksempler understreger, hvilket fluktuativt element i samfundet skrivere og fogeder har dannet. Når det træder så kraftigt frem i lensadministrationen, skyldes det, at det næppe var ualmindeligt, at en mand havde tjent en lensmand på dennes gods, før han blev flyttet til lenet. Det kan illustreres for Ellen Marsvins vedkommende. Hun havde Dalum i forlening 1620-28 og 1629-30, men samtidig ejede hun Ellensborg, Kærstrup, Boller og Rosenvold. Hans Rasmussen, der 1623 tjente hende som foged på Dalum, og som i 1632, da han fik borgerskab i Odense, betegnes forrige foged på Dalum, havde slægt i Clausholm birk og Horsens, og en søster til ham Thyra Rasmusdatter tjente også Ellen Marsvin. Dines Jensen havde været Ellen Marsvins foged på Ellensborg 1622-28 og blev tillige hendes foged på Dalum 1626-31. Også den senere skriver på Odensegaard Peder Bing har muligt tjent hende, thi 1613 mødte han i en retssag på hendes vegne. Holger Rosenkrantz d. lærde var årsag til, at Thomas Brodersen (Risbrich) (1600-65), rådmann 1638-49 i Odense, borgermester 1649-65, hvis søster Sille Risbrich ble gift 1. gang i 1674 med Rasmus Olsen Thestrup, sogneprest i Mesinge, og 2. gang i 1686 med Knud Krag, enkemann etter Cath. Magd. Scheel: se Scheel (utdypende artikkel), hvor det også nevnes, at Thomas Brodersen i 1651 sto fadder for Hans Scheel og Else Hartmanns datter Anna Margrethe SCHEEL: se Larsen:1965, II, her nedenfor] kom til Odense. Til sit 13de år havde han haft private præceptorer og havde derefter gået i Flensborg skole i fire år. Han kom til ‘den flensborgske sekretær og kejserlige notarius publicus’ Hartvig Lohmann i Flensborg, siden i hertug Ulriks tjeneste, og i 1624 tiltrådte han hos Holger Rosenkrantz som forvalter af dennes gods, og han rejste for ham til Hamborg, Amsterdam og Kiel. Siden 1618 havde Holger Rosenkrantz haft Odensegaard i forlening, og i 1626 gjorde han Thomas Brodersen til lensskriver, en stilling, som han beklædte til 1635, skønt Rosenkrantz afstod lenet allerede i 1628.»

• °°°Larsen, Svend: «Studier over det fynske Rådsaristokrati i det 17de Århundrede II • Bilag og registre» (1965). S. 150: «Thomas Brodersen blev født 1600, 15/7 på gården Risbrich (eller Riisbrig) i Nr. Haksted sogn ved Flensborg og døde 1665, 15/11, begr. 24/11 i St. Knuds kirke. Iflg. Laur. Christensen Weyles ligprædiken (trykt 1666) blev han opdraget hjemme til sit 13de år, men blev ved St. Mikkelsdag 1613 sat i skole i Flensborg med to af sine brødre; hans rektor var den senere sgpr. til Mariæ kirke i Flensborg, mag. Johannes Moth; af helbredsgrunde fortsatte han ikke studierne, men kom i huset hos ‘den flensburgske sekretær og kejserlige notarii publicus’ Hartvig Loumand eller Lohmann, der siden blev bysekretær i Flensborg, men måtte tage sin afsked 1622 på grund av sin tilslutning til Weigelianismen...I 1621 tog Thomas Brodersen til Wobenbüll ved Husum og derfra til Svavsted i hertug Ulrik d. ældres kancelli [se norsk Wikipedia «Ulrik av Danmark (1578-1624)»!], hvor han opholdt sig i to år, og 1624, 5/2 kom han i tjeneste hos Holger Rosenkrantz d. lærde [!], og ligpredikenen oplyser, at han opvartede ham som håndskriver et årstid med sådan troskab, at den gode sl. herre 1625 ‘betroede hannem begge sine sæde-gaarde her i landet Rafnholt og Løffvitzmoese [Løgismose] at forvalte’. Han blev af sin husbond sendt til Hamborg og Amsterdam og 1626 til Kieler Omslag. 1626 blev han skriver på Odensegaard fra Philippi Jacobi dag, og da Holger Rosenkrantz fratrådte Odensegaards len, tilsagte Thomas Brodersen efterfølgeren Henning Valkendorf til Glorup [far til Axel Walkendorff til Tidselholt i 1. ekteskap med Karen Axelsdatter Brahe og gift 2. gang med Anne Barnekow {datter av Christian BARNEKOW til Birkholm og Margrethe Henriksdatter Brahe til Vidsföfle} og 3. gang med Margrethe Blome!] 1628, 11/3 sin tjeneste for skriver og ridefoged, en stilling han forvaltede i 7 år.» S. 151: «I december 1631, få måneder efter brgm. Otte Knudsen Seeblads død lod Thomas Brodersen i Herrens navn sin husbond, Henning Valkendorf, ‘og hans velb. gode moder, sal. fru Kirsten Hardenberg’ (ligprædiken) bede om Birgitte Ottesdatter, hvilken hans begæring efter Guds flittige påkaldelse blev ham af Abigael Hasebart tilsagt 1632, 23/2. Trolovelsen fandt sted 1633, 24/11 og bryllupet blev holdt på Odense rådhus 1634, 7/12. - Han bevarede økonomisk forbindelse med Holger Rosenkrantz (Sophie Brahes Regnskabsbog 1627-49, ved Henning Paulsen, 1955, reg.) og nævnes hyppigt i lensregnskaber.» •••#NB 1: Denne og foregående litteraturhenvisning med sitater fra Larsens dobbelbind er også å finne i litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel). Merk også, at Henning WALKENDORFFS mor, Anne Lauridsdatter Brockenhuus til Bramstrup (23. juni 1575 Egeskov slott-før 5. jan. 1658 Glorup slot), sto fadder for det førstefødte (felles) barnet til Hans Scheel og Else Hartmann! Elith Olesen skriver i 1. del av sin dobbeltartikkel i Personalhistorisk Tidsskrift (se Elith Olesen «3 brødre», 1. del (1978)), eller mere presist: «3 Brødre Scheel og deres nærmeste efterslægt», s. 20f.: «29. august 1651 får Hans Scheel en datter, Anna Margrethe, døpt i Sct. Hans kirke i Odense, som er bygget sammen med Odensegård, nu Odense slot. Fadderrækken er imponerende: ‘velbyrdige fru Anne på Glorup, lensmanden Christopher Valchendorph, velbyrdige jomfru Sophie Hedvig, borgmester Thomas Brodersen [Risbrich: se Larsen:1965 her ovenfor!], Hs. Eggertsen, Jørg. Wichmand’. / Fru Anne på Glorup kan kun være Anna Brockenhuus, en livskraftig dame på 75 år, enke efter Henning Valchendorph (1560-1629) og administrator af Glorup på sønnens vegne. ‘Lensmanden Christopher Valchendorph’ må være en skrivefejl; enten er det Anna Brockenhuus’ søn, Henning Valchendorph (1595-1658), der var lensmand på Odensegård 1628-1655, eller dennes søn Christopher Valchendorph (1621-1691) [~ 1° Marg. Barnekow {hvis yngre bror, Christian Barnekow, ble gift 2. gang med Birgitte Skeel til Gl. Køgegaard, hvis sønn, Kjeld Christoffer Barnekow ~ 1691 Marg. grevinne v. Ascheberg!}; ~ 2° Anne Vind], der imidlertid ikke var lensmand. Den ‘velbyrdige jomfru Sophie Hedvig’ er ikke identificeret; der opholdt sig jævnlig unge piger af adelsstenden på Odensegård i Henning Valchendorphs tid. Thomas Brodersen (Riisbrigh) havde tidligere været ridefoged på Odensegård. Jørgen Wichmand var skriver og blev 1651 ridefoged sammesteds. Hans Eggertsen var købmand i Odense (og kirkeværge for Sct. Hans) og en af gårdens faste storleverandører. / Disse ældste oplysninger om Hans Scheel peger unægtelig i retning af en nøye tilknytning ikke blot til Odensegård, men til familien Valchendorph i det hele taget [!]. Datteren Anna Margrethe kan være opkaldt efter Anna Brockenhus og Henning Valchendorphs 3. hustru, Margrethe Blome; den noget yngre søn, Henning Scheel, er uden for al tvivl opkaldt efter lensmanden. Og når Hans Scheel kunde formå den alderstegne fru Anna, der ellers residerede [s. 21:] på Glorup, til at komme til Odense for at være gudmor til hans datter, kunne det tyde på, at han har haft en fortid på Glorup, før han kom til Odensegård.» •••#NB 2: I «Fra Arkiv og Museum. Tidsskrift for Østifternes Historie og Topografi», 2det Bind (Kbh. 1903-1905), finnes på s. 500-512 en artikkel av M. Mackeprang og G. L. Wad: «Om den hidtil som Kirsten Munks betegnede Kiste i Odense St. Knuds Kirke.» Det viser seg at den mangeårige «tradisjon» har vært feil, også på tross av Paludan-Müllers iherdige forsøk på å forsvare denne, og at kisten egentlig har tilhørt ingen andre, enn Anna BROCKENHUUS (s. 510f:) «I de fremhævede Linier have vi Beviset for, at Henning Valkendorfs Moder, Fru Anna Brokkenhus, er begravet i Capellet og tillige for, at hendes Lig hviler i den [s. 511:] Kiste, der uagtet sin Lighed med Valkendorfs egen Kiste siden 1847 er betegnet med Kirsten Munks Navnetræk…» Og som det avgjørende og endelige bevis på den sanne sammenheng hva gjelder hvem som ligger begravet i aktuelle kiste nevnes et skjøte fremlagt av Hans SCHEEL (s. 509): «Det lykkedes da også ad denne Vej at faa Spørgsmaalet løst, tilmed ved et officielt Actstykke, hvis Indhold ikke lader sig bortforklare. Engelstoft siger, at da Valkendorfs Efterleverske, Fru Margrethe Blome 1661 gjorde Opbud, blev Gravcapellet solgt til General Ahlefeldt, som 1678 afstod det til Familien Vittinghof. At dette ikke [!] forholder sig saaledes, viser følgende Tilførsel i Odense Bys Tingbog 1676–78 Fol. 311f. under 13. Maj 1678: / [NB:] For Retten fremkom og fremstod Hans Scheel [!], sitshaftig udi Mesinge paa Hindsholm, paa den velædle og velbyrdige Mand Friderik von Vittinghof til Eskebjerg [se norsk Wikipedia «Frederik Vittinghof»] hans Vegne, som fremlagde, fikk læst og paaskrevet et Skjøde paa Papir og paatrykt I Rd. af velb. Fru Margrethe Blome sal. Hr. Henning Valkendorfs til Glorup, den 6. Augusti Anno 1677 udgivet, af hende underskrevet og beseglet og af velbaarne Christopher Sehestedt med hende til Vitterlighed underskrevet og forseglet, …» osv.!

• °°°Lenthe, Gebhard von [Lenthe] og Hans Mahrenholtz: «Stammtafeln der Familie von Münchhausen • Teil II: Textband zu den Tafeln I—LI, I.—XX. Generation» (1976), s. 147, 177f og 207. Fordi det på nettet finnes divergerende opplysninger om Heinrich Burchard v. Münchhausen, som falt 1706 i Brabant, kan det her tilføyes, at hans bror Johann Eberhard v. Münchhausen til Langwedel (des. 1661/jan. 1662-Daverden 1729), kgl. dansk major til hest, som 5. nov. fikk adelsfornyelse av keiser Joseph I, ble gift i Daverden i 1702 med Margarethe v. Clüver (1661-1748), datter av Ernst Christian v. CLÜVER til Holzbaden og Langwedel og Lucia v. Münchhausen (+ 1688), som var en søster eller halvsøster av Heinrich Burchards far av samme navn! Denne Heinrich Burchard, som først var i dansk, så i svensk tjeneste, hadde også en bror, Heinrich Jürgen (Georg) v. Münchhausen (ca. 1624-72 Bergedorf), som var kgl. svensk ltn., så kapt.ltn. „unter General Arendes Regt.“ til hest, før han i 1653 ble rådsherre i Bergedorf og 1664 borgermester sst. Av sin ovennevnte - i stamtavlen - onkel, Dietrich, arvet han «Hamburger Herberge». Og ca. 1650, uvisst hvor, men ikke i Hamburg, ble han gift med Anna Anckelmann (født ca. 1620/21 ant. i Leipzig og begr. 29. des. 1672), datter av Caspar ANCKELMANN (ca. 1583 Hamburg-1. jan. 1633 Leipzig) (mor: Katharina Moller [M. vom Hirsch] [1564-96], datter av Johann MOLLER og Anna Oldehorst), handelsmann i Leipzig, og 1. hustru Marie Magdalene Heintz (+ 1621). (Faren Caspar Anckelmann [1548 Hamburg-1615 sst.] var gift 3 ganger, nemlig også med Alheit von Bergen - og med Margarethe ESICH (1578-1640) av en velkjent og svært gammel slekt i Hamburg og Bremen, som gjennom ekteskap i slekten SCHNELL skulle få stor betydning for norsk historie på 1600-tallet, ikke minst i Christiania: jfr. fx. artikkelen om ætlingen Karen Toller.To søstre av Margarethe ESICH, Anna Esig, som var forlovet med Gert v. Mehrfeldt og senere ble gift med Bernhard Münden, og NN Esich (Esig), som ble gift med borgermester i Flensborg Carsten Beyer den eldre [~ 2° i 1601 med Lucia Sylms/Selmer] omtales i kommentarer under Litteratur til artikkelen Burenius (utdypende artikkel), nemlig i forbindelse med moren til Ulrik Frederik Gyldenløve, Margrethe Pape - av slekten PAPKE fra Rostock?)

• °°°Liebe, P. I. og E. Borgstrøm: «Biografisk oplysninge om FASTE ARTILLERIOFFICERER AF LINIEN tjenstgørende i perioden 1764 til 1899 i Danmark, i Holsten (indtil 1864) og i Norge (indtil 1814).» Udarbejdet af P. I. Liebe og E. Borgstrøm på grundlag af kaptajn Georg Lütkens notater i Rigsarkivets 3. afdeling, Hærens Arkiv. Bind 1-4 (1978ff); BIND I (A-E) (også med reg. til alle de 4 bindene); og BIND 2 (F-J)! Dette 2. bind: Se Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «Henning Scheel (1654-1717) 1690 til Tiselholt», hvis 2. hustru, Anne Kirstine Trochmann (1684 Skårup-17. mars 1756 Brudager) - datter av sognepresten i Skaarup Knud HANSEN TROCHMANN - var en søster av visse søstre (bl.a. Elis. Sophie Trochmann ~ Hans Kellinghusen: se KELLINGHUSEN-genealogi nedenfor - og VIKTIG: se både om de KELLINGHUSENS og de TROCHMANNS i litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Hostrup-Schultz:1906, altså Vincent H.-S.: «Helsingørs embeds- og bestillingsmænd. Genealogiske efterretninger» (1906), både hovedteksten og de 2 NB’er!!) - og av 2 brødre A) Henning Trochmann, sogneprest til Odden, som ble gift 1. gang i 1735 med Kirstine Sophie Wegner (1702-) (~ 1° Anders Grønberg, sogneprest til Odden), datter av Christen Jensen Spends ettermann som Odden-prest til Odden Christopher WEGENER (~ 1° Kirsten Jacobsdatter Bircherod!); og ~ 2. gang med Karen Jordhøy av Ude- og Oppe-Sundby (+ 1787); og av B) Johan Nicolaj Trochmann, rådmann i Slesvig, som ble gift med Christine Marie Noth, hvis datter, Margrethe Sofie Trochmann, ble gift med den tyske dikter Heinrich Wilhelm v. Gerstenberg (1737 Tønder-1823 Altona), som ble gift 2. gang med Ofelia (Ottilie) Sophie (Sophie Ophelia) v. Stemann (1761-)! Se bind 2, s. 314, under «Gerstenberg, Ernst Thomas» og s. 317 under dennes bror «Gerstenberg, Georg Adolph Vilhelm», som begge var sønner av (s. 315; sitatet satt med fete typer i rødt hér:) «digteren, ritmester, senere kommitteret i tyske kammer og derefter i Rentekammeret, dansk resident i Lübeck, meddirektør for Tallotteriet i Altona Heinrich Wilhelm Gerstenberg og dennes 1. hustru Margrethe Sofie Trochmann.» Den eldste av brødrene, Ernst Thomas G. (1768 på Sjælland-21. mars 1828), ble gift med «(ægteskabstilladelse september 1803)» Sophie Magdalene Rosted, datter af kammerråd Ole Sletting Rosted til Værløsegård og dennes hustru Kirstine Lassen»; og den yngste broren, Georg Adolph Vilhelm G. (24. jan. 1778 Lübeck-16. jan. 1830 [s. 317] «i parolstuen i arsenalet i Rendsborg»). Han ble gift («ægteskabstilladelse 5/6•1801») med Juliane Marie von Ehrenstein (1781-), datter av kaptein Caspar August Friedrich von EHRENSTEIN og hustru Sofie Juliane von Schack (1745-1800), datter av tysk rittmester, dansk kammerherre Christoph Ernst v. SCHACK til Wendorf, Schependorf og Rehagen med Klatow (1716 Wendorf, Mecklenburg-Vorpommern-82 Rostock) (mor: Sophia Elisabeth von Steinberg [1688 - 1756]!) og (~ 1742) Dorothea Catharine «von Plersen» (vel en trykkfeil?) - altså: von Plessen (1724-1769 Wendorf)! - Se «von Gerstenberg nr 532»; og se Wolf Ludeke von Weltzien: «Familien aus Mecklenburg und Vorpommern», Band 3 (1992), «von GERSTENBERG 1612 - 1927», s. 69-76, særlig «Blatt 2», hvor Trochmann staves «Trockmann», og det dessuten fremgår, at Ofelia Sofie v. Stemann (1761- Altona 10. mars 1852), var en «Td. Kaufmann in London und Kastellchef in Altona Henrik v. St., + Altona 4.11. 1813» og Sarah Hodgeson, «dän. Adelsstand 1772»! Og at dikteren med sin 1. hustru Marg. Sophie TROCHMANN ble farfar til Carl Christian Franz Ernst Wilhelm v. Gerstenberg (1802-56), «Herrschaftsvogt zu Nyböl», som ble gift i 1841 med Elise Maria de Bartholin (1717-70), datter av kgl. dansk reg.kvartermester Fr. Wilh. Eichel de Bartholin (se genealogi «Spend»!) og Maria Cold! Og på Blatt 1 fremgår det videre, at dikterens besteforeldre var Heinrich Wilhelm v. Gerstenberg (Querfurt 1642-Thedinghausen 1712) (mor: Catharina Elisabeth Hampe), 1669 kgl. svensk fenrik, endelig rittmester, og (~ i 1683 i Verden) Catharina v. Klenke (v. Klencke) (+ 1693), datter av Friedrich Ortgies v. KLENCKE av huset Donnerstedt og Metta Ilse v. der Hude - Ovennevnt Hans TROCHMANN (1692-19. jan. 1771 Kjerteminde), eier av Vejstrupgaard 1722-48, var en sønn av Andreas Kellinghusen (1635-1619) og 1. hustru (~ ca. 1666) NN Westphalen (+ 1677). Denne Andreas KELLINGHUSEN, konditor etc., var 3 ganger gift (se litteraturlisten her ovenfor under Bobé:1925!), nemlig 3. gang den 30. juni 1696 i Køge med Abigael Riber og 2. gang i 1678 med Sophie Amalie Söbötker (Søbøtker), hvis sønn, Daniel Kellinghusen (ca. 1688 Kbh.-1750 på «Kejrup» [vel Vejstrup?], Kølstrup sogn), ble gift med Anne Kirstine Trochmann (1684-1756) den 13. okt. 1719 i Vejstrup, enke etter Henning Scheel til Tidselholt (ikke født i «1648», men i 1654) og HELSØSTER av ovennevnte Elisabeth Sophie Trochmann, som ble gift med Hans KELLINGHUSEN, som altså var en halvbror av Daniel Kellinghusen!! - Men hvem var denne Kirsten JACOBSDATTER Bircherod, hvis hun IKKE var en datter av Jacob BIRCHEROD og Sille Riisbricht? Vel, i E. Juel Hansens artikkel «Slægterne Bircherod og Birkerod» av 1951 i Personalhistorisk Tidsskrift nevnes hun IKKE blandt deres 7 oppførte barn på s. 99-101; - men genealogen Juel Hansen skriver om henne blandt spredte Bircheroder på s. 115: «KIRSTEN JACOBSDATTER BIRCHEROD, g. 1° m. Kapellan til Vordingborg [se under sognekapellanene # 12, 13 og 14 til Vordingborg] LAURITS NIELSEN KNUDSDORFF, † 1694 (de fik 17. Dec. 1692 Bevilling til Ægteskab uanset hans forrige Hustru og Kirsten Jacobsdatter Bircherods afg. Moder var Søskendebørn), 2° 29. Jan. 1695 m. kapellan til Vordingborg NIELS NIELSEN HAAR, † ca. 1698, 3° m. Sognepræst til Odden CHRISTOPHER HANSEN WEGENER, † 1720.» Og denne sogneprest til Odden Christopher Wegeners datter med Kristen Bircherod, Kirstine Sophie Christophersdatter Weg(e)ner (1702 Odden sogn, Holbæk amt-43), ble 1. gang gift ca. 1720 i Odden kirke med Anders Grønberg (1687 Skien-1734 Overby, Odden) og 2. gang i 1735 med Henning Knudsen Trochmann, hvis datter, Anne Helena Trochmann, ble gift med Hans Hansen Thonebye fra Tønsberg, som 2. gang ble gift med Vibeke Margrethe Bang, datter av Niels Christian BANG og Ulrikke Eleonore Schwane!! Se (kommer)! Og hvorfor nevnes ikke Sophie Ophelia Stemanns EKTEMANN, den kjente dikter Gerstenberg, i Danmarks Adels Aarbog, på s. 469, hvor hun bare står oppført som «f. 26. Juni 1761»?!? Heller ikke under senere tilføyelser og rettelser er ektemannen - og enkemann etter M. S. Trochmann! - nevnt med et ord! Én tilføyelse dér gjelder dog hennes faster Margrethe Aurora Stemann (29. juli 1739-), som i 1763 ble gift med borgermester og stadssekretær i Oldesloe Frederik (Friedrich!) Christian Kirchhoff! Mere presist: Sophie Ophelias foreldre var jo Anthon Hinrich Stemann, kjøpmann i London, kastellchef i Altona, og Sarah Hodgeson (DAA: «Hodgson»), og hán var en sønn av Just Valentin STEMANN (1704-juni 1744), advokat og sakfører i Oldesloe, og 1. hustru (~ 18. jan. 1727) Sophie Elisabeth Kirchhoff; og Margrethe Aurora STEMANN var en datter av advokaten og dennes 2. hustru (~ 17. nov. 1735) NN Böhme! Og denne Just Valentin STEMANN (mor: Johanna Barbara Johannsdatter Steinmann!) var en yngre bror av Ilsabe Hedevig Stemann (1664-1721), som ble gift med etatsråd, borgermester i Kbh. Johan Eichel (+ 1636): se SPEND-genealogi!!

• °°°Lisch, Dr. G. C. F.: «Geschichte und Urkunden des Geschlechts Hahn», Dritter Band, Die Linie Basedow des XVI. Jahrhunderts und die ausgestorbenen jüngern Häuser dieser Linie enthaltend (Schwerin, 1855)! (Lenker til alle de 4 bindene av LISCH’ HAHN-avhandling finnes under «Literatur» i tysk Wikipedia «Hahn (mecklenburgisches Adelsgeschlecht)»!) Se tysk biografi over Lisch! - S. 263-5: «Joachim II Hahn war der jüngste Sohn Joachims I. und der Gründer des Hauses • H i n r i c h s h a g e n, welches bis in den Anfang des 18. Jahrhundert gedauert hat. Zuerst erscheint er am 7. Oct. 1548 bei der Vermählung [s. 264:] des Herzogs, nachmaligen Kurfürsten August von Sachsen mit des Königs Christian III. von Dänemark Tochter Anne im Gefolge der Herzogin Elisabeth, Gemahlin des Herzogs Magnus von Meklenburg, Königs Christian III. Schwester, welches Gefolge sein Vater ‘der alte Joachim Hahn als Hofmeister’ anführte (vgl. oben S. 158 und S. 213). … Am 10. Aug. 1579 verschrieb er seiner • F r a u • M a g d a l e n e • v. • P l e s s e n • zum Leibgedinge einen Hof zu Remplin c. p. Er war schon über 20 Jahre mit ihr vermählt gewesen. Sie stammte aus dem Hause Brüel. Im J. 1559 war Helmold v. Plessen auf Brüel auf der Hochzeit des Daniel v. Plessen auf Steinhausen zu Wismar bei einer Schlägerei zu Tode gekommen. Am 21. Oct. 1559 bekennen Reimar v. Plessen zu Brüel, Franz Sparre, Jürgen Sperling zu Schlagsdorf, Achim Hahn zu Hinrichshagen und Achim v. d. Lühe zu Pantzow, dass der Rath zu Wismar auf ihre Bitten, gegen den alten Rechtsgebrauch, den Todschläger von der Beschreiung und den Todten, ‘ihren Bruder, Oheim und • S c h w a g e r’, von der Abnehmung der Hand befreiet habe und sie denselben deshalb vor aller Ansprache schadlos halten wollen. Hiernach war Magdalene v. Plessen ohne Zweifel [!] eine Schwester des erschlagenen Helmold v. Plessen und der Reimar v. Plessen auf Brüel. Eine Schwester von ihr war Dorothea [s. 265:] v. Plessen, des Hans v. Buch zu Tornow sel. Wittwe, da Joachim Hahn am 14. Nov. 1567 ihr Schwager genannt wird.» Se her ovenfor under Kullerud:2014, det 4. NB! Og merk - ikke minst i sammenheng med teksten under Larsen:1942! (DAA og Finn Holbeks forbløffende mangel på kunnskap om DEN HAHNSKE GENEALOGI) - hvordan Finn Holbek (nemlig hér:) på sin nettside IKKE har med brødrene Helmold og Reimar v. PLESSENS søstre Magdalene v. Plessen (~ Joachim II v. Hahn, 1548/81) og Dorothea v. Plessen (~ Hans v. Buch): se (hvor dog Magdalene v. PLESSEN ikke står oppført!) GENEAGRAPHIE «Familygroup»! (Til slutt: HINRICHSHAGEN på kartet!)

• °°°Molbech, C.: «Spøttrup Gaard i Salling, med en Tegning i Steentryk, og med nogle Ord om gamle danske Herregaarde», i: Historisk Tidsskrift 1. Række, I Bind (1840)! (Se norsk Wikipedia «Christian Molbech».) Se særlig s. 237f om brødrene Marcus og Joachim Kohlblatt, som sistnevnte fikk overdratt Spøttrup den 4. nov. 1669 av Mogens Krag til Kaas (se Krag på Jylland (slekt)); og se - også på s.237 - hvordan oberst Mogens Kruse på grunn av gjeld hadde «kommen ud af Gaardens Besiddelse 1664 eller 1665». Se dessuten i litteraturlisten til «Scheel (utdypende artikkel)» under Becker-Christensen:1988, det 4. NB, hvor lange partier av nettopp s. 237f er blitt gjengitt - og med særlig hensyn til den KOHLBLATTSKE genealogi i NB 3 sst.! Denne litteraturhenvisning finnes også i litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel), da Joachim KOHLBLATTS sønn, Poul Kohlblatt, den 11. juni 1702 solgte Spøttrup til Axel Holgersen Rosenkrantz til Landting, og disse brødre KOHLBLATT er av stor interesse for både den v. Scheeleske og den Scheelske genealogi! - Se dansk Wikipedia «Spøttrup Borg»! Se dessuten her ovenfor under Bischoff:1996 om amtsskriveren Steffen Hennings! Steffen Henning(s) er tydeligvis = Stephan Hennings (ca. 1595-1654), som i ekteskap med Christina Holst(en) fra Kiel (+ etter 1654) (mor: Dorothea Telemannen!), ble far til bl.a. Johann Hennings (ca. 1627-), som ble gift den 15. sept. 1662 i Kiel med Anna Margaretha Mauritius (1640 Itzehoe-85 Kiel); og til Christoph Hennings (+ 8. aug. 1660 i Kiel), dr. med., som ble gift med Lucia (neppe «Luica», som hun kalles på en genealogisk nettside) Kohlblatt (1634 Kiel- begr. 22. jan. 1664 i Rostock), datter av Marcus KOHLBLATT (begr. 25. juni 1669 i Kiel) (se litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Becker-Christensen:1988, det 3. NB!, og som vel er identisk med den «Landgerichtsnotar Marcus Kohlbladt», som er omtalt her ovenfor i nærværende litteraturliste under Bischoff:1996, s. 222!) og Anna Faust (+ etter 1656) (!) og mor til Anna Christina Hennings (1656 Kiel-1718 Rostock), som ble gift ca. 1677 i Kiel med Konrad Kohlblatt (+ 1681), sønn av amtsskriver i Trittau Joachim KOHLBLATT (11. juni 1597 Kiel-19. april 1675 sst. BEMERK: at Friedrich Jessen, «Hauptpastor in Kiel», i sin begravelsestale over ham skriver navnet «Kolblath»: se litteraturlisten her ovenfor under Jessen:1937!) og Dorothea Maria Hesse eller Heese (begr. 18. mars 1714 i Kiel), datter av Conrad HESSE (+ 1633)! Denne Konrad KOHLBLATTS bror var Paul Kohlblatt (oppkalt etter sin farfar), eier av av Schrevenborn i Kiel og «Spötterup» (se her innledningsvis!), som den 23. jan. 1678 ble gift med Christina Hennings (1660 Hamburg-83 Kiel), datter av Egidius HENNINGS (+ 1670) (en bror av ovennevnte Christoph og Johann!) og Anna Danckwart (+ 11. feb. 1682)! MEN DENNE CONRAD HESSE (+ 1633) VAR OGSÅ FAR TIL CONRAD HESSE (1621 KIEL-1708), som ble gift med Anna Cathrine v. Lente (1637-1715)!!! Men denne Wikitree-siden, som er grei nok, viser dessverre også hvor begrenset informasjon man får ved hovedsaklig å NØYE SEG MED å bruke opplysningene fra de biografiske lekisika og/eller fra Danmarks Adels Aarbog. Men som vanlig er det en kunnskapsrik mann, som elsker sitt fag, og som dog også (!) er kjent for sin tilknytning til nettopp DAA, nemlig Louis Bobé, som bringer interessante opplysninger (montro PÅ TROSS AV REDAKSJONENS SANNSYNLUGE MOTVILJE I DANMARKS ADELS AARBOG og i visse frimurerloger?): se Louis Bobé: «Bidrag til dansk Personalhistorie under Christian V. og Frederik IV» i Personalhistorisk Tisskrift, 2. rekke, 4. bind (1889), s. 10! Hvor det opplyses om Conrad Hesse (1621 Kiel-1705), dr. jur., hoff- og kanselliråd, til Trudsholm og Sandholt, som var gift med Anna Cathrine v. Lente (1637-1701). Og om henne gir en annen velinformert nettsideskribent god beskjed: se «Carolinevej.dk»! Hun var altså en datter av Theodor v. LENTE og Magdalene Schönbach (ca. 1612 Schleswig-30. mars 1670 Kbh.), datter av Johann SCHÖNBACH (1572-7. mars 1625) og Regina Finckelthaus (1592 Leipzig-1652 Slesvig), datter av Laurentius FINCKELTHAUS og Magdalena v. Abt! Og hennes svigerforeldre var Conrad Hesse (som altså døde i 1633!) og Dorothea Eminga. Og hennes BROR var Johan Hugo v. Lente (1640-1719)), som i ekteskap med Margaretha Bornefeld (1657-1716) ble far til Henriette Margrethe v. Lente (1676 Lübeck-1703), som ble gift i 1694 med Frederik Christian Adeler til Dragsholm, Bratsberg og Gjemsø (1668 Kbh.-1726 Christianshavn) (mor: Anna Pelt!), kammer- og geheimeråd! Og til Anna Christina Lente (1669-1753), som ble gift den 7. feb. 1695 i Rostock med Johann Nicolaus Quistorph (1651 Rostock-1715 sst.)), superintendent, enkemann etter (~ 1677) Margrethe Elisabeth Berckow: se litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Heuser:2021, selve hovedteksten, men gjerne også alle de 5 tilknyttede NB’er, særlig det 3. NB! Og særdeles interessant m.h.t. den scheelske genealogi, er dette, at dette ektepars datter, Anna Christina Quistorph (1695-1743), ble gift i 1723 i Rostock med Theophilius Christian Schwollmann (+ 1743), slottspredikant på Gottorp etc., hvis datter, nemlig, Margrethe Lovise Schwollmann (1735 Schleswig-) (~ 2° i 1771 med Peter Johansen Hegelund), ble gift 1. gang i 1756 med REIMERS-ætlingen Johannes Esmarch (1724 Böel-64)! Og SØNNEN, Wilhelm Alexander Schwollmann (1734 Schleswig-1800 sst.), var gift med Maria Dorothea Struensee (1744-1820), datter av generalsuperintendent Adam STRUENSEE og Maria Dorothea Carl og altså en søster av Johann Friedrich Struensee (1739-72), den kgl. danske livlege og regent samt Dronningens elsker - og statsminister, om enn til slutt henrettet på bestialsk vis sammen med den politiske kamerat grev Enevold v. Brandt - på det samme skafott: AVSTAMNINGEN FRA DOROTHEA REIMERS (10. feb. 1635 Lindewitt-6. juni 1700 Klægsbøl [tysk: Klixbüll]), datter av Heinrich Reimers og Anna Hannemann (se Scheel (utdypende artikkel), stamtavlen innledningsvis!), var slik, at hun i sitt 1. ekteskap med Johannes Esmarch (6. des. 1616 Klægsbøl-10. aug. 1666 sst.) ble mor til Heinrich Christian Esmarch, som ble gift med Christine Lüders, hvis sønn, Christian Esmarch (1688 Flb.-1744 Boel [Böel]), i ekteskap (~ 1717) med Catharina Hoyer (1690 Karlum-1730 Biel) (farmor: Catharina Breckling!) ble far til ovennevnte Johannes ESMARCH (~ M. L. Schwollmann)! Men Dorothea Reimers var gift 2. ganger: nemlig 2. gang den 9. april 1668 med sin 1. ektemanns slektning Marcus Esmarch (19. feb. 1627 Sörup-6. juli 1699 Klægsbøl), pastor 1667-99, hvis datter, Anna Christina Esmarch (18. des. 1668 Klægsbøl-), ble gift med Nicolaus Hoyer (17. aug. 1669 Karlum-1729 sst.), sønn av Andreas HOYER og Catharina Breckling! Stamfar for slekten Esmarch var Claus Nicolas Petersen (ca. 1520 Esmark-1608 sst.)! I ekteskap med Margaretha Lorentzen ble han nemlig far til A) Jacob Nicolai Esmarch (1551 Esmarch-12. juni 1635 Uelsbye-Fahrenstedt). Ifølge nettsidene «Blumensaadt & Ingemand» var han riktignok også gift («2. gang») med Marg. Baumeister - men, hevdes det, gift 1. gang med en «Margrethe Hansen», som også sies å ha vært moren til den i 1580 i Rabenkirchen fødte Nicolaus Esmarch. Men da disse nettsider helt åpenbart mangler en hel mengde tilgjengelige personalhistoriske data, er det her - i denne fremstillingen - blitt valgt å følge en GENi-nettside, hvor det nevnes bare én hustru til pastoren Jac. Nic. ESMARCHi Brodersby 1571-1635, så i Rabenkirchen 1578-1606 (skandale?) og endelig 1605-35 i Fahrenstedt-Uelsby, nemlig Margrethe Thomsen Baumeister (1564 Rabenkirchen-Faulück, Schleswig-Holstein-1624), datter av Thomas JACOBI BAUMEISTER og Margrethe Sartorius (Schröder)! Og dette ektepar ble foreldre til bl.a. Christina Esmarch (1581-1612) fra Rabenkirchen, som ble gift med Claus (Nicolaus) d. Ä. Hansen adlet von Ehrenkron til Grumby (ca. 1570-29. des. 1640), «Kirchspielvogt» til Tolk, sønn av Asmus HANSEN (også kjent som Hansen von Ehrenkron!) og Mette Knutz: se «Stammfolge Hansen Ehrenkron»! Og Marg. BAUMEISTERS sønn, Nicolaus Esmarch (1580 Rabenkirchen-1655 Klægsbæl), ble gift med Anna Lucht (10. jan. 1588 Schleswig-1655), datter av Johannes LUCHT og Anna Holmer - og MOR til ovennevnte Johannes Esmarch, den 1. ektemannen til Dorothea Reimers! Og Anna LUCHTS datter, Anna Esmarch (1620 Klægsbæøl-), ble gift med Peter (Petrus) Gude (ca. jan. 1618 Flensburg-1672 Eddelak), som ble gift 2. gang med Silje Boie! (og hvis yngre bror, Michael Gude [Rendsburg 1626-Lindewitt 96], 1649 hoffmester for stattholder Christians v. Rantzaus éneste sønn Detlef, inspektør over de grevelige rantzauske godser Lindewitt og Hoxbro 1657 osv., ble gift i 1659 med Anna Reimers [1640 Lindewitt-1711], datter av Heinrich REIMERS [6. okt. 1600-Lindewitt 4. mars 1657], grevelig rantzausk forvalter av godsene Lindewitt og Hoxbro, og Anna Hannemann: se s. 7f i Georg Swart (1931)/Jens Kirchhoff (2013): «Stammreihe der Familie Gude zu Rendsburg»!! Og Anna HOLMERS halvbror var Jørgen (Jürgen) Holmer (1575-1627 Schleswig), som i ekteskap med Catharina Bornemann (1585 Husum-1668) ble far til magistratsmedlem i Slesvig Jørgen (Jürgen) Holmer (1575-1627 Schleswig), hvis sønn, Jürgen (Jørgen) Holmer d.y. (1616-94)!), gottorpsk landrentemester, kammermester, ble gift med Augusta Maria Becker (1631-78) (datter av holsteinsk generalkirkekommissær NN BECKER), hvis sønn, Cyril Georg von Holmer (1661-1743), slesvig-holstensk hoffråd og kammerråd 1696, kansler 1719 og kammerpresident, tysk riksfriherre 1726, holstensk envoyé i Wien 1632, geheimeråd og regjeringspresident i Kiel, ble gift med ingen andre, enn Anna Dorothea Pincier (1675-1722)! Hun var altså en datter av Ludwig PINCIER og Christine Langia Hudemann og altså en søster av Margaretha Elisabeth Pincier (1661-1700), som ble gift med Magnus v. Wedderkopp (1637 Husum-1721 Hamburg)) og av Johann Ludwig Pincier friherre v. Königstein (1680 Lübeck-1730 sst.), geheimeråd, som ble gift med Anna Cathrine (Catharina) (også Elisabeth?) Bartels (1669 Hamburg-1741)) (~ 1° i 1689 med Jacob v. Massau [+ 1693], gottorpsk hoffråd, hvis sønn, Christian Albrecht v. Massau til godset Lasbek i Holstein [ca. 1690-1752], dansk seremonimester 1726, ble gift i 1724 med Marsilia v. Grabow [1699-]), dronning Anna Sophie Reventlows kammerfrøken, og hvis datter, Anna Dorothea «v. Massow» (1690-1747), ble gift den 30. des. 1713 med Mogens Krag (1673-1724), 1716 kommandant i Wismar, 1724 ditto i Glückstadt: se flere steder, men først og fremst i artikkelen Krag på Jylland (slekt)! - Men ovennevnte Margaretha LORENTZEN ble også mor til B) Nis Esmarch (etter 1569 Esmark-1628 Südensee), som ble gift med Anna Diderichsen, hvis sønn, Marcus Esmarch (1627 Sörup-99 Klægsbøl) i 1668 ble den 2. ektemannen til Dorothea Reimers (1635 Lindewitt-1700 Klægsbøl)! (Se forøvrig mye av denne samme REIMERS/KOHLBLATT/SCHWOLLMANN-genealogi omtalt - om enn med vektlegging på andre ekteskap enn her - i litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Buek:1840/57, det 1. - og særlig det 2. NB!) Men se fremfor alt her nedenfor under det 7. NB - og med denne hovedtekst in mente!

MOLBECH:1840•••#NB 1: Ovennevnte Anna Margaretha MAURITIUS var en datter av Erich Mauritius (4. feb. 1598 Itzehoe-1668 Glückstadt) (~ 1° Alheide Schade [+ 1628]) og 2. hustru (~ ca. 1630) Margaretha Görries, datter av Nicolaus GÖRRIES (ca. 1560 Itzehoe-1629) (mor: Alheit Hannemann!), pastor i Neuenbrook 1587-1628, og (~ ca. 1600 i Wilster) Wolber Siebe og altså en søster av Wolber Görries, som ble gift med Hans Sommer (+ 1628 Krempe): se NB 2; og av Oelgard Görries, som ble gift med Heinrich Martin Rundt (av ukjent opphav, men jfr. dog den i 1439 avdøde Lübeck-biskop Johannes SCHELES søster Elzeke Schele, som, da hun giftet seg meg Lippold edelherre v. Rahden, 1384/1412, med besittelser i Wester-Eistede og Eylestede, var enke etter - vel, ikke en Rundt, men etter Hans de RUNTE; - og skulle denne jevførelse vise seg å ikke være treffende, er allikevel eller uansett følgende henvisning til [kommentarene til] Hans Harald HENNINGS’ artikkel av 1967, «Das holsteinische Adelsgeschlecht Wittorp und sein Adliges Gut Neumünster» av interesse på grunn av den dér utviklede SCHELE-genealogi: se nemlig litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Hennings:1967 på nettsiden «Maktens Genealogi»), hvis sønn, Johann Rundt (+ ca. 1679), ble gift den 20. sept. 1646 i Wilster med Catharina Dorn, datter av Reimar DORN (1594 Wilster-1655 Slesvig) og (~ 1620) Gesa Bolten (+ 1631) og altså en søster av Abel Dorn (1631 Glückstadt-), som i 1650 ble gift med Jacob Bruhn (1624 Meldorf-70 sst.), hvis datter, Margaretha Bruhn (1651-76), ble gift i 1668 med Conrad v. Wasmer (1627 Itzehoe-1705 Glückstadt)) (mor: Beate Schmiedling) (~ 1° i 1658 med Margaretha Steenmann [1634 Krempe-67]; ~ 1677 Christina Rheder [1663-97]), hvis sønn av 1. ekteskap, Johann Jacob v. Wasmer (1671 Glückstadt-1747 sst.) (~ 1° i 1695 med Maria Elisabeth Gude [+ 1697]: se s. 2 i STAMMFOLGE «Wasmer»), ble gift med Anna Johanna Pauli v. Rosenschild (1683 Hamburg-1751 Glückstadt), datter av Jacob Henrich PAULI 1698 adlet v. Rosenschild (1637 Rostock-1704 Glückstadt) (mor: Elisabeth Fabricius [+ 1656], datter av Jacob FABRICIUS [Rostock 1576-1652 Kbh.], mag. og Poeta Laureatus i Leipzig, 1602 dr. med. i Jena, 1697 livlege i Schwerin [!], 1611 prof. med. ved univ. i Rostock, fra 1637 til sin død Christian IVs livlege, og Margaretha Müller) og Elsabe Appolonia Rheder (1664 Wilster-77 sst.), søster av bl.a. ovennevnte Christina Rheder ~ 1677 Conrad v. Wasmer! Se også s. 10 i STAMMFOLGE «Gude»! (Fortsettes!)

MOLBECH:1840•••#NB 2: Den i NB 1 omtalte Wolber GÖRRIES (farmor: Alheit Hannemann!) ble altså gift med Hans Sommer (+ 1628 i Krempe), en sønn av Johann SOMMER, «Posthalter» i Krempe og Ancke Kühl og altså en bror av Johann Sommer, som i ekteskap med Rebecca Rheder (av ukjent herkomst! [?]) ble far til Johann Matthias Sommer (1641 Itzehoe-), 1688 råd i Wilster, 1711 justisråd, som ble gift i Wilster i 1674 med Margaretha Johanna Rheder (1658 Hamburg-84 Wilster), datter av Johann RHEDER (1629 Wilster-77 sst.) og (~ 1656 i Wilster) Margaretha Dorn (1638 Wilster-76 sst.)! På denne nettsiden oppføres merkelig nok Margaretha Johanna RHEDERS bror, Reimar Peter v. Rheder (1669 Wilster-1711 Glückstadt) som gift med en Anna Christina Wibe - uten kjente foreldre, skjønt disse kan denne gang Finn HOLBEK gi god opplysning om! Hennes foreldre var altså Michael WIBE (24 des. 1627, Lund, Skåne-1. mai 1694 Kbh.) og (gift den 21. juni 1667 på Breitenburg i Schleswig-Holstein) Margrethe Cathrine Reimers (30 mar. 1643-9 jan. 1683 Kbh.), datter av Heinrich REIMERS og Anna Hannemann! Se mange steder, fx. selve stamtavlen i Scheel (utdypende artikkel) helt i begynnelsen: allerede under «Heinrich Scheel (d. 1634)», hvis hustru, Magdalena Reimers, sannsynligvis var en datter av nettopp Heinrich REIMERS (1600-57) (mor: Wiebke [Wibeke] Pflueg!) og (~ 1631 i Kiel!) Anna Hannemann! Se også litteraturlisten til samme Scheel-artikkel under Becker-Christensen:1988, det 1. og 2. NB! Og dessuten sst. under Larsen:1965, selve hovedteksten - osv.! - Reimar Peter v. RHEDER til Winsen (ved Segeberg 1 1/2 mil sydøstlig for BRAMSTEDT) var «Grossvogt» og kanonikus ved domkapitlet i Lübeck (—1699), fikk 23. juni 1683 våpenbrev og ble i 1686 råd ved Regeringskancelliet i Glückstadt, 1688 viseeamtmann i Segeberg, 1696 justitsråd og 1702 etatsråd. Men DAA/Finn Holbek vet lite (intet!) om v. RHEDERS foreldre!

MOLBECH:1840•••#NB 3: Ovennevnte Wolber GÖRRIES (~ Hans Sommer), Oelgaard Görries (~ Heinrich Martin Rundt) og Margaretha Görries (~ Erich Mauritius, enkemann etter Alheide Schade, som atter var enke etter Hinrich Löwe) var altså søstre omtalt i både det 1. og 2. NB, døtre av Nicolaus GÖRRIES (og Wolber Siebe), sønn av Martin Görries og Alheit Hannemann, datter av Claus HANNEMANN: se litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Sastrow:1595(1823/24), det 6. NB - av stor betydning for genealogi REIMERS/WIBE/SCHEEL! Og se borgermester i Wilster Peter Scheel! Og se ikke minst den grundige omtale av Boie/Scheel-ekteskapet i litteraturlisten til Krag på Jylland (slekt) under v.derRecke:2024(1961), hovedteksten!! (Se også den mindre bestemte uttrykksmåte i STAMMFOLGE «Gevers»!) Og Alheit HANNEMANN var også mor til Anna Görries (+ før 1626), som ble gift den 12. juni 1587 i Wilster med Michael Boye (5. feb. 1599 Brunsbuttel-25. des. 1626 Wilster), 1572 diakon i Meldorf, 1576-1626 (!) pastor i Wilster! Han ble gift 2. gang den 14. august 1626 i Wilster med Christina Scheel, datter av Peter SCHEEL (+ CA. 1640) og NN (!) samt ~ 2° i Wilster den 24. juni med Alexander Gabriel!! Se gjerne også GENi-nettsiden «Michael Boye»! Men jfr. fremfor alt nærværende litteraturliste under Grosskopf:1987, det 1. NB: om ikke denne Peter Scheel, som døde «ca. 1640», kunne være identisk med (evt. en sønn av) den Peter Sche(e)le (før 1586-6. april 1624 Hamburg), som ble gift med den i 1624 avdøde Elisabeth Wichmann!? Se her ovenfor under Kullerud:2014, det 4. NB! - Og m.h.t. alle disse 3 første NB’er tilknyttet Molbech:1840: se litteraturlisten til Løwencron (Piper) under Jantzen, A: «Om nogle Medlemmer af Slægten ‘Piper’ i ældre Tid»!

MOLBECH:1840•••#NB 4: Ovennevnte Conrad v. WASMER (~ 1677 Christina Rheder [1663-97] (hvis søster Elsabe Appolonia Rheder ~ Jacob Henrich Pauli 1698 v. Rosenschild) ble altå gift 1. gang i 1658 med Margaretha Steenmann [1634 Krempe-67] og 2. gang i 1668 med Margaretha Bruhn [1651-76]). Han var en sønn av Heinrich WASMER (1588 Itzehoe-1643), 1588-1643 rådmann og borgermester i Itzehoe og 1630 landvogt i Dithmarschen (og Anna [?] - eller snarere Beata Schmiedling: se STAMMFOLGE «Wasmer»; og Beata SCHMIEDLINGS mor igjen het Anna Ellerholz), som var en sønn av Johann Wasmer (1555 Verden-14. feb. 1604 Meldorf), 1576 notar for stattholderen av Holstein, grev Heinrich Rantzau (!), og (~ i Meldorf den 22. mai 1585 med Margaretha Steenhusen (Steinhaus), datter av Antonius Steinhaus (22. okt. 1534 Antwerpen-1601 Meldorf), notar (og Dorothea Steffens fra Itzehoe, som døde 1625 i Itzehoe: se NB 5!), som var en sønn av Gödert STEINHAUS (ca. 1510 Antwerpen-1559 Marne) og NN Frau v. Egmont, en datter av grev Lamoral EGMONT prins - eller fyrste - av Gavere (1522 Heneide-68 ved Brüssel, henrettet!) (se engelsk Wikipedia «Lamoral, Count of Egmont» og NN; han var gift og fikk 12 barn med Sabine grevinne av Pfalz-Simmern, en søster av kurfyrst Friedrich III v. der Pfalz (oldefaren til Vinterkongen); - se dessuten GENi-nettsiden «Lamoral Comte d’Egmomt prince de Gavre»!!

MOLBECH:1840•••#NB 5: Og den i foregående NB 4 omtalte Johann WASMER (~ 1585 Margaretha Steenhusen [Steinhaus]) var altså en sønn av Heinrich Wasmer (Vasmer) (ca. 1512 Bremen-8. juli 1592 Verden), rådsherre, kanonikus i Verden, og Armgard Steffens (ca. 1532 Itzehoe-22. okt. 1594 Verden), som var en datter av Marquard (Marcus) STEFFENS (ca. 1500 Itzehoe-1561 sst.) og ingen andre, enn Margarethe vam Kroghe (ca. 1495 Hbg.-1560), datter av Hinrich (Hinrik) vom KROGHE (1455-1525) (mor: Geske Vorrath [Vorrad] [ca. 1427-1502], hvis mor var Gretke Wulhase: se litteraturlistene til Burenius (utdypende artikkel) under Buek:1840 og til Scheel (utdypende artikkel) under [kommer!]) og Wibke Lütke (Lutke; Wibeke Lüttken) (ca. 1460-1541), datter av [[Paridum LUTKE! Men ved denne HAMBURG-genealogi er veien åpnet for en viss utdypelse av SCHELE i HAMBURG-genealogi, nemlig med overgang til v. HORN-genealogi i Sverige: se NB 6! Og allerede hér kan nevnes, Marquard (Marcus) STEFFENS’ hustru Margarethe vam KROGHES søster, Engel vom Kroghe, var gift med Hermann Braske, hvis sønn, Henrich Braske, i ekteskap med NN v. Emersen, ble far til Jasper (Casper) Braske, som ble gift med Anna Schele, datter av Benedict SCHELE i Hamburg!

MOLBECH:1840•••#NB 6: Fra den forholdsvis lange kommentaren til Buek:1940 i liieraturlisten til Burenius (utdypende artikkel) er følgende parti hentet, som omtaler vam (vom etc.) KROGHE-genealogi! - En sønn av Joachim Schele og Gesa Oldehorst var Joachim Schele (+ 1598), sogneprest til Petersdorf på Femern og senere til den store St. Marien kirke i Lübeck, fra hvem det er blitt ansett som sannsynlig, at slekten Scheel nedstammer. Denne mulighet synes i året 2022 å måtte være resultat av et feilaktig spor, da visstnok stadig slekten Schele i Hamburg må antas å være ætlinger av en bror av biskop Johann Schele av Lübeck, som også den tysk-dansk-norske slekt Scheel(e)! Men sistnevnte gren av de Schele dictus Luscus synes å stamme fra Hannover gjennom slekten Schele i Kiel; og for å utrede denne sammenheng, synes det nødvendig å måtte inkludere genealogien til slekten v. Scheele på Rügen i undersøkelsen, hvilket for en stor del er blitt gjort i nettopp året 2022 i artikkelen om slekten «Scheel(e)»: se Scheel (utdypende artikkel)! - Antagelig (ja, dette bekreftes nå på nyere nettsider) var samme Martin OLDEHORST også far til Elisabeth Oldehorst, som ble gift med Joachim SCHELES bror Hermann Schele, 1543 «oberalte» til St. Petri, 1544 präses, senator. I 1547 ble han rådsherre, men han var også «kämmerer», ja, han og hans kollega, Jürgen Vilter, var de siste av senatet som også innehadde denne stilling. Hans 1. hustru var Margaretha Westede, datter av Albert WESTEDE og 1. hustru Anna Bekendorp samt enke etter Matthias vom Rhyme. Elisabeth Oldehorst var nemlig en datter av en MARTIN Oldehorst; og dét var også rådsherren Albert Oldehorst, som var gift med Cath. Nigel (og også med Gertrud Wetken og Anna Matthiessen!); - det har nettopp hér foreligget noe tvetydige angivelser i litteraturen, som synes å ha funnet sin endelige avklaring i OLDEHORST-lenken ovenfor! Men i forbindelse med slektskretsen vom Kroge/v. der Fechte/Schele kan avslutningsvis nevnes, at Wibeke (Marg.) vam (vom) Kroge var en datter av Eberhard (Everdt) vam KROGE (før 1420-1492), 1459 rådsherre i Hamburg og medlem av «d. Flandernfahrergesellschaft (1475) u. der Elisabethbrüderschaft» i Hamburg, høvedsmann til Ritzebüttel og «ratskämmerer» 1489, og (~ ca. 1450) Geske Vorrath, datter av Hinrick VORRATH (VORRAD) (+ 1441) og Gretke Wulhase (~ 2° 1442 Dirick Garlefstorp [+ 1455], 1452 borgermester i Hbg.; ~ 3° Hermann Rane [+ 1489]). Geskes søster Hilke Vorrath ble gift med Wilhelm vam Rade. Og her er det lett å flette trådene tilbake til biskop Johannes Schele av Lübeck og andre Lübeckbisper, men denne genealogi vil bli behandlet nærmere under en kommende artikkel om Johannes SCHELE, som også var pavelig kollektor i Norge før han ble fyrstebiskop i 1420. Men nevnte Wibeke vam Kroges bror, Hinrick van dem Kroghe, 1509, Flandernfarer, var gift med Wibe (Wibke, Wypcken) Lütken (Lutcken), som var levende i 1541, en datter av Paridum Lutcken (+ 1484), greve (dikegreve?) i landet Hadeln, som i 1436 bygget borgen Stickhausen ved Embden og var dennes første befalingsmann, samt rådmann og «kämmerer» i Hamburg fra 1447 og stadig i 1483, medlem av Flandernfarernes broderskap «des hl. Leichnams zu St. Johannis» 1475! Denne Paridum hadde også en annen datter, Abelke Lütcken, som o. 1500 ble gift med Johan Holthusen (+ 5. des. 1513 på Ritzebüttel slott), 1498 rådsherre i Hbg. og i 1515 amtmann til Ritzebüttel, sønn av Hans Holthusen (+ 1464), 1459 «Herrenschenck», og Wommele NN. Deres sønn Joachim Holthusen (1506 Ritzebüttel-1580 Hbg.), 1542 rådsherre, amtmann i Ritzebüttel i 1564, ble i ekteskap med Alke (Alheid) Nyemann far til Cath. Holthusen (+ etter 1600), som i 1567 ble gift med Hans von Horn (o. 1520-1581), enkemann etter (~ 1560) Cath. Schele (+ 1566), datter av ovennevnte Joachim SCHELE og Gesa Oldehorst! KILDER for dette NB: (Fortsettes.) Se svensk Wikipedia «von Horn». Se også «Roskildehistorie/v. Horn». (Catharina Pincier [1668-1745], som var gift med Johan v. Horn (van Hoorn) [1662 Stockholm-1724 sst.], arkiater, livmedicus, var en sønnesønn av Paridon v. Horn og Ester «Ringels» - som egentlig het Riegel: se mere om dette nedenfor snart. Og dessuten finnes visse mangler og feil i de to første ledd av denne stamtavlen, feil, som stammer fra svenske stamtavler.) Se dessuten genealogi «v. Horn»! Den riktige genealogi finnes hér: Södersteen, H.: «Ätten von Horns ursprung», i: Personhistorisk tidskrift 1926, s. 146-154. Jfr. Krag på Jylland (slekt), hvor denne litteraturhenvisning også finnes, og med kommentar om slektene v. Horn og v. Gabels våpen! Det er jo MERKELIG, at man - jfr. de foregående lenker - ikke forholder seg til denne svenske (!) og kildebelagte artikkel av 1926! Som om noe skulle skjules på denne måten, kunne det virke som, ved ikke å forholde seg til de kildebelagte opplysningene - endog publisert i Sveriges mest anerkjente personalhistoriske tidsskrift (som man IKKE referer skikkelig til engang - jfr. - ja, se atter SVENSK Wikipedia «v. Horn»! Hvor det riktignok refereres til artikkelen, men under halvriktig navn - og uten opplysning om paginering; og viktigst: også uten at man har BRUKT denne artikkels opplysninger om de første ledd! Hvorfor da vise hen til den? (Og skulle man mene den rommet feil, måtte jo nettopp dette ha vært stedet til å nevne dét!) Se endelig også her ovenfor i nærværende litteraturliste under ALFABETISK ORDNET I:, altså litteraturlistens 1. del, nemlig under Elgenstierna, Gustaf: «Grevliga ätten von Ascheberg nr 23», i: Den introducerade svenska adelns ättartavlor (1925-36). Her omtales bl.a. (lett revidert): «Denne eldre Hans BAUMGARTS bror, Peter Baumgart d.y. (+ 1678), skipsreder i Kalmar, var i ekteskap med NN (Catharina?) blitt far til Hans Baumgart d.y. (1658 Kalmar-1719), som avla borgered i Kalmar den 13. juni 1688 under navnet Bohmgård og var virksom som handelsmann, deretter rådmann, og som 1. gang ble gift med NN Lemke, nevnt salig den 17. sept. 1684; og gift 2. gang med Elisabet Pincier (10. okt. 1663 Gamla stan, Stockholm-7. aug. 1710 i Kalmar), datter av Ægidius Hermansson Pincier (1628 Lübeck-97 Stockholm)» (mor: Elisabeth Langermann! - jfr. den svenske stamtavlen «Pincier nr 109»!) og Catharina Isaksdotter Voigt og altså en søster av bl.a. Catharina Pincier (1668-1745) (se tabell 3/«Pincier», som ble gift med Johan v. Horn (van Hoorn) (1662 Stockholm-1724 sst.), arkiater, livmedicus, en sønnesønn av Paridon v. Horn og Ester «Ringels» eller snarere RIEGEL: se litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» på nettsiden «Maktens Genealogi • Skjult genealogi avdekkes» under Decken:1865, det 9. og 10. NB (hvor det finnes en grundig gjennomgang av HORN/SCHELE i HAMBURG-genealogi!) og under Gebhardt:1938 (hvor det også finnes gjengitt en stamtavle v. HORN), altså i «Maktens Genealogi»! Se dessuten nærværende litteraturliste helt på slutten - ja, etter denne - under «REFERANSER», det 5. NB!

MOLBECH:1840•••#NB 7: Her ovenfor i hovedteksten vises det spesielt til dette 7. NB - fordi det dér er blitt fremstilt en nær sammenheng til slekten REIMERS PÅ BREITENBURG; og fordi der hér vil kunne vises, at det i den noenlunde samme slektskrets vil være mulig å føre genealogien tilbake til - eller avsløre forbindelsen til - også selve stamtavlen her ovenfor - nemlig under den avsluttende v. AICHELBERG-genealogi, nærmere bestemt til den tidligere amtmann Carl Wilhelm v. Curti ~ 1691 på Burg Hermannstein med Anna Helena v. Schenck zu Schweinsberg!! I hvis hjem den hemmelige vielse mellom «Christian Karl von Schleswig-Holstein-Sonderburg-Plön-Norburg und Dorothea Christina von Aichelberg» fant sted!! Se stamtavlen under nettopp «B. Dorothea Christine v. Aichelberg («fru v. Karlstein»/«die Carlstein») (1674 Plön-1762 Reinfeld), 1722 anerkjent som dansk prinsesse.» Se dessuten samme sted, at amtmannens far, Wilhelm Curtius (1599-1678), engelsk sendemann, ble gift i 1649 med Katharina Fabricius genannt von Gressenich (1625-59), etter hvis død han ble gift 2. gang den 27. april 1676 i Frankfurt am Main med Anna Sibylla von Stal(l)burg (Frankfurt/M 1636-Coblenz 1710), enke etter en velstående handelsmann Johann Martin du Fay (1632-74), som på sin side var enkemann etter Helena Fabricius gen. Gressenich, en søster av von Curtis 1. hustru! Og hún - Katharina Fabricius gen. Gressenich (1625-59) - hadde, etter Wilhelm v. Curtius’ død i 1681, blitt gift 2. gang med Friedrich Wilhelm von Eickstedt (1655-1710) til Coblenz, Gellin, Grambow og Krugsdorf, «Erbcämmerer», kgl. svensk landråd, «Curator zu St. Marien Stettin», som 2. gang ble gift den 23. april 1700 med Helene Juliane v. Peterswaldt (Reckentin 1680-Benz 1751), datter av Maximilian v. PETERSWALDT til Reckentin og 2. hustru Elisabeth v. Küssow zu Küssow og mor til bl.a. grevene v. Eickstedt-Peterswaldt (!) og den eldste sønn, Philipp Maximilian v. Eickstedt (Coblenz 1701-sst. 1743) til Coblenz, Krugsdorf, Zerrentin, som var kgl. fransk, så sardisk («sardischer») kaptein, og som ble gift i 1734 med Marie Louise v. Krakewitz (1707-Schrevenborn 16. jan. 1768), datter av Albrecht Joachim v. KRAKEWITZ til Grevezin og (~ 1699) Dorotea v. Voss av Gr. Crivitz og gift 2. gang den 16. januar 1745 med David Conrad v. Mevius (omkr. 1685-1760) til Schrevenborn, hertugelig holsteinsk landråd, en sønn av Thomas Balthasar v. MEVIUS (født i Wismar og død i samme by, hvor begr. i St. Marien den 13. feb. 1722), rittmester, oberst «in einem Chur-pfalz. Drag Rgt.» og (~ 1706 i Kiel) Maria Elisabeth Kohlblatt (Kiel 1679-begr. i Wismar den 13. feb. 1722 St. Marien, samme dag som sin mann), datter av ingen andre, enn Conrad KOHLBLATT i Kiel (+ 1681) og (~ 1677) Anna Christina Hennings (20. april 1656 Kiel-13. okt. 1718 Rostock), datter av dr. med. Christoph HENNINGS (+ 8. aug. 1660 i Kiel) og (~ 1654) Lucia Kohlblatt (14. okt. 1634 Kiel-begr. 22. juni 1664 St. Marien Kirche) (~ 2. gang den 18. aug. 1662 med Heinrich Rudolph Redecker [14. sept. 1626 Osnabrück-23. des. 1680 Rostock]), en datter av Markus KOHLBLATT og Anna Faust: se hovedteksten her ovenfor; og se nærværende litteraturliste her nedenfor under Weltzien:1989!! Hvor det dog vises videre til utdypning av aktuelle genealogi i litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Sommer:1899, det 2. NB! Men se også litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Becker-Christensen:1988, det 2. NB! Se dessuten mere om spesielt Conrad KOHLBLATT i litteraturlisten her nedenfor under Thaulow:1925, det 1. NB!

• °°°Moller, Joachim (og Beneke/Kohlhaas 2023): «Dat Slechtbok» von 1541!

• °°°Neue Folge = NF = «Europäische Stammtafeln» = Schwennicke, Detlev: se NEUE FOLGE. Se også denne anvendelige innholdsfortegnelse:!

• °°°Nielsen, A. H. og Rector E. Tauber: «Personal-historiske Notitser om Embeds- og Bestillingsmænd i Aalborg i Fortid og Nutid, samlede af Etatsraad, Rector E. Taber, supplerede og fortsatte fra 1847 af A. H. Nielsen, forhen Sognepræst i Skæve» (Aalborg 1878-80)!

• °°°Nielsen, Carl Lindberg: «Nogle uægte Efterkommere af Hertug Frederik Carl af Plön», i: Personalhistorisk tidsskrift, 9. rekke, bind II (1929), s. 85-100, som finnes på NETTET

• °°°Norvin, Professor, Dr. phil. William: «Det Ridderlige Akademi i København», i: Historiske Meddelelser om København ved Axel Lindvald, Anden Række, V. Bind, Hefte I-II, København 1931, s. 105-235. S. 113: «Et fornuftig Træk i Schindels [se dansk Wikipedia «Wiglas von Schindel (overhofmester)»] hele Plan er hans Ønske om at knytte Akademiet saa stærkt som muligt til Statsmagten. Det er aabenbart blevet ham klart, at den ejendommelige Blanding af Statsinstitution og privat Entreprise, hvormed han var begyndt, i Længden vilde vise sig uholdbar, og at han maatte sætte sin Stræben ind paa at faa Staten til at overtage Stiftelsen. Schindel foretager et Skridt i denne Retning, da han indstiller til Kongen, at der beskikkes nogle Mænd til Patroner for Akademiet; det betød vel i Praksis væsentlig en Fortsættelse ad den Vej, man hidtil var gaaet; Patronerne, som nu beskikkes af Kongen, bliver for største Delen de samme Mænd, som i Kommissionen i Aar og Dag havde behandlet Akademiets Sager; det var Ulrik Frederik Gyldenløve, Conrad Reventlow, Jens Juel, Christian Siegfried von Plessen, Adam Levin Knuth, Frederik Gabel, Matthias Moth, Thomas Balthasar von Jessen og Biskop Hans Bagger. Medens Peter Brandt og Christoffer Sehestedt er forsvundet, er Ulrik Frederik Gyldenløve og Jens Juel, Christian Siegfried von Plessen og Frederik Gabel nu traadt til, da de i disse Aar ogsaa var meget benyttede Medlemmer af Kommissionen i Raadstuen for Slottet, størst praktisk [s. 114:] betydning havde det dog ufen Tvivl, at Sællands Biskop Hans Bagger blev en af Patronerne. Se om Wiglas v. SCHINDELS familie her ovenfor i litteraturlisten under Bischoff:1996, det 4. NB!

• °°°Oldenborg, Marie: «Slægterne bag Christian, Merete og Claus Oldenburg. Første del: Oldenburg» (Klampenborg 1973). Denne litteraturhenvisning er også oppført i Scheel (utdypende artikkel) med lenke til hele den lille, verdifulle bok samt kommentar - som i tillegg er gjengitt i sin helhet her nedenfor helt nederst rett ETTER nærværende litteraturliste under «REFERANSER» det 3. NB! (Om Gabriel v. Scheeles hustru født Oldenburg! - og hele boken: om MYE mer.)

• °°°Olesen, Elith: «3 Brødre Scheel og dereså nærmeste efterslægt. Første del», i: Personalhistorisk Tidsskrift 16-VI-1978, s. 19-80. S. 35 note 34: «LAO Fyenbo Landstings Skøde- og Panteprot. meddeler, at ‘ærlig og mandhaftig Hans Scheel, Kgl. Majestæts Capitain’ 1664 13/3 får skøde på 2 gårde i Røjle. Sælger var Peder Haarboe Pedersen [dvs. Harbou: se HOLBEK] og hustru Anne Pedersdatter Bille til Overgaard i Jylland. Iflg. Matr. 1664 var gårdene sat til hhv. 1 1/2 og 3 tdr. hartkorn, og Hindsgavl amts prinsessestyr-regnskab 1664-66 (RA Amtsregnskaber) oplyser, at H. S. skulle betale 3 rdl. pr. termin af sit gods; nogen stor godsbesidder var han således ikke blevet.» Samme artikkels fortsettelse (og avslutning) i samme tidsskrift, 16-VI-1978, s. 151-190, altså i 6. binds andet halvbind: kalt Olesen:1978, II(se gjerne også BIBLIOTEK.SLÆGT.DA)! - Axel Scheel skriver på nettsiden «Hidden Genealogy Revealed» innledningsvis (like før den første artikkelen, «Genealogi Burenius», begynner: «…og alle artiklene er vinklet slik, at det kastes nytt lys på slekten Scheel, som på grunn av to genealogers snikksnakk, den i 1754 avdøde Tycho de Hofmans på 1700-tallet og - særlig - i nyere tid - den i 2016 avdøde prest og skribent, dr. theol. Elith Olesens, kan trenge ny belysning. Sistnevntes umåtelig selvsikkert formulerte slutninger i dobbeltartikkelen «3 Brødre Scheel og deres nærmeste efterslægt» i Personalhistorisk Tidsskrift av 1978, har forresten dokumentarisk – allerede! – vist seg å være en vaklende rekke av nesten bare forutinntatte feilslutninger. Olesen drøfter grundig visse stort sett allerede godt kjente danske kilder, men overser de viktigste og finner det unødvendig å trekke inn tyske kilder under sin behandling av den tyske slekt Scheel. Og når han da endelig, men «ironisk», omtaler fx. familietradisjonen om slektskap med den tyske biskop Johannes Schele av Lübeck, avslører han kun sin totale uvitenhet om bispen.» (Kursivert skrift/fete typer er i denne siste setningen noe forandret på grunn av den røde skrift.) Denne kritikk gjelder særlig den annen del av Olesens dobbeltartikkel, hvor forfatteren trekker visse urimelige og til dels bevislig gale konklusjoner, ikke minst når han uttaler seg med vanlig (uberettiget og villedende!) bestemthet om biskop (fra 1420) Johannes Schele av Lübeck, denne hannoveraner, som døde i 1439 etter en lang og godt dokumentert karriere - tydeligvis så godt som fullstendig ukjent for Elith Olesen. Hvilket naturligvis er uheldig for ham, nemlig med tanke på, at han pretenderte å gi en avklaring av de 3 brødres slektsforhold - og at et nært, kvinnelig medlem av de 3 brødres slekt påberopte seg å stamme fra Lübeck-bispens familie. En familietradisjon scheelene i Danmark hadde felles med slekten fra Pommern, nå i Sverige, og med friherrene i Osnabrück (og Holland - og i Hannover!), men som teologen Olesen bare latterliggjorde - uten selv å vite noe som helst av sann verdi om bispen, keiser Sigismunds sekretær - osv. Nei, stort mere om TYSKERE hadde ikke Olesen å si om denne sachsiske slekt han mente å kunne presentere for sine lesere i Danmark (og Norge). Jo, nesten målløs av forundring nevnte han duellanten Joachim Ernst Scheel, som etter den ulykkelige historie med Frantz Rantzaus død og kongens unåde på ubegripelig vis - for Olesen! - søkte tjeneste hos kong August «Den sterke» av Polen (Sachsen)! Det var kanskje dette FAKTUM Olesen burde ha grublet mere på - og tatt sitt utgangspunkt i, under sin undersøkelse av slekten Scheel(e)s ankomst til Schwabstedt, så Danmark, i kjølvannet av 30-årskrigen? Én av kongens elskerinner var grevinne Anna Constantia von Brockdorff, hvis mor var en Marselis! (Fortsettes!) Vel: Det mest POSITIVE resultatet av Olesens genealogiske forskning er vel hans fremstilling av ekteskapene til Knud Hansen Krag (1649 Mesinge-1717), som ble gift 1. gang i 1680 med Cath. Magd. Scheel (ca. 1657-81?), datter av Hans SCHEEL og Else Hartmann; og ~ 2. gang i 1686 med Sille Riisbrich (ca. 1650-etter 1707), enke etter (~ 1674) Rasmus Thestrup (+ 1685 i Mesinge)! Denne THESTRUPS mor var Marg. Kirstine Moth (1612 Flensborg-16[52?]: skal være: † 1685 ifølge Wiberg-net «No 181. Dalby (St. Laurentii) og Stubberup, Bjerge Herred, Odense Amt, Fyens Stift.»), noe Olesen slett ikke tar hensyn til, eller finner det verd å reflektere nærmere over, skjønt hun var en halvsøster av Poul Moth (1600 Flb.-70 Kbh.), hoffmedicus, som ble gift i 1641 med Ida Dorothea Bureneus (1624 Kiel-89 Kbh.), som ble tillagt rang av geheimerådinne, og hvis datter, Sophie Amalie Moth (1654-1719), 31. des. 1677 grevinne Moth til Jomfruens Egede og grevskapet Samsøe (1671) samt Schönweide og Rixdorf (1682), inngikk i et intimt og ganske barnerikt forhold til kongen, Christian V av Danmark og Norge (1646 Duborg slott, Flensborg-99 Kbh.s slott), fra 1670 énevoldskonge!! Se nærmere om disse personer på Axel Scheels nettside «Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?». Bente Gundestrup skriver i Dansk Kvindebiografisk Leksikon om Sophie Amaie Moth: «Sønnerne flyttede som fem-seksårige fra moderen for at blive opdraget hos Christian 5.s halvbroder Ulrik Frederik Gyldenløve, men besøgte dog hende og søstrene et par gange om ugen. I 1682 fødte Sophie Amalie Moth sit sjette barn, en datter, og fik samme år af kongen og den gottorpske hertug udstedt lensbrev til sine holstenske godser for sig og sønnerne. 1684 mistede Sophie Amalie Moth to døtre og sin moder. Året efter blev sønnerne og den ældste datter modtaget på slottet for første gang af dronning Charlotte Amalie, der måtte tåle forholdet.» Gundestrup, Bente: Sophie Amalie Moth i Dansk Kvindebiografisk Leksikon på lex.dk. Hentet 3. februar 2024 fra https://kvindebiografiskleksikon.lex.dk/Sophie_Amalie_Moth. - Altså flyttet de to sønnene - Christian Gyldenløve (28. feb. 1674 Kbh.-natten til 16. juli 1703 i Odense av småkopper), 1681-85 generalpostmester i Norge, 1681-99 stiftamtmann i Bergen, offiser i utlandet 1691-94 og 1701-02 (hadde da duellanten Joachim Ernst Scheel i sin STAB!), 1694 gen.ltn. i Norge, 96 general og 1697 feltmarskalkløytnant, og Ulrich evt. Ulrik Christian Gyldenløve (24. juni 1678 Kbh.-8. des. 1719 sst.), øverstkommanderende for den dansk-norske fellesflåten og generalpostmester i Norge 1685-1719 - som fem-seksåringer fra moren for å bli oppdratt hos Christian V’s halvbror Ulrik Frederik Gyldenløve (1638-17. april 1704 Hamburg) (se også Ulrik Frederik Gyldenløve)!! (Denne oppføring Olesen:1978 finnes også i litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel), men med annen følgetekst, så se gjerne også dér!)

• °°°Orleans, hertug af Guise, Hans kongelige højhed prins Jean af (utgiver): «Livgarden» (Kbh. 19XX[1928?]), «Dette hefte er i hovedsagen et uddrag af Løvenskiold: ‘Efterretninger om den Kongelige Livgarde til Fods’. Brammer: ‘Livgarden’. O. Vaupell: ‘Den Dansk-Norske Hærs Historie’ og Brock: ‘Historiske Efterretninger om Rosenborg’.» (Jfr. «Prins Jeans bog»/«Den Kongelige Livgarde» (1928[?]/2023)!) - S. 8: «Under 30. juni 1658 tilskrev kong Frederik III feltherren Hans Schack således: / ‘Vor Gunst Tilforn. Vi bede dig oc naadigst ville, at du strax forestillrt Osz Elschelig Friederich von Ahlefeldt til at være Oberst ofver de Trouper som til Vores Liv Regiment er forordnede, nemlig de Norsche herværende Folch Osz Elschelig Ulrik von Dewitz hans Compagnie, saa oc Holger Mormand og Knud Gedde hans Compagnie. Dermed ske vor Villie — —‘.» Denne Ulrik v. Dewitz kan neppe være noen andre, enn den Ulrich/Ulrik v. Dewitz, som gikk «Militærvejen, blev Kommandant i Korsør (1669), siden paa Kronborg (1675) og blev derfra forflyttet først til Fredericia, siden til Friederichort. 28 Februar 1680 døde han.» Og som 1. gang ble gift «mell. 9 Okt. 1660 og 4 Maj 1661» med Magdalene Sibylle Urne (født etter 1632-) og 2. gang med Birgitte Elisabeth v. Hahn, som qua enke 1680 flyttet til Møntergaarden i Odense, hvor hun bodde i flere år - til sin død i 1692 - sammen med sin kammerpike Magdalene Scheel (ca. 1665-1733). Se litteraturlisten her ovenfor under Larsen:1942, dvs. LARSENS viktige artikkel om «Møntergaarden»! - Også Louis Bobé har skrevet om Ulrik v. Dewitz, som på dette relativt tidlige tidspunkt i karrieren «bare» var major, nemlig i «Slægten Ahlefeldts Historie» (Kbh. MDCCCXCIX på s. 122f: IV. BENDIX AHLEFELDTS BØRN / (MASLEV) / 1. FREDERIK AHLEFELDT / til Bienebek, Kohøved, Trudsholm og Hald, Generallieutenant, Kommandant i Nakskov og Kjøbenhavn, Assessor i Krigskollegiet, Lehnsmand over Halsted Kloster og Lehn samt over Halsnø og Hardanger Kloster, Befalingsmand over Utsten Kloster og Allehelgens Gods, 1627–72. / Frederik Ahlefeldt fødtes 22. Marts 1627 paa Maslev, tjente under Ludvig XIV. som Ritmester i Feltmarskal Josias Rantzaus Regiment og senere som Major til Fods ved det gyldenløveske Regiment i Philip IV. af Spaniens Tjenste. … 12. Marts [1658] udnævtes han til Kommandant i Nakskov. I Juni kom han til Kjøbenhavn for at mønstre det ham overdragne Regiment ‘des gardes’, kaldet Kongens Livregiment til Fods, eller den ‘røde Garde’, bestaaende af de norske hvervede Folk, Ulrik v. Dewitz’, Christopher Gieddes og Holger Mormands Kompagnier, dannede af prøvede, tapre Soldater, der under Kjøbenhavbs Belejring atter og atter udmærkede sig fremfor andre Regimenter. Der talte under Belejringen 113 Officerer og 560 Menige. Sammen med Hans Ahlefeldt deltog han med Hæder i det store Udfald ved Vesterport og anførte Fodfolket. Den 9. Oktober fik han Ordre til sammen med Major [s. 123:] Dewitz at besætte Christianshavn, medens oberst Both overtog Befalingen i Citadellet. Dagen efter fandt Træfningen paa Amager Sted.»

ORLEANS:19XX(1928?)•••#NB 1: Magnus Friedrich v. Barner (27. sept. 1721 Kressin-31. mai 1815 Schleswig) (se dansk Wikipedia «Magnus Friedrich von Barner») ble 1768 oberstløytnant ved det danske Livreg., kommanderte dette midlertidig tra 1720, men avsatt, og etter Struensees fall ble han ansatt på ny som kommandør for Livregimentet - osv.: se Wikipedia-artikkelen. Han var en sønn av Christoph Magnus v. BARNER (29. nov. 1669 Kressin-30. juli 1725 sst.) (~ 1. gang den 19. mai med NN von Dessin) og 2. hustru (~ 25. okt. 1715) Eva Magdalene Sophie v. Restorff (+ 2. mars 1726 Kressin), datter av Christian Heinrich v. RESTORFF til Mustin (+ 5. des. 1728) og Maria Elisabeth v. Parkentin av huset Kleinen Hof (+ 1711). Og denne Christoph Magnus v. BARNER var en sønn av Heinrich v. Barner til Zaschenforf og (~ 1644) Anna Sophie v. Barner (+ 9. mars 1651) (mor: Anna Marg. v. Lützow av huset Perlin), hvis eldste halvbror, Christoph v. Barner (2. feb. 1633 Bülow-21. okt. 1711 «im Lager bei Speier»), «Generalfeldzeugmeister», ble gift den 6. feb. 1676 i Göppingen med Elisabeth Euphrosyne v. Klencke (20. okt. 1648-19. nov. 1711), datter av Herborth (Her[i]bert) Balthasar v. KLENCKE (6. aug. 1614 Renckhausen, Minden-1687), geheimekrigsråd, oberst og overvogt (som jo var en sønn av Ernst v. Klencke og [~ 1601] Elisabeth v. Schele: se selve stamtavlen her ovenfor!) (~ 2. gang den 21. juli 1675 i Schwierdingen) med Ida Maria v. Neuhoff, enke etter Eberhard Friedrich v. Annweil) og 1. hustru Anna Catharina v. Kerpen, enke etter NN v. Wolff! Og denne Ida Maria v. NEUHOFF var en datter av Gerdt Wilhelm v. Neuhoff til Reest og Maria Sophia v. Stockheim og altså en SØSTER av Anna Petronelle v. Neuhof, hoffdame hos fyrstinne Christine Charlotte av Ostfriesland født hertuginne av Württemberg, som i 1677 ble gift med Magnus Friedrich I v. Barner til Bülow, Kl. Görnow og Badegow (ca. 1635-22. des. 1703), som var den nesteldste HELBROREN av nettopp nevnte generalfelttøymester Christoph v. Barner! Se her ovenfor under Larsen:1942, det 1. NB! En interessant URKUNDE/REGEST å sitere i sin helhet i denne sammenheng er # 294 (se dansk Wikipedia «Barner», hvor lenke finnes til «II Urkunden und Regesten» under «Eksterne kilder og henvisninger»), s. 137: «1667. Juli 21. Aurich. 294. / Ehestiftung zwischen Magnus Friedrich v. Barner auf Bülow, herzoglich braunschweig-lüneburgischem Rittmeister, und Jungfrau Anna Petronella v. Neuhoff, fürstlich ostfriesischer Hofjungfrau, Tochter des weil. Gerdt. Wilh. v. Neuhoff auf Reest und der Maria Sophia v. Stockheim, in Anwesenheit der Fürstin Christine Charlotte v. Ostfriesland. / Unterschrieben und untersiegelt von der Fürstin v. Ostfriesland, Frau Maria Sophia v. Neuhof, geb. v. Stockheim, den Eheschließenden, Christopher Bärner, Eberhardt v. Stockheim, Friedrich Wilhelm v[.] Stockheim, Freiherr von und zu Kroneck, Johann Melchior v. Oeynhausen und Herb. Balth. Klencke.» (Fortsettes!)

• °°°Prange: Knud: «Fru Johanne i Vindum - en studie over slægtskab mellem højadel og lavadel», i: Heraldisk tidsskrift 1984, Bd. 5 nr. 49/50, S. 261-273. Se DBL «Knud Prange». (Forts.) Se DAA: «ROSENKRANTZ»/RETTELSER! (Kommentar kommer - om slekten Podebusk fra Rügen!) Se tysk Wikipedia «Putbus»(Adelsgeschlecht)»; se dessuten tysk Wikipedia «Gristow (Adelsgeschlecht)» - samt i nærværende litteraturliste her nedenfor under Walther:1645! P.g.a. kronologi og navngivning synes det rimelig å anta, at Gabriel v. Gristow (ca. 1548-etter 1607) (sønn av Hans v. GRISTOW og NN v. Rohr) og hustru Ursula v. Behr (19. okt. 1560 Hugelsdorf-etter 97) (mor: Hippolyda v. Blanckenburg!) var foreldrene til følgende 3 søsken (se lenken til Gristow-artikkelen, og dér under «Weblinks», selve gravtalen av Joachim Walther [som også er å finne her nedenfor i nærværende litteraturliste under Walther:1645] ved å skrolle to sider nedover på den nettside, som man da kommer inn på): 1) Henning v. Gristow (1597-1645), komtur til Nemerow, arveherre til Schlechtemöhle, panteinnehaver av Barth, som var gift med Ilsa Catharina v. Alvensleben (+ Lübeck 26. mai 1639); 2) Hippolita (!) v. Gristow, som var gift med Josua v. Hobe til Beestland; og 3) Elisabeth v. Gristow, som var gift med Hans Schelen (Johann v. Scheele), arveherre til Güstelitz i fyrstedømmet Rügen, hvis sønn A) GABRIEL v. Scheel(e) (+ 1661), ble gift med Sophia Hedwig v. Oldenburg (1628-71) (hvis mor var Dorothea v. SCHWERIN av Grellenberg!), hvis datter, Eva Dorothea v. Scheele, ble gift med Caspar Friedrich v. Holstein (1664-1712) (~ 1° Anna Catrine v. Knuth!), hvis datter, Sophie Hedwig v. Holstein (+ 1728), ble gift i 1716 med Friedrich Barnewitz v. Bülow til Rudbjerggard og «Fritzholm» (1689-1728), hvis yngste (det 8.) barn, Charlotte Amalie v. Bülow (1625-32. juli 1768 Mechow), ble gift med Christoph Bernhard v. Scheele! Og hvis sønn B) Hans Christoph v. Scheele ble gift etter 1638 med Catharina v. Rieben (etter 1514-etter 1579), enke etter Siegfried v. Dechow (før 1603-før 1637), med hvem hun var blitt mor til Anna Sophia v. Dechow, som ble gift med Ulrich Hans v. Blücher! Men se utdypende GRISTOW-genealogi i litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Zdrenka:2002, altså under Joachim Zdrenka: «Die Inschriften des Landkreises Rügen • Mit 160 Abbildungen und einer Karte» (Berlin 2002), en litteraturhenvisning, som også finnes i nærværende litteraturliste, skjønt hér uten GRISTOW-genealogi. Dér finnes også henvisninger til visse andre steder, hvor de v. Gristows omtales! (Fortsettes.)

• °°°Pyl, Dr. Theodor: «Pommersche Genealogien». Nach urkundlichen Quellen und den Sammlungen von A. Balthasar, J. A. Dinnies und C. Gesterding. Zweiter Band. Genealogien d. Fam. Wakenitz, Lübeck u. Smiterlow nebst Beiträgen zur Geschichte v. Greifswald u. Stralsund als Ergänzung zu O. Focks Rüg. Pom. Geschichte, so wie Stammtafeln der Familien Bere, Semlow, Schulow, Ferber, Wulflam, Darne, Holthusen, Krüdener, Voge, Letzenitz, Below, Wampen, Vredekow, Lange, Bokholt u. Lowe mit Abbildungen der Wappen u. e. Grabsteins der Fam. Letzenitz. (Greifswald 1873)! Se også tysk Wikipedia «Theodor Pyl (Historiker)». Se dessuten (fra 5. bind/«GENEAGRAPHIE»)! Og endelig selve det 5. bind: Pommersche Genealogien, Bd. 5, Die Genealogien der Greifswalder Ratsmitglieder von 1382 - 1647! Bemerk dessuten alfabetisk reg. over rådsmedlemmene i Greifswald (med sideangivelser for flere, slik at det blir lett å bruke søkeboksen tilknyttet selve boken) hér!

• °°°Rasche, Bearbeitet von Ulrich/Herausgegeben von Wolfgang Sellert: «Die Akten des Kaiserlichen Reichshofrats • Serie II Antiqua Band 7: Karton 616-724e» (Erich Schmidt Verlag 2023)!

• °°°Rhode, P[eder Chr.]: «Samlinger til Haderslev Amt’s Beskrivelse» (1775)! Om forfatteren Peder RHODE: se DBL. Se også sogneprest # 12 i Utterslev. S. 41 (-57): «Æmbedsmænd eller Amtmænd over dette Sted.» Her omtales bl.a. Gerhard (Gerdt) Rantzau) (hvis mor var Christine v. Halle fra Rahden i Minden-Lübbecke) og Conrad lensgreve Reventlow, storkansleren! Etter stattholder Gerhard RANTZAUS død den 28. januar 1627 besøkte sønnen Christian Rantzau sammen med Heinrich Müller, den senere rentemester, som siden 1624 var blitt oppdratt sammen med ham, Ridderakademiet Sorø og studerte bl.a. under Johann Lauremberg! Og se dessuten GENi-nettsiden «Johan (Hans) Lauremberg» - og se litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Galster:1936, det 1. NB, og - særlig - under Hostrup-Schultz:1900, dvs. V(incent) Hostrup-Schultz: «Et par blade af Matz Jensen Prommus og hans descendenters historie» (Kbh. 1900)!

• °°°Rosencrantz, Woldemar Freiherrn Weber von: «Beiträge zur Adelsgeschichte 1. Die Familie Schinkel», i: Zeitschrift der Gesellschaft für Schleswig-Holsteinische Geschichte, 36. bind (1908), s. 1-78.

• °°°Rosenkrantz, Palle: «Amtmandsbogen • Portrætter og Biografier af Stiftamtmænd og Amtmænd i Danmark 1660-1935» (Kbh. 1936)!

• °°°Salvius, Johan Adler: «Rikskansleren Axel Oxenstiernas skrifter och brevväxling». Avd. 2. Bd 14, Brev från Johan Adler Salvius (2012)! Se nedenfor i nærværende litteraturliste under Thaulow:1925, selve hovedteksten (altså før det 1. NB).

• °°°Scheel, Axel: «Rosenberg-oversikt I av 2018». Den følgende oversikt er i flere av «Bruker:Axel Scheel-oversiktene blitt referert til, men denne referanse viser nå til et nettsted, som er blitt deaktivert av One.com, som nemlig har oppdatert hele sin plattform. Dette har naturligvis skjedd utenfor forfatteren av aktuelle nettsides kontroll. Men forfatteren av den håndskrevne, genealogiske oversikten, Axel Scheel, vil sannsynligvis i løpet av vinteren 2023/24 ha fått lagt ut på nettet en helt ny nettside/PDF med alle oversiktene, hvor altså alle de forsvunne genealogiske oversikter fra denne sanerte nettside One.photo, vil være blitt erstattet av nye - eller oppdaterte - oversikter, som vil bli lagt ut på nettet i nye referanser eller noter/lenker! - Men HER OG NÅ: Den «gamle» oversikten, «Rosenberg I» (= Scheel:2018), kan stadig gjenfinnes i A. Scheels spissartikkel «Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?» under det 5. NB!

• °°°Scheel, Jørgen: «Duellanten oberst Joachim Ernst Scheel», i: Personalhistorisk Tidsskrift, 14. rekke, bd. V (1963), s. 74-78 (se lenke til denne art. nedenfor). Danmarks Adels Aarbog 1930, stamtavlen «Rantzau», s. 7-176. - I tilknytning til de medlemmer av slekten Rantzau, som begge het Frantz (dansk: Frands), og som begge duellerte i Mantua og døde der, er det også utvetydig, at dén Rantzau, som Joachim Ernst Scheel var i duell med i juli 1702, var av den breide’ske linje til Estvadgaard: Kaptein H.W. Harbou er ikke i tvil i sin tolkning av militærhistoriker Rockstrohs opplysninger: I sin artikkel «Hannibal Poulsen Rigsgreve von und zu Løwenschild. En regimentshverver fra Slutningen af det 17de Aarhundrede», i: Personalhistorisk Tidsskrift, 3. rekke, bind V (1896), s. 97-135, skriver han i note 4 på s. 124: «Joh. Rantzau [født i 1650 og død 1708 i Brüssel; dansk gen.ltn. av kavaleriet, hvis mor var Lisbet ROSENKRANTZ til Bramslykke] søger 26/3 [8?] 1687 (Indkomne Sager) Pas til Ungarn for sine (Halv-) Brødre [!] Frands og Frederik Christian R., ‘der før havde været i venetiansk Tjeneste’. Frands R. havde været Kornet ved 1. sjæl. Rytt. Rgt. Han blev 1699 Kapt. v. Pr. Georgs Regt., 1700 Major v. Rodsteens Drag. Regt. dræpt i Juli 1702 under Belejringen af Mantua [!] i en Duel med Overkvartermester J. E. Scheel, (Rockstroh, Et dansk Korps’ Hist., 52 f.). Frederik Chr R. blev 1687 Prmltnt. v. 2. Sjæl. Rytt. Regt., 1689 Ritmester v. 1. sjæl., til 1690. 1692 v. 5. jydske, 1694 Major v. 2. jydske, 1696 Oberstltnt.» - Sistnevnte bror, Fr. Ch. v. RANTZAU, hvis mor altså var Helle Urne, og som 1698-1710 skrev seg til Estvadgaard, ble i 1694 gift i Odder kirke med Øllegaard Rodsteen til Rodsteenseje. Og Helle URNES datter, Helvig Barbara v. Rantzau (1662 Bratskov-1715), ble gift med oberst Rudolf (Rudolph) Günther v. Grabau (GRABOW) (20. juli 1663 Mecklenburg-14. des. 1716), som 2. gang ble gift i 1716 med Benedicte Øllegaard v. Rantzau (1673-1757) (gift i 1704 med Carl Frederik v. Rathlau til Rathlausdal [+ 1707]). Med Helvig Barbara v. RANTZAU ble oberst v. Grabow far til Marsille v. Grabow, Christian Albert v. Massows hustru, og generalmajor og kommandant på Akershus, Fran(t)z Christoph(er) v. Grabow (1696-1770), som sammen med oberst v. Giese den 13. mai 1763 sto fadder for Hans Jacob Scheel og C.C. v. Brüggemanns yngste sønn, Anthon Wilhelm Scheel: Se nærmere om disse personer i A. Scheels spissartikkel «Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?», hvor det bl.a. kommer fram, at den nylig ruinerte Scheel, som hadde måttet selge Frogner til Friderich Clauson (!) den 5. april 1760 for 11000 riksdaler, nå kanskje bodde på Akershus, hvor kommandanten, Frantz Christopher v. Grabow (se Frans Grabow), også var direktør for Kvesthuskassen, og endatil hadde fått tillatelse i 1736 til å gifte seg (i 1737) med sin kusine Helle Margrethe Rantzau (1706-71); hun var en brordatter og han en søstersønn av den nettopp omtalte Frantz (Frands) RANTZAU, som ble drept i duell av Hans Jacob SCHEELS farbror, Joachim Ernst Scheel. •••#NB: Ovennevnte Helle URNE var også mor til Elisabeth Sophie v. Rantzau til Tandrup (1663-1726)) (~ 2° i 1711 med Hans Eyffler [+ 1724] [se RIBEWIKI «Lundenæs og Bøvling Amter»!]), som ble gift 1. gang i 1670 med Casimir Erasmus v. Bassen (+ 1696)! Han var en sønn av Carsten v. BASSEN (ca. 1590-) og Boels Rutill(i)a Sinklar (Sincklar), datter av Michael Davidson SINCLAIR (ca. 1585-1611 Kalmar) (mor: Rutilia Patricksdatter Mowat) og Anne Måneskiöld! Hun var en datter av Jörgen Knudsen MÅNESKIÖLD (og Bodil Myre), hvis bror, Peder Knudsen (Knutsson) Måneskiöld til Olsnäs og Åkervik (1529 Arlösa, Enslöv, Halland-før 30. okt. 1607 Olsnäs, Stenkyrka, Tjörn, Bohuslän), hoffjunker, fogd, lagmann, ble gift 1. gang med Bodil Lauritsdatter Green av Sundsby (ca. 1544-ca. 90) og 2. gang med Birgitte Romellsdatter Bruhn (Brun) (1557-1622): se norsk Wikipedia «Oluf Pedersen Maaneskiold»! Se dessuten Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under Hans Heinrich de Scheel (1668-1738) (duellanten Joachim Ernst SCHEELS storebror), hvor omtale av den senere generalløytnants svigermor, Elisabeth Samuelsdatter Trane av Nes på Romerike (1650-1713) (se norsk Wikipedia «Thrane», hvis farmor, Eline Svensdatter, var en datter av Svein/Svend Nilsson (ca. 1540-83) og Anne Pedersdatter Kalips (1543-ca. 1641), som var en halvsøster av Oluf Pedersen Kalips (se norsk Wikipedia «Oluf Kalips»), Norges rikes kansler 1565-68, og altså en datter av lagmannen Peder Herlogson KALIPS (HUDFAT) (1494 Torsnes, Østfold-1564 Sarpsborg) og 2. hustru Sigrid Knudsdatter Måneskiöld! Men se også litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Larsen:1965, det 12. og 13. NB! Og som innledningsvis bemerket - ja, •••#NB: - så følger her lenken til Jørgen Scheels artikkel «Duellanten Joachim Ernst Scheel» i Personalhistorisk Tidsskrift, Årg. 83, 1963, 14. Række, 5. Bind, 3.-4. Hefte, s. 74-78 (som spesifisert hér). Og - som allerede nevnt - bemerk også de følgende nyttige lenker, som er samlet hér: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Bruker:Axel_Scheel.

• °°°Schele, Sweder: «Die Chronik des Sweder (von) Schele (1569-1639)». (Refereres til som Schele:1639 - som om Sweder SCHELES dødsår var «utgivelsesåret» for hans kronikk.) Se også tysk Wikipedia «Schele» under «Literatur» (hvor det også finnes en artikkel av Gunnar Teske, «Sweder Schele (1569–1639)», OM aktuelle kronikk - og om kronikøren)! Se dessuten omtale av denne - delvis nyoppdagede! - kronikk i litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Galster:1936, selve hovedteksten!!

• °°°Schubert, Friedrich Hermann: «Ludwig Camerarius (1573-1651) • Eine Biographie. Die Pfälzische Exilregierung im Dreißigjährigen Krieg • Ein Beitrag zur Geschichte des politischen Protestantismus», 2. Auflage Mit Beiträgen zu Leben und Werk des Verfassers / Herausgegeben von Anton Schindling unter Mitarbeit von Markus Gerstmeier (1954/2013 Aschendorff Verlag). Se DEUTSCHE BIOGRAPHIE. Se også engelsk Wikipedia «Ludwig Camerarius». Og se dessuten litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Müller:1884, hvor Camerarius omtales og hvor det finnes lenke til en svensk leksikonartikkel om ham. S. 438f: Ferner war es wichtig und angenehm für Camerarius, daß er 1642 auch noch seine damals bereits einundvierzigjährige Tochter Anna Catharina verheiraten konnte. Nicht eben allzu taktvoll - jedenfalls für unser modernes Gefühl- hatten die Generalstaaten sich im November 1636 auf die Nachricht, daß Camerarius in absehbarer Zeit abgelöst werden sollte, dahin geäußert, er wurde gut tun, solange er Botschafter wäre, noch seine Kinder, besonders seine Tochter, zu [s. 439:] verheiraten. Nun war es so weit, und Paul Straßburger war es, der Anna Catharina Camerarius 1642 heimführte. Wohl kaum ein lieberer Schwiegersohn hätte sich für Camerarius denken lassen. Aus einer sächsischen Berggewerkenfamilie stammend, hatte Paul Straßburger schon früh die wohlwollende Aufmerksamkeit von Camerarius erregt. Ende der Zwanzigerjahre war diese Aufmerksamkeit dann zu energischer Förderung gesteigert worden. Camerarius hatte Straßburger warm an Oxenstierna [se svensk Wikipedia «Axel Oxenstierna» - som ikke må forveksles med dennes sønn Johan Axelsson Oxenstierna, som «tilsammans med» Johan Adler Salvius var «svensk delegat till förhandlingarna inför Westfaliske freden» (jfr. den snart omtalte «westfälischen Friedenskongreß»): se svensk Wikipedia «Johan Axelsson Oxenstierna»] empfohlen und nicht geringen anteil daran gehabt, daß Straßburger in den Schwedischen diplomatischen Dienst übernommen wurde.… […] … - die andere Tochter, Maria Modesta war schon seit Längerem mit dem pfälzischen Rat Friedrich Dorvillius [se GENi-nettsiden «Friedrich D’Orville»; og der én nettside tier, taler en annen: se også «Genealogienonline»] verheiratet -, Sohn und Schwiegersohn weiterhin in schwedischen Staatsdienst in angesehenen Stellungen zu wissen und sich sagen zu können, daß er sie selbst dahin gebracht hatte. / Auch über diesen familiären Einfluß hinaus rissen nach 1641 die Bezieheungen zur Politilk nicht vollständig ab, obwohl sie nur noch gering waren. Johan Adler Salvius [se flere leksikonartikler i RUNEBERG om Johan Adler Salvius!], der Schweden auf dem westfälischen Friedenskongreß vertrat, bat Camerarius 1645 und 1647 um Gutachten. Vornemlich um reichsrechtliche Probleme und um die pfälzische Restitutionsfrage ging es in den Schreiben, die Camerarius daraufhin lieferte, und derselbe Fragenkomplex scheint es gewesen zu sein, in dem er auch sonst von schwedischer Regierungsseite noch gelegentlich konsultiert wurde.»

• °°°Seibold, Gerhard: «Die Cammermeister genannt Camerarii - Beamte, Kaufleute, Wissenschaftler, Politiker», i: Jahrbuch für frankische Landesforschung, Bd. 67 (2007), s. 107-160! Som det fremgår av s. 121 var kansleren Ludwig CAMERARIUS (1573 Nürnberg-1651) en brorsønn av Johannes Camerarius (+ 1592) (eldste sønn av Joachim I Camerarius [12. april 1500 Bamberg-17. april 1574 Leipzig]), som 1. gang ble gift i 1567 med Anna (kanskje også Dorothea) Brismann (+ etter 1572), datter av reformatoren Johann BRISMANN; så ~ 2. gang med Helena von Lethen og endelig ~ 3. gang med Sibylla von Rippen!! En sønn, vel av I (?), Johann Joachim Camerarius (1573-1631), ble gift med Anna Selzer von Bottelwitz, datter av Hans SELZER til herskapet Podelwitz (+ 1619) og Margaretha Reiffschneider, datter av dr. Johann REIFFSCHNEIDER, professor og hoffråd i Leipzig! (Fortsettes.) Se «genealogionline.nl»! Se også litteraturlisten her ovenfor under Larsen:1942, det 2. NB, hvor omtale av to av Vinterkongens nærmeste medarbeidere, Christoph Graf v. Dohna og Luwig Camerarius! Sistnevntes FAR Joachim CAMERARIUS regnes visst som slektens «store mann». Han var gift 3 ganger, og fikk flere barn, men bare én sønn, den yngste, gesandten Ludwig CAMERARIUS, med sin 2. hustru Maria Margarete Rummel von Lonnerstadt [1544-77], hvis slekt hadde stått i forbindelse med både keiser Sigismund og kong (keiser) Albrecht II: se litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Franz:1999, det 1. NB!! (Fortsettes.) Se tysk Wikipedia «Johann Friedrich Bachoff von Echt (Politiker)»! -•••#NB: Selve artikkelens STAMTAVLE - «Stammtafel: Johannes Camerarius (1447–1527) und seine Nachkommen. Mit Blick auf die teilweise Wiedersprüchlichkeit der Quellen, blieben die frühen Generationen unberücksichtigt. Im Kindesalter verstorbene Namensträger wurden weitestgehend ausgespart.» - finnes på s. 142!! Bemerk da den genealogiske opplysning, som finnes på s. 127 i artikkelen, note 105 (her gjengitt med fet rød skrift): «Die Schwiegermutter von Joachim II. und Philip I. Camerarius, Katharina Rummel und Barbara Pfinzing, beide geborene Tetzel, waren Schwestern.» Altså var mormoren til Ludwig II Camerarius (1573-1651), Katharina Tetzel (1. sept. 1510-98), en søster av Barbara Tetzel, som i ekteskap med Martin Pfinzing ble mor til Helena Pfinzing (1550-1607), som i 1571 ble gift med Philipp I. Camerarius (1537-1624), «Prokanzler in Altdorf», sønn av Joachim I. Camerarius (1500-74) (mor: Martha Wetzel [1466-1522]), prof. phil. i Leipzig, og (~ 1527) Anna Truchsess von Grünsberg (+ 1573) og altså en også en bror av bl.a. ovennevnte brødre Joachim II (lege og far til kansleren Ludwig CAMERARIUS) og Johannes Camerarius (1531-92), prøyssisk råd i Königsberg, som ble gift 3. gang med Sibylla v. Rippen! - Nyttige lenker (og annet) i forbindelse med Camerarius og hans familie finnes her i «Stammbaum»!!

• °°°Stelling, Mogens (Adr. Vedbäk, Dänemark), Ausgegeben von: «Einige Vorfahren von Fabrikant Walter Wilhelm Stelling» (Kopenhagen 1936)! Kommentarer til denne viktige oversikt over forfedre (bl.a. medlemmer av slektene Kirchmann, Kohlblatt, Lente og Scheel, Stolterfoth - og Pontanus (Bruch)), som er blitt trukket frem i lyset av - og på - det danske SLÆGTSBIBLIOTEK, se her like nedenfor under det 1. NB (i TILLEGG) til Thaulow:1925!

• °°°Thaulow, Th.: «Lillie-Juulernes Slægtebog» (Kbh. 1925): se SLÆGTSBIBLIOTEK! Se Frantz Juel (altså Frands JUUL!) - og se dansk Wikipedia «Juul»; se dessuten DBL «Frands Juul» (og bemerk de 10 kommentarer)! - S. 349: «I 1682 kom han [Frands Juul født i 1647 som sønn av Hans JUUL og Lisbet Krag, datter av riksråd Niels KRAG til Trudsholm [+ 1650] og Jytte Høg Styggesdatter: se Krag på Jylland (slekt)] til Norge og blev den 8/4 Oberstløjtnant og Kommandant i Christianssand med Fæstningerne Christiansholm og Frederiksholm. Denne Stilling beholdt han dog kun kort, thi allerede den 27/3•1683 — da Forholdet til Sverrig yderligere tilspidedes i Anledning af den holsten-gottorpske Strid — blev han Chef for smaalenske Regiment samt Kommandant paa Akershus. Fæstningen afleverede han dog den 8/10 s. A. 1687 afgik han fra Regimentet men blev i Stedet den 7/2•1688 udnævnt til Oberst og Chef for 3. Marinerbataillon i Norge. Da denne Bataillon kort efter reduceredes, og Frands Juul som Følge heraf stod uden Kommando, rejste han til Frankrig. Angaaende hans Liv og Virksomhed hernede har Generalløjtnant A. Tuxen foretaget omfattende Studier og nedlagt Resultatet af disse i et Par glimrende Afhandlinger, hvorfra efterfølgende hovedsageligt er taget. / I England havde Prins Vilhelm af Oranien forjaget Kong Jacob II og selv opkastet sig til Konge under Navn af Vilhelm III. Med ham havde Kong Christian V 1689 sluttet Kontrakt om Hjælp, hvorimod den flygtede Kong Jacob II havde faaet Støtte i Frankrig. / Det danske Hjælpekorps, som skulde afgaa til England, skulde dog foreløbigt kun kæmpe mod Irerne, der var blevet Jacob II tro. Det skib, som førte en Del af Dronningens Livregiment over Nordsøen, sprang imidlertid læk, og Skibet maatte vende tilbage til Glückstadt. Herfra afgik Soldaterne igen den 3/12•1689 i to mindre Skibe. Det ene af disse blev i Nordsøen overfaldet og taget af franske Kapere og ført til Frankrig med ialt 16 Officerer, 320 Underofficerer og Menige. / Ludvig den XIV fik Meddelelse herom en Mandag Aften ved Souperen, der altid blev overværet i Tavshed og i dybeste Ærefrygt af en Del Tilskuere, for hvem det var en meget stor Ære — og da særlig om Mandagen — at blive tilsagt til at se Kongen spise. Blandt Tilskuerne hin Aften var Oberst Frands Juul. / Forgjæves søgte Kong Christian V at faa sine Folk tilbage, idet han hævdede, at Danmark ikke var i Krig med Frankrig. Det var danske Tropper, og da de ikke var ankommet til England, var de følgelig under den danske Konges Befaling. / Ludvig XIV vilde dog ikke give afkald paa saa gode Soldater og befalede at Fangerne, mest hvervede Holstenere, skulde danne Stammen til et nyt Regiment i Frankrig, hvor der iøvrigt fandtes Regimenter med Mandskab fra alle mulige Nationer. Til Chef for Regimentet beordrede han Frands Juul, og efter ham kaldtes Regimentet «Youl Danois.» S. 352: «Regimentet sendtes i 1690 til Katalonien, hvor det blev til 1693. I 1692 fik det Navnet ‘Royal danois’ og blev skænket til Christian V’s Søn Cristian Gyldenløve, efter at Ludvig XIV havde afslaaet den danske Konges Tilbud om et norsk Regiment med Gyldenløve som Chef. Denne blev i Frankrig behandlet som Prins, … / Kong Christian V var iøvrigt meget utilfreds med, at hans Tilbud med det norske Regiment ikke var modtaget, og at Gyldenløve skulde være Chef for Frands Juuls Regiment. Officielt udtalte han vel om Grunden hertil, at Regimentet anvendtes i Katalonien og ikke i Flandern, hvor det var mest at lære, men i Virkeligheden var det, fordi han ikke kunde lide Frands Juul, som han ansaa for en Type paa den gamle, forhadte Adel. Han udtalte saaledes, at Juul var ‘infecteret af den gamle races original peche’, og han havde ham mistænkt for at have ‘changeret Religionen’. / Den 4.—5. Aug. [1692] udstedte Ludvig XIV Patenterne for Gyldenløve som Oberst og Juul som colonel lieutenant, og Regimentets Navn ‘Royal Danois’ stadfæstedes. / Gyldenløve overværede dog først Erobringen af Namur og deltog i Slaget ved Stenkerque (hvor det danske Auxilærkorps, der var sendt til England, kæmpede mod Franskmændene [se norsk Wikipedia «Slaget ved Steenkerque»]) sammen med de ham attacherede højere Officerer. Han rejste derefter til Perpignan, meldte sig her den 4/10 til Hertugen af Noailles [se Wikipedia «Anne Jules de Noailles»] og overtog derefter ‘Royal Danois’. Frands Juul optraadte værdigt og gjorde i Begyndelsen ingen Vanskeligheder ved at stille sig under Gyldenløves Kommando.» - K. C. Rochstroh skriver i DBL om H. H. SCHEEL: «Hans Heinrich Scheel, 6.8.1668-13.10.1738, officer, kartograf. Født i Kolding, død i Kbh., begravet i Frue k. S. var først kongelig page, blev 1684 volontør ved ingeniørerne, 1688 underkonduktør, n.å. konduktør, 1694 overkonduktør, 1697 karakt., 1699 virkelig ingeniørkaptajn. 1690–96 havde han i auxiliærkorpset deltaget i krigen i Irland og Flandern, og 1696–1701 var han lærer i fortifikation ved det ridderlige akademi i Kbh.; 1701 fik han kompagni i landeværnet, men fulgte en kort tid med korpset i kejserlig tjeneste i Italien, blev 1702 major…» osv.! (Rockstroh, K. C.: H.H. Scheel i Dansk Biografisk Leksikon på lex.dk. Hentet 13. oktober 2022 fra https://biografiskleksikon.lex.dk/H.H._Scheel.) Ifølge den kjente krigshistoriker Rockstroh deltok altså den senere generalløytnant og fortifikasjonssjef for Danmark-Norge osv., H. H. SCHEEL, i årene 1690-96 i det danske Auxiliærkorps i krigen i Irland og FLANDERN, og etter å ha vært lærer i fortifikasjon i 1696-1701 ved det ridderlige akademi i Kbh., fulgte han en kort tid med korpset i keiserlig tjeneste i Italia - hvor også hans yngre bror, Joachim Ernst Scheel, deltok som offiser i Gyldenløves stab! Se altså denne nettopp anførte lenke (til art. om J. E. SCHEEL [1675-1707]) - og se: Christian Gyldenløve! Til hvilken sistnevnte artikkel man nok bør grunne en smule - det skulle være unødvendig her å gruble! - over disse personalhistoriske data: Christian GYLDENLØVE ble gift den 27. november 1699 med Charlotte Amalie Danneskiold-Laurvig (1682–1699), datter av stattholder Ulrik Frederik Gyldenløve og Antoinette Augusta Aldenburg. Og denne unge, sikkert dypt ulykkelige Charlotte Amalie (som mistet sin datter Christiane Charlotte så tidlig) døde selv allerede den 7. des. 1699 «i Kbh. i barselsseng» ifølge Danmarks Adels Aarbog 1997-99, s. 880, som på s. 881 også hevder, at hun ble mor til TO barn: 1) altså grevinne Christiane Charlotte af Danneskiold-Samsøe «f. 7. juli 1698 i Kbh., hjemmedøbt 8. s.m., + 5. okt. 1699», javel, og 2) grevinne Friderica Louise af Danneskiold-Samsøe «f. 2. okt. 1699 formentlig på Akershus»! Denne sistnevnte datter, som døde den 2. des. 1744 i Sønderborg, «bisat i Sønderborg Slotskapel. - Ejer af Skjoldenæsholm (1703-1720) samt medeier af Jomfruens Egede (1618-1721), Schönweide (1719-1722), Rixdorf (1719-1725) og Lundegaard (nu Christiansdal)» (DAA:1997-99, s. 881), og som Store norske leksikon (se under «Danneskiold-Samsøe»!) forståelig nok tar det for gitt - som en selvfølgelighet! - var født av Christian GYLDENLØVES 2. hustru (nemlig gift straks det obligatoriske sørgeår etter JUELS død var over den 25. mai 1701) Dorothea Krag (men følgelig før hun ble GIFT med Gyldenløve!), ble i 1720 gift på slottet i København med amtmann (med tittel av guvernør) over Als, general Christian August hertug av Slesvig-Holsten-Sønderborg-Augustenborg (1696-1754), fra hvem keiser Wilhelm II av Tysklands 1. hustru nedstammet: se stamtavlen her ovenfor helt på slutten! - S. 355: «Frands Juul vides at have været i Danmark efter 1712, men iøvrigt kendes intet nærmere til hans sidste Aar. Han døde mulig 1731 hos sin yngste datter, Birthe [- eller BIRGITTE Sophie Juul] Sophie Juul, gift med Jægermester Siegfried Krackowitz, Landfoged og Jægermester i Oldenborg. Hos hende boede vist nok Faderen sin sidste Tid og døde her i 1731. / Jægermester David v. Krakowitz var af gammel pommersk Adel og er vel identisk med den David Sigfrid K., der blev Landkadet i København den 1/1•1714, men allerede afgik fra Kadetkorpset den 28/12 s. A., hvorefter han blev ansat som Page. Hans Farbroder var Professor Joachim K. ved Sorø Akademi, og hans Broder, Oberst Johan Christoffer K., havde tjent i Aarene 1791–1792 i Livgarden til Fods og var afskediget som Regimentchef den 9/10•1720.» - Se nærværende litteraturliste under Kullerud:2014 her ovenfor, det 4. NB! (Fortsettes.) Se GENi-nettsiden «Albrecht von Krakewitz»! Denne Albrecht v. KRAKEWITZ (ca. 1616 i Tyskland-samme sted ca. 1695) var altså i ekteskap med Emerentia Erdmuth v. Behr (+ ca. 1685 i Tyskland) far til Abraham Detlof «v. Krakowitz» (svensk variant av navnet? - altså: i overensstemmelse med den DANSKE VARIANT eller merkelige skrivemåte av navnet med en o?) (ca. 1652 Tyskland-25. mars 1694 Ryssby, Kronobärgs län), som ble gift med Anna Beata Bock af Näs (+ ca. 1735 Vartofta-Åsaka, Skaraborg län), datter av Lennart BOCK af Näs og Catharina Hård af Segerstad, hvis datter, Emerentia v. Krakewitz (nemlig!) (ca. 1684-1747), ble gift med Johan Gustav Gorries v. Gorgas (ca. 1681-1741): se nærværende litteraturliste her ovenfor under nettopp Kullerud:2014, det 4. NB!! Og professor Barthold v. KRAKEWITZ og 1. hustru Margaret(h)e Jäger var også foreldrene til Catharina v. Krakewitz, som ble gift med Balthasar Rhaw (Rhau, Rau) (1601 Greifswald-1658 Stralsund), logiker, metafysiker og luthersk teolog, sønn av Augustin RHAW (1573 Greifswald-1621 Wolgast), pommersk politiker, og Maria Westphal, datter av professor i rettslære i Greifswald Hermann WESTPHAL (+ 1607) og Margarethe Klinckow (+ 1622), datter av Caspar (I) KLINKOW (1521-1560) (se stamtavlen «Klincowström» på Austria-Forum under «Stammliste (Auszug)») og Catharine Prütze (+ 1626)! Se dessuten litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Larsen:1965, det 13. NB! Catharina KRACKEWITZ’ ektemann, Balthasar RHAW (1601-58), var altså en sønn av Augustin Rhaw (og Maria Westphal), som var en sønn av Balthasar Rhau (Rhave) og (~ 1566) Anna Schurff! - og altså en bror av Elisabeth Rhau (Rhave) (1579-1640), som ble gift 1. gang i 1597 med dr. David Runge (1544 Greifswald-1604), prof. og dr. theol. i Greifswald og Wittenberg; og 2. gang i Greifswald i 1607 med Friedrich v. Mevius (1576 Greifswald-1636 sst.)), hvis søster var den ovennevnte Gertud v. Mevius (1575-1628), som ble gift i 1594 med Joachim Völschau, senator og bror av Joachim VÖLSCHOW, som ble gift i 1589 med nettopp Gertrud og Friedrichs søster, Sibylla v. Mevius (Mewes)! Og bemerk spesielt, at Sibylla von MEVIUS ble mor til Mövius (Mävius, Mevius) Völschow (1588–1650) , generalsuperintendent i Pommern-Wolgast, som ANNEN GANG ble gift i 1631 med ovennevnte Ilsabe v. Krakewitz; - 1. gang hadde han blitt gift den 24. april 1615 med Ursula Faber (Fabricius, Fabrizius), hvis datter, Katharina Völschau, ble gift i 1634 med Jacob Runge (22. sept. 1600-7. mars 1649), pastor til Gingst, 1629 diakon og «Präpositus zu Gingst» 1634», sønn av Alexander RUNGE (1562 Greifswald-1630 Gingst/Rügen) (mor: Anna Grote) og Anna Kiemann (+ 1629) og som enkemann etter denne Katharina Völschow ble gift 2. gang i 1638 med Lucia Wessel, datter av Johann WESSEL, stud. 1588 Greifswald, 1593 i Wittenberg, «1597 Pastor und Superintendent nach Wiek berufen» (se Joachim Zdrenka: «Die Inschriften des Landkreises Rügen» [Berlin 2002], s. 144), og (~ 1598 Wiek på Wittow, Rügen) Ursula Scheele (25. sept. 1570-), datter av Johann SCHEELE, pastor i Wiek (etc.), og Margarete v. Zuhmen av huset Uselitz «im Kirchspiel Poseritz (1526 Uselitz-96 Wiek)! Se litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Gether:1986-87, både hovedteksten og det 1. og 2. NB! (Fortsettes.) En søster av Regina SCHWARZ var den kjente, tidlig avdøde, tyske «Dichterin», Sibylle (Sibylla) Schwar(t)z (Schwar[t]zin) (1621 Greifswald-38 sst.)! (I denne artikkel omtales konsist de slektsmessige forbindelser til familien Schwarz!) Og en bror var Christian v. Schwarz (1610-78), dr. jur., 1638 rådsherre, deretter borgermester i Stralsund, 1661 med adelspredikat «v. Schwarzern»:! Og se litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Larsen:1965, det 3. NB! Forøvrig var ovennevnte Sybilla von MEVIUS en storesøster av dr. jur., professor Friedrich v. Mevius (1576 Greifswald-sst. 1636), hertugelig pommersk consistorialråd etc., som i sitt ekteskap av 1607 med prof. David Runges enke, Elisabeth Rhau (1579 Greifswald-sst. 1640) (mor: Anna Schurff, hvis halvsøster Magdalena Schurff ble gift med Lucas Cranach d.y.: se GENi-nettsiden «Anna Rhau»!), ble far til David von Mevius (1609 Greifswald-sst. 1670), som som enkemann etter sin 1. hustru, prestedatteren Judith (Davidsdatter) Tanck (Tanekon) (Stralsund 1619-Greifswald 1650) i sitt 2. ekteskap av 2. feb. 1652 i Stralsund med Maria Meijer (Stralsund 1632-53 i barselseng) (datter av Teodor MEIJER, borgermester i Stralsund, 1653 hertugelig pommersk landråd) ble far til Frederik von Mevius (Stralsund 1653-Hamburg 5. juni 1718) til Zarrentin, Brönkow, Wend. Baggendorff, Grünhufen, som studerte 1670 i Tübingen, «Förster in Holländ. Diensten», 1677 kgl. svensk rittmester i Bremen, 1699 hertugelig pommersk for den pommerske «Adelsfahne» (ifølge v. Weltziens bind III av 1992, s. 139: «von Mevius», Blatt 2), overjegermester, forhandlet 5. juli 1712 med kong Stanislaus av Polen, kgl. svensk generalmajor av kavalleriet, 1713 kommandant i Stralsund, ved beleiringen 1715 i fangenskap, «frei gegen Permission, geht nach Hamburg» (jfr. Rockstroh om Hans Heinrich v. Scheel i DBL 1932-44, s. «82 av 640» nettsider: H. H. SCHEEL (røde, fete typer ved lokalhistoriewiki.no-skribenten:) «ledede belejringen og indtagelsen af Tønning 1713-14, Stralsund 1715, Wismar 1716 og planlagde den ikke udførte Overgang til Skaane 1716»! - Ja, denne Fr. v. MEVIUS ble den 19. feb. 1679 gift med Beata Jorlinne v. Örnestedt (før 1660-etter 1715 i Hamburg), datter av hoffkansellisten Franciscus Jock (Joel), svensk adelsstand nr. 659 som von Örnestedt, kgl. svensk regjeringsråd til Sophienhof ved Demmin og Anna von der Deilen: se Burenius (utdypende artikkel) under Buek:1840, det 3. NB; og som i sitt 3. ekteskap av 13. sept. 1654 i Wismar med Maria Putsch (1634 Hamburg-72 Wismar) (datter av Immanuel PUTSCH, lic., grevelig oldenburgsk råd i Hamburg, og [~ 1631] Maria Schlüter!), ble far til bl.a. A) en datter med ukjent fornavn, som ble gift i 1701 i Hamburg med Johann v. Funck (1674-1706), opptatt i den svenske adelsstand under nr. 826), kgl. svensk oberstløytnant; B) datteren Metta Johanna v. Mevius (Wismar 1657-75), som ble gift med Arendt v. Bohlen (1626-75) (om hvis slekt v. BOHLEN: se svensk Wikipedia), kgl. svensk rittmester i «Leib.Rgt.», sønn av Johann v. BOHLEN og NN v. Kahlden; C) Maria v. Mevius (Wismar 1655-), som ble gift i 1685 med George Bernhard v. Engelbrechten (1658-1719), kgl. svensk kansler i bispedømmet Bremen/Verden, sønn av Georg v. ENGELBRECHTEN (1626 Greifswald-Wismar 1693), opptatt i den svenske adel 1684, dr. jur. professor i Greifswald, kgl. svensk assessor, «Appelations- & Consistorialrath» i Wismar, til Uddach og Wend. Baggendorf «(von seinem Schwiegervater)» (~ 2° i Greifswald i 1663 med Elisabeth v. Mevius [Greifswald 1644-80] [mor: Judith Tanck!], halvsøster av svigerdatteren Maria!) og 1. hustru (~ 1655 i Stralsund) Barbara v. Wulfradt (Wolffradt) (1640-60), datter av Bernd v. WOLFFRADT til Lüssow og Barbara Heroldt, hvis SØNN var Hermann von Wolffradt (Wulfrath) (1629 Greifswald-84 Lüssow)), kansler, som ble gift i 1658 med Christine Rehnskiöld (Rehnschild) (1640-1707), datter av regjeringsråd, leder av finansforvaltningen i Svensk-Pommern Gerdt Anton Rehnskiöld (født Kewenbrinck) (1610-57) (~ 2° i 1641 med Birgitta Torskeskål [mor: Brita Hartman, datter av gullsmed Lorentz HARTMAN i Stockholm og Margareta Pedersdatter Skuthe, som ble gift 2. gang med en av Sveriges store diplomater, Johan Adler Salvius] og ~ 3° i 1656 med Anna Catharina Gärffelt [~ 2° i 1660 i Stockholm med generalmajor Erik Drage af Hagelsrum, hvis mor var Magdalena von Masenbach) og 1. hustru Anna Maria v. Holtzendorff (+ 1640): se litteraturlisten til Burenius (utdypende artikkel) under Buek:1840, det 3. NB; og til D) sønnen Thomas Balthasar v. Mevius (ca. 1655/58 Wismar-sst. 1722), 1691 rittmester, senere oberst i er kur-pfalzisk dragonreg., som ble «melankolsk» og til slutt arbeidsudyktig, som ble gift i 1677 med Anna Christina Hennings (20. april 1656 Kiel-13. okt. 1718 Rostock), datter av dr. med. Christoph HENNINGS (+ 8. aug. 1660 Kiel), «Leibarzt der Hzge. von Schleswig-Holstein» (!), og (~ 1654) Lucia Kohlblatt (14. okt. 1634 Kiel-1664 sst., begr. 22. juni s.å. St. Marien Kirche), datter av Marcus KOHLBLATT og Anna Faust: se litteraturlisten her ovenfor under Molbech:1840, selve hovedteksten! Anna FAUST var en datter av Paul Faust og Ursula Reich; - og hennes datter, Lucia Hennings født Kohlblatt, ble gift 2. gang - etter dr. med. Christoph Hennings’ død i 1660 - den 18. aug. 1662 med Heinrich Rudolph Redecker (14. sept. 1626 Osnabrück-23. des. 1680 Rostock) (se DEUTSCHE BIOGRAPHIE), professor ved Rostock Universitet, som selv var enkemann etter (~ 1° den 10. juli 1655 i Güstrow) Margaretha Schütze (1634-61)! Jfr. mag. NN Schütze (montro en slektning, endog en bror av Margaretha SCHÜTZE?), som ble gift med Catharina Langemak (ca. 1624 Kiel-ca. 1660), som ble gift 2. gang med Hans von Fölckersahm (1600 Kiel-28. des. 1660), hvis datter, Margaretha Catharina v. Fölckersahm (10. april 1641 Schwabstedt-4. juni 1683 Kbh.) ble gift med Joachim Scheel (1632-85): se Cecilie Nygårds nettside «Margaretha Catharina von Fölckersahm»! (Hvor også henvisning til Scheel (utdypende artikkel)! Med sin 1. hustru Margaretha Schütze (1634-61), som professor (og kgl. dansk råd etc.!) Heinrich Rudolph Redecker (1626-80) ble gift med den 10. juli 1655 i Güstrow, fikk endog professoren en sønn, Heinrich Rudolph Redecker, men ingen nærmere opplysninger finnes om ham! I Deutsche Biographie skriver biografen, en viss v. Schulte, om den eldre Redecker (nettsiden er besøkt den 16. okt. 2022): «geboren zu Osnabrück am 14. September 1626, † zu Rostock am 23. December 1680. Nachdem er im J. 1647 zu Rostock disputirt hatte, setzte er die juristischen Studien zu Marburg und Straßburg fort, wurde Erzieher des Grafen Ludwig Friedrich von Nassau-Saarbrücken» - og videre: - «, erwarb 1655 in Straßburg die Würde eines Dr. iuris, machte hierauf Reisen durch Frankreich und Holland, wurde 1657 Rathsprofessor der Institutionen zu Rostock, 1671 der Pandekten und Assessor des Consistoriums, 1672 fürstlicher Professor, 1677 Geheimrath, auch königl. dänischer Rath.»!! (Allgemeine Deutsche Biographie 27 [1888], S. 507 «Heinrich Rudolph Redecker».) Denne «Erzieher» H. R. REDECKER var altså dette, en oppdrager (lærer), for Graf Friedrich Ludwig von Nassau-Ottweiler (1651 Ottweiler-1728 Saarbrücken) (mor: Dorothea Katharina Pfalzgräfin von Zweibrücken-Birkenfeld-Bischweiler [1634-1715, 81 år gammel), som ble gift 1. gang den 28. juli 1680 med Christiana grevinne von Ahlefeldt (1659-95), datter av Friedrich riksgreve v. AHLEFELDT (1623-86), lensgreve til Langeland (se tysk Wikipedia «Friedrich von Ahlefeldt (Gutsherr, 1623)» !), og (~ 1656) Margarethe Dorothea grevinne Rantzau av Rantzau! Og videre var professor H. R. REDECKERS hustru, Margaretha Schütze (1634-61), en datter av David SCHÜTZE (1598 Güstrow-1650), fyrstelig mecklenburgsk «Landrentmeister» og amtmann i Schwaan (og Sophia Arnimb [1622-43], en sønn av Joachim Schütze og Margareta Huge! Se «Cerl.org»! Som det ofte er i genealogiens verden, kommer én geneaolog den annen til hjelp med utfyllende opplysninger og den andre med ditto, og i dette tilfelle kan trekkes frem interessante opplysninger på «Stromsnes.info», hvor tydeligvis visse opplysninger vedrørende slektene v. Mevius/Kohlblatt mangler, men hvor andre opplysninger har stor interesse, og også visse henvisninger - ikke minst til Möhlmann:1975, altså til Gerd Möhlmanns genealogiske mesterverk av 1975: «Geschlechter der Hansestadt Rostock im 13.-18. Jahrhundert» (eller riktigere: til visse eldre kildeskrifter, som antagelig også Möhlmann har benyttet seg av). Se STROMSNES.INFO «David (Schütte/Schutzen) Schütze»; - her er trolig opplysningen om, at David Schützes mor var Margaretha «Hagen», en feillesning av Margareta HUGE! Dessuten ville det ha vært av stor interesse å finne ut av om det består en slektsmessig sammenheng mellom Paul Faust (~ Ursula Reich) og de på følgende nettside 13 «av 22 sider») nevnte Faust’er i «GreenAR.pdf»!? Det dreier seg altså om barna til Lorenz Ubbing og Anna von Oesede, hvorav datteren Hillie Uebbing (1594-) ble gift den 14. sept. 1616 i Flensburg med Dietrich Faust (1584 Hamm-27. nov. 1643 Flb.) (sønn av en Adam FAUST), borger i Flensburg den 7. sept. 1616, kjøpmann, som fikk følgende 5 barn: 1) Margaretha Faust (15. feb. 1623 i Fbg.-14. nov. 1686 sst.), som ble gift den 12. sept. 1642 med Melchior Romberg (12. sept. 1610 Dortmund-27. juni 1679 Flensburg), «Seidenhändler», borger fra 1643, rådsherre i Flensburg 23. aug. 1653; 2) Hillie Faust (13. nov. 1624-), som ble gift med Willer Willers (+ 15. mars 1674 i Schleswig?), som var borgermester i Schleswig; 3) Lorenz Faust (9. mars 1626 Flb.-5. mai 1697 -eller 16. aug. 1697?), kjøpmann, rådsherre i Flensburg 18. jan. 1661, borgermester 23. jan. 1672 og gift den 8. mars 1652 i Flb. med Lucia Beyer (10. nov. 1634-23. des. 1689 i Flb.), hvis datter, HELENA Faust (8. feb. 1654-), ble gift den 12. april 1675 i Flensburg med Jürgen Valentiner, borgermester i Flensburg (dvs. «Bürgermeister für St. Nikolai» 1697-1715: se tysk Wikipedia «Liste der Stadtoberhäupter von Flensburg»!); 4) Catharina Faust (28. juni 1629 i Helsingør-19. jan. 1708 i Flensburg), som ble gift den 12. nov. 1649 i Flb. med Otto Beyer (14. april 1602 i Flensburg-14. april 1653 Flb.), borgermester i Flensburg, sønn av Karsten BEYER og Lucia Sillem; og endelig 5) Maria Faust (23. nov. 1632 Flb.-7. aug. 1715 Flb.), som ble gift med Carsten Beyer (født i Flb. og + sst. den 13. okt. 1701)! Se BEYER-genealogi i A. Scheels spissartikkel «Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?» under det lange NB 5 (hvis hovedtema er genealogi LANGEMACH/VIBE!)!! Herfra kan siteres (noe revidert/forkortet) det siste partiet, som leder frem til BEYER-genealogi: THOMINGIUS’ søster, Magdalena Thomingius (1572 Leipzig-), ble gift i 1590 med Paul Franckenstein (+ 26. mars 1593 Leipzig), rådsherre i Leipzig, sønn av dr. jur. Paul FRANCKENSTEIN (1530 Pegau-7. jan. 1587 Leipzig), borgermester i Leipzig, og (~ 1561) Anna Pistoris født Distelmeyer (ca. 1529 Leipzig – jan. 1595, begr. 21. jan.) og mor til Anna Franckenstein (~ 1586 dr. jur. Christoph Reiche; ~ 2° i 1594 med Andreas Goldbech) - og til Paul III og Christian Franckenstein (o. 1593-1637), jurist og adv. i Leipzig, som sistnevnte ble gift 1. gang med Christina Volckmar (1602-33 Leipzig) (datter av Nicolaus VOLCKMAR og Catharina Kueffner!) og 2. gang i 1635 med Maria Magdalena (v.) Anckelmann, hvis mor var Maria Magdalena Heintz. (Ovennevnte Christina Frankenstein født VOLCKMAR [svigermor: Magdalena Thomingius!], var en søster av Catharina Volckmar, som ble gift 2. gang i 1625 med Jochim v. Anckelmann, hvis mor, Catrine Moller, var en datter av Johann MOLLER og 1. hustru Anne Oldehorst! Se VEDLEGG III, det 2. NB på nettsiden «Vibeke Kruse/Hannover/Minden»!) Og den eldste sønnen, Christian Friedrich Franckenstein (1621 Leipzig-79 sst.), historiker, ble gift 1. gang i Halle i 1650 med Magdalena Grosse (1619 Leipzig-59 sst.), datter av Gottfried GROSSE (1591 Leipzig-1637) og Margaretha Mayer (1597 Leipzig-1661 sst.), datter av Friedrich MAYER (1570 Leipzig-1637 sst.), borgermester i Leipzig, og Magdalena, en datter av kurfyrst Augusts livlege Simon Simonius (o. 1522 Lucca-1602). Og denne Margaretha MAYERS bror, Jacob Mayer (1610 Leipzig-83 sst.), ble i 1634 gift med Catharina Elisabeth Griebe (1616 Leipzig-84 sst.), en datter av Jacob GRIEBE d.J. (og 2. hustru Elisabeth Holzmüller), som var en sønn av Jacob GRIEBE (1541 Leipzig-1601 sst.), 1591 «Baumeister» i Leipzig, 1598 borgermester, og (~ 1568) Katharina Cracow (o. 1552/59-Freiberg 1599), en datter av Georg CRACOW (1525 Stettin-75 Leipzig), jurist og statsmann, og (~ 1549) 1. hustru Sara Bugenhagen (1525 Wittenberg-), som var en datter av reformatoren Johannes BUGENHAGEN (1485 Wollin-1558 Wittenberg)! 2. gang ble så statsmannen Georg CRACOW gift i 1566 med Christine Funke, som var en datter av myntmester FUNKE i Schneeberg og Kunigunde Renbald og altså en søster av Barbara Funcke, som ble gift med den kurfyrstelige «Rentkammermeister» Hans Harrer, og av Maria Funcke, som ble gift med ovennevnte Leipzig-borgermester Jacob Hoppe gen. Thomingius, hvis datter Kunigunde ble gift med prof. Wessling! Denne THOMINGIUS/FRANCKENSTEIN/VOLCKMAR-genealogi kan også sees i «Maktens Genealogi», nærmere bestemt i det andre vedleggets FORORD, hvor den også fortsettes: så se vennligst videre dér! Eller fra 16. nov. 2023: Se litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Grandjean:1917! Men hér skal til slutt nevnes den lenkemessige (og faktiske/biografiske) sammenheng mellom ovennevnte Gregor Krackow («Cracow verstand es, sich am Dresdner Hof unentbehrlich zu machen und zeichnete sich bei der Belagerung Gothas durch ein hartes Verhandlungsgeschick gegenüber dem ernestischen Kanzler Christian Brück aus», sønn av kansleren Gregor BRÜCK) og Christian Beyer (som det opplyses om i artikkelen om Gregor BRÜCK: «Er begleitete und beriet seinen Kurfürsten auf den Reichstagen zu Speyer 1526 und 1529. Allerdings letzteres nicht mehr als Kanzler, denn dieses Amt gab er im Januar 1529 an seinen damaligen Mitstreiter Christian Beyer ab»; – denne Ch. BEYERS epitafium [minnetavle av 1917? - ihvertfall var han født ca. 1482 og døde i 1535 etter å ha blitt kurfyrstelig råd i 1513 og kansler i 1529, og han var også flere ganger borgermester etc. i Wittenberg], som er avfotografert den 30. juli 2011 av Olav Busch Beyer:): Under dette foto av et portrett på et epitafium begynner aktuelle BEYER-genealogi! Og se s. 19 (el. nettside 20) i Aage Bang og Johan Hvidtfeldts «Personalhistoriske oplysninger om Borgmestre … i Flensborg»: # «15. 1613—44 (Mar.). Carsten Beyer, f. Haderslev 10. 6. 1574, d. Nak­skov 11. 9., begr. Mar. 4. 10. 1644. F.: Rmd. Jürgen Beyer (77) og Magdalena. — G. I 29. 7. 1599 m. N. N. [[F.: Rmd. i Hamburg Eber­hard Esig og Anna Elmenhorst; søster trolovet m. bm. Gerhard v. Mehrfeld (12). G. II 1601 m. Lucia Selmer, f. ca. 1576, d. Kristiansstad 1628, begr. Mar. (M.), 52 år gl. F.: Købmand og »Oberalter« i Hamburg Otto Selmer og Gertrud von Bergen.» Flere av Beyer-familien følger!

HOVEDTEKST THAULOW:1925 A: Se dessuten på s. 2, 4 og 5 i «Stammfolge Richertz»! Her foreligger også en annen, høyst interessant mulighet: at det finnes en genealogisk sett (tett?) sammenheng eller forbindelse mellom rådmannen i Hamburg Eberhard ESIGS hustru Anna ELMENHORST og de to høyst sannsynlige («sehr wahrscheinlich») SØSTRE Anna Eleonora og Margaretha ELMENHORST, som BEGGE var gift med den omkring 1587/88 avdøde MYNTMESTER i Riga Martin WULFF: se norsk Wikipedia «Rigas historie»; og se litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Dāboliņš:2017, altså Viktors Dāboliņš: «Die Dynastie der Rigaer Münzmeister Wulff (1557-1659)», i: Forschungen zur Baltischen Geschichte 13 (2017), s. 24-47! Her omtales sistnevnte søster, Margaretha Elmenhorst, som mor til Heinrich (Henrik) Wolff (Wulff) (ca. 1564 Riga-1614/15 sst.), myntmester i Riga, som i ekteskap med Anna Fredriksdatter ble mor til bl.a. Henrik Wolff adlet v. Wolffensköld (ca. 1590-1659 Riga), myntmester, som var gift med Apollonia Rigemann (1597 Riga-1656)! Diedrich RIGEMANN (RYMANN) (1611–56) til Anzen (i Livland) ble adlet v. Lejonstierna (Löwenstiern) og var gift med Anna Wulff! Disse ble stamforeldre til den i Livland immatrikulerte linje under # 78 «aus den Hause Anzen und Rösthof»; og Diedrich eldre bror, Christoph I Rigemann (+ Riga den 7. okt. 1658), til Salubben og Schillingshof i Livland og byen Rigas oversekretær i 1636 og 1643 samme bys deputerte ved hoffet i Stockholm, 1643 rådsherre og 1642-58 «Bevollmächtiger des Feldmarschalls Hermann v. Wrangell» [svigerfar i sitt 3. ekteskap med Amalie Magdalena grevinne zu Nassau {1613-68 {mor: prinsesse Margarethe av Schleswig-Holstein-Sonderborg, danskekongens niese}, til Otto v. Scheidingen] und Pächter von dessen Schloß Odenpäh in Livland», ble også adlet - sammen med sin bror av dronning Chriistina den 14. nov. 1650 - v. Löwenstern. Som sin helbror var han en sønn av Joachim III RIGEMANN (+ Riga den 18. sept. 1625), rådsherre 1602, landvogt i 1624, og (~ 1605) Barbara Meyer (begr. i Riga deb 24. des. 1657), datter av Johann MEYER (+ 1602), rådsherre. Men denne Joachim III Rigemann var gift 1. gang (~ før 8. des. 1587) med Katharina Steinweg, datter av Christoph STEINWEG - og kanskje mor til ovennevnte Apolonnia Rigemann født i Riga i 1597? Hvilken mulighet synes å underbygges ytterligere av, at ovennevnte Anna Wulff (Wolff) var «arvfru till Podekaye» (+ 1657), «dotter av myntmästaren och kungliga kommissarien i Riga Martin Wolff och Ursula Marquard, samt syster till myntmästaren Henrik Wolff, adlad Wolffensköld» (se genealogi «von Löwenstern nr 181»! (Fortsettes!)

HOVEDTEKST THAULOW:1925 B: - Det var nettopp huset til ovennevnte, snart avdøde borgermester Gert v. Mehrfeldt, som Margrethe Pape kjøpte!! Derfor skal hér gjengis innledningsteksten fra Scheel (utdypende artikkel), ikke minst fordi man flere steder, også i den norske Wikipedia-artikkelen om Margrethe Pape, pr. 8. april 2023 stadig viser til den villedende Pape-genealogi som presentert av Finn Holbek! (Forøvrig rommer dette sted langt mere enn her gjengitt, nemlig SCHELE i KIEL-genealogi og 2 NB’er, men se dér.) Altså Gether:1986-87, dvs. Gether, Knud: «Middelalder-familier i Flensborg og Nordfrisland og deres efterkommere i Danmark, Tyskland og Norge • Et bidrag til Sønderjyllands personalhistorie», Bd. I-II (1986-87). Og «Register» (med noen av - men langt ifra alle! - tavlene): se SLÆGTSBIBLIOTEK! Denne litteraturhenvisning er hentet - lett revidert - fra litteraturlisten til Burenius (utdypende artikkel) og henvisningene i det følgende må sees - også i lys av, at de viser til personer etc. omtalt i denne BURENIUS-artikkel! Forøvrig er det hér langt flere lenker! - Bind I, s. 402-4 om Carsten Beyer d. Ældre født 1574 i Haderslev: se dog avslutningsvis (!) s. 406f «... Hinrich von Mehrfeldt’s svigerfader [Rickert Clawsen: se GENi-nettsiden «Rickert Clausen»] fik ‘Dohm’ i 1582 og skøde på huset i 1595; efter dennes død, 28. maj 1603, lod von Mehrfeldt husene sammenbygge til et tværhus. I 1678 blev det, af arvingerne efter de åndssvage Mehrfeldt børn» solgt til enkefru Hausmann født PAPE! - To friske døtre var gift: Catharina v. Mehrfeldt med Cosmus Vake, hestehandler i Flensborg, og Ingeborg v. Mehrfeldt med Andreas Schröder, som døde i 1638, sønn av Marcus SCHRÖDER og Metta Feddersen og altså en bror av bl.a. Anna Schröder, som ble gift med Martin von der Meden, født 1576 i Stade, som fra 4. mai 1604 til 2. mai 1608 var sekretær i Tyske Kancelli, før han ble ansatt som hoffråd hos enkedronning Sophie på Nykøbing slott på Falster. Gether:1986, s. 427: «Som kansler ansattes 1603, efter Wilhold Sibrand’s død, Erasmus Reutz [hvis bror, David Reutz {1576 Rostock-1634 Stettin}, døde den 11. aug. som den siste pommerske hoffpredikant og generalsuperintendent {og dennes mor var altså Anna Alberti, datter av den kjente dikter og superintendent Erasmus ALBERTI/ALBERUS i Neubrandenburg; - og David REUTZ’ hustru Marie Brunsow var allerede død 1618 med en etterlatt datter Sophie, som giftet seg med den pommerske historieskriver Johann Micraelius!], der, når han ikke opholdt sig hos dronningen, skulle bo i Rostock, og desuden gerne måtte være advokat for ‘andre herrer og godtfolk’. Da han således ikke altid var tilstede i Nykøbing, skulle von der Meden trofast og flittigt holde opsyn med enkedronningens kancelli. I efteråret 1619 fik Daniel Faber; se også Irgens (utdypende artikkel)!] bestalling som kansler hos enkedronningen i Nykøbing…» Og denne Anna Nickelsdatter Lundt, hvis sønn, Jacob Danielsen Faber (1622 Nykøbing Falster-74 Kbh.), ble gift 2. gang med Margrethe Joachimsdatter Schumacher, GRIFFENFELDS søster. Og videre om denne Anna Nickelsdatter Lundt, med hvem han ble gift, «og omtrent på samme tid blev Niclas eller Nicolaus Hansen Lundt, der var gift med Margaretha Mechlenburg...fra Flensborg og [var] svigerfader til Daniel Faber, byens borgmester». - Og altså: I 1678 ble omtalte hus «solgt til enken efter en segebergsk embedsmann [se Hausmann (utdypende artikkel)!], Margarethe Papen [på dette sted skulle det være mulig å rette søkelyset i riktig retning - og innse hvor historisk villedende det er å knytte denne Frederik III’s elskerinne - ikke til hennes sannsynlige fødested Rostock i Mecklenburg, men til Itzehoe i Schleswig-Holstein, slik Finn Holbek gjør når han omtaler en FIKTIV «hoffmester» i denne sammenheng: «Margrethe Pape var datter af Nicolaus von Pape, hoffmester for det adelige frøkenkloster i Itzehoe» (sic!!): se - også, dessverre, med referanse til «Eksterne lenker» og nettopp HOLBEKS vill-ledende nettside - følgende norske Wikipedia-artikkel «Margrethe Pape»; og se dessuten nærmere om denne grunnløse påstand - nemlig om en aldri dokumentert «hoffmester» i Itzehoe innledningsvis hér i «Hidden Genealogy Revealed» - og også andre steder, fx. på A. SCHEELS nettside «Maktens Genealogi» i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Hjelholt:1934, dvs. Holger Hjelholts «Falsters Historie» I av 1934, det 2. og 4. NB, hvorav høygradsfrimureren, «den skotske mester», Woldemar Hermann Schmettau, som selv nedstammet fra Ul. Fr. Gyldenløve, om enn ikke fra Marg. PAPE, var dén, som fremskaffet «opplysningene» om Margrethe PAPES far, «hoffmesteren» - og endatil om datterens påståtte ELDGAMLE «adelige våpen» med hjerter, hvilken betenkelige sammenheng Finn Holbek finner det uinteressant å formidle til leseren i sine «Notater»: se det 2. NB om denne lite tillitvekkende FRIMURERISK-FAMILIÆRE sammenheng i «Maktens Genealogi»], der var moder til general-feltmarskal Ulrik Frederik Gyldenløve, greve af Laurvig, og som i 1683 af kongen blev adlet med titlen baronesse af Løvendahl. / Ulrik Frederik Gyldenløve (1638-1704) ægtede efter sin første hustru, Marie Grubbe’s død, grevinde Antoinette af Oldenborg [Aldenburg] og blev derigennem stamfader til slægten Danneskiold-Laurvigen. / Det nordre hus, der omtales i von Mehrfeldt’s testamente, ejedes i 1436 af Hermen Schröder, i 1508 også af en Hermen Schröder, antagelig en efterkommer, i 1518 og 1521 af Peter Becker, i 1538 af Diderich Kemener eller van Deventer, og derefter af dennes svigersøn, Balthasar Lorch (Lorck); datteren, Catharina Lorck, gift med borgmester Gerdt von Oesede [se under # 8 i SLÆGTSBIBLIOTEK], modtog 1598, efter at være blevet enke, i forståelse med samtlige medarvinger, skødet på sin faders hus. Hendes søn, dr. jur. Theodorus von Oesede, arvede derefter ejendommen efter sin moder. / I 1672 købte rådmand Heinrich Stricker huset af arvingerne efter de åndssvage Mehrfeldt børn, og efter hans død 9. marts 1673 beboedes det af hans enke, Lucia Beyer (A. 179), indtil hun døde 1681. Hun var barnebarn af gehejmeråd, kammerherre og kammersekretær hos hertug Hans den Ældre i Haderslev 1545-80, Georg (Jürgen) Beyer (+ 1587) (se Tavle E), og Magdalena Rickerts (A. 58), og oldebarn af borgmester i Flensborg 1544-46, Carsten Rickertsen den Ældre (A. 32) og Marine Frese...». Og viktig: Lucia Beyers FORELDRE var Carsten Beyer den Ældre og dennes annen hustru, Lucia Sylms (Selmer), som begge omtales ovenfor under kommentaren til BUEKS bok om de hamburgske borgermestre, nemlig i forbindelse med, at Carsten Beyers 1. hustru var en datter av rådsherren i Hamburg, Eberhard Esich (+ 1616), og dennes 1. hustru, Anna Elmenhorst. - I tillegg til de to døtre av Eberhard Esich og Anna Elmenhorst, fru Beyer og fru Münden, som hadde vært forlovet med Gert v. Mehrfeldt, kan også nevnes en tredje datter, Margarethe Esich (1578-1640), som i 1598 ble gift med Caspar ANCKELMANN; se dessuten tysk Wikipedia «Anckelmann (Familie)»; og se litteraturlisten til nærværende Rosenkrantz-artikkel under Lenthe:1976! - BEMERK SÆRLIG I likhet med GENi-nettsiden «Carsten Beyer» (se lenken her ovenfor; - siden er typisk nok ved en anonym - «Private» - bruker - nevner heller ikke Finn Holbek Carsten BEYERS 1. hustru NN Esig! Kanskje det aller beste stedet for å få kildebelagt underretning om slekten Beyer, er nettopp Knud Gethers fremragende avhandling. Men Holbek vil tydeligvis IKKE forholde seg til Gethers opplysninger, nei, hán viser istedenfor til en oversiktstavle «O-99» på s. 453, det éneste sted, hvor borgermester Beyer nevnes i den forøvrig eminente avhandling til Carl Langholz av 1989: «Anetavler for berømte danskere • 1. samling: Digtere og forfattere». Men i denne tavle finnes altså nevnt: «Carsten Beyer (1574-1644) Borgermester i Flensborg», og til dette sted henviser så Finn Holbek (se «Kilder») - men fortier samtidig, at det videre står om borgermesteren «g. 2 [altså 2. gang!] Lucia Sylms (1576-1628)»! Det er jo en merkelig - eller mangelfull - måte å bruke sine kilder på! Men som Knud Gether skriver, denne mann som kjenner sine kilder og bruker disse, nemlig på s. 402f: «A. 117) CARSTEN BEYER den Ældre. Søn af Georg (Jürgen) Beyer og dennes anden hustru, Magdalena Rickerts eller Carstens (A. 58) (se Tavle E.). Født i Haderslev 10 juni 1574 og foretog, efter endt købmandsuddannelse i Hamborg, en rejse til Amsterdam, der i slutningen af 1500-tallet var verdenshandelens centrum. / Efter sin hjemkomst ægtede han 29. juli 1599 [NB!] N. N. Esig, datter af rådmand i Hamborg, Eberhard Esig og Anna Elmenhorst, og yngre søster til Anna Esig, der var trolovet med Gert von Mehrfeldt hvis første hustru var Ingeborg Rickerts eller Clawses (A. 63); han døde 24. september s.å., hvorefter hun forblev ugift indtil hun, 9 år senere, den 10. juli 1608, ægtede Berend Münden den Yngre (B. 79), der var borgmester i Slesvig og søn af rådmand smst. 1583, Bernhard Münden den Ældre (epitafium i Slesvig domkirke) og Dorothea Anders (B. 37), hvis forældre var borgmester i Tønder 1570-78, Karsten Andersen (se Tavle II.) og dennes anden hustru, Elsabe N. N.; hans første hustru, Agneta Froddens (B. 11) fra stamgodset Toftum i Viding herred, Tønder amt, var en yngre søster til Claus Frese’s hustru, Cathrine Froddens (B. 7). / Carsten Beyer’s første hustru må være død kort efter deres bryllup, for allerede 1601 giftede han sig med Lucia Sylms (Selmer), der var født ca. 1576 som datter af Købmand og ‘Oberalter’ i Hamborg, Otto Sylms og Gertrud von Bergen. / 7. Februar 1603 blev han, 29 år gammel, valgt til deputeret borger i Flensborg, og 1611 til hospitalforstander smst., 24. januar 1613 til rådmand, og 5. maj s.å. indsat som borgermester i St. Marie sogn. Som sådan måtte han gå i landflyktighed to gange som følge av de fremmede troppers hærgen og plyndring; det var især i det 17. [s. 403:] århundrede tre krige: Kejserkrigen (1625-29), Torstenssonfejden (1643-45) og Karl Gustav-krigene (1657-60), og i det 18. århundrede, den Store Nordiske Krig (1699-1720), at Flensborg kom ud for så store prøvelser.» En oppsummering eller snare konklusjon hva gjelder den hér omtalte genealogi med henblikk på den dansk-norske slekt Scheel (v. Scheele) finnes i litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Galster:1936, det 4. NB!! Og noe tilsvarende kan sies om følgende henvisning til samme litteraturliste: - under Grandjean:1917, dvs. Grandjean, Poul Bredo: «Familien Vieths Slægtebog» (Kbh. 1917)! I «Maktens Genealogi» under FORORD, NB B3, finnes formodninger ved A. Scheel, som på dét tidsspunkt, da han nedskrev disse, dessverre ikke var kjent med GRANDJEANS genealogiske skrift, hvor formodningene dog viser seg å være stort sett riktige. Scheel burde jo ha gjort seg kjent med denne bok allerede den gang, det er så - akkurat som Dietrich REINKINGKS biograf i DBL, historikeren C. O. Bøggild-Andersen burde ha vist til nettopp GRANDJEANS bok i sin litteraturliste! Ihverfall kan nevnte NB gjengis hér (i nyredigert utgave): osv. ja, se dér (i litteraturlisten til denne Irgens (utdypende artikkel)).

THAULOW:1925•••#NB 1: Men forøvrig er det ikke minst interessant, at Stromses.info vet å fortelle, at David Schütze (Schütte, Schutzen) (1598-29. aug. 1650), den hertugelige güstrowske landrentemester, i ekteskap med Sophia Arnim(b) (Arnheim) (1611-65) var faren til Margaretha Schütze (14. sept. 1634-begr. St. Marien Kirche i Rostock den 15. jan. 1661), som altså ble gift med Heinrich Rudolph Redecker (1626 Osbabrück-80 Rostock), som ble gift 2. GANG med ELISABETH HOPPE! JEVNFØR Jacob HOPPE genannt Thoming(i)us (1. mars 1524 SCHWERIN-1576 Leipzig), borgermester i Leipzig; se også DEUTSCHE BIOGRAPHIE! (Begravelsestalen over Jacob Thoming holdt musiker og teolog Nikolaus Selnecker [1530 Hersbruck-92 Leipzig]. Forøvrig var den Jac. THOMINGS «Eidam [dvs. svigersønn/dattersønn] Straßburger» [altså Poul Strassburg, som forøvrig ble gift med Anna Katharina Camerarius], som omtales i denne tyske biografien, kgl. svensk sendemann til Istanbul! Se dessuten her ovenfor i selve stamtavlen under «Dorothea Christine v. Aichelberg» under det 2. NB, hvor også denne nettsiden finnes: «Geneagraphie»! Og dessuten kommer Möhlmann:1975 til sin anvendelse hér (s. 82), da nemlig aktuelle Stromsnes.info-nettsider nettopp informerer om, at Sophia ARNIMS storesøster, Cathrine Arnim (1608-38), ble gift i 1626 med Johann Cothmann («um Bartholomae 1595 in Herford»-Rostock 1650): «Nach seiner Eltern Tode kam er 1612 zu seinen Onkel Johann nach Osnabrück, 1525 Dr. theol. und Professor in Rostock», skriver Möhlmann! Se tysk Wikipedia «Johannes Cothmann». Denne Johann COTHMANN ble gift 1. gang med Anna Rodatz, datter av en borger Friedrich RODATZ i Grabow/Mecklenburg, og 2. gang i 1639 med Catharine Drewes (1590-1654), datter av Hasselbeck DREWES og enke etter Nicolaus Böttcher; og nevnte onkel Johann Cothmann var borgermester i Osnabrück og altså en bror av Johann COTHMANNS far, Ludolf Cothmann, «Kanonikus und Scholast an St. Dyonys zu Herford, † 1596, oo Katharine Diekhof aus Bielefeld.» Disse to brødres foreldre var Hermann Cothmann, «vermutlich identisch mit dem Praepositus ecclesiae Schelchensis (Schildesche?), oo Anna Elers.» - Men ovennevnte Heinrich Rudolph REDECKER (1626 Osbabrück-89 Rostock) var ifølge denne GENi-side - se  ! - ikke bare gift med Margaretha Schütze og Elisabeth Hoppe, men også med en Lucia NN (som altså skal være: Lucia Kohlblatt [14. okt. 1634 Kiel-64 sst., en datter av Marcus KOHLBLATT og Anna Faust: se hovedteksten her ovenfor!), som også var gift med dr. Cristoph Hennings, hvis datter, Anna Christina Hennings (20. april 1656 Kuel-13. okt. 1718 Rostock), ble gift med Konrad KOHLBLATT (+ 1681), hvis datter, Maria Elisabeth Kohlblatt (+ 13. feb. 1722) ble gift med Thomas Balthasar v. Mevius (+ 13. feb. 1722! Hvis helsøster, Maria v. Mevius (1655 Wismar-1734) (mor: Maria Putsch [11. nov. 1634 Hamburg-før 29. april 1672 Wismar), ble gift med Georg Bernhard v. Engelbrecht (1658-1719), kansler i Bremen og Verden, sønn av Georg v. ENGELBRECHT til Uddach og Barbara Wollradt: se hovedteksten ovenfor); og hvis helsøster, Margarethe v. Mevius (1655 Wismar-4. feb. 1684 Rostock), ble gift med Jacob Lembke (1650 Rostock-93 sst.) «Professor der Rechte, rektor v. Univ. i Rostock, borgermester i samme by (~ 2° Anna Maria Schwartzkopff [ca. 1664 Rostock-93 sst.], datter av Caspar SCHWARTZKOPF{F} {1629 Rostock-91 Wismar}, borgermester i Wismar], en sønn av Hermann LEMB[C]KE (1619 Rostock-74 sst.) (og Elisabeth Schnitler [1626-1716 Rostock]), som var en sønn av Jacob Lembcke (Lembke) (1596 Rostock-1656 sst.) og 1. hustru Anna Gribnitz (ca. 1600-1619 Rostock)! NB: 2. gang ble denne Jacob LEMBCKE gift med Agneta Papcke (9. juli 1604 Rostock-8. jan. 1624 sst.), en datter av Nicolaus PAPKE (28. nov. 1571 Rostock-25. des. 1629 sst.) (mor: Gesa [Geseke] Schlorff [21. aug. 1551 Rostock-25. nov. 1618 sst.], datter av Hermann v. SCHLORFF og Anna v. Barold, datter av Rolf v. BAROLD og Geseke Teske]) og Margaretha Tancke (ca. 1586 Rostock-11. nov. 1659 sst.), en datter av Marcus HANSEN TANK og Agnete Gretemann og altså en søster av Agnete Tanke (Tanche, Tancke) (+ etter 1654 i Rostock), som ble gift med Christopher v. der Lippe (1585 Rostock-1652 Haderslev): se ; og 3. gang ble han gift med Anna Havemann (ca. 1606 Rostock-), datter av Valentin HAVEMANN (1579 Rostock-1614 sst.), brygger i Rostock (også ~ Margaretha Scharffenberg født Clandrian [1591 Güstrow-1667 Rostock]!) og Dorothea Pap(c)ke (ca. 1582 Rostock-24. feb. 1610 sst.), som var en datter av Nikolaus PAPKE (PÄPCKE) (1545 Barth, Vorpommern-ca. 93 Rostock), gewandschneider, og nylig omtalte Gesa Schlorff og altså en yngre søster av Nicolaus Papke ~ Marg. Tancke!! Og svært interessant i nærværende PAPCKE-sammenheng er det også, at de ovennevnte helsøstre v. Mevius hadde en halvsøster, Barbara v. Mevius (22. jan. 1648-) (mor: Judith Tanck [Tanekon, Tancken] [29. mai 1622 Stralsund-12. nov. 1650 Greifswald], datter av pastor David TANCK [TANEKON, TANCKEN]), som ble gift med Friedrich Klinckow adlet v. Friedenscildt!), en sønn av Brand KLINCKOW og 2. hustru Ilsabe Hagemeister!!

TILLEGG til THAULOW:1925, det 1. NB: se SLÆGTSBIBLIOTEK (= Stelling:1936)! Som nevnt i NB 2 her ovenfor i selve stamtavlens avslutning under SCHÖNAICH-CAROLATH; - 3 NB’er, så ble denne bok oppdaget så sent som den 24. januar 2024! Og på denne bakgrunn kan det herved fastslås, at Joachim Kohlblatt, handelsmann i Kiel, omtalt i «Hebungsregister» 1565, # 3960 (s. 16 av 25 sider), var far til Paul Kohlblatt (ca. 1564-1633), 1614 rådsherre, 1619 borgermester i Kiel, # 1980, som i ekteskap med Anna Berensen ble far til Marcus Kohlblatt, # 990, stadig s. 16 av 25 (født eller døpt i Kiel den 28. sept. 1599, begr. sst. 25. juni 1669), kgl. dansk og hertugelig holsteinsk arkivar og protonotar, som var gift med Anna Faust, # 991, datter av Rudolph Faust, kgl. dansk «Landrentmeister und Gerichtsnotar, # 1982, s. 11 av 25! Deres datter, Anna Kohlblatt, # 495, s. 16, ble gift i Kiel i 1657 med Hugo Lente (Ahrenshorst i Westfalen august 1625-Glückstadt 8. april 1680), # 494, s. 17 av 25, hvis datter (!) var Anna Christina Lente, som ble gift med Conrad Hesse (1621 Kiel-1705 Kbh.) og hvis sønn, Johann Hugo Lente, ble gift med Margarethe von von Bornefeldt!! Ifølge Stelling var altså Anna Christina LENTE (ifølge den nyere Carolinevej-nettside het dog Theodor v. Lente og Magdalena Schönbachs eldste barn Anna Cathrine og hun var født i 1637, døde i 1715, men kan da umulig ha vært en datter av Hugo Lente og - gift i 1657! - Anna Kohlblatt) en datter av Hugo Lente og Anna Kohlblatt og IKKE av Theodor v. Lente og Magdalena Schönbach! Og interessant nok var i hvert fall Conrad HESSES søster, Dorothea Maria Hesse (datter av Conrad Hesse d.e. og Dorothea Eminga), gift fra den 2. nov. 1647 i Kiel med Joachim Kohlblatt (11. juni 1597 Kiel-19. april 1675 sst.), som fikk overdratt Spøttrup den 4. nov. 1669 av Mogens Krag til Kaas: se litteraturlisten her ovenfor under Molbech:1840, og som var broren til Marcus Kohlblatt (~ Anna Faust)! Her tar altså, ser det ut til, Stelling feil? En viss avklaring finnes Heuser:2021 (om slekten Quistorp), s. 222, note 291: «- wenn die Taufmatrikel der Rostocker Nicolaikirche Anna Christina Redeker geb. Hennings als ‘Mutterschwester’ bezeichnet…, deutet sie an, dass ihre Mutter Lucia Kohlblatt und Anna Kohlblatt (s. Anm. II 287), die Mutter der Anna Christina Quistorp geb. Lente (1669–1753), Schwestern waren.» Og Marcus KOHLBLATTS BROR, Joachim Kohlblatt (11. juni 1597 [93? vil bli undersøkt nærmere]-19. april 1675 Kiel), ble gift den 2. nov. 1647 i Kiel med Dorothea Marie Hesse (sønn av Conrad HESSE og Dor. Eminga), hvis sønn, Conrad Kohlblatt i Kiel (+ 1681), ble gift i 1677 med Anna Christina Hennings (20. april 1656 Kiel-13. okt. 1718 Rostock), hvis datter, Maria Elisabeth Kohlblatt (1679 Kiel-13. feb. 1722 Wismar), ble gift i Kiel i 1706 med Thomas Balthasar von Mevius (Wismar-13. feb. 1722 - samme dag som ektefellen!), 1691 Rittmeister, senere oberst i et churpfalzisk Drag.Rgt. Men det mest interessante i Stellings genealogi er kanskje dette, at Rudolph Faust var kgl. dansk landrentemester og landrettsnotar! Fru KOHLBLATT født HENNINGS (1656-1718) giftet seg 2. gang den 9. mai 1688 med Heinrich Rudolph (d. J.) Redecker (7. des. 1658 Rostock-16. des. 1715), som var en sønn av Heinrich Rudolph (d. Ä. REDECKER (1626 Osnabrück-80 Rostock) (se tysk Wikipedia «Heinrich Rudolph Redeker») og 1. hustru Margaretha Schütze (14. sept. 1634 Güstrow-begr. i St. Marien Kirche, Rostock, 15. jan. 1661), datter av David SCHÜTZE (SCHÜTTE, SCHUTZEN) (1598-29. aug. 1650, hertugelig güstrowsk landrentemester, og Sophia Arnim (Arnheim) (1611-65), datter av Mattheus ARNIMB (ARNIM), «civis integerrimus», og Margaretha Plönnig (+ 1631) (datter av Johann PLÖNNIG og Anna Kluthe) og altså en søster av Catharine Arnim (1608-38), som ble gift i 1626 med Johann Cothmann (omkr. Bartholomae 1595 i Herford-1650 Rostock), 1525 dr. theol og professor i Rostock, som ble gift i 1639 med sin 2. hustru Cath. Drewes! Margaretha SCHÜTZE hadde også en eldre bror, Johann Albrecht Schütze (1632 Güstrow-), mecklenburgsk kammerråd, senere geheimeråd, som ble gift 1. gang i 1656 med Helene Elisabeth Gerdes og 2. gang med Agnes Rühle (Rhüle). Men dette er altså allerede nevnt - og grundigere - ovenfor i det 1. NB - og hovedteksten!

THAULOW:1925•••#NB 2: Og denne ovennevnte Hermann COTHMANN var en sønn av Johann Cothmann, eldste sønn i en større søskenflokk, «Geistlicher, Kanonicus, Pastor an St. Nicolai zu Lemgo, im Dorfe Heiden sowie an der Walfahrtskirche zu Hillentrup, + 3.5.1556, oo als Interimist mit NN - (Das Interim Kaiser Karls V. gestattete Geistlichen die Ehe) - errichtete eine Stiftung für arme Familienglieder.» Og denne tydeligvis velstående presten Johann COTHMANNS foreldre var atter en Johann, nemlig Johann d. J. Cothmann («um 1518 +»), den 2. borgermester i Lemgo av sin slekt, og Hildegunde Gevekot fra Minden (+ 1536), datter av borgermester i Minden Conrad GEVEKOT (+ 1518)! Og denne Hildegunde GEVEKOT var også mor til Ludolf Cothmann, den 3. borgermester i Lemgo av sin slekt (+ 1563), som var gift 1. gang med Ilsebe Koch, datter av «Rentmeister zum Sparrenberg in Bielefeld» Gerhard KOCH (se s. «1 av 5» i «Ravensbergische Merkwuerdigkeiten») og dennes 1. hustru Aleke Mumperog (+ 1515) (rentemester Gerhard Koch [o. 1490-], «JULic. fürstl. jülicher Rat und Bgmstr. in Lemgo», ble gift 2. gang med Anna Cothmann, «Schwester vom Großvater d. Ernst Cothmann, Rostock», hvis sønn, Johann Cothmann (o. 1530-), geheimeråd «d. Grafen zur Lippe, Bgmstr. zu Lemgo», ble gift med Anna Korfey (Corvey) (!); og til Gottschalk Cothmann, som ble gift med Ilse Derenthal, datter av Diederich DERENTHAL i Höxter og ~ 2° med borgermester i Lemgo, Ernst Wippermann (von der Wipper) (!), dr. jur., som 1532-76 var den første protestantiske borgermester i Lemgo! Og denne Ilse (Ilsabe) v. DERENTHAL hadde en sønn, Johann Cothmann, som dro til Minden og grunnla slekten COTHMANNS mindenske linje! (Han ble gift i 1549 med Catrina v. Bücken [ca. 1530-]: se NB 3!) Og hun hadde også den yngre sønn Dietrich Cothmann (1538/39-20. mars 1603), 1583 borgermester, som ble gift 1. gang i 1555 med Katharine Grothe (+ 14. nov. 1565) og 2. gang med Agnes v. der Lippe, datter av kansleren Bernhard v. der Lippe, som var en «Bastard», altså en utenomekteskapelig sønn av «Edelherr Bernhard» zur LIPPE i dennes forbindelse med Ilse Trump: se Burenius (utdypende artikkel), selve stamtavlen - under «Agnes Guhl (1600-45) ~ 1629 Johann Cothmann (1588-1561 Güstrow)» (mor: Agnes v. der Lippe!) - innledningsvis!

THAULOW:1925•••#NB 3: Som nevnt i NB 2 ble Johann Cothmann ~ 1549 Catrina v. Bücken (ca. 1530), datter av Jobst v. BÜCKEN og (~ ca. 1520) Anna v. Letel(e)n (ca. 1500-) av gammel patrisierslekt fra Minden. Deres datter, Margarethe Cothmann (ca. 1553-før 1636), ble gift i 1576 med Rudolf Bull(e) (ca. 1543-etter 1610), rådsherre i Minden, hvis sønn, Rudolf Bull(e) (etter 1580 Minden-1663), senator i Minden, ble gift med Anna Rethmeier (ca. 1600-66), hvis datter, Agnes Elisabeth Bull(e) (1630 Minden-70) (mor til 12 barn), ble gift i 1648 med notar i Minden Johannes Schlick (1619 Minden-91 sst.), enkemann etter (~ ca. 1640 i Töndern [uten barn]) Lucia de Bähr (1617 Töndern-43), hvis søster, Loretta de Bähr ~ Peter Preuß, borgermester i Tønder, hvis halvsøster, Dorothea Preuß (1621 Tønder-57), ble gift 1. gang med Georg Eckleff og 2. gang med Hinrich v. Hatten (mor: Magrethe Wasmer: se «s. 5 av 8 nettsider i STAMMFOLGE WASMER (!); se dessuten utdypende de BÄHR-genealogi sett i lys av rådsherreslekter i MINDEN under NB 2B avslutningsvis - nemlig på nettsiden «Vibeke Kruse/Hannover/Minden»! Og i 1673 ble Johannes SCHLICK ~ 3° (etter A. E. Bulls død i 1670) med Anna Margareta Hertzog (Hertog)! - Og som også nevnt i NB 2, ble Johann COTHMANN i Mindens bror, Dietrich Cothmann, gift 2. gang med Agnes v. der Lippe, hvis sønn, Johann Cothmann, ble gift 1. gang i 1620 med Magdalene Krüger og 2. gang i 1629 med Agnes Guhl (som er nærmere omtalt i Burenius (utdypende artikkel)! Og denne 1. hustru, Magdalene KRÜGER (3. feb. 1600-1622), var en datter av Ulrich Krüger, borgermester i Güstrow, og Magdalene Koch, som sistnevnte var (ifølge Möhlmann:1975, s. 74) en datter av Joachim KOCH, 1548 borgermester i Güstrow, «Sekretär von Herzog Heinrich d. Friedfertigen v. Mecklenburg» (= Heinrich V. von Mecklenburg), og antagelig dennes 1. hustru, Anna Schütte, datter av Joachim SCHÜTTE, «Rat und Hauptmann für die Ämter Güstrow und Stargard». Men han var dog to ganger gift; og da det ikke går frem av Möhlmann:1975, s. 74, i hvilket ekteskap Magdalena KRÜGER ble født, kan det ikke utelukkes, at borgermester Joachim SCHÜTTES 2. hustru, Margarethe Winckelmann, var moren. Hun var dessuten enke etter Peter Clevenow, rådsherre i Güstrow. Kun er dette sikkert, at borgermesteren var en sønn av Christiab KOCH, rådsherre i Güstrow, og Catharine Bipertis, og at hans 3 barn var: A) Christian Koch, «Camerarius und Ratsherr in Güstrow 1600», som ble gift med Margarete Donstein, datter av borgermester Hieronymus DONSTEIN i Güstrow og Elisabeth Clevenow, datter av Peter CLEVENOW, rådsherre i Güstrow; B) den allerede omtalte Magdalena KOCH (+ 1620) ~ Ulrich Krüger; og C) Anna Koch, som ble gift med Michael v. Adenstedt, rådsherre i Braunschweig! - Og sønnen Christian KOCH og Margarete DONSTEINS sønn, Joachim Koch (Güstrow 1582-Rostock 25. mars 1629), advokat, 1622 rådsherre i Rostock, ble gift i Rostock i 1609 med Sophie Clinge, som fikk 7 barn! Ja, denne rådsherre Joachim KOCHS 7 barn, hvorav 5 ble gift, er av stor interesse i nærværende sammenheng! Margarethe (25. mai 1611 Rostock-17. jan. 1616) og Martholomäus (Rostock omkring 1626-sst. 20. jan. 1632) døde små. Men de resterende 5 barn - alle født i Rostock - og deres ektefeller var: 1) Christian Koch (1514-70), kgl. svensk hoffråd, 1681 assessor ved den pommerske hoffrett, arveherre til Gubekow, som ble gift 1. gang i 1640 med Elisabeth Sibrand (1614-58 Stettin), datter av Sylvester SYBRAND (+ 1625) (se NB 4 nedenfor!), kjøpmann i Rostock, og (~ 11. des. 1604) Anna v. Hervorden; og gift 2. gang i 1660 med Anna Elisabeth Carstens (Lübeck 1637-Rostock des. 1672), datter av sachsen-lauenburgsk kansler Joachim CARSTENS og Ilsabe v. Wickede i Lübeck; 2) Sophie Koch (omkr. 1612/13 Rostock- død i Stralsund), som ble gift i Rostock «um 1632» (neppe «1644», som den følgende, svenske stamtavle hevder: se tabell 30 i genealogi «von Braun nr 2347») med Joachim v. Braun, patrisier i Stralsund; 3) Joachim Koch (1616-mars 65 i fødebyen Rostock), advokat, rådsherre 1656 i Rostock, som ble gift i Greifswald i 1643 med Anna Catharine Schoener, datter av dr. med. Johann(es) SCHOENER (SCHÖNER), professor i medisin i Greifswald (som etterfulgte Friedrich Mevius som Univ. i Greifswalds rektor 1632/33), og Catharine Erskine! (Fortsettes!) Og videre: 4) Johann Friedrich Koch (1624-Stralsund 83), advokat, prokurator, rådsherre, borgermester i Stralsund, herre til Bietegast på Rügen, som ble gift 1. gang omkring 1650 med Marie Spengmann og 2. gang i Stralsund i 1661 med Marie Vieth (Veits) (1663-1701), enke etter Heinrich Müller, rådsherre i Stralsund, og datter av Henning VIETH (+ 1680), borgermester i Stralsund 1655 (til sin død i 1680; - Victor Scheele var forøvrig borgermester 1680-81: se BORGER- og OVERBORGERMESTER-liste for STRALSUND), og Margarethe Klinckow, «Enkelin des» Michael Vieth, «Aldermann d. Gewandschneider und Kfm. in Stralsund sowie d.» Johann Klinckow, «Ratsherr in Stralsund und d. Maria Andreae [eller «Andreæ»!].» Denne fru KOCH født VIETHS søster, Anna Vieth (1641-82), var gift med Johann v. Scheven (1630-98) (~ 1° i 1656 med Margarethe Scheele [+ Stralsund 1658] og ~ 3° i 1685 med Catharina Maria Vorberger [+ 2. nov. 1728]: se mere om disse ektefeller og diverse lenker her ovenfor i nærværende litteraturliste under Kullerud:2014, det 3.NB! (Fortsettes!) Og: 5) Hieronymus Koch (1629-før 2. jan. 1657 i Rostock), JUD, notar i Rostock, som ble gift den 29. nov. 1655 med Catharine Rhane (Rostock 1635-sst. juli 1664), datter av Heinrich RHANE (1601-62 Rostock), «J U D Professor d. Rechte in Rostock», og Elisabeth v. der Lippe (Rostock 1613-sst. i barselseng 8. april 1642), datter av Christoph v. d. LIPPE (se også DBL; - og se dessuten tavle i Personalhistorisk Tidsskrift, 4. Bd [1884], på s. 87 [= på mobiltelefon s. 92 «av 423» nettsider] - altså i SLÆGTSBIBLIOTEK/PT [og se da gjerne også på samme sted - s. 84f - den forutgående artikkel «Slægten Bähr (de Bähr)»!]) og Margarethe Hermann! (Se om Margaretha HERMANNS - eller snarere Agneta TANKES - dattersønnesønn, kanselliråd Georg Rudolph Müller til Øllingesøegård 1615-33 (+ 1633), som ble gift den 3. sept. 1715 med Edel Urne Mund [1674-ca. 1730], enke etter Erik Vind [+ 1794] og Erik Larsen Storgaard [+ 6. mai 1714]!) Og ovennevnte assessor Christian KOCHS første svigermor, Anna v. Hervorden (mor: Elisabeth Clut, datter av Asmus CLUT og Anna Prange), var en helsøster av bl.a. Christoph v. Hervorden (+ 1623), kjøpmann i Rostock, som var gift med Johanna Bacmeister, datter av superintendenten, dr. theol. Lucas BACMEISTER og Elisabeth Papke! Og hun var en halvsøster av bl.a. Anna v. Hervorden (mor: Elisabeth Bolte [1572-], datter av kjøpmann Radelof BOLTE og Anna Dumrath), som var gift med cand. jur. Nicolaus Papke (1606-1656), «später Gerichtssekretär, erwähnt 1611» (Möhlmann:1975, s. 62)! Men siste ord er vel ikke sagt om Georg Rudolph MÜLLERS herkomst, selv om de fleste opplysningene går i retning av v. der Lippe-aner: se FORUM! Men nå hadde altså Georg Rudolph MÜLLER en søster, Charlotte Sofie Müller (+ 28. juni 1726), som ble gift den 12. nov. 1710 med Jan Pedersen Samuel (1682 Nykøbing Falster-), prest i Vesterborg, sønn av borgermester Peder SAMUEL og Maren Nielsdatter Schytte (Skytte), som 2. gang ble gift med Hans Holst, rådmann i Nyk. F., og gift 2. gang den 6. mai 1727 med Birgitte Liudorf (Wiberg-net: Lüxdorff!) (+ 1728), enke etter Frans Støedt, sogneprest i Horslunde (se WIBERG-net «Horslunde»), samt bror av Ernest Pedersen Samuel, sogneprest i Viborg, som ble gift med Eva Marie Mortensdatter Rhodius. Se også BIRKETARKIV!! Og se - ikke minst! - GENi-nettsiden «Christian Rudolph Hansen Müller», hvis mor var Agnete von der Lippe! Se også om Ch. Rudolph MÜLLER i en svært interessant sammenheng i litteraturlisten til Krag på Jylland (slekt) under Laurberg:1927/60; - og se dessverre også om «samme» MÜLLERS familieforhold - i en høyst «privat» og besynderlig sammenheng kreert av Finn Holbek - her nedenfor straks ETTER litteraturlisten under «REFERANSER», selve hovedteksten.

THAULOW:1925•••#NB 4: Den i det foregående 3. NB omtalte Sylvester SYBRAND (+ 1625), kjøpmann i Rostock, var åpenbart identisk med den Sylvester SYBRAND, som i Möhlmann:1875 på tillegget på s. 188 til stamtavlen «Sybrand» (på s. 166) omtales som «Tuchhändler in Rostock, 1619 wurden ihm und seinen Brüdern und Schwestern das Haus (des Vaters) überschrieben.» Og hans eldste bror var «Johann, er wurde 1630 in einer Schuldlosbürgschaft gegenüber dem Rat genannt.» Like åpenbart må hán være identisk med dr. jur. Johann Sibrand (Sybrandt) d. Ä. (28. aug. 1569 Rostock-1. feb. 1638), «Prof. der Kodizes in Rostock, Rostocker Stadtsyndicus»! Han var gift 1. gang med Anna Schilling (1583 Rostock-1621 sst.) (mor: Christina Sasse [1561 Rostock-1631 sst.], datter av Joachim SASSE og Wibke Boldewan [ca. 1530 Rostock-], hvis søster, Anna Boldewan [1580 Rostock-okt. 80 sst.], i ekteskap med ovennevnte borgermester i Rostock, Thomas Gerdes, ble svigermor til bl.a. Heinrich v. der Lippe: se atter denne anetavle «Gedbas» og 2. gang med Catharina Schwartzkopf (1579 Wismar-1629 Rostock), enke etter Friedrich Hein, sønn av Friedrich HEIN (5. mars 1533 i Neubrandenburg-18. mars 1604), prof. dr. jur., «Syndikus zu Rostock», nevnt som borgermester sst. 1577 og 99, og (~ 1564) Anna Dobbin, datter av Albrecht DOBBIN! (Denne Anna DOBBINS søster, Margarethe Dobbin [1554-1626], ble i 1575 gift med Henirich Camerarius [1547 Braunschweig-1601], dr. jur., professor i Rostock, hvis datter, Margrethe Cameraria (1576-1650), ble gift i 1595 med kansler i Stettin Martin Chemnitz [1561-1626], hvis mor var Anna Jäger og hvis søster, Eva Chemnitz, ble gift med Franciscus Hausmann [~ 1° Anna v. Eltze!], hvis søsterdatter, Ilse Schmiedichen ~ August d. Ä. Herzog v. Braunschweig-Lüneburg, og hvis bror, Martin Hausmann ~ Cath. v. Se[h]nden [mor: Anna v. Töbing!], hvis kusine, Anna v. Se[h]nden ~ 1575 rentemester Heinrich Sche[e]le: se mere om denne genealogi i Scheel (utdypende artikkel) under en fremtidig behandling av slekten SCH[E]LE i CELLE! Se dessuten SCHEEL/SCHELE/SEHNDE/SCHULER von SENDEN-genealogi etc.; se også tysk Wikipedia «Schuler von Senden»; se videre ufullstendig genealogisk omtale på denne GENi-nettside med tilknyttede sider; og se endelig tysk Wikipedia «Heinrich Otto von Scheel»! Ja, se endatil LAGIS HESSEN-nettside!) Dessuten ble kansleren Martin CHEMNITZ’ sønnedatter, Eva Chemnitz (1642-1703), gift med Mat(t)hias v. Jessen (1641-1712), kgl. pres. i Altona. etc.: se ROSKILDEHISTORIE «Jessen»! Se Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «Cathrine Magdalene Scheel (1750-90)», som i 1745 ble gift med Christian Lemming (1717-), fergemester på Falster, hvis søster Maren Lemming (ca. 1705-89) ~ ob.ltn. Johann Chr. Fr. v. Stöcken, hvis relativt nære slektning Heinrich v. Stöckens datter, Abigael Marie v. Stöcken, ble gift i 1678 med overrentemester Peder v. Brandt, hvis svigerdatter, Anna Cathrine Biermann von Ehrenschilds faster, Elisabeth Biermann v. Ehrenschildt (1664 Kbh.-Gottorp slott), ble gift i 1661 med Thomas Balthasar v. Jessen , oversekretær i Tyske Kancelli (utenriksminister) 1688 etc., hvis eldre bror altså ble gift i 1673 med Eva Chemnitz! - Og med sin 1. hustru ble han, prof. etc. Johan SYBRAND, far til Anna Sibrand (1605 Rostock-86 sst.), som 1. gang ble gift med dr. jur. Joachim Nese og 2. gang med dr. jur. Reinhold v. Gehren (født i Königsberg; død den 10. des. 1660 i Rostock), enkemann ettee Agneta Clinge (1587 Rostock-1639 sst.), som selv hadde vært enke etter Barthold Kichler og med hvem han hadde fått datteren Ursula v. Gehren (etter 1608-før 17. des. 1650 Eiderstedt), som i ekteskap med Herman Meier ble mor til Eleonora Hedwig Meier (5. aug. 1642 Slesvig-9. mars 1697 Kbh.), som ble gift med Christian Friedrichsen Bremer (Frederiksen Bremmer) (7. nov. 1635 Lübeck-4. jan. 1701 Kbh.), enkemann etter Ursula Catharina Lindemann (1636 Rostock-77 Kbh.), enke etter Johann Johannsen Tornow (24. des. 1624 Rostock-61 Kbh.), 1655 diakon ved Sct. Petri kirke i København (mor: Elisabeth Knorchen) og datter av Thomas LINDEMANN (1609 Rostock-54 Kbh.) (mor: Ursula Scharffenberg: se litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under [kommer]) og Cathrine Quistorph (1619-84)! Og Chr. BREMERS foreldre var Fr(i)ederich Bremer (ca. 1585 Lübeck-1659 Kbh.), kjøpmann i Lübeck, og Cathrine Botzac (Botsach) (1594 Lübeck-etter 1635)! (Fortsettes!)

THAULOW:1925•••#NB 5: Den i det foregående NB 4 nevnte, i året 1613 avdøde Friedrich HEINS eldre bror, Albert Hein d. Ä. (1571-1636), 1596 JUD og professor i Rostock, 1633 dekan ved Rostocks juridiske fakultet, herre til Bartelsdorf, ble 1. gang gift den 31. jan. 1597 med Catharine Horstmann (1573-1619), datter av Heinrich HORSTMANN og Anna v. Hasseln og søster av Anna Horstmann (etter 1550 Lübeck-), som 1. gang ble gift med Heinrich Wedenhof (+ 1588 Lübeck) og 2. gang i 1594 med borgermester i Lübeck Jacob Bording (1547 Hamburg-1616 Lübeck)! Og 2. gang ble Albert HEIN gift i 1620 med Anna Lüschow (1581-1633), datter av professor Marcus LÜSCHOW og Elisabeth Kirchhof samt enke etter Balthasar Hane! Möhlmann:1975, s. 56: «Ihr Stiefsohn Friedrich Hein war oo mit ihrer Tochter aus Erster Ehe [vel egentlig «2. Ehe», da nemlig Anna Lüschow ~ 1° NN, slik det fremgår av samme bok s. 113!] Elisabeth Hane [!]». Og 3. gang ble han gift i 1634 med Margarete Hagemeister (+ 1650), datter av Georg HAGEMEISTER og Regine Krüger samt enke etter Simon Pauli og Albrecht Dobbin! Se Scheel (utdypende artikkel) under Heuser:2021, det 1. NB! Men se også nærværende stamtavle her ovenfor under Adelheim:1935, da jo Marg. HAGEMEISTERS 2. ektemann (~ omkr. 1625), Albrecht Dobbin (1568-), rådsherre 1616, , som var en sønn av Steffen DOBBIN (o. 1541-1600/03), rådsherre i Rostock 1591, og 1. hustru Anna Gerdes, en datter av borgermester Thomas GERDES og Anna Boldewan! Og VEL SÅ VIKTIG: I sitt 2. ekteskap med Ilsebe Woltersdorp (~ 2° 1606/07 med dr. Friedrich Corfey!), ble Rostocker-rådsherren Steffen DOBBIN far til Anna Dobbin, som ble gift med syndicus (1606) og 1608 borgermester Johann Derenthal!! Dessuten var Steffen DOBBINS søster Anna Dobbin ~ dr. jur. Friedrich Hein, borgermester i Rostock: se Burenius (utdypende artikkel); og søsteren Margarethe Dobbin (1554-1626) ble gift i 1575 med Heinrich Camerarius (1547 Braunschweig-1601), dr. jur., professor i Rostock, hvis datter, Marg. Camerarius (Cameraria) (1576-1650), ble gift i 1595 med Martin Chemnitz (1561-1626 [1627?]) (mor: Anna Jäger!), hvis søster, Eva Chemnitz, ble gift med Franciscus Hausmann (~ 1° Anna v. Eltze!), hvis søsterdatter Ilse Schmiedichen ~ August d. Ä. Herzog v. Braunschweig-Lüneburg og hvis bror Martin Hausmann ~ Cath. v. Se(h)nden (mor: Anna v. Töbing: jfr. SCHELE i LÜNEBURG-genealogi!), hvis kusine Anna v. Se(h)nden ~ 1575 Heinr. Sche(e)le, rentemester! (Jfr. SCHELE i CELLE-genealogi! [Både Schele i Lüneburg og ditto i Celle er foreløpig bare blitt sporadisk behandlet i disse «BRUKER Axel Scheel»-artikler, men vil bli nærmere omtalt når tiden er kommet til å behandle grundig de SCHELE i HANNOVER/på Herrenhausen!]) Se dog - inntil videre - litteraturlisten til Burenius (utdypende artikkel) under Witzendorff:1952 = gen.ltn. Hans-Jürgen von Witzendorff: «STAMMTAFELN Lüneburger Patriziergeschlechter» (1952 Göttingen), s. 103f: «Schele»; s. 120: «Springintgut»; s. 121-124: «Stöterogge»; s. 130-134: «von Töbing» - etc. - Men nå er det faktisk høyst sannsynlig også slik, at to av Marg. CAMERARIUS’ søstre var: 1) Elisabeth Camerarius, som ble gift med en «Patrizier zu Rostock» Joachim Hahn(e) a. Osterhoe Detershagen u. Hanshagen, hvis datter Elisabeth Hahn(e) (+ o. 1629), ble gift med Nicolaus Eggebrecht (18. feb. 1593 Wismar-1665), hertugelig råd, hvis andrefødte sønn ble gitt navnet Heinrich Eggebrecht, «lebte 1665 im braunschweigischen»: se Michael Kohlhaas’ artikkel «Ahnenreihe Dr. Otto Tanck mit einer Stammfolge • E r a s m i • in Lübeck» på s. 7! Og 2) Sophia Camerarius (1578 Rostock-10. sept. 1614 Stettin), som ble gift med Diedrich v. Plönnies (ca. 1572-ca. 1631 Lübeck), hvis datter, Dorothea v. Plönnies (1615-1639 Stockholm) (NB: se GENi-nettside!!) ble gift med Magnus Gustafsson Rutencrantz (1590 Hässla-1640): se «Rutencrantz», tabell 2, öv.ltn. ved Helsinge reg., sønn av hertug Gustaf av Sachsen-Engern-Westfalen (1570-97) (mor: Sophia Gustafsdotter Vasa!), kommandant på Kalmar slott, og dennes 1. av 3 elskerinner (som fødte ham barn), nemlig Ingrid på Hallkved: se mere om disse elskerinnene og deres barn i litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Galster:1936, både hovedteksten og det 1. NB! Dessuten fremgår det av Weltzien:1992 (Band III), «von Klein 1520 - 1991», Blatt 4, s. 83, at Johann Christian Klein (Rostock 1659-1732 Gremmelin), prøyssiske adelsstand 28. nov. 1708, hertugelig mecklenburgsk kansler, minister, virkelig geheimeråd, hoff- og landrettens president i Güstrow, ble gift 1. gang i Lübeck den 28. juni 1687 med Catharina Münster (1664 Lübeck-88 Rostock), datter av Heinrich MÜNSTER, dr. jur. i Lübeck, og (~ 21. april 1662) Catharina v. Dassel (1639-66), datter av Albrecht (Albert) v. DASSEL (6. mai 1602 Lüneburg-24. mai 1657 Lübeck), rådsherre (senator) i Lübeck, og - Catharina • P l ö n n i e s, («im GHdA Bd.86 1985 mit ihrer Tochter verwchselt»), og på nettet FEILAKTIG ANGITT SOM datter av Lübeck-borgeren «Heinrich» PLÖNNIES - men se nedenfor snart! Og 2. gang ble kansleren KLEIN gift i Güstrow den 25. feb. 1690 med Helene Magdalene Gerdes (Güstrow 1673-Gremmelin 1730), datter av ingen andre, enn Martin Christoph GERDES, dr. jur., hertugelig mecklenburgsk hoff- og landrettsassessor, rådsherre og borgermester i Güstrow, og (~ 1673) Margarete v. Brömbsen! Catharina PLÖNNIES var nemlig slett ikke datter av en Heinrich, men av Friedrich Plönnies (ca. 1563 Lübeck-7. juli 1611 sst.) (som hán var sønn av Lübeck-borgermesteren Heinrich PLÖNNIES!) (~ 1. gang med Cathrina Gruwels [+ 1598]) og 2. hustru Elisabeth v. Stiten (1570 Lübeck-1624 sst.)!! (Fortsettes!)

THAULOW:1925•••#NB 6: Forøvrig finnes sitat fra THAULOWS «Lillie-Juulernes Slægtebog» i litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Simon:2001! Der omtales Anne Cathrine Juul ~ 1671 i Kristiania med Frederik Gabel til Gabelse (hvis datter Ovidia Gabel ~ »Conferentseraad» Iver v. Ahnen!) - og nemlig denne fru GABELS søster, Mette Marie Juul ~ 1688 med den slesvigske bondesønn Povl Pedersen Lerskov, fogd på Kragerup (se DANSKE HERREGAARDE «Kragerup»), hvis datter Antoinette Cathrina Juul (!) ~ i 1716 med oberst Anton Günther v. Ellbrecht (Ellebracht) (mor: Amalie riksfriherreinne v. Nostitz!), som ble gift 2. gang den 13. sept. 1754 med Mette Sophie v. Pultz (jfr. SPEND-genealogi!), som nedstammet fra Ursula Schröder! Ove JUULS sønnesønns sønn var Frands Juul til Starupgård og Frøstrupgård (ca. 1646-1732 Neuenburg, Oldenburg), hvis morbror var Mogens Krag til Kaas: se dansk Wikipedia «Juul»! Frands JUUL var nemlig en sønn av Hans Juul (1612-97) (og [~ 1646] Lisbet Krag [1621-], som 1690 bodde på Strandet), sønn av Frands Juul til Meilgaard, Hedegaard og Palstrup (og [~ 1606] Karen Rostrup til Rekkergaard), som altså var en sønn av Ove Juul (1549-1604) til Meilgaard, Østergaard og Palstrup og (~ 1572) Johanne Kaas (med sparren i våpenet)! Moren til Johanne KAAS var Karen Dyre Iversdatter; og Ove JUULS foreldre var Axel Juul til Willestrup og Kirstine Ovesdatter Lunge (Dyre)! Sistnevntes søster, Maren Ovesdatter Lunge (Dyre), var i ekteskap med Niels Axelsen Rosenkrantz til Rydhave (1505-81) (mor: Birgitte Lauridsdatter Knob!) mor til bl.a. Axel Nielsen Rosenkrantz til Halkær (1552-1623), som ble gift i 1588 med Ellen Jensdatter Juel, hvis sønn, Niels Axelsen Rosenkrantz til Buderupholm, ble forlovet med Rigborg Hansdatter Arenfeldt, hvis mor var Anne Jørgensdatter Marsvin; og så gift i 1608 med Anne Styggesdatter Høeg (Banner), hvis søster, Jytte Styggesdatter Høeg (Banner) (1589-1659), ble gift i 1610 med Niels Krag (1574-1650), hvis datter, ovennevnte Lisbet (Elisabeth) Krag ~ Hans JUUL; og hvis sønn, Mogens Krag til Kaas ~ 1° i 1660 med Dorte Jørgensdatter Rosenkrantz og ~ 2° i 1668 med Helvig v. der Kuhla: se Krag på Jylland (slekt) - og se stamtavlen her ovenfor!

• °°°Vaupell, Otto Frederik: «Den Dansk-Norske Hærs Historie» (Kbh. 1872).

• °°°Walther, Joachim: »Ehrengedichtniz und Leichpredicht.» Lübeck 1645 (over Henning von Gristow, 1644–45 komtur til Nemerow dedisert til de nærmeste familiemedlemmer: «Elisabeth, gebornen von Gristow / des Weiland Hoch Edlen / Gestrengen und Vesten Hans Schelen S. auf Güstelitz im Fürstenthum Rügen / Erbgesessen / nachgelassenen Adelichen Witwen“ - und „der Hoch-Edlen / viel Ehre und Tugendreichen Fr. Hippolita / auch gebornen Von Gristow / deß Weyland Hoch-Edlen / gestrengen und Vesten Josua Hoben S. auf Beestland / im Herßogthumb Pommern / Erbgesessen / nachgelassenen adelichen Wittiben»): se særlig - og skroll - 2 sider nedover på denne nettside/GRAVTALE. Jfr. her ovenfor under Prange:1984, hvor GRISTOW-genealogi og denne lenke til den tyske Wikipedia-artikkel om slekten v. Gristow ! Her finnes nettopp lenken til aktuelle begravelsestale under «Weblinks»! Se også tysk Wikipedia «Komturei Nemerow»! Se dessuten G. C. F. Lisch: «Geschichte der Johannitter-Comthureien Nemerow und Gardow»! S. 74: «Nach diesen Begebenheiten kan von 1528-1546 nur der jüngere Aschwin (IV) von Cramm, des Kriegs-Obersten [!] Sohn, Comthur von Nemerow gewesen sei» - osv., men her gjør så Lisch visse forbehold; komturen kan også være soldatførerens bror, som også het Asche: se s. 74f!

• °°°Weltzien, Wolf Ludeke von: Familien aus Mecklenburg und Vorpommern • Genealogien erloschener und lebender Geschlechter. Band 1 (1989). S. 85, Blatt 18: «Von XIII. 135 Vivigenz Adam, Rotes Haus, gräflicher Ast. / XIV. / 163 Friedrich Wilhelm» v. Eickstedt (Coblenz 15. mai 1655-sst. 15. okt.1710) osv.: se denne gebealogi utdypet på er mere passende sted, nemlig i litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Sommer:1899, det 2. NB! (Se dessuten nærværende litteraturliste her ovenfor under Molbech:1840, det 7. NB!!)

• °°°Winterfeld, Ludwig Gustav von: «Geschichte des Geschlechte von Winterfeld» (1863)! Se tysk Wikipedia «Ludwig Gustav von Winterfeld». (Se også under «Literatur» i tysk Wikipedia «Winterfeld (Adelsgeschlecht)»!) •••#NB: Denne oppføring finnes også i litteraturlisten til Hausmann (utdypende artikkel): med kommentarer (hovedtekst)/henvisninger osv., så se gjerne dér.

• °°°Yates, Frances: «Giordano Bruno and the Hermetic Tradition» (1964) - oversatt til norsk av Kåre A. Lie: «Modernitetens okkulte inspirasjon • Giardano Bruno og arven etter Hermes Trismegistos» (Pax Forlag A/S, Oslo 2001). S. 314: «Det kan se ut til at rosenkreuzerismen har lutherske forbindelser når den står frem i Tyskland tidlig på 1600-tallet. En forklaring på det rosenkreusiske emblemet med kors og rose, som er blitt lansert, er at det er en etterligning av Luthers emblem. ‘Christian Rosencreutz’, grunnleggeren, virker helt og holdent mytisk [om enn ikke for fx. Rudolf Steiner, som hevdet å ha vært C. R. i en tidligere inkarnasjon!]. Kanskje dette navnet også henspiller på Luther. Men rosenkreuzerne var magiske, hermetiske og kabbalistiske lutheranere, og særlig henfalne til alkymistisk symbolikk, noe som ‘Christian Rosencreutz’ kjemiske bryllup’ er et komplisert og uforståelig [!] eksempel på.» - På dette sted kan vel også nevnes: «Hermes Trismegistos • Gresk-egyptiske visdomstekster», Utvalg, kommentarer og innledende essay av Christian Hervik Bull/oversatt av Christian Hervik Bull (Bokklubben 2010), som avsluttes på s. 263f (før «Noter») med «Smaragdtavlen», hvorfra de stormannsgale, aller siste ord på s. 264 kan siteres: «13. Slik [= de 12 forutgående uforståelige punkter] har verden blitt skapt. / 14. Herfra vil det skje vidunderlige tilpasninger, som dette er fremgangsmåten til. Følgelig har jeg blitt kalt Hermes Trismegistos, siden jeg har de tre delene av hele verdens filosofi. / 15. Det som jeg har sagt om solens operasjon, er fullbyrdet.»

• °°°Yates, Frances: «The Rosicrucian Enlightenment» (1972)! Se også engelsk Wikipedia «Frances Yates»! Merk at skrivemåten av navnet «Christian Rosenkreu(t)z» varierer. Og se denne norske Wikipedia-artikkel om Rosekorsordenen! Se denne orden temmelig kritisk omtalt her ovenfor i litteraturlisten under Larsen:1942, det 2. NB! Se også Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «Alfhild Scheel (1862–1953)», teosof og antroposof, som oversatte Rudolf Steiners skrifter. Denne STEINER, som bl.a. skrev en bok, «Die Theosophie Des Rosenkreuzers» («Rosenkreuzernes Teosofi»), opprinnelig en serie foredrag holdt 1907 i München, hvor han ikke bare hevdet å ha vært - i en tidligere inkarnasjon - selve grunnleggeren av Rosenkreuzer-ordenen, nei, hán hadde også vært både Buddha og Jesus i tidligere liv, samt altså, «naturligvis», Christian Rosencreuz (Rosencreutz)! Se den norske Wikipedia-artikkelen «Rosekorsordenen» under overskriften «Moderne rosenkorsorganisasjoner»! - Hun, teosofen Alfhild SCHEEL, ble gift i 1891 med historikeren Absalon Taranger (1858-1930), dr. jur. 1897, 1898-1928 prof. i rettshistorie. S. 42: 3 / JOHN DEE AND THE RISE OF ‘CHRISTIAN ROSENCREUTZ’ / The word ‘Rosicrucian’ is derived from the name ‘Christian Rosencreutz’ or ‘Rose Cross’. The so-called ‘Rosicrucian manifestos’ are two short pamphlets or tracts, first published at Cassel in 1614 and 1615, the long titles of which can be abbreviated as the Fama and the Confessio. The hero of the manifestos is a certain ‘Father C.R.C.’ or ‘Christian Rosencreutz’ who is said to have been the founder of an Order or Fraternity, now revived, and which the manifestos invite others to join. These manifestos aroused immense excitement, and a third publication, in 1616, increased the mystery. This was a strange alchemichal [alkymistisk] romance, the German title of which translates as The Chemical Wedding of Christian Rosencreutz. The hero of The Chemical Wedding seems also connected with some Order which uses a red cross and red roses as symbols. / The author of The Chemical Wedding was certainly Johann Valentin Andreae. The manifestos are undoubttedly related to The Chemical Wedding, though they are probably not by Andreae but some other person or persons unknown.» Se engelsk Wikipedia «Johannes Valentinus Andreae» og se litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Galster:1936, det 4. NB i forbindelse med bl.a. den bibliofile rosencreutzer-entusiast, hertug August II d. Jüngere av Braunschweig-Lüneburg, FYRSTE av Braunschwei-Wolfenbüttel; se dessuten engelsk Wikipedia «John Dee»!! (Fortsettes!) Se også engelsk Wikipedia «Michael Maier»! Fra denne alkymisten Michael MAIER (1568-1622) er det i våre dager blitt funnet 9 brev skrevet til Gebhardt Johann von Alvensleben (1576–1631) i et ønske om å få støtte fra ham («patronage») i disse vanskelige første år av 30-års-krigen: se derfor også om v. ALVENSLEBEN! Han var gift med Gertrud v. Veltheim og datteren, Margarete Catharina v. Alvensleben (1610 Eichen-Barleben-70), ble gift med riksfriherre Erasmus von Platen til Ganskevitz (1590 Ganskevitz-1663), en sønn av Wilken v. PLATEN og Dorothea v. Gagern, og som også var gift med Gertrud Mollen og Anna Luise v. Sternsson (+ 1629): Se videre GENi-nettside Reichsgraf Franz Ernst von Platen-Hallermund!! Denne landsdelsmann i det magdeburgske, v. ALVENSLEBENS dattersønn, riksgreve Franz Ernst von Platen-HALLERMUND), var altså gift med Klara Elisabeth grevinne von Platen-Hallermund født v. Meysenburg (1648 Eilhausen Schloss, Westphalia-1700 Schloss Montbrillant, Hannover), den kjente «Mäitresse» til kurfyrsten av Braunschweig-Lüneburg og fyrstebispen av Osnabrück Ernst August av Hannover (1629-98 Herrenhausen), hvis ektefelle (~ 1658), Sophie av Pfalz, var en datter av VINTERKONGEN: se tysk Wikipedia «Ernst August (Hannover)»!! Se Irgens (utdypende artikkel) under Galster:1936, det 15. NB, hvor det finnes omtale av Georg Ludwig v. EDELSHEIM (i en interessant sammenheng!) og dennes hustru Adelheid Friederike Freiin v. Keyserlingk (1744-1818), enke etter Johann Friedrich IX v. Alvensleben (1736 Magdeburg-1819 Redekin) (mor: Sofie Wilhelmine v. Hagen [1710 Wolfenbüttel-1742], hvis mor var Dorothea Henriette v. Schöning!), som var en sønnesønns sønnesønn av Joachim III v. Alvensleben til Erxleben (1612 Eichenbarleben, Sachsen-Anhalt-45 sst.) (og Ehrengard v. der Schulenburg [1611-77]), som var en bror av ovennevnte Margarete Catharina v. ALVENSLEBEN ~ riksfriherre Ersmus v. Platen til Granskevitz! (Fortsettes!) Og også i tvillingriket Danmark-Norge dukker det opp en interessant person, sannsynligvis en rosenkreuzer, som endog - i sitt våpenbrev av 1686 - er blitt tildelt NAVNET «Rosencreutz»: overkrigskommissær Hans Hansen Rosencreutz: Se også denne tidligere - jfr. historikken - og mere utførlige versjon!! I Sven Tito Achen: «Danske Adelsvåbener • En heraldisk nøgle» (Politikens Forlag, 1973), s. 566 under overskriften «Firdelt skjold med midterskjold» beskrives hans våpen slik: «Rosencreutz Firdelt af blåt, hvori to gule sværd, og rødt, hvori to hvide pennefjer gennem en krone; gult midterskjold med fem røde roser [!!]. På hjelmen en krone og tre strudsfjer, rød, hvid og blå. • Våbenbrev 1686 for norsk overkrigskommissær Hans Hansen med navnet Rosencreutz; han døde i 1708 uden sønner. NDA side 337.» Det synes nærliggende, ja, opplagt - både på grunn av selve navnet og de fem ROSER i midtskjoldet! - å trekke den slutning, at Hans Hansen ROSENCREUTZ må ha vært en rosencreutzer! Og fordi han ble tillagt dette ganske så spesielle navn «Rosenkreutz» óg ble skjenket et slikt våpen med roser likesom dannende et kors i selve midtskjoldet, er det også sannsynlig, at han var en ledende skikkelse i dette broderskap! (Og dessuten: Var Hans Hansen Rosenkreutz en rosenkreutzer - kanskje var da også hans helt «spesielle venn» Giord Andersen en rosencreutzer?) Se dessuten om alkymisten Heinrich Khunrath og grev Wolfgang av Hohenlohe-Weikersheim til Langenburg mm. i litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Franz:1999, selve hovedteksten!

• °°°Zdrenka, Joachim: «Die Inschriften des Landkreises Rügen» (Berlin 2002). Se teksten til denne litteraturhenvisning i litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel). Hér siteres kun fra s. 120 (se nedenfor snart) og fra s. 144: «Johann Wessel war der Sohn des Lorenz Wessel, Pastors in Tribsees, später in Stralsund, und der Lucia Harmen. Nachdem er die Schule in Stralsund besucht hatte, studierte er 1588 in Greifswald und 1593 in Wittenberg. Im Jahr 1597 wurde Johann Wessel zum Pastor und Superintendent nach Wiek berufen. Er war verheiratet mit Ursula Scheele (geb. 25. September 1570), der Tochter seines Vorgängers Johann Scheele und der Margarete von Zuhmen aus dem Hause Uselitz im Kirchspiel Poseritz. Aus der Ehe gingen zwölf Kinder hervor.5)» Note 5 på samme side nevner så i forbindelse med suprintendent etc. Johann Wessel og Ursula Scheeles 12 barn: «Unter anderen Nikolaus, Johann (Pastor in Sagard), Lorenz, Lucia (verheiratet mit Jacob Runge, Pastor zu Gingst [se litteraturlisten like her ovenfor under Thaulow:1925!]) und Anna (verheiratet mit Daniel Spalckhaver, dem nachfolgenden Pastor in Wiek [om Ursula SCHEELES svigersønn, Wiek-presten Daniel Spalckhaver: se s. 168f i ZDRENKA-utdrag. «Im Jahr 1607 ging Spalckhauer nach Eckernförde in Holstein, wo er als Lehrer im Haus des Herrn Kagen von Ahlefeldt tätig war. 1611 studierte er in Wittenberg. Am 27. April 1615 wurde er in Rostock zum Magister promoviert. Am 29. September 1618 wurde Spalckhaver Pastor in Wiek, …» Og som det fremgår av Georg Adelheim: «Revaler Ahnentafeln» av 1929 på s. 20, så ble Daniel Spalckhaver {30. mai 1585 Rostock-1651} -etter å ha blitt pastor til Wiek på Wittow - gift med formannens datter, Anna Wessel, den 16. okt. 1618! Hun var altså en datter av nettopp ovennevnte Johann WESSEL {Stralsund 1568-} og Ursula Scheel eller Scheele! Se mere om denne SPALCKHAVERS etterkommere her ovenfor i litteraturlisten under Adelheim:1935 {alle hans bøker er jo oppført under dette utgivelsesår}, det 2. NB]. Vgl. Leichenpredigt und Trauergedicht für Jacob Runge im StAS, Sign. A 4° 266, Nr. 4; Balt. Stud. EB. S. 368; Heyden, Geistliche/Rügen, S. 53, 101-102, 139. Den Sterbekreuzen auf dem Familienbild zufolge waren vier Söhne vor dem Vater gestorben.» Og s. 120: «Gedeon von Klempzen wurde 1530 in Stolpe (poln. Slupsk) in Hinterpommern geboren. Er entstammte einem Adelsgeschlecht. Sein Großvater Peter von Klempzen war Bürgermeister zu Stolp, sein Vater Michael von Klempzen Ratsherr zu Stolp, sein Onkel Nikolaus von Klempzen (1504-1553), ein bekannter pommerscher Chronist und Historiker, fürstlicher Sekretär, Landrentmeister, Hauptmann zu Stolp. Seine Mutter war Anna (verwitwete von Puttkamer), Tochter des Johann von Kriesen und der Ursula von Schwochow. Gedeon von Klempzen studierte 1550 in Greifswald…Zu Ostern 1561 übernahm er das Pfarramt zu Altenkirchen. Später wurde er fürstlicher Rat am Hof in Wolgast und Superintendent auf Rügen. Er war verheiratet mit Barbara, Tochter des Nikolaus von Horn auf Ranzin und der Anna Erich.» Claus v. HORN og Anna Erich hadde også en datter Margaretha v. Horn av Ranzin, som 1. gang ble gift med rådsherren Heinrich Schlichtkrull (hvis sønn - i dette sitt 1. ekteskap - var den grevlig-mansfeldske kansler Heinrich Schlichtkrüll [1560 Greifswald-1625 Halle {Saale}]) og 2. gang med Niclas Markwart, medlem av «des Magistrats» i Greifswald: se Carl Gesterdings stamtavle «v. Horn»! Og denne yngre Heinrich SCHLICHTKRULL var tydeligvis gift med Anna «v. Brunn» (1564-1595), datter av Sebastian v. BRUN/BRONN, rådsherre i Jena, og Sara Schneidewein, datter av Heinrich SCHNEIDEWIND (SCHNEIDEWEIN) (1510-80), sachsen-weimarsk kansler (!), og (~ 1538/40 Torgau) den kursachsiske rådsdatter Anna Erzäger! Se så - i lys av denne oversiktstavle - følgende tyske artikkel DEUTSCHE BIOGRAPHIE! Se også engelsk Wikipedia «Christian Döring (Bible publisher)» (Fortsettes!)

°°°°°•••°°°°°•••°°°°°•••°°°°° REFERANSER:

- Den referansen (noten), som finnes langt nede på referanselisten her nedenfor, og som gjelder følgende artikkel (og se dér: særlig s. 124 [= «s. 28 av 39» nettsider!], note 4, i forbindelse med duellen i juli 1702 i Mantua mellom major «Frands» Rantzau av Estvadgård og Christian Gyldenløves stabsoffiser Joachim Ernst Scheel): «Hannibal Poulsen Rigsgreve von und zu Løwenschild. En Regimentshverver fra Slutningen af det 17de Aarhundrede.» Ved Kaptajn H. W. Harbou: se dansk Wikipedia «H.W. Harbou»! Denne artikkel ble publisert i Personalhistorisk Tidsskrift den 1. jan. 1896:! Pr. oktober (den 23.) 2022: I år etter år har så Finn Holbek IGNORERT denne note 4 (og heller videreformidlet desinformasjon) - og Danmarks Adels Årbog har gjort det samme i over 125 år! Hvorfor? - Finn Holbek kjenner ihvertfall til det regiment, som Rantzau tilhørte i 1700, Rodsteens Dragonreg.: se aktuelle 4. note samt HOLBEK! Og obersten, Christian RODSTEEN, som ble såret i 1702 «ved Mantua» (!), var blitt gift den 22 sept. 1695 på Københavns slott med Charlotte Elisabeth de Suzannet de la Forest, hvis foreldre Holbek ikke kjenner! Skjønt Bobé har underrettet på interessant vis om både fru RODSTEEN og hennes foreldre m.m. på s. 61 = «s. 5 av 11 nettsider» hér i PT! (Fortsettes!) Se dansk Wikipedia «Frédéric Henri de Suzannet de La Forest»! Hun var altså en datter av Marquis Frédéric-Henri de Suzannet de la Forest (en sønn av Jacques de Susannet og Elisabeth Renée de Limoine) og dennes hustru Elisabeth de Coursillon, Marquise de Dangeau, datter av Louis de Courcillon Marquis de Dangeau og Charlotte des Noues. Og om henne, og om de SUZANNET (SUSANET) de la FOREST på s. 61f: «Hun var Søster til Philippe de Dangeau [se engelsk Wikipedia «Philippe de Courcillon»], Forf. af den for Ludvig XIV.s Regeringshistorie vigtige Journal du Marquis de Dangeau; la Forest fik kort efter sin Ankomst, 2. Juni 1683, Bestalling som Oberst i dansk Tjeneste, hvervede 1684 et Rytterregiment…,…. Han var derefter nær knyttet til det danske Hof, hvorfor det lykkedes ham at bane Vejen for flere landflygtige Trosfællers Bosættelse i København. Han forfremmedes 1689 til Generalmajor til Hest og afgik 16. April til England, hvor han i C. S. v. Plessens [se dansk Wikipedia «Christian Siegfried von Plessen»] Sted skulde forblive »a consiliis«, særlig for at forhandle om at skaffe Kong Vilhelm [se dansk Wikipedia «Vilhelm 3. af England»] overladt et dansk Hjælpekorps [!] i Krigen mod Frankrig og Jakobiterne, blev 1691 Chef for et af Korpsets Regimenter, deltog med Hæder i Kampene i Irland og Flandern, udnævntes 1694 til engelsk Generallieutenant, forlod 1698 dansk Tjeneste og døde 1701 som kursachsisk Generallieutenant. Det lykkedes ham at faa udleveret sine i Frankrig tilbageblevne Børn, af hvilke den tidligere nævnte Datter Charlotte Elisabeth opholdt sig i Huset hos Meyercrone [se dansk Wikipedia «Henning Meyercrone»], hvorfra hun, syg af Feber, undslap 5. Febr. 1686 og naaede Danmark. Hun holdt 22. Sept. 1695 paa Københavns Slot Bryllup med Christian Rodsteen [se dansk Wikipedia «Christian Rodsteen»] til Gunderslevholm, Generallieutenant over Kavalleriet i Norge, hvid Ridder og senest Kommandant i Rendsborg, død 1728 som den [s. 62:] sidste af sin Slægt.» (Fortsettes.) - På s. 124 i LØWENSCHILD-artikkelen skriver Harbou: «Af Danske, der have gjort Tjeneste som Voluntærer ved samme [Løwenschildts] Regiment, nævnes ‘Messieurs von Stöcken, Hr. Obrist Johan Rantzaus Brødre4) og andre’.» Aktuelle note 4) lyder så i sin helhet: «Joh. Rantzau [se HOLBEK] søger 26/3 1687 (Indkomne Sager) Pas til Ungarn for sine (Halv-) Brødre [altså: HALVBRØDRE! - hvorved enhver feilidentifikasjon skulle være umuliggjort - bortset ifra, dessverre, for Danmarks Adels Aarbog/Finn Holbek] Frands og Frederik Christian R., „der før havde været i venetiansk Tjeneste". Frands R. havde været Kornet ved 1. sjæl. Rytt. Rgt. Han blev 1699 Kapt. v. Pr. Georgs Regt., 1700 Major [!] v. Rodsteens Drag. Regt. dræbt i Juli 1702 under Belejringen af Mantua i en Duel med Overkvartermester J. E. Scheel, (Rockstroh, Et dansk Korps' Hist., 52 f.). Frederik Chr R. blev 1687 Prmltnt. v. 2. Sjæl. Rytt. Regt., 1689 Ritmester v. 1. sjæl., til 1690. 1692 v. 5. jydske, 1694 Major v. 2 jydske, 1696 Oberstltnt.» Når Finn Holbek på sin nettside om duellanten Frantz Rantzau (se HOLBEK), i et par av sine «Notater» hevder, at han «°tjente 1685-86 Venetianerne, Kornet i 1. sjæll. Rytterreg., 1699 Kapt. ved Prins Georgs Reg.. 1700 Maj. v. Rodsteens Drag., dræbt Juli 1702 ved Belejringen af Maastricht af Overkvarterm. J. E. Scheel. [1] °Blev ikke dræbt i Maastricht af Joachim Ernst Scheel, men i Mantua af dennes bror Hans Heinrich. [2]», hvilken sistnevnte ref. 2 lyder: «[S8] Webmasters Noter, @ Axel Sheel (28. sep. 2019)»), er dette bare tøv hele veien og fullstendig feilaktig: se selve stamtavlen i genealogi «Burenius» (den første genealogien på nettsiden) på Axel Scheels nettside «Hidden Genealogy» under «Agnes Guhl (1600-45)» (hvilken tekst begynner like ovenfor portrettet av Bernhard VII Edelherr zur Lippe i «Hidden Genealogy Revealed»), hvor Scheel prøver å redegjøre for fremveksten av de mange misforståelser (?)/(uansett:) villedende opplysninger samt klargjøre Finn HOLBEKS manglende evne eller vilje til å lese en skriftlig tilsendt korreksjon (mail) korrekt (!) - og dernest FØLGE OPP ved å korrigere sine grove feilopplysninger - men på en korrekt måte, altså i henhold til den tilsendte informasjon! Man sitter dessverre igjen med inntrykket av, at han ikke har villet forstå. Når han referer til Axel Scheels nettside «Hidden Genealogy» som «@ Axel Sheel (28. sep. 2019)», er dette sannsynligvis gjort for IKKE å gjøre leseren oppmerksom på den korrekte nettadresse, så den like korrekte kritikk blir lett tilgjengelig for leseren? Det er jo ikke så lett å «kontrollere» informasjon lenger - etter at det er blitt lagt ut mere og mere og stadig mere informasjon av bibliotekene på nettet! Så er det visst ikke annet å gjøre, enn å fortie den sanne informasjon? Det må jo nemlig være en GRUNN til, at Finn Holbek og Dansk Adels Aarbog så konsekvent, - så lenge, - har fastholdt og stadig FASTHOLDER på sine VILLEDENDE opplysninger!? Med hensyn til Holbek, er det rett og slett en løgn, at A. Scheel (kalt «Sheel») skulle ha gitt ham noen som helst opplysning om, at Rantzau ble drept i en duell i Mantua - av Hans Heinrich Scheel! (Det er vel neppe hér det riktige sted å ramse opp alle de «farlige/ubehagelige» steder [jfr. omtale av STORGAARD/SUHR/SCHEEL-genealogi nedenfor], hvor Finn Holbek unngår å komme inn på slekten Scheel[e], skjønt dette hadde vært nærliggende for en mere historisk engasjert og/eller sannhetssøkende genealog!) (Se forøvrig Ola Teiges litteraturangivelser på FORUM.ARKIVVERKET «Norske soldater i nederlandsk tjeneste…».)

- Nå hevder Finn Holbek videre - neppe på grunnlag av nytt kildemateriale?! - og denne gang i motsetning til de aller fleste andre nettsider, som handler om Georg Rudolph Müller til Øllingesøgård (+ 1733), at denne var en sønn av Jens Jørgensen Møller (etter 1637-) (hvis mor var Barbara Nielsdatter Mule [av Odense]!) og Dorothea Christine BERTELSdatter (+ etter 1690 på Majbøllegård på Als, Sønderborg) (tro dette den som vil, men hvorfor er denne egentlig ganske enestående og sensasjonelle opplysning ikke blitt drøftet nærmere noe sted? [ihvertfall ikke lett tilgjengelig på nettet] og se helst med svært kritiske øyne på den - i nærværende sammenheng - så lite troverdige genealog F. Holbeks opplysninger [nettsiden besøkt den 23. okt. 2022:]) og altså IKKE en sønn av Christian RUDOLPH Hansen Müller (13. nov. 1651 Kbh.-12. jan. 1712 Vesterborg Hospital) (mor: Agnete v. der Lippe, datter av Christoph v. der LIPPE og Margaretha Hermann: se nærværende litteraturliste her ovenfor under Thaulow:1925, det 3. NB): se dessuten GENi-nettsiden «Georg Rudolph Müller»! Se også DANSKE HERREGAARDE «Øllingesøgaard». Sannsynligheten er vel temmelig STOR for, at Danmarks Adels Aarbog IKKE ØNSKER Å FÅ FREM DEN FULLE OG HELE SANNHET M.H.T. FØLGENDE SAMMENHENG - JA, PÅ SAMME MÅTE SOM MAN IKKE VIL HA FREM I LYSET DEN KORREKTE - fullstendige! - KRAG AV MESINGE/SCHEEL/RIISBRIGH/THESTRUP-genealogi, nemlig: at Edel Urne Mund (1674-ca. 1730) i sitt 2. ekteskap med Erik Larsen Storgaard (+ 6. mai 1714) ble mor til den Erik Wind Storgaard, som i 1737 ble gift med Bente Dorthee (Benedicta Dorothea) Henningsdatter Scheel av Tidselholt (1717-), hvis mor var Anna Kirstine Trochmann: se selve stamtavlen i Scheel (utdypende artikkel), og se samme artikkels litteraturliste under Hopf:1866, det 1. NB! Edel URNE MUND var altså en datter av Niels Mund til Rønnebæksholm (1644-1723) og 1. hustru (~ før 1671) Birgitte Marie Steensen (1637-94); og med sin 2. hustru (~ 1695), Dorothea Frantzdatter v. Rantzau (1673-1744), ble Niels MUND far til to sønner, hvorav Frands Rantzau Mund (1697-1745) ble gift i 1727 på kongelig ordre (se HOLBEK) med Ide Helle Margaretha baronesse Krag av Jylland (1697-1738) (mor: Charlotte Amalie Griffenfeld [1672-1793]!), enke etter Jens Juel-Vind lensbaron af Juellinge (1694-1726): se Krag på Jylland (slekt)! Og Dorothea RANTZAU var en datter av Frantz v. RANTZAU til Estvadgaard (mor: Dorthe v. Gersdorff av Krischa til Hanbjerg Hovgaard) (~ 1. gang i 1649 med Lisbet Pallesdatter Rosenkrantz, som bl.a. var mor til ovennevnte «Obrist» Johan Rantzau!) og 2. hustru (~ 1660) Helle Jørgensdatter Urne (ca. 1639-88), enke etter (~ i 1649) Morten Skinkel (med liljen) og gift 3. gang i 1680/81 med Hans Arenfeldt, hvis mor var Else v. Bülow av Wedendorf (~ 1° Hans v. Barnekow): se HOLBEK! Dorothea RANTZAUS eldre bror, duellanten Frantz v. Rantzau (ca. 1662-), døde i juli 1702 etter sigende ikke i Mantua, hvor dog Joachim Ernst Scheel bevislig forårsaket hans død i duell, men i «Maastricht, Limburg» - ifølge den i denne sammenheng uetterrettelige Finn Holbek: se altså denne HOLBEK-nettside (og bemerk også, at general Johann v. RANTZAUS yngre bror, Jørgen v. Rantzau, i 1675 ble gift med Marsille Gabel, hvis mor var Irmgard [Ermegard] Johan[n]sdatter Badenhaupt); og helbroren, Fr. Chr. Rantzau til Nørkær (ca. 1663-1724), ble gift med Øllegaard Jensdatter Rodsteen! (Se HOLBEK! Merkelig nok er Henrik Bielke til Langholt i denne oversikt over familien RODSTEEN nevnt, men uten at Holbek opplyser noe som helst om, at hán var en sønn av riksadmiralen av samme navn: se GENi-nettsiden «Henrik Bielke til Langholt i Vendsyssel»!) Dessuten ble helsøsteren Helvig Barbara v. Rantzau (+ 1715) gift med Rudolf Günther v. Grabow (1663-1716), oberst, hvis mor var Catharina Dorothea v. Fineke (hvis foreldre HOLBEK ikke kjenner, men se GENEAGRAPHIE) og hvis datter, Marsilia v. Grabow (1699-), ble gift i 1724 med Christian Albrecht v. Massau (ca. 1699-1752): se Krag på Jylland (slekt) - selve stamtavlen - under «Mogens Krag (1673-1724)», som i 7 år deltok i felttogene i Nederlandene, såret 1713 ved Tønning og 1716 ved Wismar, 1716 kommandant i Wismar og generalmajor, 1721 hvit ridder og 1724 kommandant i Glückstadt. Den 30. des. 1713 ble han gift med Anna Dorothea «von Massow» (1690-1747), hvis bror, senere konf.råd (1733) og geheimeråd (1746) Christian Albrecht v. MASSAU (ca. 1690-1752) (se HOLBEK), ble dansk seremonimester i 1726, et par år etter å ha blitt gift i 1724 med dronning Anna Sophie født Reventlows kammerfrøken, Marsilia v. Grabow (1699-)! - At en Henningsdatter Scheel ble gift i 1737 med en Erik WIND STORGAARD finner jo Finn Holbek det ikke engang verd å nevne; og at Erik LARSEN STORGAARDS hustru, Edel Urne Mund (~ 1° i 1695 med Erik Vind!), i sitt 3. ekteskap av 1715 med kanselliråd Georg Rudolph Müller (+ 1733) ble mor til Abigael Marie Dorothea Müller (ca. 1716-) (~ 1° i 1733 med Johann Bennick [1706 Flensburg-37]), som 2. gang ble gift i 1740 med Friedrich Bernt Berntsen Suhr (1710 KØBELEV, Lollands Nørre, Maribo-76 sst.), vekker heller ikke genealogen F. Holbeks interesse eller nysgjerrighet: om det ikke her kunne foreligge en genealogisk sammenheng MUND/STORGAARD/SCHEEL/MÜLLER/SUHR? Nei, TVERTIMOT UNNLATER SAMME GENEALOG Å NEVNE, at det foreligger dén sammenheng SCHEEL/SUHR, som drøftes i stamtavlen i Scheel (utdypende artikkel) under «Anne Sophie v. Scheel (1747 Rendsburg-1818)», som ble gift i 1771 med offiseren Jørgen v. Schow! Så se dér! Det er vel nemlig neppe grunn tik å tvile på, at den i Købelev i 1776 avdøde Friedrich Bernt Berntsen Suhr, som Holbek angir som født i 1710 i Købelev, må være IDENTISK med Behrendt Friedrich Suhr (1708 [riktig? eller skal det være 1710, som Holbek hevder?]-1767), som omtales på denne interessante nettside ANDERSANER, og som var en sønn av Bernt Frederik SUHR (15. aug. 1677 Ålholm, Maribo-16. mars 1746 KØBELEV, Lolland) og Christine Hornemann (1690 Næstved-1741 KØBELEV, Lolland), hvis mor var Christine Diderichsdatter Braes, ifølge en nettopplysning uten kildeangivelse datter av Didrik Jacobsen BRAES (ca. 1630-begr. 22. juni 1716 i Kalundborg), 1661-85 toller i Kalundborg, borgermester sst., og Dorthe Christiansdatter Bruun (+ tidligst 1716): se øverst på denne listen i TOLDHISTORIE «Toldere i Kalundborg»! Se også - atter - ANDERSANER! Det store spørsmål melder seg så: om man her - med tolleren Didrik Jacobsen Braes og Dorthe Christiansdatter Bruun - også står overfor foreldrene til Diderik (Didrik Braës) Christian (!) Braës til Kokkedal (1668-juni 1748 Sødal, Torslev, Øster Han, Hjørring)!? Se GENi-nettsiden «Diderik Christian Braës til Kokkedal». Han ble 1. gang gift med Ingeborg Pedersdatter Seefeld (1654 Dalsgård, Ålborg-95) (~ 1° med Palle RANTZAU av ESTVADGÅRD til Bratskov og Kokkedal [1654-91], sønn av Frantz RANTZAU til Estvadgaard og Kovstrup og Lisbeth Pallesdatter Rosenkrantz: se HOLBEK!) og 2. gang med Ingeborg Cathrine Sørensdatter Lugge (1675-1701), hvis halvbror, Christian Frederik de Berregaard til Kjølbygaard mm., ble gift med Jytte Willumsdatter Worm, hvis mor var Else Christensdatter Luxdorph! Se om herregården Kokkedal i DANSKE HERREGAARDE.

REFERANSER•••#NB 1: Ingeborg Cathrine Sørensdatter LUGGES sønn, Peder Enevold Braës til Kokkedal (1701 Kokkedal-71 sst.), ble gift med Anna Frederiksdatter v. Buchwald av Gudumlund (1710-87 Viborg) (mor: Anne Rosenlund!), hvis bror, major Peder Mathias v. Buchwald til Gudumlund (1717-53 på Gudumlund) i ekteskap med hoffmesterinne (som enke - og ved HOFFET I SCHWERIN) Ida(lia) Elsabe Ludvigsdatter v. Bassewitz (1729-1802)) ble far til Friedrich v. Buchwald til Gudumlund (1747 på Gudumlund-1814 i Pisa, Italia), som ble gift med Margaretha Dorothea v. Römeling (1751 Kbh.-1801/02 Berlin Steglitz), datter av statsminister etc. Hans Henrik RØMELING (1707 Brügge-75 Kbh.) (mor: Anna Margrethe v. Voogt!) og Edel Dorothea von (de) Scheel (1718-82 Kbh.) (se stamtavlen i Scheel (utdypende artikkel) under «Hans Scheel (1631-1681)» [med henvisning videre til Marg. Dor. Römeling, hvis mor var Edele Dorothea de Scheel)!), datter av generalltn. Hans Heinrich v. SCHEEL og Benedicte Dorothea Giords (Gjordsdatter)! (Se også nærværende stamtavle her ovenfor - nesten helt øverst! - under «Erik Iversen (Rosenkrantz) til Kogsbøl», det 1. NB!) Fr. v. BUCHWALD til Gudumlunds yngre bror var Ludolph Frederik baron v. Buchwald-Brockdorff! Og Marg. Dor. v. RØMELINGS lillesøster, Frederica Emilia Sophie Rømeling (Römeling) (1759-1843 i Frankrike), ble gift i 1783 med Conrad Georg lensgreve Reventlow til grevskapet Reventlow og Havnø (1749-1819) (mor: Johanne Sophie Frederikke friherreinne Bothmer, hvis mormors mor var Øllegaard v. Barnewitz; og se dessuten litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under [kommer]!), hvis datter, comtesse Frederica Ædele Charlotte Reventlow (1785 Kbh.-1835 Marcotte), Danmarks Adels Aarbog hevder (sannferdig?), ble gift med en viss person umulig å finne på nettet eller i litteraturen av navnet «Felix Clair de Mont [!] til Gellenoy og Marcotte», men helt uten å nevne (forbløffende nok!), at datidens hovedkilde m.h.t. slekten SCHEELS genealogi, dr. jur., professor og justisminister Anton Wilhelm Scheel (1799-1879), i sin stamtavle av 1870 derimot hevdet, at comtesse REVENTLOW ble gift med «en fransk Emigrant [!] de Moret [!], Herre til Gellenoy [!]» - og det spørsmål reiser seg derfor: montro denne emigranten Felix Clair var av slekten Doxat de Démoret?! Se s. 54 i professor SCHEELS stamtavle «En familie Scheel»!! (Samme lenke finnes også i Wikipedia-artikkelen om forfatteren.) - Jfr. forøvrig hovedteksten her ovenfor (genealogi de SUZANNET de la FOREST, dog ennå ikke helt ferdig fremstilt) samt NB2!

REFERANSER•••#NB 2: Ovennevnte Ingeborg Pedersdatter SEEFELDS mor, Margrethe Pallesdatter Rosenkrantz (1623-81), var en halvsøster av Vibeke Pallesdatter Rosenkrantz (ca. 1629 Orup, Benestad, Kristianstad, Sverige-1688), som var mor til visekansleren i Norge Frederik baron Krag, som var gift med ovennevnte Charlotte Amalie Griffenfeld (og Helvig Eleonora Juel og Edele Krag): se Frederik Krag og Krag på Jylland (slekt); og se GENi-nettsiden «Frederik Eriksen Krag til Steensballegaard»! Dessuten er det av stor interesse i denne sammenheng, at den danske Wikipedia-artikkelen ovenfor i hovedteksten om Frédéric-Henri de Suzannet de La Forest nevner, at dennes tredje sønn med Elisabeth de Coursillon «blev kammerherre hos kongen af England», for denne sønn var nemlig Jacques Frédéric Susanet (Suzannet) Marquis de La Forest (+ 1752) (!), som var gift med Eleonore Jeanette Sinolt (Sinold) gen. von Schütz (1684-1740), datter av Louis Justus friherre Sinolt (Sinold) gen. v. Schütz (1655-2. feb. 1710) (og Jeanne [Ann] de Lescours [+ 1738]), hvis søster, Jeanette Lucie Sinold gen. von Schütz (1653-1706), var gift med Andreas Gottlieb friherre v. Bernstorff (1649 Ratzeburg-1726 Gartow), premierminister i Celle og hannoveransk minister, hvis dattersønnesønn ble dansk utenriksminister etc.: se litteraturlisten her ovenfor under Bischoff:1996, det 4. NB (!); og se HOLBEK! Og denne yngre marki, Jacques Frédéric Suzannet de La Forest (+ 1751), fikk med sin hustru, Eleonore Jeanette Sinold gen. Schütz (1674-1740), en datter, Isabelle Susanet (Suzannet) Marquise de La Forest (1715-), som ble gift med Georg Wilhelm v. Beaulieu-Marconnay (1705-70), overjegermester hos kong Georg III i Hannover, og som ble gift 1. gang (!) 1730 i Celle med Marianne (Anne Marie) du Val (Duval) de la Potterie (+ 1733 i Celle), enke etter oberst S. Donis (sic; Denis?) de Lessecourt (de Lescours). Og denne Marianne Duval de la Pottrie var en søster av Charles Duval de la Pottrie (1701 Kbh.-72), kammerjunker hos prins Carl August av Sachsen-Weilburg, som 1744 reiste med prinsene av Lippe-Detmold og av Nassau-Weilburg og som samme år fikk avskjed fra dansk tjeneste, og som da var blitt gift - i 1740 i Lausanne - med Suzanne Françoise de Seigneux (+ 1763 i Haag), datter av Jean Samuel de Seigneux, borgermester etc. i Lausanne, og Marianne Doxat de Démoret, søster av den i Belgrad den 20. mars 1738 på miserabelt vis halhuggede general Nicolas Doxat seigneur de Démoret (1682-1738)! - En annen bror av Marianne DUVAL de la POTTRIE var Ferdinand Guillaume (Wilhelm) de la Pottrie (o. 1696-1768), generalløytnant, som avsto sitt regiment til prins Fr. Wilh. av Anhalt, 1761 kommandant i Rendsburg (~ 2° i 1740 med Suzanne Marguérite de Coron de Tharot [Thuosson]), hvis datter, Regitze Sophie Duval de la Pottrie, ble gift i 1768 med oberst Johan Georg Wichmann Hansen!), som 1. gang ble gift i Kbh. i 1727 med Regitze Sophie baronesse Güldencrone (1706-68), datter av (vet Bobé å fortelle i «Reventlowske Familiekreds») baron Vilhelm GYLDENCRONE og Anne Vind Banner, hvis mor var Mette Arendtsdatter von der Kuhla! I 1746 sto «Hr. Ferdinand Wilhelm de la Potterie, Obriste von Bornholmisch. Rgim.», FADDER for Georg Henrich Scheel og Elis. Dor. v. Lützows SØNN Fr. Georg! Og det gjorde han sammen med «Hr. Capit. Tage Krabbe a. Artillerie-Corps; [og] Fr. Majorin Christiana Charlotta Wilhelmina von Holten»!! Sistnevnte var altså en datter av Waldemar Ernst v. ELDERN (1696 Kbh.-1731 sst.), gen.major, og Margaretha Christiane Boye (1687 Kbh.-1776) - og gift med major Isebrandt von Holten (1687-1743) til Skibstedgaard, hvis mor var Magdalene Catharine Nissen, datter av Nicolaj NISSEN (1626 Bov, Aabenraa-84), krigskommissær, landsdommer og godseier, og Magdalene Boysen (Boyzen) (1644 Kbh.-76 Viborg), datter av Johannes (Hans) BOYSEN (1595 Flb.-1657 Kbh.), forvalter av de kongelige interesser på Kieler Omslaget, hoffintendant i Kbh. (og Margrethe Thombs [1609 Wilster-86 Kbh.], som ble gift 2. gang med den 4 ganger gifte dr. med. og kgl. livlege hos Christian IV [1638] og høyesterettspresident i Kbh. [1667], Peter Daniel Bülche [1605 Salzwedel, Mark Brandenburg-1671 Kbh]), hvis mor, altså Joh. BOYSENS mor, Magdalene Jürgensdatter Beyer (1561 Flb.-1630), var en datter av Georg/Jürgen BEYER (ca. 1524 Gera, Thuringia-87 Flb.) og Margrethe Carstensdatter Rickertsen: se flere steder, men særlig på dette nettstedet til Axel Scheel, inneholdende spissartikkelen «Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?», nemlig under det 5. NB (etterhvert mest om nettopp slekten BEYER - som en megetsigende avslutning på en analyse av det danske finansvesen med flere nye momenter)! (Fortsettes.) Se «Fabrice»-nettside! Men at det på denne nettside «opplyses» om, at «Ingen børn fundet!» i ekteskapet mellom Lucia Barbara von Fabrice og Christian Wilhelm v. Eyben (1663-1717), betyr allikevel ikke, at man ikke har kunnskap om endog flere barn i dette ekteskapet: I 1690 giftet v. EYBEN seg med Lucia Barbara von Fabrice (evt. Barbara Lucie v. Fabrice [11. feb. 1672-]: se GENi-nettside ved Cecilie Nygård), som var en datter av diplomaten Weipart Ludwig von FABRICE (1640 i Gießen-1724 Celle) og Maria Juliane Vietor! Dette sistnevnte ektepar hadde 16 barn (!), hvorav sønnen Johann Ludwig v. Fabrice (1676 Regensburg-1733 Ratzeburg) ble gift i 1713 med Bertha Elisabeth v. Grote (1689-1769)), hvis datter, Marianne Hippolite v. Fabrice (1723-93), ble gift i 1741 med August Wilhelm friherre v. Schwichel(d)t (1708-66)), hannoveransk statsminister! Og når engelsk Wikipedia «Georg Heinrich von Görtz» hevder, at denne berømte, til slutt henrettede gottorpske statsmanns datter, Juliane Philippine Reichsfreiin v. Schlitz gen. v. Goertz (9. jan. 1713-14. feb. 1750 Hamburg; disse personalia er presisert i henhold til Lampe:1963) var gift med (nemlig den 7. feb. 1741!) Hieronymus Wigand v. Laffert («1686-1765» SIC!), så er dette SLETT IKKE I OVERENSSTEMMELSE MED Joachim Lampes troverdige opplysninger i «Aristokratie, Hofadel und Staatspatriziat in Kurhannover» av 1963, 2. Band: «Beamtenlisten und Ahnentafeln», nærmere bestemt «Ahnentafel 68» på s. 197, hvor hennes ektemann står oppført som født i 1696 og død i 1769 og forøvrig var herre til LEHSEN: «auf Lehsen, fstl. holstein. Etatsrat, Hof- u. Kanzlei Rat in Celle fstl. nassauischer WG Rat in Siegen», hvilket plutselig IKKE gjør ham til en utenomekteskapelig eller «for tidlig» født sønn, evt. nevø, men nå altså på normal måte til en høyst sannsynlig EKTEFØDT SØNN av nettopp den barnerike Hieronymus Wigand v. LAFFERT herre til • L E H S E N (21. des. 1659 Lüneburg-6. des. 1728 Ratzeburg), 1701 geheime-kammerråd i Ratzeburg etc. og (~ 6. juni 1687 i Celle) Maria Margaretha v. Fabricius (Regensburg 8. juli 1671-22. sept. 1738), datter av braunschweig-lüneburgsk geheimeråd og visekansler, minister og 1711 den første president for overappelasjonsretten, Weipart Ludolph de FABRICE (1640-1724) i Celle og Marie Juliane Vietor (Viëtor) (1654-1703), som Lampe - på s. 196, «Ahnentafel 68» - opplyser var «Erbherrin auf Lengefeld», nemlig som datter av Johannes VIËTOR (1622-1675), dr. iur. utr., arveherre til Lengefeld, fyrstelig waldecksk «WG Rat» og kansler, og (~ 1651) Maria Margarethe Weitzel!! Og Johannes VIËTORS foreldre var Zacharias Vietor (1584-1641) (mor: Adalberta [Adelbracht] Rosenkranz/Rosencrantz, datter av Curd ROSENKRANZ [ROSENCRANTZ]), prorektor, hoffmester og kansler etc., og Juliana (Juliane) Jäger (1602-82), datter av Raimund JÄGER og Elisabeth Lissmann! Se også SEITE 119 av «Familie Vietor (Korbach)» m.h.t. disse eldre ledd. På denne nettsiden fremgår det at Juliane JÄGERS sønn Johannes Viëtor var født «um 1621 Schloß Nordkirchen; † 25.04. 1675 in Arolsen» og var en eldre bror av bl.a. Maria Juliane Viëtor (født den 28. juni 1623; begr. 22. april i Mengeringhausen), som ble gift den 7. mai 1650 med landkanselliråd I.U.Lic. Wolrad Waldeck (1619-1669), bykommissær og «Ururenkel des Bischofs Franz von Waldeck»! Dessuten kan det nevnes her at ovennevnte Lucia Barbara von FABRICE ble født i 1672 som datter av Weipart Ludwig v. Fabrice (1640-1730) og Marie Juliane Vietor (1654-1703), arvedatter til Lengefeld og mor til ikke bare Friedrich v. Eyben (~ Georgine v. Schlitz gen. v. Görtz), men også til Christian August v. Eyben (1700 Slesvig by-85 Lübeck), domdekant i Lübeck, dansk geheimeråd og kammerherre, som i ekteskap med Elisabeth Sophia Maria v. Hassberge (1717-82 Lübeck) ble far til Adolph Gottlieb v. Eyben (1741 Hamburg-1811 Lüneburg) (~ 2. gang med Adelheide Benedicte Josiasdatter v. Qualen [1747-1808]), som ble gift 1. gang med Henriette Tugendreich v. Rachel (1747-78), som fikk mange barn, bl.a. Fr. lensgreve v. Eyben, som ble gift med Dorothea Caroline v. Veltheim (1776-1811), hvis datter, overhoffmesterinnen Henriette Louise Caroline v. Eyben ~ Friedrich Chr. Ferdinand baron Pechlin v. Löwenbach (1789 Nordborg-Dragsholm slott den 28. okt. 1863): se Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under Heinrich Otto von Scheel (1745-1808, det 2. NB! (Fortsettes.) Men tilbake til Marie Juliane VIETOR (VIËTOR) og Weipart Ludwig v. FABRICES svigersønn: Ch. Wilh. v. EYBEN: Han hadde flere barn, men ble riktignok overlevd av bare to sønner; men disse to sønnene var: Friedrich von Eyben (1699–1787) og Christian August von Eyben (1700 Schleswig-85 Lübeck); - i denne Wikipedia-artikkelen kalles plutselig moren «Barbara Louise Fabrice»!), domdekant i høystiftet Lübeck, som i ekteskap med Elisabeth v. Hassberge (1717-82) ble far til bl.a. Adolf Gottlieb v. Eyben (1741-1811)), 1770 geheimeråd og kansler i Sachsen-Meiningen, som var med på å grunnlegge frimurerlogen «Charlotte zu den drei Nelken» i Meiningen, hvis første «Mester av Stolen» han ble i 1774! (Se tysk Wikipedia om denne Freimaurer-LOGE.) I 1780 ble han kansler i Glückstadt (!); og han ble gift 1. gang med Henriette Tugendreich v. Rachel (1746-78) og 2. gang i nettopp 1780 med Benedicte v. Qualen (1747-1808), datter av Josias v. QUALEN (1742-1819 Itzehoe)), herre til Damp, geheimekonferanseråd og klosterprost til Uetersen (mor: Elizabeth Blome!) og Friederike v. Rumohr. Men av større historisk interesse enn denne Adolf Gottlieb v. EYBENS frimureri, er det at hans farbror, Friedrich v. Eyben (26. august 1699 Schleswig-7. juli 1787 Dassow, Mecklenburg-Vorpommern)), tysk jurist og diplomat samt dansk kansler i Glückstadt (og hvis mor altså var Barbara Lucie von Fabrice født den 11. feb. 1672), ble gift i 1741 med Georgine Henriette Dorothea Freiin Schlitz gen. v. Görtz (1708-30. juni 1787), som nemlig var datteren til den berømte og beryktede/baktalte friherre, statsmannen Georg Heinrich v. Görtz, friherre v. Schlitz (1668 Franken-henrettet den 19. feb. 1719 i Stockholm)! Satt på spissen kan det kanskje sies, at det ikke var på grunn av Görtz (i mangt og meget en mann forut for sin tid), at Sveriges stormaktstid ebbet ut på begynnelsen av 1700-tallet, men snarere på grunn av de svenske kongers uavlatelige krigføring - mot for mange. Se også denne mere utførlige svenske biografi:! Georgine Henriette Dorothea v. EYBEN født v. GÖRTZ var, da hun giftet seg med von Eyben, fraskilt (i 1726) fra sin 1. ektemann, Johann Friedrich von Bardenfleth (1674-1736), generalmajor, som hun var blitt gift med i 1724! I denne eldre artikkel anføres BARDENFLETHS to ekteskap slik (også hán giftet seg igjen): «1) 1724 med Georgine Henriette Dorothea Rigsfriherreinde von Goertz. / 2) 1733 med Sophia Amalia de Bonard, f. 1704, † 1760.» Se sistnevnte hustrus slekt på «Reventlow.dk»! Med sin 2. hustru Sophie Amalie v. Bonar (datter av Jacob Peter v. BONAR og Elisabeth Schenck v. Winterstedt) ble Joh. Fr. v. BARDENFLETH far til Frederik v. Bardenfleth (1734 Kbh.-1800 Slesvig), som ble gift (uten barn) i 1762 med Magdalena Maria Ludovica v. Bassewitz (1742-1812), datter av Hans Detlev v. BASSSEWITZ (1688 Schoendorff, Mecklenburg-ca. 1764) og Davida Eleonore Dorothee v. Bülow (1709-69)!! Hun var altså en datter av Johann Joachim Gottfried v. BÜLOW og Catharina Hedwig v. Behr; og hennes ektemann, Hans Detlev (evt. Detlof[f] Hans) v. BASSEWITZ, var en sønn av Joachim Lütke v. Bassewitz (21. mai 1656 i Lütten-Walmstorf-1745 ebenda), offiser og klosterhøvedsmann (Hauptmann) til Dobbertin, og (~ 2. feb. 1681) Agnes(e) Hedwig Renate v. Krakewitz av huset Presentzke (1666-31. juli 1732)), som med sin mann fikk 11 sønner og 9 døtre! Se NB 3 her nedenfor snart! Frederik v. BARDENFLETHS hustru, Magdalena Maria Ludovica v. Bassewitz (1742-1812), som dessverre ikke er blitt nevnt på de her benyttede GENi-nettsider, var forøvrig en søster av Dorothea Sophie Christophore v. Bassewitz (1741-79 Rostock), som ble gift i Rostock med Hans Christoph Friedrich v. Rieben (1729-85), sønn av Hans Christoph v. RIEBEN (1684-1752) og Barbara Sofie v. Arnim (1692-1772) og sønnesønn av Balthasar Friedrich v. Rieben (1638-1704)) og Maria Elisabeth v. Oertzen (1660-87). Om ovennevnte Jacob Peter v. BONAR (1659 Bremen stift-3./4. feb. 1717) opplyses det i ovennevnte Wikipedia-artikkel: «Regimenterne blev indlemmede i hjælpetropperne 1701 og 1703 og tog fra nu af del i kampene i Holland og Flandern. Bonar kommanderede personligt først dragonregimentet og indlagde sig især ære i slaget ved Ramillies 1706, men da den unge hertug selv overtog sin afdeling 1709, kommanderede han infanteriregimentet til 1710, da hertug Frederik også selv overtog dette. Bonar blev samme år udnævnt til brigader, i hvilken egenskab han deltog i krigen til dens slutning 1714. Samme år blev han generalmajor og kommandant i Kastellet ved København, en i disse år meget betroet og ansvarsfuld post, da Carl XII pønsede på at gøre landgang på Sjælland. Den svenske feltmarskal grev Magnus Stenbock var, efter at være blevet dansk krigsfange ved Tønning, i nogen tid fængslet i Bonars hus, indtil han, da det blev oplyst, at han lagde planer til at undvige, blev hensat i Kastellet.» Jfr. gen.ltn. H. H. Scheel), som i 1728 ble utnevnt til sjef [1733 «Over-Generaldirektør») for fortifikasjonsetatene samt kommandant i Citadellet Frederikshavn!) (Fortsettes.) Se tysk Wikipedia «Eyben»! (Forts.)

REFERANSER•••#NB 3: (Fortsettes.) Se Hans Hugold von Schwerin og Helene von Bibows familie! (Fortsettes.) Men nå ble altså Juliane Dorothea v. ELDERN (1719 Kbh.-1800 Roskilde) - en datter av ovennevnte (i NB 2) Waldemar Ernst von Eldern og Margaretha Christiane Boye - gift med Friedrich Maximillian Gottschalk d. Ä. von Haxthausen av huset Tienhausen (1705 Maastricht-1770 på festningen Frederikssten, Fredrikshald [nåværende Halden]) (mor: Elisbeth Roue [1683 Danmark-1743]), hvis datter, Ulrikke Christiane v. Haxthausen (1752 Kbh.-85 Fr.hald), ble gift med Adam Christopher v. Oldenburg (1736 Halden-1803 sst.), generalmajor, sønn av Frederik v. OLDENBURG (1706 Halden-49 sst.), major ved Fr.hald (og Regina Maria Blix [1706-62]), som var en sønn av Adam Christopher v. Oldenburg (ca. 1658-1722), oberstløytnant ved Fredrikshald festning, Halden (og Magdalene Sophia v. Lowzow [1668-1716]), sønn av Adolph Philipp v. OLDENBURG til Kötel (1627-90) (og Agnes v. Pentz!), som var en sønn av Jürgen v. Oldenburg (1590-1649) (mor: Anna v. Bülow!) og Dorothea v. Schwerin (1590-1643) og altså en bror av Sophia Hedwig v. Oldenburg (1628-71), som var gift med Gabriel v. Scheele (+ 1671), sønn av Johann v. SCHEELE og Elisabeth v. Gristow: se litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Hopf:1866, det 1. NB og Hvass:1864 og under Larsen:1965, det 8. NB, og Zdrenka:2002! Og se også - samt sammenlign denne slekts våpen, Hirschkopf, med hodet av en hind (Hirschkuh) i de pommersk-svenske v. Schéeles våpen! - altså det gristow’ske våpen! Ja, i denne heraldiske sammenheng kan også slekten v. Oldeburgs våpen betenkes! Forøvrig er det først i årgangen 1972-73 (!), at Danmarks Adels Aarbog - takket være Marie Oldenburg født Gasmanns forskning - kommer nærmere inn på denne høyst (ikke minst i Norge) interessante genealogi (forut for Adam Christopher født ca. 1658)! Herfra kan DAA siteres: «Fru Marie Oldenburg, født Gasmann har ved dyptgaaende arkivalske undersøgelser, herunder bl.a. i de Staatliches Archivlager i Göttingen (Stadtarchiv Schwerin tilhørende) beroende von Hoinkhusen/von Pentz’ske samlinger vedrørende den mecklenburgske adel, samt [!] ved hjælp af de af genealogen Mathias Johann von Behr meddelte oplysninger, der hidrører fra Jürgen v. O. (1590-1649) til Kötel [!], kunnet paavise den nærmere forbindelse mellem den som nr. 1 anførte kaptajn Adam Christopher v. O. og den mecklenburgske slægts Vietegest-linje.» Og her er det snakk om offentlig tilgjengelige, i årene 1759 og 1760 publiserte opplysninger, nemlig i M. J. v. Behrs «Acht Bücher der Mecklenburgischen Geschichte» (1759,60): «Das Werk enthält neben der Herrscher- und Verfassungsgeschichte im achten [8.] Buch eine beschreibung einzelner, wichtiger ritterschaftlichen Familien.» At nettopp Danmarks Adels Aarbogs redaksjon fra dennes medlemmers «første dag på jobben», ja, den første virkedag, har vært godt kjent med dette 8. bind om adelen i Mecklenburg - av så stor betydning for det danske kongehus etc. - skulle det være rimelig å anta. Og nevnte Adam Christopher v. OLDENBURG til Kötel (1590-1649) var altså far til både Adam Philipp v. Oldenburg-Kötel (~ Agnes v. Pentz!) og til Sophia Hedwig v. Oldenburg ~ Gabriel v. Scheele! (Forøvrig var Matthias Johann v. Behr (pseudonym: Sincerus Veridicus) (21. okt. 1685 Schierensee ved Kiel-18. mars 1729 Wien), mecklenburg-strelitz’sk diplomat og historiker, gift med Anna Friederika v. Bothmer.) - I litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) finnes følgende litteraturhenvisning til nettopp Oldenburg:1973» (gjengitt her i sin helhet, men uten å være satt mellom anførselstegn, og uten hensyn til visse gjentagelser, som på denne måten vil oppstå. Det viktige på dette sted er å få frem hva Marie Oldenburg vet å fortelle om den følgende genealogi:) Oldenburg, Marie: «Slægterne bag Christian, Merete og Claus Oldenburg. Første del: Oldenburg.» (Klampenborg 1973)! På s. 26 står oppført Sophia Hedwig v. Oldenburg «f. 26/8•1628, g.m. kejserlig oberst [!] Gabriel v. Scheel til Zülow, d. 1671.» Hun var en datter av Jürgen v. OLDENBURG til Vietegest, Kötel, Wotrum og Grube (1590-1649) (og [~ 1610] Dorothea v. Schwerin), en sønn av (s. 24f:) Claus v. Oldenburg den yngre «til Vietegest, Gremmelin og Pinnow, født 11/1•1525, død 15/7•1594» (~ 1° Ilsabe [Ilse, Elisabeth] v. Bredow «af [s. 25:] huset Reinsberg, født 20/6•1528, død 30/1•1583») og 2. hustru (~ 1584) Anna v. Bülow «af huset Prützen. Efter 1594 overhofmesterinde i Strelitz, død 1603.» Og Gabriel v. Scheel(e)s mor var Elisabeth v. Gristow! Men da denne GENi-nettside bare omtaler et begrenset antall SCHEELE-og GRISTOW-slektsmedlemmer, kan det herved også vises til den utdypende genealogi hva gjelder disse manglende medlemmene under Hvass:1864 (hvorfra det også vises til ytterligere noen slike steder med en utdypende genealogi, nemlig Larsen:1965, det 8. og 9. NB, og Zdrenka:2002)! Se også (atter) tysk Wikipedia «Gristow». (Disse henvisningene gjelder altså visse steder i litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel).)

REFERANSER•••NB# 4: Men hvem var denne Elisabeth «Roue» født i Danmark i 1683? Kunne det her egentlig være snakk om et medlem av slekten Rau (von Holzhausen)?! Se også litteraturlisten her ovenfor under Horst:1894, det 1. NB! Det finnes nemlig en forbindelse til Danmark m.h.t. denne slekt, da nemlig Johann Adolph Rau (+ 1660) var gift med Magdalena Elmer(d)hausen v. Haxthausen, hvis A) sønn Otto Rudolf Rau ble gift med Elisabeth v. Bünau, datter av Rudolf v. BÜNAU og Elisabeth Schenk v. Schweinsberg, datter av Hans (Johann) Georg SCHENK v. SCHWEINSBERG (mor: Anna Riedesel) og Anna Katharina (Dorothea) v. Döringenberg, datter av Karl (Carl) v. DÖRNBERG (!) (DÖRINGENBERG) og Anna Clara (Katharina/Catharina) v. Schachten (+ 1605)! Og Magdalena Elmershausen v. HAXTHAUSEN var også mor til B) datteren Elisabeth Anna Charlotte Rau, som ble gift med Wolff Carl Schenk v. Schweinsberg, sønn av Wilhelm Burchard SCHENK von und zu SCHWEINSBERG) og Anna Elisabet von Ehringshausen, som var en datter av Johan Jost v. EHRINGSHAUSEN og Anna Elisabeth (Dorothea) Schenk v. Schweinsberg, som var en søster av nettopp nevnte fru BÜNAU, svigermor til Otto Rudolf Rau! Og Wolff Carl SCHENK v. SCHWEINSBERGS søster var Anna Sabina Schenk zu Schweinsberg (ca. 1652-1714), som ble gift med Eberhard v. Engel til Gowensieck, Kuchenbüttel (Kukenbüttel) og Freiburg (1658-85) (se nesten nederst på denne nettsiden «Anna Schenk zu Schweinsberg»), hvis 1) datter Magdalena Sabina v. Engel, som levde som enke i 1708, ble gift med Georg friherre Frydag (Frejtag) de Gödens (1661-1703), oberstløytnant i hertugdømmet Braunschweig-Lüneburgs tjeneste, som falt i slaget ved Speyerbach; og hvis 2) sønn, Hans Henrik v. Engel til Gowensiek (Gauensieck) og Kuchenbüttel (9. des. 1682-1741), ble gift i 1707 med Ulrike Christine Saurbrey de Saurbourg (+ 13. sept. 1761): se litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Bohlen:1853 og Helm:1968; og til 3) datteren Brita Elisabeth v. Engel, som ble 1. gang gift med Wilhelm von Wersabe, dansk kaptein, og 2. gang omkring. 1710 med Frederik Wilhelm von Lützow til Devle «i Norge» (1674-1732), hvis datter, Christine Charlotte v. Lützow (1719-89), ble gift i Hamburg i 1744 med Fr. Carl Detlev Schwesinger v. Cronhelm (1709-57); og hvis eldste datter, Elsabe Dorothea v. Lützow (1716-90), ble gift i Glückstadt i 1745 med offiseren Georg (Giord!) Heinrich v. Scheel (1706-57), storebroren til Hans Jacob v. Scheel til Frogner hovedgård! - Nå er det videre interessant, at friherre Anton Wolff Haxthausen til Tienhausen og Hemsen samt Nienfelde i Oldenborg (1647 Tienhausen-19. nov. 1694 Berlin), 1654 Page ved det oldenborgske hoff, 1669 hoff- og jaktjunker hos kong Frederik III, 1671 stallmester og 1680 overstallmester, og «indrettede som saadan Stutteriet paa Frederiksborg» (DAA:1887 «Haxthausen», s. 176), sendemann ved det sachsiske og brandenburgske hoff etc., 1692 overlanddrost i Oldenborg og Delmenhorst og atter sendt til det sachsiske hoff 1693-94, den 6. april 1689 ble gift med grevinne Dorothea Justina v. Aldenburg (1663 på Varel-1735 Oldenborg)), datter av Anton I riksgreve v. ALDENBURG og Auguste grevinne v. Sayn-Wittgenstein-Hohenstein og 1695 overhoffmesterinne hos dronning Charlotte Amalie samtmor til friherreinnen Charlotte Sophie v. Haxthausen (1692-1726), som ble gift med (ikke «Ludvig Vilhelm», som DAA kaller ham på s. 173, men med:) jurist og «hessen-kasselsk Geheimeraad» (egentlig geheimekrigsråd), Wilhelm Ludwig friherre v. Dörnberg (10 juni 1691 Hausen-1641), jurist og geheimekrigsråd: se også LAGIS HESSEN-nettside! Han ble 2. gang gift med Anna Wilhelmine v. Ledebur-Königsbrück (+ 1. mai 1737), som 1. gang hadde vært gift med Günther v. Hahn-Seeburg (1666-1720), og som var en datter av Hermann v. LEDEBUR (som var en Schele-ætling:!) og Henriette Marie v. Ittersum! Og friherre v. DÖRNBERGS eldre bror, Johannes Caspar (Kasper) v. Dörnberg (1689 på slottet Hausen-1734 Thomary, Sverige), hessisk geheimeråd og regjeringspresident (se mere om ham her nedenfor snart!), ble gift med Sophia Charlotta Maria v. Schwerin født v. Heiden (1696 Wesel, Düsseldorf-1738)! - Nå kalles på visse nettsider (med dårlige eller få kildehenvisninger) den i 1630 avdøde Johann Georg SCHEN(C)K zu SCHWEINSBERGS svigerfars mor for Anna v. Frankenstein (~ Kaspar v. Dörnberg), men da virker følgende nettside mere tillitvekkende (m.h.t. kilder og personalia, nemlig RESTORFF «Carl von Dornberg»! Altså: Clara v. Frankenstein (1509-) (datter av Johannes v. FRANKENSTEIN og Anna v. Cleen!) ble gift med Raban v. Dörnberg (+ 1555 Friedberg), HVIS SØNN var Carl v. Dörnberg (1543-1608), som i ekteskap med ovennevnte Anna Clara (Anna Katharina) v. Schachten (+ 1605) (mor: Elisabeth von Schlitz gen. Görtz!) ble far til Anna Catharina v. Dörnberg (1573-1624)! Og hermed skulle forbindelsen til friherre Charlotte Sophie v.HAXTHAUSENS ektemann være avdekket: For Clara v. FRANKENSTEINS ektemann, Raban v. DÖRNBERG (+ 1555), var en sønn av Wilhelm v. Dörnberg (1478-1530) (og Margarethe v. Carben), som var en bror av Johannes (Hans) v. Dörnberg (1465-1505) (mor: Eva/Anna v. Eschwege), som i ekteskap med Elisabeth v. Nordeck zur Rabenau (ca. 1465-etter 1517) ble far til Hermann Dorenbosch (1500-29), som ble gift med Anna v. Hopffgarten, hvis sønn, Adolf Wilhelm v. Dörnberg (1525-66 Marburg), ble gift med Anna v. Zerssen (1525-85), hvis sønn, Johann Adrian friherre v. Dörnberg til Herzberg (1533-1611), ble gift med Gertrud v. Calenberg (1554-1628), datter av Heidenreich v. CALENBERG og Elisabeth v. Cramm (1505-81) (mor: Gertrude v. Boineburg gen. Hohenstein (!) og mor til Ludwig friherre v. Dörnberg (1585-1643), som ble gift med Anna v. Berlepsch (1594-1632), hvis sønn, Johann Caspar friherre v. Dörnberg (1616 Hausen-80 Kassel), ble gift med Catharina Susanna Freiin v. Erlach (1633-86), hvis sønn, Wilhelm Ludwig friherre v. Dörnberg (1661 Kassel-Hausen 96), i ekteskap med Hedwig Sophie grevinne v. Kunowitz (1666-1700) (hvis mor var Dorothea zur Lippe-Brake [1633-1706], datter av grev Otto zur LIPPE og Margareta grevinne av Nassau-Dillenburg), ble svigerfar til bl.a. Charlotte Sophie v. Haxthausen! En av Hedwig Sophie (Sophia) v. DÖRNBERGS to søstre var Juliane Luise grevinne av Kuniwitz-Ostra (1671 Kassel-1754 Biesterfeld), som ble gift med Rudolf Ferdinand Graf zur Lippe-Biesterfeld (1671 Lemgo-1636 Biesterfeld) (hvis sønn var Friedrich Karl August Graf und Edler Herr zur Lippe-Biesterfeld, Sternberg und Schwalenberg); og den andre søsteren var Charlotte Amelie grevinne v. Kunowitz-Ostra (1677-1722), som ble gift med Philipp Karl greve v. Erbach-Fürstenau (1677 Schönburg, Taunus-1736 Fürstenau ved Michelstadt) (~ 2° Anna Sophie Freiin v. Spesshardt [16. sept. 1693-]), hvis datter, Karoline (Caroline Amalie) grevinne v. Erbach-Fürstenau (1700-58), ble gift med Ernst Friedrich II hertug av Sachsen-Hildburghausen (1707-45), hvis datter, Sophie Amalie Karoline av Sachsen-Hildburghausen (21. juli 1732-), ble gift med Ludwig Friedrich Karl Fürst von Hohenlohe-Öhringen (1723-1805; og hvis sønn, Ernest Frederick III Karl hertug av Sachsen-Hildburghausen (1727 Königsberg-80 Jagdschloss Seidingstadt), ble gift 1. gang med prinsesse Louise av Danmark og Norge (1726-56), hvis bror, Frederik V (1723-66), ble gift med Louise prinsesse av Storbritannia (1724-51), datter av George II konge av ENGLAND og IRLAND! Og Wilh. Ludw. friherre v. DÖRNBERGS eldre bror var altså ovennevnte Johannes Caspar v. Dörnberg (1689-1734)), den hessiske diplomat og regjeringspresident, som ble gift med Sophia Charlotta Maria v. Heyden (1696-1738), datter av Johann Siegmund friherre v. HEYDEN (HEIDEN) (1641-1724), prøyssisk general av kavalleriet, guvernør i Lippestads og drost i Wetter (~ 1° i 1676 med Anna Luise Quadt v. Landskron [1659-87] og 2. hustru (~ 1691) Luise Charlotte grevinne v. Schwerin av huset Alt-Landsberg (1672 Berlin-1748) (~ 2° oberst Dionisus Georg Joachim v. Blankenburg, som falt den 30. sept. 1745 i slaget ved Soor), datter av greve Otto v. SCHWERIN (1645 Cölln an der Spree, Brandenburg-1705 Altlandsberg, Brandenburg); se dessuten tysk Wikipedia «Schwerin»), geheimeråd, diplomat og prøyssisk statsminister, og Ermgard (Irmgard) Marie Freiin v. Quadt zu Wyckradt! Men VIKTIG: i sitt FØRSTE EKTESKAP av 1676 med Anna Luise Quadt v. Landskron (1659-87) ble general von HEYDEN far til to døtre, og den éne kan nevnes her: Charlotte Louise v. Heyden (1678-1732), som ble gift i 1704 med Friedrich Wilhelm v. Schwerin til Walsleben (1678 Berlin-1727), som ble gift 2. gang med Amélie Louise borggrevinne og grevinne til Dohna-Schlobitten (1656-1757)! Og en søster av general v. HEYDENS 1. hustru, grevinne Luise Charlotte v. SCHWERIN født 1672 i Berlin, nemlig Henriette Hedwig grevinne v. Schwerin (1675 Kleve, Düsseldorf-1743 Lüdinghausen), ble gift i Berlin den 23. juni 1697 med Franz Leopold friherre v. Schönaich til Amptitz (1664 Carolath-1707); og en annen datter, Dorothea grevinne v. Schwerin (1670-1728), ble som enke etter Friedrich Rudolf friherre v. Canitz (+ 1699) gift i 1708 med Carl Albrecht friherre v. Schönaich (1671-1738), den yngste av Franz Leopolds brødre! Den ELDSTE BROREN, Hans Georg (1662-25. nov. 1700), ble nemlig den 5. feb. 1700 HRR Graf von Schönaich, «FREIER STANDESHERR AUF CAROLATH UND BEUTHEN, 6. Majoratsherr auf Mellendorf» - og STAMFAR for fyrstene Carolath-Beuthen, grever til Schönaich!. Se også den aller siste lenken i selve stamtavlen her ovenfor!) Han ble gift i 1683 med Ursula Marianne grevinne v. Redern (1662-1700), datter av grev Karl Moritz v. ROEDERN (REDERN) til Mallmitz osv.; og dette ekteparets sønn var Hans Carl (den 7. nov. 1741) prøyssisk fyrste til Carolath-Beuthen, greve av Schönaich og friherre til Beuthen (1689-1763), som overtok regjeringsmakten i 1700, og som også var prøyssisk stats- og krigsminister. Han ble i 1715 gift med Amalie borggrevinne og grevinne til Dohna-Schlodien (1692-1761)! - DESSUTEN HADDE grevinne Dorothea Justina ALDENBURG en sønn, greve Christian Frederik Haxthausen til Tienhausen, Hemsen, Eisborn og Nienfelde (1690-1740), som i 1736 ble opptatt i den danske grevestand, og som samme år ble overlanddrost i Oldenburg og Delmenhorst. Han ble i 1721 gift i Kbh. med Margete Hedevig Juel (1702-52), 1745 hofmesterinne for kronprins Frederiks barn, hvis datter, comtesse Vibeke Margrethe Haxthausen (1724 Kbh.-1802), 1746 hoffdame hos dronning Juliane Marie, ble gift i 1754 med geheimekonferanseråd, amtmann i Haderslev Frederik Klingenberg (1716-83), sønn av Henrik v. KLINGENBERG (ca. 1685-1716) (og [~ 1713] Marie Charlotte Amalie Leth født Giedde [1691-1748], datter av Fr. Eiler GIEDDE og [~ 1687] Sophie Amalie v. Løwenhielm [1671-98]), som var en sønn av Poul II v. Klingenberg til Terløsegaard og HØJRIS osv. (1659 HANERAU-1723)) (~ 2° i 1712 med Ulrikka Augusta v. Speckhan [1677-1758], datter av Frantz Eberhardt Speckhan og dennes 2. hustru Elisabeth v. Raben: se litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Juel-Christensen:1956 og Larsen:1965, selve hovedteksten) og 1. hustru (~ 1683) Edele Elisabeth Bielke (1664-1708 HØJRIS, Morsø Sønder, Thisted), riksadmiralsdatter av Østraat! (Fortsettes.) - Avslutningsvis kan sies om ovennevnte Wilhelm Burchard v. und zu Schweinsberg (~ Anna Elis. v. Ehringshausen, hvis datter Anna Sabina Schenk zu Schweinsberg ~ Eberhard v. Engel), at han var en sønn av Volbrecht Daniel Schen(c)k von Schweinsberg und Hermannstein (og Mechtild Sabina v. Haun), sønn av Philipp Conrad Schenck zu Schweinsberg (og Dorothea v. Schwalbach, datter av Johann v. SCHWALBACH og Barbara v. Wildungen), som var en sønn av Friedrich Schenck zu Schweinsberg (+ 23. aug. 1588, 51 år gammel) (og [~ omkring 1562] Binhild v. Schwalbach [+ 20. feb. 1608 i Hermannstein], som var en datter av Gernand v. SCHWALBACH og Grete v. Wallbrunn), som var en sønn av Huprecht (Haupert) Schenk zu Schweinsberg og Ermgard von Stein(e)bach! Se endelig tysk Wikipedia «Schenck zu Schweinsberg», hvor yngre linjer mangler, om enn disses stamfedre er oppført i stamtavlen. Og se dessuten tysk Wikipedia «Schwalbach»! - MEN HER KAN LEGGES TIL FØLGENDE HØYST SANNSYNLIGE MULIGHET, nemlig at ovennevnte Anna Sabine SCHEN(C)K ZU SCHWEINSBERGS ektemann, Eberhard v. Engel til Gauensiek, Kuchenbüttel og Freiburg - en egentlig ganske opplagt mulighet sett i lys av navneoppkall og arvegang! - var en sønn av Hans Heinrich v. ENGEL til nettopp Gauensiek, Kukenbüttel og Freiburg (1608 Bischofsheim-1679 Gauensiek), oberst, og (~ 1651) Margareta v. der Decken (1623-81), datter av Eberhard (!) v. der Decken til Stellenfleth og (~ 24. juni 1621 i det kurfyrstelige slott) Sabina v. Rußwurmb, datter av Hans Claus v. RUSSWURMB og Barbara v. Losen (Loos)! (Den ganske så tidlig avdøde Eberhard v. Engel [1658-85] var vel en tvillingbror av Agnes Magdalene von Engel [1658-1726], som ble gift med Claus Benedict v. der Decken, hvis mor var en ellers ukjent Dorothea v. Buchwald i den von der DECKENSKE genealogi! Interessant er det på den følgende tavle på s. 59, at oppført dér som Eberhard v. der DECKENS eldre bror, står Heinrich von der Decken til Klint II «und Wechtern (?)», domdekant i Lübeck, hvis datter, Margareta Dorothea v. der Decken [begr. 16. juli 1733], ble gift før 1677 med major Caspar Detlev v. der Kuhla, sønn av prosten Detlev v. der KUHLA og Maria v. Issendorff! Se Wilhelm von der Decken: «Die Familie von der Decken: in ihren verschiedenen Verhältnissen dargestellt» (Hannover 1865), side 59: Tafel «III. oder ältere Stellenflether Linie. 4. bis 7. Generation. Circa 1500–1733.»! Se også tysk Wikipedia «Decken (Adelsgeschlecht)»! Og Hans Heinrich v. ENGEL var en sønn av pastor (Johann) Christoph ENGEL (1573-1624) (og Anna Kaltenbach [Caldenbach]), en sønn av Johannes Angelus (1542 Marburg-1608 Darmstadt), 1578 superintendent i Darmstadt, og (~ den 29. juli 1571 i Marburg) Elisabeth König gen. Seelheim (1549-1622) og altså en bror av Magdalena Angelus (Engel) (1580 Darmstadt-1632 sst.), som ble gift den 4. juni 1599 i Darmstadt med ingen andre, enn Johannes Vietor (1. aug. 1574 Alsfeld-25. jan. 1628 i Darmstadt), evangelisk prest i Goddelau, superintendent, sønn av Justus Jost VIETOR (1532 Hamburg-75 Alsfeld)), «Spezialsuperintendent», og (~ 1554 i Alsfeld) Marie Hultscher - og altså en yngre bror av Jeremias Vietor (1555-1609), superintendent, som ble gift i 1598 i Gießen med Ursula Orth (ca. 1566 Caldern-1626 Gießen), hvis datter, Anna Margaretha Vietor (1601-79), ble gift i Gießen i 1622 med Justus Sinolt: se litteraturlisten her ovenfor under Bischoff:1996, det 4. NB!

REFERANSER•••#NB 5: Den i foregående NB nevnte, yngste broren Albrecht friherre v. SCHÖNAICH (~ 1708 Dor. grevinne v. Schwerin) ble 2. gang gift med NN v. Rahde, datter av Arnold Bernhard v. RAHDE og Dorothea Justine friherreinne v. Printzen: - og alle de tre omtalte brødre v. SCHÖNAICH var sønner av Hans friherre v. Schönaich (1623-75) (~ 1° i 1651 med Christine Elisabeth v. Winterfeld til Fischbach og Ritschen [1632-58], datter av Reimar v. WINTERFELD og Johanna Hedwig v. Loos!) og 2. hustru (~ 1659) Helene Lukrezia Ganz zu Putlitz (1634-99), datter av Adam Georg GANS zu PUTLITZ og Elisabeth Sophie v. Ribbeck! Og søsteren til denne Hans friherre SCHÖNAICH var Judith friherreinne v. Schönaich (1643-), som i 1673 ble gift med Hans (Johann) Friedrich friherre v. Printzen (1631-1691), og kurbrandenburgsk generalmajor og arveherre til Jerichow og Alten-Platow, «Amtshauptmann von Spandau», sønn av Heinrich Wilhelm v. PRINTZEN og Anna Elisabeth v. Münster: se ! Og en sønn av denne generalmajor v. PRINTZEN var friherre Marquard Ludwig v. Printzen (1675 Berchim i bispedømmet Eichstätt-1725 Berlin)), kongelig prøyssisk diplomat, overhoffmarskalk etc., som i 1712 ble gift med Dorothee Sophie v. Schlippenbach, datter av Karl Friedrich von SCHLIPPENBACH (1658 Stettin-1723 Kolberg)), prøyssisks general av kavalleriet og diplomat og greve til Skövde i Bästra Götalands län i Vestergötland samt friherre til Liuxula ved Kangasala i Finnland og Salingen i Kurland (~ 2° i 1690 med Henriette Amalie von Blumenthal [+ 1691], yngste datter av statsminister, friherre v. BLUMENTHAL; ~ 3° i 1694 med Anna Barbara Sabine von Arnim [1677-1739], datter av Jacob Dietlof von ARNIM av huset Boitzenburg [1645 Sachsendorf-89 ved Bonn]] og [~ 1676] Euphemia von Blankenburg [1644-1712]) og 1. hustru (~ 1680) Barbara von Bülow (+ 1688), datter av svensk general og viseguvernør i Pommern, Barthold Hartwig v. BÜLOW (1611-67) (se GEDBAS «Justus Jost Vietor ~ 1554 Marie Hultscher») (se også tysk Wikipedia «Barthold Hartwig von Bülow») og (~ 1654) Abel Sophia von Plessen, datter av landråd Daniel v. PLESSEN) og Dorothea Eleonore v. Blumenthal og gift 2. gang med Peter Makeléer «den store kallad» (1644 Skottland-97 Stralsund), kommandant i Stralsund 1679, «Extra ordinarie envoyé till Brandenburg 1688-05-26. Kommendant i Stralsund.» Se «Makeléer», tabell 1! Han var en sønn av Johan eller Hans Maclean (Makeleir), adlet Makeléer, til Gåsevadholm i Tolø sogn, Sarö i Släps sogn samt Fröllinge i Hetinge sogn, som han fikk overdratt av Kronen (~ 2° i 1655 med Lilian Hamilton; ~ 3° Anna Thomson) og 1. hustru (~ 1629) Anna Gubbertz (+ 1653 i Göteborg), datter av borgeren og handelsmannen i Stockholm Hans GUBBERTZ (Brabant-Stockholm 1622), som allerede 1604 var borger i Stockholm, og (~ 1598) Maria von Qvickelberg (1582 Stockholm-1646 sst.) (~ 2° i 1623 med «generalattendatorn av Stora sjötullen» Paridon von Horn: se [men vær da oppmerksom på visse feil og mangler i denne svenske genealogi, som neglisjerer tidligere svensk litteratur med kildebelegg, men som dog omtales avklarende under den snart nevnte litteraturhenvisning Molbech:1840]: genealogi «von Horn»), datter av «juveleraren» Stockholm , kongelig arkitekt Lukas LUKASSON von QVICKELBERG av en adlig ætt fra Flandern og Catharina Vilhelmsdotter Boij! Og denne Anna GUBBERTZ var en søster av Johan Gubbertz adlet von Qvickelberg (o. 1600 Stockholm-1664), stud. i Greifswald 24. juni 1627, kansellist i «hovkansliet. Auskultant i Svea hovrätt 1636», notar sst. 1642, häradshövding i Skånings härad 1644, borgermester i Arboga 1647 og adlet i 1654. Gift med Elisabet de Courtas. Se her ovenfor i nærværende litteraturliste under Molbech:1840, det 6. NB! Hvor henvisning videre til drøftelse av HORN/SCHELE av Hamburg/HOLTHUSEN/(kanskje også)GABEL-genealogi finnes! Se også selve stamtavlen i Scheel (utdypende artikkel) under «Jacob Georg Scheel (1813-98)», fra hvem nemlig Peter Michael Linois de Scheel nedstammer, ektemannen til prinsesse Antoinette Reuß, datter av Heinrich III REUSS og 1. hustru Franziska Freiin Mayr von Melnhof, hvis mor var prinsesse Marie zu Hohenlohe-Waldenburg-Schillingsfürst, von Rotibor und Corvey (lenke til denne slekts stamtavle finnes dér). - Ovennevnte Barthold Hartwig v. BÜLOWS søster, Anna Elisabeth v. Bülow («T. des Ratzeburger Domdechanten Detlev v. Bülow-Hundorf»), var mor til Andreas Gottlieb friherre v. Bernstorff (1649 Ratzeburg-1726 Gartow), som ble gift i 1676 med Jeanette Lucie Sinoldt gen. Schütz: se litteraturlisten her ovenfor under Bischoff:1996, det 4. NB!) Forøvrig var ovennevnte Dorothee Sophie v. SCHLIPPENBACH (~ 1712 Marquard Ludwig v. Printzen [1675-1725], prøyssisk overhoffmarskalk etc.) en datter av Karl Friedrich v. SCHLIPPENBACH (1658 Stettin-1723 Kolberg) og dennes 1. hustru (~1680) Barbara v. Bülow (+ 1689), som var en søster av Margareta v. Bülow (+ 1735) (også kalt «Anna» v. Bülow), som ble gift med Carl Leonhard Müller v. der Lühne (1643-1707), svensk general, kommissær i Stettin og stedfortreder for generalguvernøren over Svensk-Pommern, hvis søster, Felicitas Lucie Müller v. der Lühne, ble gift med Jürgen Christoph v. Fineke (1633-97) (~ 1. gang i 1666 med friherreinne Anna Dorothea v. Erskin [1651-67] og ~ 3. gang med Helene Margarethe von Beck, hvis mor var Margarethe Jørgensdatter Grubbe!); og hvis sønn, Wilhelm Burchard Müller v. der Lühne (+ 1733), oberst, ble gift med NN Waporski født fyrstinne Lubomirska: se Gabriel Anrep: «Svenska adelns ättar-taflor», # 100, tabell 2 (og/eller se «Müller von der Lühnen nr 100» og se dessuten litteraturlisten her ovenfor under Larsen:1942, det 2. NB!!

REFERANSER•••#NB 6: Ovennevnte - i NB 3 innledningsvis! - Juliane Dorothea von Eldern (1719-90 Roskilde) ble i sitt ekteskap med Frederik Gottschalck «Maximilian (?)» Haxthausen (4. sept. 1705 i Maastricht-1770 Frederiksten), «1764 Chef for 1. oplandske nation. Inf.-Reg.», 1768 generalmajor og kommandant på Frederiksten, mor til mange barn, bl.a. den eldste sønnen Arnold Frederik Ludvig Haxthausen (1738-26. mars 1813), 1783 virk. premiermajor, som i 1771 ble gift med hoffdame Vibeke Adeler (1742-86 Kalundborg) (mor: Anna Beate Rosenkrantz [1707 Hofmansgave-77 Kra.], datter av Jørgen Jensen ROSENKRANTZ til Qvitzowsholm og Marie Elisabeth de Roklenge [1675-1715 Hofmansgave]!), hvis A) sønn, Frederik Julius von Haxthausen (1762 Husum-1834), 1812 kammerherre, generalmajor, 1828 ordensviceseremonimester, 1833 ordensskattmester, i 1800 ble gift med baronesse Anne Beate Holck (1773-1842); og hvis B) datter, Juliane Marie Haxthausen (1707 Dragsholm-1847 Risør), ble gift i 1808 i Middelfart med tollinspektør dér, senere tollkasserer i Arendal og kammerråd Frederik Arentz (1756 Jælse prestegjeld-1832 Arendal), hvis helbror, Hans Sigvard Hansen Arentz (1751 Jelsa-1820) Risør), offiser, ble gift i 1783 med Martha Dorothea Bull (1757-1827): se selve stamtavlen i Scheel (utdypende artikkel) under svigersønnen «Anton Wilhelm Scheel (1763 Akershus festning-1810)», som ble gift 1. gang i 1792 i Stavanger med Engel Arentz Kielland og 2. gang i 1805 med Axeliane Christiane Arentz! Av en eller annen grunn har Finn Holbek valgt å utelate de to yngste barna til Arnold Fr. Ludv. HAXTHAUSEN og Vibeke ADELER (se [nettsiden besøkt den 18. nov. 2022]), nemlig sønnen, Anton Frederik Haxthausen (1774-1807 Veile), «Page [!]. 1792 Kostkadet, 1792 karakt. Kornet ved Slesvig. Rytter-Reg., 1793 virk. Kornet, 1800 Sekondløitnant, 1901 dimitt. med Premierløinants Karakter, Kaptain ved Landeværnet, † 17 Febr. 1807 i Veile.» DAA:1887 «Haxthausen», s. 183.) Og altså datteren, fru Arentz! Det kan neppe ha ligget «adelshistoriske» motiver bak denne villedende utelatelse, da nemlig Juliane Marie HAXTHAUSENS svigersønn, tollkassererer Frederik Arentz i Arendal, var kammerråd; og at kammerrådens brordatter ble stemor til den danske justisminister Anton Wilhelm Scheel, tilsløres også effektivt på nettet ved denne utelatelse. Dessuten blir det noe komisk, at Holbek finner det påkrevet å opplyse leseren om, at Vibeke ADELER hadde «11 Søskende», men ikke nevner med et ord, at han selv har «tilintetgjort» hennes to yngste barn. (At disse to barna står oppført i DAA bekymrer ikke Holbek:!) Juliane Marie HAXTHAUSENS interessante, om enn fåtallige etterslekt, kan sees hér (og utledes videre herfra) i VESTRAAT.NET «Familie Philip Fleischer (også ~ Schreuder og Irgens)/Anne Hegelund Christie»! Og det samme gjelder i enda høyere grad Diderik Cappelen Arentz’ avkom! - Videre var Juliane Dorothea v. ELDERN mor til Valdemar Ernst Haxthausen (1742-75 Frederikshald), tollforvalter i Marstaller, 1764 kammerråd, 1765 toller i Fr.hald, som i 1773 ble gift i Kbh. med Maren Marie Østrup, om hvem DAA ikke anfører nærmere personalia, men hun var født 1757 i Danmark og døde 1787 i Kbh. (se KROGSGAARD «Suenson») etter året før å ha blitt gift - i 1786 - i Garnisons kirke i Kbh. med Niels (Nicolas) Anthoniussen Suenson (1731 Bergen i Norge-1805), konsul, som 1. gang hadde blitt gift i Marseille med Jeanne Fraissinet, med hvem han ble far til Jean Andre Suenson (1773 Algier, Algeria-1840 Kbh.), kommandør i den danske sjøetat, som ble gift med Anna Cathrine Lütken (1776 Kbh.-1855 sst.), datter av admiral Otto LÜTKEN (hvis mor var en Riis adoptert Stibolt) og Friderica Selstrup og mor til Magnus Nicolai Suenson (1802 Kbh.-56 sst.), som i ekteskap (~ 1837) med Augusta Stephansen (1815 Kbh.-1906) ble far til Otto Frederik Suenson (1855 Kbh.-1931 sst.), grosserer, som i 1883 ble gift i Kbh. med Agnes Elisabeth Jespersen (1853 Kbh.-1929), hvis sønn, Otto Frederik Suenson (1891 Kbh.-1932 Teheran), i 1918 ble gift med Nin(n)a Scott Christensen, hvis datter, Clara Hélen Elisabeth Suenson (~ 2° i 1950 med Poul Schaffalitzky de Muckadell Ramsing), ble gift 1. gang i 1940 med Erik Linois de Scheel (1908 Kbh.-90) (også gift med Karen Sommer); og i 1946 ble Clara Hélen Elisabeth Suenson mor til sin 2. sønn, den allerede omtalte Peter Michael Linois de Scheel! - DESSUTEN var Juliane Dorothea von ELDERN mor til Frederik Gottschalk Haxthausen (1750 Kbh.-1825 på Lille Frogner (gård)) (~ 1783 med Cathrine Oldenburg! [1765 Fr.hald-1843 Kristiania]), 1814 norsk regjeringsråd og samme år statsråd, generalløytnant og overhoffmarskalk hos kong Christian Frederik av Norge; og til Ulrica Christiane Haxthausen (1752-85 Frederikshald) (~ i 1784 med generalmajor Adam Christoffer Oldenburg [1736-1803], enkemann etter Marie Schöller]: se NB 7); men hér skal først nevnes Cathrine OLDENBORGS datter, Louise Regine Isabelle (von - et nå i Norge forbudt adelsprefix, skjønt denne slekt opprinnelig kom fra dette sted) Haxthausen (1801 Kra.-74 Stockholm), stiftsdame i Vallø, hoffrøken hos den svensk-norske kronprinsesse, siden statsfrue, 1853 hoffmesterinne og 1859 overhoffmesterinne hos dronning Desideria, som ble gift i Stockholm den 18. jan. 1825 med svensk generalløytnant, greve Ludvig Ernst von Stedingk (1741-70) (høygradsfrimurer: se NB 7!), hvis datter, Catharina Terese Lovisa Fredrika Elisabet v. Stedingk (1837-1901), ble gift 1. gang med William Georg Grey (1819-65), legasjonsråd, og 2. gang med Gustave Armand Fouché d’Otrante (1840 Paris-1910 Stockholm)), enkemann etter Auguste (Augusta) friherreinne Bonde (1846-72), hvis mor, Lady Augusta Margaret FitzClarence (1822-1846), var kong William IV av Storbritannias barnebarn! Denne hertug Gustave Armand FOUCHÉ D’OTRANTES foreldre var hertug Paul Atanase Fouché d’Otrante (1801 Paris-86) og 2. hustru Adelaide Sofia Vilhelmina Carolina v. Stedingk (1802 Åbo slott, Finnland-1863 Helsingfors), som så fikk Carl Magnus Vilhelm Armfelt) og datter av friherre Viktor Carl Ernst v. STEDINGK (1751 Lentschow, Greifswald-1823 Stockholm) (og Louisa Löf [1763-1732 Stockholm]!), som var en bror av feltmarskalk, greve Curt Bogislaw Ludvig v. Stedingk , som i ekteskap (?) med sin husholderske Ulrika Fredrika Ekström (1767 Stockholm-1831 Forsmark) ble far til bl.a. Anastasia Frederika v. Steding (1805 St. Petersburg-94 Växjø), som ble gift i 1838 med Nils Adolf Rosenblad (1804-64) (hvis farbror, friherre Mattias Rosenblad [1758-1847], ble statsråd i 1809 og greve i 1815 og samme år opptatt i Carl XIII:s Orden: se litteraturlisten her ovenfor under Kullerud:2014, selve hovedteksten!) og til Ludvig Ernst v. Stedingk (1794 St. Petersburg-1875 Stockholm)), svensk generalløytnant, som ble gift i 1825 i Stockholm med ovennevnte Louise Regine Isabella v. Haxthausen, «Statsfrue», som i 1859 ble overhoffmesterinne hos dronning Desideria og hvis mor var Cathrine Oldenburg: se NB 7! Og BEMERK IKKE MINST, at hertug Paul Atanase FOUCHÉ D’OTRANTES 1. hustru, Beata Christina Palmstierna (1799-1826 Paris), var en datter av friherre Sven PALMSTIERNA (1756-1828) (se Palmstierns, tabell 16 og (~ 1797) Sofia Louisa v. Scheven (1776-1834): se «von Scheven», tabell 6! Hun var altså en datter av Carl Ludvig von SCHEVEN (og 2. hustru Beata Sofia friherreinne Cronhielm), en sønn av Christoffer Fredrik v. Scheven adlet v. Scheven (1693 Stralsund-) (og Maria Christina Gyllenram), som var en sønn av Johan(n) v. Scheven (1630-98), formann for den pommerske reduksjonskommisjon (~ 1. gang i 1656 med Margareta v. Scheelen [+ 1658], søster av rådsherre, endelig borgermester i Stralsund Viktor Scheele [1631-81], som ble gift i 1652 med Margareta Klinckow [+ 1710]; ~ 2. gang i 1660 med Anna Vieth [1641-82], datter av Henning VIETH, borgermester i Stralsund, landråd, og Margareta Klinckow) og 3. hustru (~ 1685) Catharina Maria Vorberger (+ 1728 på Simkendorf i Pommern): se litteraturlisten her ovenfor under Kullerud:2014, det 2. NB (og gjerne også det 3. NB); se dessuten Scheel (utdypende artikkel) under Larsen:1965, det 6. NB! - Ovennevnte «feltmarskal» og greve Curt v. STEDING(K) og dennes bror Viktor var sønner av Christopher Adam v. Steding(k) til Lentschow (1715 Lentschow-91 sst.) og Christine Charlotte v. Schwerin (1721-89), som var en datter av Curd Christoph v. Schwerin (i innledningen til følgende Wiki-stamtavle kalt «Kurt Kristoffer») (~ 1° Ulrike Eleonore v. Krassow [1693 Maastricht-1754 Schwerin], datter av Ernst Detlof v. KRASSOW [ca. 1651 Pansevitz, Rügen-1614 Harburg] [mor: Elisabeth v. Berglasen!] og Augusta Vilhelmina v. Wolffratt [+ 22. april 1721 i Stralsund]) og 2. hustru Philippine Sophie Luise v. Wackenitz (1696 Wesenberg-1778 Anklam), datter av Philipp Adam v. Wakenitz (1660-1719) og Sophie Magdalena v. Glöden (Gloeden) (1675-1719), datter av Hans Jürgen v. GLÖDEN (1630-92) (mor: Elisabeth v. Warburg!) og Anna Maria v. Graevenitz (1635-90), datter av Hans v. GRAEVENITZ (mor: Margarethe v. Below) og Ingeborg v. Cossebade (v. Kospoth!) og altså en søster av Hans Friedrich v. Grävenitz (1637 Schilde-97 Kammin), som ble gift 1. gang med Katharine v. Pentz og 2. gang med Dorothea Margrethe v. Wendessen (1651-1718), hvis datter, Christiane Wilhelmime Friederike v. Grävenitz (1686-1744), ble gift til venstre hånd i 1707 i et langvarig ekteskap med Eberhard Ludwig hertug av Württemberg (se interessant artikkel i tysk Wikipedia om hertug «Eberhard Ludwig (Württemberg)», som 1. gang hadde blitt gift i 1697 i et heller mislykket ekteskap med markgrevinne Johanna Elisabeth av Baden-Durlach (1680 Durlach- 1757 Schloss Stetten in Stetten im Remstal), datter av Friedrich VII Magnus Markgraf von BADEN-DURLACH (1647-1709) og prinsesse Augusta Maria av Schleswig-Holstein-Gottorf (1649-1728)! Av spesiell interesse er den i denne Wikipedia-artikkelen om Eberhard Ludwig omtalte hertugens hoffmester og «høyre hånd», Johann Friedrich v. Staffhorst til Hoya og Hardenbostel (1653 Hoya-1730 Stade), også «kurhannoverscher Verwaltungsbeamter (!), som i 1700 ble gift med Friederike Auguste Freiin von Mentzingen (1677-1754); se dessuten innledningsvis her i Axel Scheels artikkel «Hidden Genealogy» like under portrettet av prins Ulrik bisp av Schwerin, hvor presis henvisning til v. MENTZINGEN/v. Schele til Schelenburg-genealogi finnes, nemlig i genealogi «Moltke»! Forøvrig finnes grundig omtale av slekten til hertugen av WÜRTTEMBERGS 2. hustru C. W. F. v. Grävenitz i selve stamtavlen i Scheel (utdypende artikkel) under «Margrethe Dorothea Römeling (1751-53)»!

REFERANSER•••#NB 7: Se her ovenfor under NB 3, hvorfra følgende lenke er hentet til Marie Oldenburgs fremragende genealogiske nybrottsarbeid og oppdagelser publisert så sent som i Klampenborg 1973, hvorfor Danmarks Adels Aarbog straks måtte trykke den vel mest omfattende rettelse i årboken noensinne; altså: se «Slægterne bag Christian, Merete og Claus Oldenburg. Første del: Oldenburg.»! På bakgrunn av denne genealogisk oppsiktsvekkende bok kan hele dette NB 7 leses. Jfr. dessuten nærværende litteraturlistes hovedtekst til Kullerud:2014 (!) samt opplysningene i NB 3 her like ovenfor - og se gjerne også tysk Wikipedia «Oldenburg (mecklenburgisches Adelsgeschlecht»! - Vel, ovennevnte Fr. Gottschalk v. HAXTHAUSENS datter med Catharina v. Oldenburg, Desideria Lovisa Isabella Regina v. Haxthausen (1803-74), ble gift i 1825 med Ludvig Ernst friherre v. Stedingk, greve von Stedingk ved farens død i 1837 (1794 St. Petersburg-1875 Stockholm): se «von Stedingk», tabell 3! Han ble kammerherre hos kronprinsen i 1822 og överstelöjtnant «i armén 1826-05-11. Åtföljde sin fader på dennes beskickning till S:t Petersburg och Moskva s. å.» Osv. «Avsänd till konungen av Danmark, konungen av Bayern och hertigen av Leuchtenberg för att tillkännagiva konung Karl XIV Johans frånfälle och konung Oscar I:s uppstigande på tronen 1844-03. … Kavalleriinspektör 1856-12-02. RCXIII:sO 1857-01-28»! Altså ble han opptatt i Carl XIII:s Orden den 28. jan. 1857, samme dag som Robert Axel greve von Rosen, «Överstekammarjunkare» (+ 1884) og Anton Wilhelm Frestadius, «Grosshandlande» (+ 1867)) ifølge «Matrikel över svenska Frimurareorden för Arbetsåret 1940–1941», s. 426. Som det fremgår i det foregående NB 6, døde Frederik Gottschalk von Haxthausen på Lille Frogner (gård) i 1825, og Lille Frogner var blitt «utskilt fra» Frogner hovedgård i 1794 da den ble arvefestet av Bernt Anker til generalkrigskommimissær Frederik Gottschalk von Haxthausen (1750-1825), ifølge lokalhistoriewiki.no-artikkelen (besøkt den 21. nov. 2022). K. L. T. Bugge skriver i «St. Johannes-Logen St. Olaus til den hvide Leopard i Kristiania 1749–1757–1907 Jubilæumsskrift» (1907), s. 142: «I Mødet 21 Mai 1816 blev der af Br[oder]. Sekretær • L u n d h • forelagt en Fortegnelse over samtlige de Brr., som nu havde begjært at indtegnes som Medlemmer af St. Olai Loge. Denne Fortegnelse viser et Antal af 50 Brr., der er at betragte som vor Loges sidste Restauratores.» Og fra denne liste med rubrikkene «Brr.s fulde Navn og Stand» og «Reception» kan følgende 3 frimurerbrødre nevnes: «1 Statsminister P. • A n k e r / St. Olaus 1772»; «2 Statsraad • C a r s t e n • A n k e r / Stokholm 1772»; (s. 143:) «14 General-Ltn. • F r i e d r. • G o t t s c h a l c k • H a x t h a u s e n / Gottorp 1787». Se mere om sistnevnte i forbindelse med grev Angus Douglas) og dennes 1. ekteskap med en v. Enckevort i selve stamtavlen i Scheel (utdypende artikkel) under «Valborg (Lilli) Nancy Scheel (1911-86)» (~ i Berlin med diplomaten Lauritz Grønvold), det 4. NB! (Som Bugge nevner på s. 121 ble HAXTHAUSEN affilert med «St. Johanneslogen St Olaus til den hvide Leopard» den 19. des. 1789, da han nemlig allerede var blitt opptatt i Zorobabel i Kbh.! Se norsk Wikipedia «St. Johanneslogen Zorobabel og Fredrik til det kronede Haap».) Og Bernt ANKER var såkalt «Ordførende Mester» (OM) for «St. Johanneslogen St. Olaus til den hvide Leopard» i 3 omganger i perioden fra den 11. okt. 1784 til den 23. april 1805 (da også Peter Arbin [hvis familieforhold skildres hér i artikkelen om Jacob Juel (1744-1800)] og Peter Tønder von Koss var OM), men ble av naturlige årsaker aldri opptatt i svenskenes fullstendig kongestyrte frimurerorden Carl XIII:s Orden! Denne var jo blitt til i 1811, altså etter Ankers død i 1805. Men også Bernt ANKER til Frogners BROR, statsminister Peder Anker, ble opptatt i Carl XIII:s Orden, nemlig den 28. jan. 1820 - samme dag som friherre Erik Ludvig Manderström), «Kammerherre» (+ 1826), og Nils Treschow (+ 1833), «Teol. D., Statsråd», ifølge nevnte «Matrikel», s. 422. Også Erik MANDERSTRÖMS sønn, Christoffer Rutger Ludvig Manderström (1806 Stockholm-73 Köln), greve 1860, utrikesstatsminister 1858-68, ble ridder av Carl XIII:s Orden, nemlig den 28. jan. 1854! Og også utrikesstatsminister MANDERSTRÖMS svigersønn, Alfred Lagerheim (1843 Kbh.-1924), ble utenriksminister, nemlig fra 1899 til 1904: se «Lagerheim», tabellene 2 og 8! (Alfred LAGERHEIMS storesøster Charlotta Lagerheim ble gift i 1852 med overhoffmarskalk hos kongen av Danmark Carl Ludvig Løvenskiold, hvis mormor var Sophia Magdalena grevinne Moltke av Bregentved! Dessuten er det av interesse i forhold til bl.a. genealogi SCHELE i Hamburg, at Ludvig MANDERSTRÖMS mor var friherreinne Christina Brita Bennet: se «Bennet», tabell 21, som var «hovfröken» hos dronningen og hvis mor var en Maclean – nemlig en søster av Rutger Macklean! Men dette betyr også, at utenriksminister MANDERSTRÖM nedstammet fra Maria Qvickelberg [se nærværende litteraturliste nesten helt øverst - under «DIVERSE» - og nærmere bestemt under Elgenstierna:1925-36], som ble gift 2. gang med Paridon von Horn: se «Antavla för Rutger Macklean»; se også «von Horn»! Og Paridon von HORN var en sønn av Hans v. Horn [~ 1. gang i 1560 med Catharine Schele {+ 24. des. 1566}, datter av Joachim SCHELE i Hamburg og Gesche Oldehorst: se sistnevnte, som var en datter av Martin OLDEHORST, hér {men ha da in mente, at det for slekten SCHELE i Hamburg finnes mange flere godt dokumenterte medlemmer, enn det fremgår av de hertil tilknyttede nettsider} og 2. hustru [~ 1567 «vid Michaelis»] Catharina Holthusen, datter av rådsherren i Hamburg Joachim HOLTHUSEN og Alke Nyeman! «I hemgift gav honom [Hans v. Horn] Joachim Holthusen 3,000 Mark»: se H. Södersteen: «Ätten von Horns ursprung» i Personhistorisk Tidskrift, Häfte 3-4,1926, s. 150, samt se svensk Wikipedia «von Horn» under «Källor»! (Se forøvrig kommentaren til Södersteen:1926 i litteraturlisten til Krag på Jylland (slekt)!) Se også Peter von Gebhardt: «Die ältere Genealogie des aus dem Erzstifts Bremen stammenden schwedischen Geschlechts von Horn» (1938, Druck von G. Reichardt, Groitzsch [Bez. Leipzig]) S. 9f: «Das Bremer Geschlecht führte ein schlichtes ‘redendes’ Wappen: ein Horn im Schilde; nach Mushard ein schwarzes Horn in silbernem Felde, als Helmzier einen mit einem schwarzen Horn belegten Pfauenwedel. … / Mit der Erinnerung an den Ursprung der Familie ging auch die an das Stammwappen verloren. Seit dem beginnenden 17. Jahrhundert führt die Familie im blauen Felde ein goldenes Horn, das von einem silbernen Kleeblatt überhöht ist. // Wie das Kleeblatt jedoch in das Wappen gekommen ist, ist bis heite ungeklärt. [S. 10:] Man könnte daran denken, daß es aus dem Wappen der Hamburger Familie Lütkens entnommen wurde, mit der Paridon weitläufig war 25).» Note 25 viser til en kort stamtavle, som viser «Paridon Lütkens, Ratsherr in Hamburg 1448, † 1484», hvis sønn «Paridon, † vor 1506», hvis sønn 1) «Paridon [Lütkens], 1506» og hvis datter 2) «Aleke [Lütkens] oo Johann Holthusen», som hadde to sønner: «Paridon Holthusen [og] Joachim Holthusen oo Aleke Nyeman», hvis datter «Catharina Holthusen oo Hans von Horn», hvis sønn var «Paridon von Horn»! Ovennevnte Paridom LÜTKENS, som ant. døde den 18. mars 1484 i Hamburg (?), var rådsherre og «Kämmerer» i Hamburg, 1475 medlem av «der Brüderschaft des hl. Leichnams zu St. Johannis (Flandernfahrer)», og i 1436 lot han bygge borgen Stickhausen ved Emden og var dennes første befalingsmann (se tysk Wikipedia «Burg Stickhausen»), og han var gift med Alleke NN, og han hadde også to døtre Wibke og Alleke Lütkens, hvorav Wibke Lütkens ble gift med Hinrick vom Kroghe, sønn av Eberhard vom KROGHE (+ 1492) og Gesche Vorrath! Altså: se Moller: Dat Slechtbok på s. «21 av 26»! Og som det fremgår videre på s. 22, var Everd (Eberhard) vom KROG(H)E (+ Hbg. 22. nov. 1497) (~ Gesche Vorrad) rådsherre i Hamburg 1459, tilhørte et konsortium, som 1469 forstrakk grevene Adolf, Erich og Otto v. Schauenburg 1300 Mark, medlem av «der Flandernfahrergesellschaft (1475) und der St. Elisabeth-Brüderschaft. Verwaltete das richterliche Amt 1476. Amtmann in Ritzebüttel auf Neuwerk 1477-81», vet Michael Kohlhaas å opplyse med blå skrift - altså tilleggsopplysninger til - «Dat Slechtbok von 1541»; og 1481 nevnt som en god venn av Heinrich II (v.) Schauenburg; - og svigerdatteren «Wypke Lutke» (datter av «Paridum Lutke») ble mor til bl.a. Engel vam Kroge, som ble gift med Hermann Braske bosatt i Grimm, hvis sønn, Henrich Braske, ble gift med NN von Emersen, hvis sønn, Jasper Braske, ble gift med Anna Schele, datter av Benedict SCHELE (og Margrethe Statius, datter av Englandfarer Hinr. STATIUS og Gesche v. dem Brocke, datter av Heino v. dem BROCKE og Ursula Schulte, datter av Gerke SCHULTE), hvis datter, Ursula Schele, ble gift med Dirich Kruse og hvis foreldre var Hermann SCHELE (~ 2° Elisabeth Oldehorst, søster av ovennevnte Gesa [Gesche] Oldehorst!) og 1. hustru Margaretha Westede! Dirich KRUSE var vel sannsynligvis identisk med den Dirick Kruse, hvis bror, Caspar Kruse (Crusius), 1582 lic.jur., ble gift i 1599 med Felicitas Walter, datter av D. WALTER, ant. en slektning av Hans Walter, myntmester i Lüneburg 1580 eller 81 til 1596: se «INNLEDNING» til «Maktens Genealogi», det 7. NB! Og ihvertfall var Dirich KRUSE en sønn av Cord KRUSE (og Alheid Soltau!), sønn av Diederich KRUSE (mor: Heilwig v. Zellsen) (~2° Cecilia [Cilia] v. Wichtenbek) og antagelig 2. hustru Wobbeke NN, enke etter NN Koene! Og Dirich Kruse og Geske Vagedes (v. Vogedes)! Og denne eldre Dirich KRUSE (~ Geske Vagedes) var en bror av Anna Kruse, hsom i ekteskap med Johan Koep ble mor til A) Konrad Kop ~ 1590 Gesche Schele, datter av ovennevnte Benedict SCHELE og Margareta Statius (Staties)! (En bror av Ursula Schele het også Benedict Schele, hvilket gir en liten mulighet for, at hán var Jasper BRASKES ektemann.) Dessuten var Ursula SCHELE en søster av Elisabeth (Ilsabe) Schele ~ Nicolaus Stem(b)shorn, rådsherre i Hamburg; Margaretha Schele ~ Warner Meier; Engelborg Schele ~ Herman van Bergen; Hermann Schele (= Hermann Schele, sølvpop på Fobislet?); og altså Anna Schele ~ Jasper Braske (forutsatt denne Anna ikke var en datter av den yngre Benedict Schele). Og til B) Hinrich Koep (Koop) (+ 1586), som var gift med Marg. Berendes, hvis sønn, Johann Koep (+ 1611), «Oberalte» i Hamburg 1606, ble gift med NN, hvis datter, Marg. Koep ~ Casp. Rentzel, hvis brordatter Anna Rentzel til Dronningborg ~ 1636 Lucas v. Spreckelsen! - Otto II 1426-64 Graf von Holstein-Pinneberg und Schauenburg (1400-64) var gift med Elisabeth grevinne v. Honstein, men hadde to utenomekteskapelige sønner med NN, Hinrich og Adolf (Alff) (v.) Schauenburg; sistnevnte ble også kalt Alff Greve, og er nevnt som borger i Hamburg i 1472, og i 1466 var han blitt gift med Ilsabe Hennings, søster av Wilhelm Hennings! Og Hinrich (v.) Schauenburg tilhørte det ovenfor nevnte konsortium i 1469, som hjalp Hinrich SCHAUENBURGS grevelige halvbrødre økonomisk! (Fortsettes!) Av mye interessant, men ikke ferdig bearbeidet BRAMSTEDT-genealogi, kan det inntil videre vises til s. 42-44 (av 194 nettsider) og s. 154 i artikkelen «Riediger-Bramstedt2»! (Fortsettes.) Nå kjenner både vår tids store kjenner av Bramstedts historie, Jan-Uwe Schadendorf (se «Die Besitzer des Bramstedter Gutes / Schlosses») og Wolf Ludeke von Weltzien (i «Familien aus Mecklenburg und Vorpommern. Beiträge zur Norddeutschen Geschichte. 1000 Jahre Mecklenburg.» Band 4 (1995), s. 222 (som er en anetavle over Ilsabe Agnete von Hoinckhusen født von Vennighusens aner) til Sophie v. Ahlefeldt (+ før 1660) (og ~ i 1676 med Heinrich v. Roepstorff til Grünholz i Holstein, kgl. dansk oberstløytnant), datter av Carl v. AHLEFELD (1576 Gjelting-ca. 1634 evt. «før 1634» ifølge Holbek) og Beate v. Rantzau (ca. 1590 Bothkamp, Plön—1657 Husum). Men «Danmarks Adels Aarbog» og Finn HOLBEK kjenner visst ikke til denne Sophie v. Ahlefeldt, men anfører - som énebarn! - Claus v. Ahlefeldt til BRAMSTEDT, Klein Nordsee og Schierensee: se FINN HOLBEK! Om Sophie v. AHLEFELDT hevder Holbek: «sammenhæng med resten af Ahlefeldt-slægten er ukendt.»! Tatt dette i betraktning, at Claus v. Ahlefeldt ble gift 2. gang med ingen andre, enn Elisabeth Sophie Gyldenløve - og både Finn Holbek og DAA har for vane å hevde mye rart - les: forvirrende/villedende! - om visse fyrstebarn, kanskje særlig de Gyldenløver, så skulle det være mest sannsynlig å finne von Weltzien og hr. Schadendorf som de mest TROVERDIGE i denne sak. Punktum! Og DEN HELE GENEALOGI synes å bekrefte eller støtte opp om de sistnevntes alternative genealogi: Men for først å kritisere von WELTZIEN en smule, så kjenner ikke han til Margarete Hedwig v. ROEPSTORFFS svigermor! På hans anetavle står nemlig oppført som Margarete Hedwigs ektemann, Johann v. Vennighusen (Plön-Lübeck 1709/17–), kgl. dansk justisråd, som sønn av «Wilhelm Vennighusen [nevnt] 1664 - 1679, Bürgermeister zu Plön.» Og gift med NN! Men allerede dette, at han ikke kjenner til, at han ble født i Wester i Westfalen og døde den 20 nov. 1679 samt ble borgermester i Plön i 1671, tyder på at han ikke har hatt den beste innsikt i denne VENNIGHUSENS personalia, nei, heller ikke kan ha hatt kjennskap til en svært interessant artikkel av 1985 publisert i Familienkundliches Jahrbuch Schleswig-Holstein, 1985/24, s. 66-82, av Friedrich Schmidt-Sibeth: «Die Ahnen der Schriftstellerin Charlotte Niese»! Her fremgår det på s. 75, at ane # «176. Wilhelm Vennighusen, * Wester/ Westfalen…, † Plön 30.11.1679, 1671 Bürgermeister in Plön; [var gift med ane #] 177. Margarete Granau», datter av ane # 354 Johannes GRANAU født i Schleswig og død i Plön den 6. juli 1674, «1629 Archidiakon in Plön», og NN! Og Margarete GRANAUS bror, Daniel Granau (Plön 1638-1794 sst.), rektor og prest i Plön, var gift med Margaretha Lucia Zwergius (mor: Margaretha Lucia Martini), hvis farbror, Michael Zwergius (1624 Strasburg-1674), var gift fra 1659 med Magdalena Sibylle Dalldorf, datter av Johann DALDORF, gottorpsk tøymester: se litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Volkart:1970 (altså Karlheinz Volkart: «Honoratiorenfamilien aus Ost-Holstein»), det 3. NB, på nettsiden «Maktens Genealogi»! (Fortsettes.) (At visse ord er sammensmeltet i denne tekst, skyldes en redigeringsfeil, som oppsto da One.com ennå ikke var begynt med varsling om brukte bites, slik at kapasiteten ble sprengt på nettsiden - med derav følgende «sammenfall» av ord etc. - p.g.a. for mange nedlastede bilder/portretter! Etter hvert vil nok alt dette bli rettet opp, men inntil videre bes leseren om overbærenhet med disse beklagelige «sammenfall» av ord.) Og NB 4 er av spesiell interesse på nærværende sted (her gjengitt noe revidert og derfor uten anførselstegn): Sannsynligvis var ovennevnte NN WALLRAVE ~ 1616 Nic. v. der Fechte (~ 1640 Elis. Wetken, enke etter Barth. Beckmann) og av Cath. Walrave, som ble gift med Johan Wetken (1584-1643) i dennes 3. ekteskap (~ 1° Sophia v. Pein, hvis søster Anna v. Pein ~ 1° Wolder Schele; ~ 2° Gertrud v. Spreckelsen, datter av Vincent v. SPRECKELSEN (o. 1550 Hamburg- 1609), «Oberalter», og Margaretha VILTERS (se nedenfor!), hvis foreldre var senator Reinhold Walrave og Cec. Grote, som var en datter av Paul GROTE og enten dennes 2. hustru Cec. Huge eller hans 2. hustru Anna v. Vogeden (~ 1°Hans Hansen), hvis sønn Paul Grote (1563-) ~ 1585 Susanna Tamm (+ 1590), datter av Hinrich TAMM(E) (1518-81), 1569 «Oberalter» i Hamburg (som ikke var identisk med den navnebror - endog av en annen slekt TAMM, som var gift med Marg. Huge: se Dat Slechtbok, s. 18) og Anna Schele, hvis mor var Gesa Oldehorst! Bemerk her særlig, at Johann WETKEN (1584-1643) var en sønn av Johannes Wetken (+ 1616), borgermester i Hamburg (sønn av borgermester Hermann WETKEN og enten hans 1. eller hans 2. hustru. - Og borgermesteren var gift 1. gang med Marg. Fuchs [!], datteren av domherren i Hamburg Kilian FUCHS: se den foreløpige VIBEKE KRUSE-oversikt her ovenfor (i «Maktens Genealogi») i litteraturlisten under Hein:1990/93; - og så ble han gift 2. gang med Maria Gesa vom Kampe, hvis søsterdatter Elisabeth Wichmann ble gift med Peter Sche(e)le, hvis sønnedatter Elisabeth Kempe ble gift med Wichmann Lastrop, som bankmannen Johann BERENBERGS hustru nedstammet fra (!), som var en datter av borgermester Joachim vom Kampe i Hamburg! Og endelig ble borgermester Johannes WETKEN gift 3. gang i 1595 med Elis. v. Eitzen (1578-1648), en datter av Dietrich v. EITZEN, borgermester i Hamburg, og Magdalena von Schoenfeld. Men tilbake til Margaretha VILTERS og tilbake til de VENNIGHUSENS; og for å ta disse siste først, så var Johann v. Vennighusen og Margarete Hedwig v. Roepstorff av Grünholz foreldre til Ilsabe Agneta v. Vennighusen (Glückstadt 29. mars 1658-Breesen 29. nars 1753), som ble gift den 27. april 1693 med Bertram Christian v. Hoinckhusen (Lüneburg 1651-Güstrow 1722), hvis søster, Gesche Dorotea v. Hoinckhusen (1654/55-), ble gift i Ratzeburg Dom den 26. aug. 1680 med Lorenz Kreich, hertugelig lüneburgsk rittmester, sønn av Lorenz KREICH (Torgau 1518/18- Tiefurt ved Weimar 11. jan. 1592), som hadde arvet apoteket i Torgau av sin far i 1556, 1576 det privilegerte kursachsiske apotek i Weimar, og (~ i Wittenberg i 1541) Maria Cranach (o. 1517 Wittenberg-Torgau før 1556), enke etter (~ 1537) NN og datter av den berømte - både da og siden - maler Lucas Cranach den eldre (1462-1553), borgermester i Wittenberg og Barbara Brengbier fra Gotha! Og i hans egen barneflokk var den eldste sønnen, Johann Heinrich v. Hoinckhusen (Parchim 1694-Güstrow 1746)), genealog og ugift; og den eldste datteren, Catarina Dorotee v. Hoinckhusen (Parchim 1696-Neubrandenburg 1773) gift i 1717 i Güstrow med Hans David von Engel til Breesen (Pritzbuer 1681-Breesen 1765)! («Das Ehepaar mit der Mutter der Frau wird 1751 als wohnhaft auf dem adeligen Hof Breesen genannt.») Denne H. D. v. ENGELS foreldre var altså Hans Friedrich v. Engel til Pritzau i Pommern og (~ 1679) Dorothea v. Krauthoff, som bragte med seg Breeesen inn i ekteskapet, datter av Christoph III KRAUTHOFF (omkr. 1605 Stralsund-1671 Neddemin) (og Ilsabe Hagemeister!), sønn av Christoph I Krauthoff (Neubrandenburg 1575-Stralsund 1655) og Margarete Andreae (+ 1626 Stralsund), datter av Martin ANDREAE (+ 1645 Stralsund) og Margarete Völschow (+ 1600 Stralsund), datter av Henning VÖLSCHOW (omkr. 1520-) og Margarete Hannemann! Og ovennevnte Ilsabe HAGEMEISTER (Crönnevitz før 1620-etter 1671) var en datter av Matthias HAGEMEISTER (Stralsund omkr. 1580-1631) (og Dorothea Steilenberg fra Stralsund), en sønn av Heinrich Hagemeister (mor: Gesa Schwartz [Schwarte]) og Maria Bavemann. Og denne Gesa SCHWARTES foreldre var Carsten Schwartz (Schwarte) fra Greifswald (+ 158i i Stralsund) og Gesa Smiterlow! Og ovennevnte Margarete HANNEMANNS ektemann, Henning Völschow (o. 1520-), var en sønn av Martin I VÖLSCHOW (før 1506-46) og Gertrud Hunstede og altså en bror av Johann Völschow (+ 1560 i Greifswald), som ble gift med Anna Stevelin (~ 1° Joachim Hartmann og ~ 2° Georg Schulte!); og av Martin II Völschow (+ 1590 Greifswald), som i ekteskap med Regina Engelbrecht (+ etter 1590) (mor: Katharina Toller!) ble far til A) Jochen Völschow (+ Greifswald 1597), som den 19. des. 1580 ble gift med Sibille v. Mevius (14. des. 1562 Greifswald-1. juli 1630 sst.), hvis bror, Friedrich Mevius (1576 Greifswald-1636 sst.), ble gift med Elisabeth • R H A U (Greifswald 1579-2. nov. 1640 sst.), datter av Balthasar Rhau (1527 Naumburg a. d. Saale-30. nov. 1601 Greifswald) og Anna Schurff (1544 Wittenberg-28. feb. 1622 Greifswald)! Deres sønnesønn, Thomas Balthasar v. Mevius (1655/60 Wismar-13. feb. 1722 sst.) (mor: Maria Putsch [11. nov. 1634 Hamburg-1672 Wismar]), ble gift før 1706 med Marie Elisabeth Kohlblatt (1679/82-13. feb. 1672 Wismar) (mor: Anna Christina Hennings [1656 Kiel-1718 Rostock]): se litteraturlisten her ovenfor under Thaulow:1925, selve hovedteksten! Og til B) datteren Ilsabe Völschow, som i ekteskap med Christoph Bünsow (1556-1626) ble mor til Margarete Bünsow, som ble gift med Christian (Carsten) Hartmann (1601-7. des. 1668 Greifswald), fra hvem slekten von Hartmansdorff nedstammer:! Og Ch. (Carsten) HARTMANN var en sønn av Anton Hartmann (1554-16. jan. 1638) (og Magdalene Lange [1556-1624]), som var en sønn av Brandanus HARTMANN (+ 1566) og Magdalene Voss (+ 30. april 1591), datter av Anton VOSS (+ 1559 Greifswald), rådsherre i Greifswald 1545-59, «Provisor der Nikolaikirche» 1539-51 (mor: Anna Quant!) og Anna Bavemann! Og denne BRANDANUS’ foreldre var nettopp ovennevnte Joachim Hartmann og den 3 ganger gifte Anna Stevelin, som forøvrig var en datter av Johann II STEVELIN (+ 1518) (og Dorothea Glineke), en sønn av Marcus STEVELIN (+ 1497) og Aura Johanna Erich og altså en bror av NN Stevelin, som ble gift med Heinrich Segeberg (+ 1497), hvis datter, Gertrud Segeberg, i ekteskap med Joachim I Engelbrecht (før 1503-43/44) (mor: Kunigunde v. Gnoien), ble svigerfar til ovennevnte Karharina Toller! Kan det her foreligge en forbindelse til slekten Toller i Christiania, som man isåfall MED URETTE hevder tok sitt navn etter tollerembedet!? Jfr. Niels Tolder (og amtsskriver) (Haderslev-1596), som ble gift 1. gang med Magdalene Petersen (17. juni 1576 i Haderslev-), og 2. gang den 19. juli 1591 med Margrethe Johansdatter Schnell (1574 Haderslev-1647?Oslo), datter av Johan (Johannes) SCHNELL (1545-95), rådsherre, og Anna Reimers og også gift 2. gang den 19. juli 1602 i Haderslev med Carsten Mechlenburg (o. 1565 Flb.-16. juli 1618 i Haderslev)), sønn av Oluf Mechlenburg (og det sier seg jo selv hvor hans slekt kom fra, ja, det er blitt hevdet, at navnet stammer fra en utenomekteskapelig sønn av en hertug av Mecklenburg!) og Marg. Carstens. Marg. SCHNELLS sønn, Niels Toller den eldre (altså: ikke «Tolder», som vel var den vanlige - og danske - måten å skrive yrkestittelen toller på dengang), ble gift i 1623/24 med tollerdatteren av Helsingør, Karen Lucht (1596-1649), hvis sønn, Niels Toller den yngre (omkr. 1624-1676), viselagmann i Tønsberg i 1665, assessor i Overhoffretten 1668-76, ble gift med Kirsten Andersdatter Tonsberg (1637-1701)! Hun var en datter av Anders Madsen (1609-1670) og Karen Olufsdatter Stranger (1617-98); og hennes datter igjen, Karen Toller (1662-1742), ble gift med Caspar Hermann von Hausmann (1653–1718): se Hausmann (utdypende artikkel)! I København omtales også en viss prest, Peder Pedersen Toller, den 5. april 1512 som stifter av Alle Helgens Alter - og i annen sammenheng i 1541 - i Vor Frue Kirke, men se mere nøyaktig om dette i litteraturlisten her ovenfor under Bobé:1925, s. 314f! (Det er vel egentlig historikeren Knut Sprauten som først [?] har hevdet dette, at tilnavnet «Tolder» i sin tid ble gjort om til navnet «Toller»: se NBL «Niels Toller den eldre».) Og med dette spørsmål in mente - om navnet «Tollers» tilblivelse - kunne det passe godt å vise til norsk Wikipedias omtale av slekten, altså i artikkelen «Toller (slekt)»!

REFERANSER•••#NB 8: - Den referansen (noten), som finnes langt nede på referanselisten her nedenfor, og som utgjøres av lenken til en viss Løwenschild-artikkel (se også litteraturlisten her ovenfor under DAA:1930 [«Rantzau»]), gjelder altså denne aktuelle lenke til H. W. HARBOUS artikkel «Hannibal Poulsen Rigsgreve von und zu Løwenschild. En Regimentshverver fra Slutningen af det 17de Aarhundrede.» Hvor note 4 på s. 124 AVSLØRER Finn Holbeks og også Danmarks Adels Aarbogs, dessverre, usannferdige fremstilling av visse historiske hendelser, særlig om en duell i juli 1702 mellom offiseren Frantz Rantzau (+ juli 1702 i Mantua) og GYLDENLØVES stabsoffiser Joachim Ernst Scheel, under disse siste uker av Christian Gyldenløves tid som øverstbefalende for Det danske hjelpekorps - nemlig i Mantua (Mantova) i Nord-Italia. (Av interesse i nærværende sammenheng er også følgende referanse - altså lenken til dansk Wikipedia «Rantzau (adelsslægt)»! Se gjerne også den mere utførlige tyske Wikipedia-artikkel, ikke minst i forhold til den breitenburgske gren!!)