Torggata bad, Torggata 16 i Oslo, oppført 1925-1935 i nyklassisisme, ark. Christian Morgenstierne og Arne Eide var tidligere et offentlig bad som ble solgt til private og lagt ned i 1980. I dag huser bygningen serveringssteder, forretningslokaler og konsertlokaler (fra 1986).
Byens første vaske- og badehus åpnet 15. desember 1861 på denne tomten som Christiania Dampvaskeri og hadde da adresse til Nedre Torvegade. Det var Thorvald Meyer som stod bak denne anstalten og Thøger Binneballe sto for byggingen. To år senere donerte han den til Kristiania kommune. Senere ble den kalt Torvegadens Vadske- og Badeanstalt.
Anstalten var en kombinasjon av et vaskeri og en badeanstalt. Badeanstalten var kjønnsdelt og hadde tolv førsteklasses og seksten annenklasses karbad. Karbaderne kunne selv regulere badetemperaturen. Brukerne av førsteklassebadet fikk utdelt «Kam, Børste, Klædesbørste, Tøfler, 2 Haandklæder» og disponerte separate rom med badekar, servant og speil. Kvinnene hadde i tillegg eget avkledningsværelse.
Les mer …
 Hovedhuset på løkka Frydenlund i Oslo, Ullevålsveien 49. Bygningen ble revet i 1893. Foto: Emil Christensen (ca. 1890) Frydenlund var ei byløkke i Oslo (Kristiania). Løkka lå ved den nordlige delen av den nåværende Frydenlundgata, omtrent ved Ullevålsveien 49. Frydenlund var opprinnelig ni små løkker som først på 1700-tallet ble slått sammen til ei. De opprinnelige løkkenumrene var 87, 88, 95-98 og 100 i matriklen fra 1697. I 1714 hadde disse fått det samla løkkenummeret 331. Dette var opprinnelig ei ufruktbar løkke, som først og fremst var egna som landsted. Jorda ble seinere opparbeida, slik at den etter hvert ga gode avlinger.
Løkka het først Hedthul eller Hetholt, men i 1770-åra ble den kjøpt av Nicolai Smith, som ga den navnet Frydenlund. Rosende stedsnavn som Frydenlund, Frydenberg og Sorgenfri kom på moten på denne tida, ikke minst i Kristiania. Smiths Frydenlund var sannsynligvis et av de første stedene i Norge med dette navnet, som snart ble svært utbredt Mads Ellef Langaard grunnla i 1859 Frydenlunds Bryggeri på en del av Frydenlund som ble fradelt i 1838. Ølproduksjonen tok slutt i 1995, og deler av bygningsmassen ble omgjort til lokaler for Høgskolen i Oslo. Les mer …
 Inngangsparti/fasade, Tranen. Tranen er et serveringssted i Waldemar Thranes gate 70 i Oslo. Navnet Tranen kommer av beliggenheten i denne gata. Stedet åpna dørene i 1921 av Kristiania Folkerestauranter og fungerte som treffsted for arbeiderne i Ila-området. Bygningen ble reiste for å huse Ila pensjonat, kommunalt hybelhus for kvinner. Tranen ble etter hvert kjent som en «brun» pub.
Opprinnelig var hovedinngangen til Tranen fra portrommet, og ved denne inngangen finnes smijernsarbeider med en tranefigur sentralt og teksten «INDGANG TIL RESTAURANT TRANEN». Ved siden av henger en lykt som opprinnelig hang over portromsinngangen. Mye av det opprinnelige interiøret er bevart. I 1957 fikk Tranen inngang direkte fra gaten, i tilknytning til et av de store vinduene mot gaten.
I 1963 ble det etablert en større uteservering her, med utstrakt bruk av blomsterdekorasjoner, et utemiljø som ble premiert. I 1972 ble driften overtatt av selskapet Dampkjøkkenet, som omdøpte etablissementet til Alexanderstuen, etter beliggenheten ved Alexander Kiellands plass. I 1984 gjenoppsto navnet Tranen.
Artisten Arnie «Skiffle Joe» Norse var fast innslag i over 30 år. Arnie spilte regelmessig på Tranen fra ca. 1980 til 2012, til å begynne med seks dager i uka, de siste åra bare på fredager. På 2000-tallet gikk omsetningen ned, og da leieavtalen gikk ut før jul i 2011, så gårdeieren Omsorgsbygg «ingen grunn til å fornye» den.
Våren 2012 tok eierne av Åpent Bakeri og Lofthus Samvirkelag over, og i februar 2013 ble Tranen gjenåpnet. Det var utsalg av bakervarer fra Åpent Bakeri på dagtid, i tillegg til driften av serveringsstedet. Sommeren 2015 ble stedet igjen stengt. Les mer …
Gamle Aker kirke er en treskipet romansk basilika, bygget på 1100-tallet. Kirken er Oslos eldste stående bygning, og er fortsatt i bruk som menighetskirke for Gamle Aker menighet. Kirken ligger i Akersbakken 26 på Akerryggen. Under kirken ligger Akersberget gruver som er det eldste påviselige bergverk i Norge, og verneverdige ølhaller fra 1800-tallet. Kalksteinen kirken er bygget av er hentet fra et brudd der Vår Frelsers gravlund nå ligger og fra Hovedøya.
I følge Oslo byleksikon nevnes Gamle Aker kirke første gang som fylkeskirke for Vingulmark i 1080. Dette dreier seg antagelig om en eldre kirke, muligens i tre. Dagens kirke regnes for å ha blitt påbegynt tidligst på begynnelsen av 1100-tallet, og kobles stilhistorisk til bygghytten ved Hallvardskatedralen. I Oslo Bys historie regnes fylkesordningen østafjells for først å ha blitt innført av kongemakten på 1100-tallet eller første halvdel av 1200-tallet, og det er først på 1200-tallet Aker omtales som fylkeskirke for den nordlige delen av Vingulmark, med henvisning til den eldre Borgartings kristenrett. Les mer …
 Vår Frelsers gravlund julaften 1907. Vår Frelsers gravlund er en gravlund i strøket Gamle Aker, Bydel St. Hanshaugen, Oslo, offisiell adresse Akersbakken 32. Mange kjente personer er gravlagt der, dels i en egen æreslund og dels i andre seksjoner.
Gravlunden ble tatt i bruk sommeren 1808. Den første som ble stedt til hvile der var Anna Lange Thulesius, enke etter en prest i Den norske kirke. I 1864 kom kapellet på plass. Det har blitt forandret en rekke ganger. Ettersom det er svært få nye begravelser på gravlunden har det blitt overdratt til den ortodokse menigheten Hellige Olga, som har konsekrert den som Vår Frelsers ortodokse kirke.
I 1903 ble gravlunden tatt i bruk som æresgravlund. Den første som ble lagt der var maleren Hans Gude. Noen få år etter, i 1911 var gravlunden full, og det ble bare opprettet nye gravsteder der festet hadde utløpt. I 1952 sluttet man helt å opprette nye graver, men det var fortsatt mulig å bruke familiegraver der det var plass. I senere år sluttet man å ta imot kistebegravelser på grunn av at leirgrunnen er lite egnet for slike, og det er dermed bare mulig med urnenedsettelser. Fra og med 2006 var det mulig å få opprettet nye gravsteder for urner. Den siste graven som ble opprettet i æresgravlunden er Borghild Hammerichs fra 1981, og planen er at det ikke skal komme til nye, men at den skal bevares som et kulturhistorisk minne. Les mer … | 
