Det første skulehuset på Nordre Vartdal.
Det første skulehuset på Nordre Vartdal var den største Vartdalsaka Ulstein skulestyre hadde i åra fram til 1895. På denne tida var Vartdalstranda ein del av Ulstein prestegjeld. I april 1892 blei teikningane til skulehuset godkjend i skulestyret. I første omgong var det meininga å byggje lærarbustad i skulehuset, men amtsformannskapet gjekk imot dette og meinte at skulen fekk greie seg med eit rom for læraren. Etter mykje usemd blei den vesle skulestova bygd i 1893. Amtstilskotet var kr.1.200 kr og skulestova var 5,65 m i firkant og 3,05 m.høgt, plassert i ei skråning sentralt i bygda.
Skulen blei truleg ikkje teken i bruk av elevar før hausten-93, dette er uvist.
Skulen hadde i 1905 eit tjuetals elevar. I 1910-1915 gjekk det nedover til berre 15, og heilt ned i 12 elevar, før det frå 1920 og utover aukar i ei bratt kurve. I 1930/31 var der heile 41 elevar. Så gjekk talet nedover att, til berre 11 elevar i 1945/46. Les mer …
Tamil Youth Organization Norway (TYO) er en organisasjon for norsk-tamilske ungdommer. TYO Norge er en avdeling av TYO International, som er etablert i 12 land. TYO ble etablert i 2003 av ungdommer og studenter bosatt i ulike deler av Norge. Annet hvert år holdes internasjonale seminarer i Norge, i regi av TYO International. TYOs arbeid er todelt. For det første retter organisasjonen sin virksomhet mot tamiler på Sri Lanka og særlig mot ungdomsgruppene der. For det andre jobber den for å utvikle lederegenskapene til norsk-tamilsk ungdom, slik at de kan bli gode bidragsytere til norske lokalsamfunn. Etter krigen, har det vært viktig for organisasjonen å snakke om tamilsk historie og borgerkrigen både for nordmenn og tamiler som vokser opp i Norge. Organisasjonen arbeider på nasjonalt plan for å fremme norsk-tamilsk ungdoms interesser og øke deres motivasjon for å ta høyere utdanning. Videre motiverer organisasjonen ungdom til å engasjere seg i fritids- og kulturaktiviteter på lokalplanet. Medlemmene jobber dessuten kontinuerlig for å forbedre kommunikasjonen mellom foreldre og ungdom innenfor tamilske miljøer. Les mer …
Fartøyet/båten sine lengdemål som del av å oppgi storleiken på ein båt skulle ein tru er ei enkel sak.
Ta eit målband, mål ditt fartøy og samanlikn med andre fartøy: Det er truleg best å ta lengdemåla i fyrste omgang. Tenk slik: Lengste lengde er forståeleg for folk flest. For dei andre måla er ein avhengig av kunnskap om fartøytypar og for gamle fartøy/båtar endar ein opp med eit spørsmål om kor høg ein vaksen mann var i dette tidsromet for å kunne føreta ei fornuftig samanlikning av størrelsar.Register over merkepliktige norske fiskefarkostar, også kalla Fiskebåtregisteret har frå 1920 til dags dato registrert mange fiskefartøy og har denne formuleringa for måling 1923: 3dje rubrikk:
Lengde, bredde og dybde: Kjennningsmålene er angitt i fot og tiendedeler derav. Engelske mål er trykt med skrå skrift, norske mål med opretstående skrift. Mål oppgitt til registeret i meter, meterfot eller norske fot og tommer, er omregnet til norske fot og tiendedele. Det mål som er oppgitt som lengde for en rekke hekksbyggede farkosters vedkommende, antas å angi farkostens største lengde, mens der skulde være opgitt lengde fra forkant av forstevnen til akterkant av øverste ende av bakstevnen.
Tenk perpendikulærene og at bakstevnen er den rett oppståande planken på kjølen som propellhylsa sit i med "attklossingar" eller rotvaksen bakstamn for gjenomboring for rorstamme eller beslag for rorhengsle. Lokale konstruksjonar blir tolka. Blir synleg ved ommåling, måla endrar seg, ikkje båten. Les mer …
|