 U. L. Ogna sin nye fane ble malt av Kjell Arne Johansen og innviet i 1968. Foto: Per Ivar Nicolaisen ble stifta på Skei fastskole i Røysinggrenda den 23. februar 1896 i det som den gang var Skei kommune. Laget har hatt mange kjendiser i sin midte; uten å fornærme noen er nok den som rager høyest Kristofer Uppdal som skrev sine første dikt i lagsavisa Hermod så tidlig som 1. mai 1896. Året etter innleda han til diskusjon over temaet ungdom og litteratur. Mange kjente navn har innledet til debatt i laget, over tema som også i nyere tid har sin aktualitet, men også blant lagets egne ble det å ta ordet, og i sær det å ha holdt foredrag sett som et stort skritt for å synliggjøre ungdommens utvikling til gangs menneske. Skogen har alltid hatt stor betydning for ogndalingene, og allerede i 1905 ble lagets første skogplantingsdag gjennomført. U. L. Ogna har, i likhet med alle ungdomslag med respekt for seg sjøl hatt eget sangkor – men ingen av de tre korene som ble starta opp varte så lenge. Derimot ble teater et godt aktivum, i sær etter at Gildevangen sto ferdig i 1919. Andre verdenskrig ble et stridens tema for laget – etter krigen. Men de «sto han av». Det kontinuerlige lagsarbeidet, samholdet, og Gildevangen ble varemerker som står seg – også i nyere tid. Les mer …
Saemien Sijte - sørsamisk museum og kultursenter i Snåsa er et sørsamisk spesialmuseum med samlinger som dekker distriktene fra Femunden til Saltfjellet, inkludert sørsamisk kultur i snevrere forstand så vel som tidligere umesamisk kultur. Organisasjonen Saemien Sijte ble etablert som en kulturforening i 1964, og hadde i startfasen som hovedmål å realisere planen om et samisk kulturhus med en samling av bruksting, samiske bygninger/husvær og andre ting av kulturell og historisk interesse som kunne gi et bilde av sørsamisk liv og historie. Byggeprosessen tok lang tid, men dagens lokaler ble endelig ferdigstilt i 1979 og offisielt innviet den 3. november 1980. Det viste seg snart at plassbehovet i praksis var større enn det bygningen kunne romme, bl.a. på grunn av behov for flere faglige ansatte. I statsbudsjettet for 2019 er det etter mange års arbeid satt av midler til nybygg.
Museet driver systematiske registreringer av faste kulturminner og innsamling av foto. Katalogen over gjenstandene er ordnet kronologisk. Materialet fra registreringen av faste kulturminner er behandlet elektronisk, og en kan søke ut opplysninger på flere stikkord. Kopier av materialet er tilgjengelig. Museet har fotosamling som består av ca. 1200 bilder tatt fra slutten av 1800-tallet og fram til i dag. Motivene omfatter sørsamisk kultur, reindrift, landskap og portretter, og gjelder det sørsamiske området fra Saltfjellet i nord til Engerdal i sør og tilsvarende områder på svensk side. Materialet er systematisk ordnet. Filmene kan lånes ut. Les mer …
 Morten Stene. Foto: Anne Sigrid Haugset. Morten Stene er utdannet siviløkonom HAE. Født 19. desember 1955 i Steinkjer. Sønn av Tordis Norvik og Johan M. Stene.
Stene har arbeidet som konsulent hos Det Norske Veritas (1980-1982) og I.P.Sharp (1982–1983); amanuensis, førsteamanuensis, informasjonsleder og studiesjef ved Høgskolen i Nord-Trøndelag (1984–2008) og seniorforsker og forskningformidler, Trøndelag Forskning og Utvikling AS (fra 2008).
Stene har siden først på 1990-tallet vært interessert i lokalhistorie og publisert ca 150 artikler i Steinkjer-Avisa, skrevet flere bøker og er redaktør for nettstedet Steinkjerleksikonet. [1]. 8. november 2009 kunne dette nettstedet feire 3 millioner «besøkende». Les mer …
Andreas Skjelvåg, født 4.april 1912, død 28. november 1996. Andreas' foreldre var Anton Andreasson Skjelvåg, født 13. januar 1853 død 8. august 1932, og Grethe Bergitte Johannesdatter Lorvik Skjelvåg, født 8. mars 1879 død 6. juni 1944. Han vokste opp på gården Skjelvågen, der også tante Sofie Andreasdatter Skjelvåg, bodde. Allerede som tjueåring ble han i 1932, sammen med mora som nyss var blitt kårkone, både faglig og økonomisk ansvarlig for drifta av gården. Driftsmessig ble gården nå preget av den nye tid, og i sær av Andreas' syn på den teknologiske utvikling. Det var kan hende disse forhold som gjorde ham til bøndenes representant i styret for det nystifta samvirkelaget på Sandvollan i 1935. I 1938 kom Margit Alvhilde fra Vist nær Kirknesvågen på Inderøy og ble gardkone. Les mer …
Odin Leopold Elnan (født i Beitstad 23. desember 1887, død på Oppdal 28. februar 1957) var lærer, ungdomslagsmann, målmann, redaktør, fredsaktivist, avholdsmann, arbeiderdemokrat og kooperatør. Gjennom sitt politiske samfunnsengasjement kom han til å ha verv både gjennom Beitstad herredsstyre og bystyrene i Steinkjer, Levanger og Trondheim. Det første barnet (Hallgerd), var ikke født før Odin starta sin langsiktige agitasjonskampanje for arbeiderdemokratene. Våren 1912 var det en slik forening i nær alle 14 skolekretsene som da var i Beitstad. Da så høsten kom, var det duket for herredsstyrevalg, og Elnans arbeiderdemokratiske agitasjon ga som resultat at Det radikale Folkeparti fikk 6 av 16 plasser i herredsstyret. Våren 1913 ble det dannet en lignende forening i Egge og utpå sommeren samme år, en i Kvam og en i Stod. Odin ble en av formennene i herredstyret. Les mer …
| 
