De gående Mustad-arbeiderne var lenge et kjent trekk i bybildet i og rundt Gjøvik. Fram til 1960-tallet gikk eller sykla de fleste ansatte ved O. Mustad & Søns fabrikk på Brusveen til og fra arbeidet. Som hjørnesteinsbedrift med flere hundre personer på lønningslista fylte firmaets arbeidere og funksjonærer godt opp i vegene rundt Brusveen før og etter arbeidstida. Det er flere skriftlige kilder, både avisoppslag og minner, som dokumenterer denne «folkevandringa». Les mer …
 Hurdal kirke, der Olstad var klokker. Foto: Harry Wad (2007) Magne Olstad (født 5. januar 1914 i Kolbu, død 13. februar 2000 i Hurdal) var lærer, klokker, lokalpolitiker og lokalhistoriker på Toten og i Hurdal. I 1978 ble han tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull.Fra 1956 var han ansatt ved Kirkekretsen skole i Hurdal og arbeidde samtidig som klokker i Hurdal kirke.
Magne Olstad hadde mange tillitsverv og satt blant annet i herredsstyre, skolestyre, menighetsråd med mer. I Hurdal var han formann i skolestyret. Han var også medarbeider i flere aviser og skreiv tallrike leserinnlegg. Olstad var dessuten engasjert i det lokalhistoriske arbeidet i Hurdal, blant annet som medforfatter av Hurdal prestegjelds historie (1977) og redaktør av jubileumsboka til Hurdal landbrukslag (1996). Les mer …
 Petter Lillebrænd. Foto: Studentene fra 1915 (1942) (født 16. august 1896 i Nord-Aurdal, død 3. januar 1987 i Gjøvik) var realfagslektor og yrkesskolerektor. Han jobbet ved Gjøvik høyere skole i 30 år (1922–1952), var rektor ved Gjøvik yrkesskole i tretten år (1952–1965) og representerte Venstre i Gjøvik bystyre i 33 år (1929–1959, 1964–1967) hvorav 19 år i formannskapet. Lillebrænd, som hadde befalskurs fra 1916, deltok i felttoget 1940 og ga seinere ut boka I krig langs Begna i 1949. Han skreiv også kapitlet «Skolen under okkupasjonens trykk 1940–1945» i skolens jubileumsbok Fra borgerskole til videregående skole. Her heter det at Lillebrænd selv ble fengslet like etter skolestart høsten 1942, og satt en måned. Les mer …
Østby er en gard i Gjøvik kommune, med adresse Vestre Totenveg 511, 513 (gardsnr. 101, bnr. 1). Garden ligger på og har gitt navn til Østbyhøgda. Stedet er sia 1963 eid av Gjøvik kommune og brukes nå (2009) som hestesportsenter. Ifølge Norske Gardsbruk hadde Østby i 1999 om lag 100 mål dyrka jord og 230 mål skau.
Østby og nabogarden Ås tilhørte opprinnelig Østre Toten kommune, og for å skille denne Østby-garden fra Østby i Skreien ble betegnelsen «Østby i Lien» brukt. I 1896 ble imidlertid Østby og Ås overført til Vardal kommune. Skoleungene her, som før hadde gått på Nordli, ble samtidig overført til Vindingstad. I 1964 ble Vardal slått sammen med Gjøvik kommune. Les mer …
Peter (Theodor) Holst (født 7. desember 1843 i Trondheim, død 9. januar 1908 på Gjøvik) var offiser, politiker og gardbruker. Han var amtmann i Kristians amt fra 1900 til 1908.
Holst vokste opp på en av Stiklestad-gardene i Verdal, som sønn av gardbruker og offiser Wilhelm Christian Wessel Holst og Sophie Amalie Holst f. Schmidt. Han gikk på skole i Trondheim, og kom inn på Krigsskolen i 1859. I 1863 var Holst ferdig utdanna offiser, og i 1881 hadde han avansert til rittmester. Etter å ha vært oberstløytnant i kavalleriet ble han i 1899 generalmajor. Holst var samtidig politisk aktiv, og satt fire perioder som stortingsmann for Venstre i tidsrommet 1886-1900, innvalgt fra Nordre Trondhjems amt. Han var også forsvarsminister 1891-93 og 1898-1900. Peter Holst skal i sine yngre år ha vært en radikal Venstre-mann, men ble seinere mer moderat.Forfatteren av Gjøvik bys historie, Reidar Mollgard, hevder at «Til amtmann å være, viste Holst en usedvanlig interesse også for saker som kunne fremme byens ve og vel.» Han bidrog blant annet i kommunikasjonsspørsmål, som ved danninga av Gjøvik dampskipsselskap. På grunn av sitt engasjement for byen ble Holst en populær mann på Gjøvik. Les mer …
| 
