Forside:Gjøvik og Toten

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Østfold • Akershus • Oslo • Hedmark • Oppland • Buskerud • Vestfold • Telemark
Hadeland • Land • Gjøvik og Toten • Gudbrandsdalen • Valdres
Gjøvik • Østre Toten • Vestre Toten

Om Gjøvik og Toten
Kart fra 1879, som viser grenseområdet mellom de daværende kommunene (Vardal, Gjøvik by, Vestre og Østre Toten).
Foto: Statens kartverk

Gjøvik og Toten er et distrikt bestående av kommunene Gjøvik, Vestre Toten og Østre Toten. Området ligger på vestsida av Mjøsa.

Fram til 2009 sammenfalt distriktet med Toten tingretts virkeområde. Tingretten ble så slått sammen med Hadeland og Land tingrett til den nye Gjøvik tingrett. I Den norske kirke dekker Toten prosti de tre kommunene.

Det er utstrakt samarbeid mellom de tre kommunene, både offentlig gjennom interkommunale samarbeid og i andre sammenhenger. Man finner for eksempel organisasjoner som Gjøvik og Toten flyklubb og DNT Gjøvik og Omegn.

Mjøsmuseet er regionsmuseum for Gjøvik og Toten.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Familieselskap på Øver-Kallrustad, en sommerdag rundt 1915. Bakerst er Otto Fodstad, med skjegg. Foran han sitter kona Johanne.
Foto: Fra Ranveig Kalrudstads familiealbum
Otto Fodstad (født 18. mai 1849 i Østre Toten, død 19. februar 1919 i Kristiania) var landhandler og agent. Han dreiv på 1880-tallet landhandleriet Frydenlund i Østre Toten, men seinere var han manufakturagent i Kristiania. Fodstad var en av de mange fra bygdene nord og øst for hovedstaden som flytta til byen på slutten av 1800-tallet. I 1900 hadde Fodstad den beskjedne tittelen «regningsbud» for en Aksel Olsen, men han slo seg snart noe opp og ble agent. I 1904 var han agent for «Küenholdt», i 1906 for «Brødr. Dobloug», og i 1910-folketellinga er han titulert som «manufakturagent». Familien bodde først i Vålerenggata 3, men rundt 1905 flytta de til Schweigaards gate 58 i Gamlebyen. Etter 1910-folketellinga bodde de i 3. etasje i en «sidebygning».   Les mer …

Stenberg friluftsmuseum er en del av Mjøsmuseet, og ligger i Vestre Toten kommune. Det er bygd opp rundt amtmannsgarden Stenberg, og er omgitt av park, åker og eng. Foruten hovedbygningen fra 1790-tallet, består anlegget av 11 forskjellige hus. Bildet viser parkanlegget nedenfor hovedbygningen.
Foto: Stig Rune Pedersen, 2012
Parken på Steinberg omslutter amtmannsgarden Steinberg (Stenberg) i Vestre Toten.   Les mer …

«Firma-Anmeldelse».
Foto: Norsk Kundgjørelsestidende, 24. mai 1892.
Vestoplandenes Telefonselskab sørga i 1889 for telefonforbindelse i Vestoppland. Det var en del av den ikke-statlige utbygginga av telefonnettet i Norge, og ble drevet av kommunene i distriktet. Vestoplandenes Telefonselskab vedvarte helt til staten endelig «innløste» det i 1921. Vestoplandenes Telefonselskab kunne også være en møteplass av mer generell karakter for politikere i distriktet. I 1892 hadde man generalforsamling, hvor Vestopplands «mere fremskudte og meningsberettigede Mænd» også kom inn på spørsmålet om Nordbanen   Les mer …

Benteler på Raufoss. Bildelprodusenten holder til i Raufoss industripark, på RAs gamle fabrikkområde.
Foto: Erlend Bjørtvedt
(2012)

Raufoss er et tettsted og administrasjonssenter i Vestre Toten kommune. Stedet ligger ved Raufossen i Hunnselva, og har navn etter denne. Navnet kommer enten av norrønt raud, som betyr «rød» og sikter til fargen på elvebunnen, eller av norrønt rauði som betyr «myrmalm». I 2013 bodde det 7261 personer i tettstedet Raufoss, inkludert 264 i nabokommunen Gjøvik.

Stedet har vokst fram rundt Raufoss Ammunisjonsfabrikker (RA), som ble etablert her i 1896. I etterkrigstida har det imidlertid blitt mange kommunale arbeidsplasser på Raufoss også, i tillegg til at varehandelen har fått større økonomisk betydning.   Les mer …

Personer fra Totenlaget holder lagets fane, med det norske flagget i bakgrunnen. Bildet er tatt på Norsk Folkemuseum i 1953.
Foto: Dagbladet

Totningene i Oslo har sia midten av 1800-tallet vært ei stor innflyttergruppe i hovedstaden. Flyttinga fra totenbygdene, 10-12 mil nord for Oslo, er et eksempel på den gradvise urbaniseringa av Norge gjennom de siste 150 åra. I motsetning til utvandringa til Amerika, som begynte omtrent samtidig, har flyttinga til hovedstadsområdet pågått kontinuerlig over et svært langt tidsrom, og tallet på utflyttere har sannsynligvis passert tallet på utvandrere.

Historikeren Jan Eivind Myhre skriver i Oslo bys historie at folk fra bygdene nord og øst for hovedstaden var de største innflyttergruppene fram til slutten av 1800-tallet. Ikke minst gjorde kommunikasjonsutviklinga det lett å reise. Norges første jernbane gikk fra Christiania til Eidsvoll, og der var det forbindelse til de mange dampskipa som gikk på Mjøsa. Etter 1902 ble Gjøvikbanen en direkte og enkel forbindelse mellom Gjøvik-Toten og hovedstaden. I Kristiania-folketellinga for 1910 er det registrert 1109 personer med fødested Toten, enten Østre eller Vestre. I tillegg kommer de som bodde i Aker, Lørenskog og andre bygder i nærheten av Kristiania..   Les mer …

Otto Ottesen. Bildet er sannsynligvis tatt mens han var i Skjåk (1863-1877). Fotograf ukjent.
Otto Ottesen (født på Fet prestegård 22. juli 1830, død 1916) var teolog og lokalpolitiker. Han var blant annet sokneprest i Skjåk, Nittedal og Skedsmo.

Foreldrene var prost Otto Christian Ottesen og hustru Diderikke født Aall. Han ble gift med

Anne Cathrine Magelssen (1832-1924), datter av Vestre Toten-presten Wilhelm Christian Magelssen (1804-1876). Otto og Anne Cathrine Ottesen fikk 11 barn, hvorav 9 vokste opp, en av dem var legen Hjalmar Ottesen (1869-1932). Ottesen tok examen artium i 1849 og teologisk embetseksamen i 1855 med praktikum i 1856. Samme år ble han residerende kapellan hos sin far i Østre Toten. Han ble hjelpeprest i Lom i 1862 og sokneprest i det nyopprettede Skjåk prestegjeld i 1863. Han ble også Skjåks første ordfører da kommunen ble opprettet i 1866, og satt i vervet til 1875. I Skjåk var han samtidig svært aktiv på andre samfunnsområder. Blant annet var han styreleder i Skjåk Almenning, overformynder og forlikskommissær, i tillegg til de vanlige verv for soknepresten som formann i fattigstyre og skolestyre. Det kan fremdeles hete om spesielt aktive og ivrige personer i Skjåk at «døm sløyngje seg som Ottesen på be'dagje». Ottesen var i kallet til 1877. Fra 1875 til 1877 var han prost i Nord-Gudbrandsdalen.   Les mer …
 
 
Kategorier for Gjøvik og Toten
 
Andre artikler