Forside:Gjøvik og Toten

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Østfold • Akershus • Oslo • Hedmark • Oppland • Buskerud • Vestfold • Telemark
Hadeland • Land • Gjøvik og Toten • Gudbrandsdalen • Valdres
Gjøvik • Østre Toten • Vestre Toten

Om Gjøvik og Toten
Kart fra 1879, som viser grenseområdet mellom de daværende kommunene (Vardal, Gjøvik by, Vestre og Østre Toten).
Foto: Statens kartverk

Gjøvik og Toten er et distrikt bestående av kommunene Gjøvik, Vestre Toten og Østre Toten. Området ligger på vestsida av Mjøsa.

Fram til 2009 sammenfalt distriktet med Toten tingretts virkeområde. Tingretten ble så slått sammen med Hadeland og Land tingrett til den nye Gjøvik tingrett. I Den norske kirke dekker Toten prosti de tre kommunene.

Det er utstrakt samarbeid mellom de tre kommunene, både offentlig gjennom interkommunale samarbeid og i andre sammenhenger. Man finner for eksempel organisasjoner som Gjøvik og Toten flyklubb og DNT Gjøvik og Omegn.

Mjøsmuseet er regionsmuseum for Gjøvik og Toten.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Johs. Myhren ca. 1940
Foto: Ukjent fotograf
Johannes «Johs.» Myhren (født 22. mars 1915 i Sør-Fron, død 28. april 2011 på Lillehammer) var filolog og skolemann. Fra 1959 til 1982 var han ansatt ved Gudbrandsdal offentlege landsgymnasVinstra, han var skolens rektor 1976-82. Johs. Myhren hadde mange verv i skoleverket og i Norsk Lektorlag. Han var også engasjert i idrett, særlig i fotballadministrasjonen i Gudbrandsdalen. Som pensjonist var han redaktør for Årbok for Gudbrandsdalen. På sine eldre dager bidrog han også med opplysninger om Nasjonal Samlings arbeid under krigen. Myhren var en betydelig NS-aktivist, noe han seinere var åpen om.   Les mer …

Aksjon Raufoss. Tyskere samlet rundt en drept medsoldat på torvet på Raufoss 27.mars 1944, med forretningen til kjøpmann Christiansen i bakgrunnen. Bildet er tatt av tyske militære. De fikk filmen fremkalt av en fotograf på Gjøvik, og han lurte unna en ekstra kopi.
«Aksjon Raufoss» var en hendelse i Vestoppland i mars 1944 da en tysk soldat ble skutt på Raufoss, og 37 mann fra Gjøvik og Vestre Toten ble arrestert. Medlemmer av Osvald-gruppa til Asbjørn Sunde forsøkte å bortføre en angiver fra Gjøvik, men ble stanset av tyskere på Raufoss torv og drepte en tysk soldat. Drapet var den utløsende faktor for arrestasjonene av sivile, men tyskerne hadde lenge sett med skjerpede blikk på hendelser i distriktet. Av de arresterte ble 21 sendt til konsentrasjonsleire i Tyskland, der en av dem døde. De fleste øvrige satt på Grini fram til freden. Også et medlem av Osvald-gruppa døde etter å ha blitt såret i et mislykket forsøk på å komme seg forbi en tysk forlegning.   Les mer …

Borchgrevink som ordfører i Østre Toten.
Foto: Østre Toten kommunearkiv
Hans Henrik Thaulow Borchgrevink (født 16. mai 1818 i Gausdal, død 16. desember 1898 i Østre Toten) var prest i Vardal, Østre Toten og Ringsaker. I perioden 1866-70 satt han som ordfører i Østre Toten. Han var sønn av Hans Petter Borchgrevink og Anna Catrine f. Thaulow. Faren var blant annet sokneprest i Vardal, der Hans Henrik Thaulow Borchgrevink ble konfirmert i 1832. Han ble sjøl teologisk kandidat i 1843 og var i tjue år personalkapellan for faren i Vardal.   Les mer …

Anton Alfstad
Foto: Ukjent

Anton Alfstad (født 4. september 1843 i Østre Toten, død 5. juli 1906 s.st.) var gardbruker i Østre Toten. Han dreiv Oppigarden Alstad og bygde ut tettbebyggelsen Lillo på tomter fra garden. På 1890-tallet eide han også Askjum i Nordlia.

Alfstad var en av storbøndene i den sentrale delen av Østre Toten som dominerte landbruksorganisasjonene og kommunepolitikken på slutten av 1800-tallet. I 1882 var han med og grunnla Østre Toten Samtalelag, forløperen til Østre Toten Bondelag. Han var dessuten takstmann for Hypotekbanken og en ivrig travsportsmann, som eide rekordhesten «Alf».   Les mer …

Ole Christian Haug.
Foto: Fotoarkivet på Haug

Ole Christian Haug (født 3. januar 1849Haug i Nordlia i Østre Toten, død samme sted 1934) var gardbruker, lokalpolitiker og slektshistoriker. I ei årrekke var han også kasserer for Hekshus Brænderi, og rundt 1890 bestyrte han Bjørnsgaard Meieri.

Haug vokste opp på garden Haug i Nordlia, en eiendom han ca. 1899 tok over etter faren, Even Haug (1821-94). Mora var Johanne Pedersdatter f. Narum (1825-98).

Alt som 11-åring begynte Haug å skrive dagbok fra dagliglivet på garden og i grenda, og dette fortsatte han med til få måneder før han døde i 1934. I noteringsboka er det detaljerte skildringer om bl.a. arbeidsliv, værforhold, sosialt samkvem og kommunikasjonsutbygging.

Ole Christian Haug har også notert mye fra det politiske livet i bygda, da han var aktiv kommunepolitiker og Venstre-mann. På 1890-tallet var Haug medlem av skolestyret i Østre Toten. Som en av de ledende skikkelsene i bygdelaget Nordlia ble han også formann i byggekomiteen for Nordlia kirke. Nedtegnelsene fra byggearbeidet ble nytta i en hovedoppgave om sosiale relasjoner i Nordlia på 1800-tallet.   Les mer …

Billerud er en gard i Østlia i Østre Toten, sørøst for tettbebyggelsen på Kapp. Stedet har tidligere vært både embetsgard og aldershjem. I den nedre bygningen er det nå et kultursenter, Peder Balke-senteret. Senteret drives av Østre Toten kommune. Den øvre bygningen, som ble bygd som aldershjem, huser fra 2000-åra Peder Balkes hus, med blant annet kafé og interiørbutikk.   Les mer …
 
 
Kategorier for Gjøvik og Toten
 
Andre artikler