 Harstad Mandskor ca 1915-1916 ble stiftet den 14. april 1913 etter initiativ fra Jacob Alfred Bangstad, som også ble korets første formann. I alle disse årene har koret holdt seg aktivt og kunne med stolthet feire 100-årsjubileum i 1913. Korets formålsparagraf ved starten var: Mandskoret har til formål ved dyrking av sang og arbeide for sangens fremme at virke såvel for ædel underholdning som moralsk dannelse. Les mer …
 Logoen til Norges Kooperative Kvinneforbund - stiftet i 1910. ble stiftet under navnet Harstad Kooperative Kvindeforening den 11. desember 1924 i godtemplarlokalet. Her møtte 14 kvinner og fire menn som valgte Magda Hofsø til sin første formann. Da foreningen høsten 1925 ble registrert som medlem i Harstad kooperative Forening, fikk den medlemsnummer 356. Da Harstad Samvirkelag ble stiftet under navnet Harstad kooperative Forening på Hans Egedes fødselsdag 31. januar 1921, var det av en forsamling som var praktisk talt fri for kvinnelig deltagelse. Ett unntak kan likevel nevnes; Sofie Schei, mangeårig styremedlem og kasserer i Harstad Arbeidersamfund. Hun ble harstadkooperativets andre revisor. Forbrukerkooperasjonen var tidlig oppmerksom på kvinnenes rolle som hjemmenes økonomer. Derfor var det viktig å vinne kvinnene for saken. Les mer …
Andreas Hermod Olsen Vorren (født 15. september 1871 i Leikang i Herøy på Sunnmøre, død 31. januar 1955 i Neiden, Sør-Varanger), gift med Simonetta Nikolaisdtr (født 1876 i Harstad), var forretningsmann, forsikringsagent, banksjef, politiker og lærer. Han var utdannet lærer ved Tromsø Seminar 1891, og hadde post i Lyngen (1891) og på Sandtorg (1894). Vi vet ikke nøyaktig når han slo seg ned i Harstad, men i 1904 finnes han omtalt i protokollen til Harstad Arbeidersamfund, hvor han det året ble valgt til nestformann, hvilket kan tyde på at han må ha vært medlem i noen tid før. Etter bokverket Norske skolefolk ble han lærer i Harstad i 1899.
Vorren ble en av stedets mest fremtredende borgere. På den kulturelle siden var han speiderleder og var med og stiftet Harstad Dramatiske Forening. Her tok han også handelsskolen og ble forretningsmann (med egen brygge), og lokalpolitiker og var første formann i Harstad Handelsstands Forening. Han var forsikringsselskapet Gjensidiges agent for Harstad om omegn da selskapet opprettet kontor i byen 1920 og bestyrer i Harstad Øl- og Vinsamlag til ny alkohollov stanset denne virksomheten i 1917. Samlaget holdt til i det som senere ble Harstad Sparebanks karakteristiske gård på Rikard Kaarbøs plass. Harstad Sparebank flyttet inn i lokalene i 1907, og Vorren ble banksjef med Anna Bertheussen som kasserer fra 1912. Les mer …
 I 1967 bygde Harstad postkontor nytt, stort bygg i Hans Egedes gate 19. Arkitekt var Brynjulf Nikolaisen Etter hvert tilfredsstilte heller ikke dette bygget tidens krav og det ble bygd nytt postbygg på Gangsås. (2009) ble etablert i 1893 etter at den offentlige posttjenesten hadde vært organisert i regionen siden 1663. Den gangen var fogdegården i Ervik (Ærvig) Norges nordligste poststed (poståpneri). Mer og mindre uregelmessig var dette poståpneriet i virksomhet til bortimot 1710. Deretter var poståpneriet der fogden til enhver tid bodde helt til ca. 1800. Blant fogdenes administrasjonssteder var også Fauskevåg (Fuskevåg) og Sørvik. Postalt ble navnet Throndenæs brukt fram til 1. juli 1884, men i 1840 flyttet post- og dampbåtekspedisjonen til Harstadsjøen, og poststedet fikk navnet Harstad. Den første kjente poståpner her var Wilhelm Kaarbø, antakelig fra 1848. Da Wilhelm Kaarbø døde i 1876, overtok sønnen Rikard Kaarbø som poståpner. Les mer …
 Aagot Normann i sitt hjem i Oscarsgate i Oslo. Foto: utlånt fra familien. Aagot Normann, født 6. oktober 1892 på Skjærstad (daværende Trondenes kommune), død 26. februar 1976 i Oslo, var skaper og leder av Mensendieck-skolen i Oslo fra 1929 til 1964. Hun regnes som en pioner innen mensendieck-gymnastikken (mensendieck-fysioterapi) i Norge og grunnleggeren av en fast, norsk mensendieck-utdannelse. Hun var ugift.
Hun var datter av gårdbruker og kjøpmann Jacob Parelius Martin Simonsen Normann (1853-1925) og Sofie Amalie, f. Thyholdt (1855-1914). De drev stort innen gårdsbruk og handel på Skjærstad, og her vokste Aagot opp sammen med fem søstre. Les mer …
| 
