 Bertheus J. Nilsens hus i Hagan, bygd i 1883 av hans far Leonhard Nilsen, er fortsatt et staselig bygg. Foto: Gunnar Reppen. (født 20.september 1883, død 28.desember 1934) var forretningsmann i Harstad. Han hadde sitt første leveår på Finsæter i Berg kommune på Senja. Deretter ble det Hagan i Harstad (den gang Trondenes kommune). Faren, Leonhard Nilsen, drev fiskebruk både i Hagan og i Medfjordvær på Senja. Som sin far kom Bertheus tidlig i gang med forretningsvirksomhet. Med handelsskole som basis og bare 21 år gammel overtok han i 1904 farens forretning ( Nilsen og Jørgensen), som hadde gått konkurs. Det nye navnet ble Bertheus J. Nilsen (BJN), et navn som skulle bli kjent i store deler av landet i lang tid. Hovedbeskjeftigelsen hadde vært fisk og sild, men Bertheus så muligheten til å utvide sortimentet til kull, salt og is. Isen ble hentet fra Møkkelandsvannet. For denne virksomheten ble det dannet et nytt selskap – A/S Islageret. Det ble oppført et større lagerbygg ved vannet og produksjonen var oppe i 20.000 tonn is i året. På havna i Harstad kunne det ligge opptil 20 trålere og vente på bunkers og is til å kjøle ned fangsten. Så forretningen gikk godt. Les mer …
 Harstad 1940. Fotografen var en ukjent britisk soldat. Onsdag 10. april 1940 kom krigen til syne i Harstad. Tirsdag 9. april 1940 skulle det være styremøte i Vaagsfjord Kraftselskap. Sigurd Simensen, som var styrets formann, satt og hørte på nyheter da ingeniør Bryn, som var administrativ leder i kraftselskapet, kom innom og spurte hva de skulle gjøre. Der og da ble møtet utsatt på ubestemt tid, som for Simensens del kom til å vare til mai 1945.
Onsdag 10. april var de første tyske fly over Harstad. De var på speiding, men skjøt mot vilkårlige mål. Ei dame i Harstadbotn ble truffet. Tollbetjent Bøs sønn, som hadde gått underoffisersskolen og hadde sitt Krag-gevær hjemme, stilte seg på hjørnet av huset og beskjøt flyene. Om noen av flyene ble skadet er vel lite sannsynlig, men oppførselen viser hvordan folk flest så på overgrepet. Ei skøyte fra fiskerioppsynet lå inne ved Bertheuskaia, den fikk oppmontert et maskingevær og skjøt på flyene. Styrmannen ombord fikk skutt av seg en finger. Hele byen var opphisset og ryktene svirret. Les mer …
 Styret i Harstad Håndverkerforening i 75 års jublileumsåret 1977. Fra venstre: Malermester Kristian E. Hansen, rørleggermester Knut Dischington, støperimester Johan S. Marcussen (formann), murmester Jørgen Marthinussen og byggmester Ola Jacobsen. Harstad Håndverkerforening ble stiftet 4. mars 1902. Formålet var å fremme håndverkerfagenes faglige utvikling og verne om håndverkernes sosiale og økonomiske interesser. Foreningens første formann var slaktermester John Aune. Foreningen var sammen med Harstad Handelsstands Forening en viktig pådriver for bygging av Tjeldsundbrua og flyplass på Evenes.
Da foreningen ble avviklet i 2008, ble eiendommen solgt, og midlene ble i henhold til vedtektene gitt til «et for haandverkere og industridrivende bedrifter gavnlig formaal». Valget falt på Stiftelsen Anna Rogde og Sør-Troms Museum, som fikk ca. 1,5 millioner hver. Les mer …
 Thorvald Smith Sunde, gift med Helga Smith Sunde (f. Jæger 1876 - d. 1958 - hun var datter av telegrafbestyrer Christian Fredrik Bergfeldt Jæger, Harstad), var ordfører i Harstad i perioden 1910-1911. Thorvald Smith Sunde (født 24. mars 1873 i Flekkefjord, død samme sted 21. januar 1958) var overingeniør i Troms fylkes Vegvesen fra 1. mai 1921 og lokalpolitiker i Harstad og Sandtorg. I perioden 1910-1911 var han ordfører i Harstad. Han har fått en vei oppkalt etter seg i Harstad – Smith Sundes vei. Smith Sundes virksomhet var i hovedsak knyttet til Nord-Norge. Her hadde han ledelsen av mange bruarbeider i Troms og Finnmark. En særlig oppgave var planleggingen og gjennomføringen av Riksveg 50 (E6) gjennom Troms fylke.
I 1937 ble han tildelt H.M. Kongens fortjenstmedalje i gull under en seremoni i Sparebanksalen der byens sivile og militære autoriteter var samlet. Overrekkelsen var ved fylkesmannen.
Som sjef for Troms Vegvesen hadde han i 1937 en arbeidsstokk på 1310 mann på veiene i fylket. Les mer …
| 
