Mens mange fyrstasjoner langs kysten kunne være isolert i lange perioder på grunn av dårlig vær og mye sjøgang, ligger landinga til Asenvågsøya fyrstasjon ( Bjugn kommune, Sør-Trøndelag) i en av kystens best skjermete naturhavner. Vågsøya, som fyret ligger på, har navn etter vågen som skjærer seg inn i lendet, med øya Asen som levegg mot sør. Rundt vågen står fortøyingspåler og merker tett – et minne om at vågen var godt søkt i seilskutetida, mens en ventet på bør eller bedre vær. Det er usikkert når en begynte å anvende jernbolter og ringer til fortøyninger her i landet, men sikre spor har vi iallfall tilbake til 1500-tallet. Da sørget danskekongen Fredrik 2. for at det kom bolter på Flekkerøya ved Kristiansand, som var en av de mest besøkte og internasjonale havnene i Sør-Norge. Slik kunne kongen sikre seg inntekter fra handelsfartøyene. Les mer …
 Anka Borch. Foto: Hentet fra Studentene fra 1918 (1968) (født 14. januar 1899 i Deatnu–Tana, død 5. mai 1971) var barne- og ungdomsbokforfatter med en stor produksjon, til tross for at hun var preget av sykdom fra ungdommen av. Les mer …
Mary Helland Pedersen (født Mogstad 19. februar 1934 i Bjugn, død 30. juni 2001 i Steinkjer var husmor og barnebokforfatter.
Hun utga bøkene Lisbeth og Arnstein (1978) og En sommer med Merete (1980) på Rune forlag, begge med tegninger av Anders Moe-Rognhaug. I den første boka skildres hverdager på en bondegård med søskenparet Lisbeth og Arnstein. Vennskapet med den gamle nabokona Serine er et tema, men også mer dramatiske hendelser med mobbing og farer i naturen. I En sommer med Merete er Merete, 11 år, jeg-fortelleren. Hun bygger sin egen sommerhytte som blir et fristed med venninner og fine naturopplevelser. Hun forteller om gleder og savn, familieliv med pass av småsøsken og omsorg for dyra. Begge bøkene er preget av landskap og miljø fra forfatterens oppvekst, noe som blir tydelig i prologen i den første boka. Les mer …
 Hans og Hannah Ryggen, fotografert mellom 1935 og 1940. Foto: Ukjent / Oslo Museum Hannah Josefina Maria Ryggen f. Jönsson (født 21. mars 1894 i Malmø, død 2. februar 1970 i Trondheim) var en av våre fremste billedvevere. Hun var den første norske tekstilkunstneren som ble kjøpt inn av Nasjonalgalleriet og som ble antatt på Høstutstillingen, og hennes verk har vært utstilt i en rekke land.
Da hun etter at læretida var over i 1930 begynte å markere seg som kunstner, tilførte hun noe nytt til norsk billedvev. Den hadde tidligere først og fremst vært dekorativ, basert på tegninger av andre kunstnere. Tidligere hadde Frida Hansen brutt med denne tradisjonen, uten å nå fram på samme måte som Ryggen kom til å gjøre. Hennes bakgrunn fra kunstmaleri ble brukt til å lage motiver for billedvev, og inspirasjonen ble i starten gjerne henta fra hjemmet og lokalsamfunnet. I 1934 lagde hun teppene Vi og våre dyr og Ørlandssyn har en slik lokal tilknytning. Hun tok også for seg sosiale motiver, blant annet i Ugift mor fra 1937 og Fiske ved gjeldens hav fra 1932. Sistnevnte viser til gjelda mange fiskere og småbrukere slet med i 1930-åra. Les mer … | 
