 Eiker Mølle, midt på bildet, på 1960-tallet. Foto: Widerøe Flyfoto er en mølle og kornblanderi på Hoen ved Hokksund i Øvre Eiker kommune. Den ble opprinnelig bygd i 1897 av Anders Christensen Sveaas, (1840-1917), fra Modum og fikk derfor navnet «Sveaasmølla», «Maskinmølla» eller «Hoens nedre mølle». Ved en sammenslåing med A/S Hoens Øvre mølle i 1914 overtok Øvre Eiker kommune som eier, og navnet ble endret til «Eiker kommunale mølle». I 1952 overdro kommunen mølla til et andelslag, og samtidig ble navnet forandret til «Eiker Mølle & Kornlager A/L». Tre år seinere ble bedriften tatt opp som medlemslag i Felleskjøpet. I dag er det offisielle navnet «Felleskjøpet Agri Sa Region 4 Avd Eiker Mølle». Ved siden av mølledriften er det en butikk med salg av redskap og utstyr til landbruk og hagebruk. Les mer …
 Sirikjerke er ett av de mest populære turmålene på Øvre Eiker. Foto: Bent Ek (2015) , 635 meter over havet, er det høyeste punktet i marka sør for Drammensdalen med vid utsikt. Herman Wildenvey har beskrevet Sirikjerke i et dikt tilegnet den katedrallignende knausen.
Det er blitt holdt flere gudstjenester på stedet. Da benytter presten steinen som ligger der som alter, og det gir den jo også assosiasjoner om.
Vi veit ikke om navnet har noen forbindelse med kvinnenavnet Siri. Kanskje kan det komme av sira, som tidligere ble benyttet som tittel på høyerestående geistlige. Eller av at Sirikjerke er det høyeste punktet på skauen med utsikt til «7 prestegjeld/sogn». Men dette er spekulasjoner. Les mer …
 Ungdom på skitur til Dammyr, ca 1950-60. Foto fra Eiker Arkiv.
I 1830-åra kom en telemarking til Mjøndalsskauen i Nedre Eiker i Buskerud for å drive skogsarbeid. Ellef Vestmann ble han kalt, siden han kom vestfra, fra Ryen i Hitterdal i Telemark. I 1836 laga han seg ei jordhytte og bygsla jord på den plassen som i dag kalles Dammyr, om lag en mils vei fra Mjøndalen. Etter hvert bygde han et tømmerhus, og i tur og orden kom barna til verden der inne på skauen - den første, ei datter, ble forresten født i jordhytta. Ellef Larsen var hans opprinnelige navn, han ble født i 1801, og hans foreldre var Lars Ellefsen og Gunhild Olsdatter. Ellef gifta seg med Anne Ellefsdatter, født i 1807, også hun fra Hitterdal. De fikk barna Gunhild Ellefsdatter (1839-1913), Anne Ellefsdatter, født i 1842, Lars Ellefsen, født i 1845 og Ellef Ellefsen, født i 1850. Ellef Vestmann døde i 1883 av koldbrann. Les mer …
 Jaren (bnr. 1) i Øvre Eiker. Her vokste Kristoffer Jahren opp. Foto: Eiker Arkiv/Widerøe (1963) Kristoffer Jahren (født 25. november 1919 i Øvre Eiker, død 9. august 2012 i Vestre Toten) var skolemann. Han arbeidde som lærer og rektor ved ulike skoler på Østlandet før han i 1968 ble skolesjef i Vestre Toten kommune. Denne stillinga beholdt Jahren til han pensjonerte seg i 1987.
I 1977 ble Kristoffer Jahren valgt til sekretær i skolesjefenes nye organisasjon, Skoleadministrasjonslaget. Han var også medlem av styret for den statlige spesialskolen Elton ved Raufoss 1980-87. Kristoffer Jahren var dessuten president i Raufoss Rotaryklubb 1971-72, og i mange år var han styreformann i fjellkirka på Sjusjøen, der han og kona Oddveig hadde hytte. Les mer …
 Nordmandsdalen. Foto: Thomas Bredøl Nordmandsdalen er en del av parkanlegget ved Fredensborg slott på Sjælland. Anlegget består av en rundt slette med en seiersstøtte i midten, med terrasser rundt i tre nivåer, der det er plassert statuer av nordmenn i tradisjonelle folkedrakter.
Det var kong Frederik 5 som i 1764 ga hoffbilledhugger Johann Gottfried Grund i oppgave å lage statuer av en rekke norske bønder og fiskere. Som modell brukte han små beinfigurer som var skåret av hallingdølen Jørgen Christensen Garnaas. Anlegget sto ferdig i 1773 med 55 statuer, og siden er det reist ytterligere fem norske, samt 10 færøyske. Les mer … | 
.JPG)
