Forside:Fredrikstad kommune

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge FYLKE: Akershus • Buskerud • Østfold KOMMUNE: Aremark • Fredrikstad • Halden • Hvaler • Indre Østfold • Marker • Moss • Rakkestad • Råde • Sarpsborg • Skiptvet • Våler TIDLIGERE KOMMUNE: Rømskog • Varteig Om Fredrikstad kommune Fredrikstad (tidligere skrevet Fredriksstad, Friedrichstadt) er en by og kommune i Østfold. Byen Fredrikstad ligger ved Glommas utløp. Kommunen består av de seks tidligere kommunene Fredrikstad, Borge, Glemmen, Kråkerøy, Onsøy og Rolvsøy. Alle, bortsett fra Glemmen, som ble en del av Fredrikstad i 1964, ble 1. januar 1994 slått sammen til storkommunen Fredrikstad, og i dag omtales de som kommunedeler. Den grenser i nord til Råde, i øst til Sarpsborg og i sør til Hvaler.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Kathrine Sofie Simonsen (født 28. oktober 1903, død 13. mars 1985) var skolepsykolog, speider og filatelist fra Fredrikstad. Hun så dagens lys i Slangs gård i Agentgata som et av Sophie Didrikke (født Thagaard) og John Kaurel Simonsens syv barn. Simonsen begynte skolegangen på Seiersten skole, som den gangen var syvdelt og hadde mer enn ni hundre elever. I hennes kull var hun en av de to av totalt 70 piker som gikk videre på middelskolen, og senere gymnas som hun i 1923 avsluttet med examen artium. Etter endt skolegang arbeidet hun en periode i Lofoten som privatlærer for en prestefamilies døtre, før hun reiste til Oslo der hun i 1930 ble uteksaminert som cand. mag. Hun fortsatte studiene, og i 1943 ble hun cand. phil i pedagogikk. Hun studerte også psykologi, men på grunn av krigen fikk hun ikke tatt eksamen i dette. I 1947 disputerte hun med en avhandling om ordforrådet i lærebøkene i den høyere skolen. Hun ble da dr. philos Simonsen.   Les mer … Rolf Jørgen Fuglesang Foto: Reichskommissariat Rolf Jørgen Fuglesang (født 31. januar 1909 i Fredrikstad, død 25. november 1988 i Oslo) var jurist og politiker i Nasjonal Samling (NS). Som partiets generalsekretær og hans daglige samarbeid med Vidkun Quisling i hele partiets levetid, gjorde ham til den praktiske organisatoren av nasjonalsosialismen i Norge. Han var sønn av papirhandler Andreas Neumann Fuglesang (1878-1946) og Linda Ingrid Schrøder (1878-1962). I folketellinga 1910 finner vi ham sammen med foreldrene og to eldre brødre i Glacisgata 23 i Fredrikstad. Fuglesang tok examen artium i 1928, og juridsk embetseksamen i 1933. Fuglesang meldte seg straks inn i NS da partiet ble kunngjort våren 1933, og ble samme samme år som nyutdannet jurist partiets fastlønnede generalsekretær. Den 25. september 1940 ble han statsrådssekretær for Josef Terbovens kommissariske statsråder. Da Quisling opprettet sin regjering 1. februar 1942 ble han partiminister, en posisjon han hadde til november samme år. Han ble da kulturminister etter Gulbrand Lundes død, og overtok ledelsen av Kultur- og folkeopplysningsdepartementet. Han hadde denne posisjonen til frigjøringen. Han regnes som sentral i oppbyggingen av både partiet og det nazistiske maktapparatet under krigen. Det var Fuglesang som i januar 1942 tok initiativ til oppretting av såkalte jøssinglister, det vil si lister over meningsmotstandere. Det å havne på ei slik liste var svært farlig, fordi man da tiltrakk seg Gestapos oppmerksomhet.   Les mer … Hovedbygningen på Torsø herregård før brannen i 1899. Flyfoto av tunet fra 1970-åra. Torsø herregård (også Tose, Thorsø eller Thorsø herregård) er en tidligere adelig setegård som ligger i Torsnes i Fredrikstad kommune. Gården ligger øst i kommunen og vest for Tosekilen, og har g.nr. 687, b.nr. 1. Dens arealer omfatter i 2009 ca. 1100 dekar benyttet til jordbruk, ca. 7000 dekar skog og 6000 dekar annet areal. Ved Mjølnaren sydøst for gården har man hatt både sag og møller ved et mindre vannfall når vannføringen var stor nok, noe andre gårder i Torsnes eller Borge ikke hadde mulighet for. Tose lå fram til 1910 i Borge kommune, fra 1910 til 1964 i Torsnes etter delinga av Borge, fra 1964 igjen i Borge etter gjenforeninga med Torsnes, og siden 1990 i Fredrikstad, etter at Borge ble en del av den nye storkommunen.   Les mer … Raadhusgaten 20. Foto: Siri Johannessen (2016) Tolvte kvartal i Gamlebyen i Fredrikstad avgrenses av Kirkegaten i vest, Færgeportgaten i nord, Raadhusgaten i øst og Voldportgaten i sør. Her finner vi flere bygninger oppført etter bybrannen i 1830 og noen oppført ettere senere mindre branner.   Les mer … Ove Holgersen Vind. Utsnitt av maleri på Sandrumgaard Slott på Fyn. Ove Holgersen Vind (også stavet Wind) (født 16. september 1665 på Næsbyholm i Danmark, død 14. april 1722 i Fredrikstad) var av dansk adel, generalmajor, 1718-1722 kommandant på Fredrikstad festning og ridder av Dannebrogordenen. Han var syvende barn av visekansler, geheimeråd Holger Vind og Margrethe Ovesdatter Gedde. Vind var av gammel dansk adelsslekt, der de fleste menn var militære eller høyere embetsmenn. Hans far var altså geheimeråd (statsråd), og hans farfar var riksadmiral. Trolig var Ove Vind først fenrik ved Smålenske nasjonale infanteriregiment i 1682-1684, deretter ble han ble fenrik ved Marineregimentet i 1685, kaptein ved Dronningens livregiment 1687 og major ved Oplandske nasjonale infanteriregiment fra 14. mars 1696.   Les mer … Huth fort. Foto: Stangebyesamlingen, Fredrikstad museum Huth fort er anlagt på den søndre av Kjerringholmene, eller Ballastholmen (idag Huthholmen), fra 1788 til 1796. Fortet består av et blokkhus for kanoner og en lav batterimur. Selv om arbeidene med fortet begynte i 1788 sto ikke blokkhuset ferdig før i 1796. I likhet med resten av Fredrikstad festning har Huth fort kun vært i kamp en gang. Morgenen 4. august 1814 begynte svenske kanonbåter å beskyte fortet som hadde en besetning på 64 mann. Da hadde svenske tropper i dagene fra 27. juli inntatt Hvaler og nå sto de helt nord på Kråkerøy. Etter at fortet hadde presset det første angrepet tilbake, angrep svenskene med ytterligere to båter samt med soldater fra Kråkerøy-siden. Situasjonen må ha vært håpløs for den lille garnisonen, og etter halvannen times kamp overgav de norske troppene fortet og rømte over til Onsøy.   Les mer …		Se også Liste over artikler om Fredrikstad kommune Bibliografi: Fredrikstad kommune Arbeidsoppgaver   Kategorier for Fredrikstad kommune Fredrikstad kommune Borge (Fredrikstad) ingen underkategorier Cicignon (Fredrikstad) ingen underkategorier Fredrikstad Cicignon (Fredrikstad) Fredrikstad festning ingen underkategorier Fredrikstad museum MindreAlv Gamlebyen i Fredrikstad Nulte kvartal i Fredrikstad Første kvartal i Fredrikstad Andre kvartal i Fredrikstad Tredje kvartal i Fredrikstad Fjerde kvartal i Fredrikstad Femte kvartal i Fredrikstad Sjette kvartal i Fredrikstad Syvende kvartal i Fredrikstad Åttende kvartal i Fredrikstad Niende kvartal i Fredrikstad Tiende kvartal i Fredrikstad Ellevte kvartal i Fredrikstad Tolvte kvartal i Fredrikstad Trettende kvartal i Fredrikstad Fjortende kvartal i Fredrikstad Femtende kvartal i Gamlebyen Raadhusgaten (Fredrikstad) Glemmen ingen underkategorier Gudeberg (Fredrikstad) Gamlebyen i Fredrikstad Hankø ingen underkategorier Kråkerøy (Fredrikstad) ingen underkategorier MindreAlv ingen underkategorier Onsøy Hankø Rauøy fort Varden (Onsøy) Raadhusgaten (Fredrikstad) ingen underkategorier Rauøy fort ingen underkategorier Rolvsøy (Fredrikstad) ingen underkategorier Avisklipp fra Smaalenenes Social-Demokrat ingen underkategorier   Andre artikler Hans Johansen (f. 1891) Hans Angell Gude (1771–1814) Moumgaten Villa Riverside Forstaden (Fredrikstad) Infanterikasernen i Fredrikstad Antoni de Clary Engelbrekt Lerheim Julius Allum Esekias Henrik Stricker Laboratoriet i Fredrikstad Marketenteriet i Fredrikstad Gustav Adolf von Kræmer Vaterland (Fredrikstad) Saxegård Sag og Høvleri Raadhusgaten (Fredrikstad) Smedjegaten (Fredrikstad) Toldbodgaten (Fredrikstad) Peder Brudevold Ulf Morten Davidsen Kommunedeler i Fredrikstad kommune Soldathjemmet i Fredrikstad Første kvartal i Gamlebyen Bjarne Indgjerd Adolf Gerold Hankø-trotten Løytnant Dons' vei (Fredrikstad) Kosmos Arildsen Raadhusgaten 16 (Fredrikstad) Trygve Lavik (f. 1898)