Forside:Hamar kommune

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold TIDLIGERE FYLKE: Hedmark (Distrikt: Hedmarken • Solør og Odal • Sør-Østerdalen • Nord-Østerdalen) • Oppland KOMMUNE: Alvdal • Eidskog • Elverum • Engerdal • Folldal • Grue • Hamar • Kongsvinger • Løten • Nord-Odal • Os • Rendalen • Ringsaker • Stange • Stor-Elvdal • Sør-Odal • Tolga • Trysil • Tynset • Våler • Åmot • Åsnes Om Hamar kommune Hamar kommune er en kommune på Hedmarken i Innlandet fylke. Den grenser til Løten kommune i øst, Stange kommune i sør, Åmot kommune i nord, og Ringsaker kommune i vest. Administrasjonssentrum i kommunen er Hamar by. Navnet kommer av norrønt hamarr, som betyr «fjellknatt» eller «berghammer», og som først ble brukt om middelalderbyen Hamar, kjent som Hamarkaupangen. Kommunevåpenet viser en svart orrfugl i toppen av et grønt furutre, og ble laget til byens femtiårsjubileum i 1899. Ifølge Hamarkrøniken fra ca. 1550 hadde våpenet til middelalderbyen det samme motivet.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Rikka Deinboll fotografert ca. 1935. Foto: Ukjent/Oslo Museum Rikka Deinboll - egentlig Fredrikke Johanne - født Bjølgerud 15. mars 1897 på Hamar, død 18. februar 1973 i Oslo - var bibliotekar, i 45 år ansatt ved Deichmanske bibliotek i Oslo, mesteparten av tiden som leder for bibliotekets barne- og skoleavdeling. Hun var også daglig leder for Norsk bibliotekskole fra 1939- 1952, og hun oversatte en rekke utenlandske barne- og ungdomsbøker til norsk.   Les mer … Domkirkeruinene i 1890-årene. Foto: Axel Lindahl Domkirkeruinene er restene av Hamars middelalderdomkirke, som var sete for Hamar bispedømme fra 1152 til reformasjonen. De ble i 1998 bygget inn i et vernebygg av glass, som er vigslet som kirke. Ruinene eies av Riksantikvaren, og er en del av Hedmarksmuseet på Domkirkeodden. Stiftelsen Domkirkeodden forvalter bygningene. Ruinene er Hamars tusenårssted. Ifølge konservator Tor Sæther ble domkirka bygd etter et mønster som var blitt vanlig i Sentral-Europa i løpet av 1000-tallet. Det norske forbildet, også av denne typen, var Hallvardskirka i Oslo, påbegynt i 1115. Begge disse kirkene påvirket i sin tur mindre kirker på Østlandet; i Hamar bispedømme dreier dette seg blant annet om Ringsaker kirke og Nikolaikirka, den ene av Søsterkirkene på Gran.   Les mer … Håvard Skirbekk som student 1922. Fotograf ukjent. Håvard Skirbekk (fødd i Elverum 28. februar 1903, død på Hamar 4. februar 1983) var lærar, museumsmann, lokal- og kulturhistorikar. Han var dessutan språkinteressert og språkpolitisk engasjert. I debatten om målformer stod han for ei samnorsk linje. Han var nynorskforkjempar på austnorsk grunn og tilhengar av ei fornorsking av bokmålet. Skirbekk er kjend for sin store innsats på svært mange felt innan organisasjons- og kulturlivet på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. I 41 år var han knytta til Glomdalsmuseet, fyrst som styremedlem frå 1929, så som konservator/fyrstekonservator og styrar 1950-1970. Han fekk i gang Årbok for Glåmdalen i 1941, og var redaktør for denne heilt frå starten til det siste året han levde. Håvard Skirbekk vart i 1965 tildelt Kongens fortenestemedalje i gull for sitt mangfelte virke. Håvard Skirbekk voks opp i eit politisk engasjert miljø som var både nasjonalt og sosialt orientert. Faren var aktiv venstremann og arbeidardemokrat. Da han var ordførar for Venstre i Elverum, arrangerte han i 1894 det første 1.mai-toget på landsbygda i Noreg, og elles var han ivrig folkeopplysningsmann, fråhaldsmann, målmann og forsvarsven.   Les mer … E.W.P. Ramm. Eilert Waldemar Preben Ramm (fødd 4. mai 1769 i Furnes i nåverande Ringsaker kommune, død 15. mars 1837 i Vang på Hedmarken) var offiser, gardbrukar og eidsvollsmann.Ramm vart vald som representant for Sønnafjellske dragonregiment til Riksforsamlinga på Eidsvoll. Han tilhøyrde Sjølvstendepartiet, og var som dei fleste offiserane der talsmann for allmenn verneplikt. Ut over dette standpunktet markerte han seg ikkje i forhandlingane.   Les mer … Claus Bendeke. Etter tegning av Paul Ipsen 1791. Claus Bendeke (født 3. desember 1763 eller 1764 i Vang på Hedmarken, død 29. mai 1828) var amtmann og en av eidsvollsmennene. Bendeke var sønn av kanselliråd og sorenskriver Andreas Claussøn Bendeke (1710–omkr. 1780) og hustru Amalia Margrete Rosenkrantz Lercke (1733–1767). I 1783 ble han student ved Helsingør skole, og i 1788 ble han cand.jur. med laud. I 1795 ble han handels- og hvalfangstinspektør på Grønland, med tjenestested i Godthåb. I 1797 ble han overflyttet til inspektoratet for Nordgrønland og tok da over stillingen til en annen hedmarking, Børge Johan Schultz. Bendeke var muligens den som innførte bruken av penger på Grønland. Fra 1801 laget han «kredittsedler» som avregning til hvalfangerne. Sedlene var enkelt utført; Bendeke produserte dem selv av spillkort. Han ble amtmann i Hedemarkens amt 1804, og hadde dette embetet til 1816. Som amtmann i Hedemarken var Bendeke omstridt og hadde ikke alltid sine saker i orden. Friderich zu Hessen, visestattholder frem til 1813, ville derfor ha Bendeke fjernet. I 1814 var Bendeke imidlertid amtets førsterepresentant på Riksforsamlingen på Eidsvoll hvor han knyttet seg til Selvstendighetspartiet. 1815–1816 var han andre varamann til det første ordentlige Storting. 14. september 1816 ble han utnevnt til assessor i Kristiansand stiftsoverrett, og ble justitiarius sammesteds 1823.   Les mer … Arnoldus Hille (1829–1929). Foto: L. Szacinski (firmaet, ca. 1890–1900) Arnoldus Marius Hille (født 14. mars 1829 i Fresvik i Leikanger, død 7. januar 1919 i Kristiania) var biskop av Hamar fra 1887 til 1906. Han regnes som en helt sentral person for utviklinga i Den norske kirke på slutten av 1800-tallet. Hilles gate på Hamar er oppkalt etter han. Hille var sønn av godseier og landhandler Wollert Krohn Hille og Elisabeth Marie Hess Lem fra Fresvik i Leikanger, i dag i Vik kommune, ved Sognefjorden. Han tilhørte en stor søskenflokk, der man blant andre finner kaptein og ingeniør Lars Mathias Hille den yngre. Han ble også svoger til Ole Rømer Aagaard Sandberg.   Les mer …		Se også Liste over artikler om Hamar kommune Bibliografi: Hamar kommune Arbeidsoppgaver   Kategorier for Hamar kommune Hamar kommune Briskebyen (Hamar) ingen underkategorier Digital bygdebok for Vang i Hedmark ingen underkategorier Domkirkeodden ingen underkategorier Domkirkeruinene ingen underkategorier Hamar kirkegård ingen underkategorier Avisklipp fra Hamar Stiftstidende ingen underkategorier Vang på Hedmarken Digital bygdebok for Vang i Hedmark   Andre artikler Pinnødegården (Vang gnr. 47) Eiendommer i Digital bygdebok for Vang i Hedmark Rudholen under Dæli Løvtun (Vang gnr. 75/9) Dælieie under Dæli Dalbystuen under Nedre Dalby Dalbyrønningen under Nedre Dalby Dalbybakken under Øvre Dalby Grande (Vang gnr. 33/8) Dalmo (Vang gnr. 33/12) Einar Busterud (1893–1991) Andre personer som har hatt tilknytning til Nedre Dalby Andre personer som har hatt tilknytning til Dalseng Hagen (Vang gnr. 36/3) Sørlien (Vang gnr. 60/3) Tomterødegården østre (Vang gnr. 60/10) Domkirkeodden naturminne Statsarkivet i Hamar Anna Marie Laurentse Rørholt Katti Anker Møller Vangsvegen (Hamar) Heidmanns gate Gulbrand Jensen (1885–1979) Just Brochs gate Ole Vigs gate (Hamar) Sverdrups gate (Hamar) Østregate (Hamar) Briskebyen (Hamar) Johan Albert Steen (1863–1931) Kirsten Lang-Ree