 Sven Nielsen var ordfører i Harstad 1923-1925. , født i Stavanger 18. mars 1883, døde 21. januar 1958. Ordfører i Harstad, forsikringsdirektør, offiser, stortingsrepresentant og statsråd. Sønn av skipsfører Sven Nielsen (1852-1923) og Ingeborg Oftedahl (1853-1921). Gift med Marie (Maysen) Vogt (1888–1959), datter av generalmajor David Vogt (1857–1935) og Cathrine Heyerdahl (1861–1929). Les mer …
Olav Engelbrektson (født ca. 1480, død 7. februar 1538) var erkebiskop av Nidaros fra 1523 til 1537. I kraft av denne posisjonen var han også leder av Norges riksråd. Han ble avsatt ved reformasjonen, og måtte gå i eksil.
Man mener at Olav ble født i Trondenes i dagens Harstad kommune, antagelig i en lavadelig slekt. Han ble i 1503 immatrikulert ved Universitetet i Rostock i Tyskland. Han var da allerede presteviet. Etter å tatt baccalaureuseksamen i 1505 og fullført sin magistergrad i 1507 arbeidet han i byen noen år. Det ser så ut til at han en tid var tilknyttet Universitetet i Louvain, før han så ble forstander for det norske studentkollegiet i Rostock, kalt St. Olavs regens. Under oppholdet der ble han kjent med blant annet de svenske brødrene Johannes og Olaus Magnus; førstnevnte var den siste katolske erkebiskopen i Sverige.
I 1514 eller tidlig i 1515 kom han tilbake til Norge. Det ser ut til at han først ble kannik i Oslo, men allerede den 10. mai 1515 ble han kannik i Nidaros. Den 17. september samme år ble han utnevnt til dekanus ved domkapitelet av pave Leo X. Han ble også official, eller rettsvikar, det vil si erkebiskopens ombudsmann i kirkerettslige saker. Olav ble også utnevnt til økonom og regnskapsfører i erkebispedømmet, og han satt i redaksjonen for Missale Nidrosiense sammen med kantoren Peter Sigurdsson. Les mer …
 Saron i Kilbotn etter siste renovering i 2005. Foto: Just Lind (2005) Kilbotn Forsamlingshus i nåværende Harstad kommune ble bygget som en følge av at oppsitterne i Kilbotn trådte ut av den komiteen som på 1890-tallet arbeidet for ei kapellkirke i Sørvik. Husstyrets første protokoll ble signert fredag 19. januar 1900. Tomta til huset ble gitt av gårdbrukerne Jens Johan Mikkelsen (1837-1908) og Just Johan Benjaminsen (1845-1927). De ga halve tomten hver i skillet mellom eiendommene sine – på «Kvilerbakken».
Huset, som sto ferdig i 1905, er et felleseie av oppsitterne i bygda, der ingen av de lokale lag og foreninger er begunstiget, og er som sådan et særegent stykke kollektiv historie for kilbotningene. Husets bruksområde har variert fra oppbyggelige foredrag via bedehus til fester av familiær art, og kan derfor også karakteriseres som bygdas kulturhus. Les mer …
 Jac. Norman som elev på 6. Divisjons skole i 1919. (født 30. mars 1897 på Vebostad i Kvæfjord, død på Harstad sykehus 20. januar 1983) var lærer, skoleinspektør, offiser og ordfører i tre kommuner. Han må også kunne betegnes som en betydelig kulturpersonlighet med allsidige samfunnsinteresser. Selv forkortet han ofte navnet sitt til Jac. Norman, som også ble alminnelig for andre å omtale ham. Hele sitt voksne liv var han Arbeiderparti-politiker. Sitt ideologiske ståsted kan man tenke seg han fikk skjerpet da han ble engasjert i Mot Dag da han tok videreutdanning i Oslo i 1924/25. Hans politiske virksomhet resulterte i at han fikk verv som ordfører både i Bjarkøy, Sandtorg og Kvæfjord. Avholdssaken og det norske språket lå også hans hjerte nært, og han skrev for det meste på nynorsk. Innen Det Norske Totalavholdsselskap var han en ledende person. Les mer …
 Professor Reidar Bertelsen på talerstolen under Historieseminaret i Harstad om Trondenes, kirka og dens posisjon i 2006. Reidar Bertelsen (født 24. april 1946 i Harstad) er professor i arkeologi, og var instituttleder for arkeologi og sosialantropologi ved Universitetet i Tromsø. Magistergraden tok han ved Universitetet i Bergen i 1973 med oppgaven Gårdshaugene i Harstad kommune. Et bidrag til områdets økonomiske historie i middelalderen. Ved en nærmere studie av Bertelsens «merittliste» kan man si at hans sterke lokalhistoriske forankring er utviklet til å bli hans varemerke.
Les mer …
 Trondenes Herredshus ble bygd i «Samasvingen», ytterst på bergrabben mot Samasjøen. Det ble innviet som kommunens rådhus i 1958. Ved kommunesammenslåingen i 1964 fikk bygningen betegnelsen «Rådhus 3». Harstad bibliotek og sorenskriveren i Trondenes fikk sine lokaler her. Det ble også plass til en del legekontorer og NRKs distriktskontor. Senere ble huset ombygd til boligformål. (Trondenes herred) er en tidligere kommune i Troms som ble opprettet i 1838 i henhold til Formannskapslovene av 1837. Kommunen bestod da av det som siden ble utskilt som Harstad kommune, Skånland kommune og Sandtorg kommune. 1. januar 1964 ble Trondenes igjen slått sammen med Sandtorg og Harstad og fikk navnet Harstad kommune. I løpet av disse årene hadde kommunen hatt 21 ordførere.
Fra 1855 ble kommunestyremøtene holdt hos Peder Aas på gården Harstadhamn som hadde gjestehus og var kommunenes tingsted. Møtene kunne ta tre dager, da medlemmene ofte kom roende eller seilende fra den vidstrakte kommunen. Les mer … | 
