Forside:Moss kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Innlandet • Oslo • Vestfold og Telemark • Viken
TIDLIGERE FYLKE: Akershus • Buskerud • Østfold
KOMMUNE: Aremark • Fredrikstad • Halden • Hvaler • Indre Østfold • Marker • Moss • Rakkestad • Råde • Sarpsborg •Skiptvet • Våler
TIDLIGERE KOMMUNE: Rømskog

Om Moss kommune
0104 Moss komm.png
Moss kommune ligger i Viken fylke, i det tidligere Østfold. Kommunen grenser i nord til Vestby i øst til Våler og i sør til Råde.Byens utvikling har vært preget av industri og handel, noe som utviklet seg tidlig på grunn av vannkraft fra Mossefossen og beliggenheten ved Oslofjorden. Det har lenge vært fergeforbindelse til Horten, og Moss havn har vært en viktig innskipingshavn til Oslofjord-området. I løpet av 1900-tallet ble kommunen utvidet ved innlemmelse av Jeløy kommune, som omfattet ikke bare Jeløya men også omlandet på andre sider av byen. 1. januar 2020 ble også Rygge kommune innlemmet. Tettbebyggelsen har i senere år spredd seg utover, slik at Son i Vestby kommune nå inngår i tettstedet Moss/Son.   Les mer ...
 
Smakebiter fra artikler
Skistøvelen 2001 fikk Designprisen i 1965. Designer var Jacob Ihlen.
Jacob Ihlen (født 17. januar 1927 i Rygge, død 15. august 2010 på Brandbu) var en sentral mann i norsk skoindustri. Fra 1957 til han ble pensjonist i 1992, var Ihlen daglig leder av Alfa Skofabrik på Brandbu på Hadeland. Under hans ledelse ble Alfa en av landets største og mest moderne skofabrikker. Som pensjonist, helt til 1999, var han frilanskonsulent for Brandbu-bedriften, og holdt dermed på med fottøyproduksjon i over 50 år.   Les mer …

Her vert «Nilfisk» sjøsett.
(1974)

MB «Nilfisk» M-4-G, bygd i 1974 ved L/L Vik Båtbyggeri, Høydalen i Møre og Romsdal, for Kjell E., Atle O. og Karsten K. Molnes, 6040 Vigra. Kjenningssignal: JXAA. I fiskeriregistret for 1980 står båten med desse måla i meter, L/br/dj – 16,8/5,0/2,1. Tonn: 31 br.t. og 10 n.t. i tabellen til fiskeriregisteret er 16,8 m 53,5 fot . Motor Deutz , år 67 på 212 Hk. «Nilfisk» var den største båten bygd på laminerte spant. Lengda på denne båten var større enn lengda på risseplanet som var i andre etasje på verkstadbygget. Difor måtte linjetegninga gjerast i størrelse 75% og overføring til spanterisset opprekna til 100%. Grunnen til det er at spantemodellane sjølvsagt må vera i full størrelse, dei skulle og brukast til å stille inn spantepressa.

Huda var av fure, natene var utfresa og med innlimd list. Dekket var nata med Formflex, syntetisk gummi. Lugarkappe, lukekarm og overbygg i aluminium. Som vanleg vart også alt stålarbeid utført ved verkstaden. Det er, tankar, beslag, rekkverk, mastrer m.m. Arbeidsstokken var den same over mange år og mest alle budde i bygda, og dei fleste hadde vore ved båtbyggeriet sidan 1940-50 talet. Båtane dei har vore med på finn du på båtlista på Vik.   Les mer …

Motiv fra Jeløya, sett fra Bastøferga i Moss havn.
Foto: Chris Nyborg
(2014)

Jeløya er en av Ytre Oslofjords største øyer, ca en mil lang og vel 4 km bred, og vel 19 kvadratkilometer stor. Området har siden 1946 vært en del av Moss kommune. Mot øst ligger øya ned mot Mossesundet, i sørøst mot Værlebukta. Ut fra det sør-vestlige neset ligger Gullholmen med en ubetjent fyrstasjon. Nordvest av Jeløy ligger Bile og Bevøya, mens nordsiden vender mot Sonskilen.

Fra tidlig middelalder til midten av 1800-tallet var Jeløy forbundet med fastlandet via Værlesanden. I 1855 ble en 20 meter bred kanal åpnet gjennom eidet. Målet var å gjøre Moss mer attraktiv som havneby, særlig for den voksende kysttrafikken i Oslofjorden, som fra da av kunne seile gjennom Mossesundet på vei nordover og sørover. Kanalbrua, som går over kanalen, var først ei skyvebru, senere ei svingbru, og siden 1957 ei klaffebru. Den har vært stengt siden slutten av 1990-årene.   Les mer …

Konsul Petersons hus.
Foto: Chris Nyborg

Konsul Petersons hus eller Chrystiegården er et fredet bindingsverkshus i Storgata 20 i Moss. Det ble reist av kjøpmann Andreas Chrystie i 1740, og fikk sitt nåværende utseende da sønnesønnen Andreas Chrystie d.y. bygde den om i 1790-årene.

Taket er kledd med hollandsk takstein.

Bygningen er pr. 2008 i privat eie og brukes som selskapslokale. Den ble fredet i 1923.   Les mer …

En minneplate på Konventionsgården i Moss viser hvor konvensjonen ble signert.
Foto: Chris Nyborg
Mossekonvensjonen, eller Konvensjonen på Moss var våpenhvileavtalen mellom Karl XIII av Sverige og Stortinget som endte den kortvarige krigen i 1814. Den ble signert i Moss Jernverks administrasjonsbygning i Moss den 14. august 1814.

Konvensjonen besto av fire dokumenter, og var forfattet på fransk. Hovedpunktene i avtalen var:

  • Avtalen ble inngått mellom den svenske kronprinsen og Stortinget. Dermed ble ikke Christian Frederik, som svenskene ikke anerkjente som norsk konge, en del av avtalen.
  • Stortinget skulle senest i begynnelsen av oktober samles for å ratifisere konvensjonen.
  • Den norske Grunnloven skulle gjelde i Norge, med nødvendige endringer for å tilpasse den til en personalunion med Sverige. Endringene skulle vedtas av Stortinget.
  • Christian Frederik skulle ifølge en hemmelig del av avtalen frasi seg alle krav på den norske tronen og forlate landet.
  Les mer …

Røyken fra Peterson & Søn var kilden til Mosselukta.
Foto: Chris Nyborg

Mosselukta var den beryktede lukta fra cellulosefabrikken M. Peterson & Søn i Moss, som gikk konkurs i 2012. Den satte tidligere et skarpt og vedvarende preg på byen. I nyere tid har pipene blitt forlenget, slik at det meste føres vekk og spres for alle vinder, unntatt når visse spesielle værforhold inntreffer. Dette kombinert med en sterk reduksjon av utslippene har ført til at Mosselukta er historie.

I Moss var det sulfat som var årsaken til lukta. Sulfatecelluslose framstilles ved at tømmer hugges til flis og kokes på 150 til 170 grader sammen med en kjemikalieblanding som kalles hvitlut. Koket bryter ned flisa og frigjør fibrene. Sulfat er en av hovedkomponentene i hvitluten. Sulfatcellusloseproduksjon er mer effektiv, og faktisk mindre forurensende enn andre måter å framstille cellulose på.

Produksjonen av sulfatcellulose begynte i 1883, omtrent samtidig som cellulosefabrikkene i Bamble og på Ranheim. Alle disse lokalsamfunnene fikk luktproblemer, men på grunn av den sentrumsnære beliggenheten ble mossefabrikken til plage for flere mennesker. Dette er trolig grunnen til at lukta i Moss er mer kjent enn tilsvarende lukt på andre steder med cellulosefabrikker. Tidligere ble lukta kalt Størmerlukta, da produksjonen var basert på patentene til ingeniør Henrik Christian Fredrik Størmer.   Les mer …
 
Se også


 
Eksterne ressurser
 
Kategorier for Moss kommune
ingen underkategorier
Kambo
ingen underkategorier
Rygge
ingen underkategorier
 
Andre artikler