Forside:Stavanger kommune

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge FYLKE: Møre og Romsdal • Rogaland (Distrikt: Jæren • Ryfylke • Haugalandet) • Vestland KOMMUNE: Bjerkreim • Bokn • Eigersund • Gjesdal • Haugesund • Hjelmeland • Hå • Karmøy • Klepp • Kvitsøy • Lund • Randaberg • Sandnes • Sauda • Sokndal • Sola • Stavanger • Strand • Suldal • Time • Tysvær • Vindafjord • Utsira TIDLIGERE KOMMUNE: Finnøy • Rennesøy Om Stavanger kommune Stavanger er en by og en kommune på Nord-Jæren i Rogaland. Byen er Norges fjerde største med 144 699 (2022) innbyggere, men om man regner med den sammenhengende tettstedsbebyggelsen som går på tvers av kommunegrensen, som omfatter bebyggelse i kommunene Randaberg, Sandnes og Sola, er Stavanger/Sandnes det tredje største tettsted med 228 287 innbyggere (2020). Befolkningstilveksten siden kommunesammenslåingen med tidligere Hetland og Madla kommuner i 1965 er (per 1. januar 2018?) på 34 049, fra folketallet på 78 356 i 1965. I forbindelse med Solberg-regjeringens kommunereform ble Finnøy og Rennesøy kommuner innlemmet i Stavanger, med virkning fra 1. januar 2020. Etter reformen grenser Stavanger kommune i nord til Bokn, i sør til Sandnes og i vest til Sola. Da formannskapslovene trådte i kraft i 1838 var Stavanger, som de fleste andre byer i Norge, nokså liten. Utover på 1800-tallet vokste det urbane området, og det var naturlig å innlemme deler av omlandet. Deler av Hetland herad ble innlemma gjennom byutvidelser i 1867, 1879, 1906, 1923 og 1953. I 1965, i forbindelse med Schei-komiteens arbeid, ble både Hetland og Madla kommuner innlemma i Stavanger kommune. En del av Hetland, Riska, gikk til Sandnes kommune. Siste større endring kom i 2020, da Finnøy og Rennesøy kommuner ble del av nye Stavanger kommune. Da ble også grensene på øya Ombo endra; den hadde tidligere vært delt mellom Finnøy og Hjelmeland, og ble så lagt i sin helhet under Stavanger.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Niels Rosing Bull var prest og ordfører i Fet. Foto: Foto av maleri Niels Rosing Bull (født 1804 på Støren, død i Fet i 1857) var sokneprest og ordfører i Fet. Han ble teologisk kandidat i 1828. Fra 1828 til 1830 var han bestyrer ved Stavanger lærde skole. I 1831 ble han utnevnt til sokneprest i Lærdal, og fra 1843 til 1857 var han sokneprest i Fet. I 1850 ble han utnevnt til prost i Nedre Romerike. Bull var ordfører i Fet og Rælingen kommune fra 1846 til 1851. Han var den første formannen i bankstyret i Fet og Rælingen Sparebank, og denne funksjonen hadde han fra banken ble opprettet i 1847 til han døde i 1857. Både som prest og ordfører var han opptatt av å øke kvaliteten i skolen. Han var formann i skolekommisjonen, og hans forslag til styrking av omgangsskolen ble gjennomført. I Fet var det på dette tidspunktet en fastskole, Øverby skole. Disse funksjonene ga han blant annet innsyn i kommunens og folks økonomi.   Les mer … Asgaut Olsen Regelstad. Ukjent kunstner. Asgaut Olsen Regelstad (født 1761 i Finnøy, død 1847), var gårdbruker og lensmann. Han ble i 1814 valgt som representant for Stavanger amt til Riksforsamlinga på Eidsvoll. Han var født på gården Nådå i Finnøy, som foreldrene forpaktet i perioden 1759-1763. Fra han var to år og livet ut bodde han på Reilstad, foreldrenes gård som han selv måtte overta allerede som 14-åring da foreldrene døde. Han var sønn av gardbrukerparet Ole Asgautsen (1764-1773) og Anna Reiersdatter fra Berge (1736-1775). Asgaut hadde tre yngre søsken.   Les mer … Halvard Bjørkvik (fødd 9. oktober 1924, død 17. juni 2021 i Lillesand) var historikar og museumsmann. Han var særleg kjend for si forsking innan eldre norsk agrarhistorie, for sin faglege og organisatoriske innsats for norsk lokalhistorie og som direktør ved Norsk Folkemuseum. Bjørkvik var fødd og oppvaksen i Finnøy i Rogaland. Foreldra var arbeidar Johannes Bjørkvik og lærar Elisabeth Varland. Halvard Bjørkvik var gift med lokalhistorikaren Randi Bjørkvik, fødd Kleiven frå Vågå (1918-2007). Halvard Bjørkvik tok eksamen artium ved Voss landsgymnas i 1945. Han fullførte sitt filologiske embetsstudium ved Universitetet i Oslo i 1951, med fagkrinsen tysk og norsk bifag og historie hovudfag. Allereie hovudoppgåva Jord-eige og jordleige i Ryfylke i eldre tid var eit viktig bidrag til forståinga av det gamle skyldeigesystemet i Noreg.   Les mer … Gulbrand Lunde Foto: Riksarkivet Gulbrand Oscar Johan Lunde (født 14. september 1901 i Fana ved Bergen, død 25. oktober 1942 Våge i nåværende Rauma kommune) var kjemiker og politiker for Nasjonal Samling. Gulbrand Lunde var direktør ved Hermetikkindustriens Laboratorium i Stavanger fra 1929 og kulturminister, først som en av de kommissariske statsråder fra 1940, og deretter i Vidkun Quislings andre regjering etter Statsakten på Akershus 1. februar 1942. Som kommissarisk statsråd for Kulturdepartementet oppnevnt av reichskommissar Terboven, forsøkte Lunde å skaffe seg kontroll over åndslivet i Norge. Gjennom taler og foredrag trakk Lunde kulturhistoriske linjer fra vikingtiden frem til sin samtid for å underbygge sine meninger om den nasjonale utviklingen. Lunde stod på den kristne og norsk-nasjonale fløy i NS, i motsetning til den pangermanske fløy, frontet av særlig Jonas Lie, Sverre Riisnæs og miljøene rundt Germanske SS Norge og tidsskriftene Germaneren og Ragnarok med redakøren Hans Solgaard Jacobsen. Lundes agitasjon var alltid kraftfull nasjonal, gjerne med henvisninger til Snorre og landnåmsromantikk, trofast mot læresetningen om det nasjonale forfall kan snus til en lysende fremtid om vi bare følger forfedrenes spor og forkaster all jødisk marxisme og angelsaksisk kapitalisme. I forhold til tyskerne stod Lunde på en norsk-nasjonal linje, idet han avviste alt pangermansk samrøre med tyske interesser. His­to­ri­ker Øystein Søren­sen beteg­ner Lunde som den fremste nasjo­na­lis­tiske ideo­lo­gen i NS. Lunde til­hørte den nasjo­nale fløyen i par­tiet som arbei­det for et selv­sten­dig Norge etter freds­av­tale med tys­kerne, i mot­set­ning til et tysk over­herre­dømme som den pan­ger­ma­nis­tiske fløyen øns­ket.   Les mer … Foto av Caro Olden fra 1930-tallet. Foto: Ukjent/Oslo Museum Caroline (Caro) Amalie Olden (født 16. september 1887 i Jøssund i daværende Åfjord formannskapsdistrikt i dagens Bjugn kommune, død 4. august 1981) var journalist med et langt virke, fra starten i Trondheim i 1908, via Stavanger til Oslo i mellomkrigstiden. Her arbeidet hun blant annet for Arbeiderbladet og Dagbladet. Caro Olsen var også en mye benyttet radiokåsør i NRK.Caro Olden fikk sin første journalistjobb ved Trondhjems Adresseavis i 1908. Etter ti år der arbeidet hun noen måneder som redaksjonssekretær i Ålesunds Avis, for så å gå over til Stavanger Aftenblad. Her var hun til 1923. I sju år etter det var Olden ansatt i Arbeiderbladet i hovedstaden. Fra 1933 til andre verdenskrig var Caro Olden redaktør i Yrkeskvinnen, samtidig som hun var freelancejournalist. Under krigen ledet hun Kvinners Arbeidshjelp i Oslo.   Les mer … Magnus Takle Magnus Takle (Birger Magnus Johan) (fødd 15. februar 1883 i Brekke, død 6. september 1971 i Re) var lærar. Han var son av gardbrukar Hans Monsson Takle og Brita Monsdotter. Magnus Takle gjekk i storebroren Mons H. Takle sine fotefar. Magnus tok lærareksamen ved Stord lærarskule og var lærar i Jostedalen 1904-07. Før lærarskulen hadde han gått Sogndal folkehøgskule der han trefte Metta Sofie Urdahl (1883-1966) frå Luster, som òg gjekk på Stord lærarskule. Ho var dotter av gardbrukar og ordførar Hans Hansson Urdahl (1832-1913) i Luster og Elen Kirstine Larsdotter (1846-1905). Magnus og Metta gifte seg i Luster 18. april 1906. I 1907 flytte dei til Årdal der Magnus vart lærar, og i 1915 flytte dei vidare til Tasta i Stavanger. Her arbeidde han som lærar til 1948.   Les mer …		Se også Bibliografi: Stavanger kommune Arbeidsoppgaver   Kategorier for Stavanger kommune Stavanger kommune Avisklipp fra Stavangeren ingen underkategorier Eiganes og Våland bydel ingen underkategorier Finnøy ingen underkategorier Hetland Hundvåg bydel Underkategorisering - Hetland Hillevåg bydel ingen underkategorier Hinna bydel ingen underkategorier Hundvåg bydel Husabø (Stavanger) Madla ingen underkategorier Museum Stavanger ingen underkategorier Rennesøy ingen underkategorier Avisklipp fra Rogaland (avis) ingen underkategorier Storhaug bydel ingen underkategorier Tasta bydel ingen underkategorier   Andre artikler Anne Grimdalens vei 3C (Stavanger) Blomsterveien 15 (Stavanger) Eiganesveien (Stavanger) Lars Vaages gate (Stavanger) Gerhard Munthes vei 3 (Stavanger) August Jacobsens vei 11 (Stavanger) August Jacobsens vei 5 (Stavanger) Blomsterveien 1 (Stavanger) Berberisveien 21 (Stavanger) Blomsterveien 7 (Stavanger) Botaniker Resvolls gate 44 (Stavanger) Botaniker Resvolls gate 67 (Stavanger) Stokka (Stavanger gnr.27/7) Stokka (Stavanger gnr.27/9) Christian Skredsvigs vei 23 (Stavanger) Eføysvingen 11B (Stavanger) Eføysvingen 9 (Stavanger) Eføysvingen 34 (Stavanger) Hans Gudes vei 11 (Stavanger) Hans Gudes vei 16 (Stavanger) Hans Gudes vei 20 (Stavanger) Hans Gudes vei 26 (Stavanger) Hans Gudes vei 40 (Stavanger) Hans Gudes vei 4 (Stavanger) Harriet Backers vei 32B (Stavanger) Harriet Backers vei 40 (Stavanger) Kaprifolveien 24 (Stavanger) Kaprifolveien 32 (Stavanger) Konvallstien 18 (Stavanger) Konvallstien 24 (Stavanger)