| Om Kvam herad
|
| Kvam herad ligg i Hardanger i Vestland fylke (før 1. januar 2020 i Hordaland), og grensar til Vaksdal i nordvest, Voss i nord og aust, Kvinnherad i sør og Bjørnafjorden og Samnanger i vest. Over Hardangerfjorden ligg Ullensvang. Dei noverande grensene kom på plass i 1964, då dei delane av Jondal, Varaldsøy og Strandebarm som låg vest for Hardangerfjorden, vart innlemma. Den delen av Kvam som låg aust for fjorden, vart overført til Ullensvang.
Kommunen har fem tettstader: Administrasjonssenteret Norheimsund, Ålvik, Øystese, Oma og Ploganes. Omkring halvparten av innbyggjarane bur i tettstader.
Jordbruk er ein viktig næringsveg. Kvam er ei stor fruktbygd, tredje størst i tidlegare Hordaland fylke etter Ullensvang og Ulvik. Det er òg ein del industri, som sysselset omkring ein femtedel av dei yrkesaktive. Les mer ...
|
|
|
| Smakebitar fra artiklar
|
 Til venstre: Dr. philos. Wollert Konow, brukseigar og stortingsrepresentant frå Fana. Til høgre: Bonde Gjermund Nilsson Skaar. Illustrasjon henta frå boka Hordaland fylke 1837-1937 (fødd 1814 i Vikør, død 1892) var fotograf, politikar, treskjærar, gardbrukar og stortingsrepresentant. Han var son av gardbrukar Nils Gjermundsen Skaar og Elseber Torgersdotter på Skår ved Fyksesund.
Gjermund Skaar prøvde seg på mangt og mykje gjennom sitt lange liv. Han interesserte seg for politikk, lovgjeving, naturfag, estetikk og religionsfilosofi - var dessutan kunstmålar og treskjerar og prøvde seg også ein tid som organist. 27 år gamal kom han med i heradsstyret, og blei ordførar 1844-57 og tingmann fra 1850./ Les mer …
 M/F Haalogaland i Lyngenfjorden Foto: Ukjent (1974) Motorferga Haalogaland ble bygd ved Kaarbøs Mek. Verksted i Harstad, og overlevert rederiet Statens Vegvesen i Troms i januar 1955.
27 år etter at motortankeren «Vesco» i 1927 ble overlevert Vestlandets petroleum, som seinere ble til ESSO, ble kjølen til et nytt fartøy strukket på Kaarbøverkstedet.
Fartøyet, som ble byggenummer 18, fikk navnet «Haalogaland». Hun ble den første av fire ferger som ble levert fra KMV i løpet av de påfølgende tre år, til henholdsvis Statens Vegvesen i Troms, Tromsø ferjer, Torghatten transportselskap og Helgeland trafikkselskap.
Statens Vegvesen skrev kontrakt med KMV den 28. mai 1953 om bygging av ei bilferge, og i september samme år ble kjølen strukket. Skipet ble tegnet av verkstedets ingeniører.
Huden på «Haalogaland» ble klinket til spantene, det var litt uvanlig så seint som i 1954, men man skal ha ment at fartøyet derved ble mer stødig og fleksibelt i de værharde områder den skulle betjene. Plateskjøtene ble imidlertid sammenføyet med elektrisk sveising. Les mer …
 Per Øyvind Heradstveit (til høyre) fotografert i 1968 i en pause i innspillingen av debattprogrammet Åpen Post. Til venstre ses medprogramleder Kjell Arnljot Wig. Foto: Dagbladet/Norsk Folkemuseum (født 26. mai 1932 Skjold i Ryfylke ( Vindafjord kommune), død 11. mai 2004 i Oslo) var journalist, forfatter og kringkastingsmann, tilknyttet NRK fra 1956. Han var blant NRKs mest markante profiler fra 1960-årene og fremover, kanskje særlig kjent som debattleder og intervjuer, med politikk som spesialfelt. Per Øyvind Heradstveit var født i Rogaland, men vokste opp i Vikøy i Kvam kommune i Hardanger. Etter examen artium 1951 og et år som lærervikar og journalistelev, studerte han filologi ved Universitetet i Oslo. Han hadde senere studieopphold i Frankrike, Tyskland, Østerrike og Sovjetunionen og ble cand.mag. i 1962. Les mer …
 Torleiv Farnes, ukjent fotograf, hentet fra Anton Aure, Prestar som talar nynorsk, 1924. Torleiv Farnes (født 12. desember 1866 i Årdal, død 16. september 1933) var prest og aktiv målmann og avholdsmann. I yngre år arbeidet han ved sjømannsmisjonen i Italia, og som sogneprest virket han blant annet i Stryn og i Strandebarm.Farnes var lærer ved Kristiania oppforstringshus 1893-94 og arbeidet ved sjømannsmisjonen i Genova i Italia 1894-98. Han var sekretær for Trondheim yngligeforening og vikar ved katedralskolen i Trondheim 1898-99.
I 1901 ble Torleiv Farnes konstituert som sogneprest i Lavik i Sogn, og i 1903-07 var han stiftskapellan i Kristiania bispedømme. Han var i samme periode hjelpesekretrær i Sjømenns kristelige forening og medarbeider i bladet «Signal».
Han var sogneprest i Stryn 1907-16 og i Strandebarm fra 1916 til han døde i 1933.
Farnes var aktiv i avholdsbevegelsen, og var storkapellan i Norges storlosje av IOGT. Han var også målmann. Les mer …
 Strandebarmer fembords færing. Foto: Carl Henrik Lampe eller strandebarmsbåt er betegnelse på en robåttype fra Strandebarm i Hardanger, altså en av de sørvestlandske robåttypene. Den oppsto i begynnelsen av 1900-tallet. Den kan ha fra tre til fem bordganger. (4 bord på hver side og det nederste bordet med stor bredde brukes i flere distrikter på Sør-Vestlandet, og er så distinkt at man kan snakke om en egen type båt, 4-bords Sør-Vestlandsbåt, altså en lokaltype med langt større utbredelse enn de gamle lokaldistriktene.) Strandebarmerne har visstnok ”alltid” vært ekstra brede og dype og med lavt spring i forhold til båter fra Indre Hardanger, Oselvere og så videre, men også Strandebarmerne ble i gamle dager (for det meste?) bygd av kun 3 bord på hver side, som de fleste andre båter på Sør-Vestlandet. Vaterbord og skvettlist ble også ofte bygd på en Strandebarmsbåt, ofte av båtbyggeren selv. Les mer … |
|
|
| Sjå òg
|
|
|
|
|
| Kategoriar for Kvam herad
|
|
|
|
|
| Andre artiklar
|
|
|
|
|
|
