Esten Embretssen Trøan (fødd i Os i Østerdalen 1809, død 18. august 1887 i Madison, Dane county, Wisconsin), var gardbrukar, handelsmann og aktivist i Thrane-rørsla. Han vart dømd til tre års tvangsarbeid for deltakinga i denne oppreisten. I 1857 emigrerte han til Amerika. Han hadde da vore enkjemann i over 10 år.Esten Trøan var fødd og oppvaksen på garden Trøan i Dalsbygda i Os. Han var son av Embret Estensen Trøan (1875-1860) og Berit Solandsdotter (1783-1836) frå Nirstun Østgarden, også i Dalsbygda. Esten var den eldste av ein syskenflokk på sju. Han var dotterson av Soland Jonsen Østgaard, nevø av Michael Østgaard og syskenbarn med Nikolai Ramm Østgaard. Av syskena på Trøan er særleg Anders (1812-1872) og Mikkel (fødd 1817) kjende. Les mer …
 Tynset kirke var prestegjeldets hovedkirke. Foto: Olve Utne (2009) var et av Den norske kirkes prestegjeld i Hedmark. Det ble oppretta i middelalderen med Tylldal som hovedsokn. Fra 1586 var Tynset hovedsokn. Prestegjeldet dekka på 1600-tallet hele dagens Tynset kommune samt hele eller deler av Tolga, Os, Folldal, Stor-Elvdal og Engerdal kommuner. Hovedkirken i prestegjeldet var Tynset kirke.
I 1735 ble Innset og Kvikne sokn utskilt som Kvikne prestegjeld, mens Tolga, Vingelen og Dalsbygda sokn ble utskilt som Tolga prestegjeld. I 1747 ble det så bestemt av Folldal sokn skulle betjenes i fellesskap av Tynset og Lesja prestegjeld. En mindre del, gnr. 2/1 og gnr. 20/1-21, ble utskilt fra Tynset i 1862, da Sollia prestegjeld ble utskilt fra Ringebu prestegjeld. Samme år ble også Lille-Elvedalen sokn og Nedre Folldal kapelldistrikt utskilt som Lille-Elvedalen prestegjeld, og kapelldistriktet ble slått sammen med Øvre Folldal til Folldal sokn. Grensa mellom Tynset og Tolga prestegjeld ble fastsatt i 1910, og i 1948 ble den justert ved at gnr. 1/10 i Tolga ble overført til Tynset. I 1966 ble Kvikne prestegjeld nedlagt, og Kvikne sokn ble tilbakeført til Tynset prestegjeld. I mellomtida hadde Innset blitt overført til Rennebu prestegjeld, og dette området tilhører derfor fortsatt Sør-Trøndelag. Et lite område som tilhørte Rennebu prestegjeld og Tynset kommune, gnr. 265/1 i Tynset, ble i 1970 overført til Rennebu kommune slik at prestegjeld og kommune stemte overens. Les mer …
Sørsamisk (sørsamisk åarjelsaemien gïele, åarjelsaemien) er eit samisk språk med tre nolevande hovuddialektar som blir snakka blant sørsamar. Det tradisjonelle utbreiingsområdet til sørsamisk er sørom Korgen i Noreg og Umeälven i Sverige. Hovuddialektane av sørsamisk er vefsnsamisk (i Sverige: vilhelminasamiska), jamtlandssamisk og rørossamisk (i Sverige: härjedalssamiska eller sydlig jämtlandssamiska). Umesamisk blir òg ofte rekna til sørsamisk, men ligg med sin kombinasjon av omlyd og stadieveksling nært opp til pitesamisk. I Noreg blir samiske stadnamn i det tradisjonelt umesamiske området offisielt normert til sørsamisk. Les mer …
 Nikolai Ramm Østgaard ca. 1864 med døtrene Thora, Ragnhild og Aagot på fanget Nikolai Ramm Østgaard (fødd i Trondheim 21. april 1812, død i Elverum 3. januar 1873) var jurist, embetsmann og forfattar. Han var fut i Sør-Østerdal futedømme 1859-1872. Særleg er han kjend som forfattar av folkelivsskildringa En Fjeldbygd, med tema frå Tynset, der han budde frå han var sju til han var tolv år gammal.
Østgaard tilhøyrde i 1840- og 1850-åra eit nasjonalt orientert, språkpolitisk engasjert og folkelivsinteressert litterært miljø i Christiania. Det var sentrert rundt foreininga Tollekniven og Kristiania norske Theater, og inkluderte elles namn som P. Chr. Asbjørnsen, Jørgen Moe, Bernt Lund, Aa. O. Vinje og Knud Knudsen.
En Fjeldbygd kom i kjølvatnet av og bidrog sjølv til vidareutvikling av det nasjonale gjennombrotet i litteratur og folkelivsgransking midt på 1800-talet. Boka er ein kombinasjon av dokumentarberetning og underhaldande forteljing. Den har truleg gjeve inspirasjon og lånt motiv til Bjørnstjerne Bjørnsons bondeforteljingar, noko som i samtida iallfall vart sterkt framhalde av Aa.O.Vinje. Verket er ikkje minst interessant ved dei haldningane som forfattaren legg for dagen i høve til sitt tema og «granskingsobjekt», bygdefolket på Tynset.
Ved museumssenteret Ramsmoen på Tynset er det reist ein bauta over Østgaard. Les mer …
Uppigard Streitlien består av Raabetunet og Folldalstunet og har etter 1976 fungert som bygdetun for Folldal kommune. Det er en del av Anno museum.
Uppigard Streitlien ble skylddelt i 1944 og skjøte gitt 1948, fra Anton og Maria Streitlien til Anton Raabe. Det er flott utsikt fra stedet, som opprinnelig var korntrøe. Anton Raabe og kona, skuespilleren Tore Dyveke Segelcke, brukte eiendommen som feriested, og det var de som samlet husene som etter hvert ble museum. Les mer …
| 
