 Portalbygningen inn til Mykstufoss kraftverk i Veggli i Rollag kommune. Mykstufoss kraftverk i Veggli i Rollag kommune i Numedal er et elvekraftverk hvor selve kraftproduksjonen foregår i fjell. Vannet kommer fra et inntak ved Kjerredammen, en buedam i Numedalslågen. Driftstunnelen fra Kjerredammen ned til kraftverket er 5 kilometer lang, og fra stasjonen går vannet ut i en avløpstunnel på 1,5 kilometer tilbake til Numedalslågen.
Kraftverket har navn etter Mykstufossen i Numedalslågen ved Veggli, som ligger nedenfor Kjerredammen.
Mykstufoss kraftverk ble satt i drift i 1964 med offisiell overlevering i 1965. Kraftverket var det første som ble bygget i regi av Buskerud fylkeskommune. Utbyggingsvedtaket ble fattet av Buskerud fylkesting i 1961. Fallrettighetene til Mykstufossen ble kjøpt i fellesskap av numedalskommunene i 1906 for 20.000 kroner. Kommunene solgte fallrettighetene videre til Buskerud Kraftverker i 1957.
Kraftverket eies pr. 2024 av Å Energi AS, som ble etablert i 2022 etter en sammenslåing av Glitre Energi og Agder Energi. Eierne er et kommunalt eierfellesskap av kommuner i Agder og Buskerud, samt Statkraft AS.
Netto fallhøyde er 57,5 meter, som utnyttes i to Francis-aggregater med en installert effekt på til sammen 52 MW. Midlere årsproduksjon er 280 GWh. Kraftverket gjennomgikk en modernisering 2011-2014 og 2024-2025 for å forlenge virketiden. Les mer …
 N. Schejtli. Miniatyr. Ukjent opphavsperson. (fødd i Kristiania 24. juni 1753, død i Drammen 4. april 1824) var bergverksfunksjonær, eidsvollsmann og stortingsmann. På stortinget 1818 var han ein del av opposisjonen leia av Peter Flor. Både Schejtli og Flor tilhøyrde eit radikalt, sterkt unionsskeptisk politisk miljø i Drammen.
Nicolai Schejtli er gravlagd på Strømsø kirkegård i Drammen.
På Eidsvoll var det ikkje tvil om at Schejtli tilhøyrde Sjølvstendepartiet, og han vart jamvel omtala som «enrageret Antisvensk». På stortinget i 1818 var han også ein sterk motstandar av unionen, eller iallfall av tendensane til amalgamasjon. Han støtta seg i dette til sin ven frå Drammen, oberst Nicolai Tidemand, som var motstandar av amalgamasjon, om ikkje av unionen som såvoren. Dette gjer Tidemand ganske utførleg greie for i sine etterlatte og seinare utgjevne notatar. Les mer …
 Faksimile fra Aftenposten 7. oktober 1938: Utsnitt av omtale av utnevnelsen av Ivar Arctander til sorenskriver i Voss. (født 14. januar 1885 i Kristiania, død 29. desember 1953) var jurist og samfunnsøkonom. Han virket som overrettssakfører på Rjukan i en årrekke før han ble statsadvokat i Bergen, senere var han sorenskriver på Voss, deretter i Sandsvær og Numedal. Arctander var medlem av Tinn herredstyre 1923-25, og formann i Tinn ligningsnemnd 1921-23. I 1928 utga han et verk om Grunnlovens vern mot statsmonopoler. Les mer …
 Minnebautaen over Haukjem ved Veggli skole ble reist i 1982. Steingrim Haukjem (født 13. september 1897 i Rollag kommune, død 13. juni 1968) regnes blant Numedals meste kjente spelemenn. Haukjem var gårdbruker og tømmerkjører, oppvokst på gården Nedre (Søre) Haukjem i Veggli, Rollag kommune. Foreldrene var Helge (1873-1952) og Liv Haukjem (1877-1963). Han var eldst av deres 11 barn. Steingrim Haukjem forble ungkar.
Haukjem var hardingfelespiller og lærte slåtter av blant andre sambygdingen Steinar Gladheim og Knut Dahle fra Tinn. Han gjennomførte en rekke konsertturneer, og gjorde også flere radioinnspillinger. Haukjem var med på å stifte Numedal spel- og dansarlag i 1933, og han var nestformann i det første styret. Les mer …
 Foto av Martin Fredrik Seip fra boka Rollag og Veggli herreds historie, Stærnes 1914. (født 26. september 1855 i Gausdal, død 25. oktober 1919 i Svelvik) var teolog. Han virket først som lærer i Kristiania og var deretter prest i Bamble og Rollag. Martin Fredrik Seip ble født i Gausdal i Oppland som sønn av Hans Christian Caspar Seip (1812-78) og Catharine Constance Arup (1830-82), datter av Jens Lauritz Arup (1793-1874). Han var bror av kirkeminister Karl Seip (1850-1909) og Jens Laurits Arup Seip (1852-1913), sistnevnte var far til professor Didrik Arup Seip (1884-1963), som igjen var onkel til historikeren Jens Arup Seip (1905-1992). Les mer … | 
.jpg)
.jpg)
