Forside:Numedal

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold DISTRIKT: Eiker • Hallingdal • Numedal • Ringerike KOMMUNE: Flesberg • Kongsberg • Nore og Uvdal • Rollag Om Numedal «Velkommen til Numedal», skilt ved grensen mellom Kongsberg kommune og Flesberg kommune. Foto: Stig Rune Pedersen (2013) Numedal er et dalføre i Buskerud. Det strekker seg langs Numedalslågen fra Kongsberg til Dagali, og er det vestligste av de store dalførene på Østlandet. Kommuner i Numedal Hvis man regner med Kongsberg kommune, er det største tettstedet i Numedal byen Kongsberg. Hvis man derimot regner Numedal i en snevrere forstand, som kommunene Flesberg, Rollag og Nore og Uvdal (noe som er vanlig lokalt), er det største tettstedet Rødberg i Nore og Uvdal kommune, et tettsted som ble bygget opp omkring det store kraftverket Nore I så sent som i mellomkrigstiden. Blant øvrige tettsteder og bygder finner man Svene, Lampeland, Flesberg, Rollag, Veggli, Nore og Uvdal. Dagali regnes noen ganger med til Numedal, fordi det ligger ved Numedalslågen, selv om det ligger i Hol kommune i Hallingdal   Les mer ...   Smakebitar fra artiklar Elevar på jentekurset ved den flyttbare fjellandbruksskulen hausten 1916. Foto: Knut Tomassen Sorteberg/Hemsedal bygdearkiv (1916) Lien landbruksskole var landbruksskulen for fjellbygdene i Buskerud. Han låg i Torpo i Hallingdal, og vart bygd i 1922 etter eit drygt tiår med flyttbar skule i ulike hallingdals- og numedalsbygder. Tidleg på 1900-talet var det ingen landbruksskule i Buskerud, og ungdomar frå fylket som ville ta landbrukssutdanning, måtte gjera det på skular i andre fylke. I 1910 vedtok Buskerud amtsting (fylkesting frå 1917) at ein skulle setja i gang landbruksutdanning i amtet. Det vart etablert to skular. Den eine skulle vera for flatbygdene og den andre for fjellbygdene. Skulen for flatbygdene vart lagd til Buskerud hovudgard på Modum. For fjellbygdene i Buskerud, dvs. kommunane Nore og Uvdal og Rollag i Numedal og Gol, Hemsedal, Ål og Hol i Hallingdal, vart det etablert ein flyttbar skule med korte kurs på tre månader. Det skulle haldast eigne kurs for jenter der husdyrlære, kjøkenstell og kosthald var viktige fag. Desse kursa skulle gje nyttig kunnskap for framtidige gardkoner.   Les mer … Hieronymus Heyerdahl, maleri i Værnes kirke. Hieronymus Heyerdahl (født 31. august 1773 i Aremark, død 6. mars 1847 på Gran) var sokneprest og eidsvollsmann. Han var en samfunnsengasjert prest, som gjorde tjeneste i forskjellige menigheter gjennom mer enn femti år. Han var sønn av sorenskriver Halvor Heyerdahl og Maren Dorothea Bassøe. Som toåring mista han mora, og han vokste derfor opp hos morfaren, kansilliråd Hieronymus Bassøe i Rakkestad. Han ble satt i undervisning av morfaren. Fra han var elleve år gammel i 1784 bodde han hos sokneprest Torkild Halvorsen Aschehoug i Rakkestad og fikk undervisning av ham. Han ble så sendt til latinskolen i Christiania, hvor han gikk ut i 1790. Deretter fulgte universitetsstudier i København, med teologisk embetseksamen i 1794.   Les mer … Faksimile fra Aftenposten 7. oktober 1938: Utsnitt av omtale av utnevnelsen av Ivar Arctander til sorenskriver i Voss. Ivar Arctander (født 14. januar 1885 i Kristiania, død 29. desember 1953) var jurist og samfunnsøkonom. Han virket som overrettssakfører på Rjukan i en årrekke før han ble statsadvokat i Bergen, senere var han sorenskriver på Voss, deretter i Sandsvær og Numedal. Arctander var medlem av Tinn herredstyre 1923-25, og formann i Tinn ligningsnemnd 1921-23. I 1928 utga han et verk om Grunnlovens vern mot statsmonopoler.   Les mer … Grøslistua på Norsk Folkemuseum. Foto: Chris Nyborg (2008) Grøslistua på Norsk Folkemuseum er ei stue frå søre Grøsli i Flesberg. Ho er ei treroms peisestue, med forstue, stue og kove. Ho var ei av dei fyrste peisestuene i Numedal. Stua vart antakelig bygd av Hallvard eller Halvord Grøsli, som eigde garden frå 1604 til 1653. Hallvard var ein rik bonde: Under Kalmarkrigen var han ein av tre menn i Flesberg som ikkje berre betalte vanlege skattar, men også utstyrte ein soldat   Les mer … Fotograf Narve Skarpmoen. Foto: Ukjent/Oslo Museum. Narve Skarpmoen (født på gården Øvre Skarpmoen i Rollag kommune i Numedal 24. desember 1868, død i Oslo 28. august 1930) var en fotograf som virket i østlandsområdet på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Han var sønn av Liv Simensdotter Skarpmoen (1839–1910) og Nils Narvesson Skarpmoen (1832–1915), det tredje av i alt ni barn. Skarpmoen var gift med Wilhelmine (Mina) Busch (1878–1920). 20 år gammel flyttet Skarpmoen til Kristiania og begynte i lære hos fotograf Egeberg. I folketellinga 1891 er han oppført både som losjerende i Brunlanes, med elev hos Egeberg i Kristiania som yrke, og på Skarpmoen i Rollag der det står at han drev med gårdsarbeid og «Violinspil for egen regning». Fotografvirke Faksimile fra Aftenposten 16. september 1903. Skarpmoens bilder av den store brannen i Kongens gate 20 i Kristiania regnes gjerne som Norges første dagsaktuelle pressebilder. Navnet hans kan skimtes nederst i høyre bildekant. I 1893 eller 1894 startet han sin egen virksomhet i Karl XIIs gate 6, men flyttet i 1896 til Dronningens gate 36. Vi finner ham på den adressa i folketellinga 1900 sammen med kona, som kalles Mina Skarpmoen. Hans søsken Herbrand Skarpmoen og Liv Skarpmoen bodde hos dem, og er begge ført som fotografer i lære. I folketellinga 1910 finner vi ham midlertidig bosatt på Holtefjell sanatorium i Flesberg kommune. Kristiania er oppgitt som hans vanlige bosted.   Les mer … Maren Handler. Tradisjon og fornyelse – Fra Kongsberg husholdningsskole til Dyrmyr videregående skole. Jubileumsberetning ved Dyrmyr videregående skoles 100-års jubileum. Foto: Ukjent. Maren Handler (født 17. september 1854 i Sandsvær, død 23. mai 1929 på Kongsberg) stilte til stortingsvalg i Norge i 1909, som kandidat for Avholdspartiet. Hun tok også initiativ til Kongsberg husholdningsskole. Maren Handler, født Maren Andrine Larsen, var datter av skredder Hans Larsen Omholdt (f.1809) og Ingeborg Marie Andersdatter (f.1782). Senere flyttet hun til fosterforeldrene brennevinshandler Peder Larsen (f.1807) og Inger Sørensen (f.1803), og ved folketellingen i 1865 bodde hun med disse i Stixrudgaten på Kongsberg. I 1873 giftet hun seg med Johan August Handler (1842–1920) som var skolelærer, senere også forsikringsagent. Ved folketellingene i 1875, 1885, 1900 og 1910 bodde de i Kirkegaten 17, og de fikk etter hvert fire barn, Ingerid, Gudrun, Olaf og Aagot, hvorav sistnevnte døde seks år gammel.   Les mer …		Bibliografi: Numedal   Kategoriar for Numedal Numedal Flesberg kommune Kongsberg kommune Nore og Uvdal kommune Numedalsbanen Rollag kommune   Andre artiklar Ole E. Krokmogen Flesberg bibliotek Sandsvær Budstikke Nålmakerganga (kulturminneløype) Kruttmølla og Kruttmølledalen IKA Kongsberg Rogstadgården (Kongsberg) Sølvverksgata Jens Landmark (1811–1880) Hans Seeberg Fleischer Rådhusgata (Kongsberg) Ytre Sandsvær kommune Bernt August Willms Asbjørnsens vei (Kongsberg) Christian Sindings vei (Kongsberg) Nils Johan Stoa Nybrua (Kongsberg) Lars Tandberg & Gunda Bakken Gamlebrua (Kongsberg) Johan Bøckmann Joachim Andreas von Stuckenbrock Jens Vogelius Steenstrup Nicolai Bernhard Køppe Marcus Thranes vei (Kongsberg) Gustava Kielland Gottfried Klem (d. 1745) Kongsberg og Sandsvær historielag Nicolai Fredrik Harboe Johanna Schwarz Johanne Kathrine Hansen (1826–1853)