Forside:Eiker

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold DISTRIKT: Eiker • Hallingdal • Numedal • Ringerike KOMMUNE: Øvre Eiker TIDLIGERE KOMMUNE: Nedre Eiker Om Eiker Solberg spinneri, Nedre Eiker. Foto: Mahlum (2008) Eiker, også Eikerbygda eller Eikerbygdene, er et landskap i Buskerud og et fellesnavn på Nedre og Øvre Eiker. Eiker var en administrativ enhet alt i tidlig middelalder, som tingområde, skipreide og prestegjeld. Det var også eget len i to perioder, fra 1388 til omkring 1500 og fra 1603 til 1660, men lå ellers under Akershus len. I 1675 ble Eiker amt oppretta, men allerede i 1679 ble det innlemma i Buskerud amt. Området var en del av Buskerud fogderi og Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri. Det var tidligere en selvstendig kommune i Buskerud fylke opprettet som Eger formannskapsdistrikt i 1837. I 1843 ble en ubebodd del av Eiker overført til Skoger formannskapsdistrikt som samtidig ble en del av Larvik og Jarlsberg amt (Vestfold). Et område ved Eikeren ble dessuten overført til nabokommunen Hof i Vestfold. 1. juli 1885 ble Eiker kommune delt i Øvre Eiker og Nedre Eiker. Eiker hadde ved delingen 11 531 innbyggere. Som følge av kommunereformen 2014–2018 ble Nedre Eiker en del av Drammen kommune, slik at det historiske Eiker fra 1. januar 2020 er delt mellom Øvre Eiker og storkommunen Drammen.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Knut Lie Jensen ved pianoet. Foto: Ukjent Knut Lie Jensen (født 2. januar 1913, død 4. februar 1992) var fabrikkarbeider, kontorist og kjøpmann i Hokksund i Øvre Eiker. Under andre verdenskrig deltok han i Hjemmefronten. Han var kontorsjef ved Balder Skofabrikk A/S, og i 1960 etablerte han skoforretningen Lie-Sko a/s, som ble et lokalt utsalgssted for Balder i Hokksund. Året etter sluttet han ved Balder Skofabrikk.   Les mer … Huldreheim på slutten av 1940-tallet. Foto: Torbjørn Brastad/EikerArkiv Huldreheim er en husmannsplass i tettstedet Solbergelva, Nedre Eiker kommune i Buskerud. Plassen er en av fire gamle boplasser beliggende øst for St. Hans-brua i Solbergelva. Plassene lå under gårdene Solberg og Ulverud, g.nr. 45 og 46. Nå er det kun ruiner tilbake, men den dag i dag er stedet vel verdt et besøk. Stedet ble ryddet av elever fra Solberg skole i Ryddeaksjonen 2007 i forbindelse med Norsk Kulturarvs tiltak Rydd et kulturminneRestene etter boplassene ligger på ei stor grassbevokst lett skrånende slette like ved en trivelig bekk, omkranset av nå velvoksen skog. Tidligere var plassene eid av Solberg Spinderi, deretter ble de overtatt av Drammen kommune i forbindelse med oppkjøp av damanleggene Nerdammen og Mellomdammen lenger inne på skauen.   Les mer … Sigurd Simensen ca 1923 Før han kom til Harstad, hadde Simensen blant annet vært mekanikernes tillitsmann på Thunes mekaniske verksted i Kristiania. Thune benyttet ham til flere større monteringsarbeider rundt om på Østlandet og Sørlandet. Etter et års opphold på Odda Smelteverk kom han tilbake til Kristiania og ble da blant annet redaksjonssekretær i ungdomsforbundets avis Klassekampen.   Les mer … Hokksund stasjon i 2006. Foto: Bent Ek Hokksund stasjon ligger på Randsfjordbanen (Drammen-Hønefoss-Randsfjord), 8,0 moh. ved km 70,22, og har NSBs stasjonsnummer 1605. Stasjonen har gitt navn til Stasjonsgata, som ligger på østsida av stasjonsområdet. Stasjonen ble anlagt ved byggingen av Randsfjordsbanen og tatt i bruk i 1866. Den opprinnelige stasjonsbygningen var en laftet, panelt tømmerbygning i sveitserstil, tegnet av arkitekt Georg Andreas Bull. Denne bygningen brant i 1895. Den nåværende stasjonsbygningen er tegnet av arkitekt Paul Due og sto ferdig i 1897. Det er en bygning i «historistisk» stil, og beskrives av Riksantikvaren som «et imponerende byggverk i mur som gir assosiasjoner til europeiske bypalasser fra renessansen». En del mindre bygningsmessige endringer er gjort. Blant annet er hovedinngangen stengt og erstattet med vinduer, og vinduet til høyre for inngangen omgjort til dør, mens døren i sidefløyen ved siden av er murt igjen. Stasjonsbygningen ble fredet som kulturminne i 2002. Det opprinnelige navnet var Hougsund stasjon, men 1. februar 1920 ble dette endret til Hokksund stasjon, samtidig som stedsnavnet ble forandret fra Haugsund til Hokksund.   Les mer … Haug kirke i Øvre Eiker fotografert i 2012. Foto: Stig Rune Pedersen Haug kirke er sognekirke for Eiker prestegjeld Haug hovedsogn og hovedkirke i Eiker prosti. Kirken ligger rett sørvest for Hokksund sentrum, på grunnen til Haug prestegård (gnr.77). Haug har vært hovedkirken på Eiker helt siden 1100-tallet, og trolig er den også den eldste av kirkene på Eiker. I bevarte dokumenter er kirken først nevnt i 1317. Navnet kan tolkes som at det har vært gudsdyrkelse på stedet i før-kristen tid (haug=hov), men dette er svært usikkert. Imidlertid har arkeologiske utgravninger som ble foretatt i 1961-62, vist at det opprinnelig sto en trekirke på stedet. Det ble funnet tre store stolper som var rammet ned i bakken. Den kan dateres til første halvdel av 1100-tallet, mens den første steinkirken ble reist på begynnelsen av 1200-tallet. Dagens kirke inneholder fortsatt en del bygningslementer fra denne middelalderkirken, som var viet til St. Peter og St. Paulus.   Les mer … Nordmandsdalen. Foto: Thomas Bredøl Nordmandsdalen er en del av parkanlegget ved Fredensborg slott på Sjælland. Anlegget består av en rundt slette med en seiersstøtte i midten, med terrasser rundt i tre nivåer, der det er plassert statuer av nordmenn i tradisjonelle folkedrakter. Det var kong Frederik 5 som i 1764 ga hoffbilledhugger Johann Gottfried Grund i oppgave å lage statuer av en rekke norske bønder og fiskere. Som modell brukte han små beinfigurer som var skåret av hallingdølen Jørgen Christensen Garnaas. Anlegget sto ferdig i 1773 med 55 statuer, og siden er det reist ytterligere fem norske, samt 10 færøyske.   Les mer …		Kategorier for Eiker Eiker Eiker Bibliografi Eiker Leksikon Milorgområde 1412 (Eiker) Nedre Eiker   Andre artikler Nicolai Mecklenburg (1685–1727) Gabriel Lambrechts (1796–1850) Eiker prestegjeld Ole Jeppesen Skarra (død 1684) Fiskum lensmannsdistrikt Busland (Øvre Eiker) Hans Fleischer Dons Dramdal (Øvre Eiker) Ekers Chemiske Fabrik Finnehaugen og Kittilsplassen (Øvre Eiker, 177/7) Finstad (Øvre Eiker, 177/26) Fiskum prestegård (Øvre Eiker) Helene Dorothea Grave Grinnaveien (Øvre Eiker) Hokksund stasjon Ole Tormod Holden Holtefjell Horne (Øvre Eiker) Juelebakken Larseløkken (Øvre Eiker, 177/29) Johanne Lauritzen Leversby (Øvre Eiker) Lilleås (Øvre Eiker) Loesmoen Vel Lundebakken (Eiker) Lundteigen (Øvre Eiker) Mellom Ås (Øvre Eiker) Millesvik fjerding (Eiker) Muggerud (Øvre Eiker) Paule (Øvre Eiker)