Forside:Bergen kommune

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge FYLKE: Møre og Romsdal • Rogaland • Vestland TIDLIGERE FYLKE: Hordaland (Distrikt: Sunnhordland • Midthordland • Nordhordland • Hardanger) • Sogn og Fjordane KOMMUNE: Alver • Askøy • Austevoll • Austrheim • Bergen • Bjørnafjorden • Bømlo • Eidfjord • Etne • Fedje • Fitjar • Kvam • Kvinnherad • Masfjorden •Modalen • Osterøy • Samnanger • Stord • Sveio • Tysnes • Ullensvang • Ulvik • Vaksdal • Voss • Øygarden Om Bergen kommune Bergen kommune er en kommune i Vestland fylke (før 1. januar 2020 i Hordaland). Bergen er Norges nest største by med omtrent 280 000 innbyggere (2018). Bergen regnes ofte som Vestlandets landsdelshovedstad, og fylkesadministrasjonen i Hordaland holdt til i byen. Bergen er etter fylkesreformen i 2019/2020 sete for Vestland fylkeskommune, men Statsforvalteren i Vestland har hovedkontor i Leikanger. Byen ligger ved kysten og er omgitt av de syv fjell, som er Fløyen, Ulriken, Løvstakken, Damsgårdsfjellet, Lyderhorn, Rundemanen, og Askøyfjellet. Sistnevnte er erstatte av Sandviksfjellet i 7-fjellsturen. I byvåpenet fremstår de syv fjell stilistisk som byens fundament. Gullfjellet (987 moh.) i Arna bydel er det høyeste fjellet i kommunen. Det gamle navnet på Bergen var Bjørgvin, som betyr ‘engen mellom fjellene’. Bergen (Bjørgvin) ble grunnlagt av Olav Kyrre i 1070, og overtok for Trondheim (Nidaros) som hovedstad for Norgesveldet. I samme år ble det oppretta bispesete på Selje, som i 1163 ble flytta til Bergen. Det har siden hett Bjørgvin bispedømme. Opphavlig lå domkirka i byen på Holmen, men denne ble revet på 1500-tallet, og man tok istedet i bruk ei kirke fra 1150-tallet. Denne er fremdeles byens domkirke. Kongsgården på Holmen (Bergenhus) var opphavlig i tre, men på midten av 1200-tallet ble disse erstatta av steinhaller, blant annet Håkonshallen, som ble tatt i bruk i 1261. To av våre mektigste konger, Håkon Håkonsson og Magnus Håkonsson Lagabøte, styrte landet fra Bergen. Byen hadde hovedstadsfunksjon fram til 1299, da denne ble flytta til Oslo. Byen forble dog Nordens største by til utpå 1500-tallet: Jón Viðar Sigurðsson regner med at det kan ha vært ca 7 000 innbyggere i Bergen, rundt 3 000 i Nidaros, rundt 2 000 Oslo og rundt 1 500 i Tønsberg rundt år 1300. Bergen hadde i høymiddelalderen en stor handel med fiskevarer nordfra, og blant annet korn, klede og vin fra utenlandske handelsbyer. Etter hvert som hanseatene etablerte seg i byen (fra omtrent 1350), fortrengte de innfødte handelsmenn på de viktigste utenlandske markedene, de var for eksempel nesten enerådende i Englandsfarta fra rundt 1310. Derimot opprettholdt byens egne sjøfarere Islandsfarta fram til 1413. Senmiddelalderen ble i det hele tatt ei nedgangstid for byen både økonomisk og politisk. Dette skulle ta seg opp igjen i nyere tid.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Anna Margriet Cattou (sannsynligvis født 12. mai 1671, død etter 1728) var ei kvinne fra Bergen, utvandrer til Nederland, og medlem av den evangelisk-lutherske menigheta i Amsterdam. Det ser ut til at hun kan ha blitt døpt i Nykirken i Bergen den 12. mai 1671. Da hun ved første lysning den 28. juli 1696 i Amsterdam blir oppført å være 26 år gammel, virker dette sannsynlig. Faren hennes ser ut til å være Didrich Catou, og han er sannsynligvis identisk med en «Dirich Cattow» fra Lüneburg i Nedersaksen som løste borgerskap i Bergen den 13. februar 1666.   Les mer … Professor Torstein Bertelsen. Torstein Inge Bertelsen (født 1. desember 1923 i Harstad, død 23. februar 2008 i Bergen) var professor i medisin, forkjemper for etablering av Universitet i Tromsø og forfatter av faglitteratur og -historikk. Han var sønn av skolebestyrer Tollef Bertelsen (1883-1959) og Sofie Bertelsen (1883-1967). Etter examen artium ved Gjøvik gymnas i 1943 studerte han ved Universitetet i Oslo, men ble arrestert av okkupasjonsmyndighetene 30. november samme år og sendt til Tyskland, hvor han satt i forskjellige fangeleire inntil kapitulasjonen våren 1945. I 1952 avla han medisinsk embetseksamen med innstilling ved Københavns Universitet, der han i 1958 disputerte for den medisinske doktorgrad. I København traff han Ruth Ehlers, som ble hans kone i 1953, og de fikk tre barn.   Les mer … Kristofer Lehmkuhl Foto: Ukjent/Oslo Museum (ca 1920) Kristofer Diedrich Lehmkuhl (født 26. september 1855 i Bergen, død 23. oktober 1949 samme sted) var en forretningsdrivende og politiker (S) som var arbeidsminister i Christian Michelsens regjering 1905-1907. Han var deretter administrerende direktør for Det Bergenske Dampskibsselskab i årene 1908 til 1937. Han var i denne perioden også sentral i opprettelsen av Norges Handelshøyskole. Lehmkuhl ble valgt inn i bystyret i Bergen for Høire, og satt der i perioden 1893 til 1904. Han var i denne perioden medlem av formannskapet i årene 1897 til 1901, og varaordfører i 1901. I sitt politiske virke la han vekt på en nøktern komunneøkonomi og var sentral i flere viktige poliutiske prosesser, som byen elektrisitetsforsyning. Han var også avgjørende for at byens nye sykehus ble etablert på Haukeland, hvor det var utvidelsesmuligheter.   Les mer … Niels Tygesen Knag kjøpte Kaupanger hovedgård i 1710. Bygningene som står i dag er av nyere dato, men deler av hans bibliotek er bevart på setegården. Foto: Francis Bull Niels Tygesen Knagenhielm (født 11. mai 1661 på Vågsneset, død 1737 i Bergen), opprinnelig Niels Tygesen Knag, var viselagmann i Stavanger og Bergen, og lagmann i Bergen fra 1695 til 1737.Niels Knag var viselagmann i Stavanger fra 1688 med bestalling datert 17. mars 1688,og i Bergen 1692–1695 før han fikk bestalling som lagmann 2. februar 1695. Han innehadde embetet til han døde i 1737. Han fungerte flere ganger som stiftamtmann i Bergen stiftamt. Knag ble adlet i 1721 under navnet Knagenhielm «som rete innfødde norske adelige». Han fikk rang som justisråd i 1733. I 1701 fikk han permisjon til å reise til Danmark mot å sørge for at embetet ble forsvarlig betjent. Knag ble 14 år gammel sendt til søsteren i Kristiania og hennes mann, sorenskriver Søren Bartum i Gausdal. Han ble så dyktig at han i 1680, bare 19 år gammel, kunne bestyre sorenskriverembetet i Gausdal i en overgangsperiode før Bartums etterfølger tiltrådte embetet.   Les mer … Hans Kristian Seip. Hans Kristian Seip (fødd 6. november 1881 i Røyken, død 14. mars 1945 i Lærdal) var vegingeniør, fylkesmann i Sogn og Fjordane og stortingsrepresentant. Slekt og familie Hans Seip var son av sokneprest Jens Lauritz Seip (1852-1913) og Marie Frederikke Aubert (1853-1931). I 1904 vart han gift med Inga Larsen (1879–1977) frå Kopervik. Dei fekk fire born. Liv og verke Han var fødd i Røyken i Buskerud, men voks opp i Åseral i Agder. Ein yngre bror var språkforskaren og universitetsrektoren Didrik Arup Seip medan systera Kathrine vart gift med biskop Eivind Berggrav. Seip tok eksamen ved Kristiania tekniske skole i 1900 og studerte ved Zürich Polytechnikum 1902-03. Han arbeidde i Statens vegvesen i Hedmark 1900-02, Møre 1903-09 og Hordaland 1909-15. Han var avdelingsingeniør ved vegvesenet i Bergen frå 1915 og var vegsjef i Bergen 1921-29.   Les mer … Julie Mohr (1856-1923 Foto: Ukjent fotograf/Nasjonalbiblioteket Julie Georgine Mohr (født Harbitz 24. april 1856 i Bergen, død 24. desember 1923) var datter av malermester Nils Andreas Harbitz og Elisabeth Christine Harbitz. I folketellingen fra 1865 finner vi familien bosatt i rode 13, nr. 31. Julie var eldst av tre døtre. Både hun og søsteren Nicoline ble senere aktive i Bergens kvinnesaksforening. I 1901 ble Julie valgt inn i kommunestyret i Bergen. 14. oktober 1874 giftet hun seg med den 20 år eldre handelsgartneren Emil Julius Mohr (1835-1886), og de fikk to barn. Året etter at sønnen var født, døde ektemannen bare 50 år gammel, og Julie ble alene med to små barn. Hun tok over gartneriet etter sin mann og drev det videre. Ved folketellingen i 1891 er hun registrert som gartner med eget handelsgartneri, og i 1900 er hun registrert som «Eier av Handelsgartneri». Ligningsprotokollene viser at inntekten på 1880- og 1890-tallet ikke var veldig høy, mens hun i 1900 hadde større inntekt samtidig som hun hadde opparbeidet seg en viss formue.   Les mer …		Se også Bibliografi: Bergen kommune Arbeidsoppgaver   Kategorier for Bergen kommune Bergen kommune Avisklipp fra Bergens Adressecontoirs Efterretninger ingen underkategorier Bergen byarkiv Bergen byarkiv-artikler Bilder fra Bergen byarkiv Bergen rådhus ingen underkategorier Bergenhus festning ingen underkategorier Avisklipp fra Bergens Arbeiderblad ingen underkategorier Fana ingen underkategorier Avisklipp fra Fiskaren ingen underkategorier Fyllingsdalen ingen underkategorier Hansaforbundet Lübeck Haus ingen underkategorier Laksevåg ingen underkategorier Universitetet i Bergen ingen underkategorier Ytrebygda ingen underkategorier Åsane ingen underkategorier   Andre artikler Eidsvollsbåten Henrik Mohn Dahl Georg Andreas Bull Eva Elisabeth Børresen Lorentz Dietrichson Frank Meidell Falch Jon Laberg (1859–1948) Henrik Thrap-Meyer Fana Turn- og idrettsforeningen Viking Amund Theodor Helland Iristunet barnehage Minde barnehage Bergens Bromidanstalt Bergens Fotografiske Forretning Bergensspeidernes marsj Ragna Constance Solberg Tryggve Gran Jan Arild Larsen Fridtjof Tegnér Helmich Janson Egil Halvorsen Karl Sjurseth Hans Olai Hansen Bergen tollsted Brødrene Saabye Bergen brannvesen Johan Hansen (f. 1868) Øvre Dreggsallmenningen Sparebanksgaten (Bergen)